Planforslag til offentlig ettersyn Detalj regulering

Transkript

1 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg Planforslag til offentlig ettersyn Detalj regulering sykehus Forslagsstiller foreslår å omregulere sykehusområdet pålovisenberg fra allmennyttig formål (private institusjoner etc.) og boliger til offentlig eller privat tjenesteyting (barnehage/undervisning/institusj on/ kirke/ forsamlingslokale/ administrasj on/ annen offentlig eller privat tjenesteyting (helse, pleie, omsorg). Hensikten er ålegge til rette for et underjordisk parkeringshus i Lovisenberggata l5d-f med avkjørsler til Lovisenberggata og Colletts gate, fjerning av terrengparkering, samt to nybygg for sykehusformål i Lovisenberggata 15D-F og 21F-J. Kulturminnene foreslås sikret med en hensynssone. Plan- og bygningsetaten ber om bemerkninger til forslaget i løpet av høringsperioden som er oppgitt i varslingsbrev. Alternativ 1: Alternativ 2: utarbeidet av Petter Bogen Arkitektkontor AS for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg utarbeidet av Plan- og bygningsetaten ' l \ll`{"' Sø re n Ja a bæks r.k /Á «N \\ n\ üèlennfæthøèkqi \ Hanshaugen. sorgssefjlej ifb; " \ ~ _ j. Bydel: Gnr./bnr.: St. Hanshaugen 220/71 mil. Dato: <- ~ f~ _. i Saksnummer: Dokumentnummer: Basert på innsendt dokument med dato: Saksnummer oppgis alltid ved henvendelse Plan- og bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 Oslo Besøksadresse: Vahls gate, 0187 Oslo Sentralbord: Bankgiro: l3l5.0l.0l357 Kundesenteret: Orgnr.: MVA Telefaks: E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no

2 Saksnr: Side 2 av 72 INNHOLD 1. HOVEDTREKK I PLANFORSLAGET SAMMENDRAG EKSISTERENDE SITUASJON OG FREMTIDIG BYPLANGREP (FORSLAGSTILLERS ILLUSTRASJONER OG TEKST) Skisse eksisterende situasjon Skisse av fremtidig byplangrep FORSLAGETS NØKKELOPPLYSNINGER FAKTADEL BAKGRUNN (FORSLAGSSTILLERS TEKST) PLANSTATUS (FORSLAGSSTILLERS TEKST) Overordnede føringer og gjeldende planstatus STEDSANALYSE Forslagsstillers stedsanalyse Tabell for temaer som alltid skal sjekkes og følges opp når aktuelt PLANFORSLAGET (FORSLAGSTILLERS TEKST) Reguleringsformål, grad av utnytting, bebyggelsens plassering og høyder Øvrige forhold som sikres i kart og bestemmelser KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Forslagsstillers redegjørelse for konsekvenser av planforslaget MEDVIRKNING FORHÅNDSUTTALELSER Liste over forhåndsuttalelser Sammendrag av forhåndsuttalelsene, med forslagsstillers og Plan- og bygningsetatens kommentarer FORSLAGSSTILLERS ARGUMENTASJON FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE FORSLAGSSTILLERS ILLUSTRASJONER PLAN- OG BYGNINGSETATENS VURDERING OG ALTERNATIV PLAN- OG BYGNINGSETATENS FORELØPIGE VURDERING OG ANBEFALING Plan- og bygningsetatens vurdering av forslagsstillers planforslag Foreløpig konklusjon PLAN- OG BYGNINGSETATENS ALTERNATIV, ALTERNATIV Hensikten med forslaget Planforslaget Konsekvenser KART OG BESTEMMELSER NEDSKALERT PLANKART FOR ALTERNATIV REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ALTERNATIV NEDSKALERT PLANKART FOR ALTERNATIV REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ALTERNATIV VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN... 71

3 Saksnr: Side 3 av 72 Vedlegg 1. Plankart til alternativ 1 i målestokk 1:1: Plankart til alternativ 2 i målestokk 1:1: Forhåndsuttalelser 4. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelser 5. Risiko- og sårbarhetsanalyse 6. PBEs stedsanalyse 7. Notat om grunnarbeider med grave-/sprengningsplan og illustrasjoner for reetablering av terreng og vegetasjon 8. Notat om konstruksjonssikkerhet 9. Trafikkanalyse 10. Notat om ny avkjørsel mot Colletts gate 11. Avkjørselsplan for foreslått utkjøring mot Colletts gate 12. Notat om parkeringsbehov 13. Energi- og klimaplan 14. Arkeologisk registrering 15. Arealoversikt 16. Soldiagrammer for felt A og D 17. Forslagsstillers illustrasjoner HVORDAN LESE DOKUMENTET? Dette er et dokument som består av forslagsstillers beskrivelse av og argumentasjon for planforslaget, og Plan- og bygningsetatens vurdering. Plan- og bygningsetaten er juridisk eier av dokumentet, men der det står Forslagsstillers tekst (hovedsakelig del 2 og 4), har Plan- og bygningsetaten ikke redigert i denne. Plan- og bygningsetatens kommentarer til forslagsstillers tekst finnes i separate, tydelig merkede bokser. SAKSGANG Etter offentlig ettersyn vil innkomne bemerkninger bli referert og kommentert, og eventuelle endringer vil bli innarbeidet. Saken er planlagt oversendt Rådhuset for politisk behandling 1. tertial 2015.

4 Saksnr: Side 4 av HOVEDTREKK I PLANFORSLAGET 1.1 SAMMENDRAG Bakgrunn I 2010 ble Lovisenberggata 15D E skadet i brann. Rammetillatelse for et nybygg som erstatter det skadede bygget, ble gitt I 2011 friga Sivilforsvaret et tilfluktsrom som ligger i fjellet under denne tomten. Grunneier og forslagsstiller Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL) ønsker å bruke tilfluktsrommet til et underjordisk parkeringshus. I denne sammenheng har SDL revidert sine planer for nybygget. Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) ønsker også å samle sine funksjoner innenfor psykiatri i et nybygg i Lovisenberggata 21F J. Disse funksjonene ligger i dag flere steder i byen. Planforslaget Hensikten med planforslaget er å tilrettelegge for: Lovisenberggata 15D F (felt A) et underjordisk parkeringsanlegg med inn- og utkjøring fra Lovisenberggata i nord og utkjøring til Colletts gate i sørøst et nybygg i 6 etasjer for sykehusformål som erstatter den skadede bygningen i Lovisenberggata 15D E og boligblokken i Lovisenberggata 15F stenging av den interne gjennomkjøringsveien øst for sykehusets hovedbygningen Lovisenberggata 21F J (felt D) et nybygg for sykehusets psykiatri og administrasjon i 7 etasjer som erstatter eksisterende boligblokk et underjordisk parkeringsanlegg under nybygget med ca. 60 plasser Det øvrige sykehusområdet (felt B) fjerning av 231 parkeringsplasser på terreng som delvis erstattes av park- og annet grøntareal en underjordisk kulvert som forbinder sykehusets hovedbygning og nybyggene i Lovisenberggata 21F M (utenfor denne planen) vern av de bevaringsverdige bygningene og park- og hageanleggene Friområdet ved krysset Uelands gate x Colletts gate (felt C) en utkjøring fra det underjordiske parkeringshuset i felt A til Colletts gate Konsekvenser Forslagsstillers planforslag kan føre til at sykehuset transformeres til et institusjonsområde med annen funksjon. Nybyggene utvider sykehusfunksjonen på bekostning av 70 boliger. Bygningsmiljøet får et sterkere vern, men nybyggene vil gjøre sykehusets hovedbygning mindre tydelig. Områdets parkerings-kapasitet økes med minst 200 plasser, men det totale antallet nye parkeringsplasser er uklart. Dette vil gi mer biltrafikk og støy. Utkjøringen mot Colletts gate kan avlaste Lovisenberggata og Geitmyrsveien for biltrafikk. Den gjennomgående vegetasjonsskjermen langs skråningen i øst kan ta skade gjennom terrenginngrep. Plan- og bygningsetatens vurdering og konklusjon Plan- og bygningsetaten anbefaler ikke forslagsstillers planforslag fordi det ikke sikrer at institusjonsområdets hovedfunksjon videreføres og vil medføre vesentlig økt biltrafikk i nærområdet. Ny bebyggelse må ta større hensyn til det bevaringsverdige kulturmiljøet. Planforslaget må sikre allmenn tilgjengelighet til deler av området, avløpstunnelen, vegetasjonsbeltet og skråningen i øst, det gamle almetreet i sørvest, samt tilliggende bebyggelse. Plan- og bygningsetaten fremmer derfor et eget alternativ. Plan- og bygningsetatens alternativ (alternativ 2) Eksisterende bebyggelsen omreguleres ikke bortsett fra nybyggene. Arealbruken for ny bebyggelse begrenses til institusjon (sykehus). Det tillates ikke flere parkeringsplasser enn i dag. Bygningshøyder for nybyggene reduseres. Det legges inn hensynssoner som sikrer avløpstunnelen, almetreet og den skogbevokste skråningen som landskapselement mot øst.

5 Saksnr: Side 5 av EKSISTERENDE SITUASJON OG FREMTIDIG BYPLANGREP (forslagstillers illustrasjoner og tekst) Skisse eksisterende situasjon Fig. 1.1: Eksisterende situasjon Stiplet linje avgrenser feltene A, C og D som berøres av fysiske byggetiltak. I dag preges felt A av midlertidig bruk, i en uavklart situasjon. I felt D er det et boligbygg med personalboliger Skisse av fremtidig byplangrep Fig. 1.2: Mulig fremtidig situasjon Byplangrepet består av at sykehusets hovedfløy (1930-fløyen) får tilbygg ved sin østre kvadrant, tilsvarende bebyggelsen som er skjøtet til vestre kvadrant. Den nye bebyggelsen i felt A vil ligge på bremmen av Lovisenbergplatået, hevet over Uelands gate og Colletts gate, og inngå i en kjede av bygg som er plassert langs denne bremmen. Den nye bebyggelsen gir sykehusanlegget en U-form, og bidrar også på denne måten til å ramme inn det sentrale park-området. I felt C etableres utkjøring fra et garasjeanlegg. Bygget i felt D vil erstatte eksisterende boligbygg. Planen legger ikke til rette for byggetiltak i felt B. I felt B er eneste fysiske tiltak at det fjernes et antall parkeringsplasser på terreng. Disse skal erstattes i felles garasjeanlegg i felt A. Det etableres for øvrig bestemmelser for vern av eksisterende bygg, arkeologi og parkområder i felt B.

6 Saksnr: Side 6 av FORSLAGETS NØKKELOPPLYSNINGER Forslagsstiller Fagkyndig Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Lovisenberggata 15A, 0456 Oslo tlf , resepsjonen@lovisenberg.no Petter Bogen Arkitektkontor AS Pilestredet 29, 0166 Oslo tlf , post@bogenark.no Eieropplysninger Gnr. 219 bnr. 102 Oslo kommune Gnr. 220 bnr. 26, 27, 64, 66- Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg 76, 92, Arealstørrelse planområde Planområdet totalt: m² Areal for hvert formål Vertikalnivå 1 under grunnen Bebyggelse og anlegg offentlig eller privat tjenesteyting: 1608 m² - barnehage / undervisning / institusjon / kirke / forsamlingslokale / administrasjon / annen offentlig eller privat tjenesteyting (helse, pleie, omsorg) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - kjøreveg 15 m² - gangareal 5m² Vertikalnivå 2 på grunnen Bebyggelse og anlegg offentlig eller privat tjenesteyting: 79053m² - barnehage / undervisning / institusjon / kirke / forsamlingslokale / administrasjon / annen offentlig eller privat tjenesteyting (helse, pleie, omsorg) felt A 7045 m² felt B m² felt D m² Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 315 m² - kjøreveg 57 m² - fortau 145 m² - gangareal 20 m² - annen veggrunn grøntareal 92 m² Grønnstruktur friområde 177 m² Arealstørrelse ny bebyggelse Over terreng: BRA = m² - felt A BRA = m² - felt D BRA = m² Under terreng: BRA = m² - felt A BRA = m² - felt D BRA = m²

7 Saksnr: Side 7 av 72 Arealstørrelse eksisterende bebyggelse som opprettholdes Over terreng: - bebyggelse i felt B: BRA = m² - terrengparkering i felt B: BRA = m 2 Under terreng: - bebyggelse i felt B: BRA = m² Utnyttelse m.m. Bruksareal totalt: m² - felt A m 2 - felt B m 2 - felt D m 2 Målbare plan som har en himling lavere enn 1,5 meter over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes med i bygningens bruksareal med 50 % av planets bruksareal. Plan som har himling lavere enn 0,5 meter over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes ikke med i bygningens bruksareal. Bruksareal for tenkte plan skal ikke medregnes i BRA. (jf. 3.1 i alternativ 1) Parkering Parkering skal være i henhold til den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm for Oslo kommune. I henhold til gjeldende norm innebærer dette anslagsvis: Plasser totalt: 611 stk. - i underjordisk parkeringsanlegg: 538 stk. o felt A 400 stk. o felt B 78 stk. o felt D 60 stk. - på terreng: 73 stk. (kun tillatt i felt B, jf. 3.4 i alternativ 1) Plasser for sykkelparkering: 850 stk. Vurdering av forskrift om konsekvensutredning Planforslaget er vurdert i henhold til plan- og bygningslovens første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift. Planforslaget faller inn under forskriftens 3 punkt b, jf. Vedlegg II, punkt nr. 1 da foreslått endring overstiger m 2 BRA. Planområdets felt A og D måler totalt m 2. Gjeldende reguleringsplan kan åpne for en utnyttelse på U-grad = 1,5, dvs m 2 BRA. Ny bebyggelse i felt A og D er til sammen m 2 BRA. Differansen mellom m 2 BRA og m 2 BRA er m 2 BRA. Forslaget skal derfor vurderes etter forskriftens 4. Oslo kommune har som ansvarlig myndighet besluttet at planforslaget ikke skal konsekvensutredes fordi forslaget ikke er i konflikt med 4. Kunngjøring og varsling Igangsetting av planarbeidet ble varslet ved brev til berørte parter og avisannonsering

8 Saksnr: Side 8 av FAKTADEL 2.1 BAKGRUNN (forslagsstillers tekst) I 2010 ble Lovisenberggata 15D/E skadet i brann. Det er gitt rammetillatelse ( ) for et nybygg som erstatter det skadede bygget og det er klart for å bygge et nytt bygg her. I 2011 ble det frigitt et tilfluktsrom som ligger i fjellet under denne tomten. Tilfluktsrommet ble tilbakeført fra Sivilforsvaret til grunneier, som er SDL. Dette førte til en tanke om at tilfluktsrommet kunne brukes til et større felles parkeringsanlegg for området. Slik kan parkering fjernes fra overflaten og heller plasseres i felles garasjeanlegg under bakken. Da vil parkområdene slippe belastning med kjøring og parkering, og komme mer til sin rett som det viktige grønt- og rekreasjonsområde som det er. På denne bakgrunn kom SDL til at man i tillegg til å bygge nytt på Lovisenberggata 15D/E bør legge til rette for et garasjeanlegg i fjellet under nybygg samt å legge til rette for nybygg også på Lovisenberggata 15F. Et nybygg her vil styrke institusjonsmiljøet. Disse tiltakene er knyttet til planområdets felt A og C. Planområdet ble etter anmodning fra PBE utvidet til også å omfatte hoveddelen av de tomtene som Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL) har her. Grunnen til denne utvidelsen er at man ønsker å sikre på denne måten at arealene som opparbeides til grøntareal, etter at det er fjernet parkering på terreng, ikke i fremtiden skal brukes til parkering igjen. Det skal ellers ikke gjøres fysiske endringer i felt B. Forslaget vil imidlertid, etter innspill fra BYA, formalisere vern i samsvar med gjeldende planlov knyttet til parkområdet, bygningsvern og arkeologi. Med det utvidede planområdet vil det også være slik at reguleringsformålet får en benevnelse slik terminologien er i gjeldende lov uten at dagens formål eller bruk skal endres og uten at det skal bygges i felt B. I felt D legger forslaget til rette for at eksisterende boligbygg erstattes med et helsebygg for Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS). Dette vil gi anledning til å ivareta funksjoner innenfor psykiatri som i dag er lokalisert andre steder i byen. Det er et ønske om å samle disse funksjonene ved sykehuset. Utvidelsen av planområdet, med felt B, gjør det naturlig å si noe om planområdet i sin helhet. På disse tomtene ligger forskjellige institusjoner: barnehager, høgskoler, Hospice, hybelhus, aldersboliger, omsorgsboliger, dagsentrer, sykehjem, sykehus og andre behandlingstilbud, kirke og kapeller, administrasjonsbygg med møtesenter, gjestehus og mindre institusjoner, driftsbygg samt personalboliger og hybelhus. Her er også lege- og tannlegetjenester, apotek, felleskjøkken, kantiner etc. Mange av virksomhetene innenfor undervisning, helse og omsorg leverer til det offentlige, med befolkningen i bydelen St. Hanshaugen og tilliggende bydeler som brukere. All virksomheten skjer innenfor dagens reguleringsformål Allmennyttig formål (private institusjoner etc.). Dette formålet gjelder for alle de tomtene Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL) har innenfor planområdet. Diakonissehuset Lovisenberg har hatt virksomhet i området siden 1870-tallet. Det er tradisjon for å bygge og utvikle området med løsninger som gir varighet og bærekraft. I dag kommer dette til uttrykk i løsninger som skal tilgodese miljøet, arbeidsplassene og de som er brukere av området. Dette hensynet ligger bak nærværende reguleringsforslag. Noen tiltak innebærer at bygg rehabiliteres. Noen tiltak innebærer, som i felt A og felt D, at nybygg erstatter eksisterende bygg. Plan- og bygningsetatens kommentarer og ev. suppleringer Planforslaget medfører at en kjøreforbindelse stenges i området. De øvrige interne veiene opprettholdes. Plan- og bygningsetaten foreslo å ta med utearealet i felt B i planområdet slik at det i reguleringsplanen kan sikres at de eksisterende parkeringsplassene på terreng fjernes når parkeringsanlegget under felt A etableres. Eksisterende parkering på terreng skal fjernes og opparbeides til grøntareal. Plan- og bygningsetaten fraråder å inkludere bygningene i felt B i reguleringsplanen dersom arealbruk og utnyttelse fastsettes slik forslagsstiller ønsker. Det vises til Plan- og bygningsetatens vurdering i kap. 5.1.

9 Saksnr: Side 9 av PLANSTATUS (forslagsstillers tekst) Overordnede føringer og gjeldende planstatus Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer / Statlige planbestemmelser og retningslinjer T-5/93 RPR for samordnet areal- og transportplanlegging skal tilrettelegge for en effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Viktige tema er kollektivbetjening, gode forhold for sykkel, hensynet til gående og bevegelseshemmede og tilknytning til hovedveinettet. Det skal tas hensyn til kulturminner og kulturmiljø. Gjeldende overordnede planer Kommuneplan 2008 (vedtatt ) skal legge til rette for et konsentrert og knutepunktbasert utbyggingsmønster, og forsterke den multifunksjonelle byen, danne levende bymiljøer og gode lokalmiljøer. Det er viktig å ta vare på byens overordnede trekk, kulturmiljø og enkeltobjekter. Nybygg søkes tilpasset eksisterende miljø. Oslo bør utnytte sitt potensial som landets ledende næringsområde ved å legge til rette for attraktive næringsarealer og fortsatt utvikling av forsknings- og utdannelsesinstitusjoner. Kommuneplan 2009 med juridisk bindende arealdel (vedtatt ) omfatter alle gjeldende kommunedelplaner med juridisk bindende bestemmelser, samt gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner vedtatt før Arealdelen innebærer derfor ingen endring i forhold til eksisterende gjeldende regulering (se nedenfor). KDP for torg og møteplasser (vedtatt ) sier bl.a. at det skal etableres torg og møteplasser som del av en allment tilgjengelig byromstruktur. Det stilles kvalitetskrav, opplevelse av trygghet skal ivaretas. Planområdet er markert i temakartet til KDP som område med behov for torg/plass. KDP for Indre Oslo (vedtatt ) avsetter området til viktig strukturerende område og til konsolideringsområde for bolig. Nybyggkvalitet skal dokumenteres i forhold til tilstøtende bygninger og byplanmønster. Man skal være tilbakeholden med sterk fortetting eller strøksfremmede byggehøyder og volumer. Andre overordnede bystyrevedtak Byøkologisk program sier at det skal være en bærekraftig utvikling av byen. Kommunen skal arbeide for at staten følger opp delansvar for lavere klimagassutslipp og bedre miljø, samt at staten stimulerer til miljøvennlig praksis og forbruksmønster og fører en miljøeffektiv forvaltning i alle deler av sin virksomhet i Oslo. Plan for hovedsykkelveinettet foreslår tosidig gang-/sykkelveier og sykkelfelt langs Ring 2 forbi planområdet. Høyhusutredningen Høyhus i Oslo (strategi behandlet i bystyret ). Lovisenberg er ikke utpekt som område for høyhus. Bystyremelding Kulturminnevern i Oslo, bystyret er en samlet overordnet strategi for å ivareta kulturminnevernet slik at Oslo oppleves med tidsdybde. Byens verdifulle trekk skal opprettholdes og videreutvikles i hovedsak ved addisjon og gradvis fornyelse. Ved fortetting skal bevaringsverdig nabobebyggelse og miljø ivaretas på en god måte. Nybygg, tilbygg og påbygg i områder med bevaringsinteresse skal tilpasses og være i harmoni med sine omgivelser. Meldingen setter fokus på noen særlige områder, deriblant det historiske urbane Oslo innenfor Kirkeveiringen (Ring 2). Gjeldende regulering Felt A har i dag formålet byggeområde for allmennyttige formål(s-2255, , endrete reguleringsbestemmelser S-2937, ). Felt B har i dag formålet byggeområde for allmennyttige formål og én tomt med boligformål (tomt 220/64) (S-2255, , S-2937, ), samt formålene vei/kjørevei, felles gangareal og felles avkjørsel (S-4321, ). Felt C er i dag regulert som offentlig friområde (S-2255, ).

10 Saksnr: Side 10 av 72 Felt D har i dag formålet byggeområde for bolig (tomt 220/99) (S-2255, ). Fig. 2.1: Kart som viser gjeldende regulering for hele planområdet Pågående plan- og byggesaker i området Kommuneplanen 2013 legger opp til at en ny kommuneplan skal vedtas i 2013 med perspektiv frem til Byrådet har i planstrategien for arbeidet vedtatt syv fokusområder herunder Nyskaping i en internasjonal næringsby og landets kunnskapshovedstad. I drøftingen går det frem at kunnskapsintensive tjenester og kunnskapsinstitusjoner som universitet, høyskole og forskningsinstitutter har stor betydning for om Oslo skal være blant de mest innovative og konkurransedyktige byene i Europa. KDP for byutvikling og bevaring Indre Oslo (under arbeid) omtaler hele planområdet som et utviklingsområde (U5) for institusjoner, på samme måte som naboområdet, Folkehelsa. Med institusjoner menes større sammenhengende områder for omsorg- og helseinstitusjoner med administrasjon, undervisning, forskning, formidling, service- og næringsvirksomhet samt annen offentlig eller privat tjenesteyting. Mål for områdene U5 er at deres spesialiserte og samfunnstjenende funksjon opprettholdes og forsterkes samtidig med at de knyttes til den etablerte og omkringliggende gate- og byromstruktur. I områder med frittliggende bebyggelse i parklandskap bør denne karakteren opprettholdes ved fremtidig utvikling. I områder U5 Institusjoner skal arealbruk knyttet til institusjonenes hovedfunksjoner utgjøre minimum 80 % av samlet bruksareal. Eventuelle øvrige funksjoner skal være tjenesteytende/naturlig tilhørende til hovedfunksjonene. Innenfor delområder U5 Institusjon skal boligandelen utgjøre maks 10 % av enkeltprosjekters bruksareal. Kommuneplanen for den blågrønne strukturen (høringsutkast) ser behov for en park i området. Opparbeidelse av viktige kommunikasjonsårer med allétrær og lokal overvannshåndtering skal legges til grunn og behovet for analyser av landskap, lokalklima og luftkvalitet skal vurderes. K2012, Ruters strategiske Kollektivtrafikkplan foreslår en trikkelinje på deler av Ring 2, som vil kunne betjene bl.a. Lovisenbergplatået. Planene har et langsiktig perspektiv. Detaljreguleringsplan for Ring 2, strekningen Blindernveien-Vogts gate (vedtatt ) etablerer sykkelfelt og ruster opp, med tanke på estetikk, fremkommelighet og sikkerhet. Planen innebærer planting

11 Saksnr: Side 11 av 72 av trerekker langs Ring 2 forbi planområdet, samt bedre tilgjengelighet til holdeplassene ved Arkitekt Rivertz plass. Nordvest for planområdet, på andre siden av Lovisenberggata ligger Folkehelsa; her har et reguleringsforslag ligget til offentlig ettersyn sommeren 2013; saksnummer Forslaget hadde 2. gangs behandling i mars Nord-/nordvest for planområdet har Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg innsendt et privat forslag til detaljert reguleringsplan som gjelder tomten 220/98, samt del av 220/76, saksnummer Plan- og bygningsetatens kommentarer og ev. suppleringer Statlige planretningslinjer (SPR) RPR for samordnet areal- og transportplanlegging er erstattet av SPR for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging av De nye retningslinjene legger bl.a. vekt på utvikling av kompakte byer, klimavennlige løsninger, tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, samt regional samordning og planlegging. Byrådets forslag til kommuneplan «Oslo mot 2030 smart, trygg og grønn» Fig. 2.2: Utsnitt fra forslag til kommuneplanens arealdel I samfunnsdelen angis en rekke mål og satsinger for videre utvikling av Oslo. Et av hovedmålene er at Oslo som landets kunnskapshovedstad skal ha utdannings- og forskningsinstitusjoner på høyt internasjonalt nivå, og at det skal arbeides aktivt for å tiltrekke seg selskaper og talenter fra hele verden. Planområdet er avsatt som institusjonell utviklingsområde U5 i indre by. Utviklingsområdet skal vurderes med høy tetthet og sikres høy bymessig/arkitektonisk kvalitet, grønnstruktur og gode gateog byrom. Området skal videreføre omkringliggende nettverk av offentlige rom og forbindelser (jf. 11.1). Tiltak skal utformes bevisst i forhold til viktige siktlinjer i byen, betydningsfulle byggverk, viktige kulturminner og landskapstrekk, og slik at material og volummessige gode overganger til eksisterende bebyggelse og terreng ivaretas (jf. 7.3). Det skal vurderes rekkefølgekrav for nødvendig teknisk infrastruktur, blågrønn struktur, offentlige rom (gater og plasser), energiforsyning, omlegging/kabling av høyspentlinjer, uteoppholdsareal, samt leke- og idrettsområder og kulturelle funksjoner (jf. 5.1).

12 Saksnr: Side 12 av 72 Det regulerte friområdet mot Colletts gate (felt C) er avsatt til grønnstruktur. Planområdet omfattes av hensynssone H190_2 med restriksjoner for anlegg i grunnen. Det tillates ikke installasjoner eller andre tiltak i eller på grunnen som kan hindre eller vanskeliggjøre fremføring av fremtidige T-bane- eller jernbaneanlegg (jf. 14.2). Området rundt Lovisenberggata 15 og friområdet i gjeldende regulering er markert som hensynssone H310_2 der det er mulig steinsprangfare. Det tillates ikke tiltak som kan utløse/rammes av steinsprang (jf. 14.3). I temakart T4 om naturmiljø er det registrert naturverdier med lokal verdi i Geitmyrsveien 45. Tiltak som kan forringe naturverdiene skal søkes unngått. Ved regulering skal verdifull vegetasjon og trær sikres. (jf. 7.6) Lovisenberg kirke er vist som fredet bygning i temakart T5 om kulturminnevern. Planområdet grenser mot Geitmyrsveien 37 og Collets gate som omfattes av hensynssone H570 bevaring av kulturmiljø. Når det gjelder vann- og vegetasjonskvaliteter skal det tilstrebes en blågrønn faktor på minst 0,7 (jf. 6.2). Gjeldende overordnede planer Kommuneplan 2009 består av gjeldende reguleringer, og ethvert planforslag vil derfor formelt sett innebære en endring av kommuneplanens arealdel. Andre overordnede bystyrevedtak Parkeringsnormer for næring og bolig. Et sentralt virkemiddel er å begrense parkering gjennom maksimumsnormer for de områder som er tett utnyttet og som har god kollektivdekning. Planområdet omfattes av normene for den tette byen. Gjeldende regulering Ingen arealer i felt B i forslagsstillers alternativ er regulert til veiformål i gjeldende regulering. Atkomst til planområdet fra Lovisenberggata er regulert gjennom: reguleringsplan for Nordre bydel I, S-171GO, vedtatt endret reguleringsplan for en del eiendommer tilhørende Diakonissehuset Lovisenberg, på Lovisenberggata 7 m.fl. samt Lovisenberggata 4 B, S-1496, vedtatt reguleringsplan for Geitmyrsveien 75 og Lovisenberggata 6, S-4321, vedtatt detaljregulering for Lovisenberggata 8 (Norsk Folkehelseinstitutt), S-4763, vedtatt Plangrensen mot vest i alternativ 1 er lagt inntil disse reguleringsplanene. Pågående plan- og byggesaker i området Forslag til kommunedelplan for byutvikling og bevaring Indre Oslo og Forslag til kommunedelplan for den blågrønne strukturen er innarbeidet i byrådets forslag til kommuneplan «Oslo mot 2030 smart, trygg og grønn». Planområdet er ikke vist som område med behov for park. Utviklingsområder U5 er i Forslag til kommunedelplan for byutvikling og bevaring Indre Oslo definert som større, sammenhengende områder for undervisning, forskning og formidling, sykehus og helseinstitusjoner med tilknyttet service- og næringsvirksomhet. Detaljregulering for Lovisenberggata 8 (Norsk Folkehelseinstitutt) ble vedtatt Detaljregulering for Lovisenberggata 21K-M ble vedtatt Lovisenberggata 15D-E oppføring av sykehusbygg (byggesak nr ), rammetillatelse gitt Lovisenberggata 21K-M oppføring av kontorbygg (byggesak nr ), rammetillatelse gitt

13 Saksnr: Side 13 av STEDSANALYSE Forslagsstillers stedsanalyse Fig. 2.3: Illustrasjonen viser planområdet. Det består av en rekke tomter, markert med sort stiplet linje. Sykehusets festetomt er markert med rosa, kommunens tomt markert med blått. Planområdet utgjør, sammen med Odontologisk fakultet og Folkehelsa (nord for planområdet) en egen enklave, med hovedtema kunnskap og helse. Denne enklaven er omgitt av Geitmyrsveien, Griffenfeldts gate, Uelands gate og Colletts gate. Enklaven mates med Lovisenberggata som strekker seg inn, midt i enklaven fra krysset med Geitmyrsveien. Planområdet, med SDLs eiendommer, utgjør den søndre delen av nevnte enklave. På SDLs område på Lovisenberg er det en rekke institusjoner for kultur og tro, undervisning, helse, pleie, omsorg, boliger og barnehager alle med en tilknytning til SDLs virke og i samsvar med gjeldende regulerings allmennyttig formål (private institusjoner etc.). Institusjonene i planområdet leverer i hovedsak tjenester til det offentlige, og bydelens befolkning er brukere i virksomhetene. I det allmennyttige formålet inngår også utearealer, parkområder, interne veier og areal for parkering. Planområdet utgjør et byområde med en egen historie og identitet, utviklet ved SDLs vekst gjennom hundre og førti år. Det er et sammensatt område, med ulike bygg og forskjellige arkitektoniske uttrykk. Bygninger er fra ulike perioder, omtrent likt fordelt mellom førkrigs- og etterkrigs bebyggelse. Flere av byggene er på Byantikvarens gule liste, med bevaringsverdi. Parkområdet har også bevaringsverdi, og er samtidig et viktig og sentralt miljøelement. Typisk for området er at bebyggelsen først og fremst ligger mot ytterkant av området, og rammer inn de sentrale grønne arealene. Planområdet ligger relativt plant, på nivå med Lovisenberggata. Mot sydøst og nordøst er et markert fall mot tilstøtende arealer, som gjør at planområdet fra disse sidene oppleves å ligge i en løftet og luftig situasjon. Eiendomsforhold Tomtene i felt A, B og D eies av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL). Felt C eies av Oslo kommune.

14 Saksnr: Side 14 av 72 Terrengforhold Lovisenbergplatået ligger på nivå med Geitmyrsveien og Lovisenberggata i syd og vest. Langs sørøstre del av området ligger markerte skråninger ned mot Colletts gate og Uelands gate. I nord faller platået sammen med fallet i Griffenfeldts gate. Fallforhold i felt A: Det er et fall på tvers av felt A, fra syd til nord, som utgjør skråningen mellom Lovisenbergplatået og gatene nedenfor. Skråningen har en høyde på ca. 19 meter i syd og ca. 10 meter i nord. Det er et fall fra øst til vest på den øvre del av felt A, som former bakken i dagens internveien, et fall på ca. 4,5 m. Sol og utsyn Langs bremmen mot Colletts gate og Uelands gate er man løftet over byens tak, med gode sol- og utsynsforhold. Grønnstruktur og naturforhold Langs bremmen mot Colletts gate og Uelands gate er det et sammenhengende vegetasjonsbelte, som utgjør en grønn buffer mellom Lovisenbergplatået og bebyggelsen nedenfor. Denne vegetasjonen er frittvoksende, med blanding av forskjellige løvtrær. Inne i den sentrale delen av området er det parkmessig opparbeidelse av grønne arealer som fungerer som rekreasjons- og oppholdsareal for institusjonene. Her er flere store og gamle trær som gir strøket en egen karakter. BYA anser at parkområder har verneverdi. Friområdet (felt C) bidrar ytterligere til den grønne situasjonen, særlig til allé-gaten Colletts gates grønne munning mot Uelands gate. På eiendom 220/26 er det et lokalt viktig område for biologisk mangfold. Området ble registrert i Miljødirektorats Naturbase under ID nr. BN og navn Geitmyrsveien 45. På eiendommen finnes det store, gamle trær med potensielt viktige leveområder for en rekke sjeldne og truete arter av sopp, lav, moser og insekter. Trær bør pleies på en måte som gjør at de lever så lenge som mulig. Det bør holdes åpent rundt trærne. Røttene må ikke skades ved eventuelle gravearbeider. Eksisterende bygg i felt A Eksisterende bygg i felt A består av: Lovisenberggata 15F (med et lite garasjeanlegg under terreng) som skal rives og erstattes av nybygg. En brakkerigg som står her på midlertidig tillatelse; den skal rives. En transformatorstasjon ligger delvis innenfor området, ved områdets avgrensning ved parken. Trafostasjonen skal bestå. Et mindre tilbygg i kjelleretasjens nivå, ved sykehusets hovedfløy. Det kan eventuelt rives. Dagens bebyggelse i felt A har ingen verneverdi. Eksisterende bygg i felt B I felt B er en rekke ulike bygg. Eneste fysiske tiltak i felt B er at parkeringsplasser på terreng fjernes og erstattes med grøntareal, se vedlagt notat om parkeringsbehov. Ellers er planforslagets behandling av felt B knyttet til formalisering av vern i samsvar med gjeldende planlov, etter innspill fra Byantikvaren. Derfor begrenses gjennomgangen av eksisterende bygg i felt B til oversikten under, med en markering av bygg med verneverdi i samsvar med informasjon fra BYA.

15 Saksnr: Side 15 av 72 Tabell 2.1: Oversikt over bygninger i felt B Bygg og bruk Tomt Bevaringsverdi Hospice Lovisenberg, dagsenter 220/26 Ja Hospice Lovisenberg, sengeavdeling 220/27 Nei Hybelbygg 220/95 Nei Cathinka Guldberg Senter 220/92 Nei Omsorg+ 220/64 og 66 Nei Barnehage 220/66 Ja Kirke 220/67 Ja Helsehus (Lovisenberggata 11) 220/68 Ja Bjørknes Høgskole 220/69 Ja Lovisenberg Diakonale Høgskole 220/70 i sammenhengen Diakonissehuset (adm./gjestehus/møtesenter) 220/70 Ja Museumsbygg (Løkkehuset) 220/70 Ja Lovisenberg Diakonale Sykehus med park 220/74 Ja Prestebolig 220/75 Ja Personalboliger 220/70 Nei Personalboliger 220/72 Nei Personalboliger og barnehage 220/73 Nei Kapell 220/70 Ja Det gjøres ikke noen nærmere beskrivelse av bebyggelsen, fordi planforslaget ikke vil legge til rette for endringer i den eksisterende bebyggelse i felt B. Eksisterende bygg i felt C Det er ikke eksisterende bygg i felt C, annet enn en portal/inngang til eksisterende tilfluktsrom (som ikke lenger har funksjon). Tilfluktsrommet ligger i hovedsak under Lov.gt. 15D/E. Eksisterende bygg i felt D Det er et boligbygg på eiendom 220/99 som er uten bevaringsverdi (BYA har uttalt seg om nabobygget, som er av samme type). Boligene i bygget er firmaleiligheter som eies av SDL og leies ut til ansatte i institusjoner på Lovisenberg og til andre. Leietagere er informert i møte og det er gitt oppsigelsesvarsel, med utflytting Trafikkforhold Planområdet har ordinær biladkomst via Lovisenberggata. Her kommer all trafikk inn og ut av området. Lovisenberggata betjener også Folkehelsa. Veien er en blindgate og har tilstrekkelig kapasitet. I dag er det parkering langs gata. Dersom denne fjernes kan kapasiteten bli enda bedre. Dette og andre sider ved trafikkforholdene er beskrevet i vedlagt trafikkanalyse. Krysset Lovisenberggata/Geitmyrsveien er det ene tilknytningspunkt som Lovisenberggata har til byens gatenett. Her er det også tilstrekkelig kapasitet og sikkerhet. Ellers har Lovisenbergplatået en adkomst fra Geitmyrsveien ved innkjøringen til Hospice, for nødsituasjon for det tilfelle at Lovisenberggata skulle være sperret. I dag går en privat internvei på Lovisenbergplatået. Den fører i fortsettelsen av Lovisenberggata, i en sløyfe tilbake til Lovisenberg Kirke. Parkering i planområdet Lovisenbergplatåets utbygging ble startet i en tid da bilen enda ikke var oppfunnet. Etterhvert som bilen har kommet til har den også opptatt arealer, med oppstillingsplasser som er innpasset rundt i området. I planområdet er det i dag 418 parkeringsplasser, hvorav 114 plasser i garasjer. Plassene inngår i et samlet parkeringstilbud for Lovisenbergplatået, regulert med avgift/automat. Det at parkeringsplasser er spredd rundt i området skaper en del unødig trafikk, fordi man kjører rundt i området på søk etter ledig plass (se vedlagt notat om parkeringsbehov). Kollektivtrafikk Planområdet har god kollektivdekning med lokale bussruter i tre retninger, regionale bussruter og flybuss. Holdeplassene ligger nært, i akseptabel gangavstand fra planområdet.

16 Saksnr: Side 16 av 72 Grunnforhold I det meste av planområdet er det fjell under overflaten, og byggene er fundamentert til fjell. Det er løsmasser, over fjellgrunnen, som gir god grobunn for vegetasjon og større trær. Fra gammelt av har det vært dyrket mark på Lovisenbergplatået. Grunnen i felt A består av fjell, for en god del i dagen. Under felt A ligger, som nevnt, et tilfluktsrom (som er fristillet). Dette formålet sier noe om at grunnforholdene er relativt gode. Grunnen kan imidlertid ha noe varierende kvalitet; det er registrert en berggang i byggegropen. Denne er kjent fra grunnarbeidene for et nybygg med nærhet til planområdet. Tilfluktsrommet har gitt anledning til nærmere observasjon av fjellet. Det er fremstillet et digitalisert kart over tilfluktsrommet, slik at man vet akkurat hvor det befinner seg inne i fjellet. Det er også utført prøveboring. Fjellets kvalitet vil tillate utsprengning og fungere godt som byggegrunn. Arbeidene vil tilrettelegges av geoteknisk ekspertise. Det foreligger en rapport om grunnforholdene i felt A, se vedlegg. I felt D er det også fjell som gir greie forhold for utgraving og fundamentering. Teknisk infrastruktur i grunnen, felt A Dypt i fjellet, under planområdet, går en avløpstunnel (VEAS) på kote +18,00. Avstanden fra bunnen av byggegropen i felt A og ned til tunnelen er ca m. Arbeidene på tomten skal skje med hensyntagen, slik at tiltak ikke å vil påvirke avløpstunnelen. Dette må tas hensyn til under utsprengning. Langs søndre side av felt A ligger en fjernvarmeledning. Den må legges om i sammenheng med tiltaket. Teknisk infrastruktur i grunnen, felt D I felt D ligger en hovedvannledning. Plan- og bygningsetatens kommentarer og ev. suppleringer Institusjonsområdet på Lovisenberg ligger plassert midt mellom Nordre Gravlund i nord og flere etablerte boligstrøk, herunder Sagene, Iladalen, St. Hanshaugen og Lindern. Planområdet utgjør den østre delen av den nevnte institusjonsenklaven, da det strekker seg fra Geitmyrsveien til Ring 3 i nord. Terrengforhold Terrenget i felt A faller bratt fra vest mot øst. På den øvre delen av felt A stiger terrenget fra nord til sør med ca. 4,5 meter. Eksisterende bygg i felt B Forslagsstillers alternativ vil utvide bruksmulighetene for bebyggelsen i felt B. Dette kan føre til endringer og tilpasninger av eksisterende bebyggelse. Det vises til Plan- og bygningsetaten vurdering i kap. 5. Teknisk infrastruktur i grunnen, felt A Utbygger må bekoste omleggingen av fjernvarmeledningen og de nødvendige tilpasningene.

17 Saksnr: Plan- og bygningsetatens fullstendige stedsanalyse er vedlagt saken. Fig. 2.4: Samlet stedsanalyse Fig. 2.5: Anbefalingskart Side 17 av 72

18 Saksnr: Side 18 av Tabell for temaer som alltid skal sjekkes og følges opp når aktuelt Tema Naturmangfold Flom/overvann Geotekniske forhold Kulturminner Støy Oppstartsmøte Gir premisser Gir ikke premisser Gir premisser Gir premisser Gir premisser Offentlig ettersyn Gir premisser Gir premisser Gir premisser Gir premisser Gir premisser Luftforurensning Uavklart Gir premisser Radon Uavklart Gir premisser Forurenset grunn Gir Gir premisser premisser Politisk behandling Kort utkvittering eller henvisning til hvor omtales Det er registret et gammelt almetre på Geitmyrsveien 51 med lokal verdi, jf. forslag til kommuneplan Oslo mot 2030, temakart T4. Rotsonen ligger delvis i planområdet. Se etatens vurdering i kap. 5. Det er ikke registrert fare for flom i kommunens kartdatabase. Overvann skal håndteres lokalt. I kommunens database ligger planområdet innenfor aktsomhetssone for kvikkleire. Området rundt Lovisenberggata 15 og friområdet er markert som hensynssone H310_2 der det er mulig steinsprangfare, jf. forslag til kommuneplan Oslo mot Se vedlagte notater om grunnarbeider og konstruksjonssikkerhet. Geotekniske forhold kan ivaretas i byggesak. Byantikvaren har gjennomført arkeologisk registrering av planområdet, og det er ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Se vedlagt rapport. En stor del av bebyggelsen innenfor planområdet har bevaringsverdi. Lovisenberg kirke er en fredet bygning. Planområdet grenser mot Geitmyrsveien 37 og Collets gate som omfattes av hensynssone H570 bevaring av kulturmiljø, jf. forslag til kommuneplan Oslo mot 2030, temakart T5. Se kap. 2.3, 2.4 og etatens vurdering i kap. 5. Planområdet ligger innenfor rød og gul sone langs gater, samt avvikssone, jf. forslag til kommuneplan Oslo mot 2030, temakart T1. Planområdet ligger innenfor rød sone for NO 2 og PM 10, jf. forslag til kommuneplan Oslo mot 2030, temakart T2 og T3. Se vedlagt ROS-analyse. Graden av forurensning og radon i grunnen er på et slikt nivå at det kan håndteres i byggesak. Se

19 Saksnr: Side 19 av 72 Teknisk infrastruktur Barn og unges interesser Virksomhetsfare Gir premisser Gir premisser Gir ikke premisser Gir premisser Gir ikke premisser Gir ikke premisser vedlagt ROS-analyse. Det ligger en avløpstunnel under planområdet, jf. forhåndsuttalelse fra Vann- og avløpsetaten. Se etatens vurdering i kap. 5. Det ligger en fjernvarmeldning langs søndre side av felt A som vil kunne komme i konflikt med planlagt tiltak. En omlegging av denne må håndteres i forbindelse med utbyggingen. Planområdet omfattes av sikringssone for fremtidig jernbane/t-baneanlegg (hensynssone H190_2), jf. forslag til kommune-plan Oslo mot Se etatens vurdering i kap. 5. En liten del av regulert friområde omreguleres til veiareal. Se etatens vurdering i kap. 5. Se vedlagt ROS-analyse.

20 Saksnr: Side 20 av PLANFORSLAGET (forslagstillers tekst) I felt A legger planforslaget til rette for tre nye byggetiltak: et garasjeanlegg (for ca. 400 biler) stenging for gjennomkjøring på den private internveien i området et nybygg Lovisenberggt. 15F (i tillegg til Lovisenberggt.15D/E som har rammetillatelse) I felt B er eneste fysiske tiltak at det fjernes parkeringsplasser på terreng. Og at arealene der disse fjernes skal opparbeides med grønt, jf. vedlagt notat om parkeringsbehov. I felt C legges utkjøring fra garasjeanlegg, med forbindelse til Colletts gate. Det vil også være ut-/inngang for personer her. I felt D legges det til rette for et byggetiltak som erstatter eksisterende boligbygg med et nybygg med helseformål, psykiatri Reguleringsformål, grad av utnytting, bebyggelsens plassering og høyder Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg Offentlig eller privat tjenesteyting Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg, Gangveg/ gangareal/ gågate, Annen veggrunn grøntareal Grønnstruktur Friområde Del av området reguleres også til hensynssone Bevaring av kulturmiljø. Høyder, grad av utnytting, byggegrenser med mer er angitt i plankartet Øvrige forhold som sikres i kart og bestemmelser Avgrensning av planområdet og feltene A, B, C og D Planområdet er avgrenset mot Lovisenberggata i nordvest, mot Griffenfeldts gate i nordøst, mot Uelandsgate og bebyggelsen langs Colletts gate i sydøst og syd, mot Geitmyrsveien og bebyggelse langs Geitmyrsveien i sydvest. I nordvest er planområdet avgrenset mot reguleringsforslagene for Folkehelsa samt Lovisenberggt. 21K-L-M. Felt A utgjør et delområde som berøres av nye byggetiltak. Avgrensningen er lagt slik at området omfatter nybygg og adkomstforhold rundt og til bygget. Avgrensningen av felt A samsvarer også med det arealet som tenkes slått sammen til en egen tomt. Felt B utgjøres av hoveddelen av Diakonissehusets tomter på Lovisenberg. Grunnen til at avgrensningen tar med seg dette feltet er at parkering som i dag ligger på terreng på disse tomtene skal flyttes til det nye sentrale garasjeanlegget (som skal ligge i felt A). Det skal ikke gjøres byggetiltak i felt B. Med planforslaget innføres bestemmelser om vern i felt B, med en hensynssone. Felt C består av et offentlig friområde øst for felt A. Her skal det lages utkjøring fra garasjeanlegget, til Colletts gate. Området skal ellers være friområde, som i dag. Felt D består av eiendom 220/99, del av 220/70, del av 220/ 76. Tiltak i felt A Tiltak 1 (i felt A) Nytt garasjeanlegg Garasjen skal gi felles parkering for SDLs forskjellige eiendommer, med til sammen ca. 400 plasser. Garasjeanlegget vil få flere kjelleretasjer, til sammen 8 etasjer ned i grunnen. Anlegget er formet med to parkerings-skip (parkeringsplan) som ligger parallelt og med en halv etasjes vertikal forskyvning. Det ene skipet ligger under Lovisenberggata 15D/E, det andre ligger under parkareal. Det legges ramper mellom planene, for sirkulasjon i anlegget. Rampene plasseres slik at det i hovedsak vil være ensrettet kjøring, mot solen. Det etableres søkfunksjon med kjøring i et ytre rampepar på vei ned i anlegget. Det etableres utkjøring, på et indre rampepar, på vei opp av og ut av anlegget.

21 Saksnr: Side 21 av 72 Garasjeanlegget sprenges ned i fjell. Massene vil transporteres bort. Anlegget vil ikke synes etter at det er etablert. Garasjen vil bli et parkeringsanlegg for området og avlaste for dagens parkering på terreng. I dag oppleves det som om man parkerer overalt og denne parkeringen belaster de grønne områdene. Parken utgjør det sentrale fellesarealet på Lovisenberg, et gode som vil styrkes dersom kjøring og parkering begrenses. I dag er det ca. 300 plasser på terreng. Omtrent 230 av disse plassene ønskes fjernet og erstattet i garasjeanlegget. Resten av plassene i garasjeanlegget vil tjene behov etter normen, for eksisterende og nye bygg. Tallene er satt etter en vurdering etter gjeldende parkeringsnorm anvendt for tomtene i felt A, felt B og felt D, med særlig vurdering av helseinstitusjonenes spesielle behov for besøksparkering. Reguleringsplanen skal sikre formelt at parkering for de berørte tomtene på Lovisenberg ivaretas i felles garasje, med tinglyste erklæringer som skal foreligge til den politiske behandlingen av forslaget. (For øvrig skal planen også sikre at fjernede plasser på terreng i felt B erstattes med grønt noe som er grunnen til at planforslaget omfatter felt B.) I tillegg til inn- og utkjøring ved øvre del av garasjen ønskes det etablert en utkjøring fra nedre del av anlegget, mot Colletts gate. Denne utkjøringen tenkes plassert ved inngangen til dagens tilfluktsrom. En slik utkjøring til Colletts gate vil gi en mer hensiktsmessig bruk av anlegget, fordi de som er kjent med anlegget vil ha grunn til å søke til de nedre delene av garasjen; man vil slippe å returnere til toppen for å komme ut. En slik løsning vil gjøre det lettere å finne plasser i øvre del av anlegget, for de som ønsker utkjøring i toppen (for eksempel fordi de skal hente pasienter som har vært til behandling). Utkjøringen til Colletts gate vil avlaste Lovisenberggata for trafikk som ellers ville vendt tilbake til Geitmyrsveien etter besøk i planområdet. Inn- og utgang for gående til og fra garasjeanlegget er plassert mot parken, med nærhet og god orientering i forhold til LDS hovedinngang og Diakonissehusets bygg i området. Garasjeanleggets innkjøring vil ligge innerst i institusjonsområdet. Det betyr at de forskjellige besøksadresser til institusjoner og boliger passeres på vei til innkjøringen. Dette vurderes som en fordel for orientering og bruk, sett i sammenheng med dette at publikumsoppgangen også vil ligge sentralt - med god tilgjengelighet. Byggene som skal betjenes av garasjeanlegget ligger, innenfor en radius på 200 meter, i samsvar med parkeringsnormen for Oslo kommune. Det vil også være personutgang til Colletts gate, slik at garasjen også eventuelt kan svare på et ønske om (natt)parkering fra beboere i Colletts gates bygårder. Garasjeanlegget vil konstrueres slik at det tar opp lastene fra bygg som plasseres oppå garasjen. Garasjeanlegget vil ha en samlet størrelse på ca m 2 BRA. Det vil sikres at arealer der dagens bilplasser i felt B fjernes ikke i fremtiden skal kunne nyttes til biloppstilling igjen. For oversikt over fjerning av plasser på terreng, se vedlagt notat om parkeringsbehov. Tiltak 2 (i felt A) Stengning for gjennomkjøring på den private internveien i området Fra gammelt av har den private internveien gitt sirkulasjon i planområdet, med tilgjengelighet til de byggene som ligger langs internveien. Dersom ferden inn Lovisenberggata fortsettes, forbi hovedinngangen til sykehuset, bringer internveien i en sløyfe tilbake til Lovisenberggata, ved kirken. Internveien er toveis. Med garasjeanlegget og med utformingen av nybygg vil sløyfen brytes. Det gir en slutt på gjennomkjøringen i området. Stengningen av internveien må sees i sammenheng med opprettelsen av garasjeanlegget; behovet for gjennomkjøring vil bli borte idét kjøring på søk etter parkeringsplass på terreng opphører. Stenging av internveien, for gjennomkjøring, vil begrense uønsket trafikk i området. I dag er mye av kjøringen på internveien en følge av parkeringsordningen i området. Parkeringen er spredt på en rekke mindre oppstillingsplasser, noe som medfører at man kjører rundt i området for å finne en ledig plass. Slik kjøring belaster miljøet, og passer ikke sammen med ønsket om et parkområde i rolige omgivelser.

22 Saksnr: Side 22 av 72 Dersom innerste del av Lovisenberggata skulle være sperret og hindre fremkomst, vil man stadig kunne komme til sykehusets hovedinngang (ved park-siden) ved å ta til høyre ved kirken. Dersom ytre del av Lovisenberggata skulle være sperret vil nødkjøring til sykehuset ivaretas langs Hospice, med innkjøring fra Geitmyrsveien. Når internveien stenges vil det kunne etableres en hensiktsmessig økonomigård for sykehuset, der ut- og inntransport til sykehuset kan skje uhindret av gjennomgående trafikk. Fig. 2.6: Illustrasjon viser mulig bebyggelse i felt A og C. Tiltak 3 (i felt A) Nybygg på Lovisenberggata 15F Dette nybygget krever at dagens Lovisenberggata 15F rives. Dagens bygg består av 10 leiligheter (personal boliger som SDL leier ut) knyttet til en oppgang uten heis samt en liten garasje under terreng. Nybygget kan gjennomføres som en del av en samlet utbygging av planområdet, eller som et eget byggetrinn. Nybygget vil ha Lovisenberggata 15D/E (prosjektet som har rammetillatelse) som nabobygg i vest og 1930-fløyen som nabobygg i nord. Nybygget kan formes slik at det gir forbindelse mellom disse byggene. Det vil også støte opp mot Lovisenberggata 15G, og gi muligheten til innomhus kommunikasjon til fremtidige nybygg mot øst.

23 Saksnr: Side 23 av 72 I de nedre etasjer vil et slikt nybygg kunne inneholde tekniske installasjoner som i tillegg til å betjene nybygget også kan betjene Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS). Slik kan nybygget ha en rolle i oppgraderingen av sykehusets infrastruktur (med nye trafostasjoner, nytt nødstrømsaggregat, felles garderobeanlegg, nye heiser for transport, nytt sentrallager, nytt sentralkjøkken, ny kantine og nye løsninger for intern transport). I de øvrige etasjer kan det innpasses funksjoner som hører hjemme innen reguleringsforslagets formål, med virksomheter med offentlig eller privat tjenesteyting som også rimer med SDLs virke som en utvidelse av sykehuset vil være. Lovisenberggata 15D/E og F vil totalt ha en samlet størrelse på ca m 2 BTA (over og under terreng). Den nye bebyggelsen i felt A tilpasses eksisterende bygg. Fasadene formes med materialer som er karakteristisk for området: puss og/eller tegl. Byggene får fem etasjer over terreng, med femte etasje tilbaketrukket. I tillegg kommer en underetasje, som følge av tilpasningen til terrenget mot sørøst. Nybygg formes takterrasse på femte etasjes nivå. Tak er flate. Der Lovisenberggata 15F knyttes mot 1930-fløyen etableres et transparent mellomstykke, med korridor og trapperom som fungerer som et overgangsledd. Slik formes møtet mot 1930-fløyen på en hensynsfull måte. Tiltak i felt B I felt B skal det ikke gjennomføres andre fysiske tiltak enn å fjerne parkeringsplasser på terreng og erstatte disse med grønn plen, i samsvar med vedlagt notat om parkeringsbehov. Bestemmelsene sikrer at disse plassene som fjernes ikke kan reetableres, men at de forblir som opparbeidet parkareal. Parkeringsplassene som fjernes sikres i felles garasjeanlegg i felt A og eventuelt felt D. Med denne bakgrunn er det at felt B er innlemmet i planområdet, selv om de egentlige byggetiltakene som planforslaget omhandler befinner seg i felt A, C og D. Med utvidelsen av planområdet er det tatt inn betraktninger om vern, i samarbeid med BYA. Det gjelder bygg, parkområder og arkeologi, som ivaretas med hensynssoner og bestemmelser. Hensynssone I planområdet er det bygg som står på Byantikvarens gule liste. De er markert på plankartet som bygg som skal bevares. I plankartet er det også markert en hensynssone som sikrer bygningsvern og vern av parkområder. (se plankart). BYA har krevet arkeologisk registrering av planområdet. Arkeologisk registrering er gjort, for forslagsstillers regning, se vedlegg. Innom planområdet, på eiendom 220/26, er det et lokalt viktig område for biologisk mangfold (naturtypeområde). Hensynssone sikrer at situasjon på denne eiendommen ikke blir endret. Planen legger ikke til rette for noen endringer på eiendommen 220/26 og eiendommen ligger dessuten innenfor hensynssone som også vil sikre naturtypen. De byggene i felt A og felt D som skal rives er uten bevaringsverdi. Inntil felt A ligger det imidlertid bygninger med bevaringsverdi. Det gjelder sykehusets hovedfløy (1930-fløyen), Løkkebygget og Moderhuset, bygg som må tas hensyn til ved byggetiltak i felt A. Tiltak i felt D Nybygget med helseformål skal erstatte eksisterende boligbygg. I Lovisenberggt. 21F-J ønsker byggherren å plassere psykiatri med følgende funksjoner: psykiatriske poliklinikk psykiatriske sengeposter distriktspsykiatrisk senter med dag- og døgntilbud De vil også være kontorplasser i bygget. På det tidspunktet da det skal søkes om rammetillatelse, vil antallet p-plasser fastsettes i henhold til parkeringsnormen, basert på funksjoner i nybygget.

24 Saksnr: Side 24 av 72 Nybygget i felt D har aktualisert seg under arbeidet med reguleringsplanen. Felt D ligger som nabo til Lovisenberggata 21K-L-M, som er behandlet i en egen privat reguleringsplan. Siktemålet med planen for Lovisenberggata 21K-L-M har vært å legge til rette et bygg for utleie til St. Hanshaugen bydel. Dette har gjort det hensiktsmessig å gi felt D en formålsendring tilsvarende den for Lovisenberggata 21K-L-M og å se de to nabotiltakene i sammenheng. Lovisenberggata 21K-L-M og felt D sees nå som nybygg som danner et felles gårdsrom. Nybygget i felt D legger seg inntil eiendomsgrensen; i fremtiden tenkes byggene å kunne ha felles bruker (for eksempel LDS) og det kan være aktuelt i fremtiden med forbindelse (på bakkeplan, under bakken og eventuelt med broforbindelse). Denne sammenhengen fremgår av illustrasjonene. Uteoppholdsarealer og utomhusplan i felt A, felt C og felt D Øst for nybygg i felt A anlegges en gangsti mellom den nye bebyggelsen og Colletts gate, for å ivareta gangtrafikk fra Uelands gate til Lovisenbergplatået. Terreng og vegetasjon mot Colletts gate, langs stien, vil opparbeides slik at den grønne sonen i bremmen av Lovisenbergplatået ikke forringes. Vest for nybygg i felt A ligger hovedinngangen til nybygg og garasje. Her formes utearealene i sammenheng med parken. Nord for nybygg i felt A ligger økonomigården til LDS, med ut- og inntransport til sykehuset. Økonomigården vil få bedre forhold, da gjennomgangstrafikk på internveien stenges. Det legges også til rette for at inn- og utkjøringen til garasjen plasseres i en kulvert, med nedramping ved planområdets nordøstre kant. Med denne nedrampingen for biler til garasjen vil også økonomigård-funksjoner for sykehuset få bedre betingelser. Planforslaget er illustrert med en utomhusplan. Denne skal utvikles og være felles for feltene A og C, og godkjennes i sammenheng med søknad om rammetillatelse. Uteoppholdsarealer i felt D vil også behandles i en utomhusplan som skal foreligge ved søknad om rammetillatelse. En foreløpig utomhusplan er vist i kap. 4.2 Illustrasjoner. Løsninger i planområdet Fjernvarme Byggverk som oppføres innenfor områder som omfattes av konsesjon gitt etter energiloven, skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. Det gjelder i planområdet og de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bruk av fjernvarme i Oslo skal legges til grunn. Tiltakshaver kan anvende alternative energikilder dersom det dokumenteres at bruk av disse energimessing og miljømessig er bedre enn fjernvarme. Trafikk Bortsett fra at internveien stenges for gjennomkjøring vil trafikksituasjonen være uendret. Da Lovisenberggata 15D/E allerede har rammetillatelse er det nybygget i Lovisenberggata 15F og nybygg i Felt D som utgjør økt trafikk i planområdet. Dette er en økning som kan ivaretas på dagens system, jf. vedlagt trafikkanalyse. Det nye garasjeanlegget med inn-/utkjøring gjennom økonomigård og utkjøring til Colletts etableres for å gi et bedre miljø og en bedre trafikksituasjon. Garasjeanlegget i Lovisenberggt. 15D/E/F samt eventuelt garasjeanlegg under psykiatribygg avlaster planområdet for parkering i parkområdene og begrenser intern kjøring på søk etter p-plass. Utkjøringen fra garasjeanlegget til Colletts gate vil redusere trafikken i Lovisenberggata. Før planforslaget går til politisk behandling vil det etableres tinglyste erklæringer som sikrer rettighetene til adkomster til nyanleggene i felt A og felt D, fra Lovisenberggata frem til feltene. Dette er for øvrig en tilgjengelighet som allerede er der i dag, i og med den interne veien som gir adkomst til de ulike tomtene alle tomter eiet av SDL. Parkering Under nybygg Lovisenberggata 15D/E/F etableres det et nytt garasjeanlegg med ca. 400 p-plasser for hele området, ansatte og gjester, og eventuelt også beboere i strøket. Parkering i et garasjeanlegg gjør det enklere for parkerende å orientere seg. Parkeringen vil bli mer hensiktsmessig med parkering i et garasjeanlegg. Garasjeanlegget vil forenkle driften av p-plasser. Under nybygget i felt D vil det også bygges garasjekjeller.

25 Saksnr: Side 25 av 72 Det samlede antallet parkeringsplasser skal samsvare med normen, samt en særlig vurdering av det konkrete behov noe som ivaretas i reguleringsbestemmelsene. Det konkrete antallet parkeringsplasser vil settes i sammenheng med søknad om rammetillatelse. Da vil det konkrete antallet garasjeplasser i parkeringskjellere fastlegges. Og da vil antallet som fjernes fra terreng fastlegges. Studenter Årsverk Antall boliger/rom BTA [m 2 ] Høgskole/ Moderhus (rom) Omsorg (omsorg) LDS sykehus Boliger Sum Fig. 2.7: Illustrasjonen viser en oversikt over dagens virksomhet, med antall m 2. LDS sykehus fungerer nå som lokalsykehus for mennesker. Den største delen av behandlingen skjer på dagbasis, med avtalte oppmøtetider. Diakonissehuset har i område Høyskole/Moderhus: Bjørknes Høgskole og Lovisenberg Diakonale Høgskole, et gjestehus samt egen administrasjon med tilhørende funksjoner. Omsorg: Cathinka Guldberg Senteret (sykehjem), Omsorg+, Hospice, et hybelhus, et kontorbygg og kirke. Boliger: et stort antall utleieboliger Både ved Diakonissehuset og LDS er det stadig vekst i aktivitet og dermed også i besøket. Over noen tiår har det på denne måten oppstått et udekket behov. Betraktningene rundt behovet for parkeringsplasser er som følger: 1. Dersom man skal tilfredsstille alles ønsker om parkeringsplasser vil behovet være stort. Det må legges begrensninger, ved et begrenset tilbud og med avgift. Man skal ivareta et minstekrav til antallet parkeringsplasser, slik at virksomhetene og boligene ivaretas på en hensiktsmessig måte og uten at Diakonissehusets og LDS belaster strøkets gater uforholdsmessig. Samtidig er det et overordnet sikte at bilbruk skal begrenses til det nødvendige, ut ifra en miljømessig betraktning. Tilgjengelighet med offentlige kommunikasjoner og beliggenhet i den tette byen er bidrag til å redusere bilbruk og begrense parkeringen. 2. Dersom gulvarealet alene skulle sette standarden, jfr. normen: For eksempel vil kontorfunksjoner kreve (i den tette byen ) 2-7 plasser pr m 2. Bebyggelsen utgjør ca m 2. Dersom man tenker at ingen av funksjonene tilsier en lavere dekning enn gjennomsnitts dekning for kontor (5 plasser pr m 2 ) burde området ha ca. 500 plasser. 3. Dersom man ser nærmere på funksjonene med tilhørende måltall, jfr. normen: Parkeringsnormer for næring og offentlig formål i Oslo angir parkeringstall ut fra forskjellige mål; man nytter bebyggelsens omfang, antall senger og antall årsverk, avhengig av funksjon.

26 Saksnr: Side 26 av 72 Betraktningen knyttet til årsverk, boliger, skoler og antallet senger tilsier et behov for ca. 600 plasser. I tillegg kommer antatt behov for besøkende pasienter eller pårørende som kjører pasienter til konsultasjon. Det er behov for parkering for et stort antall dagpasienter ved LDS. For tiden er dette tallet på ca pr år for somatikk og ca pr. år for psykiatri. Det skal gjennomføres en egen undersøkelse av dagpasientenes reisemåte, som klarlegger denne brukergruppens parkeringsbehov nærmere. 4. Dagens trafikkbilde gir en indikasjon av hvordan besøk til området skjer, jf. trafikkanalysen. I dag har området 418 plasser, og antagelig en viss underdekning noe som understøttes av oppstillingene ovenfor. Virksomhetene blir også stadig mer arbeidsintensive og med et stadig økende antall besøkende (dagpasienter som tar over for sengeliggende pasienter). Prosjektet i 15D/E som har rammetillatelse er tatt med i dagens antall, med ti plasser på terreng og 31 plasser i kjeller. Med nybygg i Lovisenberggaten 15F (under planlegging) og på felt D vil bygningsmassen utvides og behovet for parkeringsplasser øke. 5. I dette tilfellet følger garasjeanleggets byggede dimensjoner av størrelsen på bygget over (nybyggene i felt A og D). Antallet plasser vil således være en konsekvens av hvor mange etasjer man går ned i grunnen; prosjektet som foreligger i felt A vil kunne romme 400 p-plasser og det er antagelig ikke aktuelt å skulle bygge det større. Dersom det ble mindre ville antallet måtte balanseres med det antallet som tenkes fjernet fra terreng, samt med størrelse på garasjekjeller i felt D (sannsynlig størrelse ca. 60 plasser). Det er antagelig ikke aktuelt å fjerne flere plasser fra terreng, fordi det er behov for å ivareta tilgjengelig og direkte adkomst til hver enkelt tomt. Vedlagt notat om parkeringsbehov viser de plassene som tenkes fjernet, og de som tenkes å være igjen på terreng i området. Sykkelparkering Denne parkeringen skjer på terreng, med muligheter til oppstilling i et antall som svarer til dagens behov. Sykkelparkering vil med planforslagets bestemmelser også sikre at man ivaretar sykkelparkering med et antall som svarer til gjeldende normer. Overvann Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved detaljutforming og prosjektering av bygninger og utearealer. Støyforhold Det vil være behov for spesielle tiltak knyttet til drift av dieselaggregater som skal gi nødstrøm. Disse og eventuelle andre tiltak til vern mot støy vil gjennomføres i samsvar med gjeldende retningslinjer. Risiko og sårbarhet Det er utført en ROS-analyse for hele planområdet, se vedlegg. Det vises til to forhold, som vil ivaretas ved gjeldende retningslinjer. Det gjelder risiko knyttet til Radon i grunnen samt risiko knyttet til forsynings- og beredskapsfare (for sykehuset). Det er ikke behov for å føre hensynet til risiko videre til plankart eller bestemmelser. ROS-analyses konklusjoner er trukket på basis av tiltak i felt A. De samme konklusjoner gjøres gjeldende for tiltak i felt D. Juridiske forhold, rekkefølgebestemmelser og gjennomføring Det vil etableres tinglyste erklæringer som sikrer parkeringsplasser i garasjeanlegget for de tomtene innenfor felt B som skal ha parkering i garasjen. Før det gis ferdigattest for garasjeanlegget, skal arealet der p-plasser er fjernet på terreng i felt B være opparbeidet til grøntareal. Dokumentasjonskrav I bestemmelsene er det krav om utomhusplan for felt A, felt C og felt D som skal innsendes sammen med søknad om byggetillatelse. Det skal også utarbeides et miljøoppfølgingsprogram som skal omhandle utgravings- og byggeperioden i felt A, C og D.

27 Saksnr: Side 27 av 72 Plan- og bygningsetatens kommentarer og ev. suppleringer Reguleringsformål og utnyttelse Det vises til kap. 1.3 med forslagets nøkkelopplysninger. Høyder Maks. gesimshøyde for hovedbygningsvolumet i felt A er foreslått på kote 89,0. I mindre områder for heis- og takoppbygg o.l. kan gesims ligge på maks. kote 89,5. Maks. gesimshøyde for hovedbygningsvolumet i felt D er foreslått på kote 90,5. I mindre områder for heis- og takoppbygg o.l. kan gesims ligge på maks. kote 92,0. Avgrensning av planområdet og feltene A, B, C og D Detaljregulering for Lovisenberggata 8 (Norsk Folkehelseinstitutt) ble vedtatt Tiltak i felt A Forslagsstillers alternativ fastsetter ikke noe konkret antall parkeringsplasser og etasjer som tillates i felles parkeringskjeller. Parkering skal ivaretas i samsvar med den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm for Oslo kommune. Planforslaget fastsetter ingen maks. grense for bruksarealet på parkeringskjelleren. Stenging av den nevnte gjennomkjøringsveien er ikke sikret i alternativ 1. Nybygget vil ha Lovisenberggata 15D E som nabobygg i sør og 1930-fløyen som nabobygg i vest. Planforslaget fastsetter ikke takform og etasjeantall på nybygget. Tiltak i felt B Planforslaget tillater bruksendring av all eksisterende bebyggelse. Felt B inneholder bebyggelse og utearealer som ikke omfattes av foreslått hensynssone bevaring kulturmiljø. Her vil planforslaget også åpne for tiltak som riving og oppføring av nybygg og parkeringsplasser. Tiltak i felt D Det er ikke lenger aktuelt at bydelsadministrasjonen for St. Hanshaugen flytter inn i nybygget i Lovisenberggata 21K M. Nybygget skal brukes av Lovisenberg sykehus. Uteoppholdsarealer og utomhusplan i felt A, felt C og felt D Foreslått gangsti fra felt A til Colletts gate er ikke sikret i planforslaget. Inn- og utkjøringen til parkeringskjeller i felt A skal være fra nord via Lovisenberggata. Den nye avkjørselen til Colletts gate skal kun benyttes til utkjøring fra parkeringskjelleren. Ved søknad om tillatelse i felt A eller D skal det innsendes utomhusplan. Ved søknad om tiltak i felt A skal det lages utomhusplan for felt A og B, som omfatter bl.a. parkeringsplassene som skal erstattes av grøntareal. Parkering Vedlegg 1 til reguleringsbestemmelsene vil være juridisk bindende, og fastlegger dermed hvilke parkeringsplasser på terreng som skal fjernes. Nevnte undersøkelse av dagpasientenes reisevaner må foreligge før planforslaget oversendes til politisk behandling. Bestemmelsesgrenser i felt A tillater at den nye parkeringskjelleren strekker seg utenfor nybygget i Lovisenberggata 15F.

28 Saksnr: Side 28 av 72 Juridiske forhold, rekkefølgebestemmelser og gjennomføring Ikke alle arealer hvor terrengparkering skal fjernes, skal opparbeides til grøntareal. Se vedlegg 1 til reguleringsbestemmelsene. Rekkefølgekravet skal være oppfylt før brukstillatelse for garasjeanlegget i felt A gis. Støy Beregnet støynivå på uteoppholdsareal skal tilfredsstille anbefalte grenser i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/ KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Forslagsstillers redegjørelse for konsekvenser av planforslaget Overordnede planer og mål Intensjonene i KDP Byutvikling og bevaring uttrykker på flere mål som ulike overordnede planer setter for området. Det gjelder betydningen som planområdet har som utviklingsområde for institusjoner. Planforslaget er etter forslagsstillers syn i takt med disse intensjonene, noe som gir grunnlag for at dagens allmennyttige formål videreføres i form av formålet offentlig eller privat tjenesteyting. To tomter som i dag er regulert med boligformål får også formålet offentlig eller privat tjenesteyting. På den ene tomten (220/64) ligger det nybyggede omsorgsboliger, som tjener som institusjon. På den andre tomten (220/99 i felt D) ligger det et bygg med utleieboliger, småleiligheter. Dette bygget er modent for sanering og vil kunne rives og erstattes av en bruk innenfor det nye formålet. Nevnte KDP legger an til en høyere utnyttelse, noe som gir rom for utbyggingen som foreslås i felt A og i Felt D så lenge ny bebyggelse også tilpasses eksisterende miljø. I felt B introduserer planforslaget begrensninger for byggetiltak, idét det etableres hensynssoner med sikte bevaring. Hensynssonene gjelder imidlertid bygg som allerede har vern etter BYAs gule liste. Hensynssonene er for øvrig begrenset til eldre bygg, og tillater nybygg som eventuelt kan erstatte yngre bygg med en høyere utnyttelse (som svarer bedre til nevnte KDPs intensjon). Spørsmålet om eventuelle fremtidige bygg i felt B må man imidlertid måtte vende tilbake til, idét foreliggende forslag ikke legger til rette for byggetiltak som endrer situasjonen i felt B. Stedsutvikling Planforslaget vil styrke parkområdet. Dette er en fordel, da parkområdet svarer på behovet for gode byrom som kan nyttes av allmennheten. Dette samsvarer med KDP for Torg og Plasser. Institusjonsmiljøet vil styrkes på bekostning av boligformålet. Dette vurderes som en fornuftig utvikling, fordi det er institusjonsmiljøet som skal prioriteres. Dette samsvarer med KDP for Byutvikling og bevaring. Boligenes bruk er knyttet til institusjonene, og gir et boligtilbud til ansatte. Denne ordningen er imidlertid ikke like aktuell som før, fordi boliger ikke trenger å ligge med direkte nærhet til arbeidsplassene. Det avgjørende er at boligene må vike for helseformål når det er behov for utvidelse av institusjonenes virksomhet. Barn og unges interesser I dag er det to barnehager og en høyskole i området, og planens intensjon er å forbedre trygghet, tilgjengelighet og kvalitet av utearealene i området. Planen sikrer at antallet parkeringsplasser på terreng i området reduseres. Dette vil bidra til mindre trafikk i området, mer grønne arealer og en tryggere situasjon. Grønnstruktur Parken og grøntarealene sentralt på Lovisenberg har stor betydning for rekreasjon og opphold, og fungerer som en grønn lunge for sykehjem-, sykehus og helseinstitusjoner som ligger her. Forslaget gir mulighet for at ca. 230 p-plasser på terreng i planområdet fjernes og erstattes av grønt areal. Dette vil gi mer kvalitet til parken og uteoppholdsarealene i området.

29 Saksnr: Side 29 av 72 Friområdet ved Colletts gate vil berøres av utkjøringen til Colletts gate fra garasjeanlegget. Dette inngrepet er relativt begrenset og området vil beholde sin grønne karakter. Ulemper ved inngrepet i dette grønne området synes for øvrig klart oppveiet av fordelene ved å gjøre det mer bilfritt og å styrke og verne parkområdet på Lovisenberg samt å avlaste Lovisenberggata for trafikk. Skråningen langs østlige grense av planområdet har vegetasjon i form av trær som inngår i en sammenhengende grønn buffer langs planområdets avgrensning. Denne vegetasjonsskjermen sikres ved at vegetasjon som berøres skal reetableres. For øvrig skal vegetasjonen ivaretas. I skråningen skal også etableres en sti som gir adkomst for allmennheten, fra Uelands gate til parken på Lovisenberg. Trafikkforhold Trafikken til planområdet vil øke noe, men beskjedent, med byggetiltaket i Lovisenberggata 15F og i felt D. Kapasiteten platåets kopling til byens gater (krysset Lovisenberggata/Geitmyrsveien) har tilstrekkelig kapasitet. Det interne kjøremønsteret på platået vil endres til det bedre ved stengingen av internveien. Utkjøring fra felles garasjeanlegg til Colletts gate vil gi merkbar positiv effekt i Lovisenberggata, idet trafikken tilbake til Geitmyrsveien vil reduseres. Trafikkforholdene er vurdert som akseptable, se vedlagt trafikkanalyse. Parkering Med felles garasjeanlegg for parkering i felt A og i felt D vil området få en rasjonell løsning for henstilling av en stor del av bilene i området. Løsningen vil være under tak og kan driftes uavhengig av værforhold. Ordningen vil gjøre det enkelt å finne parkeringsplass. Dagens kjøring på søk etter plasser (som er spredt rundt på området) vil reduseres. Parkeringsanleggets publikumsside, for gående, blir liggende mot parkområdet, med naturlige gangbaner til sykehusets hovedinngang på parksiden. Og med gode forbindelser til de øvrige byggene i området. Den samlede parkeringen skal beregnes med utgangspunkt i gjeldende norm for parkering, med et særlig studie av det spesielle behovet som helseinstitusjonene har og vil ha i fremtiden. Over de siste årene har det vært en forskyvning fra innleggelser til poliklinisk behandling; dette medfører et økt behov for å komme med bil. Noe parkering vil beholdes på terreng, for å betjene av- og påstigning og korttidsparkering for besøkende, HC-plasser og lign. Antallet p-plasser vil vurderes nærmere i sammenheng med søknader om rammetillatelse. LDS økonomigård Sykehusets økonomigård får et mer avklaret kjøremønster og bedre sikkerhet og kapasitet for vareleveranser, pasienttransport m.m. Estetikk og byggeskikk Planforslaget innebærer at Lovisenberggt. 15F rives og erstattes av et nytt bygg. Nybygget skal formes som et moderne bygg, med moderne uttrykk samtidig som det skal tilpasses verneverdig bebyggelse. Ny bebyggelse tilpasses nabobygg med høyde, utforming og materialbruk. Fasader skal ha en mural karakter, med tegl og/eller puss. Garasjeanlegget vil i det hele tatt ikke gjøre seg gjeldende som bygningsvolum. Sett fra nord, fra økonomigården, vil 15F fremtre som et fem etasjers bygg med en eksponert underetasje. Mot vest, mot parken, vil 15F fremtre som et femetasjes bygg, på samme måte som 15D/E. Mot Colletts gate vil 15F fremtre med fem etasjer samt toppetasje. Dette er, som nevnt tidligere, et mindre avvik fra gjeldende plan som begrenser høyde til fem etasjer. Nybygget i felt D vil også få mural karakter med et moderne uttrykk. Kulturminner I området er det mange bygg på BYAs gule liste i felt B. Planen sikrer bevaring av bygg, parkområder og et vern for arkeologi i samsvar med gjeldende planlov. I felt A, felt C og felt D er det ikke kulturminner.

30 Saksnr: Side 30 av 72 Sosial infrastruktur Området har en rekke institusjoner som styrker hverandre og til sammen gir området bærekraft. Området fungerer som et campus der det særlig er institusjonene for helse, pleie og undervisning som har nytte av å ligge nær hverandre. Mellom disse institusjonene utveksles tjenester, og disse institusjonene har felles tjenester. Dette fører til at det er en rekke møtesteder for barn, ungdom og eldre i ulike livssituasjoner knyttet til tjenester og fasiliteter, både inne og utendørs. Slike tilbud vil fortsette som før, i felt B. I felt A vil garasjeanlegget være en ny slik felles funksjon for området. I nybygg i felt A tenkes ellers å kunne etableres et møtesenter med auditorium og en kantine som kan betjene området. Nybygg i felt A og felt D vil for øvrig inneholde en bruk som er i takt med reguleringsformålet, og dermed på en eller annen måte gi rom for tilbud av tjenester til befolkningen. Teknisk infrastruktur Hafslunds fjernvarmeledning vil ivaretas under bygging i felt A, legges om midlertidig og plasseres i endelig posisjon og fortsette å virke, som før. Nybyggene vil knyttes til fjernvarmeanlegget. VEAS avløpstunnel løper under byen, på kote +18, i en dybde som gjør at tiltaket i felt A ikke berører tunellen. Under bygging over tunellen, og ved utsprengning, må det tas hensyn som gjør at tunellen ikke skades. Trafostasjoner vil etableres, med løsninger som utvikles i samarbeid med Hafslund. Vannledning som krysser felt D må vises hensyn under prosjektering og bygging. Den må antagelig legges om, eksempelvis med ny trasé øst for felt D. Universell utforming Anlegg vil formes med gjeldende krav til universell utforming. Naturmangfold Gjennomføringen av tiltak etter planen vil ikke ha noen konsekvenser for naturmangfoldet. Bygningsvern Det er gjort en avklaring med Byantikvaren som går på vern at bygg i felt B som har verneverdi. Disse byggene er allerede på Byantikvarens gule liste. De vil få ytterligere formalisert vern i sammenheng med planforslaget. I felt A, felt C og felt D er det ikke verneverdig bebyggelse. Landskapsvern Planforslagets bestemmelser legger også et vern på parkområder. Miljøfaglige forhold Sol- og skyggeforhold som følger av nybygg i felt A vurderes som akseptable. Forholdet er dokumentert i vedlagte solstudier. Sol- og skyggeforhold i felt D vurderes også som akseptable (se vedlagte solstudier). Tiltaket vil gi et bedre miljø i Lovisenbergplatåets sentrale parkområde. Noe som oppveier at friområdet ved Colletts gate berøres av en utkjøring fra garasjeanlegget. En utkjøring som for øvrig vil bedre trafikkmiljøet i Lovisenberggata. Det skal etableres en miljøoppfølgingsplan som omhandler gjennomføringen av byggesaker i felt A, felt C og felt D. Risiko og sårbarhet ROS-analysen viser til to temaer, Radon og forsynings- og beredskapsfare (sykehuset). I begge tilfelle er risikoen begrenset og vurderes til ikke å være høyere enn det som er akseptert for nye anlegg i Norge for temaene Naturfare, Virksomhetsfare og Forsynings- og beredskapsfare. Resultatene av analysen viser at dersom en tar tilstrekkelig hensyn til eventuelle farer som kan oppstå i eller som resultat av utbygging vil ikke tiltaket representere høyere risiko for mennesker eller samfunn enn hva som er akseptert for tilsvarende anlegg.

31 Saksnr: Side 31 av 72 Plan- og bygningsetatens kommentarer og ev. suppleringer Overordnede planer og mål Planforslaget tillater bruksendring av all eksisterende bebyggelse. Felt B inneholder bebyggelse og utearealer som ikke omfattes av foreslått hensynssone bevaring kulturmiljø. Her vil planforslaget også åpne for tiltak som riving og oppføring av nybygg og parkeringsplasser. Det vises til Plan- og bygningsetatens vurdering i kap. 5. Grønnstruktur Foreslått gangsti fra felt A til Colletts gate er ikke sikret i planforslaget.

32 Saksnr: Side 32 av MEDVIRKNING 3.1 FORHÅNDSUTTALELSER Innkomne forhåndsuttalelser følger som eget vedlegg (jf. vedlegg 4) Liste over forhåndsuttalelser 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Bydel St. Hanshaugen Brann- og redningsetaten Byantikvaren , , og Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten Alf Jensen og Peter Tidemand-Andersen Sammendrag av forhåndsuttalelsene, med forslagsstillers og Plan- og bygningsetatens kommentarer Forslagsstillers fullstendige kommentarer til forhåndsuttalelsene er vedlagt planforslaget (jf. vedlegg 4). Fylkesmannen i Oslo og Akershus Det forutsettes at reguleringsplanen vil bli utarbeidet i samsvar med kommuneplanen. Det forutsettes at parkeringen begrenses i størst mulig grad. Området har god kollektivdekning og det forventes at maksimumstallet for parkering settes strengt. Forslagstillers tilsvar I planbeskrivelsen gis det et estimert antall parkeringsplasser som er lavere enn i normen. Planforslaget legger for øvrig opp til at antall parkeringsplasser først bestemmes ved søknader om rammetillatelser, da funksjoner i nybygg ikke er endelig fastlagt. Plan- og bygningsetatens kommentarer Når forslagstiller viser til normen, legges maksimum av normen til grunn. Forslagsstillers alternativ legger opp til en betydelig økning i antall parkeringsplasser. Plan- og bygningsetaten er imot dette, da dette vil medføre til mer biltrafikk. Plan- og bygningsetatens alternativ begrenser områdets parkeringsdekning til dagens antall parkeringsplasser. Bydel St. Hanshaugen Bydelsutvalget fattet et enstemmig vedtak. De ser på etablering av mer parkareal som en kompensasjon for tap av et mindre friareal mot Colletts gate. Bydelsutvalget mener at fjerning av p-plasser og opparbeidelse av arealene til grønt må sikres i rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen. Det er viktig at disse arealene forblir grønne og ikke reetableres til parkering. Bydelsutvalget registrer at utkjøring til fra p-anlegg til Colletts gate vil kunne gi merkbar positiv effekt på trafikkmengden i Lovisenberggata, og ber forslagsstiller å avklare med Bymiljøetaten og Byantikvaren en eventuell alternativ plassering av avkjørselen mot Colletts gate. Det bes om at det gjøres sol- og skyggestudier som viser forholdene omkringliggende bebyggelse. Forslagsstillers tilsvar Det har vært dialog med Byantikvaren og Bymiljøetaten og planforslaget følger deres anbefalinger. Plan- og bygningsetatens kommentarer Fjerning av p-plasser og opparbeidelse av arealene til grønt er sikret i planen. Det vises til vedlagte solstudier og etatens vurderinger i kap. 5.

33 Saksnr: Side 33 av 72 Brann- og redningsetaten Prosjektet må ivareta kravene til tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap i byggteknisk forskrift og i Brann- og redningsetatens veileder. Forslagstillers tilsvar Prosjekter skal være i samsvar med TEK10 og Brann- og redningsetatens anbefalinger. Utomhusplan som innsendes sammen med rammesøknad vil vise adkomst til nybygg og kjørevei som kan brukes av redningsetatens biler og utstyr Plan- og bygningsetatens kommentarer Etaten forutsetter at kravene til brannsikkerhet i byggteknisk forskrift følges. Plantegninger og brannkonsept utarbeides i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Byantikvaren Det foreligger 4 uttalelser fra Byantikvaren. Uttalelse datert gjelder kun felt A av planområdet: Garasjeanlegget må ikke skade det bevaringsverdige sykehusanlegget. De er skeptiske til en utkjøring i Colletts gate over friområde, som er en del av parkanlegget til det kommunale Ila-boligkomplekset tegnet av Harald Hals. Foreslått tilbygg til sykehusets hovedfløy blir for dominerende og svekker opplevelsen og forståelsen av det bevaringsverdige sykehusanlegget. Byantikvaren anbefaler at nybygget trekker seg lenger vekk fra sykehuset slik at den bevaringsverdige fasaden ikke blir bygget inn. Uttalelse datert og gjelder felt B: Det er etter Byantikvarens vurdering vesentlige nasjonale kulturminneinteresser knyttet til det historiske anlegget som helhet. Anlegget gir en god oversikt over norsk helse- og sosialhistorie, og er sårbart for fortetting. Byantikvaren anmoder om at en rekke bygninger og park-/hageanlegg innenfor felt B reguleres med hensynsone c) bevaring av kulturmiljø med bestemmelser som sikrer kulturminneverdiene. Dersom dette ikke er innarbeidet i planforslag til offentlig ettersyn, vil Byantikvaren vurdere å lage eget planforslag, eventuelt sende planforslaget til Riksantikvaren for vurdering av innsigelse. Byantikvaren foreslår konkrete bestemmelser knyttet til hensynssonene i e-post datert Byantikvaren stiller krav om at det foretas en arkeologisk registrering av planområdet. Uttalelse datert gjelder kulvert med lyssjakt i felt B: Byantikvaren vil ikke sette seg imot etablering av den underjordiske kulverten. Lyssjakten er et forholdsmessig lite inngrep som ikke vil påvirke opplevelsen av den bevaringsverdige bebyggelsen. Kulvert og lyssjakt må fastsettes i plankartet og tillates i bestemmelsene. Byantikvaren krever ikke arkeologisk undersøkelse for området der kulverten og lyssjakten er tenkt plassert. Forslagsstillers tilsvar Felt A: Møtet mellom nybygg og eksisterende 1930-fløyen må formes på en hensynsfull måte. Nybygg er utformet slik at det tas hensyn til Byantikvarens kommentar og anbefalinger i størst mulig grad. I overgangen mellom nybygg og 1930-fløyen etableres et transparent mellombygg, med korridor og trapperom. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsenes 3.3 vedrørende utforming. Felt B: Områdene som er foreslått av Byantikvaren som hensynssone for kulturmiljø er regulert til dette i planen. Alle bestemmelsene som er foreslått av Byantikvaren er tatt inn i bestemmelsene. Arkeologisk registrering ble utført før jul 2013 og rapporten fra den er vedlagt saken, datert Plan- og bygningsetatens kommentarer Det vises til kap.5 med Plan- og bygningsetatens vurderinger av nybygget i felt A og ny utkjøring i Colletts gate. I Plan- og bygningsetatens alternativ foreslås det at planlagt bygg er lavere og at det trekker seg lenger vekk fra sykehusets hovedfløy. Felt B: Plan- og bygningsetaten har gjort noen justeringer av Byantikvarens forslag til bestemmelser for hensynssonen for bevaring av kulturmiljø. Det vises til reguleringsbestemmelsene 6 i alternativ 1 og 9 i alternativ 2.

34 Saksnr: Side 34 av 72 Bymiljøetaten Bymiljøetaten har ingen innvendinger mot utkjøring fra parkeringshus i Colletts gate, så lenge deres krav til frisikt ivaretas. Løsningen på utkjøringen som vist på reguleringsplan (datert ) er i orden, men fortauet må reguleres gjennomgående. Når det gjelder Lovisenberggata ber de om et samarbeid mellom reguleringsplan for nytt folkehelseinstitutt og Lovisenberg sykehus, slik at hele gata inngår i reguleringsplanene. Forslagsstillers tilsvar Bymiljøetatens innstilling til utkjøring mot Colletts gate er positiv så lenge nødvendig krav for frisikt ivaretas. Plan- og bygningsetatens kommentarer Plan- og bygningsetaten er positiv til ny utkjøring mot Colletts gate. Dette forutsetter at kravene til frisikt ivaretas, vegetasjonsbeltet i skråningen bevares, reetablering av terreng og vegetasjon sikres i planforslaget og det tas hensyn til kulturmiljøet. Det vises til vedlagt avkjørselsplan der frisiktlinjer er tegnet inn. Den aktuelle delen av Lovisenberggata er nylig omregulert i reguleringsplan for nytt folkehelseinstitutt, S-4763, vedtatt Alle eiendommene innenfor planområdet er sikret atkomst fra felles kjørevei (Lovisenberggata). Lovisenberggata inngår derfor ikke i dette planforslaget. Vann- og avløpsetaten Det gjøres oppmerksom på at det går en avløpstunnel (VEAS-tunell) under planområdet. VEAS-tunellen krysser under planlagt garasjehus. Tunnelen er en ren fjel tunnel og er hovedoverføring av kloakkvann fra øst til vest, 3 meter i diameter. Det vil være strenge krav til tiltak nær denne. På grunn av risiko knyttet til tunellen, må det fremgå av saken at planlagt tiltak ikke kommer i konflikt. Det må settes begrensninger for tiltak over tunellen, det må gjerne etableres som en hensynsone hvor kravene fremgår. Det anbefales at krav til overvannshåndtering ivaretas i egen reguleringsbestemmelse i planen. Forslagstillers tilsvar Temaet er omtalt under kap og I forbindelse med byggesaken må det stilles krav til at grave- og fundamentplaner tar hensyn til tunellen. Plan- og bygningsetatens kommentarer Plan- og bygningsetaten anbefaler at avløpstunnelen sikres med hensynssone og tilhørende bestemmelser i planforslaget. Det vises til etatens vurderinger i kap. 5. Lokal overvannshåndtering anses ivaretatt i reguleringsbestemmelsenes 9. Alf Jensen (på vegne av beboere i Ilaløkken fellessameie, Colletts gate 79 53) Protesten retter seg mot konsekvenser av tiltakene i planen, særlig bygging av nytt garasjeanlegg med utkjøring mot Colletts gate. Beboere fra Colletts gate er redd at antall biler og utkjøring mot Colletts gate vil forverre luftkvaliteten og trafikkforholdene for beboere, barn, syklende etc. Beboerne mener også at planen vil ha negative konsekvenser for friområdet som grenser mot deres eiendom. I protesten ber man om at det lages en kostnadsvurdering for endring av den eksisterende fjernvarmeledning i felt A. I tilleggsbemerkningen gjentas tidligere protester. I tillegg mener naboene at grunnforholdene og konsekvensene av grunnarbeider for sameiets boligbygg, samt forstøtningsmur mot Lovisenberg sykehusområde ikke er undersøkt tilfredsstillende. Hensynene til fornminner synes ikke å være ivaretatt. Det ønskes en forklaring av forholdet mellom gitt rammetillatelse og reguleringsforslaget.

35 Saksnr: Side 35 av 72 Forslagstillers tilsvar Fremtidens trafikkforhold og konsekvenser av planen er beskrevet i vedlagt trafikknotat og notat vedrørende utkjøring, samt redegjort for i kap og Konklusjonen er at planforslaget ikke vil gi noen større økning av trafikken i området og at planlagte løsningene vil være positivt for miljøet. Uteoppholdsarealer i planområdet og konsekvenser av endringer i felt C er beskrevet i kap og Løsningen som planlegges i felt C har fått en positiv innstilling fra Bymiljøetaten. Reguleringsbestemmelser for friområdet sikrer området. Det vises til vedlagte notater om grunnarbeider og konstruksjonssikkerhet. Konsekvenser av byggetiltak i felt A knyttet til fjernvarmeanlegget er beskrevet i kap Kostnader ved omlegging vil være utbyggers ansvar. Plan- og bygningsetatens kommentarer Antall parkeringsplasser i forslagsstillers alternativ er uavklart, men det legges opp til en betydelig økning i antall parkeringsplasser. Plan- og bygningsetaten er imot dette, da dette vil medføre til mer biltrafikk. Plan- og bygningsetatens alternativ opprettholder dagens antall parkeringsplasser. Plan- og bygningsetaten er positiv til ny utkjøring mot Colletts gate. Utkjøringen vil gi en mer direkte atkomst til hovedgatenettet, og kan avlaste Lovisenberggata og Geitmyrsveien for biltrafikk. Plan- og bygningsetaten forutsetter at kravene til frisikt og trafikksikker krysning av fortau ivaretas, vegetasjonsbeltet i skråningen bevares, reetablering av terreng og vegetasjon sikres i planforslaget og det tas hensyn til kulturmiljøet. Det vises til vedlagt ROS-analyse og notater om grunnarbeider og konstruksjonssikkerhet. Til byggesøknaden må det vedlegges en mer detaljert grunnundersøkelse og tiltaksbeskrivelse. Terrengtiltakene prosjekteres og gjennomføres av private foretak. Disse er ansvarlig for at tiltakene er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og at skader på naboeiendommer forebygges og rettes opp. I Plan- og bygningsetatens alternativ kreves dokumentasjon til byggesøknaden om hvordan tilliggende bebyggelse og anlegg skal sikres mot eventuelle skader som følge av utbyggingen. Når det gjelder kulturminnehensyn vises til Byantikvarens forhåndsuttalelser og vedlagt rapport fra arkeologisk registrering. Rammetillatelsen for et nytt sykehusbygg på Lovisenberggata 15D-E ble gitt Tillatelsen faller bort hvis utbygger ikke har igangsatt dette prosjektet innen 3 år. Utbygger ønsker imidlertid ikke å gå videre med prosjektet som er godkjent, men vil oppføre en bygning med parkeringshus slik det er vist i foreliggende planforslag. For å at det nye prosjektet kan tillates, er det nødvendig at eiendommen omreguleres. Foreliggende planforslag skal legge til rette for det. Det vises for øvrig til etatens vurderinger i kap. 5. Peter Tidemand-Andersen (beboer i Colletts gate 79) Naboen protesterer mot foreslått underjordisk parkeringsanlegg i felt A med utkjøring mot Colletts gate. Han er bekymret for økt trafikk, trafikkulykker, mer støy og luftforurensning, belastninger fra anleggsvirksomhet, samt stabiliteten til forstøtningsmuren på Colletts gate 79 mot planområdet i vest. Naboen spør om bydelslegen har vært involvert i prosessen, og om det er tatt hensyn til planlagte endringer i forurensningsforskriften. Forslagstillers tilsvar Igangsetting av planarbeidet ble varslet til berørte parter Det vil være ny mulighet for å komme med merknader når planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Under arbeidet med reguleringsforslaget er det vurdert ulike løsninger for parkering på Lovisenberg. Forslagsstiller har kommet til at det er mest hensiktsmessig å samle parkering i et garasjeanlegg med innkjøring fra Lovisenberggata og utkjøring til Lovisenberggata og Colletts gate. Planforslaget vil ikke gi en så stor trafikkøkning som Tidemand-Andersen antar. Utkjørende trafikk fra parkeringsanlegget i felt A vil fordele seg antakeligvis likt mellom begge utkjøringene. Ny bebyggelse og anlegg vil bli oppført i tråd med lover og forskrifter.

36 Saksnr: Side 36 av 72 Plan- og bygningsetatens kommentarer Det vises til Plan- og bygningsetatens kommentarer til forhåndsuttalelsen fra Alf Jensen. Bydelsoverlegen har hittil ikke uttalt seg om planforslaget. Det vil være mulighet for å komme med merknader når planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Ny bebyggelse og anlegg må være i tråd med lovene og forskriftene som gjelder på vedtakstidspunktet. Det er ikke fattet endelig vedtak i denne plansaken.

37 Saksnr: Side 37 av FORSLAGSSTILLERS ARGUMENTASJON 4.1 FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE Om felt A Man søkte om rammetillatelse for nybygg på Lovisenberggt. 15D/E etter at dette bygget var skadet i brann. Det skadede bygget ble revet og man mottok rammetillatelse for nybygg. Etter at man mottok denne tillatelsen for nybygg på Lovisenberggt. 15D/E har man sett på mulighetene for å nytte dette området også til et garasjeanlegg i fjell, fordi forholdene ligger godt til rette. Bakgrunnen for å ønske et garasjeanlegg, felles for Lovisenbergplatået, er at man på denne måten kan fjerne parkeringsplasser på terreng. Det vil gi bedre betingelser til parkområdet, og mindre kjøring på søk etter ledig parkeringsplass. Med ut- og innkjøring fra Lovisenberggatas forlengelse får garasjen en riktig plassering i området, idét alle adresser passeres på vei til og fra garasjen. Publikumsoppgang i hjørnet av parken gir også oversiktlighet og lett tilgang for gående til og fra garasjen. Nå er garasjen også løst slik at man kan ha utkjøring i Colletts gate. Dette gir en fornuftig direkte kontakt med gatenettet og vil gi avlastning i Lovisenberggata. For øvrig vil garasjeanlegget ligge under terreng; det vil ikke være synlig. På denne måten er garasjeanlegget et miljøprosjekt for Lovisenbergplatået: Parkområdene avlastes for biler. Lovisenberggata avlastes for returtrafikk. Ved etablering av garasjeanlegget vil det være en anledning til også å erstatte eksisterende bygg på Lovisenberggt. 15F med et nybygg som bedre nytter det potensialet som tomta har for allmennyttige formål eller det som med dagens terminologi benevnes som offentlig eller privat tjenesteyting. Eksisterende bygg Lovisenberggt. 15F fungerer som personalboliger, med tilsammen ti leiligheter, med til sammen ca. 950 m 2 BTA inklusive kjellere. Et nybygg på Lovisenberggt. 15F kan gi ca m 2 BTA fordelt på fem etasjer samt en underetasje. Dette er et gulvareal som kan styrke SDL sin samlede aktivitet på Lovisenbergplatået, med formål innenfor offentlig eller privat tjenesteyting og som en utvidelse for sykehuset. I dagens helsemarked vil private institusjoners virksomhet i omfang og innhold være et resultat av de tjenester man leverer til det offentlige. Leveranser avklares i en anbudssituasjon. Det er med andre ord ikke mulig å si nøyaktig hva et bygg med det regulerte formålet vil inneholde; det er viktig med en viss åpenhet hva gjelder innhold. Med reguleringen for nybygg vil SDL og LDS ha muligheten til å ta på seg oppdrag som kan løses på de arealene som nybygget nybyggene stiller. Når det gjelder nybyggets plassering, høyder og utforming er det lagt vekt på at prosjektet tilpasses omgivelsene. Samtidig er det lagt til rette for en effektiv utnyttelse av de mulighetene som disse tomtene har, fordi planområdet har begrensede muligheter for fremtidige utvidelser bl.a. på grunn av vern av park og bygg. Byggenes utforming gjøres nærmere rede for i neste avsnitt. Om felt D Under arbeidet med reguleringsforslaget har det kommet et behov for å samle psykiatri-funksjoner ved LDS. Man har vurdert ulike muligheter og kommet til at dette best gjøres med et nybygg i felt D. Dette innebærer at eksisterende bygg rives. Eksisterende boligbygg er likt det som rives på nabotomten (reguleringssak for Lovisenberggata 21K-L-M), og argumentasjonen er den samme. Dette handler om boligbygg som er modne for tung renovering, så vidt kostbar at det er aktuelt å heller bygge nytt. KLP for Byutvikling og Bevaring etablerer området som et Utviklingsområde U5 for institusjoner m.m., med mulighet til å bygge effektive nybygg. Nybygg kan få en høyere U-grad. Dett er bakgrunnen for det aktuelle tiltaket i felt D.

38 Saksnr: Side 38 av 72 Utformingen av bygget i felt D må sees i sammenheng med utformingen av nabobygget. Sammen tenkes de å danne et hele, med et gårdsrom mellom seg. Utrykket tenkes også med en sammenheng, med samme material og fargebruk. Bygget i felt D er formet med et muralt parti i tre etasjer som snakker med Lov.gt. 21K-L-M. Dette gir en moderat økning av høyder i retning sydøst, fra Diakonissenes Borettslag (ved grensen mot Folkehelsa) via Lov.gata 21K-L-M (som er gitt samme høyde som Diakonissenes Borettslag) til felt D som er gitt en hel ekstra etasje (i forhold til Lov.gt. 21K-L-M) samt enda en etasje lagt på halve bygget, mot Griffenfeldts gate. Dette er høyder som ligger vesentlig under de høydene som nylig er vedtatt for nybygg for Folkehelsa som ligger nordvest for Diakonissenes Borettslag (dette nybygget er tillatt 33 meter høyt mot Griffenfeldts gate, mens nybygget i felt D vil være ca. 26 meter høyt). Kroppene til nybyggene i Lov.gt. 21K-L-M og i felt D vil til sammen danne en kraftfull sammenheng, som kan sammenlignes med sykehusets 1890-fløy og sykehusets nye bebyggelse langs Lovisenberggata (2006). Det er snakk om omtrentlig samme størrelse på etasjeplanene, som vil være av en størrelse som gir mange bruksmuligheter. Dette vil antagelig gi bygningskropper som har bærekraft til bebyggelsen, for ulike typer bruk knyttet til SDLs og LDS forskjellige funksjoner på kort og lang sikt. De to nybyggene kan i fremtiden eventuelt knyttes sammen, med broer. Sammen vil de to byggene danne fasade mot adkomstplassen fil LDS, og bidra til å stramme opp dette plassrommet. Inngangene fra plassen vil gi fasadene mot plassen en annen identitet enn i dag; i dag ligger ender av lameller rettet mot plassen. Adkomstplassen til LDS vil få en grønnere karakter i sammenheng med at dagens parkering på terreng reduseres. Psykiatri har begrenset bruk for utearealer; det handler enten om dagpsykiatri der man kommer til konsultasjon eller lukkede avdelinger der uteliv er relativt begrenset. I så måte vil mulighetene i et skjermet uterom mellom de to byggene være tjenlig. Hagen sydøst for nybygget i felt D vil også gi muligheter for noe opphold/lufting. Men først og fremst tenkes etablert takterrasser som sikres slik at de kan by på trygt og skjermet uteareal.

39 Saksnr: Side 39 av FORSLAGSSTILLERS ILLUSTRASJONER Følgende illustrasjoner er et utvalg av forslagsstillers illustrasjoner. Det vises til vedlegg 17 til planbeskrivelsen for en fullstendig oversikt. I tillegg til disse illustrasjonene inneholder vedlegget forklaringer fra forslagsstiller og plantegninger for nybyggene i felt A og D. Illustrasjonene viser en mulig maksimal utbygging iht. forslaget. De er ikke gjenstand for vedtak og derfor ikke juridisk bindende. Fig. 4.1: Situasjonsplan nybygg i felt A markert med blått, nybygg i felt D markert med grønt, planlagt bebyggelse på eiendom 220/98 (utenfor planområdet) markert med gult. Inn-/utkjøring fra garasjeanlegg er vist i rødt. Fig. 4.2: Oppriss sett fra Ring 2 sammenligner høyder av nybygg for SDL, eksisterende bygg på SDLs eiendommer og vedtatt nybygg for Folkehelsa.

40 Saksnr: Side 40 av 72 Fig. 4.3: Nybygg i felt A sett fra øst, markert med rød sirkel Fig. 4.4: Nybygg i felt A sett fra sør, markert med rød sirkel

41 Saksnr: Side 41 av 72 Fig. 4.5: Illustrasjonsplan for felt A

42 Saksnr: Side 42 av 72 Fig. 4.6: Nybygg i felt A sett fra Uelands gate mot sørvest Fig. 4.7: Nybygg i felt A sett fra Colletts gate mot nordøst Fig. 4.8: Nybygg i felt A sett fra parken i sørvest Fig. 4.9: Nybygg i felt A hovedinngang gjennom atrium Fig. 4.10: Nybygg i felt A sett fra nord Fig. 4.11: Nybygg i felt A sett fra økonomigård

43 Saksnr: Side 43 av 72 Fig. 4.12: Nybygg i felt D sett fra øst Fig. 4.13: Nybygg i felt D sett fra sør

44 Saksnr: Side 44 av 72 Fig. 4.14: Illustrasjonsplan for felt D Nybygg på felt D er vist sammen med utomhusplanen for Lovisenberggata 21K M. De to byggene vil omkranse et felles gårdsrom.

45 Saksnr: Side 45 av 72 Fig. 4.15: Nybygg i felt D og Lovisenberggata 21K M sett fra nord Fig. 4.16: Nybygg i felt D og Lovisenberggata 21K M sett fra øst

46 Saksnr: Side 46 av PLAN- OG BYGNINGSETATENS VURDERING OG ALTERNATIV 5.1 PLAN- OG BYGNINGSETATENS FORELØPIGE VURDERING OG ANBEFALING Plan- og bygningsetatens vurdering av forslagsstillers planforslag Reguleringsforslaget sikrer ikke hovedfunksjonen/overordnede føringer for området Vi er kritisk til å omregulere planområdet til de foreslåtte bruksformålene innenfor tjenesteyting uten en langsiktig utviklings- og brukskonsept for hele området. Planforslaget tillater bruksendring av all eksisterende og ny bebyggelse i området. Det kan føre til at områdets karakter og arealbruk skifter fullstendig. For eksempel åpner planforslaget for at hele planområdet transformeres til kontorområde for offentlig eller privat administrasjon. Dette strider mot byrådets forslag til kommuneplan som er at områdets spesialiserte og samfunnstjenende funksjon opprettholdes og forsterkes. Arealbruken skal ifølge overordnede føringer være tilknyttet institusjonenes hovedfunksjon og utgjøre minimum 80 % av samlet bruksareal. Eventuelle øvrige funksjoner skal derfor være tjenesteytende og høre naturlig til hovedfunksjonen. Tillatt bruksendring vil øke behovet for tilpasninger av de bevaringsverdige bygningene. Dette svekker det vernet planforslaget søker å ivareta. Hensynssonen for bevaring av kulturmiljø i forslagsstillers alternativ omfatter ikke all bebyggelse og alle utearealer i felt B. Forslagsstillers påstand om at planforslaget tilrettelegger for vern i felt B/hensynssonen er dermed ikke riktig. Plan- og bygningsetaten mener derfor at bebyggelsen i felt B må tas ut av planområdet så lenge dagens hovedfunksjonen for institusjonsområdet ikke er sikret videreført i planforslaget. Dersom bebyggelse i felt B skal tas med i planområdet, må bruksformålene og utnyttelsen defineres for hver bygning. Hvis det legges opp til ny bruk, må konsekvensene for bl.a. kulturminnene være undersøkt før planforslaget kan vedtas. Vi støtter imidlertid hensikten med planforslaget om å styrke det etablerte institusjonsmiljøet på Lovisenberg. Vi er positive til fjerning av terrengparkering og reetablering av parkareal fornyelse og utvidelse av bygningsmassen gjennom nybygg for helseformål og psykiatri vern av kulturmiljøet Dette vil være i tråd med intensjonene om videreutvikling og fortetting av institusjonsområder og bevaring av kulturminner i byrådets forslag til kommuneplan. Oppgradering av parkarealene på Lovisenberg følger opp kommunedelplan for torg og møteplasser ved å styrke deres funksjon og kvalitet som oppholdsareal for allmennheten. Plan- og bygningsetaten kan akseptere riving av to boligbygg med totalt 70 leiligheter, fordi de erstattes med bebyggelse som styrker institusjonens hovedfunksjoner innen helse, pleie, omsorg, administrasjon, undervisning og forskning. Byrådets forslag til kommuneplan «Oslo mot 2030 smart, trygg og grønn» ønsker at minst 80 % av arealene i institusjonelle utviklingsområder brukes til institusjonens hovedfunksjoner, samt at boligandelen ikke utgjør mer enn 10 % av samlet bruksareal. Planforslaget øker antallet parkeringsplasser Plan- og bygningsetaten mener at antall parkeringsplasser i planområdet ikke bør økes da dette vil medføre mer biltrafikk. I forslagsstillers alternativ skal parkering samsvare med den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm for Oslo kommune. Etter forslagsstillers beregning gir dette ca. 610 parkeringsplasser for eksisterende bebyggelse unntatt dagens boligblokk i felt D, når maks. normen legges til grunn (jf. vedlagt notat om parkeringsbehov). Forslagsstillers beregning medfører en betydelig økt trafikkbelastning i Lovisenberggata, jf. at det i dag er 418 parkeringsplasser i planområdet. En slik økning går Plan- og bygningsetaten mot.

47 Saksnr: Side 47 av 72 Nybyggene og bruksendringene som alternativ 1 tillater, betyr at det faktiske parkeringstallet kan bli vesentlig høyere. Forslagstiller vil utvide parkeringskapasiteten i planområdet kun til totalt 611 plasser. Denne begrensningen er imidlertid ikke sikret i planforslaget. Mer parkering vil øke områdets biltilgjengelighet og fører til mer biltrafikk. Planområdet ligger i den tette byen, har god kollektivdekning og er godt tilknyttet hovedsykkelveinettet. Overordnet og kommunal areal-, transport-, klima- og miljøpolitikk sikter mot en bærekraftig byvekst som minimerer transportbehovet og støtter opp under et effektivt system for kollektivtrafikk. Veikapasiteten i tilliggende gater er presset i dag. I detaljreguleringen for det nye folkehelseinstituttet ble lav parkeringsnorm lagt til grunn. Hensikten var å begrense økningen av biltrafikk i Lovisenberggata og andre gater utbyggingen av Folkehelsa vil medføre. Forslagsstillers redegjørelse på side viser at det fremtidige antallet parkeringsplasser kan bli betydelig større enn de 611 som antydes. Vi mener derfor at dagens parkeringskapasitet i planområdet ikke skal utvides, og at parkeringsdekningen må angis som maks. tall i bestemmelsene. Eventuell utleie av parkeringsplasser til beboere i området reguleres ikke gjennom plan- og bygningsloven. Vi bemerker ellers at slik kommersiell utleie av parkeringsplasser ikke har sammenheng med institusjonsvirksomheten Diakonissehuset driver. Reguleringsforslaget åpner for kommersiell utleie til boligparkering, og dette kan ikke Plan- og bygningsetaten anbefale. Økt trafikk Forslagsstiller angir at nybyggene vil ha et parkeringsbehov på ca. 130 plasser. Ifølge trafikkanalysen vil de nye funksjonene i felt A og D gi en mertrafikk på ca ÅDT (årsdøgntrafikk). Planforslaget tillater imidlertid at parkeringsdekningen for bebyggelsen som opprettholdes, økes til maks. norm (se ovenfor). Dette kan gi minst 200 flere parkeringsplasser, i tillegg til parkeringsplassene for ny bebyggelse. Trafikkanalysen må derfor suppleres med en beregning av mertrafikken som skapes av dette, samt en vurdering av konsekvensene for det tilliggende gatenettet. I en slik analyse må det også tas hensyn til trafikkøkningen fra utbyggingen av Folkehelseinstituttet. Trafikkanalysen for nytt Folkehelseinstitutt konkluderte med at den fremtidige trafikkmengden i Lovisenberggata vil ligge mellom og ÅDT, og dette vil ikke gi avviklingsproblemer. I denne analysen er det ikke tatt hensyn til trafikkveksten i foreliggende plan. Plan- og bygningsetaten antar at planforslaget for Lovisenberggata 15 m.fl. kan gi en trafikkøkning på ca ÅDT. Hovedparten av denne trafikken vil bli avviklet gjennom Lovisenberggata, fordi den foreslåtte avkjørselen mot Colletts gate kun benyttes til utkjøring. Tilliggende boliger, barnehager og sykehjem kan bli utsatt for økt støy og trafikkfare. Forslagsstiller har ikke tilstrekkelig vurdert disse konsekvensene. Plan- og bygningsetaten forutsetter at planmaterialet suppleres etter offentlig ettersyn, og vil avvente bemerkningene fra Bymiljøetaten til offentlig ettersyn før etaten tar endelig stilling til virkningen av trafikkøkningen. Etaten ber om innspill på hvordan planforslagets trafikale konsekvenser bør begrenses og avbøtes. I Plan- og bygningsetatens alternativ utvides ikke dagens parkeringsdekning. Vi regner med at dette vil holde biltrafikken på omtrent dagens nivå, men at trafikken i Lovisenberggata vil reduseres pga. den foreslåtte utkjøringen fra parkeringsanlegget til Colletts gate. Ny utkjøring mot Colletts gate Plan- og bygningsetaten er som Bymiljøetaten positiv til en utkjøring fra den nye parkeringskjelleren til Colletts gate. Avkjørselen gir mer direkte atkomst til hovedgatenettet, og kan redusere den økte trafikkbelastningen i Lovisenberggata og Geitmyrsveien. Vi forutsetter at kravene til frisikt og trafikksikker krysning av fortauet ivaretas, vegetasjonsbeltet i skråningen bevares, reetablering av terreng og vegetasjon sikres i planforslaget og det tas hensyn til kulturmiljøet (se nedenfor). Hensyn til det historiske grøntanlegget Byantikvaren er skeptisk til utkjøringen over friområdet da dette er en forlengelse av parkanlegget til det kommunale Ila-boligkomplekset tegnet av Harald Hals. Friområdet er ikke i bruk til lek og heller ikke egnet til dette på grunn av plasseringen tett inntil den trafikkerte Uelands gate. Friarealet utgjør likevel en viktig kvalitet i gaterommet. Colletts gate er en bred bygate med stort innslag av grønt. Alléen langs veien

48 Saksnr: Side 48 av 72 og grøntarealet ned mot Uelands gate er viktige elementer i det vellykkete samspillet mellom bebyggelse, vegetasjon og gate i dette romforløpet. Gaterommet skaper en fin overgang fra den trafikkerte Uelands gate og opp til det grønne platået på St. Hanshaugen. Etter Plan- og bygningsetatens vurdering bør både trerekkene og det grøntarealet nederst i Colletts gate videreføres så langt mulig. For at friområdet skal kunne oppleves som et grønt rom, er det viktig at vegetasjonsbeltet i skråningen mot øst bevares. Ikke krav om erstatningsareal Utkjøringen vil ta ca. 85 m 2 av areal regulert til friområde. Friområdet består hovedsakelig av en bratt skråning, som er bevokst med skog, og en smal stripe med gressplen mot Colletts gate. Etaten kan ikke se at arealet er eller tidligere har vært i bruk av barn eller unge. Friområdet ligger mot et mye trafikkert gatekryss med høy støy- og luftbelastning. Arealet er ikke opparbeidet for opphold eller lek. Vi vurderer derfor at omdisponeringen ikke fører til krav om fullverdig erstatningsareal eller at nærmiljøet taper arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø (jf. RPR for barn og planlegging, pkt. 5). Det gjøres ellers oppmerksom på at planforslaget vil øke uteoppholdsarealene i planområdet gjennom fjerning av parkeringsplasser på terreng. Avkjørsler til parkeringskjellerne i felt A og D bør forbedres Avkjørsel til parkeringshus i felt A fra nord må ligge på nivå med boligblokken i Lovisenberggata 15G-J og økonomigården. Foreslått nedkjøringsrampe til underetasje U2 vil skape en barriere i utearealet øst for sykehusets hovedfløy. Løsningen tar etter vårt syn ikke tilstrekkelig hensyn til kulturmiljøet og inngangssone til boligblokken. Avkjørsel til parkeringskjeller i felt D bør være fra sør. Det går i dag en internvei mellom felt D og Lovisenberggata 21A E. Forslagsstiller vil benytte denne veien som atkomst til parkeringskjelleren i felt D. Planforslaget vil medføre at parkeringsplassene på terreng nord og øst for boligblokkene i Lovisenberggata 19 og 21A E fjernes. Internveien vil dermed ikke lenger trenges som vanlig kjørevei. Ved å flytte avkjørselen til felt D til sørfasaden vil internveien kunne nedgraderes til en kjørbar gangvei. Dette vil øke trafikksikkerheten rundt hovedinngangene til boligblokken i Lovisenberggata 21A E, samt redusere støy på boligenes terrasser og balkonger mot vest. En avkjørsel fra sør vil også gi en enklere trafikkavvikling pga. kortere avstand til fellesavkjørselen i Lovisenberggata. Intern kjørevei rundt sykehusets hovedfløy Det må tydeliggjøres i bestemmelsene at den interne kjøreruten rundt hovedfløyen med avkjørsler til Lovisenberggata skal stenges. Utearealer Parkareal Vedlegg 1 til reguleringsbestemmelsene vil være juridisk bindende, og fastlegger hvilke parkeringsplasser på terreng som skal fjernes og opparbeides som grøntareal. Planforslaget tillater at underjordiske parkeringsanlegg plasseres utenfor nybyggene i felt A og D og innenfor bestemmelsesgrensene som er vist i plankartet. I bestemmelsene har forslagsstiller ikke sikret tilstrekkelig vegetasjonsdekke på utearealene over kjellerne for at det kan beplantes med busker og trær. Plan- og bygningsetaten mener nødvendig jordsmonn må være minst 80 cm. Vegetasjonsbeltet i skråningen mot øst Det må sikres i planforslaget at den skogbevokste skråningen langs planområdets østside bevares. Vi foreslår at planforslaget suppleres med en hensynssone og tilhørende bestemmelser. Oppføring av parkeringsanlegget og nybygget i felt A, samt utkjøringen til Colletts gate vil medføre inngrep i terreng og vegetasjon, som kan gi et brudd i vegetasjonsbeltet. Det vises til vedlagt notat om grunnarbeider med grave-/sprengningsplan. Forslagsstiller har illustrert en mulig reetablering av terreng og vegetasjon. Gjennomføring av disse reetableringstiltakene er imidlertid ikke sikret i forslagsstillers alternativ. Vi mener dette må sikres.

49 Saksnr: Side 49 av 72 Gangforbindelser til omgivelsene Planforslaget må sikre eksisterende og nye gangforbindelser som knytter planområdet til tilliggende offentlige gater, og som kan brukes som snarveier. Dette gjelder særlig (se fig. 5.1): eksisterende atkomstvei vest for Geitmyrsveien 37 gangatkomst fra bussholdeplassen Arkitekt Rivertz plass i Uelands gate gangatkomst(er) fra fortau i Griffenfeldts gate gangvei mellom Lovisenberggata 15J og 15K Vi er positive til forslaget om en gangforbindelse fra krysset Uelands gate/colletts gate til parkarealet sør for sykehusets hovedfløy (jf. illustrasjonsplan for felt A i kap. 4.2). Gangforbindelsen er tenkt plassert i skråningen øst for felt A. Den vil erstatte den interne gangveien, som stenges når nybygget i felt A bygges inntil sykehuset, og kan fungere som snarvei gjennom planområdet. Gangforbindelsen er ikke sikret i forslagsstillers alternativ. Det foreligger heller ikke tilstrekkelig dokumentasjon som viser at tiltaket kan gjennomføres og hvilke inngrep i terreng og landskap dette innebærer. Planmaterialet må derfor suppleres før Plan- og bygningsetaten kan ta endelig stilling til om og hvordan den nevnte gangforbindelsen skal sikres i planforslaget. Fig. 5.1: Gangforbindelser/snarveier gjennom planområdet som må sikres i planforslaget. Allmennhetens rett til ferdsel må tinglyses. Bevaring av kulturmiljø Hensynsone bevaring av kulturmiljø og tilhørende bestemmelser er utformet i samråd med Byantikvaren. Dette vil sikre at vesentlige kvaliteter i bebyggelsen og utearealene bevares eller tilbakeføres.

50 Saksnr: Side 50 av 72 Alternativ 1 tillater bruksendring av all bebyggelse. Konsekvensene for kulturmiljøet er ikke tilstrekkelig belyst (jf. Plan- og bygningsetatens vurdering ovenfor). Ny bebyggelse Foreslått utbygging i felt A og D forutsetter at eksisterende bebyggelse rives. Vi er enige i at det ikke er knyttet bevaringsinteresser til eksisterende bygningsmasse. Forslagsstillers alternativ innebærer at balkonger kan krage 2,5 meter ut fra bygningsliv. Plan- og bygningsetaten mener balkonger ikke skal krage mer enn 1,8 meter ut fra fasaden. Felt A Gesimshøyden på sykehusets hovedfløy ligger på maks. kote 88,7. Denne bygningen er bevaringsverdig, og er hovedbygningen til sykehuset. Nybygget må underordnes denne. Det er gitt rammetillatelse til et nybygg i Lovisenberggata 15D-E, datert Dette prosjektet er en frittliggende blokk med 5 etasjer der toppetasjen er tilbaketrukket slik at bygget fremstår med 4 etasjer mot vest og 4 etasjer mot øst. Gesimshøyden for toppetasjen ligger på kote 87,2. Sammenlignet med dette vil nybygget i forslagsstillers alternativ: ha omtrent samme plassering mot sør og øst være en etasje høyere (6 etasjer) slik at bygget fremstår med 5 etasjer mot vest, 5 etasjer mot øst og 6 etasjer mot økonomigården i nord. Dette skyldes at bygningen tenkes plassert lavere i terreng. kunne ha en større gesimshøyde på tilbaketrukket toppetasje, som foreslås på maks. kote 89,0. Heisog trappetårn vil kunne oppføres inntil 0,5 meter over det. ha et større volum, fordi det erstatter Lovisenberggata 15F med tilbygg til sykehusets hovedfløy og Lovisenberggata 15G-J Gjeldende soneplan S-2255, som ligger til grunn for rammetillatelsen, tillater maks. 5 etasjer. Plan- og bygningsetaten mener at byggehøydene må samsvare med maks. høydene som ble godkjent i rammetillatelsen. Dette betyr at gesims på bygningens hovedvolumet skal ligge på maks. kote 83,5, og gesims på taketasjen på måks. kote 87,2. Nybygget må være bedre tilpasset nabobebyggelsen i nord. Høydeforskjellen mot boligblokken i Lovisenberggata 15G J blir ca. 9 meter, som tilsvarer ca. 3 boligetasjer (se fig. 4.6, 4.10 og 4.11). Dette høydespranget er for stort. Toppetasjen i nybyggets nordøstre del bør fjernes. Bygningen vil slik også være mindre synlig fra Uelands gate. Vi kan akseptere de øvrige gesimshøydene i felt A i planforslaget. Høydeavtrappingen mot øst er sikret i plankartet. Forutsetningen for vår vurderingen er at planforslaget sikrer at den skjermende vegetasjonen i skråningen bevares og reetableres. Dette har forslagsstiller ikke sikret. Plan- og bygningsetaten støtter ikke vist løsning for tilbygget mot sykehusets hovedfløy. Nybyggets hovedfasade mot vest legges kun ca. 4 meter fra gavlfasaden til den bevaringsverdige bygningen. Denne avstanden må økes til minst 8 meter slik at virkningen av at hovedfløyen er fristilt, opprettholdes i større grad. Bygningsgrensen og høydelinjen mot vest i plankartet må trekkes tilbake. Kulvert i felt B Plan- og bygningsetaten kan akseptere en underjordisk kulvert som forbinder sykehusets hovedfløy og det nylige regulerte kontorbygget i Lovisenberggata 21 K M. Felt D kan tilknyttes kulverten gjennom den planlagte felleskjelleren under nybyggene. Kulverten og tiltakene i felt D er imidlertid ikke vurdert i ROS-analysen. Analysen må suppleres før Plan- og bygningsetaten kan ta endelig stilling til tiltakene. For å begrense terrenginngrepene bør maks. bredden til kulverten fastlegges i bestemmelsene. Felt D Det nye bygget i felt D må sees i sammenheng med kontorbygget som Lovisenberg Diakonale Sykehus vil oppføre på nabotomten i Lovisenberggata 21 K M. Dette prosjektet har fått rammetillatelse

51 Saksnr: Side 51 av 72 Nybygget i felt D må tilpasses nabobebyggelsen bedre. Den foreslåtte bygningen bryter med det etablerte bebyggelsesmønstret mot Griffenfeldts gate som preges av vest-østvendte lengre lamellblokker på 4 5 etasjer. Nybygget innfører en ny struktur med sin vinkelform som åpner seg mot vest, og danner et lite gårdsrom sammen med det planlagte kontorbygget i Lovisenberggata 21 K M. Dette tar opp den åpne karréstrukturen i boligområdet nordøst i planområdet (Lovisenberggata 19 og 21A E). Vi kan akseptere denne løsningen, men forutsetter at planforslaget suppleres med bestemmelser som sikrer en helhetlig utforming av nybygget og Lovisenberggata 21K M. Nybygget i felt D bør reduseres med to etasjer slik at hovedgesims ligger på samme kote eller lavere enn kontorbygget i Lovisenberggata 21 K M, dvs. maks. kote 83,5. Nybygget i felt D planlegges med 7 etasjer som vil være synlig over terreng. Bygget vil dermed være betydelig høyere enn de andre lamellblokkene i nærområdet. Nybygget vil ha 2 etasjer mer enn det nylig regulerte kontorbygget i vest. Mot boligblokkene i Lovisenberggata 21A E i øst vil høydeforskjellen pga. terrengfallet være 2 til 3 etasjer. Boligenes terrasser og balkonger vender mot vest, og nybygget vil forringe solforholdene på disse (jf. vedlagte soldiagrammer). Vi ser heller ikke behov for en spesiell høydemarkering på dette stedet. Nybygget ligger midt i en bygningsrekke mellom Lovisenberggata og Uelands gate, og bygningshøydene bør formidle terrengfallet i Griffenfeldts gate mot øst. Det planlagte tårnbygget til det nye folkehelseinstituttet som forslagsstiller refererer til, har sin begrunnelse i at det skal markere endepunktet til Lovisenberggata. Planog bygningsetatens vurdering av høyden for tårnbygget for Folkehelseinstituttet gir ingen holdepunkter for økt høyde i felt D i foreliggende plan. Fasaden til planlagt parkeringskjeller vil være eksponert mot nordøst. Fasaden må gis en tiltalende utforming eller skjules med terreng, vegetasjon og/eller naturstein. Detter er ikke sikret i forslagsstillers alternativ. Plassering av mindre byggverk i utearealene Plan- og bygningsetaten ser at det kan være behov for å plassere mindre nye bygninger, anlegg og konstruksjoner utenfor byggegrensene i plankartet. Dette kan være forstøtningsmurer, utvendige trapper, parkering på terreng, støyskjerming, samt anlegg for energiforsyning, renovasjon og overvannshåndtering. Byggegrensene i plankartet er lagt rundt bygningene. Plassering av de nevnte tiltakene i utearealet vil slik være avhengig av dispensasjon. For å forenkle byggesaksbehandlingen bør bestemmelsene definere hvilke byggverk som tillates plassert utenfor byggegrense. Dette har forslagsstiller ikke gjort. Naturmiljø Det står et gammelt almetre på Geitmyrsveien 51, i grensen mot planområdet. Treet er registrert som et lokalt viktig naturtype (C-område) i kommunens naturdatabase. Treet skal bevares, og bør pleies på en måte som gjør at det lever så lenge som mulig. Det bør holdes åpent rundt treet. Røttene må ikke skades ved eventuelle gravearbeider. Treets rotsone ligger delvis i planområdet, og er berørt av en asfaltert intern gangvei til Geitmyrsveien 45 i planområdet. Rotsonen ligger utenfor byggegrenser og i hensynssonen for bevaring av kulturmiljø. Planforslaget sikrer dermed treet mot skade fra ny bebyggelse. Treet kan imidlertid ta skade gjennom gravearbeider i gangveien, samt annen bygge- og anleggsvirksomhet. Forslagsstiller har ikke sikret dette i sitt alternativ. Planforslaget må derfor suppleres med en hensynssone for bevaring av naturmiljø som forebygger slike inngrep i treets rotsone. Avløpstunnel Avløpstunnelen som ligger under planområdet, må sikres mot skade fra f.eks. boring av energibrønner eller grunnarbeid for anlegg av parkeringskjellere. Planforslaget må suppleres med en hensynssone og tilhørende bestemmelser. Dette er innarbeidet i Plan- og bygningsetatens alternativ. Vi ber Vann- og avløpsetaten om bemerkninger til utstrekningen av hensynssonen (bredde og høyde) og de foreslåtte bestemmelsene. Det fremgår av forslagsstillers illustrasjoner at gulvnivå på nederste parkeringsetasje i felt A er tenkt på kote +44,9.

52 Saksnr: Side 52 av 72 Sikring av eventuelle fremtidige jernbane- og T-baneanlegg Tiltak i planområdet må ikke hindre eller vanskeliggjøre fremføring av fremtidige T-bane- eller jernbaneanlegg (jf. hensynssone H190_2 og 14.2 i byrådets forslag til kommuneplan). Plan- og bygningsetaten ber Jernbaneverket og Sporveien AS om å uttale seg til hvorvidt planforslaget kan komme i konflikt med eventuelle planer for nye jernbane- eller T-baneanlegg under planområdet. Juridiske forhold Rekkefølgekrav Forutsigbarhetsvedtaket i gjeldende kommuneplan 2008 forutsetter at utbyggerne innenfor et utbyggingsområde bærer selv alle utbyggingskostnadene med tilrettelegging av teknisk og blå/grønn infrastruktur som er nødvendig for det enkelte tiltak. Dette foreslås videreført i byrådets forslag til kommuneplan «Oslo mot 2030 smart, trygg og grønt». Forslagsstillers alternativ vil gi mer trafikk. Forslagsstiller har foreløpig ikke vist konsekvensene dette vil medføre for det offentlige trafikksystemet. Plan- og bygningsetaten forutsetter at trafikkanalysen suppleres etter offentlig ettersyn slik at den kan danne utgangspunkt for krav om oppgradering av offentlig infrastruktur. Vi ber Bymiljøetaten om innspill til fellestiltak som kan være nødvendige ut fra utbyggingens omfang og størrelse. Planforslaget må sikre at utkjøringen mot Colletts gate er opparbeidet før brukstillatelse til det nye parkeringshuset i felt A gis. Behov for tinglysning Det forutsettes at allmennhetens rett til ferdsel på gangforbindelse gjennom planområdet som er vist i fig. 5.1, samt allmennhetens rett til ferdsel og opphold på parkarealene er sikret før planforslaget behandles politisk. De eiendomsrettslige forhold rundt felles utkjøring til Colletts gate, som delvis ligger under areal som reguleres til offentlig friområde, kan løses i byggesaken (jf. pbl om krav til opparbeidelse av fellesareal) Foreløpig konklusjon Plan- og bygningsetaten anbefaler ikke forslagsstillers planforslag fordi det ikke sikrer at institusjonsområdets hovedfunksjon videreføres. Planforslaget vil også medføre adskillig flere parkeringsplasser og dermed økt biltrafikk. Ny bebyggelse må ta større hensyn til det bevaringsverdige kulturmiljøet. Planforslaget må sikre allmenn tilgjengelighet til deler av området, avløpstunnelen, vegetasjonsbeltet og skråningen i øst, det gamle almetreet i sørvest, samt tilliggende bebyggelse. Plan- og bygningsetaten fremmer derfor et eget alternativ.

53 Saksnr: Side 53 av PLAN- OG BYGNINGSETATENS ALTERNATIV, ALTERNATIV Hensikten med forslaget Plan- og bygningsetatens forslag skal tilrettelegge for videreutvikling av institusjonsområdets hovedfunksjon sykehus i tråd med Byrådets forslag til kommuneplan «Oslo mot 2030 smart, trygg og grønn». Planforslaget skal åpne for og sikre: fornyelse og utvidelse av bygningsmassen gjennom to nybygg for sykehusformål og psykiatri underjordiske parkeringsanlegg som erstatter hovedparten av parkeringsplassene på terreng opparbeiding av parkeringsarealer på terreng til grøntareal vern av kulturmiljøet og reetablering av det historiske parkarealet bevaring av den skogbevokste skråningen mot øst som landskapselement ny direkte avkjørsel fra institusjonsområdet til Colletts gate stenging av gjennomkjøringsrute i planområdet øst for sykehusets hovedbygning allmenn tilgjengelige gangforbindelser og snarveier gjennom planområdet Planforslaget Det omtales hovedsakelig forskjellene mellom Plan- og bygningsetatens alternativ og forslagsstillers alternativ. Planområdets avgrensning Eksisterende bebyggelse i felt B er tatt ut av planområdet. Ellers samsvarer planområdet for alternativ 2 avgrensningen i alternativ 1. Reguleringsformål Planområdet foreslås regulert til: Bebyggelse og anlegg institusjon (sykehus), uteoppholdsareal (hageanlegg, gårdsplass) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg, fortau, gangareal, annen veggrunn grøntareal Grønnstruktur friområde Hensynssoner andre sikringssoner (avløpstunnel), hensyn landskap, bevaring naturmiljø, bevaring kulturmiljø Utnyttelse Utnyttelse i felt A skal være maks m 2 BRA. Dette er 400 m 2 BRA mindre enn i alternativ 1, og skyldes at toppetasjen er redusert og bygningen er trukket lenger bort fra østfasaden til sykehusets hovedbygning. Utnyttelse i felt B skal være maks m 2 BRA. Parkering på terreng inngår med maks m 2 BRA (73 plasser x 15 m 2 BRA pr. plass). Resterende bruksareal er etatens anslag for eventuelle mindre byggverk i utearealene. Dette må kvalitetssikres før planforslaget oversendes til politisk behandling. Utnyttelse i felt D skal være maks m 2 BRA. Dette er m 2 BRA mindre enn i alternativ 1 og tilsvarer fjerning av de to øverste etasjene. Plassering av bebyggelse Bygningsgrensen i felt A mot sykehusets hovedbygning i vest er trukket 4 meter lenger øst, slik at nybyggets gavlvegg ligger minst 8 meter fra den bevaringsverdige bygget. Ellers samsvarer byggegrensene i alternativ 2 med alternativ 1. Bestemmelsesgrensen for underjordisk parkeringsanlegg i felt A er fjernet mot nord og øst for å sikre skråningen og økonomigården for terrenginngrep. De øvrige bestemmelsesgrensene er like som i alternativ 1. Det foreslås en maks. bredde på 10 meter for eventuell underjordisk kulvert i felt B.

54 Saksnr: Side 54 av 72 Høyder Bygningshøydene i felt A i alternativ 2 er redusert til maks. kote 83,5 og 87,2. Toppetasjen skal trekkes 8 meter lenger inn mot øst enn i alternativ 1. Bygningshøydene i felt D er redusert til 83,0 og 85,0. Takoppbygg skal ligge innenfor de angitte høydene. Utforming Tillatt utkraging av balkonger er 1,8 meter fra fasade. Det stilles krav til utforming av bebyggelse og utearealer i felt D for å sikre at de danner en helhet sammen med prosjektert nybygg i Lovisenberggata 21K M. Parkering Alternativ 2 begrenser planområdets bilparkeringsdekning til dagens 418 plasser. Bilparkering tillates kun i underjordiske parkeringsanlegg og/eller på terreng. I alternativ 1 skal minst 5 % av plassene etableres for personer med funksjonsnedsettelse (jf. gjeldende parkeringsnorm). Plan- og bygningsetaten foreslår å øke kravet til minst 10 % siden sykehusdriften har et større behov for HC-plasser. Utover det gjelder parkeringsnormen for Oslo kommune. Krav til uteareal Bestemmelsene i alternativ 2 sikrer vegetasjonsdekke på minst 0,8 meter over underjordiske byggverk for å kunne beplantes med busker og trær. Parkanlegget sør for sykehusets hovedbygning skal være allment tilgjengelig. Videre sikres gangforbindelsene gjennom planområdet som er vist i fig. 5.1 og som skal være allment tilgjengelige, samt at kjøreveien øst for sykehusets hovedbygning stenges. Sikring av tilliggende byggverk Ved søknad om tillatelse for tiltak skal det redegjøres for hvordan tilstand på tilliggende eksisterende byggverk er dokumentert, hvordan fundamenter på eksisterende bebyggelse og anlegg blir ivaretatt og hvilke avbøtende tiltak som iverksettes i anleggsperioden og permanent. Friområde Friområdet skal bevares. Det tillates kun tiltak som er tillatt i vegetasjonsbeltet i skråningen mot øst. Det skal utarbeides en landskapsplan som skal godkjennes av Bymiljøetaten før tillatelse til tiltak kan gis. Avløpstunnel Avløpstunnelen vises på plankartet som sikringssone H190 i 6 meters bredde. Tilhørende bestemmelser sikrer at avløpstunnelens funksjon opprettholdes, og at alle tiltak i hensynssonen forelegges Vann- og avløpsetaten før tillatelse kan gis. Vegetasjonsbeltet i skråningen mot øst Den skogbevokste skråningen skal bevares som vegetasjonsskjerm. Den vises på plankartet som hensynssone H550 med hensyn til landskap. Det tillates kun terrenginngrep som er nødvendige for å anlegge ny bebyggelse og underjordisk parkeringsanlegg i felt A og allmenn tilgjengelige gangforbindelser, samt tiltak for å ivareta det historiske kulturmiljøet. Der det foretas terrenginngrep skal terreng og den høye løvtrevegetasjonen reetableres slik at områdene fremstår som naturlig skog. Naturmiljø Rotsonen til det gamle almetreet på Geitmyrsveien 51 som ligger innenfor planområdet er avsatt som hensynssone for bevaring av naturmiljø i plankartet. Tiltak som kan skade treet, tillates ikke.

55 Saksnr: Side 55 av 72 Kulturmiljø Planområdet i alternativ 2 er lagt utenfor de verneverdige bygningene i felt B. Hensynssonen for bevaring av kulturmiljø gjelder således kun for utearealene med tilhørende byggverk. Avkjørsel Det er lagt til en bestemmelse som sikrer at avkjørsel til underjordisk parkeringsanlegg i felt D skal være fra sør. Rekkefølgebestemmelser Vilkårene for å få brukstillatelse for underjordisk parkeringsanlegg i felt A er supplert med krav om at utkjøringen til Colletts gate er opparbeidet, og terreng og vegetasjon i skråningen er reetablert Konsekvenser Det omtales kun konsekvensene som skiller seg fra forslagsstillers alternativ: Overordnede planer og mål Alternativ 2 tilrettelegger for videreutvikling og fortetting av institusjonsområdet. Samtidig ivaretas viktige kulturminner og landskapstrekk. Arealformålene begrenses slik at områdets hovedfunksjon er sikret opprettholdt i tråd med Byrådets forslag til kommuneplan «Oslo mot 2030 smart, trygg og grønn». Barn og unges interesser Plan- og bygningsetatens alternativ sikrer allmenn tilgang til parkarealet sør for sykehusets hovedbygning og snarveiene gjennom planområdet. Det underjordiske parkeringshuset og stenging av den interne gjennomkjøringsveien i felt A vil gjøre området rundt parken mer trafikksikkert. Grønnstruktur Bestemmelsene til alternativ 2 sikrer en større grøntandel i utearealene. Trafikkforhold Alternativ 2 legger ikke opp til mer biltrafikk enn i dag. Utkjøringen mot Colletts gate kan redusere trafikkbelastningen i Lovisenberggata og Geitmyrsveien. Rekkefølgekrav sikrer at utkjøringen etableres samtidig med det underjordiske parkeringsanlegget i felt A. Parkering Bilparkering i planområdet begrenses til dagens kapasitet. Estetikk og byggeskikk Byggegrensene og reduserte høyder i felt A vil gi en bedre overgang mellom nybygget og tilstøtende bygninger. Reduserte høyder og utformingskravene i felt D vil sikre at nybygget er tilpasset nærområdet, og at det danner en helhet sammen med prosjektert nybygg i Lovisenberggata 21K M. Det sikres at bilparkering ikke anlegges i parkeringshus på bakken. Kulturmiljø og bygningsvern I felt A vil tilbaketrekkingen av byggegrensen mot vest og reduserte maks. høyder gi en bedre tilpasning av nybygget til den bevaringsverdige hovedbygningen på sykehusområdet. Et lavere nybygg i felt D vil være bedre tilpasset det bevaringsverdige bygningsmiljøet, og vil underordne seg sykehusets hovedbygning. Plan- og bygningsetatens alternativ legger ikke opp til bruksendring av de bevaringsverdige bygningene i institusjonsområdet utover det som er tillatt etter gjeldende regulering og brukstillatelser. Alternativ 2 gir bygningene ikke formalisert vern gjennom reguleringsplan.

56 Saksnr: Side 56 av 72 Sosial infrastruktur Alternativ 2 sikrer at områdets bruk til sykehus med tilhørende helse-, pleie- og omsorgsformål videreføres. Teknisk infrastruktur Plan- og bygningsetatens alternativ sikrer avløpstunnelens funksjon. Universell utforming Flere bilparkeringsplasser skal tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette vil gjøre institusjonen bedre tilgjengelig. Naturmangfold Alternativ 2 sikrer at det tas hensyn til almetreet på Geitmyrsveien 51 slik at treet bevares. Etter Plan- og bygningsetatens vurdering, vil ikke gjennomføring av alternativ 2 medføre at forvaltningsmålene i nml. 4 og 5 fravikes. Landskapsvern Plan- og bygningsetatens alternativ sikrer at den skogbevokste skråningen mot øst bevares som vegetasjonsskjerm og landskapselement. Inngrep i terreng og vegetasjon begrenses, og det kreves reetablering. Miljøfaglige forhold Reduserte bygningshøyder i felt D vil opprettholde omtrent dagens solforhold for Lovisenberggata 21A E. Krav om avkjørsel til nybygget fra sør vil åpne muligheten for å nedgradere atkomstveien til boligblokkene i Lovisenberggata 19 og 21A E til en kjørbar gangvei. Dette vil redusere støynivået på boligene. Plan- og bygningsetatens forslag legger ikke opp til mer biltrafikk enn i dag. Utkjøringen mot Colletts gate kan redusere trafikkbelastningen i Lovisenberggata og Geitmyrsveien. Støynivået langs gatene antas å være omtrent på dagens nivå med alternativ 2. Risiko og sårbarhet I alternativ 2 kreves dokumentasjon til byggesøknaden om hvordan tilliggende byggverk skal sikres mot eventuelle skader som følge av utbyggingen. Reduserte bestemmelsesgrenser for underjordisk parkeringsanlegg i felt A reduserer muligheten for terrenginngrep.

57 Saksnr: KART OG BESTEMMELSER 6.1 NEDSKALERT PLANKART FOR ALTERNATIV 1 Side 57 av 72

58 Saksnr: Side 58 av REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ALTERNATIV 1 FOR LOVISENBERGGATA 15 M.FL. Gnr. 220, bnr. 71 m.fl. 1 Avgrensning Det regulerte området er vist på plankart merket OP og datert Arealformål Området reguleres til: Vertikalnivå 1: Bebyggelse og anlegg - offentlig eller privat tjenesteyting barnehage / undervisning / institusjon / kirke / forsamlingslokale / administrasjon /annen offentlig eller privat tjenesteyting (helse, pleie, omsorg) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - kjøreveg - gangareal Vertikalnivå 2: Bebyggelse og anlegg - offentlig eller privat tjenesteyting barnehage / undervisning / institusjon / felt A, B, D kirke / forsamlingslokale / administrasjon /annen offentlig eller privat tjenesteyting (helse, pleie, omsorg) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - kjøreveg - fortau - gangareal - annen veggrunn grøntareal Grønnstruktur - friområde felt C Hensynssone - bevaring kulturmiljø H570 3 Fellesbestemmelser for bebyggelse- og anleggsformål (felt A, B og D) 3.1 Utnyttelse Samlet bruksareal for planområdet skal ikke overstige m 2 BRA. Bruksareal i felt A skal ikke overstige m 2 BRA. Bruksareal i felt B skal ikke overstige m 2 BRA. Parkeringsplasser på terreng skal medregnes med 15 m 2 BRA pr. plass. Bruksareal i felt D skal ikke overstige m 2 BRA. Målbare plan som har en himling lavere enn 1,5 meter over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes med i bygningens bruksareal med 50 % av planets bruksareal. Plan som har himling lavere enn 0,5 meter over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes ikke med i bygningens bruksareal. Bruksareal for tenkte plan skal ikke medregnes i BRA. 3.2 Plassering og høyder Bebyggelse skal oppføres innenfor byggegrenser og maks. høyder som vist på plankartet. Balkonger kan krage utover byggegrenser (jf. 3.3).

59 Saksnr: Side 59 av 72 Underjordisk parkeringsanlegg med nedkjøringsrampe fra nord i felt A og underjordisk parkeringsanlegg i felt D skal plasseres innenfor bestemmelsesgrense som vist på plankartet. Det kan etableres en underjordisk kulvert i felt B som forbinder Lovisenberggata 21K M og felt D og sykehusets hovedfløy. Det tillates en lyssjakt for kulverten. Kulvert og lyssjakt skal plasseres innenfor bestemmelsesgrenser som vist på plankartet. Ved oppføring av ny bebyggelse i felt A og D skal eksisterende bebyggelse fjernes i sin helhet som vist på plankartet. 3.3 Utforming Hovedform, materialbruk og fasadeutforming skal representere moderne byggemåte og uttrykk samtidig som det tilpasses det bevaringsverdige miljøet. Fasader skal utformes i puss og/eller tegl. Balkonger skal ikke krage ut mer enn 2,5 meter fra bygningsliv. Takene skal vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved nybygg og ombygginger skal tekniske anlegg som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m. integreres i den arkitektoniske utformingen. Det skal vises estetisk og arkitektonisk hensyn når det gjelder nybygg i felt A i sammenføyning med sykehusets hovedbygning. Korridor og trapperom som knytter nybygget sammen med sykehusets hovedbygning skal være transparent. 3.4 Parkering Parkeringsplasser for bil og sykkel skal anordnes etter den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm for Oslo kommune. Bilparkering skal løses i underjordiske parkeringsanlegg eller på terreng. Det tillates maks. 73 bilparkeringsplasser på terreng innenfor felt B. Det tillates ikke parkering på terreng i felt A og D. 3.5 Krav til uteareal Eksisterende vegetasjon skal ivaretas så langt det er mulig. Parkeringsplasser på terreng skal fjernes og opparbeides som grøntareal som vist i vedlegg 1, datert Parkanlegningen sentralt i området og hagene i sørøst og sør i planområdet skal tilbakeføres så langt det lar seg gjøre. Kjørearealer og oppstillingsplasser for utrykningskjøretøy skal utformes slik at de fremstår som en integrert del av utearealet. 3.6 Utomhusplan Sammen med søknad om rammetillatelse i felt A skal det innsendes utomhusplan for felt A og B. Utomhusplan for felt B skal forelegges Byantikvaren til uttalelse før innsendelse av rammesøknad. Sammen med søknad om rammetillatelse i felt D skal det foreligge utomhusplan for felt D. Utomhusplan for felt A og D skal innsendes i målestokk 1:200. Utomhusplan for felt B skal innsendes i målestokk 1:500. Utearealer for felt A og B skal være ferdig opparbeidet iht. godkjente utomhusplaner før brukstillatelse for tiltak i felt A og/eller B gis. Utearealer for felt D skal være opparbeidet iht. godkjent utomhusplan før brukstillatelse for tiltak i felt D gis. Utomhusplan skal vise: - innganger til bygninger, gangareal, interne veier, avkjørsler, parkering på terreng og sykkelparkering - parkeringsareal som skal fjernes og opparbeides til grøntareal (jf. 3.5) - arealer for opphold og lek - koter som opprettholdes, kotehøyder for nytt terreng og dybde på vegetasjonsdekke over underjordiske byggverk

60 Saksnr: Side 60 av 72 - universell utforming og stigningsforhold - tekniske byggverk for energiforsyning, renovasjon og overvannshåndtering overvannstiltak - vegetasjon som bevares og ny beplantning - møblering, materialbruk, belysning og andre faste installasjoner - forstøtningsmurer, trapper, ramper og gjerder 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Kjøreveg Arealet skal være felles for felt A, B og D, samt gnr. 220/bnr. 77 og Fortau Fortau langs Colletts gate skal være offentlig. Byggeplan skal forelegges og godkjennes av Bymiljøetaten før tillatelse gis. 4.3 Gangareal Arealet skal være felles for felt A, B og D, samt gnr. 220/bnr. 77 og Annen veggrunn grøntareal Det skal opprettholdes løvtrerekke langs Colletts gate. Trær som eventuelt må fjernes av hensyn til frisikt, kan tas ned. Arealet skal være offentlig. Landskapsplan skal forelegges og godkjennes av Bymiljøetaten før tillatelse gis. 5 Friområde (felt C) Eksisterende terreng og vegetasjon skal videreføres så langt det lar seg gjøre. Arealet skal være offentlig. 6 Hensynssone bevaring kulturmiljø (H570) Kulturmiljøet merket som hensynssone skal bevares med bebyggelse, uterom med terreng, markdekke og vegetasjon, samt andre menneskeskapte utomhuselementer. Innenfor hensynssonen må det ikke settes i verk tiltak som kan forandre områdets karakter. Mindre endringer kan tillates dersom det ikke går på bekostning av kulturhistoriske og estetiske verdier, og ikke medfører inngrep i bakken dypere enn 50 cm. Det tillates ikke inngrep i bakken dypere enn 50 cm, med unntak av for vedlikehold av infrastruktur i eksisterende traseer og drenering i eldre byggegrop rundt bygninger. Alt gravearbeid i forbindelse med slikt vedlikehold skal varsles Byantikvaren for vurdering av krav om arkeologisk overvåking av arbeidet. Det tillates terrenginngrep dypere enn 50 cm for anlegg av underjordisk kulvert og lyssjakt i felt B innenfor bestemmelsesgrenser som vist på plankartet. Parkanlegningen sentralt i området og hagene i sørøst og i sør skal beholdes uendret eller tilbakeføres på grunnlag av dokumentasjon og kulturminnefaglig anbefaling. Det kan bli stilt krav om arkeologisk overvåking av arbeidet. Verneverdige trær og annen større vegetasjon som dør eller må fjernes pga. dokumentert dårlig tilstand, skal erstattes med tilsvarende type. For prioriterte bygninger med verneverdi gjelder: - Bygninger som er avmerket på plankartet med symbolet Bygg, kulturminner m.m. som skal bevares tillates ikke revet, fjernet eller tilbygget. Unntak gjelder for tilbygg som er konkret angitt i planen. - Bygningenes eksteriør og bærende konstruksjoner skal bevares uendret. I tilfeller der eksteriøret har blitt endret i forhold til originalt uttrykk kan det føres tilbake til opprinnelig / eldre utførelse i tråd med dokumentasjon og kulturminnefaglig anbefaling. Mindre endringer av eksteriør eller bærekonstruksjoner kan unntaksvis tillates etter søknad dersom det ikke går på bekostning av byggets kulturminnefaglige og estetiske verdier. - Ved restaurering eller reparasjon av eksteriøret skal opprinnelige / eldre materialer og elementer, som vinduer, dører, kledning, taktekking m.m., bevares med sin opprinnelige plassering. Der

61 Saksnr: Side 61 av 72 verdifulle eldre elementer er tapt skal uttrykk og kvalitet med hensyn til utforming, materialbruk, farger og utførelse videreføres. Eksisterende elementer tillates ikke revet, fjernet eller endret med mindre fravær av verneverdier kan dokumenteres. - Dersom bebyggelse går tapt på grunn av brann eller annen uopprettelig skade, tillates det oppført bebyggelse med samme plassering, dimensjoner og høyder. Alle tiltak som berører bevaringsverdiene skal forelegges Byantikvaren for uttalelse før det fattes vedtak. 7 Avkjørsel Planområde skal ha avkjørsler som vist med pil på plankartet. Hovedinnkjøring til sykehuset skal være fra felles avkjørsel nord i Lovisenberggata. Innkjøring til underjordisk parkeringsanlegg i felt A skal være fra nord. Avkjørsel fra felles kjøreveg til Colletts gate skal kun benyttes til utkjøring fra underjordisk parkeringsanlegg i felt A. 8 Støy Beregnet støynivå på uteoppholdsareal for støyfølsom bebyggelse skal tilfredsstille anbefalte grenser i tabell 3 i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012, eller senere retningslinje som erstatter denne. 9 Overvannshåndtering Overvann skal håndteres lokalt på eiendommen. Det skal redegjøres for behandling av alt overvann, både takvann, overflatevann og drensvann ved søknad om tillatelse. 10 Fjernvarme Byggverk innenfor områder som omfattes av konsesjon gitt etter energiloven skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. De til enhver tid gjeldende retningslinjer for bruk av fjernvarme i Oslo skal legges til grunn. Det kan gjøres unntak fra dette i følgende tilfeller: - Tiltakshaver kan anvende alternative energikilder dersom det dokumenteres at bruk av disse energimessig og miljømessig er bedre enn fjernvarme. - Dersom rørnettet ikke er eller vil være tilstrekkelig utbygget i løpet av en periode på 5 år fra søknadstidspunktet. - Dersom konsesjonshaver ikke ønsker tilknytning. 11 Rekkefølgebestemmelser Før det gis brukstillatelse for underjordisk parkeringsanlegg i felt A skal parkeringsplasser i felt B som vist i vedlegg 1, datert , være fjernet og arealet være opparbeidet som grøntareal.

62 Saksnr: Side 62 av 72 Vedlegg 1: Oversikt over parkeringsplasser på terreng som skal fjernes

63 Saksnr: Side 63 av NEDSKALERT PLANKART FOR ALTERNATIV 2

64 Saksnr: Side 64 av REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ALTERNATIV 2 FOR LOVISENBERGGATA 15 M.FL. Gnr. 220, bnr. 71 m.fl. 1 Avgrensning Det regulerte området er vist på plankart merket OP og datert Arealformål Området reguleres til: Vertikalnivå 1: Bebyggelse og anlegg - institusjon (sykehus) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - kjøreveg - gangareal Vertikalnivå 2: Bebyggelse og anlegg - institusjon (sykehus) felt A og D - uteoppholdsareal (hageanlegg, gårdsplass) felt B Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - kjøreveg - fortau - gangareal - annen veggrunn grøntareal Grønnstruktur - friområde felt C Hensynssoner - andre sikringssoner (avløpstunnel) H190 - hensyn landskap H550 - bevaring naturmiljø H560 - bevaring kulturmiljø H570 3 Fellesbestemmelser for bebyggelse- og anleggsformål (felt A, B og D) 3.1 Utnyttelse Samlet bruksareal for planområdet skal ikke overstige m 2 BRA. Bruksareal i felt A skal ikke overstige m 2 BRA. Bruksareal i felt B skal ikke overstige m 2 BRA. Parkeringsplasser på terreng skal medregnes med 15 m 2 BRA pr. plass. Bruksareal i felt D skal ikke overstige m 2 BRA. Målbare plan som har en himling lavere enn 1,5 meter over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes med i bygningens bruksareal med 50 % av planets bruksareal. Plan som har himling lavere enn 0,5 meter over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes ikke med i bygningens bruksareal. Bruksareal for tenkte plan skal ikke medregnes i BRA. 3.2 Plassering og høyder Bebyggelse skal oppføres innenfor byggegrenser og maks. høyder som vist på plankartet. Forstøtningsmurer, utvendige trapper, parkering på terreng, anlegg for energiforsyning, renovasjon og overvannshåndtering, samt byggverk som tilbakefører det opprinnelige kulturmiljøet tillates plassert utenfor byggegrense.

65 Saksnr: Side 65 av 72 Balkonger kan krage utover byggegrenser (jf. 3.3). Underjordisk parkeringsanlegg i felt A og D skal plasseres innenfor bestemmelsesgrense som vist på plankartet. Det kan etableres en underjordisk kulvert i felt B som forbinder Lovisenberggata 21K M og felt D og sykehusets hovedbygning. Kulverten skal ha en maks. bredde på 10 meter. Det tillates en lyssjakt for kulverten. Kulvert og lyssjakten skal plasseres innenfor bestemmelsesgrenser som vist på plankartet. Ved oppføring av ny bebyggelse i felt A og D skal eksisterende bebyggelse fjernes i sin helhet som vist på plankartet. 3.3 Utforming Hovedform, materialbruk og fasadeutforming skal representere moderne byggemåte og uttrykk samtidig som det tilpasses det bevaringsverdige miljøet. Fasader skal utformes i puss og/eller tegl. Balkonger skal ikke krage ut mer enn 1,8 meter fra fasade. Takene skal vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved nybygg og ombygginger skal tekniske anlegg som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m. integreres i den arkitektoniske utformingen. Det skal vises estetisk og arkitektonisk hensyn når det gjelder nybygg i felt A i sammenføyning med sykehusets hovedbygning. Korridor og trapperom som knytter nybygget sammen med sykehusets hovedbygning skal være transparent. Fasader, tak og innganger til ny bebyggelse i felt D skal utformes slik at den danner et helhetlig ensemble sammen med nybygget i Lovisenberggata 21K M. 3.4 Parkering - Det tillates maks. 418 bilparkeringsplasser i planområdet. - Bilparkering skal løses i underjordiske parkeringsanlegg og/eller på terreng. - Det tillates maks. 73 bilparkeringsplasser på terreng i felt B. - Det tillates ikke bilparkering på terreng innenfor felt A og D. - Minimum 10 % av plassene skal etableres for personer med funksjonsnedsettelse. Parkeringsplasser for sykkel skal anordnes etter den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm for Oslo kommune. 3.5 Krav til uteareal Eksisterende vegetasjon skal ivaretas så langt det er mulig. Uteareal på terreng som ikke benyttes til nødvendige gang- og kjørearealer og parkering skal opparbeides som grøntareal. Terreng eller lokk over underjordiske byggverk skal ha vegetasjonsdekke på minst 0,8 meter for å kunne beplantes med busker og trær. Parkeringsplasser på terreng skal fjernes og opparbeides som grøntareal som vist i vedlegg 1, datert Parkanlegningen sentralt i området og hagene i sørøst og sør i planområdet skal tilbakeføres så langt det lar seg gjøre. Parkarealet som er vist i fig. 1 skal være allment tilgjengelig. Det skal opparbeides allmenn tilgjengelige gangforbindelser gjennom planområdet som vist i fig. 1.

66 Saksnr: Side 66 av 72 Fig. 1: Parkareal og gangforbindelser gjennom planområdet som skal være allment tilgjengelige Kjørearealer og oppstillingsplasser for utrykningskjøretøy skal utformes slik at de fremstår som en integrert del av utearealet. Kjøreveien øst for sykehusets hovedbygning gjennom felt A skal stenges slik at bilkjøring rundt bygningen gjennom planområdet ikke er mulig. Utearealene i felt D skal utformes slik at de danner en helhet med utearealene i Lovisenberggata 21K M. 3.6 Utomhusplan Sammen med søknad om rammetillatelse i felt A skal det innsendes utomhusplan for felt A og B. Utomhusplan for felt B skal forelegges Byantikvaren til uttalelse før innsendelse av rammesøknad. Sammen med søknad om rammetillatelse i felt D skal det foreligge utomhusplan for felt D. Utomhusplan for felt A og D skal innsendes i målestokk 1:200. Utomhusplan for felt B skal innsendes i målestokk 1:500. Utearealer for felt A og B skal være ferdig opparbeidet iht. godkjente utomhusplaner før brukstillatelse for tiltak i felt A og/eller B gis. Utearealer for felt D skal være opparbeidet iht. godkjent utomhusplan før brukstillatelse for tiltak i felt D gis. Utomhusplan skal vise: - innganger til bygninger, gangareal, interne veier, avkjørsler, parkering på terreng og sykkelparkering - parkeringsareal som skal fjernes og opparbeides til grøntareal (jf. 3.5) - arealer for opphold og lek - koter som opprettholdes, kotehøyder for nytt terreng og dybde på vegetasjonsdekke over underjordiske byggverk (jf. 3.5) - universell utforming og stigningsforhold - tekniske byggverk for energiforsyning, renovasjon og overvannshåndtering - vegetasjon som bevares og ny beplantning - møblering, materialbruk, belysning og andre faste installasjoner - forstøtningsmurer, trapper, ramper og gjerder

67 Saksnr: Side 67 av Sikring av tilliggende byggverk Ved søknad om tillatelse for tiltak skal det redegjøres for hvordan tilstand på tilliggende eksisterende byggverk er dokumentert, hvordan fundamenter på eksisterende bebyggelse og anlegg blir ivaretatt og hvilke avbøtende tiltak som iverksettes i anleggsperioden og permanent. 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Kjøreveg Arealet skal være felles for felt A, B og D, samt gnr. 220/bnr. 77 og Fortau Fortau langs Colletts gate skal være offentlig. Byggeplan skal forelegges og godkjennes av Bymiljøetaten før tillatelse gis. 4.3 Gangareal Arealet skal være felles for felt A, B og D, samt gnr. 220/bnr. 77 og Annen veggrunn grøntareal Det skal opprettholdes en løvtrerekke langs Colletts gate. Trær som eventuelt må fjernes av hensyn til frisikt, kan tas ned. Arealet skal være offentlig. Landskapsplan skal forelegges og godkjennes av Bymiljøetaten før tillatelse gis. 5 Friområde (felt C) Det tillates kun tiltak som er tillatt i hensynssone H550 (jf. 7). Sammen med søknad om tillatelse skal det innsendes landskapsplan for felt C. Landskapsplan skal forelegges og godkjennes av Bymiljøetaten før tillatelse gis. Arealet skal være offentlig. 6 Hensynssone andre sikringssoner (avløpstunnel) (H190) Offentlig avløpsledning i tunnel under planområdet skal ved utbygging sikres og om nødvendig forsterkes slik at dagens funksjon ikke blir svekket. Terrenginngrep inkl. boring for energibrønner eller andre brønner skal ikke gjennomføres uten godkjenning fra Vann- og avløpsetaten. Søknad om tillatelse til tiltak skal forelegges Vann- og avløpsetaten før det gis tillatelse. 7 Hensynssone hensyn landskap (H550) Området skal bevares som vegetasjonsskjerm. Tiltak tillates ikke med unntak av: - terrenginngrep i forbindelse med oppføring av ny bebyggelse og underjordisk parkeringsanlegg i felt A - terrenginngrep i forbindelse med anlegg av allmenn tilgjengelige gangforbindelser (jf. 3.5) - tiltak som er tillatt i hensynssone H570 (jf. 9) Der det foretas terrenginngrep skal terreng og den høye løvtrevegetasjonen reetableres slik at områdene fremstår som naturlig skog. 8 Hensynssone bevaring naturmiljø (H560) Almetreet skal bevares. Tiltak som kan skade treet, tillates ikke. 9 Hensynssone bevaring kulturmiljø (H570) Kulturmiljøet merket som hensynssone skal bevares med bebyggelse, uterom med terreng, markdekke og vegetasjon, samt andre menneskeskapte utomhuselementer. Innenfor hensynssonen må det ikke settes i verk tiltak som kan forandre områdets karakter. Mindre endringer kan tillates dersom det ikke går på bekostning av kulturhistoriske og estetiske verdier, og ikke medfører inngrep i bakken dypere enn 50 cm.

68 Saksnr: Side 68 av 72 Det tillates ikke inngrep i bakken dypere enn 50 cm, med unntak av for vedlikehold av infrastruktur i eksisterende traseer og drenering i eldre byggegrop rundt bygninger. Alt gravearbeid i forbindelse med slikt vedlikehold skal varsles Byantikvaren for vurdering av krav om arkeologisk overvåking av arbeidet. Det tillates terrenginngrep dypere enn 50 cm for anlegg av underjordisk kulvert og lyssjakt i felt B innenfor bestemmelsesgrenser som vist på plankartet. Parkanlegningen sentralt i området og hagene i sørøst og i sør skal beholdes uendret eller tilbakeføres på grunnlag av dokumentasjon og kulturminnefaglig anbefaling. Det kan bli stilt krav om arkeologisk overvåking av arbeidet. Verneverdige trær og annen større vegetasjon som dør eller må fjernes pga. dokumentert dårlig tilstand, skal erstattes med tilsvarende type. For byggverk gjelder: - Bevaringsverdige bygninger tillates ikke revet, fjernet eller tilbygget. - Bygningenes eksteriør og bærende konstruksjoner skal bevares uendret. I tilfeller der eksteriøret har blitt endret i forhold til originalt uttrykk kan det føres tilbake til opprinnelig / eldre utførelse i tråd med dokumentasjon og kulturminnefaglig anbefaling. Mindre endringer av eksteriør eller bærekonstruksjoner kan unntaksvis tillates etter søknad dersom det ikke går på bekostning av byggets kulturminnefaglige og estetiske verdier. - Ved restaurering eller reparasjon av eksteriøret skal opprinnelige/eldre materialer og elementer, som vinduer, dører, kledning, taktekking m.m., bevares med sin opprinnelige plassering. Der verdifulle eldre elementer er tapt skal uttrykk og kvalitet med hensyn til utforming, materialbruk, farger og utførelse videreføres. Eksisterende elementer tillates ikke revet, fjernet eller endret med mindre fravær av verneverdier kan dokumenteres. - Dersom bebyggelse går tapt på grunn av brann eller annen uopprettelig skade, tillates det oppført bebyggelse med samme plassering, dimensjoner og høyder. Alle tiltak som berører bevaringsverdiene skal forelegges Byantikvaren for uttalelse før det fattes vedtak. 10 Avkjørsel Planområde skal ha avkjørsler som vist med pil på plankartet. Hovedinnkjøring til sykehuset skal være fra felles avkjørsel nord i Lovisenberggata. Innkjøring til underjordisk parkeringsanlegg i felt A skal være fra nord. Avkjørsel fra felles kjøreveg til Colletts gate skal kun benyttes til utkjøring fra underjordisk parkeringsanlegg i felt A. Avkjørsel til underjordisk parkeringsanlegg i felt D skal være fra sør. 11 Støy Beregnet støynivå på uteoppholdsareal for støyfølsom bebyggelse skal tilfredsstille anbefalte grenser i tabell 3 i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012, eller senere retningslinje som erstatter denne. 12 Overvannshåndtering Overvann skal håndteres lokalt på eiendommen. Det skal redegjøres for behandling av alt overvann, både takvann, overflatevann og drensvann ved søknad om tillatelse. 13 Fjernvarme Byggverk innenfor områder som omfattes av konsesjon gitt etter energiloven skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. De til enhver tid gjeldende retningslinjer for bruk av fjernvarme i Oslo skal legges til grunn. Det kan gjøres unntak fra dette i følgende tilfeller: - Tiltakshaver kan anvende alternative energikilder dersom det dokumenteres at bruk av disse energimessig og miljømessig er bedre enn fjernvarme. - Dersom rørnettet ikke er eller vil være tilstrekkelig utbygget i løpet av en periode på 5 år fra søknadstidspunktet. - Dersom konsesjonshaver ikke ønsker tilknytning.

69 Saksnr: Side 69 av Rekkefølgebestemmelser Før det gis brukstillatelse for underjordisk parkeringsanlegg i felt A skal: - parkeringsplasser i felt B som vist i vedlegg 1, datert , være fjernet og arealet være opparbeidet som grøntareal - utkjøring fra underjordisk parkeringsanlegg i felt A til Colletts gate inkl. felles gangareal være opparbeidet - terreng og vegetasjon i skråningen være reetablert i samsvar med 3.5 og 5, samt godkjent utomhusplan for felt A og godkjent landskapsplan for felt C

70 Saksnr: Vedlegg 1: Oversikt over parkeringsplasser på terreng som skal fjernes Side 70 av 72