SAMLET PLAN FOR VASSDRAG SØR-TRØNDELAG VASSDRAGS RAPPORT PROSJEKT: HENVOLA. våren 1984 ISBN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMLET PLAN FOR VASSDRAG SØR-TRØNDELAG VASSDRAGS RAPPORT PROSJEKT: 499.26 HENVOLA. våren 1984 ISBN 82-7243-400-8"

Transkript

1

2

3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG SØR-TRØNDELAG FYLKE VASSDRAGS RAPPORT PROSJEKT: HENVOLA våren 1984 ISBN

4 Forord Denne vassdragsrapporten er utarbeidet sam del av Samlet Plan-arbeidet i Sør-Trøndelag fylke. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsurmnering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene, vil vi understreke at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Sær"lig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner, er det nødvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet Plan-prosjekter, eventuelt også vernede vassdrag i området. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenlignes. Vassdragsrapporten er sanmenstilt og redigert av Samlet PlanIS medarbeider i Sør-Trøndelag fylke, Jan Habberstad. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kamnuner, lokale interessegrupper m. v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Henvola-prosjektet i Samlet Plan. KontaktgrupPen for Samlet Plan i Sør-Trøndelag fylke er orientert an vassdragsrapporten. Trondheim, 8.5;1984 /7 / c: riftv, j4{~~ '/ Jan HabMerstad / /

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Side: l NATURGRUNNIAG OG SAMFUNN l-l I.l Naturgrunnlag l-l Beliggenhet Geologi Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Vegetas jon Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning, bosetning og kcmnunikas jon N~ingsliv og sysselsetting Kommunale ressurser 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Is og vanntemperatur Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning KultunTIinnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport VANNKRAFTPROSJEKTET Utbyggingsplaner Kraftverksprosjektene 3.2 Hydrologi og reguleringsanlegg Vannveger og falthøyder Kraftstasjoner Anleggsveger, anleggskraft, tipper, masseuttak Kompenserende tiltak Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning Kostnader Anleggsperioden Kombinerte utbygningsplaner 3-22 Bilag til kap. 3

6 4 VIRKNINGER AV UTBYGGING 4. O Virkninger for naturmiljøet Arealkonsekvenser Hydrologiske virkninger Lokale klimaendringer Is og vanntemperaturer 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt og jakt 4.4 Fisk og fiske 4.5 Vannforsyning 4 6 Vern mot forurensning 4. 7 Kultunninnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flom- og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional økoncmi OPPSUMMERING 5. O Utbyggingsplan 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging KILDER 6-1

7 Fortegnelse over kartbilag TEMA Utbyggingsplan, anleggsveier, tipper, linjer Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning KultUIlllinnevern KARTBIIAG NR. 3.2.A og 3.2.B l Landbruk/reindrift 9 Flan- og erosjonssikring Transport * * alt.b Is/vanntemperatur/klima 10 *For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet tema.kart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2.A, og 3.2.B san følger etter kap. 3.

8 l-l l NATURGRUNNIAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag Utbyggingsprosjektet er lokalisert til Tyavassdraget i Tydal kommune. Tya har sitt utspring fra Stugusjøen i Tydal konmune og munner ut i samløp med Nea ved As sentrum. Prosjektet omfatter 2 alternative overføringer av Tya. Den ene overføringstunnelen har inntak i Stugusjøen, mens den andre har inntak i Esfossen. Utslipp skjer i Nea ved Aune. Kraftstasjonen blir liggende under Henvola Qe2.1.29l: Berggrunnsgeologi Stugusjøen ligger i amfibolitter med lag av glimmerskifer. Vest for amfibolittene kiler en grågrønn leirskifer ut fra nord. Nordover blir sonen med leirskifer forholdsvis bred. Området der Tya renner sammen med Nea ligger i denne sonen. Vestover, opp mot Henvola, ligger grågrønn fyllitt og gråvakke. Vest for denne sonen ligger en sone med hornblendegabbro. Alle disse sonene har en hovedutstrekning nordøst-sydvest Geamorfologi/storformer Tya renner fra Stugusjøen nordover til samløpet med Nea, ved 0sttun. Tya danner den østlige avgrensingen av det undersøkte området, mens Nea ned til Sørrberghølen danner den nordlige avgrensningen. Fjellområdene vestover og sørover fra disse elvene er vide, åpne og slakt avrundete former sem strekker seg opp til vel 800 moh. Den største sideelva er Hena, sideelv til Nea. Tyas dal er forholdsvis slak og åpen ned til Mosjøen. Herfra snevres den inn nordover til en trang dalgang med bratte dalsider før den ved Brotvollen igjen vider seg ut i fortsetningen ned til samløpet med Nea. Dalgangen er klart iserodert med u-profil, terskler og basseng. Neas dalgang videre vestover fra samløpet er slak og åpen med m høye dalsider. Dalen er klart isutformet. Henas dal er sterkt nedskåret i terrenget. Løpet nordover fra samløpet med Svartåa har en gjellignende utforming, men er også tydelig påvirket av is i utformingen. En markert terskel (dalende) finnes vel 2 km opp i dalen, ved Henfallet. Nænuere geomorfologiske undersøkelser i dette området vil sikkert påvise flere ulike dalgenerasjoner.

9 K~geologi/løsrnasser Onrådet ble isfritt for omlag 9000 år siden. Under maksimum av siste nedising gikk brestrernmen over området mot nordvest. Denne brest.rørmen var uavhengig av topografien. Mot slutten av istiden ble isbevegelsene mer topografisk styrt. Avsetningsfonner i området vitner om en dynamisk aktiv is helt opp mot slutten av isavsmeltingen. Den dominerende jordarten innen området er morene. Stedvis ligger den sam et mektig, sammenhengende dekke. Ut mot de høyeste fjellpartiene tynner den ut og blir til et usammenhengende, tynt rnorenedekke mellom fjellblotninger. De høyeste fjellområdene er bart fjell med noe forvitringsrnateriale og enkelte flyttblokker. Innen områdene med tykke morenedekker har isen etterlatt seg flere klare formelementer. Rogenrnorener, langstrakte, litt uregelmessige rygger sam overveiende består av bunnrnorene, finnes sørvest for Grønsjøen. Vest for disse ligger en godt markert esker bestående av sand og grus. Hauget rnorenelandskap finnes sør for Grønsjøen. Godt markerte spylrenner finnes i Svartåa og Hena. området sør for samløpet mellom Drumliner er langstrakte, ofte fint strøulinjefonnete rygger. Disse består vanligvis av morenernateriale, men fonnene kan også være dannet i fjell. Ryggene er som regel flere hundre meter lange og fra få til 40 m høye. Godt utviklete fonner av denne typen finnes ved Buråsfloen/Iangfloen. I dette området forekcmær også langstrakte furer i overflaten (fluted surface ) og spylrenner. Spesielt fin er drumlinen ved Buråsfloen. Denne drumlinen er foreslått vernet av Sollid og Sørbel (1981). Breelv- og elveavsetninger finnes hovedsakelig langs Tyas og Neas løp og ved innosene i de fleste vannene i området. Godt utviklete delta finnes ved sørøst-enden av Mosjøen og ved sør-enden av Grønsjøen. Fra Brøtvollen og nordover er Tyas dalgang preget av breelvavsatt og elveavsatt materiale. Enkelte steder stikker fjellet i dagen. Store deler av de åpne og slake områdene, både i dalbunnene og fjellområdene, er myr- og torvdekket. l.l.3.1 Klima Tydal har innlandsklima med lange, kalde vintre og korte sorrmere. Dette er mest typisk i de østlige områder. Lengre vest jevner det seg mer ut da vestaværet dominerer og fører med seg nedbør. Foruten vest/nordvest er sørlig vind fremherskende. Det er normalt ca 210 døgn sam det forekorrmer nedbør i i året. Nedbøren er nokså jevnt fordelt over hele året med maksimum i månedene juni - september. Nonnal årsnedbør er ca 800 rrm. De normale månedsmiddeltemperaturene varierer mellom 13 0C og -8oC. De laveste temperaturene om vinteren forekonmer i dalbunnen, og her har det enkelte steder forekorrmet maksimumtemperaturer rundt 3OOC.

10 1-3 Tabell 1.3. Midlere temperatur- og nedbørsforhold i Stugudal, 615 m.o.h. og Aune 302 m.o.h. Hoi-sept. Okt.-opril Årsmiddel Nedbør 368 mm 321 mm 689 (860) mm Temerotur 8,8 C -3,7 c 1,5 OC, Fig. 5. Hidceltemperctur 1. Stugudcl. c 12 12,3 8 4 O I J F. M A M J J A S O N D Fig. 6. Middelnedbør i Stugudcl Nedbør, mm fo J F M A H J J A S o N D

11 Dagens forhold Når det tappes fra Stugusjøen, går Tya åpen et stykke nedover, lengden av den åpne strekningen varierer med vær-forholdene og vassføringen. Ved Håen er elva for det meste islagt. Ved utløpet av Henvola kraftverk er Nea alltid isfri. Vanligvis går Nea åpen ned til Heggsetrnagasinet. Observasjoner på Stugusjøen i Perioden viser at sjøen i median da ble islagt 26.november og var isfri 28.mai l!yqr9.10ji:.s~e_ogli.!!!n9.l0ji:.s~e_f9.rhold_ Midlere avrenning i nedbørfeltet varierer mellom 31 og 34 l/sek km 2 og er størst i nordøstlig del. Vannkvaliteten i Tya er ikke kjent. Det er flere vann og elver i Tya's og Nea's nedbørfelt: I vest ligger Hena hvor Stor-Hena har sin kilde i Veunsjøen kote 1062 vest for Blåstøten. Svartåa Løper sanrnen med Stor-Hena syd for Henfallet. Hena løper ut i Nea ved Aune. Grøna har sitt utspring vest for Riasten. Den løper gjennom Grøns jøen kote 741 og ut i Tya ved Mosjøen. Øvlingåa har sin kilde i Øvlingen kote 844. Den renner langs vegen Moen-Riasten og løper ut i Grøna nær Mosjøen. Stugusjøen (regulert mellom kote 611,8 og 603,5) har tilsig fra en rekke større og mindre bekker i nedslagsfeltet mellom Nesjøen, Svenskegrensen og Langen. Tya kanmer fra Stugusjøen og løper gjennom Mosjøen kote 587. Ved sakrismoen tar Tya opp Kvernbekken som korrmer fra syd. Ved Håen er Tya idag overført til Sellisjøen. Tya løper sammen med Nea ved As. I det berørte området er glimmerskifer og leirskifer de viktigste bergartene. Stugusjøen ligger i fjellbjørkeskogsregionen, grensen ned mot granskogsregionen går omtrent ved Esfossen. Herfra og nedover dalen er gran det klart dominerende treslaget. Tya er regulert i Stugusjøen, men har betydelig vannføring store deler av året. Esfossen har derfor betydning både som landskapselement og som økologisk faktor. ankring fossen er det blandingsskog av bjørk og gran med rik undervegetasjon, vesentlig av høgstauder. Nærmest fossen er det; utviklet en særpreget vegetasjon som følge av den stadige vannspruten. Tykke matter av gråmose dekker fjellsiden, og i mosernattene står fuktighetselskende arter som gulsildre, kvann og jåblom.

12 1-5 Berggrunnen er ved Hena glimmerskifer på vestsiden, leirskifer på østsiden. Hena er et utpreget barskogsvassdrag, med gran som viktigste treslag. Det meste av skogsarealet er blåbærgranskog. I lier med god nær-ingstilgang finnes små områder med høgstaudegranskog. På tørre steder forekommer lyngrik furuskog, og på overgangen mot myr står fuktfuruskog. Innimellom finnes mindre myrområder. Det meste av myrene er fattige, men små arealer med rikrnyr er vanlig. Hendalen er et dalføre som er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Skogen har derfor et sterkere preg av urskog enn det er vanlig å finne i Trøndelag ~ealf~r~eli!!9_ Tya' s nedbørfelt er totalt på 290 km 2 Ved fremstilling av arealbruken i tabell Ol har en valgt å benytte den eller de grunnkretser som best dekker nedbørfeltet. Det totale areal blir derfor justert deretter. Arealet utenfor nedbørfeltet som er medtatt i grunnkretsen består vesentlig av fjell og heiområder. Tyavassdragets utstrekning innen nedbørfeltet er på ca 13 km. Tabell l. Arealbruk i Tya Jordbruksareal i drift Produktiv barskog Produktiv løvskog Vann Fjell og annet areal 'Ibtalt 0,9 km 2 2,8 km2 213,7 km2 217,4 km 2 Kilde: Landbrukstellinga Samfunn og samfunnsutvikling ~fol:k!li.ggl p~e!pin9. ~_k9!d!!!ugi~~j2.n~r_ Anleggsv;i.rksamheten vil foregå i Tydal korrmune. DagPendlingsområdet kan i tillegg bestå av Selbu kommune. Som fellesbetegnelse på kc:mnunene i dagpendlingsanrådet bruker vi heretter "regionen". T~bell 1.1 Utuiklin9 i folk.t~ll.t fri 1900 fri. til 198Z, utøinøen iu ~ret ~--~ Selbu Tyd~l Reøionen Ar ' KildeJ St~tistisk s.ntrilbyri

13 1-6 l.bell 1.2 ~.turli9 tilvfkst, flyttin9 09 s.~l. tilvfkst i 4, 9jfnnomsnitt for ~rfnf ~ Sflbu Tyd..l Fylket N.turlig ~ ~ tilvekst Nette. flvttir' S.ml.. t r l ve k st =---~-=---~------~ = Kilde: St..tistisk sentrilbyr~ Fylkesplanen for uttaler: Både Røros og Selbu tilhører en gruppe av kcmnuner med jevn vekst og stabil sysselsettingsutvikling. En rekke bedrifter har lokalisert seg ut i disse kcmnunene de senere årene. Deter av industrien er imidlertid konkurranseutsatt. På tross av dette gir det helhetlige naringslivsbildet grunn til fortsatt optimisme. Sett på bakgrunn av den ugunstige aldersanmensetningen i Selbu med over 20% over 67 år vil det i årene fremover være nødvendig å legge forholdene til rette for ny næ:-ingsvirksomhet som i større grad kan gi sysselsetting for unge mennesker. Hvilken rolle landbruk og lokalressursbasert virksomhet kan spille i den sanmenheng i årene fremover er uklart, men antakelig av avgjørende betydning for befolkningsutviklingen. Tydals folketall har i de senere årene stabilisert seg i underkant av 980 innbyggere. De senere års utbygging av mindre industriell virksomhet og innen reiselivsnaringen/hyttebyggingen er i ferd med å dempe noe av inntrykket av det ensidige naringslivet. Korrmunen synes fortsatt å ha ressurser både i reiselivssammenheng og i utmarkssanmenheng som kcmnunen trenger virkemidler til for å utløse. Hvilke konsekvenser en bygging av helårsveiforbindelse med Røros vil kunne få for utviklingen er usikre, men at en slik forbindelse vil bedre grunnlaget for deler av næ:'ingslivet og dempe inntrykket av Tydal som utkant i fylket er udiskutabelt. For å kunne opprettholde og videreutvikle den samfunnsservice som idag er bygd opp bør folketallet i kommunen ikke gå under nåværende nivå. T.bell 1.3 Folketallet i ko unene pr 31.1Z.1982 o~ tra.skrivin9 iu tolketallet i ko unene. tordeit pi alderskl~sser. Alt. Kl S2 - Niturlig tilvekst pluss tlyttio9 ut fra tlyttetendenseo siste 3 ir. KOI,Il,ur.e ZOOO o:-l~: o:-l~: O:-lb:--- Tot Tot Tot Se ---~ Ibu ZO Zl 61 IS Tydil 981 2Z ZO ZO ~ ~ ZO

14 1-7 Korrmunikas joner Fra As i Tydal til kc:mmmesenteret i Selbu er det 45 km langs riksveg 705. Det går fylkesveg fra As langs Tya og utbyggingsområdet frem til Stugusjøen, denne avstanden er ca 21 km. Det går sommerveg fra Stugusjø over til Brekken i Røros kommune, samt sommerveg fra Moen til Reitan/Alen over Riasten (35 km). Lokalt er det veg over Nea ved Aune, over Tya ved Neatun, Håen, Sakrisrnoen, Mosjøen og ved dam Stugusjøen. T.bell 1.4 Yrkes.ktiue. lb ~r 00 ouer. etter nzrino o~ kjønn, 1970 (i p.rentes) 09 i9s0. Ouer 500 ti~er. e~2~~~~_i_~~~i~g~2~~~~~r _ Pri~zr Ber9u. BY99/ V.reh.Tr.nsp.Off/priu Kommune Menn Kuinner Tot.lt nzrin9 indust nle99 ~.m. tjeneste Selbu 967( S2C SZZI 1449C Z4C4&1 19(14) 15(IZ) SC 6) S( 5) 28(15) Tyd.l 264( ( 114) 40lC 405) 20(34) 3C Il 32(32) 6( 6) 6( 71 32( 16) ~i~i(,r.ir l~~11--14~~1---b å1--io FYlket 60756( bb73C 21297) 97429C (15) 17(20) 9( 9) 15(15) 9(10) 39(27) Ri1oe:-ro1re~-o~-toliøle11ir.øer.e-l~'n-og-19~O~-~SB ~ T.bell 1.5 Arbeidskr.ltregnsk.p lor ko unfnf. All, t.ll lor Selbu Tyd.l Tilbud arb.kraft Z0 - Arbeidshshet Sysselutte bo- Sil tt i koø'it.unen Utpendling Inr,pendlir,g 47 4 Ettersp. lrb.kr.lt 13Z Kilde: Folke- og boli~tellin~l 1980, SSB

15 1-8 PriJn::erna:ringene Nøkk~lt.ll (~r pri.zr~zrinqlnl. S l,t.ll (or rlqionln. Tot.lt jordbruksireil Ir 35405dii. Au dettlir Cio 95. ~rostnt (ulldyrket. Gjennomsnittliø bruksst.rrilsl er Cio 66. dii. lo. prosent iu brukene h.r.er enn 100 di. jordbruksireil. SD. prosent.u eiendo fne hir.indre enn 250 d produktivt skoq.r'il. mens 2l. prosent hir.,r Inn 1000 d.å skopirlil. Ant.ll Andll iu (iaili,ns nettointekt 50. kom.er (ri bruket bruk presen t Kilde: Lindbrukst,llinpi 1979 Grunnkretsdata. Tydal kornnune: Grunnkrets 0102 Kirkvold 0104 As Ant. bruk i drift Areal i i daa drift Skogareal i daa Kilde: Landbrukstellinga Industri, bygge- og anleggsvirksanhet Tydal konrnune har ervervet og delvis opparbeidet et industriområde på ca 50 da. Qnrådet ligger på Berggårdsmyra like ved fylkesvegen 2 km fra As. Qnrådet har følgende virksanhet: Industribygg I: Bygget på 1000 m 2 ble reist i til A/S Linjetjeneste og Dagfinn østbyhaug og er bortleid Industribygg Il: Bygget på 1000 m 2 ble reist i Det er nylig tatt i bruk og er bortleid til Tydalshus A/S og Sollie's Mek. Verksted A/S. Disse to bedriftene skaper arbeidsplasser i første omgang. Tydalshus A/S produserer hytter og er den eneste produksjonsbedrift i karrnunen. Sagbruk: Sagbruket ble innkjøpt i 1973 og er under oppføring av karmunen. Det vil bli drevet i samband med hus-/hytte-bygging. Etter de planer det arbeides med, vil det gi 4 heltids arbeidsplasser. Tilsamnen vil da virksanheten på Berggårdsmyra gi ca 35 arbeidsplasser. Industribyggene eies og leies bort av Tydal Industrier A/S. Tydal har en entreprenør i klasse A,B,Cl, dvs småhus i tre og mur samt enklere betongarbeider, med 4 fast ansatte.

16 1-9 På anleggssektoren er det en større bedrift, Als Linjetjeneste, scm tar oppdraq innen rydding, vegbygging, gravearbeider, rørlegging TIm. De fleste oppdraq hentes utenfor korrnnunen. Bedriften har 15 ansatte. I tillegg er det 6-7 mindre entreprenører som driver med vegbygging, graving, nydyrking, temnerkjøring m.m Kommunale ressurser Seltou Tyd.. l Fylket Folket..ll (Kr. pr. innby9ger l Sk..tter (Ill.. lill. iov9i t t, S kiot te ut.j "/Tln. 961 O 456 Oved. til ur,dervi sno Driftsinnt.* ';'1 Driftsut9 u Ut!J. nytoy!j\3/ f,ye arolep\3** Une\3Jeld Renter/..vdr. i I...v sl;..tter 0!J sk..tteutj I. tilskudd. Undervisn Kilde: St..tistisk sentrlltoyr~ * Inkl. sk..tter~ ouerf_rinqer, tkskl. ko unens forretnin9sdrift *~ Ekskl. ko unens forretninøsdrift Tabell l.7 Skatteanslag og skatteinngang i komnunene i Sør-Trøndelag Kornnune 1980 S.ans1. S.inng. budsj. reqnsk, 1981 S.ans1. S.inng. budsj. recmsk S.ans1. S.inng. budsj. r'eqnsk, 1983 S.ans1. S.inng budsj. l.h. år Selbu Tydal Il Tabell 1. 8 Netto driftsutgifter i fylkets korrmuner basert på budsjett 1982, regnskap 1982 og budsjett blji-lil"ie: ~ l.l-l. l.h,.l.l. l.kap.l.'. Ill."'"lo..ok.,.l.'. 1I.~.,.10,...hp.1.1. IAp.l.It. Und.,...l... ".1 " 60'. e, U..IL. Of Utbytt 'o,.uc.1l1~':.,"c.c......,.,4 kull\l"..u, dl'uc. J... 1'1" S_ l'''' 1-.11'. s_ ~.,. s_ N. s- I'" JC':l3 '" Ll'U\D. 101" Il:" I""b. :.,~ I.r oa ''''It.,,.,..., e.l 1ft"'tI. lt"l..., v &1111\,,..., 'l\i\b. '"" s_, e, 1""". 1~",.1""' saso L '.UII,".,10 I.UII L.Jl, ml a l.ml ",,.e 1.HO I.&ll &:. III : ' 1.1)7'. "" :1.Q:JU III I '.1'1 1.)71 l.ltg l.'" "Il :J' l. Il~i no '''' ~:~~ i :::~: I O.Olt.1'C'1 1.7tO I."...., :11 '.11& '" 1.'11 IlO."tl,'. )11. 17,., l "'0I..~ t.:11 1:' Jo 1 l. )C) : 1 ~ : "/1.;.. J O.UI a.'" 1.1"'1 l. ~ " :" I :n 1."" t.h'..' "'~ 1VI;A~, O.J" l. ~, ) l.ue l" I" 1.:" I.'" "a 7_: l.'" l.'" 1.1" /1.1,. 111' III I 'Ol li> U!_., li li 1."1 Lill Ill' 1, r

17 1-10 Boligbyggingen i konmunene har variert noe fra år til år, noe son fremgår av tabell 1.9. Tabell 1.9 Igangsatte boliger Ar Tydal Selbu I Tydal kommune er det lagt opp til at den fremtidige boligbygging kan skje på følgende steder: Tabell1.10.l. Planlagte boliger i Tydal Felt Utbyggbare Utbyggbare Byggeklart Græsli Asgrinda Husvoldlia Storekra Berggård Stugudal Spredt boligbygg ? la 5 Il ? Delvis ja ja nei ja ja Kilde: Arealstatstikk, Sør-Trøndelag. Fra Generalplan TYDAL kcmnune (stadfestet i opplyses: departementet) kan Industrianråder Det er svært vanskelig å beregne arealbehovet for den fremtidige industriutbyggingen da den avhenger aven rekke faktorer scm kcmnunen ikke har herredømme over. Det bør imidlertid reserveres arealer slik at eventuelle industrietableringer ikke blir hindret av andre utbygginger. I generalplanen er det tilsarrmen avsatt 60 da til industrifonnål. As Berggårdmyra vil bli kcmnunens viktigste industrianråde i planperioden. De ncermeste årene er det naturlig å konsentrere innsatsen om dette området bl.a med tanke på å skape et miljø. På Berggårdsrnyra er 51 da regulert til industriområde. Av dette er ca 30 da ledig. På andre siden av fylkesvegen har TEV sin vedlikeholdsavdeling med verksted og lager. Her er det et ledig areal på anslagsvis la da som også er avsatt til industrifonnål.

18 1-11 Grasli Med bakgrunn i målsettingene om å bevare bosettingsmønsteret og skape arbeidsplasser i utkantene, er det reservert et industriområde på 20 da i Grasli. Området ligger i et tømt grustak bak filialen 200 m fra Rv 705. Det er meget gunstig plassert mht vann, avløp og byggegrunn. Ved en eventuell bergverksdrift i Grasli må behovet for industriarealer, boligtomter mm vurderes på nytt. Reiselivsbedrifter Reiselivsbedriftene i Tydal er små, og flere har noe lav standard. I alt er det l turiststasjon, 5 campingplasser, 3 spisesteder, 4 turisthytter samt diverse utleiehytter og rom. De daninerende bedrifter ligger i Stugudal hvor det er et ganske variert tilbud med bl.a Væktarstua Turiststasjon og et ridesenter som har organiserte fjellturer. Trondhjerns Turistforening (TT) har flere hytter og et godt utbygd rutenett som henger sammen med Svenska Turistforeningens ruter i Sylama- Helags. r tillegg har kcmnunen ca 800 private hytter og en del mer tilfeldig utleie av rom, setrer, etc. Sengekapasitet i reiselivsnæringen 1976 Anleggstype Turiststasjon/pensjonat Utleiehytter Utleie av rom, setrer, hytter etc Turisthytter (TT) Private hytter (800 stk a 5 senger) Sum Antall senger For ur em, setrer, hytter etc U er tallet et grovt anslag. Tabellen viser at private hytter daninerer overnattingskapasiteten. Reiselivsbedrifter har bare ca 15% av det totale sengetall. Andre tjenesteytelser Med Tydals befolkningsgrunnlag må tilbudet av ulike private tjenester nødvendigvis bli begrenset. De aller fleste tjenester kjøpes utenfor korrmunen, for det meste i Trondheim, men også i Stjørdal, Selbu og Røros. Tjenesteytelser i Tydal Dagligvarer Bensinutsalg Bilservice Installering Rørlegging Bakeri f Kafe, kafeteria Selskapslokaler Turiststasjon, pensjonat, etc Grasli l As l l l l l Stugudal l l 2 2 l

19 1-12 Arealbruk, utbyggingsmønster Korrmunen har i dag et markert senter, As/østby/Kirkvold, her kalt As, med ca 600 innbyggere. 'lb mindre sentra, Graæli 13 km nedenfor As og Stugudal 23 km ovenfor As, har begge ca innbyggere. De øvrige grendene, Hilmo, Aune og Løvøya, er bygd opp ankring primærrnædngene og har ingen sentrumsfunksjon, bortsett fra kirke og museum på Aune. Graæli Graæli er et lite senter i nedre del av bygda. Bosettingen er hovedsakelig tilknyttet primærnæringene, men det fins også noe spredt boligbebyggelse med en liten konsentrasjon i området Graælivollen Stenletet. Videre er det et titall fritidshus i anrådet. Arbeidsplasser utenfor prirnæmæringene fins ikke. Stedet ligger ved riksveg 705 og fungerer san grendesenter for Hilma, Graæli og delvis Aune. sentrumsfunksjoner er en dagligvareforretning, ungdanshus, idrettsplass og lysløype. Skolen er nedlagt. Aune Dagens situasjon Aune var tidligere et grendesenter mellan As og Graæli. I dag er de viktigste sentrumsfunksjonene, skolen og dagligvarebutikken, nedlagt. Bosettingen er tilknyttet gårdsbruk med noen få spredte boliger i tillegg. Tydal kirke og Tydal bygdemuseum ligger her. Rv 705 går gjennan området. Fremtidig utbygging Det synes ikke realistisk å bygge ut nye sentrumsfunksjoner på Aune. Behovet for boligbygging er lite og må baseres på fradeling av enkelttanter. Offentlige formål Tydal kirke har nylig utvidet kirkegården noe i forbindelse med bygging av bårehus Arealet er tilstrekkelig i planperioden. Ved Tydal bygdemuseum er det reservert et mindre område hvor Storaunstuggu fortsatt skal stå. Bygdetun Det arbeides med planer an å bygge opp et bygdetun ankring den gamle gården Brekka. Det er reservert ca 37 da til formålet. Av dette er 5-6 da dyrka, men denne jorda vil trolig ikke bli andisponert ved en slik bruk.

20 1-13 Turisme Like ved Brekka ligger en mindre campingplass, Eggen Camping. Her er det reservert ca la da for utvidelser. Ca. haivpar-cen av dette er dyrka jord av dårlig kvalitet. Dersom det blir aktuelt å utvide driften, bør denne jorda brukes til teltplass uten å bebygges. Det er nå bygget alpinanlegg ved Mos jøen. As Dette er komrrnmens sentrumsområde som har ca 60% av innbyggerne i Tydal. Rv 705 og fylkesveg U-992 til Stugudal går gjennom anrådet. Det sanme gjør fylkesvegen til Østby. Jordbruksarealene og bebyggelsen ligger hovedsakelig langs disse vegene i en strekning på 4-5 km. De fleste sentrumsfunksjonene ligger relativt konsentrert på en 0,5 km lang strekning langs Rv 705 i As. Her er det dagligvarebutikk, bensinutsalg, bilverksted, turistkontor, kafe, bakeri, barne- og ungdansskole, idrettshus med svørmehal.l., herredshus og alders- og sykehjem. Dette området har de fleste arbeidsplassene i servicenæringene. Arbeidsplassene i sekundærnaringene ligger i Kirkvold-området, 2-3 km fra sentrum. Komrrnmens industrianråde og Trondheim E-verks vedlikeholdsavdeling ligger ved Berggårdsmyra og TEV I s driftsavdeling ved Kirkvold Eldre boliger ligger som spredt randbebyggeise til riks- og fylkesvegene. Av boligkonsentrasjonen har en Asgrinda, Rønningsgjerdet, Husvoldlia og Neabyen i en avstand av 0,8-3 km fra sentrum. Det er utarbeidet reguleringsplan for Husvoldlia boligområde, Berggårdsmyra industrianråde og TEV I S anlegg på Husvollbakken. Reguleringsplan for llsgrinda boliganråde er under behandling. Stuqudal Også i Stugudal er bosettingen hovedsakelig tilknyttet gårdsbruk som ligger spredt på en 7-8 km lang strekning langs fylkesvegen nord og øst for Stugusjøen. På Stuguvollmoen er det en liten ansamling av boliger. I dette anrådet ligger også sentrumsfunksjonene: Dagligvareforretning med bensinutsalg, Stugudal kapell, tre turistbedrifter og et ridesenter. l km lengre vest ligger et ungdanshus og l,5 km mot sør en idrettsplass. Skolen er nedlagt. Dette er det sentrale anrådet for turistnæringa i karrnunen og flere av servicefunksjonene er direkte avhengig av denne. Rotåodden er mye brukt som badeplass og friluftsanråde, og er innkjøpt med offentlige midler.

21 2-1 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGEr 2. O Is og vanntemperatur (kartbilag 10) Bruk av isen Eventuell bruk av isen på Tya og Stugusjøen antas vesentlig å vær-e forbundet med friluftsliv. 2.1 Naturvern (kartbilag 2) Onrådets egenart Hoveddelen av området faller inn under "Fjellregionen i fjellkjeden", underregion "Trøndelags fjellområder". søndre del av Landskapet i vassdraget er typisk for regionen. Terrenget er tydelig iserodert og er gjennangående forholdsvis slakt, med åpne fonner. Et unntak dannes av Hena som skjarer seg skarpt gjennom terrenget. Ca 2 km etter samløpet med Svartåa finnes en markert terskel i elveløpet. Den dannet Henfallet, den høyeste fossen i Sør-Trøndelag. Jordsmonnet domineres av morenejord, selv om betydelige myrområder finnes. Berggrunnen gir grunnlag for botanisk rike områder. Skogen dannes i stor grad av bjørk, men områder med innblanding av rogn og gran forekcmner. En del furumoer finnes også mellom Hena og Svartåa. Bjørkeskogen er stedvis rik med høgstander. Langs en del elvestrekninger finnes frodig vierkjerr. I Grøns jøen og Svartåsjøen finnes svart rike våtmarksområder. Crntrent tilsvarende områder finnes også ved Mosjøen og Håen. Dette er meget viktige viltområder, og foruten å ha gode bestander av de vanlige fugleartene, forekommer flere arter som må betegnes som sjeldne. Nedslagsfeltet har god elgbestand, og rypeproduksjonen betegnes som god. I Gransjøen finnes bever. Flere truede sårbare dyre- og fuglearter forekcmner innenfor området. Onrådet er et godt helårsområde for elg, og de omtalte våtmarksområdene danner gode hekkebiotoper for vannfugl De øvrige funksjoner området måtte ha, er lite kjent. Variasjonen i naturtyper er forholdsvis stor, området dekker et vidt spekter av bi.otoper og må sies å ha et rikt dyre- og fugleliv. Onrådet må betraktes som del av et større viktig fjellområde. Onrådet er noe preget av inngrep. Stugusjøen er regulert tidligere, og noen kraftledninger finnes. Ved Mosjøen og Stugusjøen er det store hyttebyer, og en del hytter finnes også nord for Gransjøen. Verneverdige områder og forekomster Det finnes ingen vernede områder innenfor nedslagsfeltet. En spesielt fint utfonnet drumliner ved Buråsfloen er imidlertid foreslått vernet.

22 2-2 Det synes også klart at Henfallet, Sør-Trøndelags høyeste fossefall, burde skånes mot utbygging. Hena er en av de svært få urørte elvene i dette anrådet. Våtmarksanrådene i Grønsjøen, Svartsjøen, l'1osjøen og Håen bør undersøkes nærmere med hensyn til verneverdier. Qnrådet er generelt for dårlig undersøkt til at mulige verneverdier kan avskrives. Referanseanråder Store deler av anrådet er urørt, bl.a. de to elvene Hena og Svartåa. Uregulerte elver er det etter hvert få av i anrådet, og referanseverdien må i så henseende sies å vare betydelig. I Stugusjøen har det gjennom lengre tid vært foretatt undersøkelseer av fisket. Selv om sjøen er regulert, har den likevel en viss referanseverdi, bl.a. gjennom utsettingene av Mysis Relicta som er foretatt i de senere år. Deler av området er forholdsvis lett tilgjengelige, og en del av naturverdiene i området må derfor sies å ha pedagogisk verdi, bl.a. kvartær'geologisk. Vurdering av vassdraget Qnrådet er en del aven større sanmenheng. Det har stor variasjon i naturtyper og biotoper, og det biologiske mangfold er forholdsvis stort. Flere truede/sårbare dyre- og fuglearter forekorrmer innen anrådet. Vassdraget har en del geologiske og landskapsmessige verneverdier som er sjeldne i fylket. Flere våtmarksområder virker svart interessante og bør undersøkes nærmere med hensyn til verneverdier. Qnrådet er noe preget av inngrep, bl.a. regulering av Stugusjøen, noen kraftledninger og to større hyttebyer. Totalt sett er imidlertid Lnnqzepene små og de gjenvarende naturverneverdiene forholdsvis store. 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) Vilkår for friluftsliv Hovedtrekkene i landskapet er typiske for indre strøk av fylket og for regionen. Terrenget bærer preg av iserodering og har stort sett slake avrundete fonner. Et unntak dannes av elva Hena som skjærer seg gjennom terrenget med bratte dalsider. ca. 2 km etter samløpet med Svartåa er det en markert terskel i elveløpet. Den danner Henfallet, den høyeste fossen i fylket. Blåhamaren sørvest for Grønsjøen er den høyeste t.oppen i anrådet med 1312 m, Qnrådene forøvrig ligger på m.ovh, Det største vatnet i området, Stugusjøen, er regulert tidligere, men to uregulerte elver finnes i anrådet. Skogen dannes av bjørk, men både gran og furu finnes på sine steder. Store anråder er imidlertid uten skog.

23 2-3 CInrådet er rikt på dyr og fugler og byr på muligheter for både jakt og opplevelser forøvrig. Det er fiskemuligheter flere steder. Nedslagsfeltet er velegnet for friluftsliv både scmner og vinter. Det er naturlig at en ser anrådet i sanmenhenq med anråder lenger sør og øst. I en slik sanmenheng er anrådene velegnet både for dagsturer og lengre turer. CInrådet er lettilgjengelig gjennan en del veier, og Trondhjerns Turistforening ('IT) har merket løype bl.a fra Stugusjøen til Kjølifjellet og østover mot Neadalen. Jakt og fiske er regulert gjennom kortsalg. Det er to større hyttebyer i anrådet, og en del mer spredt hyttebebyggelse. Bruk cmrådet benyttes svært mye til friluftsliv både sorrmer og vinter. Brukerne kemner delvis fra Selbu/Tydal, men i økende grad utnyttes området av folk fra Stjørdal og Trondheimsanrådet. (De fleste hyttene eies av ut.enbyqdsboende ). Det er gode muligheter for bcerplukking, fotturer, skiturer, bading, jakt og fiske. Både i nordenden av Stugusjøen og på Rotåtangen er det offentlige badeplasser. Det er også opparbe.idet; flere parkeringsplasser med offentlige midler (Reitan bru, Mobrua og Håen). Jakt og fiske reguleres gjennom kortsalg. Adkanstmulighetene til dette store fjellanrådet må anses å vare meget gode. Med den cmfattende bruk en i dag har av disse anrådene, er det svart vanskelig å se gode alternativer. Vurdering CInrådet har kvaliteter san gjør det velegnet for friluftsliv både Samler og vinter. Nedslagsfeltet og anrådene ankring må vurderes som meget viktige friluftsanråder både lokalt og regionalt, idet en stor del av de mange hyttene eies av folk bl.a fra Trondheimsregionen. området; inneholder karakteristiske landskapskvaliteter, har forholdsvis store variasjoner i biotyper og er rikt med hensyn på vilt og fisk. Nedslagsfeltet er noe preget av inngrep, men har fortsatt store verdier i urørt natur. Med den cmfattende bruk anrådet har idag, må det sies å vare av stor verdi for friluftsinteressene, på tross av de inngrep som eksisterer. Gode alternativer er vanskelige å se.

24 Vilt og jakt (kartbilag 4) Elg forekamner i god helårsbestand innen området. Onrådet rundt Langfloen (øst for Hena) betraktes scm et viktig vinter/helårsområde for elg. Hjort opptrer spredt og sporadisk i ornrådet, mens rådyr opptrer vanlig. Gaupe og jerv forekorrmer san streifdyr i området. på to lokaliteter i området er det årlig påvist bever. Et mindre antall individer ble utsatt i ornrådet Storfuglbestanden har gått noe tilbake etter 1980/81 da bestanden var relativt bra. Sæ::'lig gode storfuglområder finnes rundt Henas nedre del. Orrfuglbestanden i området synes relativt bra og terrenget rundt Stugusjøen er betraktet som gode orrfuglcrnråder. Lirypebestanden er relativt god og området rundt Svartåa og Henas nedre del betraktes som gode lirypeanråder. Fjellrypa er også vanlig innen området. Onrådet crnfatter lokaliteter scm er viktige for flere dagrovfugl- og uglearter som fjellvåk, kongeørn, spurvehauk, tårnfalk, dvergfalk, haukugle, jordugle og perleugle. Onrådet omfatter flere etter måten svært viktige våtmarkslokaliteter der arter san bl.a horndykker og stjertand er observert. Canadagås er observert i et så stort antall som 25 individer på en gang. Forekcrnsten av andre vannfuglarter er også relativt stor både kvalitativt og kvantitativt sett. Spurvefuglene er representert med de for regionen vanlige artene. Representativitet Alle tradisjonelt jaktede viltarter for regionen finnes i anrådet. Biotoptypespekteret er relativt stort fra barskogslier til høyfjell. Referanseverdi Stugusjøen er tidligere regulert. Flere kraftlinjer berører området, scm ellers må sies å være forholdsvis uberørt uten vei og hyttebebyggelse. Det er tidligere gjort undersøkelser av fuglefaunaen i crnrådet og info:rmasjon fra lokalt hold, vedrørende viltforholdene er særlig god. Produksjonsverdi Det ble i 1982 gitt tillatelse til å felle 26 elg i crnrådet (fordelt på 5 vall), hvorav 20 ble felt. Det felles et svært lite antall rådyr av de Il dyr san tillates felt - selv em produksjonen sies å være god. Rypeproduksjonen i crnrådet er god. Bruksverdi De lavereliggende deler av området «900 m o.h.) er i privat eie. Grunneierne jakter selv storvilt, mens småviltjakta bortleies. De øvrige deler av området er bygdealmenning, hvor det selges ubegrenset med jaktkort for småvilt.

25 Fisk og fiske (kartbilag 5) Generelt Stugusjøen har en begrenset bestand av aure og røye. Lakebestanden har i de senere årene tatt seg opp, mens røyebestanden har gått tilbake. Utsetting av Mysis relicta har medført at artssammensetningen er blitt vesentlig forskjøvet. Det settes årlig ut stk. somnergamnel settefisk av aure i vatnet. Fisket er godt organisert, og det fiskes med garn (grunneiere) og sportsfiskeredskap. Mosjøen har en bestand av aure og røye. En del røye blir tilført fra Stugusjøen. for aure. Tilveksten på fisken er god. Grøna fungerer sem gyteelv Det utøves et begrenset fiske med garn og sportsfiskeredskap. ~ fra Stugusjøen og ned til Håen har en bestand av aure og røye. Der elva danner loner og kulper kan det foregå et fiske, og elva er ikke uten interesse hva angår sportsfiske. Hena (Storhena) representerer små fiskeinteresser på de deler som vil bli berørt av reguleringen. Representativitet Vassdraget er tidligere regulert, og med sin artssammensetning av aure/røye/lake kan det sies å ~e representativt for større vatn øst i komnunen. Referanseverdi Utsettingen av Mysis relicta har medført vesentlig bestandsforskyvning i vassdraget og dette innel:::ærer at referanseverdien har økt. Produksjonsverdi Tidligere reguleringer har begrenset produksjonen i området vesentlig, og områdets produksjonsverdi kan i dag betegnes som relativt liten. Bruksverdi Vassdraget ligger sentralt og bruksverdien av de to vatnene, og sær-lig Stugusjøen, kan betegnes san middels. Samlet verdivurdering Tidligere regulering innebarer at området i dag kan sies å ha middels verdi.

26 Vannforsyning (kartbilag 6) Bruksverdi Ås vannverk med Skarsåtjønna Og Langfallia vannverk med Langfallsjøen som kilde forsyner i alt ca 500 personer iområdet Neatun - Ås - Aune. Forsyningsområdet strekker seg ned til elva Væla vest for Aune og Henmogårdene på sydsiden av Nea er også forsynt. Vannverket er av nyere dato. Ved Sakrismoen/Løvøya har 4 gårdsbruk + 2 hytter felles forsyning fra Kvernbekken (?). Ved Stugudal er Rotla vannkilde for ca 100 pe. Ellers er det bare enkeltanlegg i dalføret. Bruksverdien av Tya på den aktuelle strekning er liten. Så langt en har oversikt over, synes det ikke å være eksisterende vannanlegg langs Tya eller ved tilløpselvene. Alternative vannforsyningskilder Eksisterende vannverk (As og Langfallia) antas å kunne utvides. 2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7) Bruksverdi Stugusjøen, Tya og øvre del av Nea er hovedresipienter for Tydal korrmune. Tydal korrmune er en liten kcrnnune med 962 innbyggere. Korrmunesenteret ligger i Ås ved samløpet mellom Tya og Nea. Tydal er en typisk jordbruks- og kraftverkskorrmune og har i liten grad industrivirksomhet. Fra tettstedene Grasli og Ås blir Nea tilført forurensning fra jordbruket, boliger, forretninger, servicebygg og skole. Både As og Grasli har godt utbygde avløpsnett. I As er det bygd en slamavskiller dimensjonert for 100 pe., men denne er i dag overbelastet (nærmere 300 pe). Det er for tiden under vurdering enten å bygge en biologisk dam eller et mekanisk-kjemisk-biologisk renseanlegg for As. Nedre del av Tya mottar sigevann fra Tydal kcmm.male avfallsplass. anfanget av renovasjonsordningen i Tydal er relativt beskjeden. Avfallsmengde behandlet siste år var ca 150 tonn. Korrmunen arbeider imidlertid med å finne alternative renovasjonsordninger. Det er bl.a. vurdert å etablere et forbrenningsanlegg i området sørvest for As i tilknytning til det området der biodanmene er tenkt plassert. Langs Tya er det 4 gårdsbruk og 2 fellessetre. Det er dessuten en del hyttebebyggelse som drenerer mot Tya. I nedre del av Tya ligger et hyttefelt med 31 hytter som har innlagt vann, men ikke vannklosett.

27 2-7 Ved Stugusjøen ligger i alt 11 gårder med et oppdyrket areal på tilsarnnen 870 da. Stugusjøen har en fast bosetning som teller 95 personer. Ved Stugusjøen er det totalt ca hytter. Et fåtall av disse har innlagt vann fra bekkeinntak og egne brønner. Vannklosett er ikke tillatt installert. Fra turiststasjonen Vaktarstua er det lagt en ca 2 km lang kanrnuna.l avløpsledning nordover langs sjøen. Ved enden ligger en biodam dimensjonert for 450 pe som har avløp til Stugusjøen. Alternative resipientmuligheter Det foreligger ikke alternative resipientrnuligheter for de deler av Tya og Nea som blir berørt av utbyggingen. 2.7 Kultunninnevern (kartbilag 8) QllEåQe!. 3:.eQ.e.Eelt_ De eldste funn i Tydal er fra steinalderen. I forbindelse med de store utbyggingene av Tya- og Nea-vassdragene er flere boplasser samt andre typer kultunninner, spesielt samiske, derrmet ned. Gravhauger og funn viser at det har vart fast bosetting i Tydal siden jernalderen. Et sjeldent skattefunn med over 2000 se.lvmyrrter, en fuglefonnet spenne og sølvbiter, er gjort på gården Græsli. Skatten må vare nedlagt ca år 1090 e.kr. Den antyder at Tydal har vært et kryssingspunkt eller et gjennomfartssted for handeisferder i vikingtid/middelalder. Det er rimelig å anta at det store overskuddet har bakgrunn i jakt- og fangsprodukter. Utmarksressurser må ha hatt stor betydning for bosettingen. Mange pilespisser fra gravfunn viser jaktens betydning. Fangstgropsystemer er kjent flere steder, blant annet i Hendalen. Langs østbredden av Hena, tvers overfor Storhendalsvollen rett før elva møter Svartåa, ligger 2 systemer med tilsarrmen minst 37 groper, sannsynligvis beregnet på elg. I nærheten av det østlige systemet ligger en ødestøi, kalt Frernrevollen. Et interessant spørsmål er hvor langt tilbake seterbruket går, og forholdet mellan denne ressursutnytting og bruken av fangstgroper. Det er også et åpent spørsmål om fangstgroper ble brukt av den norske eller den samiske befolkning, eller begge. Andre utmarksressurser san kan ha hatt betydning langt tilbake i tid, er jern og tjær-e. Slaggfunn i andre områder i bygda viser at det ble utvunnet jern av mynnalm. Fremstilling av jern i forhistorisk tid er et viktig tema i historien som er lite utforsket i Trøndelag. På 1700-tallet begynte en omfattende gruvedrift i området. Nær- Grøna ligger flere gruver, blant annet Allergot gruve. Det er kjent to typer tjaremiler i bygda. Blant annet ved Sellisjøen ligger det plattinger i myr, san er en tjær-emiletype som ble brukt iallfall tilbake til middelalderen. En tjær-ehjell fra dette århundre ligger ved Tya nedenfor Fossan.

28 2-8 Kulturrninnebestanden fra nyere tid er ellers typisk for anrådet med gardsbosetting i hoveddalen og setre i høyden langs sideelvene. Den øverste delen av hoveddalen er også gamnelt seteranråde. I dalføret til Svartåa ligger flere setervoller med blant annet sel fra l700-tallet. Fjellanrådene her er tradisjonelt sørsamisk brukscmråde som strekker seg på tvers av riksgrensen, og en må regne med å kunne finne samiske kulturminner her. På Finnøyvollene kan det ha vært gamle samiske boplasser. Qnrådet inngår nå i D2 Riast - Hylling reinbeitedistrikt yu!:d~rin.9. Qnrådet har en kulturrninnebestand med stort mangfold som dokumenterer ulike utnyttelsesformer over et langt tidsrom av ulike etniske grupper. De store utbyggingene har ødelagt kulturhistorisk kildemateriale, det san er bevart er desto viktigere. Kulturrninnene har stor kunnskapsverdi i regional samnenheng, pedagogisk verdi og opplevelsesverdi og identitetsverdi, og er ledd i levende kultur. 2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9) Jordbruk Nædngsmessig betydning Na:ringsgrunnlaget i Tydal kcmnune er stort sett jord- og skogbruk. P.g.a. klimatiske forhold er husdyrproduksjon den dominerende faktor. Utviklingsmuligheter Det er i Tydal kcmmme betydelige arealer med dyrkbar mark. I vassdraget som blir berørt av denne utbygging kan man spesielt nevne arealene ved Buråsfloen. Grunnen til at disse anråder ikke har vært oppdyrket, er mangel på adkanstmuligheter. Skogbruk Det er tildels betydelige mengder skog i anråder der en regulering vil finne sted. Sæt"lig kan en peke på de store områdene med vanskelig tilgjengelig hogstmoden skog i Rendalen og på sørsiden av Tya. I Tydal finnes ca 100 da produktiv barskog og ca da produktiv løvskog. En stor del av skogen er eid av Thanas AngelIs Stiftelser.

29 2-9 Utviklingsmuligheter Sam for jordbruket er det for skogbruket store utviklingsmuligheter, og da spesielt i Hendalen og på sørsiden av Tya. Disse cmrådene har til nå hatt liten avvirkning p.g.a. manglende adkomstmuligheter. Disse forhold kan rettes på ved at det lages en transportplan for skogbruket langs Tya og Stor-Hena som viser hvordan temnerfløtingen delvis kan avløses ved vegbygging. 2.9 Reindrift (Kartbilag 9) Reguleringsområdet ligger nord i Riast/Hylling - og sør i Essand reinbeitedistrikt. Grensen mellan disse følger Tya fra Stugusjøen og inngrepene vil således skje i Riast/Hylling distrikt. Riast/Hylling har 11 driftsenheter og ca rein, og Essand har la driftsenheter og ca rein. Tya fungerer som en naturlig sperre mellan distriktene. I og med at Tya allerede har sterkt redusert vannføring nedenfor Håen, har også Hena en viktig sperrefunksjon. Det berørte området i Riast/Hylling brukes på våren og forsarmeren. Qnrådet fra Blåhamarn og nordover er selve hovedkalvingslandet i distriktet. Essand bruker de sørligste delene av distriktet sam høstog forvinterland og blir bare berørt av den reduserte vannføringen i Tya og Hena. Distriktene er fra før belastet med en rekke inngrep san har beslaglagt beiteland, sperret sentrale flytte-/trekkleier og ført til økt ferdsel inn i beiteområdene Flan- og erosjonssikring (kartbilag 9) Av nær-ingsinteresser er det vesentlig landbruks- og utrnarksnædnger som berøres av flan- og erosjonsforholdene i Tya-vassdraget. Det er ikke kjent at disse interesser er sarlig utsatt for flan- og erosjonsskader. Det er ikke utført erosjons- og eller flornsikringstiltak i Tya for statsmidler på vassdragsbudsjettet. På den nederste del av sideelva Grøna foreligger det plan for et sikringstiltak. Nedenfor samløpet med Tya er det i Nea utført et sikringstiltak Transport TEV har avtale med grunneierne i Tya fra Esfossen og nedover an fløtningsansvar. Det fløtes ellers ikke i Hena.

30 3-1 3,1 UTBYGNINGSPLANER I TYA I NEA/NIDELVVASSDRAGET, Nea/Nidelvvassdraget, som i alt vesentlig ligger i Sør Trøndelag fylke, har sitt utspring på svensk side av grensen i Sylene. Tya er en sideelv til Nea med et nedbørfelt på ca. 290 km 2. Hovedvassdraget går gjennom kommunene Tydal, Selbu, Klæbu og Trondheim. Vassdragets nedbørfelt ved utløpet i Trondheimsfjorden er 3097 km 2 med en midlere vassføring på ca. 110 m 3/sek. Vassdraget er tidligere regulert, og det er i alt bygget 13 kraftstasjoner. Trondheim Elektrisitetsverk har bygget 11 av disse mens Selbu kommune har bygget to. Trondheim Elektrisitetsverk begynte allerede ved århundreskiftet å utnytte kraftressursene i Nea/Nidelva. Med større eller mindre mellomrom har det pågått utbygging fram til våre dager med Bratsberg kraftverk som det sist fullførte anlegg i Midlere årsproduksjon i Nea/Nidelvverkene er ca GWh. Gjenværende økonomisk utnyttbare kraftressurser i vassdraget regnes i dag å være vel 600 GWh, hvorav Garbergelva med ca. 200 GWh er foreslått varig vernet av Sperstadutvalget. Slind kraftverk (47 GWh) er under bygging og Nedre Nea kraftverk (207 GWh) er til konsesjonsbehandling. I de øvre deler av vassdraget finnes det dessuten flere utbyggingsmuligheter for å utnytte regulert og uregulert tilsig bedre. Felles for de fleste utbyggingsplanene er at de berører eksisterende produksjonssystem og ofte har et innbyrdes komplisert forhold til disse. Nytteverdien er i mange tilfelle marginal. Den utbyggingsplan som behandles i denne utredning, tar sikte på å utnytte fallet mellom Stugusjøen og Gresslifossmagasinet bedre enn i dag. Det er sett på to alternative

31 3-2 løsninger med samme stasjonsplassering, men med inntak henholdsvis i Stugusjøen (Alt. Al og ved Esfossen (Alt. Bl. For Stugusjøalternativet er det dessuten sett på forskjellige installasjonsstørrelser, 55MW (A-I) og 82,5MW (A-Il). I tilknytning til dette prosjektet er en utvidelse av overføringskapasiteten GarnmelvollsjØen-SellisjØen sett i sammenheng med tanke på å redusere flomtapet i eksisterende system. I nåværende produksjonssystem blir avløpet ifra Stugusjøen og deler av Tya overført til Sellisjøen og utnyttet i det såkalte "Tya-aggregatet" i Nea kraftverk. Den nye utbyggingsplanen innebærer å utnytte vannet i større fallhøyde gjennom Henvola kraftverk. For prosjektet gjelder disse hoveddata: Henvola kraftverk Alt. A Alt. B Ny effektinstallasjon 82,5 MW 53 MW Innvunnet kraftproduksjon 156 GWh 124 GWh kalkulert kapitalbehov ( ) 358 mill. kr. 247 mill. kr. 3.1.A KRAFTVERKSPROSJEKTER ALT. A Bilag Bilag 3.1.A 3.2.A VU-skjerna kart A HENVOLA KRAFTVERK-INNTAK STUGUSJØEN. Hoveddata Alt. A I Il Ny effektinstallasjon ~. Innvunnet produksjon Fordeling vinter/sommer. Kostnad pr. 01, Utbyggingspris 'fi 45/ ,42 82,5 MW 156 GWh 38/62 % 358 mill.kr. 2,29 k r/k~ ;'h

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune NGU Rapport 91.114 Grunnvann i Tydal kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.114 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG SØR-TRØNDELAG VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: 499.24 LØDØLJAOVERFØRING. våren 1984 ISBN 82-7243-401-6

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG SØR-TRØNDELAG VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: 499.24 LØDØLJAOVERFØRING. våren 1984 ISBN 82-7243-401-6 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG SØR-TRØNDELAG FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: 499.24 LØDØLJAOVERFØRNG våren 1984 SBN 82-7243-401-6 Forord Denne vassdragsrapporten er utarbeidet san del av Samlet Plan-arbeidet

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv SKARVAN OG ROLTDALEN NASJONALPARK Skarvan og Roltdalen Norges nasjonalparker natur som får være seg selv I Norges nasjonalparker er det naturens lover som gjelder. Det er naturen selv som bestemmer, og

Detaljer

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune Eiendom: gnr.87 bnr. 1 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815

Detaljer

Kommuneplanens arealdel LØDINGEN KOMMUNE

Kommuneplanens arealdel LØDINGEN KOMMUNE Kommuneplanens arealdel LØDINGEN KOMMUNE Samfunnsdelen til kommuneplan for Lødingen kommune, 2014-2026: Følgende utfordringer er sentrale i arbeidet med Levende lokalsamfunn Beredskap/sikkerhet - infrastruktur

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

Sidetall: 7 Kartbilag:

Sidetall: 7 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Bnr.: Barmen. Beskrivelse av ønsket tiltak: (Beskrivelsen bør være enkel og saklig.)

Bnr.: Barmen. Beskrivelse av ønsket tiltak: (Beskrivelsen bør være enkel og saklig.) Innspill til kommuneplanens arealdel Innspillene sendes postmottak@risor.kommune.no (merk med "Kommuneplaninnspill"), eventuelt Risør kommune v/samfunnsplanlegger Sigrid Hellerdal Garthe, P.b. 158, 4952

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Navn Kommune Lovverk/ Verneform Områder beskyttet i medhold av Lov om naturvern Femundsmarka Engerdal, nasjonalpark Røros Verneformål Kommentarer Berører

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Min. tykkelse (m) Ras nr.

Min. tykkelse (m) Ras nr. Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8

Detaljer

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA NORE OG UVDAL KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Høringsfrist 15.11.2013 Innhold 1. REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA... 2 1.1. Bakgrunn og formål...

Detaljer

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD :M^^ Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging Av JAN ÅGE HABBERSTAD. ff \ f 1 ( '" ''' ' v \ "Hir ^ Planlegging av kraftutbygging i Garbergelva har pågått, siden 1914. Trondheim Elektrishetsverk

Detaljer

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nes kommune Forfatter: Snekkerbakken A.

Detaljer

Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder. Hådalen

Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder. Hådalen Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder Revisjon av kommuneplanens arealdel for Røros 2010 Hådalen Innspill nr. 45 Ole Didrik Sevatdal Sevatdalen, gnr.50, bnr.1. Innspill: LNFR-område

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

S KARDS FJELLA OG HYLLINGS DALEN

S KARDS FJELLA OG HYLLINGS DALEN 1 SKARDSFJELLA OG HYLLINGSDALEN 2 3 SKARDSFJELLA OG HYLLINGSDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE er et stort og variert, egenartet og vakkert fjell- og fjellbjørkeskogområde. Her har Norges lengste elv, Glomma, sitt

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 OMRÅDEREGULERING GRØNLIA HYTTEFELT Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 Plannavn: Grønlia hyttefelt Nasjonal PlanID: 1636 20130003 Meldal kommune

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel

Innspill til kommuneplanens arealdel DBC arkitektur AS Hans A. Tandberg Utvikling i Tverrlia området 24.09.2012 Innspill til kommuneplanens arealdel HR 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 KONTAKTINFORMASJON... 3 2 FORSLAGSSTILLER...

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan, Nesvatnet boligfelt. Innholdsfortegnelse

Planbeskrivelse for detaljplan, Nesvatnet boligfelt. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse PLANBESKRIVELSE... 2 1. Bakgrunn, planstart, medvirkning og innspill... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Planstart og medvirkning... 2 1.3 Sammendrag av innspill til oppstart av planarbeidet...

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Reguleringsplan for Vassbakken Hyttefelt Markvatnet, 8146 Reipå

Reguleringsplan for Vassbakken Hyttefelt Markvatnet, 8146 Reipå Reguleringsplan for Vassbakken Hyttefelt Markvatnet, 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 9. november 2015 Planbeskrivelse Vassbakken Hyttefelt, 8146 Reipå Side 1 av 9 9. november

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,

Detaljer

Grunnvann i Froland kommune

Grunnvann i Froland kommune Grunnvann i Froland kommune NGU Rapport 92.061 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10

Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10 REGULERINGSPLAN FOR FJÆRVIKA HYTTEFLT del av eiendommene gnr.92/12, 94/2 og 94/6 Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10 PLAN-ID 16222009003 Side 1 av 8

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 30.6.2013 Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Vi viser til brev datert 12.3.2014 med

Detaljer

Del av hyttefelt 2, Uvdal alpinsenter. Nore og Uvdal Kommune. Planområdet alpinbakken til høyre. Planbeskrivelse utarbeidet av Areal + AS

Del av hyttefelt 2, Uvdal alpinsenter. Nore og Uvdal Kommune. Planområdet alpinbakken til høyre. Planbeskrivelse utarbeidet av Areal + AS Del av hyttefelt 2, Uvdal alpinsenter Nore og Uvdal Kommune Planområdet alpinbakken til høyre Planbeskrivelse utarbeidet av Areal + AS den 07.11.2011, rev. 15.12.11 v/ Aksel Askeland 1. Innledning Areal

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Detaljregulering for del av eksisterende plan for Hafsund, gnr. 85, bnr. 3, m.fl. Planbeskrivelse

Detaljregulering for del av eksisterende plan for Hafsund, gnr. 85, bnr. 3, m.fl. Planbeskrivelse Detaljregulering for del av eksisterende plan for Hafsund, gnr. 85, bnr. 3, m.fl. Planbeskrivelse 1. Bakgrunn Reguleringsplanen har til hensikt å tilrettelegge for etablering av 2 nye boligtomter, i planen

Detaljer

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.097 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Levanger kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04. Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.15 Innledning/bakgrunn; Ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS har for

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.

Detaljer

Grunnvann i Lindås kommune

Grunnvann i Lindås kommune Grunnvann i Lindås kommune NGU Rapport 92.126 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Seminar småkraft og konsesjonsbehandling 25.-26. april 2007 Haavard Østhagen, NVE Småkraftverk og virkninger på samfunnet Regjeringen vil:

Detaljer

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Juni 2013 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE landskapsarkitekter mnla Januar 2003 Revidert oktober 2003 2 Innhold 1.0 INNLEDNING 2.0 FOTO FRA OMRÅDET 3.0 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLANEN

Detaljer

Anslagene er eks mva. Kostnadene er beregnet ut fra enhetspriser som er innhentet fra entreprenører i som opererer i kommunen.

Anslagene er eks mva. Kostnadene er beregnet ut fra enhetspriser som er innhentet fra entreprenører i som opererer i kommunen. 1. Forord Handlingsplan for kommunale veier i Audnedal vil være et viktig styringsdokument for arbeidet på de kommunale veiene. I tillegg har vi trafikksikkerhetsplan. Framdriften i de skisserte prosjekter

Detaljer

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Kontrast mellom kontinentet og Norge mellom banalitet og ramme alvor, et "moderne direktiv"

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Bakgrunn Tiltakshaver Ingvild Kåsa har sammen med Plankontoret Hallvard Homme AS vært i forhåndskonferanse

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av hytteområder 15. september 2008 Område 1: Bæreia Gnr. /Bnr. 24/1 Anne og Jens Chr. Delphin 3 Område 2: Løvtjernet Gnr. /Bnr. 148/5 Anne og Jens Chr.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR. Skjeftesosen hyttefelt. Selbu kommune. Eiendom: gnr. 71 bnr. 3

REGULERINGSPLAN FOR. Skjeftesosen hyttefelt. Selbu kommune. Eiendom: gnr. 71 bnr. 3 REGULERINGSPLAN FOR Skjeftesosen hyttefelt Selbu kommune Eiendom: gnr. 71 bnr. 3 Medleasorgaorsasjoa for skogeiere i Ifore og Rowsrtal Sor-Troadelag. Nord-Tro delog. Nordlood og Treor NI 114 6.13 14031

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer