Strategidokument Innledning, bakgrunn og prioriteringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategidokument 2012-2015 Innledning, bakgrunn og prioriteringer"

Transkript

1 Del 1 Strategidokument Innledning, bakgrunn og prioriteringer Forord Kommuneplanens samfunnsdel Bakgrunn og forutsetninger Profil og prioriteringer Saksframlegg

2 Innholdsfortegnelse LARVIK I VERDEN OG VERDEN I LARVIK... 3 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL... 5 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER...11 PROFIL OG PRIORITERINGER...23 SAKSFRAMLEGG...41 Strategidokument Del 1 Side 1

3 Strategidokument Del 1 Side 2

4 Larvik i verden og verden i Larvik 2012 VEKST I dette dokumentet har vi forsøkt å ha fokus på at Larvik kommune ønsker å vokse. Det er ikke så lett å se alle steder. Oftere enn i de siste dokumentene beskrives reduksjoner i rammer og ressurser som skal brukes til tjenester for innbyggerne og andre oppgaver. Noen steder er vi veldig nær det som kan forsvares som et forsvarlig minstenivå. Det kan være en hårfin balansegang. Allikevel har vi som står bak dette både et ønske om og en tro på vekst i Larvik kommune. Ja, vi oppfatter at det vil være grunnleggende positivt om kommunen fikk flere innbyggere. Er vekst bare positivt? For noen år siden var det viktig å snakke om bærekraftig vekst. Begrepet bærekraft brukes i flere av våre planer og dokumenter. I denne sammenhengen er vi mer opptatt av vekst som grunnlag for velferd i kommunen vår. Vi ønsker vekst i folketallet. Vi ønsker særlig vekst i den yngre befolkningsgruppen. Vi ønsker vekst i antall arbeidsplasser og vekst i sysselsettingen. Ja, vi tror det vil være positivt med økt mangfold og vekst i deltakelse og engasjement. Vi vet at vi på lengre sikt vil få en vekst i den aller eldste delen av befolkningen også. De øvrige vekstelementene vil være avgjørende for å sikre at vi også kan håndtere den veksten. Det er få tjenesteområder som vokser i ressursbruk i dette dokumentet. Den eneste markerte satsingen er de første skritta på veien inn i samhandlingsreformen. Dette blir spennende for kommunen. Det arbeides godt og målbevisst for å møte denne store reformen. Ellers brukes ressurser på å sikre velferden for de som trenger det og forsøke å gi et best mulig tilbud til den oppvoksende slekt i skoler og barnehager. Kommunesektoren må hele tida omstille seg og utvikle seg. Med det økonomiske presset som legges på hele organisasjonen i dette dokumentet vil det være nødvendig med store endringer mange steder. I dette året har innovasjon vært et sentralt tema bl.a. i lederskolen. Det kan komme godt med når utfordringene skal møtes i kommende strategiplanperiode. Det er mange nye politikere som får mye nytt å forholde seg til. De store sakene og diskusjonene kommer på løpende bånd. Det er bare å gyve løs, brette opp ermene og ønske hverandre lykke til! Rådmannen Strategidokument Del 1 Side 3

5 Strategidokument Del 1 Side 4

6 Kommuneplanens samfunnsdel Strategidokument Del 1 Side 5

7 Strategidokument Del 1 Side 6

8 Kommuneplanens samfunnsdel Strategidokumentet skal støtte opp under visjoner og ambisjoner i Kommuneplanens samfunnsdel , slik denne ble vedtatt av kommunestyret i oktober Den nye planen gir føringer for arbeidet med de neste Strategidokumentene, nå for Følgende er vedtatt som ønskede kjennetegn i 2020 Arealdisponering: Larvik er etablert ved sjøen som en tydelig og inviterende fjordby Larvik er en vakker, moderne og pulserende by med grønne lunger og yrende lekeplasser Larvik har en tydelig arealstrategi; der ulike formål og funksjoner er godt avstemt mot hverandre Kommunen har attraktive og levende distrikter og tettsteder, som har utviklet sin egenart, og som har gode frilufts- og rekreasjonsområder Miljø og klima Larvik er et miljøtyngdepunkt i regionen, som samlet sett framstår som et miljøflaggskip i internasjonal sammenheng Fjordbyvisjonen er etablert som tyngdepunkt Transportsystemet er vesentlig styrket i miljø- og klimavennlig retning Larvik har satt fokus på estetikk som miljøfokusområde Larvik har et avklart vern av arealer og tar vare på naturgrunnlaget Folkehelse og levekår Larvik har gode aktivitetsmuligheter og møteplasser for alle Larvik har effektive virkemidler for å utjamne sosiale ulikheter i et samarbeid mellom det offentlige og frivillige Larvik har et helsefremmende oppvekstmiljø, preget av medvirkning, mangfold og inkludering Larvik har stor tilflytting fordi vi kan tilby et mangfold av arbeidsplasser, gode utdanningsmuligheter og et variert botilbud Flerkulturelt og attraktivt samfunn Larvik er preget av gode levekår og trygghet for alle - med fokus på ytterligere forbedringer Larvik er satt på det internasjonale kartet, blant annet innen kultur, idrett og kommunikasjon Larvik har varierte og attraktive utdanningsmuligheter og arbeidsplasser Larvik har et pulserende kulturliv med aktiviteter for alle Larvik utvikler seg gjennom nye ideer og engasjement Engasjement og samhandling Alle er med og bidrar. Samfunnet preges av engasjerte innbyggere Det er gode, åpne og inkluderende møteplasser for debatt og opplevelse Kulturarven vises fram med stolthet, og betraktes som en ressurs Samfunnet preges av god samhandling i å møte utfordringer og nå felles mål Kommuneplanens samfunnsdel Rådmannens forslag Side 11 Samfunnet preges av åpne prosesser og mot til å fatte beslutninger, også i vanskelige spørsmål Innbyggerne er positive til frivillighet, og foreningslivet preges av mangfold og utvikling Strategidokument Del 1 Side 7

9 En organisasjon for fremtiden Kommunen har tydelige mål og høyt nivå på tjenestene Larvik er en foregangskommune på innovasjon og kunnskapsbasert praksis Kommunen er attraktiv for de beste medarbeiderne Larvik er en foregangskommune på samhandling og samarbeid internt og eksternt Befolkningsutvikling, tjenester og økonomi Kommunen har en befolkningssammensetning som gir gode skatteinntekter Kommuneøkonomien er i balanse, og lånegjelden er under god kontroll Kommunen er blitt et samlingspunkt og et kraftsenter for regionen Vestfold/Grenland Kommunen er blitt et moderne kongressted og en storby på høyskolenivå Larvik har en dynamisk kommuneorganisasjon, som leverer tjenester i tråd med endrede behov Fokus i perioden fram til 2020 skal rettes mot; Tiltrekke seg og beholde unge i etableringsfasen, og med høy kompetanse Styrke lokalsamfunnenes profil, identitet og strategiske robusthet Finne nye former for samspill mellom kultur og næring Skape lokalsamfunn som er engasjert og som involverer og ansvarliggjør innbyggerne Strategidokument Del 1 Side 8

10 Strategiske prosjekter som skal løfte Larvik inn i 2020 Fjordbyen Larvik Målet er å etablere byfunksjonene mot fjorden og sikre at området blir tilgjengelig for alle og med aktiviteter året rundt. Høyere utdanning Målet er et betydelig høyere antall studenter i byen og økt andel av befolkningen med høyere utdanning. Sammen skal dette gi et bedre grunnlag for næringsutvikling i Larvik. Transport og miljø Målet er å ha effektive og miljøvennlige løsninger på trafikken internt i Larvik. Larvik må sørge for en god infrastruktur for å være tilgjengelig for folk og bedrifter utenfor våre grenser. Møteplass Larvik folkets røst Målet er å utvikle et samfunn hvor alle har mulighet til å delta. Dialogsamfunnet er etablert og fungerer godt. Vår historie med nye farger Målet er å sikre kulturarven som en unik ressurs i videreutviklingen av Larvik. Skape stolthet og identitet gjennom kunnskap om Larviks historie, personer og steder. Tettstedenes egenart Målet er å bevare og utvikle tettstedenes egenart på innbyggernes egne premisser, samtidig som unike bevaringsverdige områder ivaretas. Miljøinformasjonsprogram Målet er å utvikle, implementere og gjennomføre programmet morsomt, attraktivt og enkelt. Fokus på miljøet skal øke bevisstheten hos den enkelte samt skape adferdsendringer. Ressurssenter Målet er et ressurs- og frivillighetssenter med fokus på folkehelse og levekår. Senteret skal utvikle fagkompetanse i partnerskap mellom det offentlig, det private og det frivillige. Regionalt grep Målet er å utnytte Larviks strategiske beliggenhet for å etablere strategiske allianser i forhold til næringsutvikling, høyere utdanning og infrastruktur. Internasjonalt fyrtårn Målet er å realisere minst ett internasjonalt fyrtårn, enten et fysisk fyrtårn eller et aktivitetsfyrtårn. Målet er å etablere Larvik som en destinasjon i tillegg til å øke stoltheten blant Larviks innbyggere. Strategidokument Del 1 Side 9

11 Oppfølging i Strategidokument Hvordan disse utfordringene er fulgt opp i Strategidokumentet for fremgår i Del 2, Ønsket utvikling ved behandling av Strategidokumentet , satte Kommunestyret alle de ti prosjektene i bevegelse. Strategidokument Del 1 Side 10

12 Bakgrunn og forutsetninger Strategidokument Del 1 Side 11

13 Strategidokument Del 1 Side 12

14 Aktiviteter et tilbakeblikk Tilrettelegging av nye aktiviteter som Larvik kommune dels er ansvarlig for og dels har bidratt til i årene etter 2000 kan kort oppsummeres på følgende måte: Kommunen har lagt et godt generelt grunnlag for privat og offentlig utbygging av Larviksamfunnet, blant annet ved siste rullering av kommuneplanens arealdel for perioden vedtatt i oktober 2009, Byplan Larvik i 2005 og kommunedelplan for Stavern i Det er i årene fra 2007 og framover planlagt og gjennomført betydelige investeringer i Larvik-samfunnet av ulike private og offentlige aktører for ca 8-10 mrd kr. Et meget høyt investeringsnivå med samlede kommunale investeringer på ca 2 mrd kr med høyest prioritet til forbedret sykehjemsstandard, utbedring av de kommunaltekniske anleggene, nytt kulturhus og nye skoleanlegg. Dette bidrar til fornyelse og forbedringer av tjenestetilbudene. Kommunen har bidratt til å få gjennomført barnehagereformen og har nå full barnehagedekning i tråd med de nasjonale forutsetningene. Ordning med fritt skolevalg er innført fra Kommunen har bygd opp et godt førstelinjetilbud innen psykiatritjenester dekket av øremerkede statlige midler fram til 2009 og som er videreført i etterfølgende år med den finansiering kommunen har gjennom rammetilskudd. Kommunen har prioritert kulturområdet høyt med kulturhuset Bølgen i Indre havn. I tillegg er m2 leide lokaler tatt i bruk til kulturformål i Sliperibygget i Hammerdalen fra september Kommunen har bidratt til å få etablert et lokalt høyskoletilbud i samarbeid med Høgskolen i Vestfold og senere også Politihøgskolen i Stavern (medfinansiering av studenthybler og skytebane på Åres). Kommunen har lagt til rette for å få frigjort arealene i Indre Havn til byutvikling, og reetablering av nytt tidsmessig ferjeanlegg for Color Line og på Revet. Kommunen har samarbeidet med Vestfold fylkeskommune om å tilrettelegge for den nye samlokaliserte Thor Heyerdahl videregående skole i Framområdet med plass til ca elever. Denne ble tatt i bruk fra skolestart høsten I tilknytning til den videregående skolen har fylkeskommunen og kommunen samarbeidet om bygging og etablering av flerbrukshallen Larvik Arena med plass til tilskuere ved konsertarrangementer. Ny 4-felts motorveistrekning E-18 fra Sandefjord til Larvik sto ferdig i juni Bygging av ny 11 km lang 4-felts motorvei sørover til Telemark grense er startet opp sommeren 2009 og forventes åpnet i Ny trasé på den 6 kilometer lange strekningen Bommestad-Sky er fastlagt høsten 2010 med miljøtunnel forbi Haga-området. Strekningen forventes ferdig i 2015 med byggestart i Kommunen har mottatt Forbrukerrådets pris for beste servicekommune i Kommunen er blant de høyest rangerte når det gjelder Internettsider for kommunene og har gjennom dette en høy informasjons- og kommunikasjonsstandard med innbyggere og omgivelser Strategidokument Del 1 Side 13

15 Økonomi Kommunens økonomi kan karakteriseres på følgende måte: Kommunen har hatt et høyt investeringsnivå siden 2000 med samlede investeringer på ca 2 mrd kr. Kommunens lånegjeld har økt 2,5 ganger fra 590 mill kr i 2000 til ca mill kr ved utgangen av På grunn av et betydelig etterslep på gjennomføring av investeringer, vil lånegjelden gjøre et hopp fra 2010 til 2011 med ca 200 mill kr. Med et rentenivå på 4 % og 30 års avdragstid betyr ca 1,3 mrd kroner i økt lånegjeld økte årlige utgifter til renter og avdrag med ca 97 mill kr i denne 10-årsperioden. Kommunens driftsøkonomi har svingt mye i perioden. Driftsmarginene er svekket. Driftsutgiftene økte i perioden 2004 til 2010 med 50,3 %, mens driftsinntektene bare økte med 46,8 %. I store perioder har kommunen hatt ubalanse i driften. Dette har resultert i lavere driftsmarginer. I 2009 og 2010 har sågar brutto driftsresultat vært negativt før avskrivninger. Det betyr at kommunen har vært avhengig av netto renteinntekter for å kunne dekke alle driftsutgifter. Dette understreker hvor sterkt kommunen er avhengig av avkastningen til Primæroppgavefondet. Kommunen har små reserver og buffere for å møte inntektssvikt eller budsjettoverskridelser. Etter at alle reserver ble tømt i regnskapsoppgjøret for 2008, ble det i 2009 bygd opp en ny buffer i Primæroppgavefondet på ca 16 mill kr, men da knyttet til prisregulering av fondskapitalen. Kommunens økonomiske handlefrihet framover er sterkt avhengig av statens prioriteringer av kommuneøkonomien. Staten gir kommunene en realvekst i de frie inntektene på ca 1 %. Dette dekker stort sett bare økte kostnader til befolkningsutvikling og endringer i befolkningssammensetningen. Kommunens egne behov for aktivitetsøkninger er som regel 2-4 ganger større enn det rom staten gir i realvekst i de frie inntektene. Egenprioriteringer vil derfor i stor grad være avhengig av at det foretas omstillinger og effektivisering i kommunen på eksisterende tjenestetilbud. I figuren under er utviklingen av lånegjeld, inkl lånegjeld i Larvik kommunale eiendom, holdt opp mot utviklingen i beholdningen av POF-fond: Lånegjeld og POF-fond Mill kr Lånegjeld POF-fond Rådmannen registrerer at en vil mye i kommunen framover. Det er ikke noe nytt. Figuren over viser at det har vært en betydelig gjeldsvekst de siste årene og at gjeldsveksten fortsetter i kommende år som et resultat av et vedvarende høyt investeringsnivå. Konsekvenser for gjeld og fond som er vist i figuren, er forståelig, men det er viktig at disse størrelsene vurderes når planer legges framover. Strategidokument Del 1 Side 14

16 Forutsetninger Rammesaken Ved behandlingen av KST 092/11 - Rammer for strategidokument , ble følgende vedtatt i pkt 5: Det foretas innstramninger i budsjett 2012 og i etterfølgende år i størrelsesorden 60 mill kr for å bringe kommunens økonomi i balanse og tilfredsstille et mål om å ha et netto driftsresultat i minst 0 i 2012, med stigning i etterfølgende år, iht vedtakets punkt 4. Rådmannen bes om å utarbeide konkrete innsparingsforslag som dels vil kunne berøre kvantitet og dels kvalitet i eksisterende tjenesteproduksjon samt forbedrings- og effektiviseringsforslag. Rådmannen får i samarbeid med de tillitsvalgte fullmakt til å utrede videre og konkretisere forslag til løsninger som presenteres i Strategidokument Formannskapet holdes løpende orientert om fremdriften i dette arbeidet. I det økonomiske grunnlaget for rammesaken var det innarbeidet en forutsetning om innstramninger på 60 mill kr, blant annet for å kunne øke driftsrammene for enkelte enheter innenfor en ramme på 30 mill kr. Netto innstramningseffekt i driftsbudsjettene ville da være 30 mill kr. I rådmannens forslag til Strategidokument er netto innstramningseffekt 27,5 mill kr via konkrete innsparingstiltak. I tillegg kommer tiltak enhetene må gjøre tilsvarende en effekt på 14 mill kr som en følge av at lønnsoppgjøret for 2011 er underkompensert. I rådmannens forslag til Strategidokument er bruttoeffekten av innsparingstiltakene ca 40 mill kr, mens det er innarbeidet en styrking av rammene til Barneverntjenesten og Omsorgstjenesten for funksjonshemmede med 10 mill kr. I tillegg er det foreslått 2 mill kr til Kommunalteknikk (snøbrøyting) og 0,5 mill til FDVkostnader til Kulturhuset Bølgen (0,5 mill kr mindre enn forutsatt i KST 140/11). Nettoeffekten av innstramningene er omtrent som forutsatt i rammesaken. De konkrete innsparingsforslagene er innarbeidet i forslaget til Strategidokument og gjelder nesten alle kommunale tjenester og resultatenheter. Redegjørelse for det enkelte tiltak finnes i Strategidokumentets del 4. Formannskapet ble i sak 010/11 gitt en orientering om rådmannens arbeid med innsparingsforslagene. Det vises til etterfølgende avsnitt Økonomiprosjektet der det er gitt en nærmere redegjørelse for prosessen, mål og virkemidler. Foruten dette kan det gis følgende redegjørelse for oppfølging av rammesaken: Netto driftsresultat i 2012 og 2013 ligger på det nivå som rammesaken forutsetter. I etterfølgende år er nivået noe høyere, men langt under anbefalt norm på 3 %. Statsbudsjettets forutsetninger om nivå på de frie inntektene av skatt og statlig rammetilskudd er fulgt for Realveksten for de frie inntektene for landets kommuner for årene etter 2012 er lagt inn med 1 % slik som forutsatt i rammesaken. Gjeldsnivået er 100 mill kr lavere ved utgangen av planperioden, sammenliknet med forutsetningen i rammesaken som bygger på sist vedtatte Strategidokument (gjelder summen av gjeld i kommunen og LKE). Det er forutsatt et noe lavere rentenivå enn i rammesaken, 0,25 %-enheter i 2012, 0,5 %-enheter i 2013 og 0,25-enheter de etterfølgende årene. Det er ikke avsatt økning i midler til bygningsvedlikehold med 1 mill kr i Opptrappingen blir avbrutt ett år og fortsetter fra Inkludert økningen med 1 mill kr i 2006, 1 mill kr i 2007, 1,5 mill kr i 2008, 1 mill kr i 2009, 1 mill kr i 2010 og 2011, vil bygningsvedlikehold ha blitt trappet opp med i alt 9,5 mill kr i 2015 i forhold til Økningene fra 2013 er lagt inn via rammen til LKE. For 2012 foreslås en engangsreduksjon med 1 mill kr i bygningsvedlikeholdet av hensyn til kommunens totaløkonomi. Strategidokument Del 1 Side 15

17 Inntekt fra avkastning fra primæroppgavefondet er lagt inn med 4,3 % flatt i alle år i samsvar med rammesakens forutsetninger (som igjen bygger på kommunestyrets vedtak i Strategidokument ). Budsjettert avkastning på 30,3 mill kr forutsetter at fondskapitalen skal ligge på 704,6 mill kr i gjennomsnitt i alle år. Rådmannen har ikke lagt inn 30 mill kr på kommunens investeringsbudsjett til forskuttering kostnader til erverv av grunn og bygging gang- og sykkelvei på strekningen Grevle-Søndersrød. Investeringen ble tatt ut i 2011 ved behandlingen av 1. tertialrapport Rådmannen avventer eventuell avtale med fylkeskommunen om hvorvidt fylkeskommunen påtar seg det økonomiske ansvaret etter utløpet av forskutteringsperioden. Det gjenstår å få avklart dette. Investeringsbudsjettene i kommunen og i LKE er redusert for å redusere kommunens framtidige gjeldsbyrde og unngå at den overstiger 100 % av driftsinntektene. Dette berører blant annet investeringer i rehabilitering av vann- og avløpsledninger som er redusert med 40 mill kr sammenlignet med sist vedtatte Strategidokument og 56 mill kr når en inkluderer 2 års utsettelse av gjenopptaking av utskifting av asbestsementledninger, vedtatt i KST 126/11. I tillegg er ny skole på Torstvedt tatt ut av investeringsbudsjettet i denne planperioden. Det foreslås inflasjonskorrigering av rammen til nye Mesterfjellet skole med 23 mill kr. I tillegg foreslås 40 mill kr mer til rehabilitering/mindre investeringer i bygninger over LKEs budsjett. Økonomiprosjektet KST 118/11 Økonomitiltak 2011 ble behandlet i møte Det ble i saken redegjort for den administrative prosessen som lå bak de økonomiske innsparingstiltakene. Rådmannen har hatt en parallell prosess for å bringe fram forslag til mulige innsparingsforslag som skal gjelde for perioden og som nå er innarbeidet i rådmannens forslag til Strategidokumentet. Prosessen bygger på de samme elementene som for 2011-prosessen med den hovedforskjell at det er forslag av mer langsiktig karakter. Rådmannen har også i større grad sett på mulige innsparinger på tvers av enheter innen et virksomhetsområde samt kommunens investeringer og overføringer til eksterne. Hovedelementene i prosessen er forankret i rådmannens ledergruppe (alle resultatenhetsledere og sentraladministrasjonens avdelingsledere) er som følger: Økonomisk gjennomgang av alle enheter Økonomisk gjennomgang av virksomhetsområder, det vil si gruppe av enheter som har samme type tjenester Gjennomgang av kommunens organisasjonsmodell for å identifisere endringer som kan gi mer rasjonelle tjenester/prosesser og lavere kostnader Strategidokument Del 1 Side 16

18 Statsbudsjettet for 2012 Kommuneopplegget for 2012 I kommuneproposisjonen ble det på vanlig måte presisert at den varslede inntektsveksten i 2012 skal regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens inntekter i 2011, det vil si det nivået som revidert nasjonalbudsjett la til grunn. Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 mrd kr (=1,4 %). Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2011 i RNB Realvekst i samlede inntekter på mellom 5 og 6 mill kr ble signalisert i kommuneproposisjonen. Regjeringen har særskilte satsinger på følgende områder: Barnehager, barnevern, opprusting av skole- og svømmeanlegg, valgfag i ungdomsskolen, utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, tilbud for demente og fylkeskommunale veier. Det legges opp til en realvekst i frie inntekter i 2012 på 3,75 mrd kr, tilsvarende 1,3 %. Veksten ble signalisert til å ligge i intervallet 3,75-4,25 mrd kr i kommuneproposisjonen. Veksten fordeler seg med 3,150 mrd på kommunene og 0,6 mrd på fylkeskommunene. I kommuneopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i 2012 på 3,%. Her inngår et anslag for årslønnsvekst på 4,00 %. 5,6 mrd kroner til samhandlingsreformen legges inn i rammetilskuddet. Siden dette er en ny oppgave for kommunene, er dette midler som kommer i tillegg til inntektsveksten, og som dermed heller ikke inngår i noen vekstberegninger. For (primær-)kommunene er nominell vekst i frie inntekter beregnet til ca 4,65 % sammenlignet med RNB-nivået for 2011, men 4,3 % sammenlignet med anslag på regnskap 2011, det vil si ca 1 % som realvekst. Det vises til følgende tabell over nominell endring i forhold til anslag på regnskap 2011: %-vis endring Skatter ialt ,3 - herav skatt på inntekt/formue ,5 Rammetilskudd ,3 Sum frie inntekter ,3 I kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2012 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Som følge av samhandlingsreformen får kommunene overført om lag 5,6 mrd kr fra de regionale helseforetakene i form av økt rammetilskudd. Disse midlene er holdt utenom beregningsgrunnlaget ved fastsettelsen av skattørene. Skatteandelen blir derfor i underkant av 40 %. Den kommunale skattøren for personlig skattytere foreslås økt fra 11,3 % i 2011 til 11,6 % i 2012, det vil si en økning med 0,3 prosentpoeng. Økningen i de kommunale skattørene fra 2011 til 2012 må ses i sammenheng med at skatteandelen ble redusert fra over 44 % i 2010 til 40 % i For å oppnå dette ble de kommunale skattørene redusert med 1,5 prosentpoeng fra 2010 til Siden deler av skattene blir innbetalt året etter at de påløper, medfører den lavere skattøren i 2011 isolert sett en nedgang i innbetalt kommuneskatt også i For å motvirke denne nedgangen er det behov for en viss økning i den kommunale skattøren i Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg (TBU) i mars indikerte at kommunesektoren kunne få merutgifter i 2012 på om lag 2,5 mrd kr på grunn av den demografiske utviklingen. I juni la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram nye befolkningsframskrivninger som viser noe høyere befolkningsvekst framover. De nye framskrivningene innebærer en oppjustering av merutgiftene til ca 2,9 mrd kr. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. Merutgifter på grunn av befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter (og ikke gebyrer eller øremerkede tilskudd), kan anslås til ca 2,5 mrd kr. Av dette gjelder ca 2,2 mrd kr kommunene. Strategidokument Del 1 Side 17

19 I 2012 forventes pensjonskostnadene å øke med om lag 1 mrd kr utover det som er kompensert gjennom deflatoren. Dette må dekkes av veksten i de frie inntektene i Regjeringen/KRD presiserer at Når det står at vekst i frie inntekter skal bidra til å dekke, henspeiler det på at det er ingen automatikk i at veksten i frie inntekter i sin helhet skal dekke økte demografi- og økte pensjonskostnader, noe må kommunene selv sannsynligvis dekke gjennom omstilling og effektivisering. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en retningsreform. Det vil si at endringene skal virke og skje over flere år. De økonomiske virkemidlene er: 5 mrd kr overføres til kommunal medfinansiering. Basert på faktiske aktivitetstall for 2010 ble medfinansieringen anslått til 4,2 mrd kr i kommuneproposisjonen. Oppdatert tallgrunnlag viser at beløpet skal være noe høyere. Det overføres derfor 5 mrd kr fra de regionale helseforetakene til kommunene over inntektssystemet. Ytterligere 560 mill kr overføres til kommunene som frie inntekter knyttet til betalingsansvaret (fra dag én) for utskrivingsklare pasienter. Beløpet baserer seg på en døgnsats pr oppholdsdøgn på kr og liggedøgn, basert på gjennomsnittlig antall liggedøgn for utskrivingsklare pasienter i perioden Etter to år vil man i samarbeid med KS vurdere anslaget på liggedøgn, og eventuelt justere måltallet fram mot Fordeling av midlene til kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter skjer etter en egen kostnadsnøkkel i inntektssystemet. Nøkkelen ble presentert i kommuneproposisjonen 2012, og består av alderskriterier som er vektet sammen med bakgrunn i hvordan de faktiske utgiftene (sykehusforbruk) fordeler seg mellom ulike aldersgrupper. Regjeringen legger til grunn at det i sum overføres nok midler til å dekke utgiftene ved kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter. For enkeltkommuner kan det imidlertid være noe avvik mellom historisk sykehusforbruk (det vil si en tenkt regning om kommunene hadde hatt ansvaret de siste årene) og fordelingen som blir gitt gjennom kostnadsnøkkelen. Innenfor veksten i de frie inntektene er det satt av 305 mill kr til en kompensasjonsordning. Midlene vil bli gitt en egen fordeling utenfor utgiftsutjevningen, såkalt tabell C-fordeling vist i Grønt hefte. Fordelingen vil ligge fast i tre år. I tillegg kommer 262 mill kr til å starte oppbyggingen av plasser til øyeblikkelig hjelp/døgnopphold. Dette er en plikt som etter planen vil tre i kraft fra 1. januar Oppbyggingen vil gradvis trappes opp over de neste fire årene med finansiering fordelt på to kilder: 50 % av beløpet fordeles som øremerket tilskudd etter søknad, retningslinjer blir klare til nyttår. 50 % tilføres konkrete prosjekter gjennom krav om direkte bidrag fra de regionale helseforetakene til kommunene. Dessuten kan kommunene søke Husbanken om investeringstilskudd til dette formålet. Søknadsprosedyren vil være den samme som gjelder tilskuddsordningen til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Strategidokument Del 1 Side 18

20 Anslag for veksten i frie inntekter Tallene under er hentet fra Grønn bok for Anslag for frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i 2012 er her sammenlignet med det som kalles for oppgavekorrigerte frie inntekter i 2011, både ifølge anslag på regnskap og RNB-nivået. Oppgavekorrigerte frie inntekter konstrueres for å gjøre årets tall mest mulig sammenlignbare med 2012-tallene. Reell endring i % uttrykkes ved å trekke 3,25 % fra nominell endring. Anslag på frie inntekter 2012 Anslag oppgavekorrigerte frie inntekter 2011 Vekst i kr Nominell %-vis vekst 2012 ift anslag regnskap Horten , Holmestrand , Tønsberg , Sandefjord , Larvik , Svelvik , Sande , Hof , Re , Andebu , Stokke , Nøtterøy , Tjøme , Lardal ,8 Fordeles gjennom året Vestfoldt Vestfold ,9 Tallene både for 2012 og 2011 er anslag. Skatteanslaget for den enkelte kommune baserer seg på faktisk inngang i 2010 før det for hver kommune er plusset på vekstforutsetningene (reduksjon for 2011) for primærkommunenes skatteinntekter i 2011 og Dette betyr at det i anslagsberegningene er forutsatt en lik skatteendring pr innbygger, med utgangspunkt i fordelingen i I 2012 vil det som tidligere år gjøres en rekke korrigeringer i rammetilskuddet for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivå, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd mv. I rammetilskuddet for 2012 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut (2012-kr): Korreksjoner fordelt etter kostnadsnøkkel Samhandlingsreformen: Kommunal medfinansiering Samhandlingsreformen: Utskrivingsklare pasienter Barnehage (5 saker) Omlegging av kontantstøtteordning Dokumentkostnader i forbindelse med skatteoppkreving Valgfag i ungdomsskolen: 1,5 timer Økt antall elever i statlige/private skoler Uttrekk på grunn av nedjustert vekting av PU-kriteriet Ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene *) Innlemminger/utlemminger Overføring av driftstilskudd til barnehager Ny tilskuddsordning Andebu kommune Sum endringer Strategidokument Del 1 Side 19

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2014

Kommuneproposisjonen 2014 Kommuneproposisjonen 2014 Prop. 146 S (2012-2013) tirsdag 7. mai 2013 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 Veien videre Helhetlig styring og langsiktig planlegging Orden

Detaljer

Strategidokument Larvik kommune

Strategidokument Larvik kommune Forslag Strategidokument Larvik kommune 2013 2016 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2013-2016 Sammenheng overordnet plan og mål Godt styringsdokument Tydelig struktur på tjenester Mange tiltak

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen kommer

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015

Kommuneproposisjonen 2015 Kommuneproposisjonen 2015 Prop. 95 S (2013 2014) Onsdag 14. mai 2014 Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Rådmannens forslag Strategidokument 2015 2018 Rådmann Inger Anne Speilberg 06.11.2014 1 Strategidokument 2015-2018 MÅL og ØKONOMI de neste 4 år Vårt viktigste styringsdokument Oppdragsdokument for; Helhetlig

Detaljer

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2013 Velstandsnivå i Europa 2 Situasjonen ute Nedgangen i Euroområdet fortsetter Moderat vekst i USA Lavere vekst i framvoksende økonomier 3 Hva med kommunene i Europa? - Til dels store

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2017 - NYTT INNTEKTSSYSTEM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: Saksopplysninger:

Detaljer

Statsbudsjettet Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2017 Flere jobber, bedre velferd, trygg hverdag Styrker velferden i dag og trygger Norge for fremtiden Kommunale vedlikeholdstilskudd Sør- og Vestlandet

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2013 Velstandsnivå i Europa 2 Situasjonen ute Nedgangen i Euroområdet fortsetter Moderat vekst i USA Lavere vekst i framvoksende økonomier 3 Hva med kommunene i Europa? - Til dels store

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. fylkesmennenes økonomirådgivere

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. fylkesmennenes økonomirådgivere Statsbudsjettet 2016 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren fylkesmennenes økonomirådgivere 06.10.2015 Tiltakspakke for økt sysselsetting Engangstilskudd til kommunene på 500 mill. kr Vedlikehold

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.03.2009 Tid: 1000 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Tilleggssakliste

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Rådmannens forslag 1 Innledning

Rådmannens forslag 1 Innledning Handlings- og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag 1 Innledning 2 Tilpasninger for framtidens velferdstjenester Den økonomiske framtiden er fortsatt usikker og regionen står overfor store omstillinger.

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop en

Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop en Levanger kommune rådmannen Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop en Formannskapet 30.mai 2007 Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop en - Ola Stene 30.5.2007 - Formannskapet 1 Kommuneproposisjonen 2008 (St.prp.

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Forslag til nytt inntektssystem Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Oppsummering av effektberegninger Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem på -18,5 mill. kr for de tre

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 26. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2014 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi En balansert økonomisk politikk -

Detaljer

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2017 ØKONOMIPLAN 2015-2017 - RÅDMANNENS FORSLAG Alle tall er i forhold til budsjett 2014, og er i faste kroner (2014-kroner) Tall i 1000 kroner 2015 2016 2017 Vekst i frie inntekter og

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017 og RNB enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Kommuneproposisjonen 2017 og RNB enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Kommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016 - enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene «Status» fra 2015 korrigerte frie inntekter Korrigerte frie inntekter i 2015 per innbygger, i % av landsgjennomsnittet

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

Statsbudsjettet 2013

Statsbudsjettet 2013 Statsbudsjettet 2013 Inntekts- og aktivitetsutvikling i kommunesektoren 2001-2011 135 130 125 120 115 110 105 100 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Inntekter Aktivitetsendring Sysselsetting

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2012

Kommuneproposisjonen 2012 Kommuneproposisjonen 2012 Prop. 115 S (2010-2011) Rogaland, 30. mai 2011 Norge og Europa Svak vekst i euroområdet Konjunkturoppgang i Norge Motkonjunkturpolitikk under finanskrisen Mindre handlingsrom

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2012/741-4/145 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret Handlingsplan for 2013-2016 Vedlegg

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

1 Kommuneøkonomien i 2015

1 Kommuneøkonomien i 2015 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 06.10.2015 2015/953-6 330 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Økonomiinfo 3/2015: Statsbudsjettet 2016 og det

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: /1011

Ørland kommune Arkiv: /1011 Ørland kommune Arkiv: 150-2015/1011 Dato: 09.11.2015 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/5 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt 13.11.2015 funksjonsevne 15/6 Eldrerådet

Detaljer

Saksframlegg. I henhold til de endringer jeg har gjort rede for i denne saken foreslår jeg at mitt forslag til budsjett for 2007 endres som følger:

Saksframlegg. I henhold til de endringer jeg har gjort rede for i denne saken foreslår jeg at mitt forslag til budsjett for 2007 endres som følger: Saksframlegg Trondheim kommunes budsjett for 2007 og økonomiplan for 2007-2010. Forslag til endringer som følge av St.prp. nr 1 (2006-2007) Arkivsaksnr.: 06/32423 Forslag til innstilling: I henhold til

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren fylkesmennenes økonomirådgivere 5. oktober 2016 Flere jobber, bedre velferd, trygg hverdag Styrker

Detaljer

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet Levanger kommune ØKONOMIPLAN 2007 2010 s forslag/foreløpig forslag Formannskapet 20.09.2006 Presentasjon av foreløpig forslag 1 Levanger kommune Hovedtrekkene i rådmannens forslag - 1 Offensiv økonomiplan

Detaljer

Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren Fylkesmannen i Buskerud 6. oktober 2016 Flere jobber, bedre velferd, trygg hverdag Styrker velferden

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/8515-18 Saksbehandler: Hanne Marit Diesen Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 - Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saknr. 13/13626-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014 - Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Service - Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Statsbudsjettkonferanse 7. oktober 2016 Service Statsbudsjettets virkning for Holmestrand Oppstillingen nedenfor viser at Holmestrand

Detaljer

Demografikostnader Sigdal kommune ( )

Demografikostnader Sigdal kommune ( ) Demografikostnader Sigdal kommune (2016-2020) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland Alle kommuner i Nordland Saksb.: Ane Fonnes Odnæs e-post: fmnoaod@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2015/6315 Deres ref: Vår dato: 07.10.2015 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet 2016 Fylkesmannen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske opplegget for kommunene

Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske opplegget for kommunene Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 08.10.2014 2014/3063-12 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2015/4908-17 Saksbehandler: Roar Størset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saldering driftsbudsjett 2016 Rådmannens forslag til

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan

Rådmannens forslag til økonomiplan Rådmannens forslag til økonomiplan 2008-2011 Ola Stene 20.6.2007 1 Etter kommuneprop en var vi her: Oppjustering av skatteanslag 07, ca 3 mill Nyordningen ressurskrevende tjenester ca 2 mill fra 2008 Realvekst

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017

Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Departementsråd Eivind Dale 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006 Prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 2 1 0-1 2004 2005

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2014

Kommuneproposisjonen 2014 Kommuneproposisjonen 2014 Eli Blakstad 16. mai - Lillehammer Mål for kommunene At folk kan leve gode liv i hele landet Et godt utbygd velferdstilbud Trygge og attraktive lokalsamfunn Et levende lokaldemokrati

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100 HVALER KOMMUNE Rådmannen NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: 14.08.2012 Gradering: Klassering: 100 Til: Alle deltakere på kommunestyrets budsjettkonferanse 2012 Fra: Rådmannen

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer