TFL119 1 IT og samfunnsendringer

Transkript

1 KANDIDAT 7996 PRØVE TFL119 1 IT og samfunnsendringer Emnekode TFL119 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :53 Opprettet av Digital Eksamen 1/12

2 TFL119 generell informasjon Emnekode: TFL119 Emnenavn: IT og samfunnsendringer Dato: Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 TLF119 Generelle tema (30%) I Digital Agenda (Stortingsmelding 27, 2015/2016) presenteres regjeringens hovedmål og hovedprioriteringer i IKT-politikken. Digital Agenda har 5 hovedmål for prioriteringer i IKT-politikken. To av disse er «Brukeren i sentrum» og «Effektiv offentlig forvaltning». a. Et av områdene som prioriteres i politikken er «Digitalisering av offentlig sektor». Forklar, med eksempler, hvordan digitalisering kan bidra til en mer effektiv forvaltning, og samtidig setter brukeren i sentrum. Pek også på noen av utfordringene. b. Et annet område som prioriteres i IKT-politikken er «Helse og omsorg». Forklar hva som er grunnen til at politikerne ønsker å prioritere helse og omsorg ved digitalisering. c. Helse og omsorg er et område med muligheter og utfordringer. Forklart kort, med noen eksempler, hvordan digitalisering kan gi muligheter for bedre tjenester for innbyggerne. Pek også kort på noen av utfordringene for digitalisering i denne sektoren. d. Det sies at Digitalisering fører til økt sårbarhet». - Hva menes med sårbarhet? - Forklar hvorfor digitalisering kan føre til økt sårbarhet og redegjør kort for noen tiltak som kan bidra til å redusere sårbarheten. Skriv ditt svar her... A. Digitalisering av offentlig sektor skaper større muligheter for å nå brukerne. Ved at forvaltninger velger å gjøre sine løsninger digitale, så blir det enklere å nå ut til brukerne, og samhandle med dem direkte. Mange av løsningene som den siste tiden har blitt digitalisert, er oppgaver som bedriftene kan sette maskinene til å gjøre, slik at tid og 2/12

3 ressurser kan bli satt til andre ting. Noen eksempler på tjenester som setter brukeren i sentrum er selvangivelse på nett, søknad om byggetillatelser, banktjenester, barnehageplass er bare noen av eksemplene. Her kan brukerne sitte hjemme og fylle ut sjemaer som blir sendt til godkjenning. Mye av dette er automatisert av digitale løsninger, og det er ofte maskinene som går igjennom dataene automatisk, og sender tilbakemelding. Dette bidrar til effektive rutiner, mindre saksbehandling og gjennomgåing av informasjon samt mindre korrupsjon. De offentlige etatene får da et større overskudd av tid og ressurser til andre gjøremål. Alt skal gjøre at offentlig sektor kommer nærmere brukeren, og samhandlingen skal bli enklere. Det skal også skape innovasjon og bærekraftig infrastrutur. Bussene og tog får digitale betalingertjenester. Man kan kjøpe billetter på nett og mobil, som gjør at infrastrukturen skal bli bedre og effektiv. Vi ser også at postkassen har blitt digital og mer personlig med muligheter for flere valg. Muligheter for å kjøpe aksjer på nett uten en mellommann. Drive delingsøkonomi som kan være småjobber som annonseres på nett, kan skape inntekter for samfunnet. Kjøpe flybilletter og sette oppreise ruter selv, og ikke bruke reisebyrå. Noen av utfordringene kan være at programvare ikke fungerer som det skal, som kan skape mye tid og pengebruk. Når tjenestene blir digitalisert, så skjer alt over nettverk. Hvis nettverket skulle av forskjellige grunner gå ned, så vil man ikke få utført noen av handlingene. Dette kan føre til tap av penger og rykte. Personvern er også noe å snakke om her. Det er viktig å skape gode systemer, slik at personvernet ikke bli brutt. De som skal ha innsyn i personaldata, må ha de riktige kriteriene for å ha tilgang. God sikkerhet og rutiner må være på plass, slik at persondata ikke kommer på avveie, og andre får innsyn. Motstand mot endringer og ny oppløring og ruter er et stor utfordring av alle parter å innføre. B. Helse og omsorg omhandler en av de større arbeidsmarkedene. Det er 3/12

4 ikke ikke uten grunn de ønsker å skape gode digitale løsninger innen dette feltet, siden det kan være svært pengebesparende for samfunnet. Det blir flere og flere eldre, og dette krever mye ressurser fra samfunnet. Ved hjelp av digitale løsninger, så kan vi være mer effektive og gi alle hjelpen de trenger. Bruken av elektronisk pasientjournal er en effektiv løsninger som gjør at legene og helsekontorer kan få all din helsehistorikk på en plass, og du kan få innsyn i den selv. Dette frigjør mye tid for å slippe å lete og gå igjennom en lang histrorikk uten digitale hjelpemiddler. Dette gjør samfunnet mer effektivt, når alle kan gå på en og samme plass og hente inn data. Alt som er tidsbesparene og mer effektivt med digitale løsninger frigjør ressurser til å bli brukt på andre steder. Ved å gjøre helse sektoreren mer effektiv gjør pengebesparelsen stor. Brukere kan også logge seg inn på nettet for å forandre fastlege, hente ressepter, og ha en dialog med legen direkte. Ved å la brukeren gjøre mer av arbeidet selv, så frigjør det ressurser til å bli brukt andre steder. Mye av de digitale løsningene som kommer mer og mer inn i helseomsorgen kan innhente mye informasjon som kan brukes til forskning og tilbakemeldinger til alle parter. Ved å bruke sensorer og andre datainnsamlings tjenester på brukerne, så kan man innhente relevant informasjon om kropp og helse. Ved å bearbeide denne informasjonen og sette kompliserte algoritmer for å forske på mønstre i hva som innsamles, så kan det skape nye gjennombrudd innen medisin og sykdommer. Derfor er dataene svært verdifull for den offentlige forvaltningene, siden all dataen vil igjen skape nye og bedre løsninger i framtiden. Tilbakemeldiner fra sensorer og andre målingsinstrumter som blir satt opp i hjem og sykehjem, kan kommunisere nyttig informasjon til de ansvarlige. Dette kan gjøre at mye blir gjort over nettverk, og ikke trenger så mye hjemmebesøk som før. Mange dialoger kan skje over pc og mobil, slik at man får den informasjonen og råd man trenger, uten å bruke ressurser til besøk. Når alt blir mer effektiv med digitalisering, så skaper det pengebesparelse. Mer penger kan bli brukt til andre ting som kan være mer utbygging og bedre tilbud til de med helseproblemer. Geografiske utfordringer er også stort i Norge. Mye fjell og store 4/12

5 strekninger mellom brukerne og leger skaper stort ressursbruk. Ved å gjøre mange av tjenestene digitale, så skaper man mindre avstander og muligheter for direkte kontakt over nettverk. C. Som jeg forklare ovenfor så er helsejournalen en løsning som har skapt gode muligheter som kommunikasjon og samhandling på tvers i helsesektoren. Ved å ha et bedre innsyn i helsehistorikken så vil det gi bedre og mer effektiv behandling av brukerne. Henting av legersepter på nett gjør det enkelt å slippe legebesøk. Dialog med lege over nett kan frigjør tid og ressurser. Mye viktig informasjon ligger ute på nettet, slik at man kan søke opp det man lurer på selv. Hvis man får symptomer på ulike ting, så ligger kanskje svarer på nettet allerede, eller så kan man også stille spørsmål til legger på ulike forum for svar, før man går til et eventuelt legekontor. Fjernhjelp er tjenester man ser mer og mer i helsesektoren. For de som ikke har mulighet til å være fysisk tilstede hos en lege, så kan man ved hjelp av videooverføring gi mye informasjon til eventuelt en lege som kan se på det over en datamaskin. Konsultering over video, kan gi opplæring til andre leger som er usikre, som gjør at hjelpen kan komme raskere til brukeren, istede for at en lege må kanskje reise veldig langt. Brukere som også er langt unna en lege geografisk sett, så kan man få mye hjelp over konsultering over nettet. Utfordringer av digitalisering i helsesektoren gjelder også for mange andre områder, men det som er krevende er at opplæring og forandringer av rutiner vil også skape motstand ikke bare blant helsepersonell, men også brukerne. Personell har sine måter å gjøre ting på, og når dette blir tuklet med fra andre parter, så kan det virke demotiverende, som igjen kan føre til dårligere arbeid, og feil i arbeidet. Brukere, særlig eldre liker å gjøre ting på "gamlemåten" og når ting blir digitalisert, så kan effektivisering ta lang tid. Noen velger å ikke bruke disse løsningene i det hele tatt. Hvis det oppstår nettverksfeil, så kan det forhindre mye av arbeidet, siden alt blir digitalisert. Det kan skape mye ekstraarbeid, hvis de orginale løsningene ikke fungerer. Mye av helsesektoren er delt opp i regionale og kommunale skiller. Mange har forskjellige systemer, og 5/12

6 måter å gjøre ting på. Det å få alt på en plass i felles system, slik at alle kan ha adgang til samme data er krevende, og vil ta lang tid. Det finnes også de som ikke har tilgang til Internet, og de vil falle utenfor alle mulighetene som vi har tilgjengelig nå. D. Digitale løsninger skaper rom for sårbarhet. Krefter utenfor kan skape press og skape ødeleggelser på digitale løsninger som kan føre til store konsekvenser. Når alt er satt opp på nettverk, så blir det enklere for andre å få tilgang til ting de ikke skal. Hacking og phising angrep etc. kan sette nettverk ute av spill, og sensitiv informasjon kan komme på avveie. Det meste er også blitt elektronisk, og bare hvis strømmen går, så kan det bli krevende og utføre ting. For å forhindre dette, så må man skape gode rutinger og løsninger for hvis dette skal oppstå. Det er viktig å planlegge for framtiden når det kommer til slike systemer. Gode backup løsninger hvis noe elektronikk skulle slutte å fungere. Oppbevare viktig informasjon sikkert og på en trygg plass, som er vanskelig å komme til. Dele opp nettverk i forskjellige soner, og bare la brukere som trenger informasjonen ha tilgang. God opplæring av ansatte, slik at rutinger og sikkerhet er på plass, og ingen gjør noe som kan forhindre arbeidet. Investere i god sikkerhet og utstyr som tåler stadig større informasjonsflyt. Største parten av feilene som skjer i alle sektorer er mennesklig feil og brudd på rutiner. Så god opplæring er kritisk. Besvart. 2 TFL119 Smart cities, technologies and democracy (25%) a. What are the background issues of Smart city initiatives around the world? b. What are elements making the Panasonic case unique? c. Explain the positive, and the negative side of utilizing social media in democracy. (It is highly recommended to refer to the Italian M5S case in writing your answers.) d. Do you agree with the statement more connected world = more democratic world by Facebook? Explain your opinion using answers from question c. Skriv ditt svar her... 6/12

7 A. Bakrunnen for at smarte byer blir mer og mer å se i verden er å takle den stadige urbaniseringen som skjer i verden. Det blir flere og flere folk i verden, som skaper større byer og mer forurensning. Det skaper også et større press på infrastruktur og tjenester. Ved å digitalisere løsninger i byer, så frigjør det ressurser og gjør alt mer effektivt. Ved å gjøre byer smart med digitale løsninger, så skaper det muligheter for automatisjon. Det skal være pengebesparene og skape bedre sosiale aspekter. Bruk av kamerasystemer, sensorer skal gi større trygghetsfølelse, men også urro for mer overvåking, som er et stort tema. Det er så mye data som samles inn om deg som bruker, og det kan skape mer direkte markedsføring, som byene også vil implementere ved hjelp av reklame direkte til skjermen. Informasjonen skal hjelpe til med å finne vanene dine, slik at løsninger rettet mot deg direkte kan bli tilgjengelig, og gjøre livet enklere. Sensorer plukker opp kjøremønsteret ditt, handlevanene, slik at det skaper et bilde av deg, og hvordan du kan bruke denne informasjonen til å være mer effektiv og komme med tips til deg som forbruker. Smarte byer skal forminke forurensing. Bruk av vann og strømregulering, solceller, og et fokus på gjennbruk og utslipp, så skal man øke levealder og levekår. Infrastrukten skal også gjøre alt sammenkoblet, og gjør det enkelt for forvaltninger og brukere å samhandle med hverandre. B. Panasonic casen er om en by der alt er koblet opp mot nettverk. Alt skal samles på en plass. Fra strømregulering i hus, status om leveringer til huset, informasjon om hva som skjer i området (Køer, kriminalitet, eventer mm.). Hus skal ha solpaneler for å hente solkraft som kan lagres, og bli brukt effektivt med sensorer og smart AI, som vet når og hvor strømmen skal bli brukt. Hus skal bygges tett, slik at det ikke skaper forurensing. Alt skal være koblet opp mot felles styringssystem, som kan bli brukt på elektronisk enheter. Her kan man gjøre det meste som er tilgjengelig i bydelen. Bestiller timer, transport, selge og kjøpe ting med andre i samfunnet. Alt fra legekontor og søppeltømming skal være tilgjengelig på et felles sted. Mye skal skje automatisk ved hjelp av sensorer, slik at brukerne kan bruke mye av tiden på andre ting. 7/12

8 Alt i alt så skal det skape sosiale aspekter, smarthet, miljøvennlig, trygghet og vellvære. C.Det positive med sosiale medier må jo bli at alle kan enkelt komme med sine synspunkt og standpunkt. Man kan uttrykke sine meninger ut til alle som er interessert. Det skaper til veie for synkron kommunikasjon, og man kan dele sine ideer og erfaringer med folk i hele verden. Det skaper samhold. Sosiale medier gir mulighet for rask kommunikasjon. Dette kan være alt fra farer, ødeleggelser, nyheter, salg osv. Mye av dette er positivt siden man får informasjon raskt, og man kan handle og gjøre ting umiddelbart som man ellers ikke kunne før. Katastroffer som inntreffer kan raskt bli kommunisert ut til andre brukere, slik at dette spres seg fort og man kan unngå skader og dødsfall. Sosiale medier gjør at ting spres veldig fort, som både er postivt og negativt. Demokrati handler om at alle skal få være med på å bestemme. Sosiale medier gir alle som ellers ikke uttaler seg en mulighet. Det som er negativt er at det skaper et enormt press for menneskene. Det gjør at mennesker, særlig unge blir svært usikkre. Mange som legger ut ting på sosiale medier kan være store populæriteter, som gjør at mange ser opp til dem. Trender, og hva som er populært blir kommunisert ut til folket, og hvis man ikke gjør som disse, så kan det skape stor sjanse for mobbing, særlig blant unge. Mange gjemmer seg bak skjermene sine, og deler sine tanker ut til verden som kan være svært negativt. Folk plukker opp på dette, og selvom folk kan uttrykke sine tanker og meninger fritt, så kan det igjen skape mye negativt. Mange sosiale medier har også falske brukere, og mye feilinformasjon kan oppså. Mye som blir skrevet i sosiale medier holder ikke sannhet, og mye er falsk og manipulert. Det skaper usikkerhet og falske budskap til samfunnet. Mye av politikken går også på sosiale medier nå. Det er en enkel og raskt kommunikasjonsformat som kan spres ut til mange. Det er positivt at mange får med seg nyheter, men det er også stor sjanse for falske nyheter. Mange tror på alt de ser som blir skrevet, og det kan skape misstillit og feil informasjon til brukerne. Det er gode løsninger for å nå 8/12

9 ut til mange brukere på engang, og man kan enklere kommunisere med dem. Mobbing er et stort tema, og sosiale medier gir større mulighet for dette. Folk kan filme med mobilen og legge ut på sosiale medier for at alle kan se. Det er vanskelig å slette ting på nettet, og det kan gi katastrofale følger for folk. Det har blitt et stor press for folk med sosiale medier, og mange føler seg nok veldig dårlig, når man ser andre har et så bra liv, som kanskje ikke er tilfelle engang. D. Jeg er enig at hvor mer vi er koblet sammen på nettet, hvor større mulighet for en demokratisk verden. Det at mennesker kan kommunisere med hverandre over hele verden, gir muligheter for å dele tanker, verdier og budskap. Alle har en rett til å uttale seg, og demokratiet sier at vi alle har en stemme. Når vi er så tilgjengelig, og kan spre informasjon over hele verden, så skaper det større samhold og en større stemme ut til verden. Mye av det jeg skrev i svaret over kommer inn her. Politiske budskap, evnen til å gi tilbakemeldinger til dette. Alle kan dele sine ideer og tanker i sosiale medier, og det kan raskt bli plukket opp av andre, som skaper framgang i denne verden. Ikke alt er positivt som jeg også har nevnt, men at alle har en større mulighet for å si sin stemme gir et større demokrati. Besvart. 3 TFL119 Spørsmål relatert til prosjektene (25%) a. Det hevdes i aviser og radio/fjernsyn at sosiale medier er en arena for mobbing blant barn og unge. Forklar hvorfor du tror det er slik, og hva som kan gjøres for å forebygge dette. b. Drøft hvordan framtidens arbeidsmarked vil endre seg som følge av kunstig intelligens (AI) og maskinlæring. c. Hvordan kan eventuelt kunstig intelligens (AI) bidra til bedre behandling av sykdommer? d. Hvilken betydning har rollemodeller i sosial medier for barn og unge? e. Hva er mikrotransaksjoner og hvilken betydning har dette for spillmarkedet? Skriv ditt svar her... A. Sosiale medier er en måte for å enkelt kommunisere med andre, og 9/12

10 dele sine innlegg ut til verden. Det å ha en sosial konto med mange følgere er status for mange. Mange unge bruker derfor mobbing i sosiale medier til å henge ut andre, siden det er alltid vært slik at mobbing for noen vil skape populæritet og makt over andre. Unge tenker at hvis jeg mobber så blir jeg mer populær, og det setter fokus på den som blir mobbet og ikke på den som mobber. Den som mobber har kanskje egne problemer å vanskes med, og det blir da enkelt å sette fokus på andre med sosiale medier. Forebyggingen må skje i skoler og særlig med hjelp av foreldre. Foreldrene må lære ungene sin nettvett, og konsekvensene av handlingene sine. Vi ser i sosiale medier at mange voksne driver med mobbing av andre, og er svært direkte mot andre på sosiale medier også. Dette gir dårlig innflytelse på de unge, og man må tenke på dette. Det må være bedre opplæring av nettvett i tidlig alder, ivertfall i den tiden vi lever i nå. Mobbing burde blitt straffet hardere ned på av foreldre og skole, selvom sosiale medier gir fri tale, så burde det finnes hardere konsekvenser og uthenging og mobbing. B.AI og maskinlæring vil skape nye jobber i markedet. Det vil bli nye yrkesgrupper som kommer fram, og vedlikehold av disse trenges også. Vi har sett før under andre revulusjoner at mange tror jobbene forsvinner, og mange setter seg imot endringer, men det vil alltid komme nye jobber i form av dette. Spørsmålet er hvor mange jobber vil forsvinne nå. Arbeidsledigheten er stor mange plasser. AI og maskinlæring vil dytte ut mange mellomleder jobber og autmatisere mange jobber innen service yrke. Andre områder vil også bli berørt, siden AI blir bedre og bedre. Når maskinene lærer seg oppgaver, så utføres de ofte mye bedre og raskere en hva mennesket kan utføre. Vi ser nå i legebransjen bare at "Watson" en AI som lærer og henter informasjon fra sykdommer, kilder, og andre steder, lærer seg mønstre ved hjelp av algoritmer og kan produsere fram løsninger raskere og mer konsise en fra leger får til. Tenk om noen år fram i tid, så kan mye av legekonulstajoner skje automatisk ved hjelp av AI. Smartere programvare og maskinlæring vil bare gjøre at arbeidsmarkede blir mer automatisert og menneskene blir satt til å gjøre andre ting. Alt skal være mer kostnadsbesparende og effektiv i 10/12

11 samfunnet, så så fort vi har utstyret som gjør jobben bedre en hva mennesket kan gjøre, så vil det nok forander mye av arbeidsmarkede den kommende tiden. C. Nevnte kort i svar B. Watson innhenter informasjon fra flere hold, og bearbeider informasjonen til å komme med løsninger på hva mennesket kan lide av. Med AI så gir det muligheter til å innhente svært mye informasjon som AI kan analysere med enorm prossess kraft. Det kan gi muligheten for å se mønstre og løsninger i sykdommer, som vi mennesket ikke kan se. Ved å gå over mønstre fra tusenvis av forskjellige kilder, i forskjellige forhold, så gode mønstre oss evnen til å se sammenhengen i sykdommer, og mulighet til å finne en kur mot disse. Mange aperater i helsesektoren kan tenke seg å bli AI i framtiden, som er mer nøyaktige og pressise i sine medisinske utførelser. D. Rollemodeller har stor makt i sosiale medier. Mange ser opp til dem, og gjør som dem. Klesstil og ordvalg faller lett på de unge, og de har en stor pådrivningskraft på dem. Det kan skape falske roller, og man ønsker å være noen man ikke er. De reklamerer ofte for produkter, som gir stor salgsevne for bedriftene som reklamere for sidene. Måten rollemodeller utstykker seg i sosiale medier gjør at de unge følger det de sier og gjør på godt og vondt. E. Mikrotransaksjoner er et nokså nytt begrep i spillverdenen. Spillere kan bruke ekte penger for å kjøpe til seg ekstra innhold i spill. Det er en stor markedsdel som har oppstått i spillsektoren, og bedriftene tjener millioner av kroner hvert år på dem. Folk kan bruker tusenvis av kroner for å kjøpe seg "skins" som er kosmetiske tillegg på karakterer i spill. Det er mange som ønsker å stå ut i spillverden og være bare litt anderledes en andre. Det skaper også status for mange og kjøpe til seg noe, som regnes som mer utilgjengelig. Vi ser også på enkle mobil spill som er gratis for nedlasting har mye mikrotransaksjoner. Mange spill har i begrenset spille tid per dag, og mange kan kjøpe seg ekstra spilletid, eller funksjoner i spillene. Mange 11/12

12 unge har brukt foreldrene sine kredittkort i sjul for å kjøpe til seg goder. Besvart. 4 TFL119 Personvern (20%) EU har vedtatt en ny forordning for personvern, GDPR, som Norge er forpliktet til å følge. a. Hva innebærer denne forordningen for selskap som behandler data om innbyggere i EU? b. Hva innebærer GDPR-forordningen i forhold til ledelsens ansvar og internkontroll? c. Dersom en bedrift eller offentlig enhet bryter med forordningen, hva er sanksjonene (dersom det er noen)? Skriv ditt svar her... A. Forordringen skal gjøre at persondata i bedrifter skal håndteres mer nøye og sikkert. Det skal være bedre forskifter om hvordan man skal behandle disse dataene. Ingen persondata som er unødvendig skal bli innhentes og lagres. Det skal bli enklere for folk å ha innsyn i sine egne data og uthente dette. Det skal være opplegg for rutinekontroll og gjennomgang. Det skal bli lagres sikkert og oversiktelig. Bedriftene blir pålagt å ha personvern ombud som skal kommunisere med lederen og direktivet. Ledelsen er ansvarlige for at rutinen blir fulgt. Like regler for alle i EU området. Det skal bli loggført når persondata blir bearbeidet og innhentet. B. Lederene i bedriften har den totale ansvaret for at rutine blir fulgt og rapportert. Det må utnevnes en personvernombud i større selskaper. C. Sanksjoner kan bli gitt til bedrifter som gjør brudd på forordningens punkter. opp til 10 millioner euro eller 2% av fjor årets totale omsetning. Hvilken som er høyest. Besvart. 12/12