OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-02712-8 384541 80"

Transkript

1 TITTEL SINTEF RAPPORT Risiko og sikkerhet i transport (RISIT) SINTEF Teknologiledelse Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Kunnskapsoversikt: Deregulering og transportsikkerhet innen veg, bane, luft og sjø FORFATTER(E) Stig Ole Johnsen, SINTEF Teknologiledelse Håkon Lindstad, MARINTEK Tor Nicolaisen, SINTEF Bygg og miljø OPPDRAGSGIVER(E) Norges Forskningsråd, Kultur og samfunn RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF38 A03402 Åpen Halvdan Buflod GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTANSVARLG (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) S:\3840\pro\384541\Rapport 08 EJ.doc Erik Jersin ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Lars Bodsberg Lars Bodsberg, Forskningssjef SINTEF Teknologiledelse SAMMENDRAG Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra forskningsprogrammet Risiko og sikkerhet i transport (RISIT). Norge må forholde seg aktivt til den økte graden av deregulering innen EU, og rapporten viser at det er manglende forskningsbasert kunnskap knyttet til deregulering og sikkerhet. For luftfartens vedkommende er det publisert en rekke utredninger knyttet til deregulering og flysikkerhet, men for områdene jernbane, vegtrafikk og sjøfart er det indentifisert lite systematisk forskning. Publiserte erfaringer fra andre land viser imidlertid at deregulering blant annet kan medføre: * hardere konkurranse og redusert lønnsomhet, som igjen kan føre til redusert vedlikehold og forbedringsarbeid, * etablering av helt nye selskap og leverandører som mangler tilstrekkelig erfaring, * ansvarspulverisering som følge av utsetting av tjenester ( outsourcing ) til flere underleverandører, * overbelastning av trafikkkontrolltjenesten som følge av økt trafikk. I sum vil slike forhold kunne føre til reduserte sikkerhetsmarginer dersom ikke effektive kompenserende tiltak iverksettes. - Rapporten konkluderer med forslag om å utvikle mere kunnskap om sikkerhetsmessige konsekvenser av deregulering innen transportsektoren, slik at vi nasjonalt kan få et bedre beslutningsgrunnlag for sentrale aktører - så som politikere, transportselskap, infrastruktureiere, leverandører, tilsynsetater, mv. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Sikkerhet Safety GRUPPE 2 Risiko Risk EGENVALGTE Deregulering Deregulation Trafkksikkerhet Traffic Safety

2 2

3 Innhold Sammendrag og hovedkonklusjoner 5 1 Innledning Bakgrunn for prosjektet Målsetting Begrensninger 7 3 Oppdragets gjennomføring og organisering Deltakere i prosjektet Fremgangsmåte og metode Definisjon av noen viktige begreper Kilder Generelt om deregulering innen transport Investeringsnivå og fordeling av dødsfall Kort historikk om deregulering Kilder /Aktører Sentrale undervisnings- og forsknings- institusjoner Relevant forskning i Norge Forskning og fagmiljøer i andre land Deltakere i ETSC og ITSA Arenaer for kunnskapsutveksling 19 5 Kunnskapsoversikt - Deregulering og transportsikkerhet Veg Forutsetninger og valg Metoder og kilder Kunnskapsoversikt Veg Dagens kunnskap Hovedkilder Øvrige kilder - summarisk beskrivelse Mangelfull kunnskap / problemer forslag til tiltak Kunnskapsoversikt-Deregulering og transportsikkerhet Bane Generelt Miljø og land som har relevant erfaring med deregulering Generell erfaring med deregulering av jernbanetrafikken Noen utviklingstrekk innen EU knyttet til deregulering av jernbanetrafikken Viktige problemstillinger knyttet til deregulering og sikkerhet Dagens kunnskap Jernbanevirksomhetene Offentlige myndigheter Sentrale undervisnings- og forskningsinstitusjoner Relevante forskningsartikler Oppsummering for jernbane Mangelfull kunnskap/problemer - forslag til tiltak Hva er beste praksis for deregulering av jernbanedriften i relasjon til trafikksikkerhet innen EU Hva er forskjellen mellom land - knyttet til lederforankring av trafikksikkerhet og deregulering

4 7 Kunnskapsoversikt - Deregulering og transportsikkerhet innen luftfarten Generelt Miljø og land som har relevant erfaring med deregulering Viktige problemstillinger knyttet til deregulering og sikkerhet Dagens kunnskap Flyselskaper Offentlige myndigheter Undervisnings- og forskningsinstitusjoner Internasjonale samarbeidsorganer Relevante forskningsartikler Oppsummering for luftfarten Mangelfull kunnskap/problemer - forslag til tiltak Kunnskapsoversikt - Deregulering og transportsikkerhet sjø Dagens kunnskap Mangelfull kunnskap/problemer - forslag til tiltak Kunnskapsoversikt hovedoppsummering Forslag til videre forskning.. 72 Referanser.. 74 A. Generelle referanser B. Referanser luftfart. 75 C. Referanser jernbane. 77 D. Referanser veg. 79 E. Internettsider 80 4

5 Sammendrag og hovedkonklusjoner Med deregulering menes i denne rapporten at myndighetene fjerner eller endrer konkurranseregulerende regler slik at en får overgang fra f.eks. et konsesjonsstyrt eller monopolpreget marked til fri konkurranse. Målsettingen for arbeidet har vært å sammenfatte dagens kunnskap om deregulering og transportsikkerhet for alle transportgrener (veg, bane, luft, sjø) i en konsis form, samt peke på problemer eller temaer der kunnskapen er mangelfull og mer forskning kreves. Kunnskapsoversikten er utarbeidet gjennom systematiske litteratursøk og diskusjoner med relevante fagpersoner innen området, i og utenfor SINTEF/NTNU-miljøet. De relativt knappe ressursrammene for prosjektet har naturlig nok satt begrensninger på omfanget av arbeidet. De viktigste funnene kan oppsummeres som følger: Generelt Vi har funnet mye synsing og partsinnlegg knyttet til deregulering. For eksempel har arbeidstakerorganisasjonene ofte blitt en motpart i dereguleringsprosessene, og har publisert kritiske vurderinger av ulike slag. Det synes imidlertid å være overraskende lite systematisk forskning knyttet til deregulering og sikkerhet for transport på bane, veg og sjø. Mye forskning har derimot vært knyttet til luftfarten, og da i hovedsak i USA. Sjøtransport har vært deregulert lenge, så det er kanskje naturlig at det ikke er publisert særlig mye her. Luftfart De fleste undersøkelser knyttet til deregulering av luftfart konkluderer med at dereguleringen ikke har redusert flysikkerheten. Noen undersøkelser hevder at dereguleringen leder til en svakt økende risiko i den første fasen, når nye, oftest små og lite resurssterke flyselskaper forsøker å etablere seg i markedet. Den økte risikoen i den forbindelse har blitt anslått til i størrelsesorden 8 dødsfall per år i USA. Deregulering leder imidlertid til lavere priser og økt antall flyavganger, noe som bla. styrer reisende over fra bil til fly. Dermed reduseres antall dødsfall på veg. Det er antydet en reduksjon på ca. 200 dødsfall per år i USA på grunn av denne effekten Jernbane I forhold til luftfart har det vært forsket relativt lite på sammenhengen mellom deregulering av jernbanevirksomhet og sikkerhet. Det har vært forsket en del i USA, og en konklusjon har vært at deregulering øker jernbanens overskudd. Dette, i kombinasjon med økt offentlig tilsynsvirksomhet, har gitt økt trafikksikkerhet. Innen EU har man satt i gang en prosess som skal lede til økt deregulering innen jernbanevirksomhet. Storbritannia har allerede privatisert jernbanetrafikken i stor grad, men har i de senere år opplevd flere storulykker. Det er for tidlig å uttale seg kategorisk om disse ulykkene har værrt en følge av dereguleringen. Det har imidlertid vært reist sterk kritikk mot den fragmentering av ansvaret for sikkerhetsarbeidet som har skjedd i Storbritannia som en konsekvens av deregulering, økt grad av outsourcing og konkurranseutsetting. Vegtransport Det fleste undersøkelsene innen vegtransport tyder på at det ikke er noen klar sammenheng mellom deregulering og endringer i sikkerheten. De siste 15 år har det imidlertid vært et økende press med hensyn til krav om kostnadsreduksjoner og bedre ressursutnyttelse innen buss- og lastebilnæringene. Dette har skapt større press på sjåførrollen, noe som har ledet til mer stress, økt 5

6 tretthet og truet arbeidsmiljø for denne yrkesgruppen. En del større undersøkelser indikerer at næringen opplever at økt kostnadspress og konkurranse går ut over sikkerheten. Sjøtransport Vi har funnet meget lite forskning på dette området og det vi har funnet tyder på at det ikke er noen klar sammenheng mellom deregulering og endring i sikkerheten til sjøs. Mange operatører og økt konkurranse kan imidlertid ha ledet til større risiko. Behov for ytterligere forskning På basis av det forskningsgap som eksisterer og utfordringer knyttet til deregulering og sikkerhet ser vi et klart behov for ytterligere forskning og kompetanseoppbygging. Det området som peker seg spesielt ut, synes å være knyttet til å identifisere Beste praksis for deregulering, med vekt på å beholde og eventuelt forbedre eksisterende sikkerhetsnivå. En slik oppgave kan omfatte kartlegging av status knyttet til deregulering innen EU, identifisere beste praksis, vurdere kulturforskjeller og deres konsekvenser, og komme med forslag til metoder og anbefalinger som kan benyttes når deregulering drøftes, planlegges eller iverksettes. En har god mulighet for å identifisere beste praksis da forholdene er forskjellige innen EU. Dessuten kan etablerte faglige nettverk utnyttes som basis for arbeidet, f.eks. EU-nettverket PROMAIN. I regi av PROMAIN foreslås også arrangert en workshop knyttet til deregulering og jernbane. Metodene og erfaringene fra jernbanen kan deretter tilpassses transportområdene veg, sjø og eventuelt luft, i den grad det er relevant. 6

7 1 Innledning Bakgrunn for prosjektet SINTEF har fått i oppdrag av Norges Forskningsråd, Kultur og samfunn, å lage en kunnskapsoversikt som dekker temaet Deregulering og transportsikkerhet for forskningsprogrammet Risiko og sikkerhet i transport (RISIT). Kunnskapsoversikten skal foreligge innen 31/ og skal dekke alle transportgrener (veg, bane, luft, sjø). Det er videre lagt til grunn at oversikten i betydelig grad må bygge på utenlandsk forskning, men også relevant norsk forskning skal inngå. Arbeidet med rapporten er utført i perioden Oktober 2002 til Januar Resultate av arbeidet ble presentert den 6/1 under Kursdagene ved NTNU. Målsetting Målsettingen for arbeidet har vært å sammenfatte dagens kunnskap om deregulering og transportsikkerhet for alle transportgrener (veg, bane, luft, sjø) i en konsis form, samt peke på problemer eller temaer der kunnskapen er mangelfull og mer forskning kreves. 2 Begrensninger De viktigste begrensningene ved utarbeidelsen av denne kunnskapsoversikten har vært: En relativt stram prosjektramme, som har satt klare begrensninger på ressurser og innsats. Vi har fokusert på forskningsmiljø og publikasjoner på engelsk, norsk, dansk og svensk. Publikasjoner som har vært tilgjengelig på andre språk, som fransk, spansk, kinesisk, japansk etc har ikke vært trukket inn i så stor grad. Innen området luftfart har vi i hovedsak begrenset oss til USA og EU. Innen området jernbane har vi i hovedsak begrenset oss til USA, Canada og EU. Vi har fokusert på jernbane, T-bane ( Underground ) og sporvogn, og har ikke brukt ressurser på f.eks. taubane. Innen jernbane har vi funnet relativt lite forskningsmateriale knyttet til område deregulering og sikkerhet, sammenliknet med alt som har vært publisert knyttet til deregulering og sikkerhet innen luftfart. Det har ledet til at vi har hentet informasjon fra offentlige utredninger, myndighetsrapporter, avisartikler og subjektive ytringer fra interesseorganisasjoner. Innen tema knyttet til veg er primært nordiske/europeiske kilder vurdert og i noen grad forskning i USA knyttet til lastebiltransport og sjåførrollen. Innen området sjøfart har vi funnet svært lite publisert materiale om deregulering og sikkerhet, kanskje fordi sjøfart lenge har vært deregulert. Vi har fokusert på eksplisitt kunnskap, ikke taus kunnskap i denne oversikten. Med eksplisitt kunnskap mener vi formell og systematisk kunnskap som er enkel å dele med andre. Med taus kunnskap mener vi kunnskap som er vanskelig å formalisere eller kodifisere og som derfor er vanskelig å kommunisere til andre. 7

8 3 Oppdragets gjennomføring og organisering Deltakere i prosjektet Arbeidet har vært organisert som et ordinært SINTEF-prosjekt, med deltakere fra SINTEF og NTNU. Prosjektgruppen har benyttet referansegruppen for å gå gjennom sluttrapporten. Prosjektgruppen har bestått av: Stig Ole Johnsen, SINTEF Teknologiledelse, avd. Sikkerhet og pålitelighet (koordinator og forfatter av kapitlene 1-4 og 6-7) Håkon Lindstad, MARINTEK (forfatter av kapittel 8) Tor Nicolaisen, SINTEF Bygg og miljø, avd. Veg og samferdsel (forfatter av kapittel 5) Prosjektansvarlig har vært Erik Jersin, SINTEF Teknologiledelse, avd. Sikkerhet og pålitelighet. Referansegruppen har bestått av: Rune Elvik/TØI, Jan Hovden/NTNU og Camilla K. Tveiten/SINTEF Teknologiledelse. 3.2 Fremgangsmåte og metode For å få frem kunnskapsoversikten har vi gått gjennom fem trinn, som skissert i figur 3.1: Identifisering av miljø, land og aktører som har erfaring med deregulering og transportsikkerhet 1. Kartlegging og gjennomgang av sentrale utviklingstrekk og strategier for transportområdet, slik at en kan identifisere eventuelle nye områder 2. Intervju av aktører i miljøet som har erfaring med deregulering, for å få synspunkter på sentrale problemstillinger og for å bli henvist til viktig materiale. 3. Etablering av kunnskapsoversikt i dialog med fagmiljøene og sentrale aktører. Dette er bl.a. gjort ved å se på publisert materiale og litteratur for å kartlegge hvilke artikler som er mest publisert og som er ofte sitert, for å identifisere viktige kildemateriell og viktige aktører. 4. Avslutningsvis har vi dokumentert områder med mangelfull kunnskap og kommet med våre forslag til tiltak. 1. Identifisere Miljø og Land med erfaring 2. Kartlegge viktige problemstillinger og utviklingstrekk 3. Gå gjennom eksisterende materiale og kunnskap 4. Etablere kunnskapsoversikt i dialog med fagmiljø 5. Dokumentere områder med mangelfull kunnskap og forslag til tiltak. Figur 3.1 Fremgangsmåte for å lage kunnskapsoversikten 8

9 Definisjon av noen viktige begreper I dette kapitlet har vi beskrevet hva vi legger i begrepene: - Deregulering - Outsourcing - Data, Informasjon, Kunnskap og Kompetanse Deregulering Med deregulering mener vi i denne rapporten at myndighetene fjerner eller endrer konkurranseregulerende regler slik at en får overgang fra f.eks. et konsesjonsstyrt eller monopolpreget marked til fri konkurranse. De vanligste modellene og utviklingstrinnene i en deregulering er beskrevet i tabell 3.1. Tabell 3.1 Vanlige modeller for eierskap innen transportsektoren Modeller Eierskap Drift Tilsyn Fokus 1.Nasjonalisert Offentlig Offentlig Offentlig Struktur 2.Kommersialisert Offentlig Privat Offentlig/ Uavhengig Resultat 3. Privatisert Privat Privat Offentlig/ Uavhengig Resultat I tabellen har vi forsøkt å se på skilnadene mellom nasjonalisering, kommersialisering og privatisering ut fra faktorer som: Eierskap, dvs om det er offentlig eller privat eierskap. Drift, dvs om det er offentlig eller privat drift. Tilsyn, dvs om det er offentlig eller uavhengig tilsyn. Fokus, dvs om selskapets fokus er på resultater (økonomi eller andre resultat-parametre) eller om fokus er på struktur (dvs monopol med bestemt politisk og regionalt ansvar for å gi transporttilbud). Deregulering innebærer generelt følgende endringer: Oppheving av monopoler og konsesjonsordninger Generell konkurranseutsetting, bl.a. ved å fremme konkurranse mellom flere selskaper og innføre fri etableringsrett for nye selskap (gitt at de oppfyller fastsatte krav til drift) Effekt av deregulering kan bl.a. være: Innføring av fri prisdannelse Økt fokus på tilsyn og mere omfattende regelverk dersom myndighetene vil hindre uønskede effekter av dereguleringen Økt fokus på resultater som økonomi og produktivitet enn på strukturelle forhold som nasjonale hensyn eller f.eks. distriktspolitikk. 9

10 Utsetting av oppgaver Outsourcing Med utsetting av oppgaver - outsourcing, mener vi i denne rapporten å overlate oppgaver som bedriften tidligere utførte internt til selvstendige leverandører. Utsetting av tjenester kan omfatte: Stabs- og støttefunksjoner som regnskapsførsel, kantine, renhold, sentralbord, vakthold o.l. Kjernefunksjoner som innkjøp, produksjon, drift, salg, distribusjon osv Konsekvensen av outsourcing er vanligvis at man må: etablere klare kvalitetsmål for oppgavene gjennomføre anbud og innkjøp av oppgaver fra leverandører følge opp at tjenesten oppfyller kvalitetsmål, og bruke ressurser på å videreutvikle tjenesten Fordeler ved outsourcing er muligheter for å: konsentrer seg om kjerneaktiviteter i bedriften og dermed bli bedre på strategisk viktige aktiviteter for bedriften, senke kostnader gjennom å få rimeligere komponenter eller tjenester fra leverandører enn bedriften kan produsere selv (siden leverandører kan oppnå stordriftsfordeler gjennom å levere tilsvarende produkter til flere kunder), oppnå høyere kvalitet på innkjøpte komponenter enn bedriften makter selv (fordi leverandørene vil utvikle spesialkompetanse), bruke leverandørers kompetanse ved utvikling av nye produkter. De vanligste ulempene ved outsourcing er at: bedriften mister full kontroll over leveranse av komponenter og/eller tjenester, bedriften må sette av ressurser for å følge opp avtalen med hensyn til kontrakt, kvalitet, utvikling osv. bedriften mister kompetanse gjennom å overlate aktivitet til andre og underleverandører kan i noen tilfeller utvikle seg til å bli konkurrenter. 10

11 Data, Informasjon, Kunnskap og Kompetanse Fordi rapporten i realiteten er både en informasjonsoversikt, en kunnskapsoversikt og en kompetanseoversikt kan det være av interesse å beskrive hva vi legger i begrepene data, informasjon, kunnskap og kompetanse, tabell 3.2 Tabell 3.2 Forskjellen på data, informasjon, kunnskap og kompetanse [Brooking 1999] Begrep Forklaring Data Sekvenser av nummer, bokstaver. Data har ingen kontekst Informasjon Organiserte data, tabeller, statistikker. Informasjon har en kontekst Kunnskap Organisert informasjon sammen en forståelse av hva informasjonen betyr. Kompetanse Evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer på ulike arenaer gjennom livet. Data sier ingen ting om sin egen viktighet eller irrelevans. Dataene i seg selv inneholder ingen tolkninger eller vurderinger og er derfor ikke et tilstrekkelig grunnlag til å foreta handlinger ut fra [Davenport-1998]. Likevel er data helt vesentlig i vurderingen av hvilke handlinger vi skal foreta. Informasjon har, i motsetning til data, en mening. Dataene er organisert på en spesiell måte, presentert med den hensikt å føre til en eller annen forandring hos mottakeren. Hvilken forandring som skjer hos mottakeren, er minst like avhengig av mottakerens kunnskap som av hensikten til den som formidlet informasjonen. Kunnskap kan defineres som: Knowledge is a fluid mix of framed experience, values, contextual information, and expert insight that provides a framework for evaluation and incorporating new experiences and information. It originates and is applied in the minds of the knowers. In organizations, it often becomes embedded not only in documents or repositories but also in organizational routines, processes, practices and norms [Davenport-1998]. Denne definisjonen får også fram hva det er som gjør kunnskap så vanskelig å forvalte. Kunnskap er eksplisitt, implisitt eller taus. Den bygger på lite håndgripelige ting som normer, verdier og andre faktorer som varierer fra situasjon til situasjon. For å kunne forvalte kunnskap, må vi forvalte alle disse fasettene av kunnskap. Kompetanse defineres som evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer på ulike arenaer gjennom livet. Vi støtter oss da på forskning om læring og arbeidet i OECD-prosjektet "Definition and Selection of Competencies DeSeCo, når vi velger en så vidt "behovsdrevet" definisjon av kompetanse. Figur 3.2 beskriver sammenhengene og avhengigheten mellom hendelser, data, informasjon, kunnskap og kompetanse. Vi kan ta utgangspunkt i at det oppstår en hendelse. Utfra denne hendelsen kan en samle inn data og deretter konvertere disse ved hjelp bevisste eller ubevisste handlinger/prosesser til informasjon, kunnskap og til slutt kompetanse. Hendelse Data Informasjon Kunnskap Kompetanse Representere Manipulere Teste Applisere Samle Presentere Validere Utnytte Prosessere Interpretere Kodifisere Utvikle Figur 3.2 Sammenhengen mellom hendelser, data, informasjon, kunnskap og kompetanse 11

12 Poenget med figur 3.2 er å vise at det er en lang vei fra hendelse til kompetanse, og at tolkningen av hendelser og data er avhengig av mange faktorer. Kompetanseoversikten er derfor avhengig av organisatoriske og kulturelle forhold som en må ta hensyn til når resultatene skal tolkes. Kilder For å lage denne kunnskapsoversikten har vi basert oss på informasjon som er dokumentert i forskjellige kilder. Kildene har vært (i prioritert rekkefølge): 1. Vitenskapelige rapporter eller artikler publisert i journaler 2. Offentlige rapporter utgitt av myndigheter 3. Avisartikler 4. Rapporter, tidsskriftsartikler eller bøker utgitt av spesielle interessegrupper Vi har forsøkt å hente fram informasjon som er: Fullstendig, dvs ved at den er dekkende i forhold til problemstillingen som er reist Korrekt og etterprøvbar, dvs at informasjonen kan finnes av andre og støttes via flere kilder eller andre og forskjellige innfallsvinkler Tydelig på avhengighet og relasjoner, enten ved at informasjonen er uavhengig av interessenter (objektiv) eller er tydelig på hvilke interessenter som står bak rapporten Publisert av anerkjente institusjoner, dvs anerkjent universitet eller forskermiljø hvor vi da har antatt at publikasjonen har gått gjennom en systematisk kvalitetskontroll og faglig vurdering. Innen visse områder har det vært vanskelig å finne forskningsbaserte publikasjoner, og da har vi aksepter informasjon fra det offentlige rom men har da presisert kilden for informasjonen. 12

13 4 Generelt om deregulering innen transport Investeringsnivå og fordeling av dødsfall For å ha en formening om størrelsen på forskningsaktivitetene innen transport, har vi kartlagt investeringsnivå innen EU til transportsektoren. I perioden 1998 til 2002 har EU s bidrag til forskning og utvikling innen transportsektoren vært omlag 1.7 billioner EURO, ref [EU-White 2001]. Det er forventet at investeringsnivået vil være på det samme nivået i de nærmeste årene. For å få ett intrykk av sikkerhetsnivået innen transport har vi funnet fram en fordeling av dødsfall mellom de forskjellige sektorene. I [ETSC 2001D] påpekes det at over 90% av alle kostnader og skader oppstår innen vegtrafikk. Det er derfor foreslått at EU vil prioritere forskning innen vegtrafikk eller tiltak som gjør at trafikk styres fra veg til transportområder med høyere sikkerhet.. Tabell 4.1 viser antall dødsfall p.r. 100 millioner personkilometer. Denne tabellen kan være utgangspunkt for å diskutere forskning innen transportsektoren, både forskning for å forbedre sikkerheten og å styre transport over fra ett område til ett annet område. Tabell 4.1 Antall dødsfall pr 100 millioner personkm [ETSC 2001D]. Område # Dødsfall 1. VEG-detalj Motorsykkel/Moped 16 Fotgjenger 7,5 Sykkel 6,3 Bil 0,8 Buss 0,08 1. VEG samlet All bruk av vei 1,1 2. SJØ Ferge 0,33 3. LUFT Luftfart 0,08 4. BANE Jernbane 0,04 Kort historikk om deregulering Det er en klar internasjonal trend at transportgrenene nå dereguleres i sterkere grad. Etter andre verdenskrig var det større grad av statlig styring og regulering av transportgrenene. Fra 1970 og 80 tallet har det imidlertid vært gjennomført flere runder med deregulering innen transportsektoren. Det synes som om området vil bli ytterligere deregulert i tiden fremover. Innen EU er jo dette i tråd med Romatraktatens intensjoner. I oppdragsbeskrivelsen fra Norges Forskningsråd gis det følgende omtale av deregulering og transportsikkerhet: I nesten alle rike vestlige land er kommersiell transportvirksomhet de siste 25 år i betydelig grad blitt deregulert. Dette innebærer blant annet at myndighetene har opphevet konsesjonsordninger og søkt å fremme konkurranse mellom flere transportselskaper, har innført anbudskonkurranser for transporttjenester som mottar offentlig støtte, og har privatisert en rekke støttefunksjoner som tidligere enten var offentlige monopoler eller strengt regulerte. 13

14 Mange har spurt om deregulering og den generelle utviklingen i retning mot en åpnere økonomi har skadet transportsikkerheten. Internasjonalt har dette vært gjenstand for omfattende forskning, spesielt i USA, der tendensen til deregulering først begynte, mens det i Norge finnes færre undersøkelser... Tilhengere av deregulering har argumentert med at deregulering leder til større fleksibilitet, høyere økonomisk vekst og bedre markedstilpasning. Regulering gjør at prisnivået øker og at det blir mindre konkurranse. Motstanderne peker på at deregulering leder til en markedsstyrt sektor, hvor kvaliteten av transporttilbudet kan reduseres, mindre steder kan miste transporttilbudet og nasjonaleeller samfunnsmesssige interesser blir neglisjert. [Wordbank-93]. OECD vurderer deregulering positivt ut fra økt vekst i BNP, økt kundetilfredshet og minsket arbeidsløshet. Blant annet er anslått økning av BNP i Storbritannia beregnet til 3,7%, i Frankrike 5,9%, Tyskland 6% som konsekvens av dereguleringen. Noen synspunkter på dettet er dokumentert i [OECD2000]. For å sikre god kontroll og styring av dereguleringen har OECD påpekt at det er viktig å etablere overvåkningsorganer som er uavhengige fra lovgiverne og som består av eksperter. Deregulering synes å sprer seg på basis av de positive effekter deregulering har hatt. Innen de forskjellige transportgrenene er tendensen som skissert i det følgende, se også [TR 1995]: Luftfart USA var det første landet som deregulerte luftfarten. Det skjedde i Luftfarten er nå deregulert i hele OECD-området. I 1990-årene er luftfarten blitt deregulert også i Norge. Det forventes ytterligere deregulering innen EU i de nærmeste årene som konsekvens av 1., 2. og 3. luftfartspakke. Jernbane Deregulering av jernbanetrafikken har vært mere sammensatt. Jernbanetrafikken har vært kontrollert av store nasjonale monopoler, med tunge investeringer i infrastruktur. Samtrafikk er vanskelig og styrt av eksisterende infrastruktur. Drift og infrastruktur har vært integrert og sammenkoplet. Deregulering av jernbanetrafikken i USA fikk ett nytt puff i De økonomiske konsekvensen av deregulering av jernbanedriften i USA ble vurdert til å være meget positive. Etter dereguleringen økte markedsandelen til jernbanen i forhold til godstransport på veg. Jernbanevirksomheten innen EU har blitt restrukturert i henhold til EUdirektiv 91/440, som ble vedtatt i Direktivet spesifiserer en oppsplitting av jernbanen i to enheter. Det skal være én enhet som har ansvaret for infrastruktur og én enhet som har ansvaret for vanlig drift. Deregulering av jernbanen fortsetter innen EU, og målsettingen er å skape ett fritt og åpent felleseuropeisk marked uten nasjonale monopoler. Veg Det har vært en internasjonal utvikling i retning deregulering av yrkestransport. I Norge har samferdselsloven av 1976 blitt liberalisert gjennom lovendringer fra 1979 til 91. Internasjonalt har det vært en sterk grad av deregulering i de fleste land fra 1970-tallet. EU har også her vært en sterk pådriver for ytterligere deregulering. Sjø Sjøfart har i en lengere tid fungert i et konkurranseutsatt marked som ikke har vært så sterkt regulert og bundet som de andre transportgrenene. Trafikk mellom OECD-land foregår i all vesentlighet i fri konkurranse. Det er imidlertid et klart ønske om økt liberalisering, spesielt mot land i 3de verden hvor enkelte har etablert en begrenset beskyttelse av lokale redere og lokale selskaper. 14

15 Kilder /Aktører De viktige kildene og aktørene for denne kunnskapsoversikten har vært grovt sett, som skissert i figur 4.1: Transportsektorene med operatører, som informerer om sin virksomhet Konsulentfirma, som har skrevet rapporter på oppdrag fra transportsektoren eller andre aktører mot betaling fra oppdargsgiver Arbeidstakerorganisasjoner, som representerer arbeidstakere i sektorene og som har fremmet sitt syn Offentlige myndigheter Tilsyn som har hatt ansvaret for oppfølging av sektorene og som har fulgt opp konsekvensene av deregulering Undervisnings- og forsknings- institusjoner, med sitt fagmiljø som har drevet fri forskning Internasjonale samarbeidsorganer som EU, OECD, ETSC etc med tilhørende faggrupper Arenaer for kunnskapsformidling, eksempelvis: publikasjoner, WEB, møteplasser i interesseorganisasjoner, via seminarer eller kongresser Konsulentfirma, Rådgivere Operatører (Jernbane, sjø, Vei, Bane) Tilsyn Universiteter og forskningsinstitusjoner Arena for kunnskapsformidling: Publikasjoner, web, seminarer, interesseorg. Offentlige myndigheter Internasjonale organer: EU, OECD, ETSC Arbeidstakerorganisasjoner: ILO, Objektivitet Erfaring Regler Figur 4.1 Sentrale aktører og kilder for å etablere kunnskapsoversikten Universiteter og forskningsinstitusjoner har vært sett på som kilder for objektiv informasjon. Operatører og arbeidstakere har bidratt med sin erfaring fra praktisk drift. Tilsyn og Offentlige myndigheter har blitt sett på som bidragsytere for informasjon knyttet til utvikling av lov og regelverk. 15

16 4.4 Sentrale undervisnings- og forsknings- institusjoner Som utgangspunkt for kompetanseoversikten har vi tatt utgangspunkt i en del sentrale institusjoner som beskrevet i det følgende. En del av denne informasjonen er hentet fra [NFR 2002] Relevant forskning i Norge Det pågår løpende forskning om risiko og sikkerhet i transport i Norge, i hovedsak etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet og transportetatene. Vi vil kun gi noen eksempler og kort omtale de mest sentrale fagmiljøer som er engasjert i forskningen. De fagmiljøer i Norge som driver mest omfattende forskning om risiko og sikkerhet i transport er Transportøkonomisk Institutt (TØI), SINTEF Bygg og miljø v/avd. Veg og samferdsel, SINTEF Teknologiledelse v/avd. Sikkerhet og pålitelighet, Høyskolen i Stavanger, Rogalandsforskning, Høyskolen i Molde, Møreforskning, Vestlandsforskning, Det Norske Veritas, Flymedisinsk Institutt, samt en del konsulentfirmaer. SINTEF Marintek har en omfattende forskning knyttet til sikkerhet i maritim virksomhet, mens andre deler av SINTEF har en betydelig forskningsaktivitet i forhold til tekniske sider ved jernbane og luftfart. Ved NTNU foregår det forskning innenfor alle de områder som dekkes av denne rapporten. Ved siden av NTNU foregår det også forskning omkring risikoopplevelse, sikker atferd og risikokommunikasjon ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø Forskning og fagmiljøer i andre land Den hyppigst forekommende formen for risiko- og sikerhetsforskning knyttet til transport i andre land, er beregning av døds- og personskaderisikoen ved ulike reisemåter. Slike risikoberegninger gjøres regelmessig i mange land på grunnlag av nasjonale reisevaneundersøkelser og offisiell ulykkesstatistikk. De mest detaljerte risikoberegninger gjøres som regel for vegtrafikk, men andre transportgrener blir ofte også inkludert. På europeisk nivå er European Transport Research Council (ETSC) i Brussel og OECD i Paris viktige bidragsytere til forskning om risiko i transport. ETSC har utgitt en rekke rapporter som behandler risikoforhold i ulike transportgrener på et europeisk nivå, blant dem: 1. Exposure data for travel risk assessment: current practice and future needs in the EU (ETSC 1999). 2. EU transport accident, incident and casualty databases: current status and future needs (ETSC 2001A). 3. Transport safety performance indicators (ETSC 2001B). Disse rapportene peker på en rekke problemer knyttet til estimering av transportrisiko i Europa, blant dem kvaliteten på datagrunnlaget og hvordan informasjon om risiko kan tolkes. OECD og ECMT har i en årrekke også drevet forskning om risiko i transport og hvordan myndighetene kan håndtere og styre slik risiko. 16

17 Når det gjelder mer grunnleggende risikoforskning, har denne for tiden et begrenset omfang i de nordiske land. Professorene Sven Ove Hansson og Ola Svensson ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm har i mange år drevet grunnleggende risikoforskning, til dels i nær kontakt med ledende risikoforskere i verden. I Sverige er fagmiljøene i KTH i Stockholm og LTH i Lund trolig de viktigste. Disse fagmiljøene driver bredt anlagt risikoforskning på høyt nivå og har lange faglige tradisjoner. Mer anvendt risikoforskning knyttet spesifikt til transport drives ved Väg- och Transportforskningsinstitutet (VTI ) i Linköping. I Danmark er Danmarks Transportforskning det viktigste fagmiljøet for forskning om risiko i transport. I Finland har Statens Tekniske Forskningscentral (VTT) en tilsvarende rolle. VTT har blant annet deltatt aktivt i en rekke EU-finansierte prosjekter og i forskergrupper nedsatt av ETSC. To ledende fagmiljø i Storbritannia er miljøet rundt professor David Ball ved Middlesex University og miljøet rundt professorene Graham Loomes og Michael Jones-Lee ved University of Newcastle. Ved EUs Joint Research Centre, Ispra, Italia er det en omfattende sikkerhetsforskning på mange transportsektorer, men spesielt luftfart og transport av farlig gods kan framheves. I USA har vi registrert omfattende forskning og publisering knyttet til risiko og transport fra: Nortwestern University, spesielt i miljøet rundt Prof. I.Savage. University of California The MIT Center for Transportation & Logistics Harvard University - Urban Planning Dept. The Eno Transportation Foundation ( a nonprofit organization dedicated to improving all modes of transportation ground, air, and water. It was founded with the goal of improving traffic control and safety) The Brookings Institution ( an independent, nonpartisan organization devoted to research, analysis, education, and publication focused on public policy issues in the areas of economics, foreign policy, and governance. (Kanskje mest fokusert på flytrafikk). ) Av andre forskningsinstitusjoner og -program av interesse kan nevnes: The European Science Foundation (ESF); an association of 67 Member Organisations devoted to scientific research in 23 European countries. The NATO Science Programme; grouped into four sub-programmes, Science Fellowships, Co-operative Science and Technology, Research Infrastructure Support, and Science for Peace. The International Civil Aviation Organization (ICAO); a specialized agency of the United Nations linked to Economic and Social Council (ECOSOC) dedicated to promoting safe and equitable international civil aviation. BEST - Benchmarking European Sustainable Transport; a three year benchmarking transport project. The website provides information about the project and keeps you informed about the latest developments in the field of transport benchmarking, The World bank; har publisert mange artikler knyttet til deregulering og sikkerhet. Perspektivet har vært økonomisk rettet. 17

18 4.4.3 Deltakere i ETSC og ITSA Det er etablert to internasjonale organer som ser på transport og sikkerhet. Det er The International Transportation Safety Association (ITSA) og European Transport Safety Council (ETSC). Disse omtales nærmere under. European Transport Safety Council (ETSC) - an international non-governmental organisation dedicated to the reduction of the number and severity of transport crash injuries in Europe Participants: Deutscher Verkehrssicherheitsrat (DVR), Parliamentary Advisory Council for Transport Safety (PACTS), Dutch Transport Safety Board, Austrian Road Safety Board (KfV), Automobile and Travelclub Germany (ARCD), Belgian Road Safety Institute (IBSR/BIVV), Birmingham Automotive Safety Centre, University of Birmingham, Centro Studi Città Amica (CeSCAm), University of Brescia, Chalmers University of Technology, Comisariado Europeo del Automovil, Comité Européen des Assurances (CEA), Commission Internationale des Examens de Conduite Automobile (CIECA), Danish Road Directorate, Danish Transport Research Institute, Deutscher Verkehrssicherheitsrat (DVR), Dutch Transport Safety Board,European Federation of Road Accident Victims, Fédération Internationale Motocycliste (FIM),Folksam Research, National Society for Road Safety, (S), Nordic Traffic Safety Council (Int), Parliamentary Advisory Council for Transport Safety (PACTS) (UK), Swiss Council for Accident Prevention (BFU), Technical Research Centre of Finland, Building and Transport.(VTT) (FIN), TNO Traffic and Transport (NL), Traffic Safety Committee of Insurance Companies (VALT) (SF), University of Lund (S), Vehicle Administration Centre (SF), Vehicle Safety Research Centre, University of Loughborough The International Transportation Safety Association (ITSA). ITSA's objectives are: to improve transportation safety in each member country by learning from the experience of other investigation boards. At present ITSA consists of 11 members: Australia- Australian Transportation Safety Bureau (ATSB), Canada- Transportation Safety Board of Canada (CTSB), Commonwealth of Independent States- Air Transport Accident Investigation Commission (ATAIC), Finland - Accident Investigation Board (FAIB), India - Commission of Railway Safety (CRS), The Netherlands - Dutch Transport Safety Board (DTSB), New Zealand - Transport Accident Investigation Commisssion (TAIC), Sweden- Board of Accident Investigation (SHK), Taiwan - Aviation Safety Council (ASC),United Kingdom - Marine Accident Investigation Branch (MAIB), United States - National Transportation Safety Board (NTSB) 18

19 4.5 Arenaer for kunnskapsutveksling Tidsskrifter og publikasjoner som har vært hyppig benyttet til publikasjon om deregulering og sikkerhet innen transportområdet er: Accident Analysis & Prevention Commercial Carrier Journal International Journal of Transport Economics, Journal of Air Transport Management Journal of Transportation Engineering, Journal of Transportation Management, Journal of Transport Economics and Policy, Journal of the Transportation Reasearch Forum, Logistics and Transportation Review Research in transportation economics Traffic World Transportation Journal Transportation Law Journal Transportation Planning and Technology Transportation Quarterly Transportation Research Circular Transportation Research Transportation Research Forum Transportation Research Transportation Research Record Sentrale konferanser, som har vært hyppig nevnt er: European Transport Conference arranged by Association for European Transport World Conference on Transport Research Society 19

20 5 Kunnskapsoversikt - Deregulering og transportsikkerhet Veg Forutsetninger og valg For vegsektoren er det i denne sammenheng valgt å skille mellom ulike områder der deregulering har funnet sted og der det fortsatt er dereguleringsprosesser på gang. Se Tabell 5.1. Tabell 5.1 Deregulering på veg. Type deregulering Beskrivelse Godstransporter på Dereguleringen av godstransporter her til lands har i hovedsak bestått av opphevelse veg av løyveplikt for transport innen et bestemt område eller på spesielle strekninger. Opphevingen skjedde gradvis gjennom liberalisering av Samferdselsloven av 1976 i perioden I tillegg er Norge også berørt av deregulering for grensekryssende transporter, samt 3-landskjøring (cabotage). Videre har utøvelsen av godstransporter på veg tradisjonelt vært dominert av private selskaper eller enkeltaktører. Dereguleringen innen dette området skjedde på 80-tallet. På den ene siden kan det hevdes at videre studier av denne typen deregulering (mht. transportsikkerhet) er uinteressant i og med at prosessen må betraktes som ireversibel. På den annen side kan det sies at siden dereguleringen har skjedd og det foreligger ulykkesdata (tidsserie) kan en beskrivelse av hva som skjedde gi nyttig lærdom og derved være interessant. Busstransport på veg Med endringen av samferdselsloven i 1991 ble det gitt åpning for å bruke anbud innen kollektivtrafikken i Norge. Sammenlignet med Storbritannia (og dels Sverige) der dereguleringen også førte med seg store endringer i selskaps-strukturene og måten transporttilbudet ble drevet på, har endringene i Norge vært mindre. Dette skyldes blant annet at muligheten til å innføre anbud som prinsipp ved rutetildelingen i flere fylker har blitt brukt som ris-bak-speilet ved fornyeles av avtalene med de trafikkselskapene som tradisjonelt har stått for tilbudet. Drift og vedlikehold av veg Investering i, bygging og drift av veganlegg Utover konkurranseutsetting av brøyting og strøing (vinter), er det gjennomført forsøk med konkurranseutsetting av vegvedlikehold generelt. Både de aktivitetene som konkurranseutsettes og vegvedlikeholdet forøvrig, gjennomføres stort sett med utgangspunkt i funksjonsbeskrivelser (funksjonskontrakter). Med tanke på at dette er en beskrivelse som tar utgangspunkt i opprettholdelse av en gitt kvalitet på tilbudet vil det også kunne tas inn formuleringer om krav til nivå på sikkerhet. Evalueringen av utførelsen er i stor grad basert på egenkontroll og stikkprøver i regi av oppdragsgiver (Statens vegvesen i dette tilfellet). Deregulering mht. investering i, bygging og drift av veganlegg er først nå (2002) i ferd med å bli en realitet. Jfr. arbeidet med innføring av offentlig/privat samarbeid (OPS) for finansiering, bygging og drift av veganlegg, der anbudskonkurransen for det første OPS-anlegget i Norge (Rv39 Klett-Orkanger) er inne i sin sluttfase. Som det framgår av tabell 5.1 har deregulering på veg her til lands enten vært gjennomført for år siden, eller er i ferd med å bli gjennomført på en kontrollert måte der en har unngått store strukturendringer og de mest åpenbare negative konsekvensene av fullstendig fri næringsutøvelse. Selv om det er lenge siden dereguleringen innen godstransport på veg fant sted vil kunnskap og forskning rettet mot denne typen transporter være nyttig for andre transportformer. Jfr. blant annet transportmateriellets tilstand og arbeidsvilkårene for sjåfører, som også er svært relevant innen busstransport på veg. Som grunnlag for å forstå konsekvenser av deregulering definerer Smith m.fl. (1998) følgende årsak-/virkningssammenhenger der deregulering kan påvirke transportutøvelsen: Utnyttelsesgraden av kjøretøy, som igjen påvirker kostnad pr. tonnkm (eller vognkm). I. Transportselskapets størrelse, og eiernes forretningsidé og strategi. II. Kostnadene ved ulike innsatsfaktorene (lønn, avskrivninger og krav til overskudd). III. Kjøretøyteknologi. IV. Transporttilbudet. 20

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

Internasjonalisering og transportsikkerhet

Internasjonalisering og transportsikkerhet Internasjonalisering og transportsikkerhet Hvordan kan bedrifter og myndigheter innenfor ulike transportformer skape gode rammebetingelser for sikkerhet i en tid med internasjonal konkurranse? Ragnar Rosness,

Detaljer

UTFORDRINGER OG MULIGHETER I TILPASNINGEN TIL FREMTIDENS JERNBANE

UTFORDRINGER OG MULIGHETER I TILPASNINGEN TIL FREMTIDENS JERNBANE UTFORDRINGER OG MULIGHETER I TILPASNINGEN TIL FREMTIDENS JERNBANE VÅR VISJON: Mantena skal være best på vedlikehold av skinnegående kjøretøy i Europa Mantena A/S Mantena AS ble etablert 1. januar 2002

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører

Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører Sammendrag: Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører TØI rapport 1327/2014 Forfattere: Tor-Olav Nævestad, Inger Beate Hovi, Elise Caspersen og Torkel

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Richard Muskaug - 22073466 2008/087841-001 20.05.2008

Detaljer

Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram

Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Oslo, Norge Trafikdage på Aalborg Universitet

Detaljer

DRØMME, VÅGE, SKAPE. VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy

DRØMME, VÅGE, SKAPE. VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy DRØMME, VÅGE, SKAPE VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy Innledning Alkolås er en teknisk innretning som sørger for at et motorkjøretøy ikke kan startes eller settes i bevegelse

Detaljer

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 De som jobbet og døde på veien Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 Bakgrunn TØI Rapport 1269/2013: UAG-data 2005-2011 10 SHT-rapporter Intervjuer Ross Phillips, Tor-Olav Nævestad

Detaljer

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT Innhold: Hva er ITS? ITS i Norge ITS Norway Statens vegvesens satsing Internasjonal satsing på ITS Kjært

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg!

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Et altfor velkjent syn Utfordringer Transportmarkedet Dramatisk økning i vogntogtrafikken: I 2002 krysset 16700 lastebiler inn i Norge over den norsk finske grensa.

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Trafikkulykker ved kjøring i arbeid - en kartlegging og analyse av medvirkende faktorer

Trafikkulykker ved kjøring i arbeid - en kartlegging og analyse av medvirkende faktorer Sammendrag: Trafikkulykker ved kjøring i arbeid - en kartlegging og analyse av medvirkende faktorer TØI rapport 1269/2013 Tor-Olav Nævestad og Ross Owen Phillips Oslo 2013, 92 sider Denne rapporten gjengir

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Building Safety in Petroleum Exploration and Production in the Northern Regions

Building Safety in Petroleum Exploration and Production in the Northern Regions Building Safety in Petroleum Exploration and Production in the Northern Regions Møte med referansegruppa Gardermoen, 2. februar 2009 Ranveig Kviseth Tinmannsvik 1 Agenda 10:00: Velkommen og runde rundt

Detaljer

Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009

Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009 TØI-rapport 1040/2009 Forfatter(e): Olav Eidhammer, Michael Sørensen og Jardar Andersen Oslo 2009, 62 sider Sammendrag: Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009 Til nå er det

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer TØI rapport 508/2001 Forfattere: Erik Carlquist og Nils Fearnley Oslo 2001, 84 sider Sammendrag: Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer Bakgrunn og problemstilling

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

Offshore helikopteroperasjoner en sektor i endring

Offshore helikopteroperasjoner en sektor i endring Offshore helikopteroperasjoner en sektor i endring Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse:

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

«Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss

«Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss «Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss Avd dir. Rolf Mellum, SHT SHT gir bidrag til bedre trafikksikkerhet gjennom undersøkelser.. Siden 2005: 47 ulykker undersøkt. 33 rapporter avgitt 105

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

www.posse-openits.eu Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet

www.posse-openits.eu Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet Kommunisere fordeler og utfordringer Øke kunnskap og kompetanse Se åpne spesifikasjoner i en større sammenheng

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

NEK 900 Elektriske Jernbaneinstallasjoner

NEK 900 Elektriske Jernbaneinstallasjoner NEK 900 Elektriske Jernbaneinstallasjoner Geir L. Eriksen Senioringeniør Jernbaneverket Stab Sikkerhet Arbeidet i JBV i snart 44 år og vært formann for NEK NK9 i ca 20 år I begynnelsen var det. Dagens

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester 1-29.10.2007 EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester Arvid Aakre arvid.aakre@ntnu.no Transporten er en forutsetning for utviklingen av vårt samfunn Et

Detaljer

Mobility Management En effektiv strategi for å begrense bilbruken i byer?

Mobility Management En effektiv strategi for å begrense bilbruken i byer? Sammendrag: Mobility Management En effektiv strategi for å begrense bilbruken i byer? TØI rapport 669/2003 Forfatter: Jan Usterud Hanssen Oslo 2003, 62 sider Bakgrunn og gjennomføring Dette prosjektet

Detaljer

Kultur og safety: Sikkerhetsutfordringer i luftfarten

Kultur og safety: Sikkerhetsutfordringer i luftfarten Kultur og safety: Sikkerhetsutfordringer i luftfarten Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ

Detaljer

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Struktur på presentasjonen Litt om kostnadskalkyler Usikkerhetsanalyser

Detaljer

Arbeidsulykker i trafikken Hvordan skjer de? Hvordan kan arbeidsgiver forebygge? Knut Elkjær Arbeidstilsynet

Arbeidsulykker i trafikken Hvordan skjer de? Hvordan kan arbeidsgiver forebygge? Knut Elkjær Arbeidstilsynet Arbeidsulykker i trafikken Hvordan skjer de? Hvordan kan arbeidsgiver forebygge? Vegtrafikkloven Ansvar for sjåfør og arbeidsgiver Legger stor vekt på sjåførens ansvar Arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver har

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst

Detaljer

2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre

2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre 1 NVF-ITS 2008-12 Formann Even Myhre Ledende land: Norge Status Stockholm 25.november 2010 2 ITS- Intelligente transportsystemer (og tjenester) Arbeidsområder: Anvendelse av ITS, og oppnådde effekter (tema:

Detaljer

BÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT

BÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 15.05.2013 2011/3872-15094/2013 / 151 Saksbehandler: Kjell Arild Eidet Saksnr. Utvalg Møtedato Samferdsels- og miljøkomitéen 11.06.2013 Fylkestinget 18.06.2013 BÅTRUTENE

Detaljer

Forskningsrådets bruk av bibliometri

Forskningsrådets bruk av bibliometri Forskningsrådets bruk av bibliometri NARMAs vårkonferanse 14.04.2014 Stig Slipersæter Forskningsrådets arbeid med bibliometri Finansierer datainnkjøp, kvalitetssikring og analyser ved NIFU Del av Forskningsrådets

Detaljer

Helhetlig risikostyring og informasjonssikkerhet. Knut Håkon T. Mørch PricewaterhouseCoopers knut.morch@no.pwc.com Tlf.

Helhetlig risikostyring og informasjonssikkerhet. Knut Håkon T. Mørch PricewaterhouseCoopers knut.morch@no.pwc.com Tlf. Helhetlig risikostyring og informasjonssikkerhet Knut Håkon T. Mørch PricewaterhouseCoopers knut.morch@no.pwc.com Tlf. 95 26 04 38 Innhold Informasjonssikkerhet og modenhet Helhetlig risikostyring Rammeverk

Detaljer

NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator

NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator Ingrid Sogner, UiO og NUAS Forskning og Innovasjon Hva skal jeg snakke om? Litt om NUAS fram til nå Organisasjon og virkefelt Plangruppen Forskning og

Detaljer

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Administrative normer Tiltaksverdier Grenseverdier Status i dag EUs grenseverdiarbeid Ofte spurte spørsmål:

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Det periodiske system basert på hvilket land som oppdaget

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2014

Sikkerhetsrapport 2014 Sikkerhetsrapport 2014 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 3 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 5 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt

Detaljer

Vendepunktet for antall drepte i trafikken: matematisk nødvendighet eller et resultat av en ny politikk?

Vendepunktet for antall drepte i trafikken: matematisk nødvendighet eller et resultat av en ny politikk? Denne artikel er publiceret i det elektroniske tidsskrift Artikler fra Trafikdage på Aalborg Universitet (Proceedings from the Annual Transport Conference at Aalborg University) ISSN 1603-9696 www.trafikdage.dk/artikelarkiv

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014.

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014. 8 Nyttetrafikken 8.1 Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

EFTA og EØS-avtalen. Brussel, 2. desember 2011. Tore Grønningsæter. Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver

EFTA og EØS-avtalen. Brussel, 2. desember 2011. Tore Grønningsæter. Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver EFTA og EØS-avtalen Brussel, 2. desember 2011 Tore Grønningsæter Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver EFTA og EU 1.1.2007 EFTAs aktiviteter: med tre ben å stå på EFTA Intra-EFTA handel Stockholm konvensjonen

Detaljer

Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen

Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen Presentasjonen bygger på:" Better selection of Software Providers Through Trialsourcing,

Detaljer

Markedssituasjon i en turbulent tid. Møteplass reiseliv Hordaland, 02.04.09 Stein Ove Rolland, Innovasjon Norge

Markedssituasjon i en turbulent tid. Møteplass reiseliv Hordaland, 02.04.09 Stein Ove Rolland, Innovasjon Norge Markedssituasjon i en turbulent tid Møteplass reiseliv Hordaland, 02.04.09 Stein Ove Rolland, Innovasjon Norge Vekst i reiselivet frem mot 2020 - fra 800 til 920 millioner på to år! 1 600 1 400 Actual

Detaljer

Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi?

Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi? Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi? Tor Jakob Klette (Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo) Den nye indikatorrapporten bør være et sentralt dokument for den norske forskningspolitiske

Detaljer

Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. Side: 1

Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. Side: 1 Side: 1 Søker Prosjektansvarlig Institusjon / bedrift UNIVERSITETET I AGDER Fakultet Institutt Avdeling Adresse Postboks 422 Postnummer 4630 Poststed Land E-post til postmottak KRISTIANSAND S Norge postmottak@uia.no

Detaljer

Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det?

Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det? Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det? ITS-direktivet: Ivar Christiansen, Trafikkforvaltning INSPIRE-direktivet: Per Andersen, NVDB-Geodata ITS

Detaljer

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter Hur finansiera och driva open accesstidskrifter vid ett universitet? Kungliga biblioteket, Stockholm 25. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt på

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS :. er når man har en tilpasset egen bruk Et riktig modenhetsnivå! IT Governance Institute's definisjon er:

Detaljer

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg Sammendrag: Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg TØI rapport 1372/2014 Forfatter(e): Stein Erik Grønland, Geir Berg, Eirill Bø og Inger Beate Hovi Oslo 2014 67 sider

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø NOU 2006:6 Infrastrukturutvalget Når sikkerheten

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff.

Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff. oktober 2015 Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff. Hvordan kan samfunnet bidra? LARS ERIK JENSEN, PROSJEKTLEDER LEJ@STANDARD.NO Tema: Kort om standard Norge Hvordan kan samfunnet

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Arthur N. Olsen Universitetsbibliotekar arthur.n.olsen@uia.no Hva er Open Access? Åpen tilgang

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Nordic Transportpolitical Network (NTN) Møte og generalforsamling 2009 i Arendal. Godstransport i Skandinavia utvikling og tendenser

Nordic Transportpolitical Network (NTN) Møte og generalforsamling 2009 i Arendal. Godstransport i Skandinavia utvikling og tendenser Nordic Transportpolitical Network (NTN) Møte og generalforsamling 2009 i Arendal Godstransport i Skandinavia utvikling og tendenser Gottfried Heinzerling I denne presentasjonen ønsker jeg å belyse flere

Detaljer

Oppdragsgiver har mottatt følgende spørsmål til anbudskonkurransen.

Oppdragsgiver har mottatt følgende spørsmål til anbudskonkurransen. Interessenter Anbudskonkurranse 2014 Vestfold Tønsberg, 30. august 2013 Svar på spørsmål brev 13 Anbudskonkurranse 2014 Vestfold Det vises til tilbudsinnbydelse om kontrakt for rutegående persontransport

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Samarbeid, ledelse og medvirkning

Samarbeid, ledelse og medvirkning Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Et sikkert og godt arbeidsmiljø Samarbeid, ledelse og medvirkning www.healthy-workplaces.eu Det europeiske arbeidsmiljøorganet Et sikkert og

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres

Detaljer