Etablering av regionalt næringsfond. Vedlegg: 1 VEDTEKTER FOR REGIONALT NÆRINGSFOND. Sammendrag. Fylkesrådmannens innstilling.

Transkript

1 Side 1 av 9 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Heidi Skifjell Avdeling: Næringsavdelingen Etablering av regionalt næringsfond Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 39/ Regional- og kulturutvalget 89/ Fylkestinget 1. Vedtekter Vedlegg: 1 VEDTEKTER FOR REGIONALT NÆRINGSFOND Sammendrag Saksframlegget omhandler en oppfølging av tekstforslag vedtatt i fylkestinget i forbindelse med økonomiplan årsbudsjett 2019 om å omgjøre nåværende regionalutviklingsfond til et nytt regionalt næringsfond. Et nytt regionalt næringsfond skal stimulere til næringsutvikling i områder i Rogaland som har størst utfordring med næringsutvikling. Fylkesrådmannen har i saksframlegget hentet inspirasjon fra de regionale omstillingsprogrammene og til verktøy og metoder utviklet av Innovasjon Norge. Hvordan kan flere av disse verktøyene og metodene, kombinert med annen virkemiddelbruk tilbys kommuner og regioner i Rogaland, med mål om å etablere næringsvennlige regioner og næringsaktive kommuner? Et regionalt næringsfond for kommuner og regioner i Rogaland som på bakgrunn av ulike utfordringer, alt fra storbyutfordringer til distriktsutfordringer, kan for kommuner og regioner bli et nytt virkemiddel som bidrar til ny næringsutvikling og verdiskaping i fylket vårt. Fylkesrådmannens innstilling Regional- og kulturutvalget tilrås å gjøre følgende vedtak: 1. Det opprettes et Regionalt næringsfond med virkning fra Regionalutviklingsfondet nedlegges som selvstendig fond fra samme dato 3. Det regionale næringsfondets overordnede formål er å bidra til næringsutvikling i regioner og kommuner i Rogaland som har utfordringer med næringsutvikling. 4. Vedlagte forslag til vedtekter for fondet vedtas. 5. Det utarbeides et program for et regionalt næringsfond der overordnede strategier, satsingsområder, metoder, verktøy og modeller trekkes opp. Programmet skal inkludere samordning av de regionale og nasjonale virkemidlene.

2 Utvalgssakens nummer: 39/2019 Side 2 av 9 Elisabeth Faret avdelingssjef Heidi Skifjell rådgiver Bakgrunn for saken I fylkestinget ble følgende tekstforslag vedtatt i sak om ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT 2019: «Det bes om en sak angående omgjøring av regionalutviklingsfondet til et nytt regionalt næringsfond. Fondet skal stimulere til næringssatsing i de områdene i Rogaland som har størst utfordringer med næringsutvikling. Deler av fondet skal fordeles mellom kommunene gjennom partnerskapsavtaler. Det er primærkommunene som fordeler midlene via partnerskap med aktuelle søkere og rapporterer bruken til fylkeskommunen. Saken fremmes for RKU første halvår 2019» Viser til sak i Regional- og kulturutvalget som behandles i samme møte «Gjennomgang av regionalutviklingsfondet» hvor det redegjøres for dagens regionalutviklingsfond. Problemstilling I samsvar med fylkestingets ovenfor gjengitte vedtak fremmes det i foreliggende sak et forslag om opprettelse av et regionalt næringsfond. Det fremmes forslag til formål og vedtekter for fondet samt fylkesrådmannens forslag til forankring av fondet. Særlig vil fylkesrådmannen fremholde betydningen av å ha tilgjengelige økonomiske midler til å bidra med utviklingshjelp til kommuner og regioner i Rogaland som av ulike årsaker har utfordringer med næringsutvikling. Bakgrunnen for utfordringene kan variere med alt fra ulike storbyutfordringer, til distriktsutfordringer. Alle kommuner i Rogaland vil således være i målgruppen for søknad om midler fra fondet. Fylkeskommunens fremtidige rolle som regional utviklingsaktør slik det skisseres i st.meld.nr.6 «Oppgaver til nye regioner» stiller også fylkeskommunen overfor store utfordringer med hensyn til å definere rollen, organisere sine aktiviteter og synliggjøre en ledende og nyttig partnerskapsrolle for offensiv regional utvikling. Dette gjelder ikke minst overfor områder i Rogaland som har utfordringer med næringsutvikling. Rogaland har gjennom tidene hatt flere kommuner som har deltatt i Innovasjon Norge sitt omstillingsprogram. Per dags dato deltar Eigersund og Sauda kommune i omstillingsprogrammet. Flere kommuner ønsker å søke seg inn i programmet, deriblant Sokndal og Lund kommune. Omstillingskommunene er kommuner som av ulike grunner har utfordring med næringsutvikling. Fylkeskommunen er representert, både i omstillingsstyrene i Eigersund og Sauda som observatør sammen med Innovasjon Norge. Vi er dermed tett på i omstillingsarbeidet som forgår

3 Utvalgssakens nummer: 39/2019 Side 3 av 9 Innovasjon Norge har utviklet en mengde verktøy og metoder som kommunene kan bruke i sitt omstillingsarbeid. Personer som deltar i omstillingsprogrammet forteller at disse verktøyene og metodene er svært nyttige i næringsutviklingsarbeidet som gjennomføres i kommunene. Fylkesrådmannen vil derfor foreslå at kommuner/regioner som søker midler fra et ev. regionalt næringsfond kan få tilbud, og/eller forplikte seg til å bruke metoder og verktøy fra omstillingsarbeid i næringsutviklingsarbeidet sitt, med mål om å bli mer bevisst på betydningen av eget næringsutviklingsarbeid, som igjen kan bidra til økt verdiskaping. Distriktssenteret har i tillegg gjort materiell, verktøy og metoder tilgjengelige på sine nettsider som kan brukes av kommuner og regioner i næringsutviklingsarbeidet. Saksopplysninger De vedlagte forslag til vedtekter for et regionalt næringsfond har kommuner, interkommunale selskap, regionråd, kommunale utviklingsselskap m.fl. som målgruppe for fondet. Det er primært to årsaker til at fylkesrådmannen foreslår kommunale foretak som målgruppe for fondet: 1)Fondet skal stimulere til næringsutvikling i de områdene som har størst utvikling med næringsutvikling, jf. vedtak fra fylkestinget. Utfordringene områder og kommuner står overfor kan være flere. Det kan være storkommuner som opplever storbyutfordringer som mangel på rekruttering og kompetanse til viktige næringer, behov for analysearbeid innenfor ulike utfordringsområder i næringslivet, nettverksarbeid med andre kommuner som har de samme utfordringer, behov for utvikling av rutetilbud innen f.eks. flytilbud, annen infrastrukturutfordringer, omstilling i ulike bransjer etc. Det kan være distriktskommuner med spesielle distriktsutfordringer, som mangel på innflyttere, ensidig næringsstruktur, mangel på rekruttering av arbeidskraft, mangel på kompetanse og ressurser til næringsutviklingsarbeid mv. Vi vet at flere av distriktskommunene våre ikke har dedikerte næringssjefer eller har prioritert nødvendige ressurser til næringsutvikling. Flere har gjerne liten formell kontakt med næringslivet i kommunene, eller kjenner ikke godt nok til hvor skoen trykker når det gjelder utfordringer i næringslivet. At kommunale foretak i større grad kan sitte med hånda på rattet i næringsutviklingsarbeidet, vil også kunne føre til ytterligere næringsutviklingskompetanse i de kommuner og områder som opplever utfordringene. Dette ved at kommunene tar et større eierforhold til utfordringer som måtte eksistere. 2)Kommunene faller ikke inn under ESA sitt statsstøtteregelverk slik regelverket gjør overfor privat næringsliv. Det vil med dette regelverket være uproblematisk for fylkeskommunen å gi kommunale foretak støtte fra fondet. Vedtekter for regionalt næringsfond De vedlagte vedtektene foreslår en maks tildeling fra fondet per søknad på kr ,- per år. Støtten vil da være 50% av kostnadsoverslaget og ha en forventning om at kommunene er med å medfinansiere utviklingstiltaket. Medfinansieringen kan skje ved bruk av egeninnsats. Fylkesrådmannen foreslår så en fullmakt til administrasjonen om å kunne støtte enkelttiltak på inntil kr til mindre tiltak der fylkeskommunen er delaktig som partner. Dette kan for eksempel være medfinansiering i forhold til konferanser, kurs, messer, sponsormidler, mindre utviklingstiltak mv. Støtten må ev. være i henhold til formålet med fondet.

4 Utvalgssakens nummer: 39/2019 Side 4 av 9 Næringsvennlige regioner og næringsaktive kommuner i Rogaland Dagens virkemiddel for regional omstilling gis i form av en omstillingsstatus etter søknad. Omstillingsstatus tildeles kommuner, grupperinger av kommuner eller regioner hvor det lokale næringslivet forvitrer eller blir kraftig bygget ned, og mange arbeidsplasser går tapt. Kommuner og regioner som innvilges omstillingsstatus kjennetegnes ved at de mangler den dynamikk som er nødvendig for at de skal tilpasse seg nye rammebetingelser og gjennomføre en økonomisk omstilling. Omstillingsarbeidet skal bidra til å skape en slik dynamikk i et samfunn preget av krise eller forvitring. Regional omstilling er et landsdekkende, ekstraordinært og tidsavgrenset offentlig virkemiddel som brukes i tillegg til de ordinære virkemidlene i nærings- og distriktspolitikken. Det kan identifiseres tre hovedtyper bakenforliggende utfordringer som har ledet frem til omstillingsstatus: - Hjørnesteinsbedriften avvikler eller sentrale bedrifter nedskalerer - Varige strukturendringer og befolkningsnedgang - Ensidig næringsstruktur i kommunen innebærer stor sårbarhet Virkemiddelet kan beskrives som «reparerende», ettersom det kommer til anvendelse i områder som opplever utfordringer og et behov for å adressere disse. Imidlertid skal virkemiddelet regional omstilling ikke bare «reparere», men også bidra til økt utviklingsaktivitet i omstillingsområder også etter avsluttet program, gjennom en styrking av utviklingsevnen både i næringslivet og i kommuneorganisasjonen. I Rogaland har flere kommuner deltatt i det regionale omstillingsarbeidet de siste tiårene. Kommunene Lund, Sokndal ( ), Karmøy og Sauda ( ) har alle hatt omstillingsstatus. Eigersund kommune fikk omstillingsstatus i 2017 og er siste kommune som har fått omstillingsstatus i Rogaland så langt. I fylkestinget ble følgende tekstforslag vedtatt «Eigersund kommune defineres som omstillingskommune fram til utgangen av Prosjektet rapporterer årlig til RKU og tiltak åpnes for Dalanekommunene så langt det lar seg gjøre. Finansiering av omstillingsprosjektet vurderes i forbindelse med økonomiplan og i dialog med Eigersund kommune og lokalt næringsliv». Kan verktøy og metoder fra regionalt omstillingsarbeid og annet nasjonalt og regionalt utviklingsarbeid, danne utgangspunktet for et regionalt næringsfond i Rogaland? Målsettinger ved et omstillingsprogram er knyttet til arbeidsplasser, næringslivets sammensetting og bygging av kompetanse for å sikre bærekraft i oppfølgingen av omstillingsprogrammet. Figur 1 viser målsettinger som er formulert i omstillingsprogrammet:

5 Utvalgssakens nummer: 39/2019 Side 5 av 9 Bidra til etablering av nye arbeidsplasser, eventuelt sikring av eksisterende arbeidsplasser Et mer robust næringsliv, dvs.mindre ensidig og mindre sårbart for konjukturer og negativ utvikling i enkeltnæringer Styrket utviklingskompetanse i kommunenes administrasjon og næringsliv Figur 1: Målsettinger i omstillingsprogrammet Innovasjon Norge har utviklet en omfattende «verktøykasse» som omstillingsprogrammer kan benytte seg av. Verktøykassen inneholder ressurser og konsept for programstyring, teknisk gjennomføring og konkret utviklingsinnsats. Det finnes verktøy i «verktøykassen» for programog programledelse, næringsutvikling og evaluering og videreføring. Rogaland fylkeskommune har deltatt som observatør i flere av omstillingsstyrene i omstillingsprogrammer i Rogaland. Gjennom observatørrollen har vi blant annet fått erfare hvordan kommunene har tatt i bruk ulike verktøy i «verktøykassen» i sitt utviklingsarbeid. Denne erfaringen har gitt oss inspirasjon til å se på muligheten for hvordan flere av disse verktøyene kan brukes overfor kommuner i Rogaland som nødvendigvis ikke deltar i det regionale omstillingsprogrammet, men som vil ha behov for et program nettopp fordi kommunene har utfordringer når det gjelder næringsutvikling. Kan Rogaland fylkeskommune med et slikt virkemiddel som et regionalt næringsfond kan være bidra til å forhindre at kommuner og regioner i Rogaland må søke omstillingsstatus og på denne måten virke forebyggende? Vi snakker ofte om at Rogaland fremdeles er i omstilling, tross oppgang i oljeindustrien, at regionen trenger flere bein å stå på. Ett av verktøyene som er tilgjengelig er verktøyet «Næringsvennlig kommune og Næringsvennlig region». Verktøyet skal styrke kommuner og regioner som tilrettelegger og samarbeidspartner for lokalt og regionalt næringsliv. Det egner seg både for enkeltkommuner og for regioner/interkommunale samarbeid som ønsker å øke sin evne til næringsutvikling. I tillegg finnes det mye kunnskap og kompetanse, metoder og verktøy som er gjort tilgjengelig på nettsiden til distriktssenteret. Sammen med metoder og verktøy i fylkeskommunen kan vi lage en samlet verktøykasse og et program som kan tilbys kommuner og regioner i Rogaland, alt avhengig av ståsted i de ulike regioner og i kommunene. Næringsvennlige kommuner og regioner gjennomføres eksempelvis med tre ulike aktiviteter. - et forstudie som skal avklare nåsituasjonen og identifisere forbedringsområder. Forstudie gjennomføres på ca. 3 måneder og har en kostnadsramme i faktiske utgifter på ca. kr ,- - et forprosjekt med mål om å utrede, forankre og anbefale konkrete forbedringstiltak med organisering og ressursbehov, samt anbefale hvordan dette bør videreføres i hovedprosjekt slik at ambisjonsnivået nås. En prosjektplan/handlingsplan skal utarbeides. Forprosjektet tar ca. 4-9 måneder å gjennomføre og har en kostnadsramme i faktiske utgifter på ca. kr ,-

6 Utvalgssakens nummer: 39/2019 Side 6 av 9 - et hovedprosjekt med mål om å styrke kommunen som tilrettelegger og samarbeidspartner for lokalt næringsliv. Prosjektplan gjennomføres. Hovedprosjektet omfattes ikke av programmet «Næringsvennlig kommune». Fasen er derimot kritisk for at kommunene skal videreutvikle sin tilretteleggerrolle. Hovedprosjektet gjennomføres normalt på ett år og har en kostnadsramme på ca. kr ,- i faktiske utgifter, avhengig av aktivitetsnivå. Telemarksforskning har utarbeidet rapporten «Suksessrike distriktskommuner anno 2018» på oppdrag fra Distriktssenteret, se /3316/ Rapporten konkluderer blant annet med at: - kommunen kan ikke skape attraktivitet alene. Attraktivitet skapes i samspill mellom kommune, næringsliv, frivillig sektor og andre. - kommunen må ha evne til å reagere raskt og utnytte positive muligheter i næringslivet, men bør som hovedstrategi arbeide langsiktig for å stimulere til vekst i det næringslivet de har i dag. Veksten i næringslivet kommer i de bransjene og i den typen næringsliv som kommunen har forutsetninger for og derfor stort sett i de bransjene som er der fra før. Det er lite fruktbart å ønske seg en annen næringsstruktur enn det en har. - godt samspill mellom kommunen og de andre viktige samfunnsaktørene krever høy tillit. Kommunen har ansvar for å skape denne tilliten gjennom åpenhet, god dialog og vedvarende prosesser. (Suksessrike distriktskommuner anno 2018, side 19) Vilje gir vekst, næringsvennlige regioner og næringsaktive kommuner i Rogaland. Et regionalt næringsfond gir en mulighet for fylkeskommunen i å tilrettelegge for næringsvennlige regioner og næringsaktive (omdøpt fra næringsvennlige kommuner) kommuner i Rogaland. Rogaland kan med dette ta en posisjon om å bli best i landet på næringsvennlige regioner med næringsaktive kommuner. Figur 2: Næringsvennlige regioner og næringsaktive kommuner i Rogaland, eks. Dalane

7 Utvalgssakens nummer: 39/2019 Side 7 av 9 Næringsvennlige regioner Figuren over viser Dalaneregionen som et eksempel for en næringsvennlig region som kan utvikles og etableres i alle regioner i Rogaland. De ulike regionene kan ta utgangspunkt i de regionale planene som er utarbeidet og vedtatt av fylkestinget, så som Regionalplan Ryfylke, Regionalplan Dalane, Regionalplan Haugalandet, Regionalplan Jæren og Regionalplan Dalane. I tillegg har enkelte av regionene/rådene strategiske næringsplaner for sin region. Alle regioner har sine råd, som er: Haugaland vekst regionråd (Utsira, Vindafjord, Sauda, Suldal, Tysvær, Bokn, Karmøy og Haugesund), Ryfylkerådet (Sauda, Suldal, Hjelmeland, Strand og Forsand), Jærrådet (Time, Hå, Klepp, Gjesdal og Sandnes) og Dalanerådet (Eigersund, Lund, Sokndal og Bjerkreim). Greater Stavanger AS defineres som et næringsselskap som driver virksomhet i 15 kommuner i Rogaland som er partnere (Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hå, Hjelmeland, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand og Time). En strategisk næringsplan danner grunnlaget for arbeidet. Regionene kan søke støtte fra fondet til gjennomføring av ulike regionale næringsutviklingstiltak vedtatt i planer og strategier. Næringsaktive kommuner Kommunene som deltar i de ulike næringsvennlige regionene har i vår figur gitt navnet næringsaktive kommuner (omdøpt fra næringsvennlige kommuner). Næringsaktive kommuner i en region skal i tillegg til å delta i det regionale utviklingsarbeidet, gjennomføre næringsutviklingsarbeid basert på lokale fortrinn og lokale vedtatte planer for sin kommune. For å kunne «bære» navnet næringsaktiv kommune, kan det for eksempel stilles krav om å gjennomføre enkelte av verktøyene i verktøykassen hentet fra Innovasjon Norge og fylkeskommunen. Det kan med dette søkes om støtte fra det regionale næringsfondet til å gjennomføre arbeidet med verktøyene som blir tilbudt, samt annet næringsutviklingsarbeid nedfelt i kommunale og regionale planer og strategier. Fylke Rogaland fylkeskommune (vilje til vekst) har det koordinerende ansvaret for veiledning og oppfølging av regioner og kommuner. Fylkeskommunen kan også sørge for å knytte de ulike nasjonale og regionale virkemidler til arbeidet ute i regionene og i kommunene. Her tenkes det på kompetanse på tvers av avdelinger og økonomiske virkemidler både fra fylkeskommunen, SIVA, Innovasjon Norge, forskningsrådet mv. Koordineringsarbeidet kan også inkludere og skape møteplasser for kommuner og regioner, sørge for god kompetanseoverførsel mellom regionene og kommunene, og generelt bidra til å styrke næringsutviklingsarbeidet og samordne arbeidet. Fylkesrådmannens vurderinger Fylkestinget legger vekt på i sitt tekstforslag om nytt regionalt næringsfond at deler av fondet skal fordeles mellom kommunene gjennom partnerskapsavtaler og at det er primærkommunene som skal fordele midler via partnerskap med aktuelle søkere og rapportere bruken til fylkeskommunen. Fylkesrådmannen foreslår i sitt saksframlegg i sin helhet at målgruppen for fondet bør være kommunale foretak og at de kommunale foretakene, enten det er kommuner, utviklingsselskap, interkommunale selskap mv. selv vurderer hvordan næringslivet kan involveres med tanke på ev. foredling av midler til aktuelle søkere lokalt/regionalt.

8 Utvalgssakens nummer: 39/2019 Side 8 av 9 Fylkesrådmannen vurderer at støtten fra fondet bør gå til lokalt/regionalt næringsutviklingsarbeid, mer enn støtte til enkeltbedrifter. Ulike områder i Rogaland vil ha ulike utfordringer. Det kan være større byer som har storbyutfordringer av ulik art, eller det kan være distriktskommuner som vil ha behov for ressurser til ulike distrikts utfordringer. Fylkesrådmannen vurderer arbeidet som ligger i at kommuner og regioner kan ha som mål å bli en såkalt næringsaktiv kommune eller næringsvennlig region og kunne ta i bruk ulike metoder og verktøy fra omstillingsprogrammene, distriktssenteret og fylkeskommunens verktøykasse, kan være et mål for et regionalt næringsfond, spesielt for utsatte kommuner og regioner. Fylkesrådmannen vurderer at alle kommuner i Rogaland bør kunne være i målgruppen for fondet, da ulike kommuner og regioner kan ha ulike utfordringer når det gjelder næringsutvikling. I tillegg til vedtekter for fondet kan det utarbeides en beskrivelse av fondets tilskuddsordning som kan legges ut på fylkeskommunens sine hjemmesider og markedsføres via ulike kanaler. I beskrivelsen av tilskuddsordningen kan det blant annet vises til de ulike verktøy og metoder som beskrevet i denne saken, samt andre nyttige verktøy og metoder som kan være relevante for søkerne og formålet med fondet. Det foregår for tiden en områdegjennomgang, et arbeid som er satt i gang av regjeringen. Områdegjennomgangen tar for seg en gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Formålet med arbeidet er å etablere et kunnskapsgrunnlag for hvordan næringsrettede bevilgninger kan legge til rette for mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer. Områdegjennomgangen skal synliggjøre hvor det er mulig å effektivisere ressursbruken uten at måloppnåelsen reduseres. Områdegjennomgangen skal også bidra med kunnskap om hvordan vi kan oppnå en klarere ansvars- og oppgavefordeling mellom staten og fylkeskommunene. Et mål er å samordne virkemidlene i enda større grad. Et regionalt næringsfond må kunne samordnes med andre nasjonale og regionale virkemidler. Sammen med eksisterende verktøy og metoder som allerede nevnt i saksutgreiingen vil fylkeskommunen med regionreformen som trer i kraft fra 2020 gå inn i en tid hvor viktigheten av rådgivning, koordinering og kompetansetilførsel overfor kommuner og regioner i Rogaland vil bli enda viktigere, og forhåpentligvis, tydeligere. Å ha et virkemiddel i «bunn», et regionalt næringsfond vil med dette kunne bidra til å ytterligere å knytte kommuner og regioner i Rogaland opp mot andre virkemidler, både kompetansemessig og økonomisk, nasjonalt og regionalt (i fylke). Fylkesrådmannen vurderer tiden fram til 2020 som viktig i å få på plass et program for et Regionalt næringsfond, som i tillegg til å beskrive vedtekter for ordningen vil beskrive innhold i støtteordningen. I tillegg er det nødvendig å få på plass en verktøykasse som kan knyttes til satsingen. Økonomi Beholdningen i dagens regionalutviklingsfond er per kr (revisorgodkjent). Det ble i tillegg i RKU (sak 0013/19), i forbindelse med fordeling av de økonomiske rammene i Handlingsprogram næring (HP Næring) satt av kr 1,5 mill. fra midlene fylkestinget bevilget HP Næring 2019 (til sammen kr 5,9 mill.) til et regionalt næringsfond. Fondet vil ytterligere få tilført renter og avdrag hvert år. Vedtekter for fondet

9 Utvalgssakens nummer: 39/2019 Side 9 av 9 Det vises til vedlagte forslag til vedtekter for Regionalt næringsfond. Disse er utarbeidet i samsvar med de intensjoner som er redegjort foran. Fylkesrådmannen har i vedlagte forslag til vedtekter tillagt Regional- og kulturutvalget å være fondsstyre. Det er en prioritert oppgave for fondsstyret å sikre en viss grunnkapital i fondet. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å kunne bevilge tilskudd med inntil kr i hvert enkelt tilfelle. Fondsstyret skal i så tilfelle i ettertid orienteres om bruk av fullmakten. Fondets samlede ytelse til et enkeltvedtak bør normalt ikke overskride 50% av det totale kapitalbehov. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.