9. Det forutsettes at kommunen får full kompensasjon for de merkostnader innføring av tolkeloven vil medføre.

Transkript

1 From: Tone Thorsen Sent: Monday, May 06, :45 AM To: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene Cc: Synnøve Sjøflot Subject: Høringsuttalelse fra Bydel Grünerløkka Bydel Grünerløkka har behandlet utsendt høringsnotat om forslag til Lov om offentlig organers ansvar for bruk av tolk m.v. (tolkeloven). Saken er behandlet i Rådet for mangfold og integrering, Oppvekst- og miljøkomiteen og Helse- og sosialkomiteen. Det er enighet om å sende følgende innspill til høringsuttalelse fra Oslo kommune: 1. Bydelen ser et klart behov for å styrke kvaliteten på bruk av tolk i kommunikasjonen med innbyggere med mangelfulle norskkunnskaper og støtter innføring av en lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk. 2. Bydelen ser ikke behov for å justere pliktbestemmelsen i 6. Bydelen har tillit til at offentlig ansatte vet å benytte tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettsikkerheten eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. 3. Det vurderes tjenlig å konkretisere adgangen til å fravike kravet om kvalifisert tolk ved å innarbeide begrepene tidshensyn og nødsituasjoner. Det er ellers en risiko for at generelle utfordringer med å skaffe tolk gir grunnlag for å fravike kvalifikasjonskravet. 4. Sikker skjermtolkning bør sees i sammenheng med utprøving av visuell kommunikasjon via Helsenett som har samme behov for personvern og datasikkerhet. 5. Potensialet for bruk av kunstig intelligens og andre digitale tjenester må tas i bruk. Det er viktig at alle aktører på tolkemarkedet i Norge er med på denne teknologiske utviklingen. 6. Det støttes at varsler og reaksjonsmuligheter overfor tolker skal vurderes av IMDi. Opprettelse av et eget partssammensatt apparat vil gi økte kostnader og økt byråkratisering. 7. Det bør ikke innføres egenandel ved tolkeoppdrag da en stor andel av de som har tolkebehov tilhører lavinntektsgrupper. Samtidig vil etablering av innkrevinger gi økt byråkratisering. 8. Bydelen støtter at kravet om kvalifisert tolk kan innføres sektorvis for å bøte på mangelen på kvalifiserte tolker. Helsesektoren bør gis høyeste prioritet da feiltolkning og misforståelser kan være til fare for liv og helse. 9. Det forutsettes at kommunen får full kompensasjon for de merkostnader innføring av tolkeloven vil medføre. Med vennlig hilsen Tone Thorsen avdelingsdirektør Bydel Grünerløkka Oslo Kommune Telefon dir.: Mobil: Sentralbord:

2 Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

3 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: Arkivkode: Saksbeh: Tone Thorsen Saksgang Rådet for mangfold og inkludering Oppvekst-, miljø- og kulturkomiteen Helse- og sosialkomiteen Møtedato: HØRING: FORSLAG TIL LOV OM OFFENTLIGE ORGANERS ANSVAR FOR BRUK AV TOLK M.V.(TOLKELOVEN) Vedlegg: Brev av fra Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid Høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet (mars 2019) Økonomiske konsekvenser ved innføring av tolkeloven Bakgrunn: Kunnskapsdepartementet har sendt ut på høring forslag til lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven). Det foreslås blant annet bestemmelser om offentlige organers plikt til å bruke tolk, krav om å bruke kvalifisert tolk, bruk av fjerntolking, krav om politiattest, taushetsplikt og habilitet. Det er byrådet som skal avgi høringsuttalelsen på vegne av Oslo kommune. Bydelene er gitt en frist om å sende inn eventuelle innspill innen Bydel Grünerløkka har bedt om utsatt frist til for å kunne behandlet høringen i BU. Dette ønsket er ikke imøtekommet grunnet behovet for interne høringer i ulike byrådsavdelinger i uke 19 og prosess med politisk godkjenning i EHA i uke 21.Bydelens behandling stopper derfor i komiteene etter behandling i rådet for mangfold og inkludering. Saksopplysninger: Kort om lovens mål og innhold Hovedmålet med loven er å tydeliggjøre offentlige organers ansvar for å bruke tolk og å bidra til en kvalitetsreform på tolkefeltet ved å oppstille krav om bruk av kvalifisert tolk i de tilfellene der det foreligger en plikt til å bruke tolk. Krav om bruk av kvalifiserte tolker skal styrke kvaliteten på tolkeoppdrag utført i offentlig sektor, og på den måten bidra til å ivareta hensynene til rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste. God kvalitet på tolkingen bidrar til effektive offentlige tjenester og riktige avgjørelser, og vil øke tilliten til tolketjenesten. Loven skal også bidra til at befolkningen får tilgang til tolk når det er nødvendig.

4 2 Departementet foreslår at loven skal gjelde for offentlige organer som bestiller og bruker tolk og som utfører tjenester på vegne av det offentlige som f.eks.bydelens private barnehager. Loven skal gjelde for personer som tar tolkeoppdrag og sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard. Departementet foreslår at loven skal gjelde tolking mellom norsk og andre talespråk. Dette inkluderer samiske språk. Loven vil ikke gjelde for tolking for døve, hørselshemmede og døvblinde. Departementet foreslår å flytte bestemmelsen i forvaltningsloven 11 e om forbud mot bruk av barn som tolk til tolkeloven. Det foreslås en egen bestemmelse om fjerntolking (tolkning via skjerm eller telefon) og at offentlige organer kan velge mellom å bruke fremmøtetolkning eller fjerntolking. Når fjerntolking benyttes må det sikres tilfredsstillende tekniske løsninger, opplæring av ansatte og ivaretakelse av personvernet. Det skal fremgå av loven at offentlige organer som jevnlig bruker tolk, skal ha retningslinjer for bestilling og bruk av tolk og at det bør innføres krav om politiattest for tolker. Økonomiske konsekvenser av innføring av tolkelov Flere forhold trekker i retning av økte utgifter til bruk av tolk i årene fremover. Endringer i befolkningssammensetning tilsier at behovet for tolk vil øke. Regnskapstall fra ulike sektorer viser at det har vært en jevn økning i utgifter til tolketjenester. Agenda Kaupang og Oslo Economics (se vedlegg) har gjort en beregning for departementet, om framtidige behov for tolketjenester basert på forventet utvikling i antall asylsøkere og antall personer med mangelfulle norskkunnskaper. Dette er beregnet i to alternativer utfra økt innvandring eller dagens nivå på ca asylsøkere pr år. Ifølge tall fra Agenda Kaupang var offentlig sektors kostnader ved bruk av tolk ca. 829 mill. kroner i Innføring av tolkeloven som beskrevet i dette høringsnotatet, vil utgjøre en total merkostnad på 417,9 mill. kroner etter alternativet med økt innvandring og 358,3 mill. kroner etter alternativet med dagens nivå fremskrevet over en åtteårsperiode. Det antas at lovforslaget vil føre til en prisøkning på tolketjenester som følge av økt etterspørsel etter kvalifiserte tolker. Det forventes økt bruk av fjerntolkning som vil være kostnadseffektivt utfra bortfall av reisetid og reisekostnader. Høringsinnstansene er særlig bedt om å gi innspill på følgende problemstillinger: 1. Bør andre enn domstolene og PST unntas fra bestemmelsene om tilsyn og pålegg? Se punkt og Bør det gjøres justeringer i pliktbestemmelsen eller i særlovgivningen for å sikre at plikten til å bruke tolk avgrenses til situasjoner der det foreligger et reelt behov? Se punkt til Bør unntaket fra kravet om å bruke kvalifisert tolk konkretiseres ytterligere? Se punkt Hvordan kan skjermtolking i offentlig sektor organiseres? Se punkt Hvordan kan IMDi bruke sin rolle som fagmyndighet til hjelp for de ulike sektortilsynsmyndighetene? Se punkt Bør det etableres et partssammensatt utvalg for å vurdere varsler mot tolker og gi advarsler? Se punkt Bør det innføres en mulighet til å kreve inn en egenandel fra brukere av tolketjenester? Se punkt 9.5 og Bør kravet om kvalifisert tolk tre i kraft på ulike tidspunkt i ulike sektorer for å motvirke mangelen på kvalifiserte tolker? Se punkt og

5 3 Departementet oppfordrer også høringsinstansene om å vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget for hver enkelt sektor, se punkt 10 og rapporten fra Agenda Kaupang og Oslo Economics. Bydelsdirektøren har primært tatt utgangspunkt i spørsmålene som ansees relevant for tolkelovens anvendelser for bydelens tjenesteproduksjon. Vurderinger: Bydelen har en mangfoldig befolkning, der mer enn 30 % har annen etnisk bakgrunn. Dette gir et stort behov for tolking og bydelen har erfart at manglende norskkunnskaper vanskeliggjør dialogen mellom forvaltningen og innbyggerne. Bydelen har dessverre erfart at tolkene ikke er tilstrekkelig kvalifisert eller ikke har vist nødvendig profesjonalitet i utførelsen av tolkeoppdraget. Bydelsdirektøren støtter derfor forslaget om å lovregulere de offentlige tolkeoppdragene hvor bestemmelser om ansvar for tolkebruk, regler for taushetsplikt og habilitet inngår. En kvalitetsforbedring på tolkingen vil bidra til riktige avgjørelser i forvaltningen og derigjennom styrke innbyggernes rettssikkerhet. Etter bydelsdirektørens vurdering er det meget positivt at lovforslaget innarbeider og regulerer fjerntolking som et sikkert og kostnadseffektivt alternativ. Slik teknologien utvikler seg, må det også kunne forventes at maskinvare gjennom såkalt «kunstig intelligens» etter hvert vil kunne løse oppgaver som i dag gjøres av tolker. Utvikling av teknologi for språktolkning er derfor ønsket og vil bidra til å eliminere en generell mangel på kvalifiserte tolker. Bydelsdirektørens forslag til innspill til Oslo kommunes høringsuttalelse: 1. Bydelen ser et klart behov for å styrke kvaliteten på bruk av tolk i kommunikasjonen med innbyggere med mangelfulle norskkunnskaper og støtter innføring av en lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk. 2. Bydelen ser ikke behov for å justere pliktbestemmelsen i 6. Bydelen har tillit til at offentlig ansatte vet å benytte tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettsikkerheten eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. 3. Det vurderes tjenlig å konkretisere adgangen til å fravike kravet om kvalifisert tolk ved å innarbeide begrepene tidshensyn og nødsituasjoner. Det er ellers en risiko for at generelle utfordringer med å skaffe tolk gir grunnlag for å fravike kvalifikasjonskravet. 4. Sikker skjermtolkning bør sees i sammenheng med utprøving av visuell kommunikasjon via Helsenett som har samme behov for personvern og datasikkerhet. 5. Potensialet for bruk av kunstig intelligens og andre digitale tjenester må tas i bruk. Det er viktig at alle aktører på tolkemarkedet i Norge er med på denne teknologiske utviklingen. 6. Det støttes at varsler og reaksjonsmuligheter overfor tolker skal vurderes av IMDi. Opprettelse av et eget partssammensatt apparat vil gi økte kostnader og økt byråkratisering.

6 4 7. Det bør ikke innføres egenandel ved tolkeoppdrag da en stor andel av de som har tolkebehov tilhører lavinntektsgrupper. Samtidig vil etablering av innkrevinger gi økt byråkratisering. 8. Bydelen støtter at kravet om kvalifisert tolk kan innføres sektorvis for å bøte på mangelen på kvalifiserte tolker. Helsesektoren bør gis høyeste prioritet da feiltolkning og misforståelser kan være til fare for liv og helse. 9. Det forutsettes at kommunen får full kompensasjon for de merkostnader innføring av tolkeloven vil medføre.