02/18 Godkjenning av møtereferat fra programstyremøte 18. oktober 2017 (vedlegg 1)

Transkript

1 Innkalling og saksliste Dato: 24. januar 2018 Tid: kl. 12:15-14 Sted: Rom 301, HF-bygget Saksliste: 01/18 Godkjenning av innkalling og saksliste 02/18 Godkjenning av møtereferat fra programstyremøte 18. oktober 2017 (vedlegg 1) 03/18 Orienteringssaker 1. Foreløpige oppmeldingstall, våren 2018 (vedlegg 2) 2. Ny eksamenskonsulent for engelsk: Hanne har nå ansvar for studie, eksamen og timeplan for engelsk (ikke ENGMAU) 3. Studietur til New Orleans på 200-nivå. Lene orienterer. 4. Opptaksrammen på erfaringsbasert master i engelsk (ENGMAU) settes til 0 for høsten Ny frist for EU-søkere til UiBs masterprogram: Ny frist er 1. mars. Dette betyr at EU-søkere kan søke om opptak til MAHF-ENG, selv om programmet per nå ikke lyses ut i det internasjonale gradsopptaket. EU-søkere må fortsatt møte språkkravet satt av engelsk, og fakultetet vil (i samråd med instituttet) sette en kvote for EU-søkere. 6. Ny frist for studieplansaker: Fakultetet går over til kun en frist i året: 1. desember for neste akademiske år. Endringer meldt inn 1. desember 2018 vil gjelde fra høsten /18 Emneplanendring, ENG122 (vedtakssak) (vedlegg 3) ENG122 ønsker å ha obligatorisk oppmøte på seminarene, etter mal fra ENG125. Oppmøtekrav er på 80%. Ny tekst i emneplanen er markert med rødt. Forslag til vedtak: Programstyret i engelsk godkjenner emneplanendringen for ENG122. Emneplanen oversendes fakultetet innen frist for studieplansaker. 05/18 Oppretting av emne KVIK203-E (vedtakssak) (vedlegg 4) Zeljka orienterer. Fagmiljøet i engelsk (litteratur) har lenge vært involvert i emnet KVIK203, Litteratur, kjønn og kultur, et samarbeidsemne mellom engelsk, nordisk og litteraturvitenskap som først og fremst retter seg mot studenter på bachelorprogrammet i kjønnsstudier. Emnet administreres av LLE, men engelsk har undervisningsansvar hvert tredje semester (neste undervisningssemester for engelsk er våren 2019). KVIK203 er på 15 studiepoeng, og dersom fagmiljøet i engelsk skal fortsette å delta i undervisningen på emnet, må det opprettes et eget emne (KVIK203-E) som kan undervises i tillegg til KVIK203 det semesteret engelsk har ansvar for programmet. KVIK203-E er et emne på 10 studiepoeng, slik at det passer inn i studieplanen til kjønnsstudenter, og er ment som en erstatning for ENG222/ENG224 i utdanningsplanen til studenter på kjønnsstudier.

2 Forslag til vedtak Programstyret i engelsk godkjenner emneplanen for KVIK203-E. Emneplanen oversendes fakultetet innen frist for studieplansaker. 06/18 ALLV201 inn som emne i MAHF-ENG (diskusjon/vedtakssak) Det har tidligere blitt diskutert i programstyret om emnet ALLV201 skal inn som et emne på masternivå i litteratur. Saken har tidligere blitt utsatt, og blir nå tatt opp igjen. Emnet blir tilbudt av LLE og er på 10 studiepoeng. Spørsmålet er om fagmiljøet i engelsk ønsker at ALLV201 skal inn som et emne i masterprogrammet i engelsk. Følgende emner vil da inngå i høstsemesteret til masterstudenter i litteratur: ENG331 (hjemmeeksamen), ENG332 (veiledet oppgave) og ALLV201 (skoleeksamen). 07/18 Veiledning på ENG350 (diskusjonssak/vedtakssak) Skal det skrives i studieplanen for MAHF-ENG at det ikke blir gitt full veiledning for studenter i sitt femte og sjette semester på masterprogrammet? 08/18 Emnerapport ENGDI101, DIDAENG1 og ENG122 (diskusjonssak) (vedlegg 5 NB! emnerapport for ENG122 blir ettersendt) Emnerapportene skal diskuteres i programstyret, og programkoordinator/emneansvarlig skal utføre eventuelle endringer i rapporten før studiekonsulent laster opp i Kvalitetsdatabasen. 09/18 Eventuelt /HSM

3 Vedlegg 1 Referat fra programstyremøte 18. oktober 2017 Møtereferat, programstyremøte i engelsk Dato: 18. oktober 2017 Tilstede på møtet: Dagmar Haumann (fagkoordinator lingvistikk hovedkoordinator), Lene Johannessen (fagkoordinator litteratur), Bente Hannisdal, Randi Koppen, Robert Stark, Jerzy Nykiel, Karol Janicki, Sigrid Ørevik, Zeljka Svrljuga, Erika Af Geijerstam (studentrepresentant), Kari Johnsen Skjelvik (studentrepresentant), Anders Olderkjær Samland (studentrepresentant), Hanne Svanholm Misje (referent) Saksliste: 28/17 Innkalling og saksliste ble godkjent 29/17 Godkjenning av møtereferat fra programstyremøte 23. august 2017 Møtereferatet fra programstyremøtet 23. august ble godkjent uten videre merknader. 30/17 Orienteringssaker Programstyreleder orienterte om ny frist for innlevering av Project Form for Master Thesis: 15. april og 15. november. 31/17 Oppdatering av studieplan, ÅRHF-ENG Studieplanen for årsstudiet i engelsk har blitt tatt over i ny mal, nå med læringsutbyttebeskrivelse. Vedtak Programstyret i engelsk godkjenner studieplanendringen for ÅRHF-ENG. Studieplanen blir oppdatert på nett. 32/17 Programsensorrapport, ENG114 og ENG115 Programstyret diskuterte programsensorrapporten for ENG114 og ENG115. Det er enighet i at programsensor har levert en grundig rapport, med mange gode poeng. Kommentarer fra programstyret: ENG114: programsensor foreslår mer obligatorisk undervisning og mer seminarundervisning. Gjennomføringen av seminar i ENG114 har blitt endret, og det nye opplegget vil bli testet første gang våren Ressurssituasjonen er en av grunnene til at vi ikke har obligatorisk seminar i ENG114. En annen grunn er at studenter ikke møter til seminarundervisning. ENG115: det kan virke som programsensor tror at et av formålene med kurset er å bedre uttalen til studentene, noe som ikke stemmer. Målet er å gi studentene en akademisk base for videre studier. Dersom fokus var på uttale, så måtte vurderingsformen i emnet være muntlig eksamen. Programsensor kommenterer obligatorisk oppgave, og at dette kan virke hensiktsmessig på strykprosent. ENG115 har hatt obligatorisk oppgave før, men det påvirket ikke strykprosenten. Programsensor skriver at det var digital eksamen i ENG115, noe det ikke var.

4 Hovedkoordinator for programstyret i engelsk skriver en kommentar til programsensorrapporten på bakgrunn av diskusjonen i programstyret. Programsensorrapporten med kommentar blir sendt videre til UUI. 33/17 Emneevaluering, høsten 2017 Studiekonsulent kan sende ut elektronisk skjema for emneevaluering for de emnene som ønsker evaluering. Emner som må evalueres dette semesteret er: ENG122, ENG331, ENG332, ENG333, DIDANEG1 og ENGDI101 (jf. Plan for emneevaluering ved Institutt for framandspråk). Det har vært dårlig respons på elektronisk emneevaluering. Vi vil prøve høsten 2017 å integrere dette i de siste forelesningene i semesteret. Emneevalueringen kan også legges ut på Mitt UiB. Dersom svarprosenten fortsatt er (for) dårlig, kan vi vurdere å gå tilbake til emneevaluering på papir. 34/17 Regulere antallet studenter på de ulike emnene på 200-nivå På et lærermøte i vår ble det diskutert om det er mulig å regulere antallet studenter på de ulike emnene på 200-nivå. Forrige vår fikk litteraturemnene problemer med ujevne studenttall på ENG264 og ENG262. I programstyret ble fordeler og ulemper ved en slik regulering diskutert. I hovedsak er dette noe som gjelder litteratur, og det er ikke sikkert at et «tak» på emnene vil bøte på problemet. Det kommer an på hvor mange studenter man får på 200-nivå neste semester. Det ble også diskutert hvordan et eventuelt opptak kunne blitt gjennomført mest mulig rettferdig. Første mann til mølla/karaktersnitt/begrunnet søknad var noen forslag som ble lagt frem. I tillegg ble det foreslått å dele på veiledningen på tvers av kurs, eller å prøve å gjøre andre tiltak for å jevne ut studenttallet. Siden dette i størst grad er aktuelt for litteratur, så ble det bestemt i møtet at denne saken blir diskutert blant fagmiljøet på litteratur før en bestemmelse blir tatt. Studiekonsulent opplyser om at det ikke er sikkert at dette kan gjelde allerede fra vårsemesteret Det er mulig å spørre fakultetet, men siden en slik endring vil gå utover studenter sin gjennomføring av 200-nivå så må dette opplyses om i emnebeskrivelsen for emnene. 35/17 Nye utvekslingsavtaler Studiekonsulent for engelsk tar kontakt med Universität Bonn (Department of English, American and Celtic Studies) og University of East Anglia (UAE) for å starte arbeidet med oppretting av Erasmusavtaler. 36/17 Eventuelt Ingen saker under eventuelt /HSM Merknadsfrist:

5 Emnekode UiB-Studieadministrativ avdeling (HASMI) FSUIB ( Kl. 16:31) Side 1 av 5 FS : Oppmeldingstall for sted Sted: Termin: * Institutt for fremmedspråk med alle grupper VÅR Vurd.stat. Vurd.ordn. Vurd.form Emnenavn Antall meldt Dato ARA VÅR ORD S S S Innføringskurs i arabisk språk og k t ARA VÅR ORD S1 S S Grunnkurs i moderne standardara t ARA VÅR ORD S1 S S Grunnkurs i moderne standardara t ARA VÅR ORD S1 S S Grunnkurs i moderne standardara t ARA VÅR ORD OM OM Arabisk språk og samfunn 2 ARA VÅR ORD L L Særpensum 1 ARA VÅR ORD H H H Metodologi 1 i arabisk 1 Uttak: ARA VÅR ORD SEM O O Metodologi 2 i arabisk 1 Frist innlevering: ARA VÅR ORD MAO MAO Arabisk mastergradsoppgave 3 ARA VÅR ORD S S S Grunnkurs i moderne standardara t DIDAENG VÅR ORD DO L L Engelskdidaktikk 1 1 Frist innlevering: DIDAENG VÅR ORD O O O Engelskdidaktikk 2 20 Frist innlevering: DIDAENG VÅR ORD M M M Engelskdidaktikk 2 1 DIDAFRAN VÅR ORD O O O Fransk didaktikk 2 3 Frist innlevering: DIDASPA VÅR ORD O O O Spanskdidaktikk 2 3 Frist innlevering: DIDATYS VÅR ORD O O O Tyskdidaktikk 2 6 Frist innlevering: ENG VÅR ORD L L L Introduksjon til engelskstudiet 3 Frist innlevering: ENG VÅR ORD S S S Engelsk grammatikk II t ENG VÅR ORD S S S Engelsk som verdensspråk t ENG VÅR ORD S S S Varianter av engelsk t ENG VÅR ORD S S S Engelsk grammatikk I t ENG VÅR ORD S S S Engelsk fonetikk og fonologi t ENG VÅR ORD S2 S S Amerikansk litteratur og kultur t ENG VÅR ORD H H H Britisk litteratur og kultur 157 Uttak: ENG VÅR ORD S S S Engelsk lingvistikk: språkhistorie t ENG VÅR ORD S S S Engelskspråklig litteratur og kultur t ENG VÅR ORD S S S Engelsk lingvistikk: moderne lingv t ENG223L VÅR ORD S S S Engelsk lingvistikk: moderne lingv t ENG VÅR ORD S S S Engelskspråklig litteratur og kultur t ENG VÅR ORD OM OM Semesteroppgave i engelsk lingvi 8 FS

6 Emnekode UiB-Studieadministrativ avdeling (HASMI) FSUIB ( Kl. 16:31) Side 2 av 5 FS : Oppmeldingstall for sted Sted: Termin: * Institutt for fremmedspråk med alle grupper VÅR Vurd.stat. Vurd.ordn. Vurd.form Emnenavn Antall meldt Dato ENG VÅR ORD OM OM Semesteroppgave i engelskspråkl 6 ENG VÅR ORD OM OM Semesteroppgave i engelsk lingvi 5 ENG VÅR ORD OM OM Semesteroppgave i engelskspråkl 14 ENG VÅR ORD S S S Masteremne i engelskspråklig litte t ENG VÅR ORD HM HM Masteremne i engelskspråklig litte 14 ENG VÅR ORD O O O Masteremne i engelskspråklig litte 24 Frist innlevering: ENG VÅR ORD L L L Forberedelse til masteroppgavesk 7 Frist innlevering: ENG VÅR ORD H1 H H Masteremne i engelsk lingvistikk I 1 Uttak: ENG VÅR ORD S S S Masteremne i engelsk lingvistikk I t ENG VÅR ORD HM1 HM Masteremne i engelsk lingvistikk V 5 ENG VÅR ORD MAO V Engelsk mastergradsoppgave 34 ENGDI VÅR ORD S S S Fagdidaktikk i engelsk i lektorutda t ENGDI VÅR ORD H H H Fagdidaktikk i engelsk for integrer 1 Uttak: ENGDI VÅR ORD H H H Fagdidaktikk i engelsk for integrer 17 Uttak: ENGDI VÅR ORD O O O Fagdidaktikk i engelsk for integrer 17 Frist innlevering: ENGMAU VÅR ORD O O O Engelsk språk 1 Frist innlevering: ENGMAU VÅR ORD MAOM MAOM Erfaringsbasert masteroppgave i u 7 ENGMAU VÅR ORD U O O Fellesemne: Profesjon, refleksjon 1 Frist innlevering: FRAN VÅR ORD S S S Introduksjon til franskstudiet t FRAN VÅR ORD S1 S S Fransk grammatikk t FRAN VÅR ORD S S S Fransk litteratur t FRAN VÅR ORD SSM SSM Fransk kulturkunnskap og overset 32 FRAN VÅR ORD SS SS Fordypning i fransk grammatikk, t 5 FRAN VÅR ORD S S S Oversetting fra fransk til norsk og t FRAN VÅR ORD OM OM Fordypning i fransk litteratur 10 FRAN254L VÅR ORD OM OM Fordypning i fransk litteratur 2 FRAN VÅR ORD O O O Litterært særemne 2 Uttak: FRAN VÅR ORD O O O Grammatikk og oversetting/overse 2 Uttak: FRAN309L VÅR ORD O O O Grammatikk og oversetting/overse 2 Uttak: FRAN VÅR ORD O O O Grammatikk og litteratur 1 Uttak: FS

7 Emnekode UiB-Studieadministrativ avdeling (HASMI) FSUIB ( Kl. 16:31) Side 3 av 5 FS : Oppmeldingstall for sted Sted: Termin: * Institutt for fremmedspråk med alle grupper VÅR Vurd.stat. Vurd.ordn. Vurd.form Emnenavn Antall meldt Dato FRAN VÅR ORD MAO MAO Fransk mastergradsoppgave 4 FRANDI VÅR ORD O O O Fagdidaktikk i fransk for integrert 2 Uttak: ITAL VÅR ORD SM SM Innføring i italienskstudium 1 ITAL VÅR ORD S S S Italiensk språk I t ITAL VÅR ORD SM SM Italiensk kulturkunnskap 19 ITAL VÅR ORD SS SS Italiensk grammatikk og oversette 5 ITAL VÅR ORD OM OM Eldre italiensk litteratur 6 JAP VÅR ORD S S S Japansk historie, samfunn og språ t JAP VÅR ORD L-1 L L Japansk språk 1 27 Frist innlevering: JAP VÅR ORD L L Japansk språk 3 27 Frist innlevering: JAP VÅR ORD O O O Bacheloroppgave i japansk 29 Frist innlevering: KIN VÅR ORD S S S Kultur, historie, samfunn og språk t KIN VÅR ORD L L L Innføring i kinesisk språk 1 56 Frist innlevering: KIN VÅR ORD S2 S S Kinesisk språk t KIN VÅR ORD BAO BAO O Kina: Kultur og samfunn med bach 3 Frist innlevering: KIN VÅR ORD SM SM Kinesisk språk 2 8 RUS VÅR ORD S S S Russisk grammatikk (1) og skriftlig t RUS VÅR ORD SM SM Russisk kultur, tekst og tale 18 RUS VÅR ORD S S S Russisk grammatikk (2) og Skriftli t RUS VÅR ORD SS SS Russisk språkstruktur og skriftlig r 12 RUS VÅR ORD OM OM Fordypning i russisk litteratur og m 12 RUS VÅR ORD L2 L L Særemne i russisk språk-, litteratu 1 RUS VÅR ORD MAO MAO O Masteroppgave i russisk 1 SLAN VÅR ORD SEM SEM C Latinamerikansk historie (fjernund 7 Uttak: SLAN VÅR ORD L L L Latinamerikansk litteratur (fjernun 6 Uttak: SLAN VÅR ORD L L Fordypning i spansk språk 9 SPANDI201H VÅR ORD L L L Fagdidaktikk i årsstudium i spansk 1 Frist innlevering: SPANSK VÅR ORD M M M Spansk 2: Spansk språk, kultur og 25 SPLA VÅR ORD S S S Spansk grammatikk I t SPLA VÅR ORD M M M Latinamerikansk litteratur I 39 FS

8 Emnekode UiB-Studieadministrativ avdeling (HASMI) FSUIB ( Kl. 16:31) Side 4 av 5 FS : Oppmeldingstall for sted Sted: Termin: * Institutt for fremmedspråk med alle grupper VÅR Vurd.stat. Vurd.ordn. Vurd.form Emnenavn Antall meldt Dato SPLA VÅR ORD S S S Latinamerikansk historie t SPLA VÅR ORD O O O Kultur og samfunn i Latin-Amerika 1 Uttak: SPLA VÅR ORD OS OS Fordypning i spansk grammatikk m 16 SPLA VÅR ORD S S S Fordypning i latinamerikansk litter t SPLA VÅR ORD S S S Fordypning i latinamerikansk kultu t SPLA VÅR ORD OM OM Fordypning i spansk grammatikk m 5 SPLA VÅR ORD OM OM Fordypning i latinamerikansk litter 3 SPLA VÅR ORD OM OM Fordypning i latinamerikansk kultu 10 SPLA VÅR ORD H H H Teori og metode i latinamerikansk 4 Uttak: SPLA VÅR ORD O O O Spansk lingvistikk 13 Frist innlevering: SPLA VÅR ORD O O O Latinamerikansk litteratur 10 Frist innlevering: SPLA VÅR ORD M M M Latinamerikansk historie og kultur 12 SPLA VÅR ORD MAO MAO O Mastergradsoppgave i spansk spr 4 TYS VÅR ORD SM SM Introduksjon til tyskstudiet 1 TYS VÅR ORD SM2 SM Grunnemne i tysk språk I 14 TYS VÅR ORD HM1 HM Tyskspråklig kultur 11 TYS VÅR ORD S S S Grunnemne i tysk språk II t TYS VÅR ORD S S S Grunnemne i tysk språk II for lære t TYS VÅR ORD S S S Fordypning i tysk språk t TYS VÅR ORD SM SM Fordypning i tyskspråklig litteratur 1 TYS VÅR ORD OM OM Fordypning i tysk språk med seme 3 TYS VÅR ORD OM BAOM Fordypning i tyskspråklig litteratur 6 TYS VÅR ORD HM HM Litteratur, interpretasjon og overse 2 TYS308L VÅR ORD HM HM Litteratur, interpretasjon og overse 1 TYS VÅR ORD OM HM Moderne tysk språk og litteratur 2 TYS VÅR ORD MAO MAO Tysk mastergradsoppgave 2 TYSDI VÅR ORD L L L Fagdidaktikk i tysk for lektorutdan 3 Frist innlevering: FS

9 Emnekode UiB-Studieadministrativ avdeling (HASMI) FSUIB ( Kl. 16:31) Side 5 av 5 FS : Oppmeldingstall for sted Sted: Termin: * Institutt for fremmedspråk med alle grupper VÅR Vurd.stat. Vurd.ordn. Vurd.form Emnenavn Antall meldt Dato TYSDI VÅR ORD O O O Fagdidaktikk i tysk for integrert lek 1 Frist innlevering: Antall emner : Antall vurd.enheter: Antall meldinger: FS

10 Vedlegg 3 emneplan ENG122 Emnekode Course code ENG122 ENG122 Emnenavn, nynorsk og bokmål Course title Amerikansk litteratur og kultur American Literature and Culture Studiepoeng, omfang Credits Studienivå Level of Study Bachelor Bachelor Undervisningsspråk Language of Instruction Engelsk English Undervisningssemester Semester of Instruction Haust Autumn Undervisningsstad Place of Instruction Bergen Bergen Mål og innhald Objectives and Content Emnet gir ei allmenn historisk innføring i amerikansk litteratur, kultur, og samfunnsutvikling. Studiet har som mål å gi auka kunnskap om mangfaldet i amerikansk kultur i eit historisk perspektiv, og dessutan forståing av grunnleggjande premissar for utviklinga av litteraturen slik den speglar samfunnet. Studiet skal òg utvikle evna til å uttrykkje seg skriftleg og munnleg på engelsk. Studentane skal utvikle evne til sjølvstendig vurdering av og reflekterande haldning til pensumtekstane. Kurset gir ei innføring i tekstanalyse i dei litterære hovudmodusane prosa, drama og lyrikk, og utvilka evna til å ta for seg både formelle og tematiske trekk i litteraturen. Gjennom tolking og analyse av ei rekkje litterære verk vil det òg bli gitt ei forståing av dei viktigaste epokane og utviklingstrekka innanfor amerikansk litteratur og kultur. Verka blir tolka med omsyn til viktige trekk av si tids samfunnstilhøve og politiske kontekst. Læringsutbyte Ved fullført emne har studenten følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskapar Studenten - har ei grunnleggjande forståing av amerikansk litteratur og kultur i ein historisk kontekst - har utvikla evna til sjølvstendig kritisk lesing av primærtekstar, grunna i teoretiske metodar for analyse av litterære og ikkje-litterære tekstar - har ei forståing av tilhøvet mellom primærtekstane og dei større historiske, sosiale og politiske rammene dei høyrer til og er i dialog med - har ei forståing av det som karakteriserer dei ulike litterære sjangrane studiet omfattar, så som roman, The course aims at providing increased knowledge about the diversity of American culture from a historical perspective, and an understanding of the foundational premises for the development of literature and society. The course also develops the students' ability to express themselves in written and oral Academic English. Students are expected to develop their ability to independently and critically evaluate the texts on their reading list. The course provides an introduction to textual analysis in the main literary genres of prose, poetry, and drama, and develops the ability to identify formal and thematic features. Through analyses of a range of literary works students gain an understanding of the most important periods and main developments in American literature and culture. The assigned works are interpreted in relation to key socio-cultural and political contexts. Learning Outcomes Having completed ENG122 The student - has a basic understanding of American literature and culture in a historical context - has developed the abilty to independent, critical reading of primary texts, based in theoretical methods for analysis of fictional and non-fictional texts - has an understanding of the relationship between primary texts and the broader historical, social and political frameworks that they are in dialogue with. - has an understanding of the characteristics of the different literary genres included in the course, such as the novel, short story, drama, poetry, as well as non-fiction texts.

11 novelle, dikt, skodespel og ikkje-skjønnlitterære tekstar Ferdigheiter Studenten - kan skrive godt strukturerte essay som diskuterer tekstar frå eit litteratur- og kulturteoretisk perspektiv. Generell kompetanse Studenten - kan uttrykkje seg akademisk på skriftleg og munnleg engelsk. Krav til forkunnskapar Ingen formelle krav til forkunnskapar; men sjå tilrådde forkunnskapar. Tilrådde forkunnskapar Ein vil sterkt rå til at studentane i tillegg til generell studiekompetanse har studiespesialiserande programfag i engelsk frå vidaregåande skole med gode karakterar. For studentar med annan bakgrunn er det tilrådd med eit engelsknivå tilsvarande C1 i samsvar med the Common European Framework of Reference for Languages. Ein vil òg rå til at studentane har fullført ENG100 og EXFAC00SK Språk og kommunikasjon. Studiepoengsreduksjon På grunn av fagleg overlapp blir studiepoengutteljinga for ENG122 redusert med 10 studiepoeng om det blir kombinert med ENG122L. Krav til studierett Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. For exchange students: Applicants have to document English language proficiency to access the course. Students should hold a level of C1 in the Common European Framework of Reference for Language (CEFR). For valid tests, please see uib.no/exchange. Undervisningsformer og -omfang Forelesing og seminar: opp til 72 timar. Det er venta at studentane er til stades og tek aktivt del i undervisninga. Dette ligg også til grunn for førebuing til eksamen. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan undervisningstilbodet bli tilpassa studenttalet. Studentane vil i så fall bli informerte om det alternative undervisningsopplegget ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. Obligatoriske undervisningsaktivitetar Skills: The student - can demonstrate the above knowledge in well organized and clearly expressed written exam essays in appropriate, academic English, General competence: The student - can respond independently and creatively to various literary works in appropriate academic oral and written English. Required Previous Knowledge None; see Recommended previous knowledge/training Recommended Previous Knowledge It is strongly advised that the students, in addition to fulfilling the Higher Education Entrance Qualification, also have good results from specialized courses in English from Upper Secondary School. For students with a background other than the Norwegian school system, a level of competence in English corresponding to C1 in the Common European Framework of Reference for Languages is recommended. Credit Reduction due to Course Overlap Credits cannot be awarded for both ENG122 and ENG122L. Access to the Course The course is open to all students admitted to the University of Bergen. For exchange students: Applicants have to document English language proficiency to access the course. Students should hold a level of C1 in the Common European Framework of Reference for Language (CEFR). For valid tests, please see uib.no/exchange. Teaching Methods and Extent of Organized Teaching Lectures and seminars: up to 72 hours. Students are expected to consistently and actively participate in the scheduled teaching. This expectation is also the basis for the preparation towards the exam. In the case that fewer than five students register for a course, the organized teaching may be adapted to fit the number of students. If this occurs, students will be informed at the start of the semester, and before the registration deadline 1. February/1. September. Compulsory Assignments and Attendance

12 Det er obligatorisk frammøte på seminara. Studentane må vere til stades på minst 80% av seminarundervisninga. Det er ingen obligatoriske arbeidskrav i emnet, men Sstudentane får og høve til å levere inn ei oppgåve på 1500 ord, og få rettleiing på denne. Rettleiinga blir gitt i tilknyting til seminarundervisninga. Studentane vel tema for oppgåva ut frå utarbeidde oppgåvealternativ. Godkjenninga av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i undervisningssemesteret og det påfølgjande semesteret. Vurderingsformer Eksamen i emnet er ein 5 timars skoleeksamen, der studenten blir prøva i heile pensumet. Skoleeksamen kan bli digital. Hjelpemiddel til eksamen Ingen hjelpemiddel er tillatne ved eksamen. Karakterskala Det blir nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Vurderingssemester Det er vurdering i begge semester. Litteraturliste Pensum omfattar litterære periodar, historiske hendingar og representative tekstar innan skjønnlitteratur og sakprosa frå 1600-talet. Litteraturlista vil vere klar innan for haustsemesteret. Emneevaluering Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Programansvarleg Programstyret har ansvaret for fagleg innhald og oppbygging av studiet, og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. Emneansvarleg Programstyret for engelsk Administrativt ansvarleg Det humanistiske fakultet ved Institutt for framandspråk har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Kontaktinformasjon Studierettleiar: studierettleiar@if.uib.no Eksamensadministrasjon: eksamen@if.uib.no Seminar attendance is obligatory. Students must attend at least 80% of the seminars. There are no obligatory assignments, but In addition, the students have the opportunity to submit a term paper of around 1500 words and receive supervision on it. Term papers will be supervised in the general context of the seminars. Term paper topics are chosen on the basis of a selection of predefined topics. Compulsory assignments are valid for one semester following the semester of instruction. Forms of Assessment The exam is a five-hour school exam, where students are examined from the entire curriculum. The exam may be digital. Examination Support Material No aids are allowed during the exam. Grading Scale The grading scale A-F is used, where F is a fail. Assessment Semester An exam in ENG122 is offered each semester the regular exam at the end of the fall semester and the re-take exam in the middle of the spring semester. Reading List The curriculum includes literary and historical periods, historical events, and representative fictional and non- fictional texts starting with the seventeenth century. The reading list will be available by 1 June for the Autumn semester. Course Evaluation The teaching is evaluated according to the quality assurance system of the University of Bergen. Programme Committee The Programme Board is responsible for the academic content and structure of the study programme, and for the quality of all the subjects therein. Emneansvarleg The Programme Board for English Course Administrator The Department of Foreign Languages at the Faculty of Humanities has the administrative responsibility for the course and the study programme. Contact Information studierettleiar@if.uib.no eksamen@if.uib.no

13 Vedlegg 4 emneplan KVIK203-E Emnekode KVIK203E Emnenavn, nynorsk og bokmål Litteratur, kultur, kjønn Studiepoeng, omfang 10 Studienivå Bachelor Undervisningsspråk Engelsk Undervisningssemester Vår Det vil bli tilbudt undervisning i KVIK203E kvart tredje vårsemester: Vår 2019 Vår 2022 Vår 2025 osv. Undervisningsstad Bergen Mål og innhald Emnet har som mål å gi ei kritisk og teoretisk innføring i engelskspråkleg litteratur, eller i eit kulturrelatert tema skrevet av forfattere av begge kjønn. Studenten får eit høve til å fordjupe seg i ei spesifikk problemstilling, knytt til pensumet. Teksttilfanget kan hentast frå anten ein nasjonallitterær tradisjon, ein periode, ein sjanger, eit forfattarskap eller ei litterær eller kulturell rørsle. Emnet vil fokusere på problemstillingar knytt til kjønn og kulturelle fenomen, eller på eit litterært, kulturrelatert eller interdisiplinært tema. Studiet skal gi utvida kunnskap om litteratur og/eller kultur i engelskspråklege land, og øve opp ei kritisk og sjølvstendig forståing av problemstillingar som er knytte til studiet av litteratur og/eller kultur. Studiet skal òg gjera studentane gode i skriftleg og munnleg engelsk. Læringsutbyte Ved fullført emne har studenten følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Course code KVIK203E Course title Credits Level of Study Language of Instruction Course offered Place of Instruction Bergen Objectives and Content Learning Outcomes Kunnskapar Studenten - har tileigna seg utvida kunnskap om dei trekka som kjenneteiknar den litteraturen og/eller kulturen studiet fokuserer på - har ei kritisk og sjølvstendig forståing av problemstillingar som er knytte til studiet av litteratur og/eller kultur generelt - skal kunne gjere greie for, diskutere og vurdere

14 sentrale delar av den studerte faglitteraturen og det aktuelle tekstmaterialet ut frå eit kjønnsperspektiv - skal kunne peike på sambandet mellom litterære og litteraturteoretiske tekstar og kulturelle fenomen - skal kunne gjere greie for og problematisere grunnlaget for eit kjønna tolkingsmønster i ein fagtekst - skal kunneskape eigne fagtekstar om kjønnsproblematikk med grunnlag i adekvate omgrep og metodar Ferdigheiter Studenten - er i stand til å reflektere kring dei teoretiske spørsmåla studiet reiser Generell kompetanse Studenten - kan uttrykkje seg akademisk korrekt på skriftleg og munnleg engelsk Krav til forkunnskapar Ingen formelle krav, men sjå tilrådde forkunnskapar. Tilrådde forkunnskapar Ein vil sterkt rå til at studentane i tillegg til generell studiekompetanse har studiespesialiserande programfag i engelsk frå vidaregåande skole med gode karakterar. For studentar med anna bakgrunn er det tilrådd med eit engelsknivå tilsvarande C1 i samsvar med the Common European Framework of Reference for Languages. Studiepoengsreduksjon På grunn av fagleg overlapp blir studiepoenguttellinga for KVIK203E redusert med 10 studiepoeng om det blir kombinert med KVIK203. Krav til studierett Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Undervisningsformer og -omfang Seminar: opp til 24 timar (normalt 2 timar i veka i 12 veker). Required Previous Knowledge Recommended Previous Knowledge Credit Reduction due to Course Overlap Access to the Course Teaching Methods and Extent of Organized Teaching Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan undervisningstilbodet bli tilpassa studenttalet. Studentane vil i så fall bli informerte om det alternative undervisningsopplegget ved semesterstart, og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. Det er venta at studentane er til stades og tek aktivt del i undervisninga. Dette ligg også til grunn for førebuing til eksamen. Obligatoriske undervisningsaktiviteter En muntlig presentasjon av en primær eller/og en Compulsory Assignments and Attendance

15 teoretisk tekst. Godkjenninga av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i undervisningssemesteret og det påfølgjande semesteret. Vurderingsformer Ein 5-dagers heimeeksamen, utan munnleg eksamen. Hjelpemiddel til eksamen Ikkje aktuelt. Heimeeksamen skal leverast på engelsk. Karakterskala Det blir nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Vurderingssemester Vår. Det er og eksamen tidleg i haustsemesteret for studentar med gyldig godkjenning av obligatoriske arbeidskrav. Litteraturliste Pensumet kan omfatte litterære tekstar, sakprosatekstar og teoretiske tekstar. Forms of Assessment Examination Support Material Grading Scale Assessment Semester Reading List Litteraturlista vil vere klar innan for vårsemesteret. Emneevaluering Emneevalueringar blir gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Programansvarleg Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. Emneansvarleg Programstyret for engelsk Administrativt ansvarleg Det humanistiske fakultet ved Institutt for framandspråk har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet. Kontaktinformasjon Studierettleiar: studierettleiar@if.uib.no Eksamensadministrasjon: eksamen@if.uib.no Course Evaluation Programme Committee Course Administrator Contact Information

16 Vedlegg 5 emnerapport ENGDI101 og DIDAENG1 Emnerapport ENGDI101 Høsten 2017 Emnekode: ENGDI101 Emneansvarlig: Hild Hoff Andre faglærere på emnet: Sigrid Ørevik, Aud Solbjørg Skulstad og Kimberly Skjelde Antall studenter oppmeldt til eksamen: 30 Undervisning og vurdering Undervisningen i ENGDI101 har vært sammensatt av seks doble forelesninger samt et obligatorisk totimers seminar. I tillegg omfattet undervisningen to dagers obligatorisk for- og etterarbeid på campus knyttet til kortpraksisemnene KOPRA102 OG KOPRA103 for studenter som tar engelsk som henholdsvis fag 1 og fag II. Tema for forelesingene har vært engelskfagets legitimering og egenart, læreplanen og andre relevante styringsdokumenter, og språkdidaktiske trender i et historisk perspektiv. Særlig vekt har blitt tillagt kommunikativ språklæring- og undervisning, og begrepet kommunikativ kompetanse har i den forbindelse vært sentralt. For-og etterarbeidet knyttet til praksis har hatt fokus på elevenes læringsprosesser (KOPRA102) og bruken av ulike læringsmidler (KOPRA103) i engelskfaget. Formålet med dette arbeidet på campus var å forberede studentene på oppgavene de skulle utføre under praksisoppholdet, og å gi dem anledning til å bearbeide og reflektere over praksiserfaringene i etterkant. Studentene jobbet både individuelt og i grupper. Et annet obligatorisk arbeidskrav var deltakelse på et seminar der studentene skulle drøfte en språkfaglig problemstilling i lys av fagdidaktisk teori. Dette arbeidet ble presentert muntlig i grupper, og studentene fikk tilbakemelding på arbeidet fra faglærer og medstudenter. Vurderingsformen i emnet er en 4 timers digital skoleeksamen. Resultatene fra eksamen fordeler seg som følger: Skoleeksamen (30 kandidater; av disse trakk én seg under eksamen, en annen hadde legeattest) A: 1 B: 4 C: 13 D: 4 E: 6 Resultat av studentevalueringer Studentevalueringene ble gjennomført anonymt ved manuell skriftlig (håndskrevet) respons på spørsmål. Det følgende er et sammendrag av studentevalueringer frå høsten Evalueringen

17 omhandler studentenes opplevelse av pensum og undervisningen på campus. I tillegg ble de spurt om deres erfaringer knyttet til kortpraksis i engelskfaget (inkludert for- og etterarbeid) selv om dette aspektet strengt tatt er knyttet til KOPRA-emnene. Siden det er obligatorisk å delta på kortpraksis for å kunne gå opp til eksamen i ENGDI101, og denne erfaringen også er viktig for studentenes forståelse av pensumlitteraturen, var det relevant å ta dette med i emneevalueringen. Det kom inn svar fra 27 studenter. Evaluering av emnet ENGDI101 (inkl. for/etterarbeid og praksis i engelsk fagdidaktikk knyttet til KOPRA102 og KOPRA103) 1) I hvor stor grad mener du at kurset har lyktes med å: - forelese over relevante tema? - binde sammen praksis og teori? - gi anledning til diskusjon og refleksjon? Studentene melder jevnt over at de har hatt godt utbytte av forelesningene på kurset. Mens enkelte etterlyser en tydeligere kobling mellom teori og praksis, fremhever flere at de har satt pris på muligheten til å delta aktivt i diskusjoner rundt sentrale temaer og problemstillinger under forelesningene. Studentene oppgir at foreleserne er dyktige og svarer godt på spørsmål. 2) Hvordan opplevde du arbeidsmengden totalt og balansen mellom de ulike delene av studiet? Studentene opplever for det meste at arbeidsmengden er overkommelig, men enkelte melder at pensum er uforholdsmessig omfattende og krevende for et 5-poengs studium. Én student påpeker også at det hadde vært ønskelig å spre forelesningene mer utover hele semesteret. 3) Hva synes du om vanskegrad og innhold av pensum? - opplevde du pensum som relevant for studiet? - i hvilken grad har du fått lest pensum i løpet av semesteret? Studentene opplever i hovedsak pensum som relevant, men krevende. Flere oppgir at de hadde problemer med å forstå innholdet i enkelte av tekstene. Det varierer også hvor mye pensum de har fått lest i løpet av semesteret, og et par stykker oppgir at de bevisst har nedprioritert ENGDI101 til fordel for lesing av pensum på større emner som gir uttelling i form av flere studiepoeng. 4) Hvordan opplevde du læringsverdien av den obligatoriske oppgaven (presentasjon av språkfaglig spørsmål i lys av fagdidaktisk teori)? Denne oppgaven blir gjennomgående fremhevet som verdifull og nyttig av studentene. De oppgir at den har vært viktig for deres forståelse av fagstoffet, og at den hjalp dem til å binde sammen teori og praksis på en konstruktiv måte. Videre påpeker en student at det er positivt for eget læringsutbytte at situasjonen er uformell og ikke knyttet til vurdering. 5) Hvordan opplevde du kortpraksisperioden i forhold til

18 - veiledningssituasjonen generelt? - tilrettelegging for praksisoppgavene i engelsk fagdidakitkk? - praktisk læring og utvikling av egen fagdidaktisk kompetanse? Studentene opplever praksisperioden som ein god læringsarena, men flere påpeker at oppholdet er for kort til å virkelig få noe utbytte av det. Én student melder også at praksisveilederne virket uforberedt og at det var krevende å forholde seg til mange forskjellige veiledere under et såpass kort praksisopphold. Studentene opplever det som læringsrikt å få anledning til å planlegge og gjennomføre en undervisningsaktivitet/økt i engelskfaget. 6) Hvordan opplevde du for- og etterarbeidet knyttet til kortpraksis i forhold til - nytte og relevans for praksisoppholdet? - bearbeiding av praksiserfaringer? Her er det en del uenighet blant studentene: enkelte opplever for-og etterarbeidet som svært nyttig og lærerikt, mens en relativt stor andel mener dette var den minst vellykkede delen av studiet. Generelt ser det ut til at 5. semesterstudentene (KOPRA103) er mer fornøyd enn 3. semesterstudentene (KOPR102). 7) Andre kommentarer: Det kom ikke inn så mange kommentarer på dette punktet, men én student etterlyser bedre kommunikasjon mellom de ulike fagmiljøene som er involvert i lektorutdanningen. Videre oppgir et par studenter at det hadde vært ønskelig å ha en introduksjonsforelesning som tydelig redegjør for oppbyggingen av emnet/undervisningen/praksiskomponenten. Flere gjentar også at de synes at forelesningene har vært gode. Faglærernes kommentarer Tilbakemeldingene fra studentene er stort sett positive. Når det gjelder momenter med potensial for forbedring ser det her ut til at dette først og fremst gjelder pensumlitteraturen og studentenes utbytte av for-og etterarbeid i forbindelse med kortpraksis. Når det gjelder det første momentet så har det vært utfordrende å finne pensumtekster som er egnet til bruk på ENGDI101, som er lektorstudentenes første møte med engelsk fagdidaktikk. I den forbindelse kan det nevnes at engelskdidaktikerne ved UiB holder på å skrive en antologi som vil bli utgitt i løpet av Denne antologien drøfter sentrale temaer innen engelsk fagdidaktikk og er skrevet med tanke på å kunne gi lærerstudenter en oversiktlig innføring i relevant teori, styringsdokumenter og forskning innen fagfeltet. I tillegg har vi fokus på å tydeliggjøre forholdet mellom teori og praksis gjennom konkrete eksempler fra både læringsmateriell og klasseromspraksis i en norsk kontekst. Vi håper dermed at denne antologien vil bli en positiv tilførsel til pensum på emnet. Videre kan misnøyen blant en del studenter vedrørende for-og etterarbeidet til dels skyldes bemanningssituasjonen ved instituttet, som har ført til at disse seminarene måtte gjennomføres med færre undervisningsressurser enn tidligere. En konsekvens av dette var at den store studentgruppen på KOPRA102 fikk mindre assistanse i arbeidet med den praktiske oppgaven (bruk av undervisningsverktøyet Screencast-o-matic) og det ble mindre tid til at faglærer kunne være involvert i diskusjon med de individuelle studentgruppene. Erfaringsmessig er det såpass tidlig i

19 utdanningsløpet behov for at faglærer deltar aktivt i denne typen diskusjoner for at de skal kunne ha en tydelig fagdidaktisk forankring. På KOPRA103, hvor det var kun 3 studenter, var det mye større rom for denne typen interaksjon, og dette kan også sies å gjenspeiles i evalueringsresultatene.

20 Emnerapport DIDAENG1 Hausten 2017 Emnekode: DIDAENG1 Engelskdidaktikk 1 Emneansvarleg: Sigrid Ørevik Andre lærarar på emnet: Hild Hoff, Aud Solbjørg Skulstad og Kimberly Skjelde Tal på studentar melde til eksamen: 21 Undervisning og vurdering Undervisninga i DIDAENG1 har vore sett saman av 10 doble førelesingar separat for emnet og to doble førelesingar i felles språkdidaktikk saman med didaktikkemna i dei andre framand-språka og i norsk. Tema for førelesingane har vore historisk utvikling av engelskfaget, kommunikativ kompetanse, grammatikkundervisning, grunnleggjande ferdigheiter (lesing, munnlege ferdigheiter, skriving og digital kompetanse) i språkfaga, språk og kultur, læringsstrategiar og elevautonomi. DIDAENG1 har to obligatorisk arbeidskrav; desse er knytte opp til utviklinga av eksamens-mappa. Den første oppgåva er å publisera eit førsteutkast på Mitt UiB til den eine av dei to mappetekstane studentane skal skriva til eksamen. Den andre oppgåva er å gi tilbakemelding på utkastet til ein medstudent (automatisk tildelt gjennom fagfelle-funksjonen på Mitt UiB). Studentane får deretter individuell tilbakemelding på førsteutkastet av faglærar. Vurderinga av det obligatoriske arbeidet er godkjent/ikkje godkjent. Vurdering av emnet DIDAENG1 blir gjort på grunnlag av ei eksamensmappe på 3000 ord. Denne mappa er sett saman av eit innleiande refleksjonsnotat og to mappetekstar. Studentane vel to oppgåver blant følgjande fire: 1. Drøft en elevtekst med utgangspunkt i en eller flere språkdidaktiske problemstillinger. 2. Ta utgangspunkt i en språkdidaktisk problemstilling og drøft denne i lys av pensumtekster. 3. Presenter og drøft et undervisningsopplegg ut fra en eller flere språkdidaktiske problemstillinger. 4. Drøft forholdet mellom læreplan og praktisk erfaring i språkfaget. Utgangspunktet for drøftingen skal være en eller flere språkdidaktiske problemstillinger. Kvar av mappetekstane skal ha ei tydeleg problemstilling og drøfta denne opp mot teori. Refleksjonsnotatet skal grunngi valet av oppgåvetema, binda sama dei to mappetekstane og seia noko om studenten sin læringsprosess i høve til måla for studiet. 21 kandidatar gjennomførte eksamen. 1 kandidat fekk ikkje levert pga. tekniske problem med Inspera og har såleis enno ikkje fått sensur. Eit anna moment i høve til samla eksamensresultat er at klagefristen har enno ikkje gått ut, så nokre studentar vil potensielt få endra vurdering. Førebels resultat frå eksamen fordeler seg som følgjer: Mappeeksamen (20 kandidatar) A: 2 B: 5

21 C: 5 D: 6 E: 1 F: 1 Dette vil seia at karaktersnittet ligg rundt C. Resultat av studentevalueringar Studentevalueringa av DIDAENG1 har vore gjennomført elektronisk og anonymt. Evalueringsskjemaet vart distribuert per e-post til alle studentane på emnet. Svarprosenten var diverre låg, berre 30% (7 studentar av i alt 21) svarte på undersøkinga. Evaluering av emnet DIDAENG1 1) Var informasjonen om emnet (innhold, kursoversikt, litteraturliste, arbeidskrav, etc.) lett tilgjengelig? Ja: 71%. Nei: 29%. 2) Fant du tilstrekkelig informasjon om emnet? Ja: 57%. Nei: 43%. 3) Hvordan opplevde du arbeidsmengden på DIDAENG1 totalt, i forhold til antall studiepoeng emnet gir (7,5)? Passe: 43%. For stor: 43%. For liten: 14%. 4) Hvordan opplevde du vanskegraden av pensumlitteraturen? Passe: 71%. For krevende: 14%. For enkel: 14%. 5) Har kurset oppfylt læringsmålene for emnet slik de er formulert i emneplanen for DIDAENG1? Hvis NEI, vennligst spesifisér. 71% svarte ja på dette spørsmålet. Dei 29% som svarte nei, grunngav dette med at førelesingane varierte i kvalitet og i nokre tilfelle var for lite spesifikke, gjekk for lite i djupna og var ikkje i tilstrekkeleg grad knytte til praksis. 6) Vurdér den generelle kvaliteten av undervisningen i emnet på en skala fra 1 til 5, der 5 = svært tilfredsstillende og 1 = svært lite tilfredsstillende. 5=0; 4=43%; 3=43%; 2=0; 1=14%. 7) Vurdér læringsverdien av de obligatoriske oppgavene i DIDAENG1-emnet (publisering av utkast til mappetekst og tilbakemelding til medstudent) på en skala fra 1 til 5, der 5 = svært tilfredsstillende og 1 = svært lite tilfredsstillende. 5=14%; 4=14%; 3=57%; 2=0; 1=14%. 8) Vurdér kvaliteten av oppgaveveiledning i DIDAENG1-emnet på en skala fra 1 til 5, der 5 = svært tilfredsstillende og 1 = svært lite tilfredsstillende. 5=29%; 4=14%; 3=57%; 2=0; 1=0. 9) Vurdér kvaliteten av praksisveiledningen ute i skolen på en skala fra 1 til 5, der 5 = svært tilfredsstillende og 1 = svært lite tilfredsstillende. 5=29%; 4=43%; 3=14%; 1=0. 10) Vurdér veiledningen du fikk under praksisbesøket i engelsk på en skala fra 1 til 5, der 5 = svært tilfredsstillende og 1 = svært lite tilfredsstillende. 5=29%. 4=57%. 3=14%. 2=0. 1=0. 11) Hvor mange forelesninger har du deltatt på?

22 100% av forelesningene: 43%. 75% av forelesningene: 43%. 50% av forelesningene: 14%. 12) Hvor mye tid pr. dag har du gjennomsnittlig brukt på egne studier (utenom praksisperioden)? 5 timer eller mer: 14%. 2 timer: 71%. Mindre enn 2 timer: 14%. 13) I hvor stor grad syntes du kurset lyktes med å knytte sammen teori og praksis gjennom undervisning og oppgaver? Fire av kommentarane gav uttrykk for at kurset lukkast med dette; to av desse peikte på oppgåveskrivinga som nyttig i denne samanhengen. To av studentane syntest ikkje at teori og praksis var knytte saman. Ein student meinte at undervisninga før praksis burde fokusera på konkret metodikk, og så kunne historikk osv. koma seinare. 14) Hvilke deler av kurset lærte du mest av? Fire studentar nemnde praksis; tre nemnde førelesingar og seminar (ein av desse fokuserte på førelesingane i felles språkdidaktikk); to nemnde oppgåveskriving. (Tre av svara inkluderte fleire delar av kurset.) 15) Andre kommentarer gjerne råd om hvordan vi kan gjøre kurset bedre. Her vart det gitt fire ulike kommentarar. Meir oversiktleg litteraturliste. Klargjering av retningslinjer for korleis praksisbesøk skal gå føre seg. Unngå at innlevering av obligatorisk arbeid fell saman med innlevering i andre emne, og helst finna eit anna tidspunkt til dette enn 2. teoriveke (haustferien). Tydelegare samanheng mellom dei ulike førelesingstemaa. Faglærarane sine kommentarar Det har tidlegare vore ytra frå studentar at krava på DIDAENG1 er noko store for eit emne på 7,5 studiepoeng. Frå og med hausten 2017 vart dei obligatoriske arbeidskrava for DIDAENG1 reduserte frå tre til to (dvs. den tidlegare undervisningsverkstaden vart avvikla), og det vart gjort ein delvis revisjon av litteraturlista. Tilbakemeldingane frå studentane tyder på at me er på rett veg i høve til vanskegrad av emnet, men nærare halvparten av studentane melder framleis at vanskegraden er noko høg. Til samanlikning meiner dei fleste studentane at vanskegraden av pensumlitteraturen er høveleg. Når det gjeld opplevd vanskegrad, må det nemnast at PPU sett under eitt er eit svært krevjande studium, med lange praksisperiodar i tillegg til teoretiske emne på til saman 30 studiepoeng pr. semester. Eit tilbakevendande tema i studentevalueringane av DIDAENG1-emnet at studentane ønskjer fleire konkrete tips og ferdige undervisningsopplegg som dei kan dra direkte nytte av i klasserommet. Frå faglærarane sin ståstad er utfordringa å få til ein konstruktiv balanse mellom teoretiske og praktiske aspekt av eit så omfattande og komplekst emne som engelskdidaktikk. Samstundes som det er viktig for studentane å vera godt skolerte i rasjonale for språkfag, språklæringsteori og kritisk literacy, må dei teoretiske aspekta profesjonsrettast og brukast som utgangspunkt for refleksjon rundt undervisning og rettleiing av elevar i skolen. Dette må me som didaktikarar bli endå betre på, og difor arbeider me kontinuerleg med å binda saman dei ulike komponentane av fagdidaktikken. I denne samanhengen ser me det som viktig å gi rom for innspel, idéar og bidrag frå studentane i undervisningssituasjonane.