Veiledning til forskrift 9. mai 2000 nr. 421 om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina o.l.)

Transkript

1 Veiledning til forskrift 9. mai 2000 nr. 421 om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina o.l.) Forskriften ble fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern 9. mai 2000 med hjemmel i lov av 21.mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, 15 første ledd, 20, 21, 23, 33, 34, og 35, jf. 37, og Kommunal- og arbeidsdepartementets delegeringsvedtak av 20. mars Forskriftens ikrafttreden: 1. juni 2000.Veiledningen ble utgitt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern i juni I denne veiledningen er forskriftsteksten satt i ramme som skiller seg ut fra teksten forøvrig. 1

2 Forord Forskriften inneholder bestemmelser om hvilke krav som stilles til planlegging, bygging, oppstart, drift og opphør av anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina, bedriftsinterne anlegg, m.m.). Det skilles ikke mellom betjente og ubetjente anlegg. I forhold til tidligere regelverk kreves det ikke lenger at det skal søkes om tillatelse fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) eller kommunestyret/brannvesenet for å etablere eller drive bensinstasjon eller marina. Det må imidlertid presiseres at dette forutsetter at alle andre nødvendige tillatelser innhentes fra for eksempel kommunale planmyndigheter, veimyndigheter m.m. Årsaken til at det tidligere kravet om å søke om tillatelse nå bortfaller, er bl.a. innføringen av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), heretter omtalt som HMS/IK-forskriften. HMS/IK-forskriften stiller også klare generelle krav til de(n) som skal etablere og drive et anlegg (virksomhet) som skal levere motordrivstoff. Hovedforpliktelsene fremgår av HMS/IK-forskriftens 5, og tilsynsmyndighetene forutsetter at de(n) ansvarlige kjenner denne forskriften godt og er klar over de forpliktelser som følger av denne når det gjelder overholdelsen av bestemmelsene i forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina o.l.). Bortfallet av kravet om å søke om tillatelse medfører derfor ingen reduksjon av kvalitetskravene vedrørende etablering og drift av et slikt drivstoffanlegg. Tilsynsmyndighetene anser risikonivået på anlegg som leverer motordrivstoff som lavt når man følger forskriftens krav, og under forutsetning av at kvalitetsnivået under etablering og drift ikke svekkes i forhold til tidligere. Både DBE og kommunestyrene/brannvesenene vil fortsatt føre tilsyn med at anleggene etableres og drives i samsvar med de aktuelle lover og forskrifter. Veiledningen skal utdype og forklare forskriftsteksten. Det innføres ikke noen nye bestemmelser eller krav i veiledningen, men det vises til hvilke konkrete spesifikasjoner og normer som DBE legger til grunn for forståelsen av forskriftens generelt utformede krav. På de steder hvor forskriften og veiledningen foreslår en konkret løsning anses den foreslåtte løsning å være den måte forskriftens krav oppfylles helt og fullt. Velges en annen løsning må denne begrunnes/dokumenteres i samsvar med internkontrollprinsippene. For at det skal bli lettest mulig å skille mellom forskriftstekst og veiledningstekst, er forskriftsteksten vist med grå bakgrunn. Det er viktig å lese forskrift og veiledning i sammenheng. Systematikken er bygd opp med dette for øyet, idet veiledningens punkter tilsvarer forskriftens paragrafinndeling. Andre DBE-forskrifter av betydning for anlegg som leverer motordrivstoff er forskrifter 4. okt om unntak fra plikten til særskilt tappetillatelse for bensinstasjoner, forskrift 19. mars 1991 om tiltak for å hindre lekkasje fra nedgravd tank for brannfarlig væske klasse A, og forskrift 10. februar 1999 om reduksjon av utslipp av bensindamp fra lagring og distribusjon av bensin (basert på VOC-direktivet). 2

3 Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina o.l.) Forskriften er fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern 9. mai 2000 med hjemmel i lov av 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, 15 første ledd, 20, 21, 23, 33, 34 og 35, jf. 37, og Kommunal- og arbeidsdepartementets delegeringsvedtak av 20. mars

4 Kapittel 1, alminnelige bestemmelser 1 Formål Forskriften skal sikre at det ved anlegg som leverer motordrivstoff, oppnås høy sikkerhet for å forebygge skade på liv, helse, miljø eller materielle verdier. HMS-prinsipper Formålet som er beskrevet, er i samsvar med prinsippene i HMS-lovgivningen. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) også omtalt som HMS/IK-forskriften danner basis for at maksimal sikkerhet skal kunne oppnås. Se særlig 5 i HMS/IK-forskriften. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for planlegging, bygging, oppstart, drift eller opphør m.m. av anlegg som leverer motordrivstoff, og omfatter alle forhold på anlegget som angår oppbevaring, omtapping av og handel med motordrivstoff og annen brannfarlig vare på anlegget som ikke anses som motordrivstoff. Forskriften gjelder ikke for store tankanlegg som hovedsakelig leverer drivstoff til fartøy i fiskeflåten, kystflåten, handelsflåten m.m., med unntak for de deler av tankanlegg hvorfra det leveres bensin fra tank til fritidsfartøy. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern avgjør i tvilstilfelle hvilke anlegg som reguleres av denne forskrift. Forskriften gjelder ikke på Svalbard. Forskriften gjelder alle anlegg som leverer motordrivstoff til motorkjøretøy og fritidsfartøy. Forskriften gjelder også bedriftsinterne anlegg som ikke tar sikte på salg av motordrivstoff til allmennheten, se 3. Forskriften gjelder hele anleggets levetid, fra planlegging til opphør. Tankanlegg som hovedsakelig leverer drivstoff til fartøy i fiskeflåten, kystflåten, handelsflåten m.m., faller utenfor forskriften med unntak for de deler av tankanlegget som anvendes til å levere bensin fra tank til fritidsfartøy. Tankanlegg for øvrig er underlagt andre bestemmelser. 3 Definisjoner og forklaringer Med anlegg som leverer motordrivstoff menes: Anlegg som leverer motordrivstoff i væske- eller gassform ment for kjøretøy (bensinstasjon) eller fritidsfartøy (marina), og som enten selger motordrivstoff eller leverer motordrivstoff til intern bruk i virksomheten. 4

5 Med bensinstasjon menes: Anlegg som leverer motordrivstoff til kjøretøy. Med drivstoffpumpe menes: Innretning for pumping av motordrivstoff i form av væske eller kondensert gass fra tank til kjøretøy eller fartøy, inkl. betjeningsanordninger, telleverk og slange med munnstykke. Med marina menes: Anlegg som leverer motordrivstoff til fritidsfartøy. 4 Hvem forskriften retter seg mot I samsvar med forskriftens enkelte bestemmelser gjelder denne for enhver som a.oppholder seg på anlegg som leverer motordrivstoff b.er ansvarlig for driften av anlegg som leverer motordrivstoff c.konstruerer, produserer, leverer eller monterer utstyr og innretninger for anlegg som leverer motordrivstoff d.leverer motordrivstoff til anlegget. Pliktsubjekt Den som er ansvarlig for driften i virksomhet eller er kontraktfestet bruker er hovedansvarlig for at anlegget til enhver tid befinner seg i en slik stand, samt at det drives slik at det samsvarer med de bestemmelser som gjelder for anlegget. I forskriften betegnes disse som enhver som er ansvarlig for driften av anlegget. Disse skal sørge for at det utøves internkontroll ved anlegget i samarbeid med arbeidstakerne m.v. Se for øvrig 1 og 2 ovenfor. Plikter og ansvarsområder Som for all annen risikoaktivitet er det viktig at det finnes en definert organisasjon der den enkeltes plikter og ansvarsområder er definert. Dette er krav i HMS/IK-forskriften. Alle personer i organisasjonen må ha nødvendige instrukser for driften, samt kjenne innholdet av instruksene. Det skal utpekes minst én person som skal ha ansvar for drift og vedlikehold av anlegget. Denne må ha full kjennskap til varenes egenskaper, være kjent med sikkerhetskravene til driften av anlegget, og med slokkingsutstyr og andre sikkerhetsinnretninger på anlegget. Det skal påses at de ansatte har nødvendige kunnskaper og ferdigheter til å forebygge farlige situasjoner. Regelmessig øving er påkrevd for å vedlikeholde såvel kunnskaper som ferdigheter. Jfr. forskrift om HMS/IK. Når det gjelder levering av drivstoff til tank vises det til 25. Se for øvrig lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, Krav til aktsomhet. Forbud Enhver som oppholder seg på anlegg som leverer motordrivstoff, plikter å opptre med forsiktighet for å forebygge fare for brann eller eksplosjon. Enhver plikter å opptre i samsvar med skiltet anvisning. 5

6 Røyking og bruk av ild eller andre tennkilder er forbudt innenfor området hvor brann eller eksplosjon lett kan oppstå. Det er forbudt å fylle eller tillate at det fylles motordrivstoff på annet enn fast monterte drivstofftanker, egnede reservekanner og annen egnet transportemballasje. Aktsomhetskravet gjelder enhver person som oppholder seg på anlegget. Se for øvrig 27 om skilting og merking. Med egnede reservekanner og annen egnet transportemballasje menes beholdere som tåler motordrivstoff som medium, som kan lukkes slik at spill og søl ikke forekommer, og som tåler transporten. Det er viktig å være klar over at det finnes en hel del plastkanner som ikke tåler bensin og derfor er farlige. Det er den som fyller bensin som er hovedansvarlig for at riktig emballasje brukes. På betjente anlegg vil betjeningen kunne bli gjort ansvarlige hvis disse unnlater å forsøke å hindre ulovlig fylling. 6 Krav til dokumentasjon Den som står for driften av anlegget skal til enhver tid kunne dokumentere at anlegget tilfredsstiller forskriftens krav. Dokumentasjonen skal oppbevares ved anlegget. Dokumentasjonen for det enkelte utstyr skal samles på en hensiktsmessig måte. Det skal etableres og opprettholdes et ajourført, systematisk og oversiktlig arkivsystem, som skal inneholde nødvendig dokumentasjon om hvordan anlegget ble bygget, og all dokumentasjon for oppstart og drift av anlegget. Dokumentasjonen skal også omfatte utførte risikovurderinger. Den som står for driften av anlegget skal til enhver tid gi alle opplysninger tilsynsmyndighetene ber om, og på forlangende oversende dokumentasjonen. Krav om dokumentasjon i driftsperioden fremgår av de enkelte bestemmelser i kapittel 4. Dokumentasjon Dokumentasjonen vil kunne bestå av dokumentasjonssett i form av papirkopier, eller elektronisk eller optisk lagret dokumentasjon som kan gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndighet. Oppbevaring og ajourføring Dokumentasjonen skal oppbevares og ajourføres gjennom anleggets levetid. Den skal være organisert på en systematisk og oversiktlig måte. Den som opererer eller vedlikeholder et anlegg, må til enhver tid være orientert om dokumentasjonens innhold, og om spesielle krav i denne. 7 Risikovurdering Den som står for driften av anlegget skal sørge for å kartlegge farer og problemer, og vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoen. 6

7 Risikoforhold Risikoen ved anlegg integrert i bygninger er potensielt større enn for frittliggende anlegg. Dette skyldes at en eksplosjon vil kunne finne sted i et delvis innelukket område. Slike anlegg vil normalt ha dårlig naturlig ventilasjon, og er avhengig av mekanisk ventilasjon for å fjerne forekommende brannfarlig/eksplosiv gass/damp. Tilgjengeligheten for brannvesenet kan også være dårligere enn for frittliggende anlegg. Oppbevaring av brannfarlige varer i transport- og brukeremballasje For alle anlegg gjelder det at risikovurderingen også skal omfatte emballert brannfarlig vare på fat, kanne, beholder, flaske, container m.m. Orientering om risikovurdering Se HMS/IK-forskriften, 5, 2. ledd nr. 6. Til orientering vises det også til Veiledning til forskrift om behandling av brannfarlig vare av 16. juni 1996, hvor orientering om risikoanalyse er å finne i kommentarene til forskriftens 11. Risikoanalyse. 8 Melding om anlegg til tilsynsmyndighet Bestemmelser om tillatelse i lov 21. mai 1971 nr , 21 og 22 gjelder ikke for anlegg som reguleres av denne forskrift. Den som står for driften av anlegget skal ved driftsstart, i skriftlig melding til kommunen ved brannvesenet, opplyse om: hvem som eier og driver anlegget, anleggets adresse og telefonnummer, utstyr for brannvarsling og brannbekjempelse, og hvem som har det daglige tilsyn med anlegget. Melding skal også gis ved endringer i opplysninger som nevnt i annet ledd. 9 Melding om uhell Den som står for driften av anlegget skal ved uhell eller ulykker varsle tilsynsmyndighetene på skjema fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Varsling til myndighet Lekkasje på tanker og røropplegg skal meldes til kommunen v/brannvesenet og DBE. Ethvert tilfelle av brann eller eksplosjon ved anlegget skal, foruten umiddelbar alarm til brannvesenet, rapporteres til DBE på fastsatt uhellsskjema. Slikt skjema fås ved henvendelse til DBE. Internett Uhellsskjema kan også hentes på DBEs hjemmeside på internett ( hvor det også er 7

8 mulig å gi meldingen elektronisk. 8

9 Kapittel 2, planer og arealdisponering 10 Arealdisponering. Plassering og utforming av anlegg. Anlegg skal plasseres i samsvar med godkjente reguleringsplaner der slike planer er vedtatt. Situasjonsplan for anlegg må vise bygningenes, tankenes, pumpenes, eventuelle miljøstasjoners plassering, hvor tankkjøretøyer skal stå under levering av drivstoff, oppsamlingssystem for brannfarlig vare, avstand til vei med av- og påkjøringer, plassering av utendørs flaskelager for propan og emballert brannfarlig vare, m.m. Under planlegging og plassering av utstyr og rørsystemer skal det sørges for tilgjengelighet i forbindelse med eventuell brannbekjempelse, tilstandskontroll og vedlikehold. Generelt Anlegget må utformes slik det er bestemt av alle aktuelle myndigheter, og på de vilkår som disse bestemmer. Reguleringsplaner Planene må forelegges aktuelle myndigheter for behandling, så som kommunale plan- og bygningsmyndigheter, veimyndighetene, havnemyndighetene og andre berørte myndigheter. 11 Krav til bygninger og rom (bygningstekniske forhold) Bygninger hvor det oppbevares brannfarlig vare skal tilfredsstille byggeforskriftenes krav, og skal enten ha tilstrekkelig naturlig ventilasjon eller utstyres med separat, mekanisk ventilasjonsanlegg som sikrer tilstrekkelig utlufting. Krav som gjelder for bygninger Bygninger skal som minimum tilfredsstille krav i de byggeforskrifter som gjaldt på oppføringstidspunktet. Ventilasjon Smøregrav, smøre- og vaskehaller skal være effektivt ventilert. Lys i graven skal være forriglet med ventilasjonsanlegget, slik at det ikke kan tennes før viften har gått i ca. 30 sekunder. Unngå tennkilder Elektrisk utstyr med gnistdannende kontaktorer, motorer o.l., og annet utstyr som kan gi gnister, tillates ikke i, eller i nærheten av smøregrav. På grunn av brann- og eksplosjonsfaren må følgende type arbeid ikke utføres i, eller i nærheten av 9

10 smøregrav: arbeid som kan resultere i bensinsøl i smøregrav, varmt arbeid som sveising, skjærebrenning og annen bruk av åpen flamme (jf. 8 i Forskrift om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid), gitt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. februar Tetting mot væske og gass Tetting av trekkrør skal hindre innsig av brannfarlig væske/gass til bygning. Følgende forskrifter gitt av Produkt- og elektrisitetstilsynet gjelder: forskrift 15. august 1995 om elektrisk utstyr, og forskrift 6. november 1998 om elektriske lavspenningsanlegg, samt felles forskrift gitt av Direktoratet for arbeidstilsynet, Produkt- og elektrisitetstilsynet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern: forskrift 9. desember 1996 om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlig område. Unngå gassdannelse Generelt er det viktig å vurdere muligheten for gassdannelse i lavpunkter, herunder kjeller, smøregrav o.l. 12 Særbestemmelser for marinaer Marinaer skal utformes slik at fartøy ikke skal kunne drive inn under brygge under drivstoffylling. Fartøy skal kunne fortøyes slik at det raskt kan forhales hvis det oppstår en nødssituasjon, og det må ikke fortøyes andre fartøy ved marinaen som kan medføre problemer for forhaling i en slik situasjon. Marinaer skal være betjente. Utforming For å hindre økt skadeomfang ved uhell må marinaer være slik konstruert at fartøy som brenner må kunne forhales straks, uten hinder av kaikonstruksjon eller feilfortøyde fartøyer. Flytende marina For flytende marina gjelder relevante deler av forskriftens bestemmelser. Betjening Marinaer skal være betjente på grunn av stort brann- og forurensningspotensiale. Kortautomat kan benyttes på drivstoffpumper på marinaer, men skal være avstengt når marinaen ikke er betjent. 13 Sikringstiltak 10

11 Tanker, pumper, lufterør, påfyllingsstuss og peilerør skal plasseres i sikker avstand fra tennkilder og brennbart materiale. Overgrunnstank skal sikres mot ytre påvirkninger som kan føre til skade på tank. Når forholdet gjør det nødvendig skal overgrunnstank inngjerdes. 1. Overgrunnstanker Det vil være strengere krav til plassering av overgrunnstank i forhold til nedgrav tank. Bl.a. må det tas hensyn til lovens bestemmelser om sikringsfelt. Dette er forhold som må vurderes i forbindelse med risikovurderingen for anlegget. 2. Minimumsavstander for nedgravde tanker For nedgravde tanker for A-væske eller for gass vil sikkerhetskravene være oppfylt når de horisontale avstandene nevnt nedenfor til nabogrense, offentlig ferdselslinje, tennkilde, brennbar bygning og brennbart opplag, åpning i vegg som vindu, dør o.l., er lik eller større enn: 5 meter til lufterørsåpning og pumpe. 3 meter til påfyllingsstuss og peileinnretning. På anlegg der bensindamp føres tilbake på tankkjøretøyet ved levering, gjelder også normalt avstandene for A-væske. Sikkerhetssonen ved bensinlufterør kan imidlertid reduseres til 3 meter hvis lufterørsåpning føres minst 4,5 meter over terreng, og det treffes tiltak som sikrer at kun tankkjøretøy med utstyr for bensindampretur leverer til anlegget. Minimumsavstander for nedgravde tanker for B- og C-væsker For B- og C-væsker kan avstanden fra lufterørsåpninger og pumper til nabogrense reduseres til 4 meter. De øvrige avstandene kan reduseres ytterligere, men ikke slik at væske kan trenge inn i bygning eller infisere brennbart materiale ved søl og spill. Avfallskurver av brennbart materiale eller uten lokk, er å betrakte som brennbart opplag/materiale. 14 Områdeklassifisering Det skal utarbeides områdeklassifisering for anlegget som skal kunne dokumenteres. I områder hvor eksplosiv atmosfære kan være tilstede, skal elektrisk utstyr og installasjon være i samsvar med områdeklassifisering. Generelt Hensikten med områdeklassifiseringen er å fastlegge grad og omfang av eksplosjonsfarlige områder ut fra varighet og sannsynlighet for at eksplosiv atmosfære er tilstede. Valg av elektrisk utstyr og installasjon i de aktuelle områdene skal være i samsvar med den utførte klassifisering. Dokumentasjon Områdeklassifiseringen skal minimum inneholde: Standard tegning av lufterør, påfyllingsstuss, peileinnretning og gassretur med inntegnede soner. 11

12 Områdeklassifiseringen av anleggets drivstoffpumper. Områdeklassifiseringstegningene skal finnes lett tilgjengelig ved stasjonen, jf. 6. Soner Føres bensinlufterør høyere enn 6 meter over terreng, regnes det normalt ingen sone ved terrengnivå og inntil 1 meter over terreng. Områder som på grunn av tilstedeværelse av brannfarlige gasser eller damper kan bli eksplosjonsfarlige, deles inn i 3 soner med hensyn til valg av elektrisk utstyr: Sone 0 er områder hvor det forekommer eksplosiv atmosfære uavbrutt eller i lange perioder. Sone 1 er områder hvor det leilighetsvis må regnes med eksplosiv atmosfære under normale driftsforhold. Sone 2 er områder hvor det kan forekomme eksplosiv atmosfære under normale driftsforhold, men da bare unntaksvis og kortvarig. De fleste bensinstasjoner har normalt likedannede eksplosjonsfarlige områder, og prinsippene for soneklassifisering av bensinstasjoner fremgår av eksemplene i vedlegg 1 og 2. Er eksemplene i vedlegg 1 og 2 fulgt er det tilstrekkelig til å oppfylle forskriftens krav. Følges ikke eksemplene, må det dokumenteres at sikkerhetsnivået er oppnådd ved bruk av de valgte løsninger. Referanser Det vises for øvrig til den europeiske standard EN (IEC 79-10), Classification of hazardous areas, Elektriske lavspenningsanlegg Installasjoner (NEK 400) og Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning fastsatt av Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE)

13 Kapittel 3, krav til utstyr 15 Tank for brannfarlig væske Tank for brannfarlig væske skal konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar med anerkjente normer m.v. for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot lekkasje eller andre uhell gjennom hele sin bruksperiode ved alle påregnelige bruksforhold. Tank skal plasseres og sikres forsvarlig. 1. Overgrunnstanker Det kan benyttes tanker produsert av glassfiberarmert, umettet polyester (GUP) eller korrosjonsbeskyttet stål. Fundamentering Krav til plassering og sikring er oppfylt når tank for brannfarlig væske står på solid fundament av ubrennbart materiale, fortrinnsvis på fundament av armert betong som er ført ned til frostsikker dybde, dimensjonert for full vannfylt tank. Ståltank settes i elektrostatisk forbindelse med jord. Det må påses at det er nødvendig tilgjengelighet for brannvesenet slik at slokkingsutstyr kan føres frem og brukes effektivt. 2. Nedgravde tanker Krav til plassering og sikring er oppfylt når tank for brannfarlig væske legges så dypt at dens overside kommer minst 0,5 meter under terreng. Er det kjøretrafikk over tanken, må overdekkingen være minst 1 meter. Ved bruk av kjøresterkt dekke, som f.eks. betong eller asfalt, kan overdekkingen reduseres til 0,5 meter. GUP-tank Krav til plassering og sikring er oppfylt når GUP-tanker for brannfarlig væske er bygd i henhold til NS 1545, Petroleumstanker av glassfiberarmert, umettet polyester (GUP). Liggende sylindriske tanker 1,2 til 50 kubikkmeter, eller annen tilsvarende anerkjent standard. Dersom GUP-tank skal benyttes til andre brannfarlige væsker enn petroleumsprodukter, må det foreligge dokumentasjon på tankens holdbarhet overfor mediet. Legging av GUP-tanker må følge prosedyren angitt i tillegg B til NS Ståltank Ståltank for brannfarlig væske skal være bygd i henhold til NS 1540, Atmosfæriske tanker av stål for lagring av B- og C-væsker. Liggende, sylindriske tanker 1,2 til 50 kubikkmeter for nedgraving, NS 1541, Atmosfæriske tanker av stål for lagring av A-væsker. Liggende, sylindriske tanker 3 til 50 kubikkmeter for nedgraving eller annen tilsvarende anerkjent standard. Tanken må være omgitt av et lag med minst 0,2 meter godt gradert sand, eller singel/mekanisk knust stein med kornfordeling 4 16 mm. Legging av ståltank må følge tilsvarende prosedyrer som for GUP-tank. 13

14 Utvendig korrosjonsbeskyttelse Som særlig korrosjonsbeskyttet ståltank menes tank som har et armert utvendig korrosjonsbeskyttelsesbelegg minst i henhold til NS 5415, Korrosjonshindrende malingssystemer for stålkonstruksjoner. Retningslinjer, korrosjonsklasse 4, som tåler de mekaniske påkjenningene ved transport og installasjon, og som har stor bestandighet mot nedbryting på grunn av jordsmonn og søl av produkt. Slikt belegg kan være av type GUP eller GRE (glassfiber- eller glassflakarmert epoksy). Som alternativ kan et tilstandsovervåket og dokumentert system for katodisk beskyttelse regnes som fullverdig utvendig korrosjonsbeskyttelse av en særlig korrosjonsbeskyttet ståltank. Innvendig korrosjonsbeskyttelse Dersom ståltank for brannfarlig væske ikke er utstyrt med dobbelt bunn, må en sektor innvendig i bunnen av tanken på minst 120 grader være effektivt korrosjonsbeskyttet, f.eks. med katodisk beskyttelse, et epoksy- eller et sinkepoksybelegg. 16 Tank for brannfarlig gass Tank for brannfarlig gass skal konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar med anerkjente normer m.v. for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot lekkasje eller andre uhell gjennom hele sin bruksperiode ved alle påregnelige bruksforhold. Tank skal plasseres og sikres forsvarlig. Tank (beholder) med trykk over 0,5 bar, kan konstrueres, produseres, utstyres og samsvarsvurderes i henhold til forskrift om trykkpåkjent utstyr av 29. november 1999, som er basert på direktiv 97/23/EF. For fundamentering vises til 15. For sikring av overgrunnstank for gass vises til 13 og til Veiledning om LPG-anlegg, utgitt av DBE. Ved nedgraving av gasstank bør anvisninger fra produsent eller gassleverandør følges. For øvrig vises det til veiledningen til 15 ovenfor og til DBEs Veiledning om LPG-anlegg. 17 Innretning for oppbevaring av spillolje Ved oppbevaring av spillolje skal det være tilstrekkelig sikkerhet mot lekkasje eller andre uhell gjennom hele bruksperioden. Innretning skal plasseres og sikres forsvarlig. Bestemmelsene i 15 gjelder også for tank for spillolje. Container og fat for spillolje skal være utført i materialer som tåler påvirkningen av brannfarlig vare klasse A, og være plassert på et sikkerhetsmessig forsvarlig sted. Oppbevaring av spillolje Spillolje betraktes som A-væske hvis ikke annet kan dokumenteres. Tank for spillolje bør være i henhold til NS 1541 eller tilsvarende, se 15. Påfyllingsrøret bør ha væskelås. Fat eller container for spillolje må plasseres slik at avdampning ikke kan skape eksplosiv 14

15 atmosfære, og slik at eventuell brann i fat eller container ikke kan smitte over på annen brannfarlig vare eller bygning. Tømming av spillolje Tanken tillates ikke satt under trykk ved tømming, med mindre tanken er spesielt konstruert for dette. Lufterør og sikkerhetsavstand For lufterør for spilloljetank for A-væske, se veiledningen til 18 om lufterør og sikkerhetsavstander. For lufterør for spilloljetank som inneholder B- og C-væske, se veiledningen til 13 om sikkerhetsavstander. 18 Rør Rør skal konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar med anerkjente normer m.v. for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot lekkasje eller andre uhell gjennom hele sin bruksperiode ved alle påregnelige bruksforhold. Alle rør, inkl. påfyllingsstuss og lufterør, skal plasseres og sikres forsvarlig. Generelt Rør må legges slik at de ikke skades ved ytre påvirkninger. Det skal benyttes rør i materiale som tåler de påkjenninger mediet forårsaker. Ved bruk av plastrør til andre brannfarlige væsker enn motordrivstoff, må rørets holdbarhet overfor mediet dokumenteres særskilt. Rørledninger i stål skal være varmforsinket, eller ha likeverdig korrosjonsbeskyttelse. Trykkpåkjente rørsystemer Rørsystemer med trykk over 0,5 bar, kan konstrueres, produseres, utstyres og samsvarsvurderes i henhold til forskrift om trykkpåkjent utstyr av 29. november 1999, som er basert på direktiv 97/23/EF. Påfyllingsstuss/påfyllingskasse Kravet om sikker plassering og sikringstiltak for øvrig er innfridd hvis påfyllingsstuss/påfyllingskasse er låst når tankene ikke er under oppfylling. Lufterør og sikkerhetsavstander Anleggets lufterør bør stå samlet. Lufterør for A-væske skal alltid føres minst 3 meter over terreng, være høyere enn topp av leverende tankkjøretøy, og plasseres slik at damp ikke trenger inn i bygning o.l. Lufterør for A-væske som står langs vegg, føres over tak. Dette vil medføre bedre spredning av dampen, og mindre sannsynlighet for ansamling av eksplosjonsfarlig atmosfære. Lufterørsledninger skal alltid ha fall mot tank. Lufterør for spilloljetanker og oljeutskillere på bensinstasjoner anbefales utformet som for A-væske eller påmonteres flammesperre. Med flammesperre i denne sammenheng menes bronse- eller messingduk med 144 masker pr. cm 2, og minst 0,3 mm trådtykkelse (Davy-nett). 15

16 Lufte-, påfyllings- eller sugerør for A-væske skal ikke føres gjennom rom i bygninger. For sikkerhetsavstander, se veiledningen til 13. Sugeledning Det forutsettes at tank for brannfarlig væske klasse A tømmes ved hjelp av sugeledning. Dersom væske tømmes gjennom ledning under trykk (f.eks. ved hjelp av neddykket pumpe), må det iverksettes spesielle kompenserende tiltak. Brennbare rør Rør av brennbare materialer anbefales gravd ned. Overgang til stålrørsforbindelse bør skje minst 0,25 meter under terreng. Galvanisk korrosjon i overgangen mellom messingkuplinger og stål må forhindres, f.eks. ved korrosjonsbeskyttelsesbelegg eller -tape. 19 Drivstoffpumper Drivstoffpumper skal konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar med anerkjente normer m.v. for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot lekkasje eller andre uhell gjennom hele sin bruksperiode ved alle påregnelige bruksforhold. Drivstoffpumper skal plasseres og sikres forsvarlig. Plassering av pumper Drivstoffpumper må ikke plasseres slik at gass eller bensin ved lekkasje i pumpen trenger inn i rom i bygning. Drivstoffpumpe for gass skal ha beskyttelse mot påkjøring. Sikkerhetstiltak Pumpe eller annet tappearrangement skal være satt ut av drift når anlegget ikke er i bruk. Pumpepistolen for væske skal være utrustet med føler som stopper fyllingen når drivstofftanken er full. Slange Slange må være elektrostatisk ledende. Det skal være slangebruddssikring på tappeslange. Områdeklassifisering Drivstoffpumper skal ha en områdeklassifisering, jf. 14. Se også forslag til europeisk standard, pren , Petrol filling stations - Part 1: Construction and performance of dispensers. Beskyttelse mot gassinntrengning Kulverter og åpninger under drivstoffpumper skal fylles med sand, leca eller steinull. Trekkrørene for elektriske kabler skal tettes. Tetting skal skje på to steder. Aktuelle tettesteder er i vegg inn i bygning, i pumpepalt eller i trekkekum. Til tetting benyttes egnet mørtelmasse eller forskjellige plastmaterialer (f.eks. polyuretanskum). Hvis det anses påkrevd, skal brannmotstandige tettemasser benyttes for tetting av kabelinnføring i vegg. 16

17 20 System for håndtering og oppsamling av spill og søl Anlegg skal utrustes med oppsamlingssystem som skal samle opp væske på en kontrollert måte, og være utformet og dimensjonert slik at brannfarlige væsker ikke kommer ut i offentlig avløp. Spill og søl Tankpåfyllingsstuss skal arrangeres slik at spill og søl ikke trenger ned i grunnen (påfyllingskasse e.l.). Pumper og påfyllingsstuss skal plasseres slik at man ved spill og søl kan forhindre at brannfarlig væske dreneres til overvanns- eller kloakkledning. Avløpssystem fra vaske- og smørehall skal utføres i samsvar med Forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler fastsatt av Miljøverndepartementet 1. oktober Forskriften er under revisjon. Absorpsjonsmiddel Egnet absorpsjonsmiddel samt sluktettere skal forefinnes og være lett tilgjengelig. 21 Brannslokkingsutstyr Det skal plasseres tilstrekkelig brannslokkingsutstyr på lett tilgjengelige steder på anlegget. Generelt Antall, type og størrelse av manuelt brannslokkingsutstyr og krav til eventuelt brannalarmanlegg må vurderes i det enkelte tilfelle, i samråd med brannvesenet. Det skal tas hensyn til brannvesenets innsatstid og hvilke konsekvenser en brann vil ha for omgivelsene. Slokkingsutstyret plasseres på steder hvor tilkomsten ikke kan bli hindret av parkerte kjøretøyer, opplag av varer/utstyr eller på annen måte. Dessuten må utstyret merkes slik at det er lett å få øye på, og må befinne seg i rimelig nærhet av steder hvor det antas at det kan bli behov for slokkingsutstyret. Slokkingsutstyr på bensinstasjon For pumper som er i drift skal det alltid være plassert ett eller flere lett tilgjengelige håndslokkere, f.eks. 6 kg ABC pulverapparater. Slokkingsutstyr ved marina Det er generelt større brannfare ved et marinaanlegg enn ved en bensinstasjon. Det anbefales at det anbringes minimum to 6 kg ABC pulverapparater på fyllestedet, og to 12 kg ABC pulverapparater noe tilbaketrukket fra fyllestedet. To 12 kg pulverapparater kan erstattes med skumaggregat med tilsvarende kapasitet hvor forholdene ligger til rette for dette. 22 Nødavstengning 17

18 Drivstoffpumpene skal ha et effektivt, lett tilgjengelig og tydelig merket nødavstengningssystem. Når anlegg ikke er betjent skal pumpene for bensin stoppe automatisk når det er fylt 75 liter. 18

19 Kapittel 4, drift og kontroll 23 Generelle krav til sikker drift Anlegg skal drives, vedlikeholdes og kontrolleres på en forsvarlig måte i samsvar med virksomhetens internkontroll og de risikovurderinger som gjelder for anlegget. Det skal utarbeides egnede sikkerhets- og driftsinstrukser for anlegget, herunder instrukser for tilstandskontroll, som skal være tilgjengelige for alt personell som betjener anlegget. Anlegg skal etterses minst én gang i døgnet. Systematiske tiltak Det skal iverksettes systematiske tiltak som sikrer at anlegget drives og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrifter. Det vises i den sammenheng til 1, 4 og 5 i Forskrift 6. desember 1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Regelmessig tilstandskontroll Det må etableres et system for regelmessig kontroll av anlegget, som sikrer at det til enhver tid er i forskriftsmessig stand. Slik kontroll bør skje minst én gang i året, og alltid etter at det har vært foretatt endringer ved anlegget. Instrukser Med instruks forstås et dokument som beskriver aktuelle prosedyrer eller aktiviteter. Det kan benyttes sjekklister med rubrikk for kontrollørens signatur. Oppbevaring av dokumentasjon Kopi av tegninger, drivstoffpumpens områdeklassifisering, journal for regelmessig kontroll og vedlikehold, og eventuelle dokumenter fra aktuelle myndigheter vedrørende anlegget, skal oppbevares på anlegget. Jf. 6. Standard journal (vedlegg 4) kan benyttes. Ansvarlig for utførelse av kontroll Den som er ansvarlig for anlegget skal utarbeide rutiner for kontroll, og påse at mangler utbedres. Tilstandskontroll av tanker for brannfarlig væske Tanker for brannfarlig væske må bl.a. kontrolleres for rustangrep ved at det utføres en tilstandskontroll. Både utvendig og innvendig korrosjon må måles. For nærmere detaljer om tilstandskontroll av nedgravd tank, se Forskrift om tiltak for å hindre lekkasje fra nedgravd tank for brannfarlig væske klasse A, fastsatt av DBE 19. mars 1991, og 19

20 Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker, fastsatt av Miljøverndepartementet 31. januar Tilstandskontroll av tanker for brannfarlig gass For tank for brannfarlig gass må likeretteren kontrolleres ukentlig. Den katodiske beskyttelsen kontrolleres én gang i måneden. Driftskontroll utføres med intervaller på 1 år. Se også veiledningen til 16, og andre forskrifter og veiledninger som inneholder spesifikke bestemmelser om trykkpåkjent utstyr. Innvendig besiktigelse av gasstank må utføres hvert 3., 6. eller 9. år avhengig av den erfaring man høster ved stikkprøvekontroll av tankskallets tykkelse. Gasstank uten mannhull og uten mulighet for innvendig besiktigelse, avdekkes og graves opp etter 10 år. 24 Kontroll ved montering av anlegg og første gangs oppfylling Før anlegg tas i bruk skal det kontrolleres at anlegget og utstyr ved første gangs oppfylling er funksjonsdyktig og riktig montert, i samsvar med planer og spesifikasjoner, jf. 6. Resultatet av utført kontroll skal dokumenteres. Kompetanse for kontroll av anlegget Den som driver anlegget kan benytte en kompetent instans for vurdering av om anlegget er fagmessig og sikkerhetsmessig forsvarlig utført og montert. Ferdigkontroll Ferdigkontrollen bør omfatte følgende: at tanker er i henhold til norsk standard eller annen tilsvarende anerkjent standard, at montasjen er fagmessig utført, at anlegget etter tetthetsprøving med trykk eller vakuum er tett, jf. vedlegg 3. at kulverter og åpninger under pumper er gjenfylt med sand, leca eller steinull, og at trekkrørene for elektriske kabler er tette, og at skilting og merking er korrekt. 25 Levering av drivstoff til tank Den som leverer motordrivstoff til et anlegg har ansvar for at leveringen skjer på betryggende måte, og i samsvar med instruks utarbeidet for anlegget. Før fylling av brannfarlig væske eller gass, må den som leverer forvisse seg om at det er plass til det bestilte kvantum. Tankkjøretøy må ikke forlates når fylling pågår, og fylling må kunne stanses umiddelbart. Tankkjøretøy skal kunne kjøre raskt og uhindret bort fra leveringsstedet hvis det oppstår en kritisk situasjon. Det skal være fri sikt fra påfyllingssted til lufterørene. 20

21 Generelt Det vises til bestemmelsene i ADR (Accord Europeen Relatif au Transport International des Marchandises Dangereuses par Route), om lasting, lossing og håndtering, se Forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane, fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet 20. desember Ved tvil om sikker lossing kan skje, skal tankbilføreren kunne kontakte en ansvarlig for anlegget for eventuelt å få nødvendig hjelp. Levering av brannfarlig væske Det må ikke leveres brannfarlig væske under trykk fra pumpe til nedgravd tank eller overgrunnstank som ikke tåler pumpetrykk. Sammenkobling av tanker Sammenkoblede tanker, hvor sammenkoblingen fungerer som hevert, medfører økt fare for overfylling ved levering fra tankkjøretøy. Dette må tas i betraktning ved etableringen av påfyllingsrutiner for slike anlegg. Levering av gass Før fylling av gasstank, må det opprettes elektrisk ledende forbindelse/jording med gasstank og påfyllingsstuss. Det kan benyttes slange med innebygd jordingsforbindelse som skal være kontrollert jevnlig. Fører av tankkjøretøy skal ha kontrollert gasstankens nivå og påse at det ikke fylles mer enn tankens fyllingsgrad. 26 Tennkilder og brennbart materiale Tennkilder som åpen flamme, glør, gnister o.l., og brennbart materiale skal være plassert i sikker avstand fra pumper, lufterør, påfyllingsstuss og peilerør. Det vises til 13 om sikre avstander. 27 Skilting og merking På anlegg skal det anbringes skilt, lett synlig på passende steder og i tilstrekkelig antall, som opplyser om faren for brann eller eksplosjon. Skilting ved drivstoffpumper Teksten på skiltene slik det er anbefalt nedenfor, avviker derimot så lite fra de krav som er stilt tidligere at direktoratet ikke finner grunn til å kreve at skiltene skiftes ut. Publikum vil få nødvendig informasjon med skilter av eldre dato. Ved anleggets drivstoffpumper skal det være skilt med tydelig og varig tekst. DBE anbefaler at følgende skilt brukes: 21

22 for bensin MEGET BRANNFARLIG. FØR DET TAPPES BENSIN, HUSK: 1. Røyking og all bruk av ild forbudt. 2. Tenning slås av. 3. Kupevarmer o.l. skal være avslått. 4. Bensin må kun fylles på egnet beholder. 5. Pumper kan kun betjenes av personer over 16 år. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern for gass MEGET BRANNFARLIG. FØR DET TAPPES GASS, HUSK: 1. Røyking og all bruk av ild forbudt. 2. Tenning slås av. 3. Kupevarmer o.l. skal være avslått. 4. Gass må kun fylles på godkjent kjøretøy. 5. Pumper kan kun betjenes av personer over 16 år. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern Teksten skal være i sort skrift på varselgul bunn, jf. NS 4054, Farger for merking. Det kan benyttes store og små bokstaver. Minste bokstavhøyde for store bokstaver er 20 mm. Skiltets bredde bør være ca. 300 mm. Skilt utført i samsvar med tidligere regler aksepteres. Skilting ved lufterør og ved B- og C-væskeanlegg Ved bensinlufterør, samt ved anlegg som kun leverer B- og C-væske, skal det settes opp skilt: RØYKING OG ALL BRUK AV ILD FORBUDT Teksten bør være i sort skrift på varselgul bunn, jf. NS Fargemerking av påfyllingsstusser Påfyllingsstusser skal merkes for å hindre feilfylling. Merkingen skal ha følgende fargekoder: Sort A på rød bunn for A-væske Sort A på rød bunn for gass Sort B på grønn bunn for B-væske Sort C på blå bunn for C-væske Hvis bare lokket har fargekode, skal dette være forsvarlig festet til påfyllingsrøret. Lokket skal være låsbart, se veiledningen til

23 28 Oppbevaring av emballert brannfarlig vare Oppbevaring av brannfarlig vare på fat, kanne, beholder/flaske eller container skal skje forsvarlig. I salgslokalet skal mengden av emballert brannfarlig vare begrenses til nødvendig salgsvolum. Generelt om oppbevaring av brannfarlig gass For oppbevaring av propangass vises det til DBEs Veiledning om LPG-anlegg. Oppbevaringen av propan på flasker skal foregå sikkerhetsmessig tilfredsstillende. Det bør benyttes separat, frittstående lagerskur med låsbar dør, ventiler i gulv og vegger for avlufting av eventuell utlekket gass, og med avlastningsvegg som kan blåse ut ved eventuell eksplosjon. Oppbevaringsforhold Oppbevaringen av emballert brannfarlig vare i og utenfor stasjonsbygningen skal være forsvarlig. Brannfarlige bilpleiemidler (flammepunkt høyst +55 C) o.l. bør oppbevares i et dertil egnet rom som utgjør egen branncelle. Rommet bør være effektivt ventilert. Skap og reoler bør være av ubrennbart materiale. Mengden brannfarlig vare i selve salgslokalet skal begrenses til nødvendig salgsvolum. Varene bør ikke spres utover i lokalet, og må ikke plasseres i eller så nær rømningsvei at denne ikke lenger er trygg. Hva som er akseptable mengder må vurderes i det enkelte tilfelle, avhengig av lokalets størrelse og utforming. Miljøstasjon. Deponering av problem- og spesialavfall Det er ofte i tilknytning til anlegg som leverer motordrivstoff opprettet miljøstasjoner for slikt avfall, inklusiv brannfarlig avfall. I mange tilfeller eies miljøstasjonen av andre enn eier eller kontraktsfestet bruker av motordrivstoffanlegget, og plasseringen har skjedd etter avtaler mellom disse. Det er viktig at plasseringen av miljøstasjoner ikke går på bekostning av de krav som stilles til motordrivstoffanlegget og de funksjoner dette har. Det betyr at miljøstasjonen ikke må representere noen tilleggsrisiko for motordrivstoffanlegget, og at trafikk til og fra dette ikke hindres av trafikk til miljøstasjonen. 29 Ombygging/endring av eksisterende anlegg Ved ombygging eller endring av anlegg må nødvendige sikkerhetstiltak iverksettes. Utstyr ved anlegget som tas ut av bruk skal fjernes med mindre dette medfører uforholdsmessige ulemper. Varmt arbeid Ved varmt arbeid eller bruk av verktøy (verktøy er generelt gnistfrembringende) i forbindelse med reparasjon i nærheten av drivstoffanlegget, skal stasjonen stenges hvis ikke nødvendig avstand i henhold til 13 kan oppnås til pumper, etc. Jf. Forskrift 26. februar 1998 om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid), 8 og

24 Gravearbeid Ved gravearbeid på en bensinstasjon skal man alltid være oppmerksom på at grunnen kan være infisert med brannfarlig vare. Hvis grunnen er infisert, må nødvendige sikkerhetstiltak treffes. Forholdsregler når tank tas ut av bruk For tank som midlertidig tas ut av bruk skal påfyllingsstuss låses effektivt og merkes, og tanken skal være tom. Tank som tas ut av bruk skal fjernes og destrueres. A-væsketank skal tømmes og gjøres gassfri ved oppfylling med nøytralgass eller på annen likeverdig måte, før mannhull åpnes og rørstusser frakobles. Før oppgraving og flytting skal A-væsketank være gassfri eller ha inert atmosfære. Dersom tank i spesielle tilfeller ikke kan fjernes, skal den tømmes og gjenfylles. Før tank gjenfylles, skal man forsikre seg om at den er tom for brannfarlig væske. For tank som gjenfylles, skal påfyllingsrør fjernes eller ødelegges ved flatklemming e.l. slik at påfylling ved en misforståelse ikke kan forekomme. Det vises til forskrift 19. mars 1991 om tiltak for å hindre lekkasje fra nedgravd tank for brannfarlig væske klasse A med veiledning, Opphør Når anlegg ikke lenger er i drift, skal det tekniske utstyr som tanker, drivstoffpumper, rørsystem m.m., enten fjernes eller sikres forsvarlig. Opphør Når anlegg opphører har de(n) som har ansvar etter 4, pliktsubjekt, plikt til å fjerne eller sikre forsvarlig alle tekniske innretninger som tanker, pumper, rørsystemer og annet utstyr, se veiledningen til

25 Kapittel 5, dispensasjon, tilsynsmyndighet, klage, straff og ikrafttredelse 31 Dispensasjon Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan dispensere fra bestemmelser i forskriften når særlige grunner foreligger. Dispensasjon Dispensasjon innrømmes kun i spesielle tilfeller innenfor grensene av hva direktoratet finner sikkerhetsmessig forsvarlig, og som angår det regelverk som direktoratet forvalter. Med særlige grunner menes at det kan gis dispensasjon fra krav i forskriften når det kan godtgjøres at dette ikke svekker sikkerheten på en uakseptabel måte. Kommunestyret har ikke myndighet til å dispensere fra forskriftens bestemmelser når det gjelder forhold av sikkerhetsmessig karakter. 32 Tilsynsmyndighet Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og kommunestyret fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift oppfylles, og kan treffe nødvendige vedtak med hjemmel i denne forskrift. Vedtak Selv om det ikke lenger kreves tillatelse til å etablere eller drive et anlegg, har tilsynsmyndighetene full adgang til å treffe enkeltvedtak som setter grenser for det enkelte anlegg når dette finnes sikkerhetsmessig påkrevd. Enkeltvedtak skal som hovedregel være skriftlig, se forvaltningslovens Klage Vedtak truffet av kommunestyret kan påklages til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Vedtak truffet av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan påklages til Kommunal- og regionaldepartementet. Klage på vedtak Klageordningen er i samsvar med lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, 38. For øvrig gjelder forvaltningslovens bestemmelser om klage. 25

26 34 Straffeansvar og reaksjonsmidler Ved overtredelse av denne forskrift, eller vedtak truffet i medhold av forskriften, kommer bestemmelsene om straffeansvar m.m. i lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, kapittel 7, samt forskrifter gitt i medhold av loven til anvendelse. 35 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juni Tidligere gitte tillatelser faller bort. Tidligere gitte tillatelser Fra ikrafttredelsesdatoen faller alle tidligere gitte tillatelser bort. Fra samme dato gjøres herværende forskrift gjeldende også for alle anlegg bygget eller påbegynt før denne dato. Eventuelle spørsmål rettes til DBE. Fra samme dato utgår veiledning 1. februar 1989 om anlegg som leverer drivstoff fra nedgravde tanker (bensinstasjoner o.l.). 26

27 Vedlegg 1 Soneklassifisering, bensinstasjon uten gassretur 27

28 Vedlegg 2 Soneklassifisering, bensinstasjon med gassretur 28

29 Vedlegg 3 Tetthetsprøving Tetthetsprøving av tanker og rørledninger kan utføres på én av følgende måter: a) Tetthetsprøving med påtrykt luft utføres på følgende måte: Tankene tømmes for væske og rengjøres; jf. Forskrifter om arbeid i tanker, fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 14. juni Pumper frakobles og sugeledning plugges. Det påses at påfyllingskoplingen på tanken er hel og uten skader. Hvis nødvendig påsmøres fett for å oppnå god tetning. Den del av lufterøret som befinner seg over bakkenivå demonteres og manometer med hurtigkopling monteres. Tank inklusive suge- og lufterør settes under trykk på 20 kpa (0,2 kp/cm 2 ). For anlegg med GUP-tanker kan alternativt prøvetrykk angitt av produsent benyttes. Tank med rørsystem skal først stå under trykk i 1 time for temperaturutjevning. Deretter skal trykket holde i minst 1 time uten trykkfall. Hvis trykket holder seg i nevnte tidsrom, kan tank og rørledninger betraktes som tette. b) Tetthetsprøving med vakuum utføres på følgende måte: Vakuummeterets pumpe tilkobles tankens lufteledning. Det samme gjelder tanktoppventilen. Sugeledning tetthetsprøves separat. Vakuumpumpen suger til 15 kpa (0,15 kp/cm 2 ) undertrykk er oppnådd. Dersom undertrykket deretter holder seg i 1 time, kan tank og rørledninger betraktes som tette. c) Tetthetsprøvingsinstrument Spesielt tetthetsprøvingsinstrument for trykk eller vakuum-prøving kan benyttes. Når overtrykk eller undertrykk er etablert, angir instrumentet om rør og tank er tett. Usikkerhetsfaktorer er lekkasjer i: Tilbakeslagsventil på sugeledning. Plugging av lufte- og påfyllingsrør. Diverse plugginger på tanktopp. OBS: Elektrisk utstyr som benyttes ved tetthetsprøving med vakuum skal være eksplosjonsbeskyttet eller 29

30 plassert i ufarlig område. 30

31 Vedlegg 4 Journal for regelmessig kontroll av anlegg som leverer drivstoff fra nedgravde tanker (bensinstasjoner o.l.) Ved å aktivere dette ikonet vil du få sjekklisten direkte opp i rikt tekstformat i eks. Word. 1 Det er gjort endringer ved anlegget som krever ny melding? Ny melding er i tilfelle sendt kommunen v/brannvesenet: 2 Kulverter under pumper er fylt med sand, leca eller steinull: 3 Trekkrør for elektriske kabler er tettet: 4 Bensinlufterør er plassert i henhold til krav til sikkerhetssoner og ført minst 3 meter over terreng: Hvis nei, har plassering av bensinlufterørsåpning en annen akseptabel plassering: 5 Egnet absorpsjonsmiddel er anskaffet i tilstrekkelige mengder og plassert hensiktsmessig: 6 Brannslokkingsutstyr er anskaffet og plassert lett tilgjengelig: Alle slokkingsapparater er kontrollert i løpet av siste år: 7 Plassering av pumper og påfylling er plassert og sikret forsvarlig: 8 Pumpene er fri for lekkasje: 9 Føler for stopp av pumpepistol fungerer: 10 Tankpåfyllingene er korrekt merket og avlåst: 11 Skilting og merking er utført: 12 Er nye tanker eller røropplegg tatt i bruk? Kontroll før igangsetting av drift er utført: 13 Det oppbevares propan ved anlegget: Propanoppbevaringen er i henhold til Veiledning om LPG anlegg": 14 Ansvarshavende er meddelt kommunen v/brannvesenet: 15 Det har vært lekkasje på tanker eller røropplegg: Melding ble i tilfelle gitt kommunen v/brannvesenet og DBE: 16 Det har vært brann eller eksplosjon ved anlegget: Dette ble straks meldt til kommunen v/brannvesenet og rapportert til DBE: Ja Nei 31

32 17 Det har vært én [ ] eller flere [ ] overfyllinger: Brannvesen (evt. også DBE) varslet: 18 Er det smøregrav ved anlegget? Lys i graven er forriglet med ventilasjonsanlegget slik at det ikke kan tennes før viften har gått ca. 30 sekunder: 32