SAMLET PLAN FOR VASSDRAG SØR-TRØNDELAG VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: LØDØLJAOVERFØRING. våren 1984 ISBN

Transkript

1

2

3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG SØR-TRØNDELAG FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: LØDØLJAOVERFØRNG våren 1984 SBN

4 Forord Denne vassdragsrapporten er utarbeidet san del av Samlet Plan-arbeidet i Sør-Trøndelag fylke. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i vassdraget, beskriver brukerinteresser i anrådet og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektanrådets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene, vil vi understreke at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Sær'lig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kultunninner, er det nødvendig å se prosjektet i samnenheng med andre Samlet Plan-prosjekter, eventuelt også vernede vassdrag i anrådet. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et anråde sarmnenlignes. Vassdragsrapporten er samnenstilt og redigert av Samlet Plan' s medarbeider i Sør-Trøndelag fylke, Jan Habberstad. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte korrmuner, lokale interessegrupper m,v., og vil sarrmen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Lødølja-prosjektet i Samlet Plan. Kontaktgruppen for Samlet Plan i Sør-Trøndelag fylke er orientert am vassdragsrapporten.

5 NNHOLDSFORTEX;NESE Side: l NATURGRUNNAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag Beliggenhet Geologi Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Vegetasjon Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning, :x>setning og kc:mmmikas jon Naringsliv og sysselsetting Kommunale ressurser l-l l-l BRUKSFORMER OG NTERESSER VASSDRAGEr 2. O s og vanntemperatur 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt og jakt 2.4 Fisk og fiske 2.5 VannforsYning 2.6 Vern mot forurensning 2. 7 Kultunninnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flam- og erosjonssikring 2.11 Transport VANNKRAF'PROSJEKTET 3.1 Utbyggingsplaner Kraftverksprosjektene 3.2 Hydrologi og reguleringsanlegg 3.3 Vannveger og fallhøyder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveger, anleggskraft, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3. 7 nnpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning 3.8 Kostnader Bilag til kap. 3

6 4 VRKNNGER AV UTBYGGNG 4. O Virkninger for natunniljøet Arealkonsekvenser 4.O 2 Hydrologiske virkninger Lokale klimaendringer 4. O 4 s og vanntemperaturer 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt og jakt 4.4 Fisk og fiske 4.5 Vannforsyning 4.6 Vern mot forurensning 4.7 Kultunninnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flom- og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional økonomi OPPSUMMERNG 5.0 Utbyggingsplan 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging KLDER 6-1

7 Fortegnelse over kartbilag TEMA Utbyggingsplan Anleggsveier, tipper, linjer Bosetting/korrmunegrenser Naturvexn * Friluftsliv * Vilt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning * Kultunninnevern KAR'BAG NR. 3.2.A 3.3.A l landbruk/reindrift 9 Flan- og erosjonssikring * Transport s/vanntemperatur/klima * la *For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2.A og 3.3.A som følger etter kap. 3.

8 l-l l NA'URGRUNNAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag Belis.g~et Utbyggingsprosjektet gjelder overføring av Ramsjøen i Tydal og Finnkoisjøen i Meråker til Fssandsjøen i Tydal kemnune. Vannet forutsettes benyttet i eksisterende kraftstasjoner Geol,29i Berggrunnsgeologi Lødølja renner gjennan bergartssoner san hovedsakelig strekker seg nord-sør. Helt nede ved samløpet med Nea ligger glil'llnerskifer med lag av emf'lbo.li.trt., Denne sonen er forholdsvis smal og strekker seg nordover tvers over Ramsjøen før den dreier av mot nordvest langs sørvest-siden av Gåstjønna. Resten av Lødøljas nedslagsfelt ligger i grågrønn leirskifer. Fra Skarp:1alen over mot Fssandsjøen ligger garbenskifer Geamorfologi/storformer Lødøljas dalgang er vid og åpen med en slak gradient. Den stiger fra 300 m.o.h, ved samløpet med Nea til ca 700 m.o.h, ved Skarpdalen og med Finnkoisjøen 769 m.o.h. Lødøljas dalgang er tydelig isorociert med u-fonnet tverrprofil (stedvis veldig åpen u) og med terskler og basseng i lengdeprofilet. Bassengene er ofte igjenfylt og utgjør i dag store rnyranråder. Større vannfylt basseng i anrådet er Gamnelvollsjøen og Ramsjøen. Finnkoisjøen og Gåstjønna er kunstig demmet. Mot vest stiger landskapet opp i et høyfjellsanråde med topper fra 900 til vel 1400 m.o.h. Øst for Lødølja stiger landskapet slakt opp mot m.o.h. Mellan Skarpdalen og Essandsjøen ligger en åpen, slak dalgang med vannskillet midtveis i dalen. Dalgangen er klart isutformet og dreneres av nedre og store Sankåna Kvartargeologi/løsmasser anrådet var nediset helt til for omlag 9000 år siden. Breene i anrådet synes å ha ~eltet loddrett ned slik at de siste isrestene lå i dalgangene. De fleste avsetningene i vassdraget stamner fra denne tiden. Den daninerende jordarten innen vassdraget er morene. Denne jordarten dekker dalgangene og ligger oftest som et tykt, sanmenhengende dekke opp til ved 700 m.o.h. Over dette nivået tynner dekket ut og i høyfjellet daninerer bart fjell med noe forvitringsmateriale og enkelte flyttblokker.

9 1-2 Store partier av dette tykke morenedekket er torv- og myrdekket Store og nedre Sankånas dalgang er dekket av mektige moreneavsetninger san elvene renner i. Overflaten i hele dette anrådet er myrlendt. Rundt Ramsjøen er overflaten noe vekslende. Langs sørsiden daninerer bart fjell. Nordover fra sjøen ligger hauget morenemateriale med stedvis flere meters mektighet. Også her er anrådet myrlendt. Onrådet rundt Skarpdalen inneholder større breelvavsetninger. Her er latteralmasse, eskere og spylrenner Stedvis er det sterk ravinering i disse løsmassene. Det desidert fineste fonnelelementet i anrådet er en flere kilaneter lang esker som delvis er neddarmet av Finnkoisjøen. Den kan :imidlertid følges lange stykker langs Firmkoisjøens øst- og nordside Klima Tydal har innlandsklima med lange, kalde vintre og korte sanre. Dette er mest typisk i de østlige onråder, Lengre vest jevner det seg mer ut da vestaværet dcminerer og fører med seg nedbør. Foruten vest/nordvest er særlig vind framherskende. Nonnal årsnedbør er ca 800 mn, varierer mellan 100C og -80C. lavere enn -30 C. No:rmale månedsmiddeltemperaturer Det forekcmner mi.nirnumstemperaturer Stugudal er marka snødekt gjennansnittlig 202 dager/år med største snødybde på 89 cm i mars. Tilsvarende tall for Aune er 170 dager/år og 71 cm, også i mars.

10 1-3 Tabell 1.3. Midlere temperatur- og nedbørforhold i Stugudal, 615 moh og Aune 302 moh. Nedbør Temperatur Mai-sept. 368 mm 8,8 C Okt.-april 321 mm -3,7 oc Arsrniddel 689 (860) mm 1,SoC Fig. 5. Midceltemperctur i Stugudcl , J F M A M J J A S OND Fig. 6. Middelnedbør ~ Stugudcl Nedbør, mm ~ J F M A M J J A S o N o

11 Dagens isforhold Både Rams jøen og Firmkoisjøen er stabilt islagt hele vinteren og det meste av våren. Når det tappes fra Finnkoisjøen, går Lødølja åpen et stykke nedover, men får etter hvert noe isdannelse. Det er nevnt at tappingen i dag kan skape isproblemer i Røya ved Ganmelvollsjøen ved at det dannes isdanmer san stuer opp vann san går over elvebreddene Hydrologiske og limnologiske forhold Midlere avrerming i anrådet er beregnet til l/sek km 2 Vannkvaliteten er ikke kjent i og elver. Det er følgende elver og vann i Lødølja eller noen av de berørte vann anrådet: - Finnkoisjøen er et kunstig magasin med HRV kote 769 og LRV kote 758 o Den ligger i Nord-Trøndelag fylke i Meråker kanmune, med unntak av den sydligste del Elva Lødølja kanner herfra. - Ramsjøen ligger syd for Finnkoisjøen på kote 769 og har et overflateareal på 1,0 km 2 Den er uregulert. Ramsjøelva karmer herfra. ~ Den regulerte elva Lødølja fanger opp en rekke bekker og elver, deriblant Ramsjøelva. Ved Barslåtten er bygd en dam og en kanal fører varmet over til Gamnelvollsjøen. Lødølja Løper sarnnen med Nea ved Aune. - Fra Gamnelvollsjøen på kote 505,5 overføres vann til Sellisjøen san er reguleringsmagasin for Tya-aggregatet i Nea kraftstasjon. - Sellisjøen reguleres mellan kote 502,2 og 497,2. Hit overføres vann fra Garrmelvollsjøen (og også Lødølja) samt vann fra Håen i Tya. ~ Store Sankåa er en av tilsigelvene til Essandsjøen. Den løper ut i det nordvestre hjørnet, Sankåvika. - Essandsjøen og Nesjøen utgjør ett av landets største regulerte magasiner. Reguleringshøyden i Nes jøen er mellom kote 709,6 og 732,6. - Vessingsjøen ligger rett vest for utløpet av Nesjøen. Den tjener som inntaksmagasin for Nea kraftstasjon og reguleres mellan kote 661,9 og 676,9. Elva Nea starter herfra. - Den sterkt regulerte elva Nea løper sanmen med den også sterkt regulerte elva Tya i As i Tydal.

12 Ye.9:e!,a~j2.n De berørte delene av vassdraget ligger i et anråde som geologisk er daninert av glimnerskifer og leirskifer. Leirskifer er en l::otanisk sett gunstig bergart san gir et rikt planteliv. Rams joen ligger i glimnerskifer-sonen. Selve sjøen er tilsynelatende vegetasjonsfri, mens nøyscmne vegetasjonstyper preger landanrådene rundt sjøen. På østsiden er det noe blåbcerbjørkeskog, ellers er det fattige heityper san greplyng - rabbesivhei og einer-dvergbjørkhei san daninerer, med enkelte rikere innslag. Liene ned mot Ramsjøelva har et rikere preg. Bjørkeskogen er urterik med betydelige innslag av høgstauder. Myrene er middels næringsrike, men på enkelte steder er det rik og dels ekstremrik vegetasjon. Forekanster av sotstarr, hårstarr og orkideene brudespore og stortveblad viser dette. langs Ramsjøelva finnes noen steder fukteng med bl.a tepperot, gullris, fjelltistel og svarttopp. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling Bei01k!li!lg.!.. p~eitins. 29"_k~~j2.n~ Anleggsvirksanheten vil foregå i Tydal og Meråker kcrrmuner. Dagpendlingsområdet vil bestå av Selbu og Tydal kcrrnmmer. scm fellesbetegnelse på kcrrmunene i dagpendlingsanrådet bruker vi heretter "regionen". T.bell 1.1 Utviklin9 i folket.l1et fr fr.~ til 198Z, ut~.ngen.v ~ret ~ ~ ~ ~ Selbu Tyd.l Ar _ S4Se' : ~S' SZ 39' ~SO Kilde: ~ St.tistisk sentrllbyr~. T.bell 1.2 N~turli9 ~ilvekst~ fl~ttin9 09 s.mll tilvekst i, 9Jenno.sRltt lor ~rere Z S;ib~-----T;d~i-----F;ik;t N~;~;ii; ~ ~ tilve.:st Net.te. fl~hir' Siam};,. ti l ve kst LZ Kilde: St~tistisk sentrllb;;i Data er ikke innhentet for Meråker i Nord-Trøndelag fylke. Eventuelt. fremtidig vegforbindelse over fjellet vil kunne endre "region"begrepet.

13 1-6 Fylkesplanen for Sør-Trøndelag fylke uttaler: Både Røros og Selbu tilhører en gruppe av karrnuner med jevn vekst og stabil sysselsettingsutvikling. En rekke bedrifter har lokalisert seg ut i disse kanmunene de senere årene. Deler av industrien er imidlertid konkurranseutsatt. På tross av dette gir det helhetlige nceringslivsbildet grunn til fortsatt optimisme. Sett på bakgrunn av den ugunstige aldersanmensetningen i Selbu med over 20% over 67 år, vil det i årene fremover VCEr'e nødvendig å legge forholdene til rette for ny næcingsvirkscmhet san i større grad kan gi sysselsetting for unge mennesker. Hvilken rolle landbruk og lokalressursbasert virksanhet kan spille i den sanmenheng i årene fremover, er uklart, men antakelig av avgjørende betydning for befolkningsutviklingen. Tydals folketall har i de senere årene stabilisert seg i underkant av 980 innbyggere. De senere års utbygging av mindre industriell virksanhet og innen reiselivsna:dngen;hyttebyggingen er i ferd med å dempe noe av inntrykket av det ensidige næringsliveto Kcmnunen synes fortsatt å ha ressurser både i reiselivssamnenheng og i utmarkssanmenheng sam kcmmmen trenger virkemidler til for å utløse. Hvilke konsekvenser en bygging av helårsveiforbindelse med Røros vil kunne få for utviklingen, er usikre, men at en slik forbindelse vil bedre grunnlaget for deler av næringslivet og dempe inntrykket av Tydal san utkant i fylket er udiskutabelt. For å kunne opprettholde og videreutvikle den samiunnsservice san i dag er bygd opp, bør folketallet i kamnmen ikke gå under nåværende nivå. T~b~ll 1.3 Folk~'alltt i ko uh~he pr 31.1Z.198% 09 fra.skriving. av rolk~hlht i kofj.ulifrb-f~ fordelt pi alderskluur. Alt. Kl SZ ~ Naturli9 tilvekst plus5 flyttilig ut fri ~ ~_~ ~ flytt~tendensen ~ siste o 3 = ira =~ _ 193Z 1990 ZOOO ZO Z 61 la zo :-i6: :-16:--- --~----D:-16:--- K~mmu~e Tot ls ~6 67+ TQ~ Tot ~=~-~ =-----~------~---==---~~~=~-~-=----= ZO 981 ZZ S Hl Komnunikas jon Det går scmneråpen veg til Finnkoisjøen og Essandsjøen fra As i Tydal. Forbindelsen Brekken - Stugudal er vinterstengt og det samne gjelder vegforbindelsen Tydal - Reitan. Det arbeides med planer om helårsveg Til Meråker er det idag ingen forbindelse fra Tydal.

14 1-7 l,~ Trk.o.kllv., 16 'r o, ov.r ll.r o.rio, o. kj.oo; 1170 i p.roohol o, 11S0. ()v.r ~OO l..r... -_..-- _ _.._.._ _ _- _.... _-_ _.. -_ _... -_ ~r,å.r-b.ri.~~ti~~~~-iv~~i~:~~;~i:~6f77pr,. KO~.U~f ";~n KviR~tr Totllt nzrin9 indu,t nltt~ \Jtntlt "'.. co o co co.... S.~u SZ1 :;ZZ Z ~Z S 41 :;1:;1 zall:;1 lyd, ~1 ZOl Z13Z Z> _..----_.. ~ _.. -_.._.:_ _ : _ -_.. lliii.;;i;; ~h--h~n---l.nl--lm--n!;nt-2nnn3144rniiin91i6r-'t6r-6t6rz9iisl- ~ o o o ~ _ hbe1.l 1.5 Arbeidsknf'lrtgr,shp for ko.lltur,er,e. Alh hu for 1930 Selbu TydiL : Tilbud ilrb.knft Art.eidsløshet Syssels.tte bos. tt i kor'r,unen Utper.dlin{l r,npendlir'{l 47 4 Ettersp. arb, knft Kilde: FoKe- og.boli~tellin9il 1980, SSB Pri..næ::næ:'ingene Nøkkelt.ll ror priazrnzrfngene. S let. for regionen. TotiLlt jordbruks.reill er 35405diL Av dette er CiL. 95. prosent fulldyrket. GJennolltsnittlig bruksst.rrelse er CiL. 66. dilil. 20. ~rosent ilv brukene hilr.er enn 100 dilil jordbruksilreill. 50. ~rosent ilv eiendo ene hilr.indre enn 250 dilil. produktivt skogilreill, mens 2Z. prosent hilr.er enn 1000 d skopilreill Anhll bruk Andel ilv f.ailiens nettointekt so. ko er fril bruket prosent Kilde: LiLndbrukstellin{liL 1979 Grunndata, Tydal kanrnune Grunnkrets Ant. bruk i drift Areal i i da drift Skogsareal i da Østby Essand 10 Ubebodd 868 Kilde: andbrukstellinga 1979.

15 1-8 ndustri, bygge- og anleggsvirksanhet Tydal karmune har ezvervet og delvis opparbeidet et industrianråde på ca 50 da. onrådet, ligger på Berggårdsmyra like ved fylkesvegen 2 km fra As. Qnrådet har følgende virksanhet: ndustribygg : Bygget på 1000 m 2 ble reist i til AlS Linjetjeneste og Dagfinn Østbyhaug og er bortleid Tydal har en entreprenør i klasse A, B, Cl, dvs småhus i enklere betongarbeider, med 4 fast ansatte. tre og mur samt På anleggssektoren er det en større bedrift, AlS Linjetjeneste, san tar oppdraq innen rydding, vegbygging, gravearbeider, rørlegging Tm. De fleste oppdraq hentes utenfor karmunen. Bedriften har 15 ansatte. tillegg er det 6-7 mindre entreprenører san driver med vegbygging, graving, nydyrking, tczmnerkjøring nm, Kommunale ressurser -~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ o ~ Selbu S":;"tter o~ ilm v~ift Skitteutjimn. 961 Oved. til underviso o 973 Driftsinnto* 8:60 Driftsut9o** 8147 Ut (.l o nyt Y\1(.l! nye.nle\1\1** 1007 L~ne(.ljeld 5033 Tydil Fylket ndustribygg l: Bygget på 1000 m 2 ble reist i Det er nylig tatt i bruk og er bortleid til Tydalshus AlS og Sollie s Mek. Verksted AlS. Disse to bedriftene skaper arbeidsplasser i første angang Tydalshus AlS produserer hytter og er den eneste produksjonsbedrift i karmunen. Sagbruk: Sagbruket ble innkjøpt i 1973 og er under oppføring av kcmnunen. Det vil bli drevet i samband med hus-/hytte-bygging. Etter de planer det arbeides med, vil det gi 4 heltids arbeidsplasser. Tilsanmen vil da virksanheten på Berggårdsmyra gi ca 35 arbeidsplasser. ndustribyggene eies og leies bort av Tydal ndustrier Als ~ =~=- Folkehl 31.12: Z (Kr. pr. innby~ger) 8595 O S3S Z Z4S7 55Z6 4167,,.,,..., ';" :31 -~---~ ~ ~----=--=_~ ~o = ==~~_=== Rer,ter/..udr, i lo..v sk..uer 0\1 s kat t eut j, 13? l. t Ll s k ud d U~dervisn ~~i~;;-s~~~~;~i;~-;;;,~;;i~;;~ * nkl. skitter. ouerffrin\ler. ekskl. ko unens forretningsdrift *~ Ekskl. ko.~unens forretninpsdrift

16 1-9 Tabell 1.7 Skatteanslag og skatteinngang i kcmnunene i Sør-Trøndelag Kommihe 1980 S.ansl. S.inng. budsj. regnsk S.ansl. S.inng. budsj regnsk S.ansl. S.inng. budsj. regnsk S.ansl. S.inng budsj. l.h.år Selbu Tydal l Tabell 1.8 Netto driftsutgifter i Sør-TrØndelag fylkes kommuner basert på budsjett 1982 (l), regnskap 1982 (2) og budsjett 1983 (3). lt!aauhe:.., ' 1.)1., '.l.J...h'.l......'.l.J bp.l.l. ",,,.1."_ Uftdu "a..". Mali.,... aaa.c.a. Ud. Of Utby, 'or:nt.nl"1.~...c trtid kv.1.lw" bou, 4dtc.,.. SOAa S. J'''',r. s_.". s~ i 'r. S- Pr. s- s_ Pr. CCO' '".- l... O"Y.7,,~lAfta. :,,~..ril... ~ ",; ltim. h... 1"'-' v l,..., '''''''11. '" " l.ml '" 1.17' )fe,.lll, /1.1" 1.00':. ls : l.~ :7l "'1 1.,: Jl uo.ul ''', ~:~~ i 1.737' " '1.Q:l0 :n :::~: Selbu l 7.0U 1,.llO "lj~.jli ml 7.:71 '.)71 1.ltG ,1.Cll 1.1'Q l.ou l '.U!"."l 1,'loll.,C :ul :1 ~,,,,,l. CfX] "r lni '" :\1 ),l' 771!.Ul '10 '.001'. 171: 1.117, 1.1"/1.11l "0 '....7Jl l. 788 m; ll'.". 1."' , l.'.~ 0.'" Z.~'J Tydal t.ue fl l" 1.:"..,l ~~o 7'Z "7 U!- U l l O.U O.U' l.'" l.~'" :'11 =" 1."..Ul... Boligbyggingen i karmunene har variert noe fra år til år, noe som fremgår av tab. l.9 Tabell. 1.9 gangsatte boliger Ar Tydal Selbu Kilde: Boligstatistikk, Sør-Trøndelag. Tydal kcmnune er det lagt opp til at den fremtidige boligbygging kan skje på følgende steder: Tabell LO.l. Felt Planlagte boliger i Tydal Byggeklart Gra:sli Asgrinda Husvoldlia Storekra Berggård Stugudal Spredt boligbygging ? 10 5 l ? Delvis Ja Ja Nei Ja Ja Ja Kilde: Arealstatistikk, Sør-Trøndelag.

17 1-10 Fra generalplanen for Tydal og Selbu karrnuner kan opplyses: ndustrianråder Det er svært vanskelig å beregne arealbehovet for den fremtidige industriutbyggingen da den avhenger aven rekke faktorer som karmunen ikke har herred.czmne over. Det bør imidlertid reserveres arealer slik at eventuelle industrietableringer ikke blir hindret av andre utbygginger. generalplanen er det tilsamnen avsatt 60 da til industrifonnål. Berggårdmyra vil bli kamnmens viktigste industrianråde i planperioden. De nanneste årene er det naturlig å konsentrere innsatsen an dette cmrådet bla med tanke på å skape et miljø. På Berggårdsmyra er 51 da regulert til industrianråde. Av dette er ca 30 da ledig. På andre siden av fylkesvegen har TEV sin vedlikeholdsavdeling med verksted og lager. Her er det et ledig areal på anslagsvis 10 da san også er avsatt til industrifonnål. Græsli Med bakgrunn i målsettingene an å bevare bosettingsmønsteret og skape arbeidsplasser i utkantene, er det reservert et industrianråde på 20 da i Græsli. anrådet ligger i et tl2llt grustak bak filialen 200 D fra Rv 705. Det er meget gunstig plassert mht vann, avløp og byggegrunn. Ved en eventuell bergverksdrift i Græsli må behovet for industriarealer, boligtarrter mm vurderes på nytt. Reiselivsbedrifter Reiselivsbedriftene i Tydal er små, og flere har noe lav standard. alt er det 1 turiststasjon, 5 campingplasser, 3 spisesteder, 4 turisthytter samt diverse utleiehytter og ran. De daninerende bedrifter ligger i Stugudal hvor det er et ganske variert tilbud med bl.a Vaktarstua Turiststasjon og et ridesenter san har organiserte fjellturer. Trondhj!1S Turistforening (T') har flere hytter og et godt utbygd rutenett san henger samnen med Svenska Turistforeningens ruter i Sylarna- Helags. tillegg har kamnmen ca 800 private hytter og en del mer tilfeldig utleie av rom, setrer, etc. Sengekapasitet i reiselivsnaringen 1976 Anleggstype Turiststasjon/Pensjonat Utleiehytter Utleie av ran, setrer, hytter etc Turisthytter (T') Private hytter (800 stk a 5 senger) Sum Antall senger

18 l-l For "ran, setrer, hytter etc" er tallet et grovt anslag. Tabellen viser at private hytter daninerer oven1attingskapasiteten. Reiselivsbedrifter har bare ca 15% av det totale sengetall. Andre tjenesteytelser Med Tydals befolkningsgrunnlag må tilbudet av ulike private tjenester n<zldvendigvis bli begrenset. De aller fleste tjenester kjøpes utenfor karmunen, for det meste i Trondheim, men også i Stjørdal, salbu og Røros. Tjenesteytelser 1 Tydal- Dagligvarer Bensinutsalg Bilservice nstallering Rørlegging Bakeri Kafe, kafeteria Selskapslokaler Turiststasjon, Pensjonat, etc Grasli l As Stugudal 2 l 2 l 2 l l l l 2 2 l l Arealbruk, utbyggingsmønster Karmunen har i dag et markert senter, As/Østby/Kirkvold, her kalt As, med ca 600 innbyggere. To mindre sentra, Grasli 13 km nedenfor As og Stuqudal 23 km ovenfor As, har begge ca innbyggere. De øvrige grendene, Hilmo, Aune og Løvøya, er bygd opp ankring pri..nærrpær'ingene og har ingen sentrumsfunksjon, bortsett fra kirke og museum på Atine. Grasli Grasli er et lite senter i nedre del av bygda. Bosettingen er hovedsakelig tilknyttet pr.ilæ:rnær'ingene, men det fins også noe spredt boligbebyggelse med en liten konsentrasjon i anrådet Graslivollen Stenletet. Videre er det et titall fritidshus i anrådet. Arbeidsplasser utenfor pri.rncernæringene fins ikke. Stedet ligger ved riksveg 705 og fungerer san grendesenter for Hilrno, Grasli og delvis Aune. Sentrumsfunksjoner er en dagligvareforretning, ungdanshus, idrettsplass og lysløype. Skolen er nedlagt. Aune Dagens situasjon Aune var tidligere et grendesenter mellan As og Grasli. dag er de viktigste sentrurnsfunksjonene, skolen og dagligvarebutikken, nedlagt. Bosettingen er tiljmyttet gårdsbruk med noen få spredte boliger i tillegg. Tydal kirke og Tydal bygdemuseum ligger her. Rv 705 går gjennan anrådet.

19 1-12 Fremtidig utbygging Det synes ikke realistisk å bygge ut nye sentrumsfunksjoner på Aune. Behovet for boligbygging er lite og må baseres på fradeling av' enkelttanter. Offentlige fonnål Tydal kirke har nylig utvidet kirkegården noe i forbindelse med bygging av bårehus Arealet er tilstrekkelig i planperioden. Ved Tydal bygdanuseum er det reservert et mindre anråde hvor Storaunstuggu fortsatt skal stå. Bygdetun Det arbeides med planer an å bygge opp et bygdetun ankring den gamle gården Brekka. Det er reservert ca 37 da til fonnålet. Av dette er 5-6 da dyrka, men denne jorda vil trolig ikke bli arrlisponert ved en slik. bruk. Turisme Like ved Brekka ligger en mindre campingplass, Eggen Camping. Her er det reservert ca 10 da for utvidelser. Ca halvparten av dette er dyrka jord av dårlig kvalitet. Dersan det blir aktuelt å utvide driften, bør denne jorda brukes til teltplass uten å bebygges. Det er nå bygget alpinanlegg ved M::>s jøen. Dette er kcmm.mens sentrumsanråde scm har ca 60% av innbyggerne i Tydal. Rv 705 og fylkesveg U-992 til Stugudal går gjennan anrådet. Det samne gjør fylkesvegen til Østby. Jordbruksarealene og bebyggelsen ligger hovedsakelig langs disse vegene i en strekning på 4-5 km. De fleste sentrumsfunksjonene ligger relativt konsentrert på en 0,5 km lang strekning langs Rv 705 i As. Her er det dagligvarebutikk, bensinutsalg, bilverksted, turistkontor, kafe, bakeri, barne- og ungdansskole, idrettshus med svørmehal.l, herredshus og alders- og sykehjem. Dette området har de fleste arbeidsplassene i servicenæringene. Arbeidsplassene i sekundærnær"ingene ligger i Kirkvold-anrådet, 2-3 km fra sentrum. Karmunens industrianråde og Trondheim E-verks vedlikeholdsavdeling ligger ved Berggårdsmyra og TEV s driftsavdeling ved Kirkvold. Eldre boliger ligger san spredt randbebyggese til riks- og fylkesvegene. Av boligkonsentrasjonen har en Asgrinda, Rønningsgjerdet, Husvoldlia og Neabyen i en avstand av 0,8-3 km fra sentrum. Det er utarbeidet reguleringsplan for Husvoldlia boliganråde, Berggårdsmyra industrianråde og TEV' s anlegg på Husvollbakken. Reguleringsplan for Asgrinda boliganråde er under behandling.

20 1-13 Stugudal Også i Stugudal er bosettingen hovedsakelig tilknyttet gårdsbruk san ligger spredt på en 7-8 km lang strekning langs fylkesvegen nord og øst for Stugusjøen. På Stuguvollmoen er det en liten ansamling av boliger. dette anrådet ligger også sentrumsfunksjonene: Dagligvareforretning med bensinutsalg, Stugudal kapell, tre turistbedrifter og et ridesenter. l km lengre vest ligger et ungdanshus og 1,5 km mot sør en idrettsplass. Skolen er nedlagt. Dette er det sentrale anrådet for turistnæringa i karrnunen og flere av servicefunksjonene er direkte avhengig av denne. Rotåodden er mye brukt san badeplass og friluftsanråde og er innkjøpt med offentlige midler.

21 2-1 2 BRUKSFORMER OG NTERESSER VASSDRAGE' 2.O s og vanntemperatur (kartbilag 10) Bruk av isen Ferdsel på islagte elver og vann i det aktuelle anrådet antas vesentlig å være knyttet til friluftsliv. 2.1 Naturvern (kartbilag 2) Qnrådets egenart Hoveddelen av anrådet faller inn under "Fjellregionen i fjellkjeden", underregion "Trøndelags fjellanråder" søndre del av Landskapet i vassdraget er typisk for regionen. Tydelig iserodering med u-fonnet tverrprofil finnes bl.a i Lødøljas dalgang Terskler og basseng finnes også flere steder. De fleste basseng er idag myranråder, mens Ganmelvollsjøen og Ramsjøen er gode eksempler på vannfylte basseng. Fjellene er stort sett avrundet i fonnen. Flora og vegetasjon er karakteristisk for indre strøk av fylket. En del p.larrcesamfunn er forholdsvis nædngskrevende. Qnrådets funksjon er lite kjent. Det biologiske mangfoldet ser imidlertid ut til å være typisk for de indre strøk av fylket og for regionen. Variasjonen i ulike biotoptyper er forholdsvis stor. nnenfor feltet forekarmer flere truede/sårbare dyrearter. Qnrådet er en god del preget av menneskelig aktivitet. De fleste sjøene er regulert i forbindelse med tidligere kraftutbygginger, og en del veier er bygd i forbindelse med dette. Noen hytter finnes. Ellers bærer deler av anrådet preg av tidligere tiders seterbruk. Ramsjøen er en av de få uregulerte sjøer i anrådet Verneverdige og interessante anråder og forekanster Øst for Essandsjøen og Nesjøen finnes ennå rester av det gamle plantefredningsanrådet i Sylene, fredet ved kgl.res. av 6. juli Denne fredningen står fortsatt fonnelt ved lag. Det finnes ingen andre vernede anråder innenfor nedslagsfeltet, og ingen vemforslag foreligger. En del interessante områder forekarrner imidlertid. En flere kilaneter lang esker finnes nord og øst for Finnkoisjøen. Denne er imidlertid delvis neddemnet av den kunstige sjøen. området ved Sankkjølen er det store, botanisk rike myranråder med betydelige verneverdier, og i Selbygglian, sør for Finnkoisjøen er det en frodig, artsrik bjørkeskog av botanisk interesse. Referanseanråder Qnrådet har betydelige referanseverider. Deler av området har vært undersøkt botanisk både i tidligere tider og i moderne tid. Det foreligger også data san gjør området interessant i fiskesamnenheng.

22 2-2 Rams jøen vurderes å ha betydelige referanseverdier i et område san ellers har få slike' sjøer. En del veier gjør området forholdsvis lettilgjengelig, og området må på den bakgrunn sies å ha en viss pedagogisk verdi. Vurdering av vassdraqet Lødølja er en del av et større samnenhengende naturområde. Qnrådet er typisk for indre strøk av fylket og for regionen. Det biologiske mangfoldet er relativt stort, og er typisk for slike områder. Variasjonen i ulike biotoptyper er forholdsvis stor. Flere truede/sårbare dyrearter forekarrner innenfor området. Vassdraget er forholdsvis sterkt preget av tekniske inngrep, bl.a anfattende kraftutbygging og bygging av veier og kraftledninger i forbindelse med dette. En del av de gjenværende forholdsvis urørte områdene er imidlertid ganske interessante, og betydningen for naturvenrinteressene må derfor kunne betegnes san stor Friluftsliv (kartbilag 3) ViJkår for friluftsliv Hovedtrekkene i landskapet er typisk for regionen. Lød.øljadalen er en åpen u-fonnet dal med forholdsvis slakke sider. Landskapet er variert, og preges av store myrområder og en del høye topper. vest Fongenmassivet på over 1400 m, og i øst Blåhanmaren på over 1000 m, Sørøst i området ligger Sylane-roassivet. De fleste vannene i området er regulert, og flere elvestrekninger har betydelig redusert vannføring. De forholdsvis store sjøene utgjør likevel et betydelig landskapselement Skogen dannes av barskog og bjørk. En del rike områder finnes, både i skog og på myrer. Qnrådet må betegnes san rikt på dyr og fugler, noe san gir grunnlag for jakt og opplevelsesmuligheter forøvrig. Det er svært gode fiskemuligheter i flere av sjøene, bl.a isfiske på den uregulerte Ramsjøen. Ganmelvollsjøen er det en badeplass. Onrådet er velegnet til friluftsliv både scmner og vinter, og utgjør en del av et større område san er svært viktig for friluftslivet både lokalt og regionalt. Dette er også områder san strekker seg inn mot grensefjellene og san også utnyttes av svenske brukere. Crnrådene er svært velegnet for både korte og lengre turer. Qnrådet er lettilgjengelig gjennan flere veier og stier. Trondhjems Turistforening (T') har flere merkede løyper gjennan området. Disse brukes forholdsvis mye. Jakt og fiske er regulert gjennan kortsalg. Det er flere hytter i området, og T' har også hytter i tilknytning til sitt rutenett.

23 2-3 Bruk onrådene er svært mye brukt til friluftsliv både sarmer og vinter. Brukerne kemner delvis fra Selbu/Tydal, men anrådet har en sterkt økende aktualitet som utfartsanråde for bl.a Trondheim og Stjørdalsanrådet. (Et betydelig antall av de mange hytter i anrådet er eid av folk fra Trondheim og Stjørdal). Gjennan 'T' s merkede løyper san er koblet sanmen med tilsvarende på venstre side, benyttes anrådet og en god del av bl.a svenske fotturister. Cmrådet; byr også på gode jakt- og fiskemuligheter og svært gode tunnuligheter både sarmer og vinter. Deler av anrådet er godt multeterreng san er svært attraktivt. Garrmelvollsjøen er det badeplass. anrådet eller i nær tiljmytning til dette finnes vel 30 hytter, som benyttes i forbindelse med ferier. Vurdering anrådet har verdier som gjør det svært viktig for friluftsliv både sarmer og vinter. Både lokalbefoljmingen og folk fra Stjørdal og Trondheim benytter anrådet flittig. anrådet inneholder karakteristiske landskapskvaliteter, forholdsvis stor variasjon i biotoptyper og er rikt med hensyn på fisk og vilt. Fra tidligere er anrådet preget av inngrep scm reguleringer, veier og kraftledninger. Cmrådet; er en del av et større friluftsanråde av stor viktighet. Med den anfattende bruk en har av anrådet, må det kunne sies å ha stor verdi som friluftsanråde på tross av endel inngrep. Gode alternativer er vanskelig å se. 2.3 Vilt og jakt (kartbilag 4) onrådet; huser en jevnt god elgbestand san i de siste årene har vært i god vekst. Det antas å være stor utveksling av dyr over riksgrensen mot Sverige. Hjort opptrer mest som streifdyr. En antar at rådyrbestanden i anrådet, scm forøvrig er god, har vært i ekspansjon de siste 3 år. Harebestanden har økt kraftig den senere tid i anrådet. Sportegn etter de 4 store rovdyr er påvist nå og da. Jerven synes å være den av disse som opptrer mest jevnlig. Rødrevbestanden er svært liten - trolig grunnet reveskabb. anrådet huser trolig en mindre f jellrevpopulasjon. Måren ser ut til å være i ekspansjon i anrådet. Sportegn etter ~ ble siste gang påvist først på 1970-tallet.

24 2-4 Både storlan og smålan er registrert i anrådet. Den førstnevnte art mest vanlig. canadagås og kvinand hekker i anrådet, mens stokkand, krikkand, brunnakke og toppand også er regulære arter. Fjelljoen er regulær i anrådet. Vannfuglfaunaen i anrådet må san sådan sies å være relativt rik. Cmrådet; huser en svært god. bestand av lirype (vanligvis) og fjell.rype. Orrfuglbestanden. er relativt liten, mens storfugl.bestanden har væ:t i nedgang siden 1980/81 da bestanden var bra. Kongeørn. Reprod.uks jon er påvist i tilstøtende anråder og arten må betraktes sem regulær. Hønsehauk og spurvehauk opptrer sporadisk i anrådet, mens tårnfalk, dvergfalk og jaktfalk er regulære arter. Fjellvåk hekker jevnlig i anrådet. _ Av uglearter er haukugle, perleugle og jordugle påvist. Spurvefuglene er representert med de for regionen vanlige artene. Representativitet Alle tradisjonelt jaktede viltarter finnes i anrådet. Biotoptypespekteret er relativt stort fra barskogslier til høyfjell. Større deler av anrådet utgjøres av snaufjell. Referanseverdi Qnrådet er relativt sterkt berørt av menneskelig aktivitet. Gamnelvollsjøen, Finnkoisjøen, Essandsjøen/Nesjøen og Sellisjøen er tidligere regulert. Det er oppført en del veger i anrådet. Kraftlinjer berører også anrådet flere steder. Produksjonsverdi anrådet, fordelt på 3 vall - Essand, Aune og Østbyvallet - ble det i 1982 gitt fellingstillatelse på 22 elg, hvorav 17 ble felt. Av 12 tillatt felte rådyr ble et ubetydelig antall felt. Rypeproduksjonen i anrådet er god. Bruksverdi anrådet er i privat eie og er organisert i grunneierlag. Grunneierne jakter selv storvilt, mens småviltjakta utleies første uka i jakta. Etter 2. elgjaktperiode er det ubegrenset salg av jaktkort for småvilt.

25 Fisk og fiske (kartbilag 5) Generelt Unrådet har vatn med aure/røye/lake, og i de senere årene har ørekyt blitt spredd til en del vatn. Finnkoisjøen er i dag så godt sem fisketan grunnet vanskelige overvintringsforhold. Røya forsvant ca 1973, mens auren døde ut i Ramsjøen blir i dag betegnet sem et godt fiskevatn, spesielt er røya av god kvalitet. Det foregår garnfiske og isfiske. Gamnelvollsjøen har en god bestand av aure og røye. Ørekyt er nylig introdusert, og det forventes at aurebestanden etter hvert vil bli redusert. Den tidligere overføringen av Lødølja har ført til at gyteforholdene for aure er blitt noe forringet. Essandsjøen/Nesjøen har i dag en god røyebestand, og det drives et cmfattende fiske etter denne arten. Grunneierlaget selger fiskekort og vatnet er ettertraktet på landsbasis. l 1980 ble fangsten i Nesjøen grovt beregnet til 3,5-4,5 tonn. Det aller meste av dette er. røye, sem i vesentlig grad tas på sportsfiskeredskap. l Essandsjøen ble fangsten satt til l - 1,5 tonn. Her utgjør garnfisket en noe større del. l Nesjøen lå middelvekta i på gram. Vekten synes å gå noe ned. Aure og lake finnes også, samt noe ørekyte Røya i Essandsjøen/Nesjøen gyter bl.a. i tilløpselvene og Store Haukåa er en av disse. Vessingsjøen har en aure/røyebestand av relativt liten interesse. Det samme gjelder Sellisjøen. Representativitet Reguleringsanrådet cmfatter en rekke større vatn av tildels betydelig interesse. Alle vatn i anrådet er berørt av tidligere reguleringer og lite av de opprinnelige forholdene er intakt. Referanseverdi Utviklingen i Nesjøen/Essandsjøen blir fulgt relativt nøye av grunneierlaget ved bl.a. årlig statistikk, og referanseverdien er her betydelig. Den elvegytende røya er relativt saregen for landsdelen. Dette og diverse andre forhold gjør at anrådets referanseverdi kan sies å være stor. Produksjonsverdi Produksjonen i Nes j øen/essandsjøen må betegnes san stor. Også en del av de andre vatna har betydelig fiskeproduksjon, og totalt kan produksjonsverdien betegnes som betydelig.

26 2-6 Bruksverdi Bruksverdien i Nes jøen/fssandsjøen er stor, og vatna har interesse langt utover det rent lokale. Det selges ennå et betydelig antall fiskekort. Antall fiskekort solgt i Nesjøen Bruksverdien av Ganmelvollsjøen og Rams jøen er også av betydning. Totalt kan anrådet sies å ha stor bruksverdi. Samlet verdivurdering Både bruksverdi, produksjonsverdi og referanseverdi er betydelig, og en totalvurdering tilsier at anrådet har middels til stor verdi. 2.5 Varmforsyning (kartbilag 6) Bruksverdi Hverken Lødølja eller Ramsjøelva er i bruk san vannkilde med forbehold for et par hytter. Det er mulig at noen hytter har bekkeinntak langs tunneltrase mellan Finnkoisjøen og Essandsjøen (Skarpdalsvollen). Bruksverdien til vannforsyrrlnq er derfor liten. Qnrådet Neatun-As-Aune er forsynt fra As vannverk (Skarsåtjønna er vannkilde) og angfallia vannverk (kilde angfa11sjøen). Vannforsyningen i dette anrådet blir ikke berørt av utbyggingen. Kamnmesenteret har ikke noe fremtidig behov for å benytte noen fremtidig vannkilde i kraftutbyggingsanrådet. Alternative vannforsyningskilder Det er godt med bekker i vannkilder for hytter. anrådet san kan tjene scm alternative 2.6 Vern mot forurensning Lødølja ovenfor inntaket til Ganmelvollsjøen har ikke funksjon san resipient. Ved Ramsjøen, Finnkoisjøen og Essandsjøen/Nesjøen er det ingen fast bosetting og både vann og tilløpsbekker er i liten grad belastet san resipient. Ved Ramsjøen ligger en ubetjent turistforeningshytte og ved Essandsjøen/Nesjøen ligger Storerikvolden og Nedalshytta son er betjente turistforeningshytter turistsesongen kan man ha betydelige mengder avløpsvann. Det er ikke kjent hvordan avløpssystemet er ordnet.

27 Kulturminnevern (kartbilag 8) Onrådei.9:,e:!!e,;:elt De eldste funn i Tydal er fra steinalderen. forbindelse med de store utbyggingene av Tya og Nea-vassdragene er flere boplasser og andre typer kulturminner, deriblant samiske, denmet ned. Gravhauger og funn viser at det var fast bosetting i Tydal i jernalderen. Et sjeldent skattefunn med over 2000 sølvmynter, en fuglefonnet spenne og sølvbiter, er gjort på gården Gresli. Skatten må være nedlagt ca 1090 e.kr. Den antyder at Tydal har vært et krysningspunkt eller et gjennanfartssted for handelsferder i vikingetid/middelalder. Det er rimelig å anta at det store overskuddet har bakgrunn L jakt- og fangstprodukter Utmarksressurser må ha hatt stor betydning for bosettingen. Mange pilespisser fra funn i bygda viser jaktens betydning. Fangstgropsystemer er kjent flere steder, blant annet ved Ramsjøelvas innløp i Lødølja. dette anrådet ligger også flere enkeltgroper. Det er imidlertid uvisst em disse fangstinnretningene er brukt av den norske eller den samiske befolkningen eller begge. Slaggfunn viser at det har vært brent jern av mynnalm i forhistorisk tid/middelalder. Bl.a. ved Ystersetervollen skal det være funnet slagg. På l700-tallet begynte en c:mfattende gruvedrift. Ramfjellgruva vest for Ramsjøen kem i bruk fra bygda er det en rekke kullminer sem er minner etter denne driften. Sør for Ystersetervollen ligger en tjæremile av typen platting i myr. Dette er en ganmel metode sem kan gå tilbake til middelalderen, kanskje lenger, og san har vært i bruk like til dette århundre. Langs Lødølja og i Sankå-dalen er det flere setervoller fra nyere tid. Utmarksbeitene må ha hatt stor betydning allerede i forhistorisk tid, og det kan være kulturminner i anrådet san kan belyse dette. Onrådet tilhører tradisjoneltsørsamisk bruksanråde og ligger innenfor lessand reinbeitedistrikt. Ved Ramsjøen og Finnkoisjøen er registrerte samlingsplasser for rein, ganmetufter og et samisk stabbur. Sør-østover rot Sankådalen er det opplysninger om mange garrmetufter, her finnes navnet "Høstkoielia" blant annet. En må regne med å finne flere samiske kulturminner Vurdering, Onrådet har en kulturminnebestand med stort mangfold san dokumenterer ulike utnyttelsesfonner over et langt tidsran og av ulike etniske grupper. De store utbyggingene har ødelagt kulturhistorisk kildena.teriale, det san er bevart blir desto viktigere. Kultunninnene har stor kunnskapsverdi i regional sarrrnenheng, pedagogisk verdi, opplevelsesverdi og identitetsverdi og er ledd i levende kultur.

28 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9) Jordbruk Nædngsmessig betydning Jordbruket er en betydelig del av inntektsgrunnlaget for Tydal karmune. Gårdsbrukene er tildels små med husdyrproduksjon. lzlstby grunnkrets finnes: Antall bruk med areal i drift.areal i drift totalt daa Storfe totalt Sauer totalt Utviklingsmuligheter de anrådene san blir berørt av denne regulering kan man ikke se at det er spesielle utviklingsmuligheter for jordbruket. Det regulerte anrådet ligger over tregrensa slik at vekstgrunnlaget er lavt. Skogbruk Skogproduksjonen i det regulerte anrådet kan ikke ses å ha noen stor betydning for grunneierne. På grunn av de klimatiske forhold er prcxiuksjonen lav. En kan heller ikke se at det er spesielle utviklingsmuligheter i de berørte anrådene. 2.9 Reindrift (kartbilag 9) Reguleringsanrådet ligger sentralt i Essand reinbeitedistrikt. Distriktet har ti driftsenheter og ca 4200 rein. Essand brukes i perioden april-november/desember. Resten av året er reinen i Femund-distrikt Reguleringsanrådet har sæ:verdi for reindrifta. Det brukes først og fremst an sarmeren, men partiene ankring Ramsjøen kan også brukes san vår- og kalvingsland. Distriktet flytter gjennan anrådet vår og høst, og det har således et anfattende system av flytte- og trekkleier på neset Vola i Finnkoisjøen og øst for vannet har distriktet store gjerdeanlegg san brukes til ulike reindriftsarbeider an sarmeren. anrådet brukes også til oppsaml.nq før reindriftsarbeider og høstflytting. Essand er fra før belastet med en rekke inngrep san har beslaglagt beiteland, sperret sentrale flytte- og trekkleier samt ført til øket ferdsel inn i beiteanrådene.

29 Flan- og erosjonssikring (kartbilag 9) Det er Store Sankåa og Lødølja med sideelver san påvirkes av vannføringsendringer Tradisjonele brukerinteresser som berøres av flan- og erosjonsforhold i Lødølja er vesentlig skogbruk, men også jordbruk i den nedre del. steden for - eller i tillegg til tradisjonele brukerinteresser (seterdrift m.m; ) må landskapsmessige hensyn tillegges mest vekt når det gjelder flan- og erosjonsforhold i Sankåa. Det er ikke utført sikringstiltak i Lødølja og Sankåa for statsmidler på vassdragsbudsjettet Transport kke aktuell brukerinteresse.

30 UTBYGGNGSPLANER NEA - NDELV - VASSDRAGET, OVERFORNG AV RAMSJ0EN OG FNNKOSJ0EN. Nea - Nidelvvassdr'aget l som i alt vesentlig ligger i Sør - Trøndelag fylke, har sitt utspring på svensk side av grensen i kommunene Tydal, Selbu; Klæbu Sylene. Hovedvassdraget går igjennom og Trondheim. Vassdragets nedbørfelt ved utløpet i Trondheimsfjorden er 3097 km 2 med en midlere vassføring på ca. 110 m 3/sek. Vassdraget er tidligere regulert, og det er i alt bygget 13 kraftstasjoner. Trondheim Elektrsitetsverk "har bygget il av disse og Selbu kommune har ' bygget 2. Trondheim Elektrisitetsverk begynte allerede ved århundreskiftet å utnytte kraftressursene i Nea Nidelva.. M~d større eller mindre mellomrom har det pågått utbygging fram til våre dager med Bratsberg, kraftverk som det sist fullførte anlegg i Midlere årsproduksjon i Nea - Nidelvverkene er ca Gwh. -Gjenvær~nde økonomisk utnyttbare kraftressurser i. vassdraget.r e qne s i dag å være vel 600 Gwb; hvora.v Garbergelva med ca. 200' Gwh er m.idlertidig vernet., Slind kraftverk (47 Gwh) ' er nettopp påbegynt og for Nedre Nea kraftverk (207 Gwh) er konsesjonssøknad inne til behandling. de øvre deler av vassdraget finnes det flere utbyggingsmuligheter for å utnytte regulert og uregulert tilsig bedre. Felles for de fleste utbyggingsplanene er at de berører eksisterend~produksjonssystemog ofte har et innbyrdes komplisert forhold til disse. Nytteverdien er i mange tilfelle marginal. Den utbyggingsplan som behandles i denne utredning, tar for seg overføring av Ramsjøen og Finnkoisjøen til Nesjøen. Ramsjøens, avløp går i dag uregulert i Lødølja via Gammelvoldsjøen til Sellisjøen og

31 3-2 utnyttes gjennom Tya - aggregatet i Nea kraftverk. Vannet fra Finnkoisjøen går samme 'vei, men er r~9ulert ved Finnkoi dam. Systemet gir vesentlig florntap pga. kapasitetsbegrensninger, og utbyggingsplanen innebærer å utnytte større fallhøyde og redusere florntapene. Ved en slik overføring som her er foreslått vil 78,1 mill.m 3 i midlere avløp pr.år gi tilleggsproduksjon både i Vessingfoss kraftverk (e = 0,120 kwh/ro 3 ) og Nea kraftverk ( e = 0,900 kwh/ro 3 ), mens Tya ~ aggregatet ( e = 0,476 kwh/m 3) tilsvarende får redusert sin produksjon. For prosjektet gjelder disse hoveddata~ Ny effektinstallasjon OMN nnvunnet kraftproduksjon 48 Gwh Kalkulert kapitalbehov (1.1.82) 100 mi l. kr. 3.l.A, ~RAFTVERKSPROSJEKTER. Bilag 3.LA/B/e VU':"skjema Bilag 3.2.A Kart over utbygningsplanen Bilag stasjoner og magasiner idag OVERFØRNG AV RAMSJØEN TL FNNKOSJØEN. Avløpet fra Ramsjøens nedbørfelt overføres ved hjelp aven ca.2,3 km. lang tunnel med minstetverrsnitt mellom sjøene. Naturlig vannstand i Ramsjøen er ca. kt. 769 mens Finnkoisjøen reguleres imellom kt. 758 ~ kt Ramsjøens naturlige utløp etableres en betongterskel med overløpshøyde kt. 770 evnt. med arrangement for minstevassføring. nntaksterskel i overføringstunnelen legges på kt. 768,5 som blir sjøens laveste vannstand. Det etableres her samtidig manuell stengeanordning i form av bjelkestengsel eller luke. Overføringstunnelens kapasitet vil med 10 m 2 sprengt tverrsnitt kunne gi en vassføring fra O til 21 rn 3/sek.

32 3-3 alt avhengig av vannstanden ved ut ~ og innløp. Ut løpet legges med tunnelsålen på L.R.V. i Finnkoisjøeno OVERFØRNG AV LOKALFELT ØST FOR ETTFJELLET. Mellom Ramsjøen og Finnkoisjøen er det idag et ca. 1,5 km 2 stort felt som drenerer til Ramsjøelva. Dette feltet kan ved en enkel m. kanalisering i løsmasser overføres til Finnkoisjøen. OVERFØRNG AV FNNKOSJØEN TL NESJØEN. Ramsjøens og Finnkoisjøens avløp overføres ved hjelp aven ca. 8,7 km. lang tunnel til st. Sankåa, ca. 3 km. oppstrøms utløpet i Essandsjøen.nntaksterskel legges på L.R.V. kt. 758 og utløpet i St. Sankåa på ca. kt på overføringstunnelen tas direkte inn flere kryssende småbekker ved hjelp av sjakter og enkle sperre dammer. Finnkoisjøens reguleringshøyder forutsettes ikke endret. Overføringstunnelens kapasitet med sprengt rninstetverrsnitt F = 10 m 2 varierer imellom O og l n 3 / s e k. avhengig av vannstanden i Finnkoisjøen. Det vil være nødvendig med en del kanalisering ~ og plastringsarbeider i St. Sankåa. EVNT. UTVDELSE NEA KRAFTVERK. Overføring av vann til Nesjøen gjør det mere aktuelt å foreta forbedringer i Nea kraftverk for å øke kapasitet og effekt. Nytteverdi og kostnader for slike endringer i bestående system bør således godskrives/belastes overføringsprosjektet med sin andel. Som det fremgår av beregningene senere er det ikke tatt hensyn til dette i bestemmelsen av utbyggingskostnadene. --

33 3-4 Overført vann fra. Ramsjøen og Finnkoisjøen vil gi øket produksjon i Vessingfoss og Nea kraftverker uten endringer i bestående syste~. midlertid vil effekt dekningen ikke øk~, snarere tvert om, idet vinter brukstiden for Tya - aggregatet reduseres når Finnkoi~ magasinet tas ut. Et annet problem i Nea kraftverk er det store fall tap i tilløpssysternet som også gir effekt - tap og vesentlig produksjonstap gjennom året. solert sett vil det være lønnsomt å strosse ut tilløpstunnelen og skifte løpehjul på aggregatene. En nytteverdiberegning for eksempelvis økning av tverrsnittet for tilløpstunnelen fra 26 m 2 til 36 m 2 gir en verdi på 16 mill. kr., beregnet etter indifferanskostnader for fastkraft stadium 1986, 3,02 kr./kwh.år referert prisnivå Tilsvarende utbyggingskostnader er anslått til 10 mill. kr. Ett av de tre aggregatene i Nea kraftverk, fikk i 1982 nytt løpehjul som øket ytelsen med ca. 6 MW. En tilsvarende utskiftning av løpehjulene for de to resterende aggregatene vil kunne øke topp effektdekningen vesentlig. Som foran nevt har vi valgt å se bort ifra eventuelle virkninger på overføringsprosjektet fra endringer i Nea kraftverk. -- (

34 HYDHOLOG. REGULERNGSANLEGG VANt7MERKER. Tilsigsberegningene for delfeltene i vassdraget for simulering av eksisterende og planlagte anlegg fore tas på grunnlag av vannmerkene: VM 663 Selbusjø / Løkaunet ~1 886 Reithølen i Nea~ For spesifisering av avløpskarakteristikken for hvert enkelt delfelt er følgende materiale benyttet:, Tilsigsserien for VM 663 i perioden Tilsigsserien for VM 886 i perioden 1~0J:-,.../196 O \ \--..1 ~ Tilsigsserien for VM Fossan i Tya i perioden TEV's driftsrapport i perioden lv'.lagasner. Prosjektet er i hovedsak basert på eksisterende reguleringsmagasin i vassdraget med unntak av bygging av sperredam ved Ramsjøen. Reguleringshøydene for de gamle magasinene står uendret. Vannmengden til magasinene endres som vist i nedenforstående tabell for følgende sjøer: l-lagasin Før regulering Etter regulering Areal NV Anm. HRV LRV Volum mill. m 3 (kri?) Demn. Senkn. Sum ;\nm. 1 'i Ramsjø 1, ,5 1,0 0,5 1,5 Finnkoisjø.tidl. reg ,7 ue ndre t Gml. vollsjø " 505,5 505,5 O " Sellisjø l 502,2 497,2 1,1 " Nesjø " 732,6 709,6 582,0 " Vessingsjø " 676,9 661,9 37,3 ", J