Oslo kommune. Bydel Sagene. Møtebok. Utvalg: Rådet for funksjonshemmede Møtedato: Tidspunkt: 16:00 Møtested: Sagene samfunnshus, River'n,

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Sagene Møtebok Utvalg: Rådet for funksjonshemmede Møtedato: Tidspunkt: 16:00 Møtested: Sagene samfunnshus, River'n, Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Per Overrein LEDER Marius Korsell MEDLEM Espen Pedersen MEDLEM Mildrid Engen MEDLEM Følgende medlemmer hadde forfall: Navn Funksjon Eli Astrid Søgård NESTLEDER Shahram Ariafar MEDLEM Gry Brandsnes 1. VARAMEDLEM Erik Strombo 3. VARAMEDLEM Følgende fra administrasjonen møtte: Frank Johan Gudevold Møteleder: Per Overrein Møtesekretær: Elin Engum Segerblad Bydel Sagene Postadresse: Postboks 4 Torshov, 0412 Oslo Telefon: Internett: Besøksadresse: Sandakerveien 24C, inngang D9 Giro: Org.nr.: E-post: postmottak@bsa.oslo.kommune.no 1

2 Saksliste: Saksnr Tittel 1. Åpent kvarter 2. Godkjenning av innkalling og saksliste 3. Godkjenning av protokoll fra møte RFF 19/2 Høring - revidert reglement for bydelene 5. RFF 19/3 Verbalvedtak VH1: Funksjonshemmede i arbeid 6. Orienteringssaker 7. Eventuelt 1. Åpent kvarter Ingen ønsket ordet under åpent kvarter. 2. Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. 3. Godkjenning av protokoll fra møte Protokoll fra møte ble enstemmig godkjent. 4. RFF 19/2 Høring - revidert reglement for bydelene Rådet for funksjonshemmedes behandling: Frank Johan Gudevold orienterte om saken og besvarte spørsmål. Per Overrein foreslo følgende tillegg til bydelsdirektørens forslag: Det ønskes raskere behandling i forbindelse med suppleringsvalg. Det samme gjelder for tilsynsutvalg. Rådet for funksjonshemmede mener det er ønskelig med ulike typer opplæring for råd og tilsynsutvalg, og at de institusjoner man skal ha kontakt med trekkes inn i en dialog 2

3 i denne opplæringen. I en slik opplæring kan det være nyttig å avklare hva de forskjellige rollene innebærer. Bydelsdirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. Per Overreins forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK (enstemmig): Rådet for funksjonshemmede tilrår Bydelsutvalget å fatte følgende vedtak: Til Utkast til revidert reglement for bydelene oversendt bydelen ved brev av med korreksjon av , uttaler Bydelsutvalget i Bydel Sagene: Til reglementsutkastet 1-1 Formål og virkeområde. Bydelsutvalget har ingen kommentarer til reglementsutkastet 1-1, bortsett fra at henvisningen til «tilsynsutvalg» i tredje ledd er unødvendig. Tilsynsutvalg har status som et arbeidsutvalg under bydelsutvalget i henhold til kommuneloven 5-7 tredje ledd og er dermed et folkevalgt organ i henhold til kommuneloven 5-1 andre ledd bokstav e. Folkevalgte organer er allerede nevnt i opplistingen i reglementsutkastet 1-1 tredje ledd. Til reglementsutkastet 2-1 Virkeområde. Bydelsutvalget har ingen kommentarer til reglementsutkastet 2-1, bortsett fra at henvisningen til «tilsynsutvalg» også her er unødvendig, se kommentaren til 1-1. Til reglementsutkastet 2-2 Bydelsutvalg. Antall varamedlemmer. I reglementsutkastet 2-2 andre ledd første setning er det fastsatt av bydelsutvalg skal bestå av 15 medlemmer og 15 varamedlemmer. I andre ledd andre setning er det under henvisning til valgloven punkt 3 fastsatt at «hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre». Etter kommuneloven 5-8 første ledd tredje setning gjelder bestemmelsene i valgloven så langt de passer ved direkte valg til kommunedelsutvalg (bydelsutvalg). Så fremt hver liste inneholder et tilstrekkelig antall kandidater, vil - avhengig av valgresultatet - antall varamedlemmer variere fra 18 (ett parti tar alle plassene) til 60 (15 partier tar hver sin plass). Antall varamedlemmer er følgelig ikke begrenset til 15. Det foreslås derfor at antall varamedlemmer strykes, slik at andre ledd første setning vil lyde: «I hver bydel skal det være et bydelsutvalg bestående av 15 medlemmer med varamedlemmer». Fritak for verv. Det savnes en bestemmelse i reglementet som omhandler fritak for verv i bydelens organer, enten under 2-2 eller som en selvstendig paragraf. 3

4 Kommuneloven 7-9 regulerer folkevalgtes uttreden av og fritak for verv. Opphørt valgbarhet fører uten videre til tap av vervet uten at spørsmålet først behandles i folkevalgt organ. Ønsker en folkevalgt fritak fra vervet kreves imidlertid søknad, med etterfølgende saksbehandling og vedtak. Kommuneloven 7-9 andre ledd lyder: «Hvis en folkevalgt ikke kan ivareta sitt verv uten at det fører til vesentlig ulempe for han eller henne, kan kommunestyret eller fylkestinget etter søknad frita den folkevalgte for vervet midlertidig eller for resten av valgperioden.» Det er i loven ikke lagt inn noen delegasjonssperre, kommunestyrets myndighet kan dermed delegeres. Bydelsutvalget foreslår at reglementet uttrykkelig fastslår at fritakskompetansen delegeres til bydelsutvalget både når det gjelder søknader fra bydelsutvalgets egne medlemmer og varamedlemmer og når det gjelder søknader fra medlemmer og varamedlemmer i bydelens øvrige organer. Dette er i samsvar med innarbeidet praksis. Det kan være en fordel om det i reglementet også uttrykkelig fastslås at bydelsutvalget har myndighet til å velge medlemmer og varamedlemmer til underliggende organer. Til reglementsutkastet 2-3 Arbeidsutvalg. Opprettelse av et alminnelig arbeidsutvalg. Reglementet opererer med to typer arbeidsutvalg til bydelsutvalg, Arbeidsutvalget (heretter omtalt som det alminnelige arbeidsutvalg) og arbeidsutvalg for bestemte saksområder. Begge kategorier er hjemlet i kommuneloven 5-7 tredje ledd, som lyder: «Utvalget kan opprette et arbeidsutvalg med medlemmer som er valgt blant medlemmene av utvalget. Dette kravet gjelder ikke når kommunedelsutvalg velger arbeidsutvalg.» Kommuneloven 5-7 tredje ledd angir ikke antall medlemmer, kriterier for sammensetning eller hvordan det skal forholdes med hensyn til partigrupper som ikke får plass i arbeidsutvalget. Disse spørsmål kan imidlertid reguleres i reglement, slik det er gjort i det foreliggende reglementsutkast. Kommuneloven 5-7 fjerde ledd gir kommunedelsutvalget adgang til å delegere myndighet til arbeidsutvalg, men delegasjonsadgangen kan begrenses ved vedtak i kommunestyret. Reglementsutkastet 2-3 andre ledd fastsetter at bydelsutvalget skal opprette et alminnelig arbeidsutvalg, altså et arbeidsutvalg som ikke er knyttet til et begrenset saksområde. Bydelsutvalget finner løsningen hensiktsmessig, i og med at Arbeidsutvalget tradisjonelt har tatt hånd om saker som gjelder flere fagområder samt organiseringssaker og budsjett. Antall medlemmer. Reglementsutkastet 2-3 andre ledd fastsetter antall medlemmer av arbeidsutvalget til 5. Det innebærer at dersom flere enn 5 partier er representert i bydelsutvalget, vil minst en partigruppe ikke kunne få plass i arbeidsutvalget, selv om det skulle være politisk vilje til en slik sammensetning. 4

5 6 partier er i dag representert i bydelsutvalget i Bydel Sagene. Med tre komitéer, hver med 7 medlemmer, er det funnet plass til alle partigrupper i hver komité. Et organ med 7 medlemmer gir uansett større muligheter ved sammensetningen enn et organ med 5 medlemmer. Bydelsutvalget foreslår at antall medlemmer i det alminnelige arbeidsutvalg fastsettes av bydelsutvalget selv, på linje med det som gjelder for nåværende komitéer, subsidiært at antallet låses til 7. Sammensetning. Valgbarhet. Reglementsutkastet 2-3 tredje ledd første setning fastsetter at det alminnelige arbeidsutvalg, som nå, skal velges kun blant bydelsutvalgets medlemmer, og at arbeidsutvalgets leder skal være identisk med Bydelsutvalgets leder. Ingen av disse kravene er lovfestet. Løsningen gir imidlertid god sammenheng mellom organene, og Bydelsutvalget ser ikke grunn til å foreslå endring. Reglementutkastet 2-3 tredje ledd andre setning fastsetter at det alminnelige arbeidsutvalget skal bestå av både flertall- og mindretallskonstellasjonen i bydelsutvalget. Bestemmelsen kan oppfattes som noe uklar, i og med at det kan være usikkert hvor grensene går mellom konstellasjonene, i hvert fall allerede under bydelsutvalgets konstituerende møte. Uansett er det et spørsmål om bestemmelsen har særlig praktisk betydning, valgreglene tatt i betraktning, jf kommuneloven 7-4. Bydelsutvalget ber om at bestemmelsen vurderes nærmere. Observatør. Reglementutkastet 2-3 tredje ledd tredje setning fastsetter at en representant fra hver av partigruppene som ikke blir innvalgt i arbeidsutvalget, kan møte som observatør. Det vil trolig være mer aktuelt når arbeidsutvalget har 5 medlemmer enn om det har 7. Ettersom møtene i utgangspunktet er åpne for publikum, se kommuneloven 11-5 første ledd, og eventuell lukking av møte også utelukker observatører, har bestemmelsen begrenset betydning. Det er imidlertid fastsatt at arbeidsutvalget kan gi observatør talerett. Det er uheldig at den eneste rettighet som tilfaller en representant for en partigruppe som ikke er representert i arbeidsutvalget, er gjort betinget av utfallet av en votering blant partiene som er representert. Bydelsutvalget foreslår at observatørers talerett fastslås direkte i reglementet. Arbeidsoppgaver. Bydelsutvalget er enig i bestemmelsen i reglementutkastet 2-3 fjerde ledd om at bydelsutvalget selv fastsetter hvilke arbeidsoppgaver arbeidsutvalget skal ha. Delegasjon. Bydelsutvalget ser positivt på at bydelsutvalget i reglementutkastet 2-3 femte ledd er gitt adgang til å delegere til arbeidsutvalget «myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning», hvilket uten begrensning er i samsvar med adgangen til å delegere til arbeidsutvalg inntatt i kommuneloven 5-7 fjerde ledd. Til reglementsutkastet 2-4 Arbeidsutvalg for saksområder. Opprettelse av arbeidsutvalg for saksområder. 5

6 Kommuneloven 5-7 tredje ledd, gjengitt under kommentaren til reglementsutkastet 2-3, hjemler som nevnt også arbeidsutvalg for bestemte saksområder, det vil si arbeidsutvalg som erstatter de nåværende saksforberedende komitéer. Som nevnt gir loven ikke bestemmelser om antall medlemmer eller kriterier for sammensetning av arbeidsutvalg. Heller ikke gir loven ufravikelige bestemmelser om delegasjon av myndighet til arbeidsutvalg. Disse spørsmål kan imidlertid reguleres i reglement, slik det er gjort i det foreliggende reglementsutkast. Bydelsutvalget ser positivt på at det gis adgang til å opprette arbeidsutvalg for bestemte saksområder, og at det er opp til bydelsutvalget å bestemme hvor mange arbeidsutvalg av denne kategori som skal opprettes, antall medlemmer i hvert arbeidsutvalg og hvilke saksfelt det enkelte arbeidsutvalg skal ha ansvar for. Det er imidlertid usikkert hva som er tanken bak reglementutkastets 2-4 tredje ledd første setning, der det heter at «Bydelsutvalget kan opprette arbeidsutvalg for saksområder som saksforberedende organer for arbeidsutvalget» (vår utheving). I det nåværende reglement 2-4 om komitéer, er det adgang til å «opprette komitéer som saksforberedende organ for bydelsutvalget». Endringen er ikke forklart i høringsbrevet eller «Utkast til merknader til reglement for bydelene». Endringen vil lett føre til mer omfattende saksgang for saker som forberedes for bydelsutvalget. Bydelsutvalget ser ingen fordel ved å definere arbeidsutvalg for saksområder som arbeidsutvalg for det alminnelige arbeidsutvalget, og anbefaler at innarbeidet ordning hvor saksforberedende arbeidsutvalg for saksområder (nåværende komitéer) defineres som arbeidsutvalg for bydelsutvalget, opprettholdes. Sammensetning. Valgbarhet. Reglementsutkastet fastslår i 2-4 andre ledd at medlemmer til arbeidsutvalg for saksområder «skal velges blant bydelsutvalgets medlemmer og personer som er valgbare til bydelsutvalget». Bydelsutvalget ser positivt på at en utnytter hjemmelen i kommuneloven 5-7 tredje ledd til å velge andre enn bydelsutvalgets medlemmer til arbeidsutvalg for saksområder. Det gir større bredde i behandlingen av de enkelte saker og muliggjør at arbeidsutvalgene fungerer som lokalpolitisk rekrutteringsarena. Bydelsutvalget er enig i at det oppstilles som valgbarhetskriterium at kandidaten enten er medlem av bydelsutvalget eller er valgbar til bydelsutvalget. Det gir god sammenheng med at Oslo kommune har utnyttet hjemmelen til å bestemme at bare de som er innført i folkeregisteret som bosatt i bydelen, er valgbare til bydelsutvalg (kommuneloven 7-3 fjerde ledd). Denne begrensning i valgbarhet til arbeidsutvalg for saksområde vil i praksis først og fremst ha betydning for medlemmer av arbeidsutvalg som flytter fra bydelen, med den nye bestemmelsen vil flytting ikke bare medføre tap av plass i bydelsutvalget og det alminnelige arbeidsutvalget, men også plass i arbeidsutvalget for saksområder. Delegasjon. Kommuneloven 5-7 fjerde ledd gir hjemmel for at bydelsutvalg gir arbeidsutvalg (uansett kategori) myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, men denne adgangen kan innskrenkes. 6

7 For det alminnelige arbeidsutvalg er som nevnt delegasjonsadgangen i kommuneloven 5-7 beholdt fullt ut. For arbeidsutvalg for saksområder er det i reglementutkastet 2-4 tredje og fjerde ledd gjort unntak for delegasjon av myndighet til å fatte enkeltvedtak og forskriftsvedtak samt vedtak som binder kommunen privatrettslig, men det er likevel gitt adgang til å delegere myndighet til å fatte enkeltvedtak i saker om tildeling av midler m.m. Sakstypene som reglementet gjør unntak for forekommer forholdsvis sjelden i bydelsutvalgssammenheng. Det er vanskelig å se reelle grunner til ulike delegasjonsregler for det alminnelige arbeidsutvalg og arbeidsutvalg for saksområder. Avgjørende når det er på tale å delegere myndighet, bør være at tildelegert myndighet utøves av et organ som har tilstrekkelig faglig innsikt på saksfeltet. Bydelsutvalget foreslår at delegasjonsadgangen som etter reglementet skal gjelde for alminnelige arbeidsutvalg gjøres gjeldende også for arbeidsutvalg for saksområder. Etter reglementsutkastet 3-3 nr 8 kan bydelsutvalget pålegge administrasjonen å utrede saker innenfor bydelsutvalgets myndighetsområde. I reglementsutkastet 2-4 femte ledd er det fastsatt at arbeidsutvalg for saksområder kan ikke uten bydelsutvalgets samtykke pålegge administrasjonen ressurskrevende utredningsarbeid. Tilsvarende forbehold er ikke inntatt i reglementsutkastet 2-3 som gjelder alminnelige arbeidsutvalg. At arbeidsutvalg skal innhente bydelsutvalgets samtykke er lite praktisk. Spørsmålet om i hvilken utstrekning arbeidsutvalg for saksområder (og alminnelige arbeidsutvalg) skal kunne utnytte bydelsutvalgets fullmakt i 3-3 nr 8 bør løses gjennom delegasjonsbestemmelsene. Bydelsutvalget foreslår at bydelsutvalget gis adgang til å delegere til begge kategorier arbeidsutvalg myndighet til å utnytte fullmakten i 3-3 nr 8. Til reglementsutkastet 2-5 Tilsynsutvalg. Organisering av tilsynsutvalg er under vurdering. Det fremgår av utkast til merknader til reglementsutkastet 2-5 at ordningen med tilsynsutvalg for institusjoner, og hvordan dette best kan organiseres fremover, er under vurdering. Inntil denne gjennomgangen er sluttført og eventuelle endringer vedtatt, videreføres reglementet 2-5 Tilsynsutvalg uten endringer. Bydelsutvalget har forståelse for at en avventer reglementsrevisjon inntil fremtidig organisering av tilsynsutvalg er avklart, men vil likevel peke på enkelte spørsmål som det allerede nå er behov for å vurdere nærmere, da de har betydning for gjennomføring av høstens valg til tilsynsutvalg. Rådenes representasjon i tilsynsutvalg. Reglementsutkastet 2-5 nr 1 fjerde ledd, som omhandler rådenes representasjon i tilsynsutvalg for institusjoner m.v., lyder: «De lokale eldrerådene eller rådene for personer med funksjonsnedsettelse skal være representert med en representant i de enkelte utvalg, dersom de lokale rådene ønsker det.» Reglementsutkastet 2-5 nr 2 fjerde ledd, som omhandler rådenes representasjon i tilsynsutvalg for hjemmetjenester, lyder: 7

8 «Bydelsutvalget kan invitere det lokale eldrerådet eller rådene for personer med funksjonsnedsettelse til å foreslå en kandidat til tilsynsutvalget.» Da organisering av tilsynsutvalgene er under vurdering, går Bydelsutvalget ikke inn på spørsmålet om det er hensiktsmessig med representasjon fra rådene i tilsynsutvalgene. Det er imidlertid uklart hvorfor rådene har rett til representasjon i det enkelte tilsynsutvalg for institusjon hvis rådene ønsker det, men er avhengig av en invitasjon fra bydelsutvalget for å foreslå en kandidat til tilsynsutvalg for hjemmetjenester. Bydelsutvalget foreslår at bestemmelsene omarbeides slik at de blir likelydende for de to kategorier tilsynsutvalg. I den sammenheng bør det også klargjøres om formuleringen «eldrerådene eller rådene for personer med funksjonsnedsettelse» betyr at bare ett av rådene gis mulighet til representasjon i det enkelte tilsynsutvalg eller om begge råd kan være representert samtidig hvert tilsynsutvalg. Begge alternativer kan være problematisk, i hvert fall hvis det er de nyvalgte rådene som skal ta stilling til om de skal være representert i tilsynsutvalgene. Da må rådene konstituere seg og beslutte eventuell deltakelse i tilsynsutvalgene og velge representanter før sammensetningen av tilsynsutvalgene kan sluttføres. Det vil være mer hensiktsmessig at det i reglementet fastsettes direkte at eldrerådet eller rådet for personer med funksjonsnedsettelse, eventuelt begge, skal være representert. Det kan ellers være grunn til å vurdere om rådsrepresentantene bør komme i tillegg til tilsynsutvalgets tre medlemmer. Hjemmel. Begge kategorier tilsynsutvalg er arbeidsutvalg etter kommuneloven 5-7 tredje ledd. Hjemmelen bør fremkomme i reglementsutkastet 2-5, slik det er gjort for de øvrige arbeidsutvalg. Status som arbeidsutvalg bør også fremgå av tittelen, f. eks. arbeidsutvalg for tilsyn. Antall varamedlemmer. Det heter i reglementsutkastet 2-5 nr 1 første ledd og 2-5 nr 2 første ledd at tilsynsutvalget skal bestå av tre medlemmer og tre varamedlemmer. Angivelsen av antall varamedlemmer harmonerer dårlig med valgreglene i kommuneloven, både ved avtalevalg og forholdsvalg kan det velges to varamedlemmer mer enn antall faste medlemmer fra den aktuelle gruppe, se kommuneloven 7-7 andre ledd fjerde setning og 7-6 femte ledd. Bydelsutvalget foreslår at antall varamedlemmer strykes. Til reglementsutkastet 2-6 Bydelens kommunale organer (råd) og kontaktordninger. Lokale råd. Kommuneloven 5-12 første ledd fastsetter at kommunestyret selv skal velge et eldreråd, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Dette gjelder kommunens sentrale råd. I fjerde ledd defineres rådene som rådgivende organer som har rett til å uttale seg i saker som gjelder de aktuelle grupper. I andre ledd er det fastsatt at flertallet av medlemmer i eldrerådet på valgtidspunktet skal ha fylt 60 år. I tredje ledd er valgperioden for ungdomsrådet fastsatt til inntil 2 år, og medlemmene skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år. 8

9 Kommuneloven 5-12 femte ledd gir departementet forskriftshjemmel. Departementet har fremlagt et høringsutkast til forskrift. Departementets forskriftsutkast 3 sjette ledd omhandler lokale råd. Det lyder: «Hvis kommunene har overført oppgavene som gjelder eldre, personer med funksjonsnedsettelse eller ungdom til kommunedelsutvalg, skal det være et eldreråd, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom i alle kommunedelene. Kommunedelsutvalget ivaretar kommunestyrets rettigheter og plikter overfor rådene. Hvis oppgavene er overført til kommunedelsutvalg, skal det også velges et sentralt eldreråd, et sentralt råd for personer med funksjonsnedsettelse og et sentralt ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom.» Forutsatt at departementets forskriftsutkast blir vedtatt, vil etablering lokale råd være obligatorisk for bydelene. Bydelsutvalget ser positivt på denne løsning, som understreker viktigheten av også på bydelsnivå å sikre medvirkningsordninger for grupper som ofte er underrepresentert i de ordinære politiske organer. For Oslo kommune blir det en videreføring av nåværende ordning. Reglementutkastet 2-6 nr 1, 2 og 3 er i overensstemmelse med departementets forskriftsutkast. Forskriftsutkastet 3 sjette ledd andre setning fastslår at «kommunedelsutvalget ivaretar kommunestyrets rettigheter og plikter overfor rådene». Det betyr blant annet at bydelsutvalget gis myndighet til å vedta mandat for og sammensetning av rådene og hvor mange medlemmer rådene skal ha. Bestemmelsen gjelder formodentlig også retten til å velge personer til de lokale rådene (etter at organisasjoner for de aktuelle grupper har uttalt seg), men tatt i betraktning at kommuneloven 5-12 som i utgangspunktet gjelder valg til sentrale råd, inneholder en delegasjonssperre («kommunestyret og fylkestinget skal selv velge»), vil det for å fjerne enhver tvil være ønskelig at reglementet uttrykkelig slår fast at de lokale rådene skal velges av bydelsutvalget. Rådene skal etter departementets forskriftsutkast 3 andre ledd selv velge leder og nestleder blant medlemmene. Rådgivende organ. Departementets høringsutkast til forskrift er i utgangspunktet ikke gjenstand for bydelsutvalgets høringsuttalelse. Bydelsutvalget vil likevel gi uttrykk for at det er uheldig dersom departementets tolkning av kommuneloven 5-12 blir stående. Departementet legger i høringsnotatet angående ny forskrift, pkt. 3.10, til grunn at rådenes status som rådgivende organ innskrenker muligheten til å delegere vedtakskompetanse, med den følge at rådene blant annet ikke vil kunne disponere midler som fordeles videre. Det har praktisk betydning for rådene. For Bydel Sagenes barne- og ungdomsråd for eksempel, er behandling av søknader om tilskudd til ulike ungdomsaktiviteter en innarbeidet praksis. Kontaktordninger. Reglementsutkastet 2-6 nr 4 gir bydelsutvalget hjemmel for etablering av faste eller midlertidige kontaktordninger av ulik art i samarbeid med bydelens innbyggere, brukere, grupper og organisasjoner m.v. Bydelsutvalget ser positivt på at det i reglementet fastslås at det med utgangspunkt i en variert oversikt over alternativer vil være mulig å etablere kontaktordninger tilpasset behovet til enhver tid. Det antas at f. eks. Ungdommens bydelsutvalgsmøte vil falle inn under 2-6 nr 4. Det er en fordel at det i reglementsutkastet 9

10 4-2 uttrykkelig er gjort klart at lovpålagte saksbehandlingsregler gjelder for etablerte kontaktordninger så langt de passer. Til reglementsutkastet 2-7 Bydelsdirektøren. Bydelsadministrasjonen. Bydelsutvalget anser det klargjørende om det i reglementet 2-7 inntas en bestemmelse om hvordan kommunikasjon mellom administrativt og politisk nivå skal kanaliseres i bydelen. Om en tar utgangspunkt i utkastet til første avsnitt i merknad til paragrafen, utarbeidet av Byrådslederens kontor, vil bestemmelsen kunne utformes slik (noe utvidet i forhold til merknadsteksten for å sikre fortsatt direkte kommunikasjon tjenestesteder tilsynsutvalg): «Kommunikasjon mellom bydelsadministrasjonen, herunder tjenestestedene, og de politiske organer går gjennom bydelsdirektøren, med mindre denne har bestemt noe annet eller annet følger av særlige bestemmelser.» For øvrig har Bydelsutvalget ingen kommentar til reglementsutkastet 2-7. Til reglementsutkastet 3-1 Virkeområde. Bydelsutvalget har ingen kommentar til reglementsutkastet 3-1. Til reglementsutkastet 3-2 Bydelens oppgaver og myndighetsområder. Bydelsutvalget har ingen kommentar til reglementsutkastet 3-2. Til reglementsutkastet 3-3 Bydelsutvalgets oppgaver og myndighetsområde. Rett til å kreve sak satt på sakslisten. Etter kommuneloven 11-3 første ledd fjerde setning skal en sak settes på sakslisten hvis minst 1/3 av organets medlemmer krever det. For bydelsutvalget vil det si 5 medlemmer. Etter reglementsutkastet 3-3 nr 4 kan imidlertid bydelsutvalgets leder, nestleder eller et mindretall på tre forlange enhver sak under bydelens virksomhetsområde lagt fram for bydelsutvalget til avgjørelse. I merknadene til reglementet av var bestemmelsen tolket slik at det er tale om å kreve at «enkeltsaker som hører under bydelens virksomhetsområde, skal avgjøres av Bydelsutvalget istedenfor Bydelsdirektøren. Denne mulighet må Bydelsutvalget benytte konkret i hver enkelt sak.» Til reglementsutkastet 3-3 nr 4 er det ikke knyttet en tilsvarende merknad. Tilsikter reglementsutkastet 3-3 nr 4 kun å sikre at bydelsutvalgets leder, nestleder eller et mindretall på tre kan kreve at en bestemt sak som bydelsadministrasjonen har forberedt for administrativt vedtak i stedet blir fremlagt for bydelsutvalget til avgjørelse, bør dette fremgå klarere av reglementsteksten, slik at det ikke er tvil om at mindretall som ønsker andre saker satt på bydelsutvalgets saksliste skal forholde seg til bestemmelsen i kommuneloven 11-3 første ledd fjerde setning. Innsyn. Reglementsutkastet 3-3nr 5 andre ledd lyder: 10

11 «Bydelsutvalgets leder, nestleder eller et mindretall på tre kan forlange enhver sak under bydelens virksomhetsområde lagt fram for seg til orientering, med de begrensninger som følger av lovbestemt taushetsplikt, øvrige bestemmelser i dette reglement, eller andre vedtak fattet av bystyret.» Kommuneloven første, andre og tredje ledd lyder: «Kommunestyret og fylkestinget har rett til innsyn i alle kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter, med de begrensningene som følger av denne paragrafen. Andre folkevalgte organer har, med de samme begrensningene, rett til innsyn i alle saksdokumenter som omhandler de delene av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde. Et folkevalgt organ kan bare få innsyn i saksdokumenter som gir kunnskap om taushetsbelagte opplysninger når det er nødvendig for behandlingen av en konkret sak, og forvaltningsloven 13 b første ledd hjemler unntak fra taushetsplikten. Hvis et folkevalgt organ ønsker å kreve innsyn i saksdokumenter etter første ledd, må et vedtak om å kreve innsyn treffes med minst tre stemmer eller med flertallet av de avgitte stemmene i organet. Hvis et folkevalgt organ ønsker å kreve innsyn i saksdokumenter etter andre ledd, må et vedtak om å kreve innsyn treffes med flertallet av de avgitte stemmene i organet.» Kommuneloven femte ledd lyder: «Innsynsrett etter denne paragrafen gjelder fra det tidspunktet saken som saksdokumentene tilhører, er sendt til behandling i det folkevalgte organet. For saker som blir avgjort av administrasjonen, kommunerådet eller fylkesrådet, gjelder innsynsretten fra det tidspunktet sakene er ferdigbehandlet.» Innsynsbestemmelsene i reglementsutkastet 3-3 nr 5 andre ledd ligger i innhold nær opp til bestemmelsene i kommuneloven 11-13, bortsett fra at leder og nestleder har en selvstendig rett til innsyn etter reglementutkastet. Det kan være en fordel om reglementet viser til kommuneloven 11-13, eventuelt også offentleglova, slik at bare særbestemmelser fremgår av reglementet. Reglementsutkastet 3-3 nr 9 synes uklar, da det tilsynelatende er tilstrekkelig at et enkelt medlem av bydelsutvalget krever innsyn i kontrakter, avtaler m.v., men samtidig gjelder innsynsretten bare i den utstrekning organet selv mener det er nødvendig for å ivareta tilsynet, hvilket innebærer møtebehandling. Det er her behov for en klarere fremstilling. For øvrig har Bydelsutvalget ingen kommentar til reglementsutkastet 3-3. Til reglementsutkastet 3-4 Bydelsadministrasjonens oppgaver og myndighetsområde. Reglementsutkastet 3-4 første ledd andre setning er unødvendig, da innholdet er inkorporert i første setning. For øvrig har Bydelsutvalget ingen kommentar til reglementsutkastet

12 Til reglementsutkastet 4-1 Virkeområde. Bydelsutvalget har ingen kommentar til reglementsutkastet 4-1. Til reglementsutkastet 4-2 Lovpålagte saksbehandlingsregler. Bydelsutvalget er enig i at det er mer hensiktsmessig å vise til kommunelovens saksbehandlingsregler enn å gjengi lovteksten i reglementet. Reglementet behøver dermed ikke endres hver gang lovens saksbehandlingsregler endres. Ved tilleggsbrev fra Byrådslederens kontor av er reglementsutkastet 4-2 endret til: «Saksbehandlingsregelen i kommuneloven kapittel 11 gjelder for bydelens folkevalgte organer og andre kommunale organer. Unntatt er bestemmelsene kapittel 11 om fjernmøte og bestemmelse om fullmakt til å fatte hastevedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ. For etablerte kontaktordninger gjelder reglene så langt de passer.» Vi forstår den forklarende teksten i tilleggsbrevet av slik at saksbehandlingsreglene i kommuneloven kapittel 11 skal gjelde for bydelens organer med unntak av bestemmelsene i kommuneloven 11-7 og 11-8 første ledd som det ikke anses å være behov for. Det betyr i så fall at 11-8 andre, tredje og fjerde ledd skal gjelde. Formuleringen i reglementsutkastet 4-2 synes imidlertid ikke helt å samsvare med den forklarende teksten, da unntaket om adgang til å holde fjernmøte etter ordlyden i reglementutkastet omfatter «bestemmelsene kapittel 11 om fjernmøte». Fjernmøte er omhandlet både i kommuneloven 11-7 og i 11-8 andre og tredje ledd (hastefjernmøte). Reglementsutkastet 4-2 bør omformuleres slik at det går klart frem om også fjernmøter i hastesaker skal omfattes av unntaket. I Bydel Sagene har i praksis alternativet skriftlig saksbehandling (med elektroniske dokumenter) vært benyttet ved behandling av hastesaker ved noen anledninger. Skriftlig saksbehandling krever imidlertid enstemmig tilslutning til det fremlagte forslag, en betydelig begrensning. Dette er ikke et krav ved fjernmøte, og fjernmøte vil derfor i noen tilfeller kunne fremstå som et mer egnet alternativ ved behandlingen av mer kompliserte hastesaker. Reglementet 4-2 bør utformes slik at adgangen til å holde hastefjernmøte opprettholdes. Bydelsutvalget er enig i at det for bydelens organer ikke er behov for adgang til å holde fjernmøter utover hastetilfellene. Det samme gjelder adgang til å la et annet organ fatte vedtak i hastetilfeller, hensiktsmessig bruk av bydelsutvalgets adgang til å delegere til underliggende organer og bydelsdirektøren vil som oftest være tilstrekkelig (f. eks. sommerfullmakt). Til reglementsutkastet 4-3 Åpen halvtime. Bydelsutvalget har ingen kommentar til reglementsutkastet 4-3. Til reglementsutkastet 4-4 Forslag- og vedtaksformuleringer i bydelens folkevalgte organer. 12

13 Bydelsutvalget ser positivt på at det fastsettes bestemmelser om forslags- og vedtaksformuleringer. Bestemmelsen bør gjøres gjeldende ikke bare for bydelens folkevalgte organer, men også for rådene, som er klassifisert som andre kommunale organer i kommuneloven 5-2. Det kan være krevende å gi eksakte og treffende regler da forslag- og vedtaksformuleringene gjelder svært ulike sakstyper, og spenner fra korte, konkrete handlingsbeslutninger til omfattende uttalelser om større saksforhold. De i reglementsutkastet foreslåtte regler kan tjene som et utgangspunkt. Det kan imidlertid være behov for en mer utførlig gjennomgang. I merknadene er det opplyst at reglementsutkastet på dette punkt kan bli endret som følge av en pågående revisjon av reglene for forslags- og vedtaksformuleringer i kommunen øvrige folkevalgte organer. Bydelsutvalget ser behovet for en samordning av reglene på dette området. Til reglementsutkastet 4-5 Deltakelse i lukkede møter. Bydelsutvalget har ingen kommentar til reglementsutkastet 4-5. Til reglementsutkastet 4-6 Innbyggerforslag. Bydelsutvalget har ingen kommentar til reglementsutkastet 4-6. Til reglementsutkastet kapittel 5 Bydelens rapporteringsansvar. Sentrale organers tilsyn og kontroll med bydelen. Bydelsutvalget har ingen kommentar til reglementsutkastet kapittel 5. Andre spørsmål: Det ønskes raskere behandling i forbindelse med suppleringsvalg. Det samme gjelder for tilsynsutvalg. Rådet for funksjonshemmede mener det er ønskelig med ulike typer opplæring for råd og tilsynsutvalg, og at de institusjoner man skal ha kontakt med trekkes inn i en dialog i denne opplæringen. I en slik opplæring kan det være nyttig å avklare hva de forskjellige rollene innebærer. 5. RFF 19/3 Verbalvedtak VH1: Funksjonshemmede i arbeid Rådet for funksjonshemmedes behandling: Rådet kommenterte at det var få stillinger, men mente samtidig det var en god måte å synligjøre behovet for denne gruppen. Per Overrein la frem følgende merknad: Rådet for funksjonshemmede antar at en slik utlysning vil kunne være et bidrag til at terskelen for å ansette personer med funksjonsnedsettelser i fremtiden vil bli lavere. 13

14 Samtlige medlemmer tilsluttet seg til merknaden. Bydelsdirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK (enstemmig): Rådet for funksjonshemmede tilrår Bydelsutvalget å fatte følgende vedtak: Det tas sikte på å utlyse 2 stillinger i løpet av 2019 for personer med funksjonsnedsettelser. 6. Orienteringssaker Det var ingen saker til orientering. 7. Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt. Møteslutt: BYDEL SAGENE Rådet for funksjonshemmede Per Overrein møteleder Elin Engum Segerblad møtesekretær 14