1. Musikkterapitilbudet i Den kulturelle spaserstokken søkes styrket i et samarbeid mellom kulturskolen og heldøgnsomsorg/velferd.

Transkript

1 Saksframlegg Saksbehandler: Kim Stian Gjerdingen Bakke Saksnr.: 19/5628 Behandles av: Komité for teknikk, kultur og fritid Komite for helse og omsorg Musikkterapi i Den kulturelle spaserstokken Rådmannens forslag til v e d t a k: 1. Musikkterapitilbudet i Den kulturelle spaserstokken søkes styrket i et samarbeid mellom kulturskolen og heldøgnsomsorg/velferd. 2. Nødvendige ressurser for å trappe opp ordningen med musikkterapi i hele kommunen vurderes i forbindelse med utarbeidelse av aktuelle temaplaner i Sammendrag og konklusjon Kommunestyret vedtok i utvalgssak 89/17 å styrke Den kulturelle spaserstokken (DKSS) med musikkterapi i et samarbeid mellom kulturskolen og eldreinstitusjonene. Samtidig med vedtaket om musikkterapi i DKSS vedtok kommunestyret «Modell for Aktiv omsorg ved sykehjem og omsorgsboliger for eldre» (utvalgssak 96/17). Disse to sakene kan og bør ses i sammenheng. Vedtakene førte til fire nye stillinger i kommunen fra høsten 2018 og opprettelsen av Team Aktiv Omsorg. Teamet består av en kultur-, aktivitets- og frivillighetskoordinator, tre kultur- og aktivitetskonsulenter og en musikkterapeut. Musikkterapeuten er ansatt i kulturskolen i en 100% stilling som et resultat av vedtaket i utvalgssak 89/17. Musikkterapistillingen er i sin helhet forbeholdt arbeid i eldreomsorgen. De øvrige medlemmene i teamet er ansatt i heldøgnsomsorg. Disse fem har siden oppstart samarbeidet tett om implementering av «Modell for aktiv omsorg» og utprøving og utvikling av musikkterapitilbudet i heldøgnsomsorg. Rådmannen påpekte i utvalgssak 89/17 at behovet for musikkterapi i kommunens eldreinstitusjoner ikke kunne dekkes innenfor rammene av én fulltids stilling, og foreslo derfor at en ordning med kun én musikkterapeut skulle evalueres etter ett år med sikte på en utvidelse og styrking av tilbudet. Det foreligger nå en evalueringsrapport (vedlegg), som tar for seg forskning om Side 1 av 7

2 musikkterapi i eldrehelsefeltet, forholdet mellom musikkterapi og musikk som miljøbehandlingstiltak, hvilke løsninger man finner i andre kommuner, samt utprøving og status i Asker kommune. Rapporten foreslår en fremtidig modell for musikkterapi i eldreomsorgen i hele kommunen og en opptrappingsplan for perioden Bakgrunn for saken/saksopplysninger Vedtaket i utvalgssak 89/17 styrket DKSS med 1 MNOK og gjorde det mulig å ansette en musikkterapeut i full stilling. Musikkterapeuten startet sitt arbeid i august I tråd med rådmannens vurderinger i saken har det siden oppstart vært en bred utprøving av musikkterapitilbudet i dialog med eldreinstitusjonene. Utprøvingen har dannet grunnlag for en vurdering av omfang, fordeling og framtidig organisering av tilbudet. Det tette samarbeidet innad i Team Aktiv Omsorg har gjort det mulig å se musikkterapitilbudet i sammenheng med frivillighet og øvrige satsinger og aktivitetstilbud i virksomhetene. Om ordningen Den kulturelle spaserstokken Den kulturelle spaserstokken ble innført i 2007 som et initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet. Formålet var å gi eldre tilgang til profesjonell kunst og kultur og legge til rette for samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren. Asker kommune har vært med i ordningen og gjennomført Den kulturelle spaserstokken i kommunens eldreinstitusjoner siden Asker kulturskole har siden 2012 stått for administrasjon og gjennomføring av ordningen. Tilbudet er svært ettertraktet, og siden 2008 har det årlig blitt avholdt rundt 150 arrangementer for ca publikummere i målgruppen i Askers eldreinstitusjoner. Styrking av Den kulturelle spaserstokken Da det i utvalgssak 89/17 ble vedtatt å styrke DKSS med musikkterapi, var det hovedsakelig for å sikre et mer individuelt rettet tilbud til beboere med betydelig helse- og funksjonssvikt og sammensatte diagnoser. Beboere som ikke var friske nok til å delta i formidling i grupper ble trukket fram som en særlig viktig målgruppe for musikkterapi. Basert på «morgendagens omsorg» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013) ble også det generelle behovet for mer vekt på aktivisering både sosialt og fysisk løftet fram. Det samme gjaldt behovet for økt oppmerksomhet på brukernes sosiale, eksistensielle og kulturelle behov. I saksfremlegget ble det vist til utvalgssak 96/17 om aktiv omsorg der man pekte på behovet for å styrke det individuelle tilbudet til beboerne i sykehjem og omsorgsboliger i Asker kommune, der anslagsvis 80 prosent har kognitiv svikt som kan gi seg utslag i passivitet, utagering, uro, nedstemthet og angst. Det ble understreket i utvalgssak 89/17 at musikkterapi ville være et godt tilbud til disse beboerne. Vedtaket i saken muliggjorde en todeling av DKSS-ordningen i Asker: En formidlingsdel til grupper med formidling av profesjonell kunst og kultur, og en musikkterapidel med fokus på individuelle mål. Om musikkterapi Musikkterapi handler om å bruke relasjonene mellom musikk, klient og terapeut til å hjelpe klienten til å optimalisere sin helse. I musikkterapi jobber man målrettet over Side 2 av 7

3 tid ved å ta utgangspunkt i klientens fysiske, kognitive og emosjonelle ressurser og klientens nettverk. En arbeider for å forstå klientens utfordringer ut fra en teoretisk og forskningsbasert ramme, og utnytter musikkens elementer og referanser til betydning i klientens liv (Bruscia, 2014). I Norge er musikkterapiutdanningen en profesjonsutdanning på mastergradsnivå som tilbys ved Norges musikkhøgskole i Oslo og Griegakademiet ved Universitetet i Bergen. Det finnes god evidens for gunstige korttidsvirkninger av musikkterapi. Blant annet finner man reduksjon i depresjon, redusert behov for medikamenter og redusert angst og atferdsforstyrrelser. Man finner også bedret livskvalitet og sosiale relasjoner, bedret humør og sinnsstemning, samt økt minne og oppmerksomhet. Det er ennå behov for mer forskning på langtidseffekter (Hay et al., 2018). Utprøving av musikkterapi i eldreomsorgen i Asker kommune Musikkterapeuten i kulturskolen har i utprøvingsfasen av tilbudet samarbeidet tett med kultur-, aktivitets- og frivillighetskoordinator og kultur- og aktivitetskonsulenter. Andre sentrale samarbeidspartnere har vært avdelingsledere, rådgivere, virksomhetsledere og øvrige ansatte i heldøgnsomsorg. Det har vært prøvd ut individuell musikkterapi (én-til-én) med utvalgte beboere, gruppemusikkterapi med fokus på individuelle mål i tilrettelagte grupper og gruppemusikkterapi til alle beboere i én bogruppe. I sistnevnte tiltak har det blitt fokusert på miljøet som omgir beboerne. Mål som samvær, sosial kontakt og fellesskapsopplevelser på tross av ulikt funksjonsnivå har da blitt vektlagt. Det har blitt utarbeidet et system for dokumentasjon i samarbeid med virksomhetene, og det arbeides med informasjonsmateriell, henvisningsrutiner, utvalgskriterier og prosedyrer for forskjellige former for musikkterapi. Behovet for å arbeide både direkte musikkterapeutisk med individ eller grupper og samtidig mer indirekte med systemer og kontekster har blitt fremtredende gjennom året. Denne todelingen av musikkterapirollen er i tråd med anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje om demens (Helsedirektoratet, 2017, pkt. 9.2). En fremtidig modell for musikkterapi i eldreomsorgen i Nye Asker Musikkterapitilbudet har blitt godt mottatt i eldreinstitusjonene. For å nå ut til alle og legge til rette for tverrfaglig arbeid på systemnivå, er det et tydelig behov for styrking av tilbudet. Etter dialog mellom kulturskolen og heldøgnsomsorg foreslås det å følge evalueringsrapportens anbefalinger knyttet til videre organisering, fordeling og opptrapping av musikkterapitilbudet. Partene er enige i suksessfaktorene og tiltakene, og mener at opptrappingsplanen er riktig dimensjonert for videre vekst i vår nye kommune. Siden det krever tid og tilstedeværelse å etablere et nytt tilbud i en institusjon, foreslås opptrappingen i trinn. Det er ønskelig å ansette tre musikkterapeuter først og ytterligere tre tre år etter. En vil da ha ressurser i begynnelsen til å videreutvikle det påbegynte arbeidet med implementering av musikkterapi i bo- og omsorgssentrene i heldøgnsomsorg 1. En vil i tillegg kunne etablere et musikkterapitilbud i heldøgnsomsorg 2. Med påfølgende tre nye stillinger, vil en kunne etablere kontakt med dagaktivitetstilbud, hjemmesykepleie og akutt- og korttidsavdeling. Musikkterapi i disse tjenestene kan hjelpe den enkelte å finne fram til og ta i bruk sine ressurser. Side 3 av 7

4 På den måten vil tilbudet støtte opp under Nye Askers mål om at eldre skal kunne bo hjemme så lenge de selv ønsker og det er forsvarlig (Asker kommune, 2019, s.28). Kostnadsrammen for én stilling som musikkterapeut beregnes til 1MNOK. Dette inkluderer lønn av musikkterapeut, drift- og administrasjonskostnader I den nye folkehelsemeldingen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019) er forebygging av ensomhet et viktig satsningsområde. Det kommer fram i meldingen at eldre mennesker er en av de gruppene som rapporterer mest ensomhet. Musikkterapi i hjemmetjenesten kan være et viktig forebyggende tiltak. I tillegg til god effekt for brukerne, vil musikkterapi kunne gi avlastning til pårørende og styrke sammenheng i tjenestene og smidige overganger fra hjem til institusjon. En videre utvikling av musikkterapitilbudet i eldreomsorgen henger sammen med kommunens øvrige satsinger i feltet. Som evalueringsrapporten viser (se vedlegg) har seks av kommunens eldreinstitusjoner i løpet av 2018 blitt «Syngende eldreinstitusjoner» med tilhørende kursing og veiledning av ansatte. Enkelte ansatte har også gjennomført kompetansehevingstiltaket «ABC Musikkbasert miljøbehandling». Styrking av musikkterapitilbudet i DKSS vil kunne sikre at kommunens egne musikkterapeuter viderefører dette arbeidet og skaper bærekraftige og varige endringer. Et styrket musikkterapitilbud kan også støtte opp om den kommunale satsingen på frivillighet, da musikkterapeutene kan legge til rette for samskapingsarenaer for frivillige, pårørende og lokalmiljø. At musikkterapeutene er ansatt i kulturskolen styrker kulturskolens rolle som kompetansesenter i kommunen og gir musikkterapeutene et nødvendig og ønsket musikkfaglig kollegafellesskap. Den musikkterapeutiske kompetansen kan være nyttig også på andre kommunale områder, jf. evalueringsrapportens forslag om fremtidige tjenester innen rus, psykisk helse, til personer med funksjonsnedsettelser i boliger, barnehager og skoler, samt i barnevern. En organisering der en gruppe musikkterapeuter er ansatt i kulturskolen kan derfor bidra til et tettere samarbeid på tvers av flere tjenesteområder, og bli et eksempel på helhet og samhandling mellom flere av kommunens tjenester. Eldrehelsefeltet er et omfattende felt. Et samlet team av musikkterapeuter i kulturskolen vil åpne for at disse på sikt kan styrke sin spesialistkompetanse innen ulike felt og diagnoser, og utnytte dette i arbeid med ulike brukergrupper. Parallelt med dette bør en sikre at den enkelte institusjon og avdeling har en opplevelse av å kjenne sin musikkterapeut, og kunne arbeide tett med en og samme musikkterapeut i de fleste tilfeller. Dette for å styrke samarbeid og oppfølging av lokale tiltak som for eksempel musikk i miljøbehandling. 3. Hvilken betydning har Asker kommunes 6 prioriterte FNs bærekraftsmål for denne saken? Nr. 3 - God helse Musikkterapi er et ressursorientert fag, og musikkterapeuter arbeider for å hjelpe brukeren å finne frem til og ta i bruk sine egne ressurser. I eldreomsorgen skaper dette mestringsopplevelser og motivasjon og bidrar til å opprettholde funksjonsnivå. Side 4 av 7

5 Dette er i seg selv helsefremmende for brukeren. Musikkterapi i eldreomsorgen har et særlig fokus på å skape gode øyeblikk. For demenspasienter kan summen av gode øyeblikk gjennom dagen være avgjørende for opplevelse av trygghet og god livskvalitet. I den fremtidige modellen for musikkterapi i kommunens eldreomsorg vil musikkterapeuter arbeide på systemnivå i tillegg til å arbeide direkte musikkterapeutisk med individ eller grupper. De vil da kunne bidra i kommunens arbeid for å skape gode lokale møteplasser. Eksempler på dette er kor for nydiagnostiserte hjemmeboende demenspasienter og sang- og treningsopplegg for slagpasienter og/eller parkinsonpasienter i samarbeid med fysioterapeuter. På slike arenaer kan pårørende og frivillig eldre også delta og utnytte sine ressurser. I musikkutøvelse kan alle være likeverdige deltakere på tross av at noen har funksjonsnedsettelser. Dette er helsefremmende tiltak som kan motvirke ensomhet og bidra til en mer aldersvennlig kommune. I den palliative pleien kan en bruke musikk til å kommunisere, skape trygghet og dempe smerte og angst. Musikkterapi i dette feltet vil bidra til fokus på helse og verdighet ved livets slutt. Nr. 17 Samarbeide for å nå målene (samskaping og medborgerskap) Styrking av musikkterapitilbudet er foreslått i samarbeid mellom kulturskolen og heldøgnsomsorg, noe som i seg selv er et godt eksempel på samarbeid for å nå målene. Et tett samarbeid mellom kulturfeltet og helse og omsorg bidrar til å nå målene i morgendagens omsorg om økt oppmerksomhet på brukernes sosiale, eksistensielle og kulturelle behov. Som beskrevet i de foregående punktene kan også en styrking av musikkterapitilbudet bidra til samskapingsarenaer hvor pårørende og frivillige kan delta med sine ressurser og bidra til gode lokalsamfunn både for seg selv og andre. En kan også legge til rette for generasjonsmøter og samarbeid med flere virksomheter som for eksempel skoler og barnehager. 4. Tidligere behandling Kommunestyret, utvalgssak 89/17 Den kulturelle spaserstokken Vedtak: 1. Den kulturelle spaserstokken søkes styrket med musikkterapi i et samarbeid mellom kulturskolen og eldreinstitusjonene. 2. Nødvendige ressurser for å realisere en ordning med musikkterapi søkes innarbeidet ved rullering av handlingsprogrammet. Dette inkluderer informasjonsmateriell til institusjonene og pårørende. 3. Ordningen med musikkterapi i eldreinstitusjonene evalueres etter ett år med sikte på en utviding og styrking av tilbudet. 4. Brukerrådene ved eldreinstitusjonene blir representert i referansegruppene for den kulturelle spaserstokken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side 5 av 7

6 5. Rådmannens vurderinger Evalueringsrapporten beskriver tydelig at musikkterapi er noe mer enn et hyggetiltak i eldreomsorgen. Selv om musikkterapi ofte skaper gode opplevelser som er verdt mye i seg selv, er det først og fremst et behandlingstilbud som bygger på solide faglige og forskningsbaserte resultater. Rådmannen mener at en opptrapping og styrking av fagfeltet i eldreomsorgen i Nye Asker kommune vil bidra til å møte behovene i helseog omsorgstjenesten. Som evalueringsrapporten viser, er en videre satsing på musikkterapi i kommunens eldreomsorg i tråd med de nasjonale føringene i «Morgendagens omsorg» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013), «Leve hele livet» (Helse og omsorgsdepartementet, 2018) og «Helse og omsorgstjenestens Kvalitetshåndbok» (Asker kommune, 2015). En styrking av musikkterapitilbudet i kommunens eldreomsorg vil, sammen med satsingen på aktiv omsorg, underbygge, støtte og løfte kommunes satsing på en fremtidsrettet eldreomsorg med fokus på tverrfaglighet, individuelle tilbud og helhetsperspektiv. Musikkterapifagets muligheter i forskjellige helsesammenhenger får for tiden mye oppmerksomhet innen politikken og i media. På tross av internasjonale forskningsresultater, nasjonale faglige retningslinjer og funn i norske brukerundersøkelser er det en utpreget skjevfordelingen av musikkterapitilbud i landets kommuner. Rådmannen anbefaler at Nye Asker velger å være en foregangskommune som tar i bruk musikkterapi i et omfang som er nødvendig for ønsket helsemessig effekt. Styrking av musikkterapitilbudet vil bidra i forebygging mot ensomhet blant eldre, som er et viktig satsningsområde i folkehelsemeldingen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019). Flere musikkterapeuter, som arbeider både direkte med kommunens eldre og indirekte med systemer og kontekster, vil bidra til at eldre i Nye Asker kommune kan få flere leveår med god helse og trivsel i en eldreomsorg med fokus på hele mennesket. Rådmannen anbefaler at en opptrapping av musikkterapeuttilbudet vurderes i forbindelse med utarbeidelse av aktuelle temaplaner i nye Asker i løpet 2020, slik at man kan ta sikte på å starte opptrappingsplanen i Lars Bjerke rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1. Evalueringsrapport våren 2019: Musikkterapi og eldrehelse i Asker kommune 2. Litteraturliste til evalueringsrapport og sak om musikkterapi i Den kulturelle spaserstokken 3. Reportasje fra magasinet VG-voksen (besøk på Nesbru bo- og Side 6 av 7

7 omsorgssenter): Rock på resept Side 7 av 7