Vår ref.: /2004 / Deres ref.: 03/1406 AMA Oslo, A.631

Transkript

1 Sosial- og helsedirektoratet Avd for primærhelsetjeneste Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Att.: Vår ref.: /2004 / Deres ref.: 03/1406 AMA Oslo, A.631 Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste - Høringsuttalelse fra Norsk renholdsverks-forening NRF er svært tilfreds med at myndighetene nå sørger for at de resterende fraksjonene under EAKs kode 1800 blir innlemmet i norsk lovverk. NRF ser det som meget positivt at forslagstiller ber særskilt om høringsuttalelser fra de behandlingsanleggene som vil bli direkte berørt av forskriften. Imidlertid savnes klare krav til hvilke prosesskriterier som anses å være smittefaglig minimumsstandard for transport, mellomlagring og behandling av de forskjellige avfallsfraksjonene. Fylkesmannen foreslås gitt myndighet til å godkjenne anlegg. NRFs erfaring fra andre tilfeller hvor sakskomplekset omfatter biologisk forurensning er at fylkesmannen og forurensingsmyndighetene har liten fagkompetanse til å gi råd, føre tilsyn og fatte vedtak. På dette området, som utelukkende skal omfatte (potensielt) smitteførende materiale, mener NRF at det enten må utarbeides klare krav til bruk for godkjenningsmyndighet og avfallsbehandler, eller det må etableres en formell smittefaglig kompetanse hos myndigheten. Det må også sørges for klare rutiner for samhandling mellom fylkesmannen og Mattilsynet Det vises til høringsbrev av med forslag til forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste. Norsk renholdsverks-forening (NRF) er en interesseorganisasjon for kommuner, interkommunale avfallsselskaper. Ca. 95 % av kommunene er direkte eller indirekte medlem i foreningen. NRF representerer kommunene i avfallsspørsmål, og det er dette aspektet som er dekket i denne høringsuttalelse. I tillegg har vi tillatt oss å rette en del kommentarer til kommunens ulike roller i forbindelse med kontroll og tilsyn. Denne høringsuttalelsen er utarbeidet etter innspill fra NRF arbeidsgruppe for energiutnyttelse som har medlemmer fra de fleste forbrenningsanlegg i Norge. I tillegg har vi innhentet innspill fra Kari Haug Warberg, Linguamed som både har avfalls- og smittefarlig kompetanse. forskrift smittefarligmavfall høringssvarnrf

2 Generelle kommentarer NRF er positiv til at de resterende delene av EAKs kode nr 1800 endelig implementeres i norsk regelverk. NRF er også positiv til at myndighetene planlegger en utarbeidelse av veileder til forskriften, noe vi mener er påkrevet så vel for å unngå ukyndig håndtering og transport som for å sikre landsdekkende likebehandling. Forskriften mangler, med unntak av henvisning til forbrenningstillatelse, klare krav til hvilke prosesskriterier som anses å være smittefaglig minimumsstandard for egenbehandling, mellomlagring og håndtering av de forskjellige avfallsfraksjonene. Dette er kravspesifikasjoner avfallsbransjen ikke kan forventes å ha kompetanse til å utferdige selv, og som derfor ufravikelig må påføres emballasjen før avfallet utleveres fra avfallsbesitter. Vi ber om at veilederen tar hånd om dette, bl.a ved å angi kravspesifikasjoner til hva som anses å være smittefaglig forsvarlig egenbehandling av avfall, ref. 5, siste ledd. Bransjen mener at dette må defineres nærmere, for eksempel ved å angi smittefaglig forsvarlige prosessparametre (tid/trykk/temperatur, spritfiksering el.lign) for definerte avfallsfraksjoner. For bransjen er det avgjørende at avfallsbesitter har egenkompetanse eller tilstrekkelig detaljert veiledningsmateriale. Det må sikres at avfallet er riktig klassifisert før det overleveres fra avfallsbesitter, og denne klassifiseringen må være så lik som mulig på landsbasis. Dette for å unngå feilbehandling under transport og sluttbehandling. Slik feilbehandling kan føre til uheldige interaksjoner mellom ulike fraksjoner under transport, til utilstrekkelig sluttbehandling (grunnet mangelfull spesifisering fra avfallsbesitters side), og til personskade /helserisiko hos transportør / annet personell. NRF vil påpeke at avfallsfraksjoner fraktes over store avstander og gjennom mange ledd i Norge, og at dette særlig gjelder for fraksjoner som smittefarlig avfall. Det er således viktig at det etableres likeverdige tiltak og begrepsforståelser i alle ledd, slik at det ikke settes i gang omfattende og kostnadskrevende rutiner på ett nivå, mens de samme fraksjonene går i restavfallet uten noen form for tiltak på andre nivå. Fylkesmannen foreslås gitt myndighet til å godkjenne anlegg. NRFs erfaring fra andre tilfeller hvor sakskomplekset omfatter biologisk forurensning tilsier at fylkesmannen og forurensningsmyndighetene ikke har prioritert å opparbeide seg fagkompetanse til å gi råd, føre tilsyn og fatte vedtak om denne type forurensningsfaktorer. Det har gjentatte ganger vist seg vanskelig å få avklaring på forurensingsproblematikk av biologisk / epidemiologisk karakter. Det må derfor sørges for formalisert fagkompetanse hos godkjenningsmyndighet, enten ved samhandling mellom myndighetene eller ved styrking av egen kompetanse hos fylkesmannen. Høringsforslaget inneholder ikke indikasjoner på hvorledes dette er tenkt å fungere i praksis. NRF er bekymret for at det blir for mange godkjenningsmyndigheter og ledd knyttet til en avfallstype, og er redd dette kan føre til ett av to: Enten unødig sendrektighet i saksbehandling, grunnet mange beslutningsmyndigheter med flere innbyrdes nivåer, eller hva verre er i smittevernsammenheng at det oppstår hull i logistikk og behandlingskrav fordi ansvaret blir fraksjonert på for mange forvaltningsnivå. forskrift smittefarligmavfall høringssvarnrf

3 NRF vil understreke at avfallsbransjen ikke har smittevernfaglig kompetanse, og at spørsmål og avklaringer mhp smittefarlig avfall ikke kan forventes løst på det enkelte ledd i avfallsbehandlingen. På dette grunnlag ønsker NRF også å uttrykke sin bekymring for den rollen kommunen er tenkt å spille: Både som avfallsleverandør (helsetjeneste), som tilsynsmyndighet for avfallsanlegg, og i enkelte tilfeller som eier / drifter av samme anlegg. Høringsutkastet angir at kommunen skal følge avfallet frem til det er sluttbehandlet ( 9, kommentarer til annet ledd). Dette kan, for mange kommuners vedkommende, medføre at de skal føre tilsyn med egen virksomhet noe som vil medføre habilitetskonflikt. For mange kommuner vil ikke habilitetsspørsmålet være problemet, derimot kostnaden ved at denne tilsynsplikten vil medføre stor arbeidsbyrde, da avfallet mange steder transporteres over store avstander og med flere mellomlagringer og stopp underveis. Vi kan ikke se at dette kommer klart nok frem under Økonomiske og administrative konsekvenser, pkt Kommentarer til forskriftsutkastet 3 Definisjoner. b) Smittefarlig avfall er avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer. Se også kommentarene til 3 b), pkt. 1.alvorlige infeksjoner.dette er svært upresist. Hva som menes med alvorlig infeksjon er opp til subjektivt skjønn hos avfallsbesitter. Dette kan skape helsemessig uheldige situasjoner for transportør og sluttbehandler av restavfall, da smittefarlig avfall uriktig kan bli levert i feil fraksjon (dvs i restavfallet eller som organisk avfall) grunnet mangelfull spesifisering av hva som skal frasorteres som smittefarlig. Infektive agens som virus omfattes ikke av forslagsteksten, da virus ikke oppfattes som levende. De er derimot infektive, som kunne vært et alternativt parameter i teksten. NRF mener det er viktig å sikre enhetlig merking og prosessering av avfallet i alle ledd. Teksten i 3 b) foreslås derfor endret til et begrep som samsvarer med annen lovgivning på området, for eksempel definisjonen på smittefarlig avfall i forskrift 12. september 1996 om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker: Med smittefarlig materiale menes i denne forskrift materiale som inneholder eller kan inneholde patogener. Med patogener menes mikroorganismer inkludert bakterier, virus, rikettsier, parasitter, sopp, samt rekombinante, hybride eller mutante mikroorganismer som er kjent for eller det er sannsynlig å tro kan forårsake sykdom hos mennesker eller dyr (tilleggstekst) som utsettes for dem. c) endelig anbringelse Anbringelse foreslås endret til sluttbehandling. Dette er et begrep som øker begrepsforståelsen også utenfor medisinske fagmiljøer. Generelt til 4) savner NRF en presisering av hvorvidt forskriften omfatter kadaver (dyr) og melk fra kyr med infeksiøs mastitt. Begge disse avfallstypene representerer store forskrift smittefarligmavfall høringssvarnrf

4 kvanta og krever spesielle tiltak ved transport og sluttbehandling, dersom de skal omfattes av forskriften. 4 Forsvarlig oppbevaring, håndtering og transport av smittefarlig avfall. 2. ledd:.avfall skal så tidlig som mulig. Foreslås endret til..avfall.skal uten unødig opphold, det vil si snarest.. sørge for at avfall behandles slik at det ikke lenger er smittefarlig. NRF ber om at den bebudede veilederen spesifiserer hvilken type behandling som er nødvendig for det enkelte smittestoff / den enkelte avfallstype. 5 Leveringsplikt 1. ledd: 2...så snart som mulig.. foreslås endret til uten unødig opphold, det vil si snarest. 7 Emballering og merking Nytt ledd mellom tredje og fjerde ledd foreslås tilføyd: Emballasjen skal angi minimumskrav til sluttbehandlingsprosess (f. eks. kverning til angitt minimumsstørrelse, forbrenning ved minimumstemperatur og lignende) Vi mener dette er nødvendig for å sikre at avfallsbesitters informasjon om smittsomheten av avfallet når helt frem til sluttbehandling. Dette av hensyn både til renovatørenes sikkerhet og helse og til smittevernmessig forsvarlig sluttbehandling av avfallet. 8 Dokumentasjon Første ledd, første linje: oppstår smittefarlig avfall og virksomhet som. Endres til..oppstår smittefarlig avfall, samt virksomhet som 9 Vedtaks- og tilsynsmyndighet Første ledd: Fylkesmannen / den Miljøverndepartementet bemyndiger: Fylkesmannens foreslås gitt myndighet til å godkjenne anlegg. NRFs erfaring fra andre tilfeller hvor sakskomplekset omfatter biologisk forurensning tilsier at fylkesmannen og forurensingsmyndighetene har liten fagkompetanse til å gi råd, føre tilsyn og fatte vedtak om denne type forurensningsfaktorer. Det har gjentatte ganger vist seg vanskelig å få avklaring på forurensingsproblematikk av biologisk / epidemiologisk karakter. Det må derfor sørges for formalisert fagkompetanse hos godkjenningsmyndighet, enten ved samhandling mellom myndighetene eller ved styrking av egen kompetanse hos fylkesmannen. Fylkesmannen har nå formelt tilknyttet seg humanmedisinsk kompetanse, men det er ingen formell forvaltningssamhørig mellom fylkesmannen og Mattilsynet mhp smittevern rettet mot veterimedisin / zoonotiske agens. Høringsforslaget inneholder ikke indikasjoner på hvorledes dette er tenkt å fungere i praksis. NRF er bekymret for at det blir for mange godkjenningsmyndigheter og ledd knyttet til en og samme avfallstype, og er redd dette kan føre til ett av to: Enten unødig sendrektighet i saksbehandling, grunnet mange beslutningsmyndigheter uten samordnet saksgang eller avklarte linjer om hvilke beslutninger som skal fattes av hvilket organ, eller hva verre er i smittevernmessig sammenheng at det oppstår hull i logistikk og behandlingskrav forskrift smittefarligmavfall høringssvarnrf

5 fordi ansvaret blir fraksjonert på for mange. Dette gjelder både vedtaks- og tilsynsmyndighet Annet ledd: Kommunen Forslagsteksten sier at kommunen fører innenfor sitt område tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes.. I kommentarene er dette utdypet til å bety følgende: Kommunen fører tilsyn med smittefarlig avfall fra det oppstår i helsetjenesten, og frem til det er ferdig behandlet. Dette oppfatter NRF betyr at kommunens tilsynsansvar opphører først etter prosesseringskontroll på anlegg. Mye av det smittefarlige avfallet som blir samlet inn transporteres i dag over store avstander og er gjenstand for omlastinger og mellomlagringer før det sluttbehandles på sentralanlegg i en annen kommune enn der avfallet oppsto. Slik forskriftstekst og kommentarer forstås, skal hver enkelt kommune avsette tilsynspersonell som skal følge avfall frem til dette anlegget og påse at dette blir tilfredsstilende behandlet. Dette vil medføre vesentlig større utgifter og merarbeid for kommunen enn det som fremkommer i notatet om kostnadsmessige og administrative konsekvenser. Der sluttbehandling foregår i egen kommune, vil det medføre habilitetsproblemer for kommunen, som er avfallsbesitter (for avfall fra humanhelsetjenesten), i mange tilfeller transportør, og til sist sluttebehandler. NRF savner en tydelig klargjøring av hvordan kommunen skal skjøtte disse rollekravene uten å havne i et juridisk uføre. Ad Merknadene til forskriften 3 Definisjoner Til bokstav b smittefarlig avfall Smittefarlig avfall kan deles opp i følgende undergrupper: 1. Avfall som er direkte forurenset med sekret, puss o.l. fra pasienter med alvorlige infeksjoner (for eksempel brukte bandasjer, drensmateriell, hansker, munnbind, bleier og liknende), unntatt tilfeller der sykdommens smittemåte gjør at risikoen for smitte ved avfallshåndtering er minimal. 2. Stikkende/skjærende avfall, for eksempel brukte kanyler, brukte skalpellblader, brukte sakser og pinsetter, reagensrør med blod, puss eller vevsrester. 3. Vevsbiter, organer, blod og blodprodukter (inkludert serum, plasma og andre komponenter fra blod), samt blodige bandasjer fra alle pasienter. 4. Avfall fra luftsmitteisolater. Undergruppe 3 vil uansett behandling ved autoklavering eller desinfeksjon, fortsatt være våtorganisk avfall, og derved forbudt å deponere. Slik NRF ser det må denne type avfall behandles ved forbrenning i spesialanlegg bygget for formålet, dvs forbrenning med nødvendig oppholdstid. Forbrenning av kroppsdeler og organer har også en etisk side, som etter vår erfaring ikke må undervurderes. Dette tilsier at forbrenning skjer i lukkete spesialanlegg, fremfor å blandes sammen med vanlig husholdnings- og forbruksavfall i konvensjonelle forbrenningsanlegg. Oppholdstiden i de konvensjonelle anleggene er også altfor kort til å oppnå fullstendig forbrenning av for eksempel kroppsdeler. bokstav e helsetjeneste forskrift smittefarligmavfall høringssvarnrf

6 Slik merknadene forstås, omfatter ikke forskriften privateide helseforetak som ikke har avtale med det offentlige. NRFs medlemmer betjener alle kategorier helseforetak, og vår erfaring er at avfallets art er uavhengig av eierstruktur. Dersom forskriften skal omfatte alle helseforetak innen humanmedisin, foreslås det å benytte identisk ordlyd som under merknaden til bokstav f dyrehelsetjeneste: Begrepet omfatter både privat og offentlig virksomhet. bokstav f dyrehelsetjeneste Er forskriften ment også å omhandle døde dyr? Er forskriften ment å omhandle melk fra kyr med smittsom mastitt? Begge disse avfallstypene er voluminøse, og krever særskilte transportinnretninger. 4 Forsvarlig oppbevaring, transport og håndtering av smittefarlig avfall til første ledd når smittefarlig avfall oppstår utenfor virksomhetens lokaler: Hvem har ansvar for desinfeksjon og retur av de omtalte beholderne? Dersom disse ikke er standardisert, må den enkelte beholder returneres til den enkelte praktiker etter tømming (noe som ofte skjer langt vekk fra oppsamlingsstedet og etter flere omlastninger). Hvordan tenkes smittefarlig avfall samlet opp fra husstand / gårdbruker? Avfallet her vil, etter forurensingslovens bestemmelser, være husholdningsavfall, og således kommunens ansvar, selv om behandlingen er initiert av helsetjeneste / dyrehelsetjeneste med unntak av når tiltakene er satt i verk etter hjemmel i smittevernlov eller matlov, hvor utgiftene stort sett påhviler det offentlige. Det er påkrevet med avklaring av økonomisk ansvar angående smitefarlig avfall fra husstand / besetning før forskriften gjøres gjeldende. Til annet ledd behandling av smittefarlig avfall slik at det ikke lenger er smittefarlig Metode for behandling av smittefarlig avfall skal være validert. Det vises til vår kommentar til 4. NRF ber om at den bebudede veilederen spesifiserer hvilken type behandling som er nødvendig for det enkelte smittestoff / den enkelte avfallstype. 5 Leveringsplikt Hvordan skal leveringsplikten dokumenteres for avfall som oppstår i husholdning / besetning? Ad Økonomisk administrative konsekvenser Pkt. 11 Det er ikke gjort vurderinger av de økonomiske konsekvensene forskriften vil medføre for kommunen, kun av de administrative (pkt ). Dersom kommunens tilsynsplikt skal omfatte avfallet helt frem til etter sluttbehandling, vil dette få større økonomiske konsekvenser enn hva forskriftsmaterialet antyder. Avklaringen på spørsmålet om smittefarlig avfall som oppstår som følge av helse-/dyrehelsetjenestens virksomhet i husholdning vil også få økonomiske konsekvenser for kommunene. NRF mener at dette må utredes og avklares endelig før forskriften vedtas. Pkt Dersom døde dyr og melk skal omfattes av forskriften, vil dette medføre store økonomiske konsekvenser for dyrehelsetjenesten / produsent / kommune. NRF mener at dette må utredes og avklares endelig før forskriften vedtas. forskrift smittefarligmavfall høringssvarnrf

7 HMS-aspekter Forbrenning av våtorganisk avfall som kroppsdeler og organer har også et HMS-aspekt ved seg. Det er viktig at operatørene som skal jobbe med denne type avfall får opplæring i hva dette innebærer, etikk, hygiene osv, og at de får oppfølging i form av vaksinasjonsprogram og lignende. Videre er det av beredskapsmessige hensyn med tanke på eventuelle fremtidige epidemier og sjukdomsutbrudd, formålstjenlig å ha et lukket spesialanlegg med nødvendig kapasitet til forbrenning av større mengder smittefarlig avfall NRF stiller gjerne på møter eller på andre måter utdyper de kommentarer som er gitt i denne høringsuttalelse. Vi imøteser implementering av denne forskriften. Med hilsen Håkon M. Dahl Direktør forskrift smittefarligmavfall høringssvarnrf