Rapport Forvaltningsrevisjon Saksbehandling ved søknad om omsorgslønn. Alta kommune

Transkript

1 Rapport Forvaltningsrevisjon 2010 Saksbehandling ved søknad om omsorgslønn Alta kommune

2

3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG FORMÅLET MED PROSJEKTET REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER ANBEFALINGER INNLEDNING PROSJEKTETS BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunn Formål PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSING Problemstillinger Avgrensing REVISJONSKRITERIER Valgte kriterier UTDYPING AV REVISJONSKRITERIENE Vedrørende økonomiske rammevilkår Vedrørende retningslinjer og rutiner mm Vedrørende saksbehandlingen Om kravet til at utredninger og skjønnsmessige vurderinger er forsvarlige Om god forvaltningsskikk METODE Datainnsamling Om utvelgelsen av enkeltsaker for nærmere undersøkelse Dataenes gyldighet og pålitelighet BAKGRUNNSOPPLYSNINGER OM ORDNINGEN MED OMSORGSLØNN OMSORGSLØNN I ALTA KOMMUNE HVORDAN ER BRUKEN AV OMSORGSLØNN I ALTA KOMMUNE SAMMENLIKNET MED ANDRE KOMMUNER? INNLEDNING OMFANG I ALTA KOMMUNE Antall mottakere Andel av befolkningen Aldersfordeling Alta kommunens årlige ugifter til omsorgslønn Antall timer pr. mottaker Årlige utgifter til omsorgslønn per mottaker Timelønnens størrelse Klagesaker ALTA KOMMUNE SAMMENLIKNET MED ANDRE KOMMUNER Antall Andel av befolkningen Aldersfordeling Årlige utgifter til omsorgslønn per mottaker Antall timer pr. mottaker Timelønnens størrelse Klagesaker OPPSUMMERING HAR KOMMUNEN ET HENSIKTSMESSIG RAMMEVERK OG TILFREDSSTILLENDE RUTINER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM OMSORGSLØNN? HAR KOMMUNEN EGNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM OMSORGSLØNN? Faktabeskrivelse Vurderinger Delkonklusjon... 27

5 4.2 FORELIGGER DET FASTSATTE RUTINER OG MALER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM OMSORGSLØNN? Faktabeskrivelse Vurderinger Delkonklusjon ER DET LIK PRAKSIS MELLOM AVDELINGENE? Faktabeskrivelse Vurderinger Delkonklusjon KONKLUSJON SKJER SAKSBEHANDLINGEN I TRÅD MED KRAVENE I FORVALTNINGSLOVEN OG SOSIALTJENESTELOVEN? ER SAKSBEHANDLINGSTIDEN TILFREDSSTILLENDE? Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Vurderinger Delkonklusjon OPPFYLLER VEDTAKENE FORM- OG INNHOLDSKRAVENE? Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Vurderinger Delkonklusjon ER SAKSUTREDNINGENE FORSVARLIGE? Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Vurderinger Delkonklusjon BLIR DET GITT TILFREDSSTILLENDE UNDERRETNING TIL PARTENE? Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Vurderinger Delkonklusjon KONKLUSJON SAMLET VURDERING OG KONKLUSJONER ANBEFALINGER LITTERATUR OG KILDER VEDLEGG Vedlegg 1: Rådmannens kommentarer

6 TABELLOVERSIKT Tabell 1: Mottakere av omsorgslønn i hele landet for årene Tabell 2: Gjennomsnittlig antall timer omsorgslønn per mottaker i Alta kommune i Tabell 3: Antall mottakere av omsorgslønn i utvalgte kommuner for Tabell 4: Andelen mottakere av omsorgslønn sett i forhold til mottakere av PLO-tjenester 21 Tabell 5: Aldersfordelingen blant omsorgslønnsmottakerne (i Alta kommune og på landsbasis, i prosent) 22 Tabell 6: Timelønnens størrelse i utvalgte kommuner 24 Tabell 7: Kartlegging av rutiner og maler ved de tre avdelingene 27 Tabell 8: Kartlegging av praksis på de undersøkte avdelingene 28 Tabell 9: Saksbehandlingstid og foreløpig svar på Barn- og ungetjenesten 29 Tabell 10: Saksbehandlingstid og foreløpig svar på Bistandsavdelingen 31 Tabell 11: Saksbehandlingstid og foreløpig svar på Omsorgsavdelingen 31 Tabell 12: Vedtakenes innhold på Barn- og ungetjenesten 34 Tabell 13: Vedtakenes innhold på Bistandsavdelingen 34 Tabell 14: Vedtakenes innhold på Omsorgsavdelingen 35 Tabell 15: Innholdet i kartlegging/utredning på barn- og ungetjenesten 39 Tabell 16: Innholdet i kartlegging/utredning på bistandsavdelingen 40 Tabell 17: Innholdet i kartlegging/utredning på omsorgsavdelingen 40 FIGUROVERSIKT Figur 1: Overordnet administrativt organisasjonskart for Alta kommune 13 Figur 2: Administrativ organisering av Barn- og ungesektoren 14 Figur 3: Administrativ organisering av Helse- og sosialsektoren 14 Figur 4: Antall mottakere av omsorgslønn i Alta kommune for årene Figur 5: Andelen omsorgslønnsmottakere i Alta kommune i årene Figur 6: Mottakere av omsorgslønn fordelt på alder i Figur 7: Alta kommunes utgifter til omsorgslønn i årene Figur 8: Gjennomsnittlig årlig omsorgslønn per mottaker i Alta kommune i 2007 og Figur 9: Andel omsorgslønnsmottakere av befolkningen i utvalgte kommuner og kommunegrupper i Figur 10: Årlig omsorgslønn per mottaker i utvalgte kommuner 23

7 0. SAMMENDRAG 0.1 Formålet med prosjektet Dette prosjektet har sin bakgrunn i Plan for forvaltningsrevisjon vedtatt av kommunestyret i Alta den (sak 91/08). Formålet med prosjektet har vært å undersøke om kommunen har et forsvarlig system for saksbehandling ved søknad om omsorgslønn. 0.2 Revisors vurderinger og konklusjoner Hvordan er bruken av omsorgslønn i Alta kommune sammenliknet med andre kommuner? Undersøkelsen viser at Alta kommune benytter ordningen med omsorgslønn aktivt i sitt pleieog omsorgstilbud. Kommunen har blant annet en høyere andel mottakere av omsorgslønn enn sammenliknbare kommuner og i forhold til landsgjennomsnittet. Undersøkelsen viser videre at omfanget i bruken av omsorgslønn følger økningen i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester, og at kommunen har en høyere godtgjørelse for særlig tyngende omsorgsarbeid enn det som gjelder kommuner i landet for øvrig. Timelønnen er blant annet høyere enn det Helse- og omsorgsdepartementet har anbefalt at bør være minimumssatsen. Undersøkelsen viser også at Alta kommune i økende grad prioriterer gruppen barn/unge ved tildeling av omsorgslønn. Har kommunen et hensiktmessig rammeverk og tilfredsstillende rutiner for behandling av søknader om omsorgslønn? Undersøkelsen viser at kommunen ikke kan sies å ha et fullt ut hensiktsmessig og tilfredsstillende rammeverk for behandling av søknader om omsorgslønn. Dette skyldes blant annet at det ikke foreligger enhetlige retningslinjer som er felles for alle de tre berørte avdelingene. De retningslinje som foreligger (for voksne) er lite oversiktlige og ufullstendige. Undersøkelsen viser imidlertid at rutiner og praksis på avdelingene i stor grad er ensartet og tilfredsstillende. Det er likevel en svakhet at ikke alle avdelingene har gjort sine søknadsskjema tilgjengelig for publikum på kommunens hjemmeside. Skjer saksbehandlingen i tråd med kravene i forvaltningsloven og sosialtjenesteloven? Saksbehandlingen skjer i all hovedsak i tråd med kravene i forvaltningsloven og sosialtjenesteloven. Noen mangler foreligger det likevel. Dette gjelder spesielt det forhold at enkelte saker ikke har blitt behandlet uten ugrunnet opphold. Det var videre mangler ved vedtakenes innhold. Eksempelvis manglet de fleste vedtakene en fullstendig henvisning til og gjengivelse av de relevante og vesentlige bestemmelser i sosialtjenesteloven (som vedrører omsorgslønn). De fleste vedtakene manglet også informasjon om omsorgsyterens godtgjørelse (lønnsnivå). Ingen av avdelingene har praksis for å sende ut underretning til omsorgsmottakerne (de pleietrengende). Underretninger om vedtak der klager blir tatt helt eller delvis til følge mangler blant annet opplysninger om partenes adgang til å søke om å få tilkjent sakskostnader. 1

8 Samlet konklusjon Samlet sett er det grunn til å konkludere med at Alta kommune har et forsvarlig system for saksbehandling ved søknader om omsorgslønn. Det foreligger imidlertid noen avvik og mangler som gir grunnlag for forbedringer. 0.3 Anbefalinger Med utgangspunkt i de hovedfunn som er gjort i denne undersøkelsen vil revisjonen komme med følgende anbefalinger: 1. Det bør foretas en revidering av retningslinjene vedrørende saksbehandling ved søknad om omsorgslønn. 2. Det bør innarbeides rutiner i saksbehandlingen som sikrer: a) at det sendes foreløpig svar i de tilfellene der søknader om omsorgslønn ikke kan besvares innen en måned. b) at vedtakene inneholder henvisninger til og gjengivelser av de relevante og sentrale lovbestemmelsene som vedtakene bygger på. c) at vedtakene inneholder konkrete opplysninger om omsorgslønnens størrelse (timelønn eller månedslønn). d) at det sendes underretning til samtlige av partene i saken. e) at underretninger i klagesaker, der vedtaket er til gunst for partene, inneholder opplysninger om adgangen til å få tilkjent sakskostnader. 2

9 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektets bakgrunn og formål Bakgrunn Bakgrunnen for denne rapporten er Plan for forvaltningsrevisjon vedtatt av kommunestyret i Alta den (sak 91/08). Av planen framgår det at det skal gjøres en forvaltningsrevisjon av Saksbehandling ved søknad om omsorgslønn. Dette saksområdet har også blitt undersøkt tidligere. Dette skjedde i forbindelse med et forvaltningsrevisjonsprosjekt om Saksbehandling av enkeltvedtak i Alta kommune som ble gjennomført i Da ble det blant annet gjort følgende funn vedrørende saksbehandling av søknader om omsorgslønn: o o o o o o o Bare en av elleve undersøkte saker ble avgjort innen en måned Det var sendt foreløpig svar i seks av ti undersøkte saker Begrunnelsene i vedtakene viste ikke til de regler vedtakene bygde på Det manglet begrunnelser for hvordan stillingsprosentene ble utregnet Begrunnelsene ved avslag burde være mer utfyllende Ingen av søkerne ble gitt informasjon om retten til å se sakens dokumenter Kommunen manglet egne (lokale) retningslinjer for tildeling av omsorgslønn Formål Formålet med dette prosjektet har vært å undersøke om kommunen har et forsvarlig system for saksbehandling ved søknad om omsorgslønn. Undersøkelsen tar blant annet for seg om kommunen har et tilfredsstillende rammeverk (herunder retningslinjer og rutiner), og om søknadene behandles i henhold til kravene i forvaltningsloven og sosialtjenesteloven. Undersøkelsen ser også på Alta kommunes bruk av omsorgslønn sammenliknet med andre kommuner. Gjennom undersøkelsen vil kommunen få belyst ulike sider ved egen praksis, og bli presentert hvor det er muligheter for forbedringer. 1.2 Problemstillinger og avgrensing Problemstillinger 1. Hvordan er bruken av omsorgslønn i Alta kommune sammenliknet med andre kommuner? Her har vi foretatt en kartlegging av i hvilket omfang Alta kommune benytter omsorgslønn sammenliknet med andre kommuner. Dette for å få et innblikk i hvorvidt omsorgslønn er et sentralt eller perifert virkemiddel i kommunens utøvelse av pleie- og omsorgstjenester. Dette bidrar videre til å belyse ulike sider ved saksbehandling og praksis. Det er viktig å framheve at denne problemstillingen er deskriptiv (beskrivende). Dette betyr at revisjonen ikke foretar noen vurderinger, men vi trekker likevel opp noen oppsummerende konklusjoner (hovedfunn). 1 Alle søknader om omsorgslønn ble på dette tidspunktet behandlet av en avdeling (omsorgsavdelingen). 3

10 2. Har kommunen et hensiktsmessig rammeverk og tilfredsstillende rutiner for behandling av søknader om omsorgslønn? Her har vi foretatt en kartlegging av hvorvidt det foreligger skriftlige reglement og rutiner ved de undersøkte avdelingene, og om disse benyttes og etterleves i praksis. 3. Skjer saksbehandlingen i tråd med kravene i forvaltningsloven og sosialtjenesteloven? Her har vi sett på hvorvidt saksbehandlingstiden er tilfredsstillende, om vedtakene oppfyller form- og innholdskravene, og om det er sendt tilfredsstillende underretning til partene. Vi har også sett nærmere på om det foreligger saksutredninger som er forsvarlige Avgrensing Undersøkelsen tar ikke stilling til om vedtakene i de undersøkte enkeltsakene er materielt riktige. Dette betyr at vi ikke har vurdert det faglige og skjønnsmessige resultatet i sakene. 1.3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er samlebetegnelsen på de krav og forventninger som brukes i den enkelte forvaltningsrevisjon for å vurdere den reviderte virksomhet. Kriteriene holdes opp mot faktagrunnlaget, og danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes Valgte kriterier Revisjonskriteriene i denne undersøkelsen er utledet fra følgende kilder: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene (FOR ) Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten (FOR ) Rundskriv I-42/98: Omsorgslønn (Helse- og sosialdepartementet) Veileder IS 1382: Anbefalinger til saksbehandlingsprosessen Lov om sosiale tjenester 4-2 (Sosial- og helsedirektoratet) Veileder IS 1040: Saksbehandling og dokumentasjon for pleie- og omsorgstjenester (Sosial- og helsedirektoratet) 4

11 1.4 Utdyping av revisjonskriteriene Vedrørende økonomiske rammevilkår Kommunene har plikt til å sette av realistiske midler til omsorgslønn i sine budsjetter. Dette framkommer av rundskriv I-42/98 pkt. 3.4 (Helse- og omsorgsdepartementet). For å kunne belyse Alta kommunes bruk av omsorgslønn sammenliknet med andre kommuner (problemstilling nr 1 i undersøkelsen), har vi benyttet tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå (Statistikkbanken). Ut av dette har revisjonen beregnet hva som er gjennomsnittet for sammenliknbare kommuner (herunder kommunegruppe 12 og kommunene i Finnmark) Vedrørende retningslinjer og rutiner mm. Kommunen er forpliktet til å ha systemer, prosedyrer og rutiner som sikrer at forvaltningen av helse- og sosialtjeneste skjer i tråd med helse- og sosiallovgivningen. I forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 2 heter det at formålet med denne er å bidra til faglige forsvarlige sosial- og helsetjenester og at sosial- og helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. Med internkontroll menes det tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helseog sosiallovginingen. Når det gjelder innholdet i internkontrollen heter det blant annet at det klart skal framgå av en beskrivelse hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. Det kreves videre at virksomheten skal utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen. Det kan også nevnes at det i forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene 3 stilles krav til at det foreligger et system av prosedyrer og skriftlige nedfelte prosedyrer Vedrørende saksbehandlingen VEDTAK OM OMSORGSLØNN ER ENKELTVEDTAK I sosialtjenesteloven 8-1 heter det at forvaltningsloven skal gjelde ved behandlingen av saker om sosiale tjenester. Det heter videre at avgjørelser om sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak. Dette betyr at de regler som spesielt gjelder for enkeltvedtak i forvaltningsloven også gjelder ved behandlingen av saker om omsorgslønn (se forvaltningsloven kapittel IV VI). OM SAKSBEHANDLINGSTID OG FORELØPIG SVAR I forvaltningsloven 11a første ledd kreves det at forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dette kravet er skjønnsmessig og kan variere fra sak til sak. Det hele vil blant annet bero på sakens art, omfang og tigjengelige ressurser. 4 Det foreligger derfor ikke noen absolutte tidsfrister for når en sak skal være ferdig behandlet. 2 Heretter kalt internkontrollforskriften eller forskriften. 3 Heretter kalt kvalitetsforskriften. 4 Geir Woxholt, Forvaltningsloven med kommentarer, 1999 s

12 For saker som faller inn under bestemmelsene om enkeltvedtak er hovedregelen likevel slik at det skal gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares innen 1 måned etter at den er mottatt. Dette trenger likevel ikke gjøres dersom det er åpenbart unødvendig. Det heter videre at det foreløpige svaret skal sendes snarest mulig og redegjøre for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere. I en veileder 5 fra Helse- og sosialdirektoratet anbefales det at det bør sendes foreløpig svar til partene dersom det viser seg at det vil ta mer enn 14 dager å behandle saken. Denne anbefalingen setter altså kortere tidsfrister for foreløpig svar enn forvaltningsloven 11a. OM ENKELTVEDTAKETS FORM I forvaltningsloven 23 første ledd heter det at enkeltvedtaket skal være skriftlig. I lovforarbeidene 6 sies det at kravet til skriftlighet blant annet vil være oppfylt dersom vedtaket kommer til uttrykk i et brev til vedkommende part. I praksis betyr dette at kravet er oppfylt dersom vedtaket blir gjengitt i underretningen som sendes til parten. OM ENKELTVEDTAKETS INNHOLD Forvaltningsloven gir ingen konkret anvisning på hva et enkeltvedtak skal inneholde. Den eneste direkte følge av kravet i 23 er at selve konklusjonen (avgjørelsen) skal gis skriftlig. 7 God forvaltningsskikk tilsier likevel at vedtaket gis nødvendig presisjon. I litteraturen framheves det at vedtaket bør være klart og tydelig, og at det bør inneholde opplysninger om hvem som har fattet vedtaket, hvem det gjelder, når vedtaket er fattet og hva det går ut på. Det bør gis nødvendige konkretiseringer, for eksempel av kronebeløp, vilkår og/eller tiltakets art og varighet. 8 I en veileder om saksbehandling vedrørende pleie- og omsorgstjenester (utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet) heter det at selve vedtaket omfatter beslutningen om hvorvidt den som søker om tjenester oppfyller vilkårene for tjenester, samt hva kommunen eventuelt skal tilby for å oppfylle hjelpebehovet. 9 OM BEGRUNNELSEN FOR VEDTAKET I forvaltningsloven 24 første ledd heter det at enkeltvedtaket skal grunngis og at begrunnelsen som hovedregel skal gis samtidig med at vedtaket treffes. Kravet til begrunnelse gjelder både for enkeltvedtak som fattes administrativt (delegert vedtak) og for enkeltvedtak fattet i folkevalgte organer. 10 I forvaltningsloven 25 første ledd heter det at det i begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på. Normalt skal begrunnelsen også gjengi innholdet i disse reglene. Begrunnelsen bør videre nevne de faktiske forhold som vedtaket bygger på (jf. 25 andre ledd) og de hovedhensyn/retningslinjer som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsskjønn (jf. 25 tredje ledd). 5 IS-1382; Anbefalinger til saksbehandlingsprosessen Lov om sosiale tjenester 4-2, s Se Ot.prp.nr.38 ( ) s Geir Woxholt, Forvaltningsloven med kommentarer, 4. utgave 2009 s Asbjørn Kjønstad og Aslak Syse; Velferdsrett II, 3 utgave 2008, s Veileder IS 1040: Saksbehandling og dokumentasjon for pleie- og omsorgstjenester 10 Se Ot.prp.nr.38 ( ) s og Ot.prp.nr.42 ( ) s Se også Jan Fridthjof Bernt, Oddvar Overå og Harald Hove, Kommunalrett, 3 utgave 1994 s. 297 og Geir Woxholt, Forvaltningsloven med kommentarer, 1999 s

13 OM UNDERRETNINGEN I forvaltningsloven 27 første ledd heter det at partene skal underrettes om vedtaket. Det heter videre at underretningen i regelen skal være skriftlig. I forvaltningsloven 27 andre ledd heter det at begrunnelsen for vedtaket (enkeltvedtaket) bør gjengis i underretningen. Underretningen skal videre gi opplysninger om partenes klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere framgangsmåte ved klage, samt deres rett til innsyn i sakens dokumenter (jf. 27 andre ledd). I forvaltningsloven 27 første ledd heter det at partene skal underrettes om vedtaket så snart som mulig. Det gjelder derfor ikke noen eksakt frist for når underretningen skal ha funnet sted. Det foreligger heller ikke noen nærmere angivelse om dette i lovens forarbeider. Hva som ligger i uttrykket så snart som mulig blir derfor en skjønnsmessig vurdering Om kravet til at utredninger og skjønnsmessige vurderinger er forsvarlige UTREDNINGSPLIKTEN I forvaltningsloven 17 første ledd heter det at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette er et utslag av forsvarlighetsprinsippet, og innebærer at forvaltningsorganet har en særskilt plikt til aktivt å sørge for at det foreligger et forsvarlig grunnlag for beslutningen. 11 Med dette menes det at så vel faktiske som rettslige forhold skal utredes. 12 I sosialtjenesteloven 4-4 heter det at de som har særlig tyngende omsorgarbeid kan kreve at sosialtjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og i tilfelle hva tiltakene skal bestå i. I dette ligger det at de som har særlig tyngende omsorgsarbeid har rettskrav på at det igangsettes en prosess hvor det utredes, vurderes og fattes vedtak om det foreligger rett til sosiale tjenester eller ikke, og hva tjenesten(e) eventuelt skal bestå i. I sosialtjenesteloven 4-3 heter det at de som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter sosialtjenesteloven 4-2 bokstav a) d). I dette ligger det at dersom vilkårene i 4-3 er oppfylt ( ikke kan dra omsorgs for seg selv osv), så har vedkommende rettskrav på en eller flere av de tjenestene som nevnes i 4-2 a) til d). Man har imidlertid ikke rettskrav på tjenesten lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, jf. 4-2 bokstav e) (omsorgslønn). Dette betyr at kommunen kan avslå søknader om omsorgslønn dersom den finner det mer hensiktmessig å tilby en eller flere av de andre sosiale tjenestene. I sosialtjenesteloven 4-2 a) e) framgår de mest sentrale sosiale tjenestene. Dette er praktisk bistand og opplæring, og brukerstyrt personlig assistanse (bokstav a), avlastningstiltak (bokstav b), støttekontakt (bokstav c), plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester (bokstav d), og lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid (bokstav e). En avklaring av om det foreligger krav på sosiale tjenester eller ikke, og eventuelt tjenestenes art og omfang, vil nødvendigvis fordre at det blir foretatt utredninger og vurderinger. Graden 11 Norsk lovnøkkel, Forvatningsloven, s Asbjørn Kjønstad og Aslak Syse; Velferdsrett II, 3 utgave 2008, s. 81 7

14 av utredning vil avhenge av sakens art, omfang og karakter. En ny og ukjent søker/sak vil nødvendigvis kreve mer utredning enn et løpende forhold. 13 RETT TIL BRUKERMEDVIRKNING I sosialtjenesteloven 8-4 heter det at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med klienten, og at det skal legges særlig vekt på hva klienten mener. I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene følges dette opp. Det sies blant annet at kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleieomsorgstjeneste, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet, jf 3 tredje strekpunkt. I sosialtjenesteloven 8-3 heter det at barn under 18 år skal tas med på råd når barnets utvikling og modning og sakens art tilsier det. Det heter videre at barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 12 år og forstår hva saken gjelder. SENTRALE MOMENTER VED TILDELING OG UTMÅLING AV OMSORGSLØNN Omsorgslønn er ikke en rett på lik linje med andre sosiale tjenester (jf. sosialtjenesteloven 4-3). Dette betyr at det er et større rom for kommunalt skjønn når det gjelder omsorgslønn enn det som gjelder for de andre tjenestene (se sosialtjenesteloven 4-2 bokstavene a - d). I rundskriv fra Helse- og sosialdepartementet (I-42/98) sies det at vurderingen av om kommunen skal tilby omsorgslønn skal skje gjennom ei brei skjønnsmessig heilskapsvurdering der omsorgslønn blir sett i sammenheng med andre pleie- og omsorgstjenester. Den skjønnsmessige vurderingen skal videre være basert på relevante momenter 14 og alle relevante hensyn 15 i den konkrete saken. Vurderingen av søknader om omsorgslønn kan sies å skje i to etapper. Først skal det tas stilling til om det i det hele tatt skal tildeles omsorgslønn (tildelingsvurderingen). Etter dette skal det foretas en utmåling av omsorgslønnen (dersom det har blitt avgjort at det skal tildeles omsorgslønn). I det nevnte rundskrivet fra Helse- og sosialdepartementet deles det mellom de momentene som skal gjelde ved tildelingsvurderingen og de momentene som skal gjelde ved utmålingsvurderingen. De ulike momentene kan likevel ha betydning i begge vurderingene. Det er også viktig å nevne at momentene ikke er absolutte vilkår for å bli tildelt omsorgslønn. De gir likevel føringer for hva som må regnes å være saklige elementer i kommunens arbeid med å utrede og vurdere søknadene. Nedenfor vil vi kort redegjøre for de momentene som trekkes fram i rundskrivet: A) Momenter som gjelder ved tildeling av omsorgslønn Om omsorgsarbeidet er særlig tyngende Dette momentet omtales i rundskrivet som et moment som skal veie tungt i vurderingen. Hvorvidt det foreligger særlig tyngende omsorgsarbeid beror blant annet på følgende forhold: 13 IS-1382; Anbefalinger til saksbehandlingsprosessen Lov om sosiale tjenester 4-2 s Rt (Tolga-dommen) på side Sivilombudsmannens årsmelding for 2003; Somb (side 132). 8

15 o Om omsorgsarbeidet er mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig o Om omsorgsarbeidet innebær mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen o Hvordan omsorgsarbeidet er fordelt over tid; om det skjer i perioder eller hele tida o Om omsorgsarbeidet har vart eller er forventet å vare i lang tid o Om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på ferie og fritid o Om søkeren har omsorg for mer enn en person o Om søkeren har omsorgsplikt (eksempelvis foreldres omsorgsplikt for egne mindreårige barn) o Om søkeren har inntektstap (det vi si om søkeren taper arbeidsinntekt med mer) Det er likevel ikke et vilkår at det foreligger et inntektsbortfall. 16 Om omsorgsarbeidet gjelder nødvendige omsorgsoppgaver I de tilfellene der en person ikke kan dra omsorg for seg selv eller er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for greie dagliglivets gjøremål har vedkommende krav på tjenester fra kommunen, jf. sosialtjenesteloven 4-3. Det er likevel ikke slik at vedkommende har rettskrav på at tjenesten består av omsorgslønn (til omsorgsyteren). Kommunen kan vurdere andre tjenester i stedet (eksempelvis avlastning, støttekontakt, hjemmehjelp med mer). Det er videre slik at det ikke er alle typer hjelp i dagliglivet som kan anses som nødvendige. Det vil si at søkeren (omsorgsyteren) må utføre omsorgsarbeid som ellers ville høre under helse- eller sosialtjenesten i kommunen. I rundskrivet fra Helse- og sosialdepartementet sies det at det bør gis omsorgslønn for omsorgsarbeid som gjelder personlig pleie som kroppsvask og mating, nødvendig hjelp til praktiske oppgaver som innkjøp, matlaging og rengjøring, og generelt tilsyn. Om omsorg fra søkeren er det beste for den som trenger hjelp En forutsetning for å tilby omsorgslønn er at dette er det beste alternativet for den som trenger omsorg. Dette forutsetter at vedkommende omsorgsmottaker får mulighet å til å si sin mening i sakens anledning, jf sosialtjenesteloven 8-4. I rundskrivet (I-42/98) sies det at kommunen har plikt til å legge stor vekt på hva den som trenger omsorgen mener om tjenestetilbudet. Kommunen sine ressurser Kommunene har plikt til å sette av realistiske midler til omsorgslønn i sine budsjetter, og kan ikke avslå en søknad om omsorgslønn med den begrunnelse at det ikke er avsatt midler til dette på budsjettet. 17 Kommunene kan imidlertid avslå søknader om omsorgslønn fordi den mener at andre tjenester er mer hensiktsmessig for den det gjelder, og økonomisk sett mest formålstjenelig. B) Momenter som gjelder ved utmåling av omsorgslønn Når det er bestemt at søkeren skal få omsorgslønn må det avgjøres hvor mye han eller hun skal få. Dette betyr at det må avklares hvor mange timer vedkommende skal ha og hva timelønnen skal være Se Rt (Tolga-dommen) på side Se rundskriv I-42/98 pkt Se rundskriv I-42/98 pkt. 4. 9

16 Fastsettingen av antall timer skal gjøres etter en individuell vurdering der det tas utgangspunkt i den tid som omsorgsyteren utfører særlig tyngende omsorgsarbeid. For personer som ikke har omsorgsplikt (eksempelvis for egne mindreårige barn) vil dette være det omsorgarbeid som overstiger det som er rimelig å forvente, mens det for personer som har omsorgsplikt vil være det som klart overstiger vanlige omsorgspliktoppgaver. 19 Fastsettingen av timelønnen er ikke lovregulert. I rundskrivet fra Helse- og sosialdepartementet anbefales det imidlertid at lønnen fastsettes lik timelønnen til hjemmehjelpere, og at det bør gis høyere lønn enn laveste lønnstrinn dersom omsorgsyteren har utdanning som gjør vedkommende spesielt kvalifisert til å ha slikt omsorgsarbeid. Dersom den som trenger omsorg får hjelpestønad til tilsyn og pleie (gjennom folketrygden), kan kommunen ta hensyn til dette ved utmålingen av omsorgslønn Om god forvaltningsskikk Hovedtyngden av reglene om forvaltningens saksbehandling er fastsatt i forvaltningsloven og i andre lover (særlover), forskrifter og reglementer. Disse reglene suppleres imidlertid av uskrevne krav til god forvaltningsskikk. Et grunnkrav er at saksbehandlingen skal være forsvarlig. Reglene i forvaltningsloven suppleres også med enkelte ulovfestede alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, som likhetsprinsippet, forbudet mot å ta utenforliggende hensyn og andre krav til forsvarlig skjønnsutøving, samt kravet om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før det treffes avgjørelse. 20 Dette innbærer også at avgjørelser ikke skal være vilkårlige, sterkt urimelige eller basere seg på usaklig forskjellbehandling Metode Datainnsamling Metode er samlebetegnelsen på de framgangsmåtene som benyttes for å samle inn data som kan gi svar på problemstillingen i en undersøkelse. Framgangsmåtene i denne undersøkelsen har vært intervju og dokumentanalyse. Vi har også benyttet tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er foretatt intervju med lederen og en saksbehandler på bistandsavdelingen, lederen og en saksbehandler på barn- og ungetjenesten, og konstituert leder på omsorgsavdelingen Om utvelgelsen av enkeltsaker for nærmere undersøkelse Utvelgelsen av enkeltsaker for nærmere undersøkelse (i kapittel 5) har blitt gjort i samarbeid med kontaktpersoner på de tre respektive avdelingene. Dette for å avgrense undersøkelsen til saker som er av noe nyere dato, og for å fange opp saker der det forelå enten ny søknad, søknad om økning av timetallet eller revurdering fra kommunen sin side. Utover dette har valget av saker for nærmere undersøkelse blitt gjort slik at man i størst mulig grad har fanget opp saker som gir et helhetlig bilde fra det kommer inn en søknad til kommunen har fattet et vedtak. På barn- og ungetjenesten var det 54 personer som mottok omsorgslønn på undersøkelsestidspunktet. Vi har sett nærmere på saksmappene til 10 personer. Blant disse har vi gjennomgått 8 nye søknader (det vil si der brukerne ikke tidligere har søkt om eller mottatt 19 Se rundskriv I-42/98 pkt Asbjørn Kjønstad mfl; Sosial trygghet og rettssikkerhet, 2 utgave 2000 s Torstein Eckhoff og Eivind Smith, Forvaltningsrett, 8 utgave 2006 s. 380 ff. 10

17 omsorgslønn), 2 søknader om økning av timetallet og en klagesak (knyttet til en søknad om økning). På bistandsavdelingen var det 25 personer som mottok omsorgslønn på undersøkelsestidspunktet. Vi har sett nærmere på saksmappene til 8 personer. Blant disse har vi gjennomgått 2 nye søknader (det vil si der brukerne ikke tidligere har søkt om eller mottatt omsorgslønn), 4 søknader om økning av timetallet og 2 saker der det er kommunen som har foretatt en revurdering av sakene på eget initiativ. På omsorgsavdelingen var det 30 personer som mottok omsorgslønn på undersøkelsestidspunktet. Vi har sett nærmere på saksmappene til 9 personer. Blant disse har vi gjennomgått 8 nye søknader (inkludert en klagesak om timetallet) og 3 saker der det er kommunen som har foretatt en revurdering av sakene på eget initiativ. Ingen av de utvalgte saksmappene inneholdt søknader om økning av timetallet Dataenes gyldighet og pålitelighet Med gyldige data menes at det skal være samsvar mellom formålet for undersøkelsen og de data som er samlet inn. Vi mener at data i denne undersøkelsen er egnet til å svare på problemstillingene, ved at vi har relevant og tilstrekkelig informasjon. Det er likevel viktig å være klar over at opplysningene i rapporten representerer et utvalg av fakta, blant annet ved at vi har valgt ut noen saker for nærmere undersøkelse (i kapittel 5). Med pålitelige data menes at data skal være mest mulig presise og nøyaktige. Dette er ivaretatt ved kvalitetssikring av tallmaterialet og ved verifisering av opplysninger framkommet gjennom intervju. Det er grunn til å nevne at tallmaterialet som presenteres i kapittel 3 ikke må ansees som helt presise. Dette skyldes blant annet at opplysninger om bruken av omsorgslønn på landsbasis og i hver enkelt kommune ikke er lett tilgjengelige. Det er videre slik at det tallmaterialet (og den statistikken) som er tilgjengelig ofte ikke er oppdatert (og av nyere dato). Vi mener likevel at det tallmaterialet som er benyttet, og de utregninger som vi har foretatt, i all hovedsak gir et bilde av de gjeldende forhold og tendenser i bruken av omsorgslønn. 11

18 2. BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 2.1 Om ordningen med omsorgslønn Omsorgslønn er en kommunal utbetaling av lønn til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Ordningen er lovfestet i sosialtjenesteloven 4-2 e). 22 Hovedformålet med denne ordningen er å gjøre det mulig for private omsorgsytere å yte hjelp til nærstående personer som trenger hjelp i dagliglivet. Omsorgsoppgavene må normalt være utover det som er vanlig eller det som normalt kan forventes. En av forutsetningene er at omsorgsyteren utfører omsorgsarbeid som ellers skulle vært utført av omsorgstjenesten i kommunen. Lønnen kan ytes uavhengig av alderen på den som trenger omsorg. Kommunene har plikt til å sette av midler til omsorgslønn på sine årlige budsjetter, men den enkelte søker har ikke rettskrav på omsorgslønn. Kommunen kan i stedet velge å dekke behovet for sosiale tjenester på andre måter. De mest aktuelle tjenestene er støttekontakt, avlastning og hjemmelhjelp. I de fleste kommuner tildeles omsorgslønn i kombinasjon med andre sosiale tjenester. 23 Omsorgslønn regnes for å være en liten velferdspolitisk ordning. 24 I og med at denne ordningen har et svakere rettsgrunnlag enn det som gjelder for de andre sosiale tjenestene, og at formålet med omsorgslønn er noe uklart, har det i praksis vært vanskelig å utarbeide retningslinjer for tildeling. Dette gjelder både på nasjonalt og lokalt nivå. Omfanget i bruken av ordningen med omsorgslønn varierer mellom kommunene. Det samme gjelder for praktiseringen av regelverket. 25 På landsbasis har bruken av omsorgslønn vært markant økende. Det har blant annet skjedd en firedobling av antall mottakere av omsorgslønn i løpet av en periode på 14 år. Mens det var 2045 mottakere i 1994 var det 8673 mottakere i 2008 (se tabell 1). Dette utgjør i gjennomsnitt 20 mottakere av omsorglønn pr. kommune i , og om lag 0,18 % av befolkningen. Tabell 1: Mottakere av omsorgslønn i hele landet for årene Mottakere av omsorgslønn for årene (Hele landet) År Antall (0,13 %) (0,18%) Kilde: SSB (Statistikkbanken) Både den som har et omsorgsbehov og den som yter omsorgen kan søke om omsorgslønn. Begge er også å regne som part i saken. 27 Dette innebærer blant annet at begge har rett til å klage på vedtaket. Klageinstansen i slike saker er Fylkesmannen (se sosialtjenesteloven 8-6). 22 Denne ordningen var tidligere lovfestet i kommunehelsetjenesteloven (fra 1. januar 1988), men ble med virkning fra 1. januar 1993 flyttet til sosialtjenesteloven. 23 NOVA-rapport, 11/2003 side NOVA-rapport, 11/2003 side NOVA-rapport, 11/2003 side kommuner. 27 Se Asbjørn Kjønstad mfl; Sosial trygghet og rettssikkerhet, 2 utgave 2000 s. 208, og Veileder fra Helse- og sosialdirektoratet; IS-1382 s

19 2.2 Omsorgslønn i Alta kommune Organisering I Alta kommune forvaltes ordningen med omsorgslønn av tre instanser (to avdelinger og en virksomhet) fordelt på to sektorer. 28 Dette er henholdsvis omsorgsavdelingen og bistandsavdelingen innenfor Helse- og sosialsektoren, og barn- og ungetjenesten innenfor Barn- og ungesektoren. Myndigheten til å behandle og avgjøre søknader om omsorgslønn er lagt til de ulike avdelingenes respektive administrasjoner. I noen tilfeller er det likevel slik at saker om omsorgslønn skal behandles av omsorgsutvalget for helse og sosial 29. Dette gjelder blant annet klagesaker, prinsipielle enkeltsaker, saker som det ikke er gitt retningslinjer for, og saker der det er ønskelig å fravike retningslinjene. 30 Figur 1: Overordnet administrativt organisasjonskart for Alta kommune Barn- og ungetjenesten behandler saker om omsorgslønn til foreldre/foresatte med særs tyngende omsorgsarbeid. Dette innebærer at denne virksomheten behandler saker om omsorgslønn der omsorgsmottakeren er mellom 0 18 år. Den konkrete forvaltningen av slike saker er lagt til habiliteringstjenesten. I 2007 var det 37 personer som mottok omsorgslønn fra denne avdelingen. Antallet steg til 51 mottakere i 2008 og til 54 mottakere i Kommunestyret har vedtatt at Barn- og ungetjenesten er en virksomhet. Av praktiske årsaker benevnes likevel også denne som avdeling i denne rapporten. 29 Dette er et (folkevalgt) underutvalg under hovedutvalget for Helse- og sosial, og er opprettett i henhold til sosialtjenesteloven 8-5a. Omsorgsutvalget for helse og sosial består av tre medlemmer. Kommunen har også et omsorgsutvalg for Barn og unge, men dette utvalget er i henhold til kommunens delegasjonsreglement ikke involvert i behandling av saker knyttet til sosialtjenesteloven (herunder saker om omsorgslønn). 30 Se Delegasjon til omsorgsutvalget for helse og sosial 1 og 2 punkt 2. 13

20 Figur 2: Administrativ organisering av Barn- og ungesektoren Bistandsavdelinga har som formål å yte bistand til personer over 18 år som ikke kan dra omsorg for seg selv. Denne avdelingen behandler saker der omsorgsmottakeren er mellom 18 og 67 år. I 2007 var det 26 personer som mottok omsorgslønn fra denne avdelingen. I 2008 og 2009 var det henholdsvis 27 og 25 mottakere. Omsorgsavdelingen har som formål å yte omsorgstjenester til eldre og pleietrengende. Denne avdelingen behandler og forvalter saker der omsorgmottakeren er eldre enn 67 år. I 2007 og 2008 var det 33 personer som mottok omsorgslønn fra denne avdelingen. I 2009 var antall mottakere gått ned til 30. Figur 3: Administrativ organisering av Helse- og sosialsektoren Klagesaker skal i henhold til kommunens delegasjonsreglement behandles av omsorgsutvalget for helse- og sosial før de eventuelt sendes videre til Fylkesmannen for klagesaksbehandling. Dette gjelder uavhengig av hvilken av de tre avdelingene som har behandlet saken. 14

21 3. HVORDAN ER BRUKEN AV OMSORGSLØNN I ALTA KOMMUNE SAMMENLIKNET MED ANDRE KOMMUNER? 3.1 Innledning Omsorgslønn er en liten velferdspolitisk ordning. Med dette menes det at den ikke utgjør noen vesentlig del av kommunenes helse- og sosialbudsjetter. Det er imidlertid påvist at det er stor variasjon mellom kommunene i bruken av ordningen. Mens noen kommuner i stor grad benytter denne ordningen, er det andre kommuner som ikke bruker ordningen i det hele tatt. I en rapport fra Helsetilsynet ble det blant annet påvist at 70 kommuner ikke hadde noen registrerte mottakere av omsorgslønn. 31 Slike variasjoner har de siste årene medført en økende debatt og oppmerksomhet om ordningen. Det har blant annet blitt fremmet krav om at ordningen med omsorgslønn bør gis et sterkere rettighetspreg. Dette for å bidra til at omsorgslønn skal tas mer aktivt i bruk av kommunene. Fra statlig hold er det gitt signaler om at ordningen med omsorgslønn skal gjennomgås. 32 Det er antatt at omsorgslønn er en ordning (et lavterskeltilbud) som på en effektiv måte gir pleietrengende mulighet til å bo hjemme i stedet for på mer kostnadskrevende institusjonsplasser (eksempelvis sykehjemsplass eller bolig med heldøgns omsorgstjenester). Dette er videre i tråd med det såkalte LEONprinsippet 33 der målet er å dimensjonere tjenestene i forhold til behovet. Med utgangspunkt i dette har revisjonen foretatt en kartlegging av omfanget i Alta kommunes bruk av omsorgslønn. Det blir også foretatt en sammenlikning med andre kommuner. Det er imidlertid viktig å framheve at dette kapitlet er deskriptivt (beskrivende). Dette betyr at revisjonen ikke foretar noen vurderinger, men vi trekker likevel opp noen oppsummerende konklusjoner (hovedfunn). Det er videre svært viktig å framheve at de tall (og funn) som presenteres nedenfor ikke sier noe om tjenestens kvalitet, eller om bruk av omsorgslønn er økonomisk hensiktsmessig eller ikke, blant annet sett i forhold til kommunens totale økonomi. 3.2 Omfang i Alta kommune Antall mottakere Dersom man baserer seg på tall fra SSB, så var antall mottakere av omsorgslønn i Alta kommune 71 i 2000 og 93 i 2008 (se figur 4). Dette representerer en økning på om lag 30 % i løpet av disse ni årene. Figur 4: Antall mottakere av omsorgslønn i Alta kommune for årene Antall mottakere av omsorgslønn i Alta kommune i perioden A 2004B Kilde: SSB (Statistikkbanken): For året 2004 oppgir SSB to ulike tall. Disse er i tabellen benevnt som 2004 A og 2004 B. 31 Helsetilsynet: Internserien 7/2009 side Dette framkommer blant annet av Politisk plattform for flertallsregjeringen Kapittel 9 (side 41) og Stortingets muntlige spørretime den ; Se Referater fra Stortinget ( ) s Laveste Effektiv OmsorgsNivå. 15

22 Det er imidlertid grunn til å stille seg noe tvilende til tallene som er oppgitt hos SSB. Dette skyldes at tall som revisjonen har hentet direkte fra kommunen (avdelingsvis), viser at det var registret totalt 96 mottakere i 2007, 111 mottakere i 2008 og 109 mottakere i Dette viser at tallene som er hentet direkte fra kommunen ligger jevnt over høyere enn tallene som er å finne hos SSB. Ut i fra tallene som er hentet direkte fra kommunen har det dermed skjedd en økning fra 96 mottakere i 2007 til 109 mottakere i Dette representerer en økning på om lag 13 % i løpet av disse tre årene. Til sammenliking steg antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester med 20 % (i perioden ) og innbyggertallet i Alta kommune økte med 2 % ( ). Uansett hvilket tallmateriale man forholder seg til så har det altså skjedd en økning i antall mottakere av omsorgslønn i kommunen. Den prosentvise økningen er imidlertid lavere enn økningen i mottakere av pleie- og omsorgstjenester Andel av befolkningen Dersom man foretar en utregning av hvor stor andel (prosent) av bolkningen som har mottatt omsorgslønn i årene , så viser dette at andelen i Alta kommune har økt fra 0,42 % i 2000 til 0,5 % i 2008 (se figur 5). Dersom man tar utgangspunkt i utviklingen fra , så har andelen økt fra 0,37 % til 0,5 %. Dette betyr at andelen har økt med om lag 35 % i løpet av disse fire årene. I samme tidsrom har innbyggertallet økt med om lag 4 %. Figur 5: Andelen omsorgslønnsmottakere i Alta kommune i årene Andel omsorgslønnsmottakere av befolkningen i Alta kommune i perioden (i prosent) 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0,51 0,42 0,4 0,43 0,44 0,45 0,48 0,5 0,39 0, A 2004B Kilder: Basert på tall fra SSB (Statistikkbanken). For året 2004 oppgir SSB to ulike tall. Disse er i tabellen benevnt som 2004 A og 2004 B. Totalt viser dette at andelen mottakere av omsorgslønn er økende Aldersfordeling I årene 2007, 2008 og 2009 mottok henholdsvis 111, 96 og 109 personer omsorgslønn i Alta kommune. Dette i følge tall innhentet fra kommunen (avdelingsvis). I figuren nedenfor framgår det hvordan andelen mottakere fordeler seg i prosent på de tre aldersgruppene barn/unge, voksne og eldre (som mottok omsorgslønn) for disse tre årene. 34 Pr. oktober

23 Figur 6: Mottakere av omsorgslønn fordelt på alder i Mottakere av omsorgslønn i Alta kommune fordelt på alder, , I prosent , ,5 34, , Barn- og unge (0-18) Voksne (19-67) Eldre (67->) Kilde: Baserer seg på tall oppgitt av Alta kommune (Omsorgsavdelingen, Bistandsavdelingen og Barn- og ungetjenesten) Av figuren framgår det at det har skjedd en økning i andelen omsorgsytere overfor barn og unge som mottar omsorgslønn, mens det på samme tid har skjedd en nedgang i andelen omsorgsytere overfor voksne og eldre som mottar omsorgslønn Alta kommunens årlige ugifter til omsorgslønn Kommunens totale utgifter til omsorgslønn var i 2005 på kr ,-. I 2008 var utgiftene til denne tjenesten steget til kr ,- (figur 7 ). Dette utgjør en økning på kr ,-, eller om lag 19 % i løpet av disse fire årene. Den mest markante økningen i denne perioden skjedde fra 2007 til 2008 med en økning på om lag en million kroner. Mesteparten av denne økningen var relatert til omsorgslønn for barn/unge. Her utgjorde økningen om lag kr ,-. 35 Den resterende økningen var relatert til omsorgslønn for voksne. Her utgjorde økningen om lag kr ,-. Figur 7: Alta kommunes utgifter til omsorgslønn i årene (Ureviderte tall) Omsorgsavdelingen Bistandsavdelingen Barn- og unge Totalt Kilde: For årene 2005 og 2006 er tallene hentet fra kommunens årsregnskaper. Tallene for årene 2007 og 2008 er hentet fra omsorgsavdelingen, bistandsavdelingen og barn- og ungetjenesten. Tallene for 2009 er basert på ureviderte tall i regnskapet for Denne økningen kan ha flere forklaringer.for det første var Barn- og ungetjenesten på dette tidspunktet blitt etablert som en tverrfaglig tjeneste med fokus på tidlig innsats, samordning og koordinerende tjenester. Dette har igjen bidratt til at opplysninger om rettigheter etter sosialtjenesteloven har nådd fram til en betydelig større del av befolkningen. 17

24 Dersom man sammenlikner de faktiske utgifter (regnskapstall) i forhold til budsjetterte utgifter (opprinnelig budsjett) for årene 2007 og 2008, så viser dette at det så å si ikke forekommer merforbruk vedrørende omsorgslønn. Det var imidlertid et merforbruk på bistandsavdelingen i 2008 på kr ,-, og et merforbruk vedrørende barn/unge i 2007 på kr , Antall timer pr. mottaker I 2009 var gjennomsnittlig antall tildelte timer med omsorgslønn pr. mottaker på 10,3 timer pr. uke. Fordelingen mellom aldersgruppene framkommer av tabellen nedenfor. Tabell 2: Gjennomsnittlig antall timer omsorgslønn per mottaker i Alta kommune i 2009 Aldersgruppe Timer pr. uke Minimum t/uke Maksimum t/uke Eldre 7 1,9 26,3 Voksne 13,4 3,8 30 Barn- og unge 10,4 2,2 43 Gjennomsnitt for Alta 10,3 2,6 33,1 Kilde: Alta kommune: Baserer seg på opplysninger innhentet fra Omsorgsavdelingen, Bistandsavdelingen og Barn- og ungetjenesten Årlige utgifter til omsorgslønn per mottaker I figur 8 nedenfor framgår det at den gjennomsnittlige årlige omsorgslønn per mottaker i 2007 var på kr ,-. I 2008 var den på kr ,-. Dette viser at det har skjedd en liten nedgang i denne perioden ( ). Figur 8: Gjennomsnittlig årlig omsorgslønn per mottaker i Alta kommune i 2007 og Gjennom snittlig om sorgslønn pr. m ottaker pr. år for årene 2007 og Omsorgsavdelingen Bistandsavdelingen Barn- og unge Gjennomsnit totalt Kilde: Er basert på tall som er innhentet fra Alta kommune (fra hver av de tre avdelingene). Av samme figur kan man se at det er bistandsavdelingen som utbetaler den høyeste gjennomsnittlige årlige omsorgslønn per mottaker. Denne har steget fra 2007 til I midten ligger barn- og ungetjenesten. Her har det vært en nedgang fra 2007 til Lavest ligger omsorgsavdelingen. Her har det vært en liten nedgang fra 2007 til For ordens skyld kan det nevnes at barn- og ungetjenesten ikke var overført til den nyetablerte Barn- og ungesektoren på dette tidspunktet. Barn- og ungetjenesten var på dette tidspunktet under Helse- og sosialsektoren. 18

25 3.2.7 Timelønnens størrelse Alta kommune avlønner omsorgslønnsmottakerne etter 8 års ansiennitet som hjemmehjelp. 37 I 2009 utgjorde dette en timelønn på om lag kr 137,-. Timelønnen var for øvrig på om lag kr 122,- i 2006 og kr 125,- i Klagesaker I en oversikt over klagesaker behandlet hos Fylkesmannen i Finnmark framgår det at fylkesmannen ikke har mottatt og behandlet noen klagesaker vedrørende vedtak om omsorgslønn i Alta kommune i perioden 2007 til oktober De klagesakene (fra Alta) som forelå hos Fylkesmannen i denne perioden vedrørende sosiale tjenester gjaldt saker knyttet til sosialtjenesteloven 4-2 a c (6 saker), 5-1, 5-2, 5-9 og Det kan likevel ikke utelukkes at omsorgslønn har vært en av flere vurderte forhold i de klagesakene som gjaldt 4-2 a c (praktisk bistand, avlastning og støttekontakt). Revisjon har imidlertid ikke sett nærmere på dette forholdet. Barn- og ungetjenesten og bistandsavdelingen har ikke hatt noen klagesaker som har blitt oversendt til omsorgsutvalget eller Fylkesmannen i Finnmark i perioden Omsorgsavdelingen har opplyst at de hadde tre klagesaker i perioden To av disse klagene ble omgjort av avdelingen selv, mens den tredje saken ble omgjort av omsorgsutvalget. Revisjonens gjennomgang av møtedokumentene for omsorgsutvalget for helse- og sosial bekrefter også dette Dette framkommer av oppdragavtalene, og er også blitt bekreftet av alle de tre undersøkte avdelingene. 38 Denne oversikten ble oversendt fra Fylkesmannen i Finnmark til revisjonen 30. oktober Totalt 44 klagesaker vedrørende Alta kommune. 40 Gjennomgangen ble utført i begynnelsen av februar Denne viste at det forelå to saker om omsorgslønn i møtedokumentene. Den ene saken var en orienteringssak (vedrørende en enkeltsak), mens den andre saken var en ordinær sak som bistandsavdelingen hadde valgt å løfte til politisk behandling i omsorgsutvalget. 19