Stiftelsesklagenemndas avgjørelse i sak 2017/0296

Transkript

1 Stiftelsesklagenemndas avgjørelse i sak 2017/0296 Stiftelsesklagenemndas avgjørelse av klage av 28. april 2017 fra A og tre avsatte styremedlemmer over Stiftelsestilsynets vedtak av 10. april Saken gjelder vedtak om å avsette B, C og D som medlemmer av stiftelsens styre. Stiftelsestilsynets vedtak er begrunnet med at disse styremedlemmene vesentlig har tilsidesatt sine plikter ved brudd på stiftelsesloven 30 og 37. Det dreier seg om handlinger/unnlatelser i tilknytning til utbetaling av honorarer og godtgjørelser i perioden fra 2013 til 2015, oppfølgning av stiftelsens utdelinger i samme periode og saksbehandlingen i forbindelse med opprettelsen av E. Stiftelsestilsynet har lagt til grunn at E innebar en omdanning etter stiftelsesloven 45 og 46 som stiftelsen skulle søkt om offentlig godkjennelse av. Spørsmålet i klagesaken er om vilkårene i stiftelsesloven 29 annet ledd er til stede slik at vedtaket om å avsette B, C og D som styremedlemmer i stiftelsen skal opprettholdes. 1. Stiftelsesklagenemndas kompetanse og sammensetning Stiftelsesklagenemndas kompetanse er fastsatt i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) 7a. Etter bestemmelsen avgjør Stiftelsesklagenemnda klager på enkeltvedtak fattet av Stiftelsestilsynet i medhold av stiftelsesloven, dekningsloven, arveloven og samvirkeloven, med mindre noe annet følger av særskilt lovbestemmelse. Stiftelsesklagenemnda har full prøvelsesadgang, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 34. Klagen er rettidig fremsatt og vilkårene for å behandle klagen er til stede. Det vises til Stiftelsesklagenemndas nærmere vurdering under punkt 7.1 nedenfor. Ved Stiftelsesklagenemndas behandling og avgjørelse av klagen deltok leder Hanne Ombudstvedt og medlemmene Caroline D. Ditlev-Simonsen og Henning Sollid. Postadresse Postboks 511 Sentrum 5805 Bergen Besøksadresse Zander Kaaes gate Bergen Tlf.: E-post: post@knse.no

2 Side 2 av Sakens bakgrunn i hovedtrekk 2.1. Om stiftelsen og styret A ble opprettet ved Stortingets budsjettvedtak 18. juni 2004 som en kollektiv kompensasjon for språklige og kulturelle tap og forsakelser som tidligere tiders fornorskningspolitikk har påført romanifolket/taterne. I Innst. S. nr. 250 ( ) kapittel 7.8 post 90 fremgår det at Regjeringen la vekt på å finne en løsning som kunne fremstå som en tilfredsstillende kollektiv oppreisning for de overgrep som romanifolket/taterne er blitt utsatt for. Regjeringen foreslo derfor at det burde opprettes et fond for romanifolket på 75 millioner kroner. En slik opprettelse ville være i tråd med St. meld. nr. 15 ( ) Nasjonale minoriteter i Norge Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Det var også i overensstemmelse med art. 15 i Europarådets rammekonvensjon, hvor det er slått fast at myndighetene skal skape de forutsetninger som er nødvendig for at personer som tilhører nasjonale minoriteter sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggende. Regjeringen foreslo at den årlige avkastningen fra fondet skulle disponeres i etterfølgende budsjettår til tiltak og aktiviteter som fremmer bevaring og utvikling av romanifolkets/taternes kultur, språk og historie. Fra Innst. S. nr. 250 ( ), punkt 7.8.1, post 90 gjengis: «til drift av et sekretariat/rådgivningssenter som kan tilby juridisk og annen bistand til tatere som trenger det og til eventuelt annet arbeid/prosjekter i regi av romanifolket selv». Regjeringen foreslo videre at fondet skulle «administreres» av en nyetablert stiftelse hvor romanifolkets organisasjoner skulle være representert. Vedtektene for stiftelsen skulle utarbeides av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med romanifolkets organisasjoner. Komitéens flertall sluttet seg til Regjeringens forslag om å bevilge 75 millioner kroner og dette ble Stortingets beslutning. A, org.nr. X, (heretter «stiftelsen»), ble i tråd med dette opprettet av Arbeids- og inkluderingsdepartement 12. oktober Oppretteransvaret ivaretas av det departement som til enhver tid har ansvar for saker som gjelder nasjonale minoriteter. Dette ligger nå hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet (heretter «KMD»). Stiftelsens opprettelsesdokument ble undertegnet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, F, G og H. 2

3 Side 3 av 36 Av stiftelsesgrunnlaget punkt a) fremgår det at formålet med stiftelsen er å: «forvalte den årlige avkastningen av X til tiltak og aktiviteter som fremmer bevaring og utvikling av romanifolkets/taternes kultur, språk og historie. X er opprettet ved Stortingets budsjettvedtak 18. juni 2004 som en kollektiv kompensasjon for språklige og kulturelle tap og forsakelser tidligere tiders fornorskningspolitikk har påført romanifolket/taterne.» I tråd med dette er stiftelsens formål angitt på følgende måte i stiftelsens vedtekter 3: «Stiftelsens styre skal forvalte avkastningen av X på en slik måte at fondet bidrar til tiltak og aktiviteter som fremmer bevaring og utvikling av romanifolkets/taternes kultur, språk og historie. Stiftelsens midler skal ikke brukes til individuelle erstatninger.» I vedtektene 5 «Virksomhet» fremgår det videre: «Stiftelsen er ikke å regne som en næringsdrivende stiftelse. Stiftelsen kan samarbeide med institusjoner og organisasjoner med lignende formål som stiftelsen. Et samarbeid må vedtas med 2/3 flertall i stiftelsens styre, og gir ikke rett til å oppnevne styremedlemmer.» I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014 ble fondsavsetningen på 75 millioner kroner strøket og erstattet av en årlig bevilgning som for 2015 var 5,2 millioner kroner. Stiftelsen har hvert år delt ut ca. én million kroner til prosjekter som har søkt støtte. I revidert nasjonalbudsjett av 21. juni 2017 ble det besluttet at ordningen med at stiftelsen navngis som mottaker av midler over statsbudsjettet, skulle opphøre. Det følger av stiftelsens vedtekter 7 at stiftelsens styre skal bestå av fire til åtte styremedlemmer valgt av de av romanifolkets/taternes organisasjoner som er gitt rett til å velge styremedlemmer. De sentrale kriteriene for å gis status som oppnevnerorganisasjon er at organisasjonen må være demokratisk oppbygd, må slutte seg til stiftelsens formål, må ha basis i og blant romanifolket/taterne i Norge, samt må kunne fremlegge revisorbekreftelse på minst 100 betalende medlemmer. I tillegg skal KMD oppnevne ett styremedlem, som fra 2014 ble gitt stemmerett på lik linje med de øvrige styremedlemmene. Forut for dette hadde styremedlemmer oppnevnt av KMD kun møte- og talerett. Departementet har også status som observatør i stiftelsen, og siden opprettelsen har observatører deltatt på nesten alle styremøter. Stiftelsen har hatt et arbeidsutvalg (heretter "AU"), som var et saksforberedende utvalg i stiftelsen. Oppgavene var blant annet å gjennomgå og vurdere søknader om utdelinger, samt utrede og innstille saker for styret. Frem til november 2014 bestod AU av styreleder, nestleder og en representant for den/de oppnevnerorganisasjonene som ikke hadde styreleder eller 3

4 Side 4 av 36 nestleder. Fra november 2014 bestod AU av styreleder, nestleder og en fra administrasjonen. Høsten 2015 vedtok styret å avvikle AU. Bakgrunnen skal ha vært at styret ble mindre og at det derfor ikke lenger var behov for AU som et bindeledd mellom administrasjonen og styret E Initiativet til opprettelse av et kompetansesenter for romanifolket/taterne ble tatt før stiftelsen ble opprettet. Det hadde i folkegruppen lenge vært et ønske om et slikt senter, og allerede i 1997 var det møte mellom flere av folkegruppens organisasjoner og blant annet Kommunaldepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet, hvor dette var tema. Som nevnt over, fremgikk det av Regjeringens forslag overfor Stortinget i Innst. S. nr. 250 ( ), at midlene som ble gitt romanifolkets/taternes kulturfond blant annet skulle gå: «til drift av et sekretariat/rådgivningssenter som kan tilby juridisk og annen bistand til taterne som trenger det og til eventuelt annet arbeid/prosjekter i regi av romanifolket selv». Stortinget sluttet seg til denne formuleringen. Stiftelsen tok høsten 2013, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014, kontakt med stortingsgruppene for å sette opprettelsen av et eget kompetansesenter på den politiske dagsorden. I Innst. 16 S ( ) kap (kap. 567 «Nasjonale minoriteter», Post 71 Romanifolkets/taternes kulturfond), heter det: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flere av landets minoriteter har fått eget kultursenter for å bevare og videreutvikle kultur og språk, noe romanifolket/taterne ennå ikke har fått. Flertallet ber derfor om at departementet tar initiativ til samtaler med romanifolket/taternes organisasjoner for om mulig å legge til rette for at det kan opprettes kultur- og kompetansesenter for denne minoritetsgruppen.» I mars 2014 avholdt AU i stiftelsen møte og traff vedtak om å innstille på at stiftelsen skulle være formell initiativtaker til et kompetansesenter. Folkegruppens organisasjoner skulle medvirke i dannelsen gjennom å være medlemmer og ved å ha rett til å være representert i styret i kompetansesenteret. På styremøte i stiftelsen mars 2014 vedtok et samlet styre å etablere et eget kompetansesenter for romanifolket/taterne benevnt E. Det ble samtidig vedtatt å tilby senteret økonomisk støtte på kroner for perioden 2014 og Stiftelsen tok initiativ overfor foreningene til romanifolket/taterne for å etablere et felles senter sammen med stiftelsen, og følgende organisasjoner møtte på stiftelsesmøtet til E 23. mars 2014: 4

5 Side 5 av 36 - G ved C, - H, ved D, - I, ved J, - K, ved L og - A, ved B. Ovennevnte representanter var oppnevnt fra organisasjonene til å møte og ble valgt inn som styremedlemmer i senteret. B ble valgt til styreleder og kontaktperson. C ble på styremøte 22. mai 2014 erstattet som styremedlem av M, da det hadde oppstått misforståelse omkring hvem som var oppnevnt som representant av G. E ble opprettet som en selveiende forening som ble registrert i Enhetsregisteret 28. mars Es formål fremgår av vedtektene 3: «Formålet er å fremme forståelse og innsikt i de utfordringer som Romanifolket/taterne har, og være et kompetansesenter for romanifolket/taterne gjennom å tilby analyser og forslag til hvordan man kan styrke romanifolkets/taternes språk og kultur samt næringsdeltakelse, herunder bistå med: Juridisk ekspertise Gjelds- og finansiell rådgivning Næringsdeltaking Språk og kultur Prosjektutvikling I tillegg skal kompetansesenteret arbeide for større samfunnsmessig forståelse for de særegne utfordringene som Romanifolket/taterne møter i samfunnet.» I styremøte i E 24. april 2014 ble det vedtatt at styremedlemmene skulle honoreres årlig med kroner og styreleder med kroner. Kort tid etter etableringen av E inngikk stiftelsen en samarbeidsavtale med foreningen og en avtale om virksomhetsoverdragelse. Begge avtalene ble signert 25. april Tidspunktet for virksomhetsoverdragelsen ble satt til 1. juli

6 Side 6 av 36 Avtalen om virksomhetsoverdragelse gjaldt overdragelse av veilednings- og rådgivningsvirksomheten ved stiftelsen, samt administrative støttefunksjoner. I avtalen fremgår det at hensikten: «er å styrke forutsetningene for god og langsiktig forvaltning av virksomhetene gjennom en samordning i [E]. En overføring av veilednings- og rådgivertjenestene innebærer at man kan få et bredspektret og integrert rådgivningstilbud med muligheter for å få et sterkt og samlet fagmiljø.» Samarbeidsavtalen omfattet blant annet avtale om økonomisk støtte i forbindelse med etableringen og driften av E, og regulering av de tjenestene som skulle ytes mellom partene. Den regulerte også hvilke stillingshjemler som inngikk i virksomhetsoverdragelsen og/eller var forutsatt besatt i budsjettføringene som lå til grunn for stiftelsens støtte til foreningen. Mens stiftelsen behandler søknader og utdeler penger til eksterne prosjekter, bistår E privatpersoner og organisasjoner i søknads- og gjennomføringsprosessen. E har ytt bistand både ved søknader til stiftelsen og til øvrige instanser, eksempelvis kulturråd, kommuner og fylkeskommuner. E har videre bistått og veiledet tidligere barnehjemsbarn i forbindelse med søking om erstatning og rettsvederlag fra staten. Senteret har til dette ansatt jusstudenter, økonomistudenter og en fagkoordinator som bistår i det praktiske arbeidet rundt søknadsprosessen. I tillegg har senteret engasjert advokater som bistår på timebasis med juridiske utredninger og rådgivning i spørsmål som er viktige for romanifolket/taterne. E har også bistått privatpersoner med utarbeidelse av finansiell status/situasjonsbeskrivelse, kontakt med banker, inkassobyrå, offentlige og private kreditorer og utarbeidelse av utkast til gjeldsordning, gjeldsstrukturering samt kontakt med NAV og andre myndigheter. E har videre hatt et språkprosjekt siden 2014, som skal legge grunnlaget for et eget språksenter for norsk romani Stiftelsestilsynets tilsyn med stiftelsen Stiftelsen ble 17. mars 2015 varslet om at Stiftelsestilsynet åpnet tilsyn hos stiftelsen. Basert på innhentet og mottatt informasjon og dokumentasjon, utformet Stiftelsestilsynet en foreløpig rapport datert 4. juli Denne ble sendt til stiftelsen og til KMD for merknader. Stiftelsestilsynet mottok innspill fra KMD 22. august 2016 og fra stiftelsen både 12. september og 11. oktober Stiftelsestilsynet etterspurte ytterligere dokumentasjon fra stiftelsen 25. november 2016, hvilket ble mottatt 19. desember Stiftelsestilsynets endelige tilsynsrapport er datert 13. februar

7 Side 7 av 36 Det fremgår av tilsynsrapporten at Stiftelsestilsynet primært hadde jobbet med å undersøke følgende problemstillinger: «1. Stiftelsens rutiner for utbetaling av og kontroll med, honorarer og godtgjørelser 2. Utdelinger: - Styrets habilitetsvurderinger ved vedtak om ordinære utdelinger - Hvordan stiftelsen følger opp utdelingene (formålsrealisering) 3. Prosessen rundt opprettelsen av foreningen [E], nærmere bestemt i tre relasjoner: - Hvorvidt stiftelsens vedtekter og formål åpnet for virksomhetsoverdragelse og utdelinger til drift av foreningen og om styret har fulgt saksbehandlingsreglene for omdanning etter stiftelsesloven - Saksbehandlingen ved vedtak om etablering av og utdelinger til [E] i Vedtak om utdeling til og fornying av, samarbeidsavtalen med [E] i 2015». Konklusjonen i rapporten var at stiftelsen etter Stiftelsestilsynets vurdering hadde mangelfulle kontrollrutiner ved saksbehandlingen knyttet til utbetaling av honorarer og godtgjørelser, at stiftelsen ikke hadde overholdt reglene om habilitet ved saksbehandlingen av søknader om utdelinger fra stiftelsen, samt at stiftelsen hadde sviktet ved oppfølgning av utdelingene. Stiftelsestilsynet mente også å ha avdekket forhold ved prosessen rundt opprettelsen av E i 2014, og fornying av samarbeidsavtalen med E i 2015, som var kritikkverdige. Den 14. februar 2017 sendte Stiftelsestilsynet forhåndsvarsel om avsettelse av styremedlemmene i stiftelsen B, C og D. Det ble vist til forhold omtalt i tilsynsrapporten, og at Stiftelsestilsynet var av den oppfatning at disse forhold ble vurdert å oppfylle vilkårene for styreavsettelse etter stiftelsesloven 29 annet ledd. Ved brev av 14. mars 2017 mottok Stiftelsestilsynet styrets merknader til forhåndsvarselet og tilsynsrapporten. B hadde i styremøte i oktober 2015 gitt melding om at han ikke ville stille til gjenvalg i Dette orienterte stiftelsen Stiftelsestilsynet om i styrets merknader til forhåndsvarselet av 14. mars Det ble der samtidig opplyst at styreperioden for C og D ville gå ut senest 1. juni 2017, og at nyvalg av styremedlemmer i stiftelsen skulle skje på årsmøtene i oppretterorganisasjonene H og G den 25. og 26. mars Den 18. mars 2017 mottok Stiftelsestilsynet e-post fra C hvor han opplyste at han ville fratre sitt styreverv. 7

8 Side 8 av 36 Stiftelsestilsynet fattet vedtak om avsettelse av B, C og D 10. april Vedtaket ble ikke iverksatt før 1. juni Stiftelsestilsynet besluttet 11. mai 2017 utsatt iverksettelse av vedtaket ettersom nytt styre i stiftelsen skulle tiltre 1. juni De avsatte styremedlemmenes funksjonstid utløp 1. juni Det var på det rene at ingen av de avsatte styremedlemmene stilte til gjenvalg. Stiftelsestilsynet har vurdert klagen, men har ikke funnet grunnlag for å omgjøre vedtaket. Saken ble oversendt Stiftelsesklagenemnda i brev av 12. juli Ytterligere dokumenter i saken ble oversendt nemnda 2. oktober 2017 og 13. august Stiftelsesklagenemndas avgjørelse bygger på de saksdokumentene som nemnda har mottatt innen behandlingen av klagen. 2.4 Etterfølgende forhold På bakgrunn av kritikken i Stiftelsestilsynets tilsynsrapport engasjerte stiftelsen og E Ernst & Young AS for å vurdere ulike regnskapsmessige og organisasjonsmessige forhold ved stiftelsen, og også for å bistå med å implementere ny regnskapsstandard for ideelle organisasjoner fra og med regnskapsåret Et særlig tema for oppdraget var å vurdere omorganiseringen av virksomheten i stiftelsen med innføringen av skillet mellom stiftelsen og E. Notat fra Ernst &Young er datert 15. juni Den 6. desember 2017 ble det åpnet konkurs i E og 19. januar 2018 ble det åpnet konkurs i stiftelsen. I e-post av 12. mars 2018 til Stiftelsesklagenemnda opplyste bostyrer at konkursboet ikke ville opprettholde klagen, men at boets beslutning var begrenset til boet. I brev av 11. april 2018 fra Stiftelsesklagenemnda til stiftelsen og bostyrer, varslet nemnda om mulig avvisning av klagen på grunn av manglende rettslig klageinteresse for stiftelsen. I e-post av 27. april 2018 svarte styreleder K på Stiftelsesklagenemndas brev. K fremholdt at stiftelsen ikke hadde noen interesse i å opprettholde klagen av 28. april 2018, men at kreditorene i konkursboet og de avsatte styremedlemmene kunne ha slik interesse. I brev datert 27. april 2018 besvarte bostyrer samme brev. Fra bostyrers brev gjengis: «Boet kan ikke se at klagesakene gjelder tvistegjenstander som inngår i bomassen, selv om en eventuell omgjøring til gunst for stiftelsen vil kunne danne grunnlag for et avledet krav om sakskostnader.» Og videre: «Ettersom klagesakene ikke dreier seg om formuesgoder som inngår i boets beslag, er det dermed bostyrers oppfatning at klagesakene i utgangspunktet verserer videre upåvirket av konkursen.» 8

9 Side 9 av Rettslig grunnlag for vedtaket Stiftelsestilsynets vedtak av 10. april 2017 er begrunnet med at vilkårene for å avsette styremedlemmene etter stiftelsesloven 29 annet ledd første alternativ er oppfylt. Etter bestemmelsen er Stiftelsestilsynet gitt myndighet til å avsette styremedlemmer når følgende nærmere vilkår er oppfylt: «Stiftelsestilsynet kan avsette styremedlem som vesentlig tilsidesetter sine plikter ved utøvelse av vervet, som klart viser seg uegnet, eller som ikke fyller lovens krav til å være styremedlem, jf. 27. Blir vedtaket bragt inn for domstolen, kan de prøve alle sider av saken.» 4. Stiftelsestilsynets vedtak Vedtaket av 10. april 2017 lyder: «1. [B] avsettes som styreleder i [A], org. nr. [x] 2. [C] avsettes som styremedlem i [A], org. nr. [X] 3. [D] avsettes som styremedlem i [A], org. nr. [X]». Stiftelsestilsynet viser i vedtaket til tilsynsrapporten datert 13. februar 2017 om mangelfull internkontroll ved utbetaling av honorarer og godtgjørelser, samt svikt ved saksbehandlingen av søknader om utdelinger fra stiftelsen og svikt ved stiftelsens oppfølgning av utdelingene. Det fremgår av vedtaket at Stiftelsestilsynet mener at avtalen om virksomhetsoverdragelse til E i realiteten innebar en omdanning, og at styret skulle fulgt omdanningsreglene i stiftelsesloven. I tillegg mener Stiftelsestilsynet at styrets saksbehandling knyttet til E ikke har vært forsvarlig, hverken ved opprettelsen i 2014 eller ved prosessen rundt fornying av samarbeidsavtalen i Stiftelsestilsynet vurderer saken slik at det er grunnlag for å reise kritikk mot en rekke av de disposisjoner som de aktuelle styremedlemmene har vært ansvarlige for tilbake til 2013, og viser til at B har vært styreleder, nestleder, styremedlem og AU-medlem siden oppstarten i 2007, med unntak av perioden fra 25. mai 2014 til 1. oktober Stiftelsestilsynet legger derfor til grunn at han har hatt et «spesielt ansvar for forvaltningen av stiftelsen». Det blir også vektlagt at han var del av styret som fattet vedtak om etablering av og utdeling til E. Stiftelsestilsynet viser også til at B ble valgt som styreleder i E ved etableringen. I vedtaket viser Stiftelsestilsynet videre til at C har hatt tillitsverv i stiftelsen fra 15. april 2010 til 25. mai Stiftelsestilsynet fremhever at han var med i prosessen med etablering av E og at han ble valgt som styremedlem i E ved etableringen. Det vises også til at han ble gjenvalgt som styremedlem i stiftelsen i september

10 Side 10 av 36 Hva gjelder D, viser Stiftelsestilsynet i vedtaket til at han har hatt tillitsverv i stiftelsen fra mars 2014, og at han dermed også var del av styret i stiftelsen da det ble fattet vedtak om etablering og utdeling til E. Også han ble valgt som styremedlem i E ved etableringen. I vedtaket fremheves at stiftelsen har foretatt utbetalinger det ikke har vært grunnlag for og at dette burde vært fanget opp av styret på et tidligere tidspunkt enn det ble. Stiftelsestilsynet fremholder at stiftelsen ikke har tilstrekkelig kontroll med de godtgjørelsene som utbetales og «at det synes som at styremedlemmene ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap om hva det vil si å attestere». Videre påpeker Stiftelsestilsynet habilitetsbrudd, både ved behandling av søknader om utdelinger fra stiftelsen og ved saksbehandlingen tilknyttet E, og tilsynet legger til grunn at de aktuelle styremedlemmene ved ikke å selv ha trådt til side, eller ikke å ha vurdert egen og andres habilitet, vesentlig har tilsidesatt sine plikter som styremedlemmer. Om opprettelsen av E skriver Stiftelsestilsynet blant annet: «Stiftelsestilsynets oppfatning er at stiftelsesgrunnlaget forutsatte at [E] skulle ligge i stiftelsen, og at virksomhetsoverdragelsen som opprettelsen av [E] innebar, var såpass omfattende og inngripende at den reelt sett innebar en omdanning av stiftelsen.» 5. Klagers anførsler Klager er av den oppfatning at det er lagt til grunn feil faktum for vedtaket, at rettsanvendelsen er feil og at Stiftelsestilsynet har begått saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på vedtakets innhold. 10

11 Side 11 av 36 I klagen av 28. april 2017 er det vist til følgende dokumenter: Stiftelsens merknader av 14. mars 2017 til forhåndsvarsel og tilsynsrapporten, Stiftelsens merknader av 12. september 2016 til den foreløpige rapporten, Stiftelsens advokats rettslige merknader av 11. oktober 2016 til den foreløpige rapporten, og Stiftelsens advokats brev av 12. november 2015 til Stiftelsestilsynet og departementet. Feil i faktum De faktumfeilene som klager påberoper, og som er relevante for vurderingene av de spørsmål som Stiftelsesklagenemnda skal ta stilling til, er vurdert under punkt 7. Rettsanvendelsesfeil Klager anfører at Stiftelsestilsynet har tolket regelen om habilitet i stiftelsesloven 37 uriktig, og at Stiftelsestilsynet har lagt en for streng vurdering til grunn hva gjelder stiftelsesloven 30, jf. 19. Omdanningsreglene i stiftelsesloven kan heller ikke etter klagers oppfatning komme til anvendelse i saken. Det pekes videre i klagen på at selv om man måtte legge Stiftelsestilsynets faktiske og juridiske vurderinger til grunn for de tre styremedlemmenes handlinger, er det klagers vurdering at de materielle vilkårene for styreavsettelse i stiftelsesloven 29 annet ledd, uansett ikke er oppfylt. Da bestemmelsen oppstiller krav til at tilsidesettelsen av styreplikter må ha vært «vesentlig», kan ikke enhver formalfeil lede til at man kan fratas styrevervet. Klager anfører at det må dreie seg om forhold av kvalifisert karakter, og det foreligger etter klagers oppfatning ikke i denne saken. Klager peker videre på at styreavsettelse er det mest inngripende maktmiddelet Stiftelsestilsynet har til disposisjon, og graden av alvorlighet som må kreves for å slå fast at et styremedlem «vesentlig» har tilsidesatt sine plikter, må være høy. Stiftelsestilsynet har etter klagers oppfatning ikke vist til hverken forvaltningspraksis eller rettspraksis som tilsier at vesentlighetskriteriet i denne saken er oppfylt og at styreavsettelse ligger innenfor rammene av det forholdsmessige og rimelige. Klager viser videre til at det ikke er påvist forhold som tilsier at de tre styremedlemmene har utsatt stiftelsen for økonomisk tap eller fare for tap. De transaksjoner Stiftelsestilsynet har trukket frem og reagert på, har ikke vært resultat av skjulte og ulovlige tildelinger i strid med stiftelsens formål. Ingen av de tre styremedlemmene har etter klagers syn handlet i strid med stiftelsens interesser. Vedtaket om styreavsettelse må derfor etter klagers oppfatning anses ugyldig da de materielle vilkårene i stiftelsesloven 29 annet ledd ikke er oppfylt, og fordi vedtaket uansett representerer et klart uforholdsmessig inngrep. Klager peker videre på at det i forholdsmessighetsvurderingen må hensyntas at ingen av de avsatte styremedlemmene stilte til gjenvalg da oppretterorganisasjonene valgte nye styremedlemmer 25. og 26. mars Nye styremedlemmer ble valgt med virkning senest 1. juni Stiftelsestilsynet har i vedtaket fastsatt at nye styremedlemmer skulle være 11

12 Side 12 av 36 oppnevnt innen 15. mai Virkningen av Stiftelsestilsynets vedtak om styreavsettelse gjaldt derfor et svært kort tidsrom, hvilket etter klagers oppfatning er med på å gjøre vedtaket klart uforholdsmessig. Klager har etter dette nedlagt påstand om at Stiftelsestilsynets vedtak av 10. april 2017 må oppheves og at sakskostnader skal tilkjennes etter forvaltningsloven 36. Inhabilitet i Stiftelsestilsynet Klager har i sine merknader til varsel om styreavsettelse anmodet om at Stiftelsestilsynet vurderer sin habilitet. Stiftelsen hevder at Stiftelsestilsynet ikke har gått inn i de spørsmål stiftelsen har reist, herunder at inhabilitetsinnsigelse er reist av en part. Klager skriver: «Med tanke på de mange og vesentlige feilslutninger som er gjort i denne saken når det gjelder faktiske og rettslige forhold, og ikke minst at alle disse feilslutningene har det til felles at de er til stiftelsens ugunst, er det overveiende sannsynlig at saksbehandlerne har handlet ut fra en forutinntatthet, f.eks at de var opptatt av å ende opp med et bestemt resultat. Dette forsterkes av at saksbehandlerne objektivt sett har brutt flere straffebud, bl.a gjennom brudd på taushetsplikten etter folkeregisterloven 13, jf. 16, og ved å videreformidle opplysninger til sakens parter og bruke personopplysninger som ikke er relevante for Stiftelsestilsynets kompetanse.» Klager viser videre til uttalelser i media som etter klagers oppfatning forsterker inntrykket av en forutinntatthet. Uforsvarlig saksbehandling Klager anfører at saksbehandlingen har vært uforsvarlig og i strid med god forvaltningsskikk i og med at motargumentene ikke er drøftet og diskutert på en betryggende måte. Dette er svært alvorlig, ettersom tilsynsrapporten fra Stiftelsestilsynet har fått store konsekvenser. Klager viser til Borgarting lagmannsretts dom LB hva gjelder de rettslige rammene for Stiftelsestilsynets virksomhet og betydningen av en forsvarlig saksbehandling. Som eksempel på dette viser klager til en uttalelse fra tilsynsrapporten, der Stiftelsestilsynet stiller spørsmål ved om stiftelsen er tjent med at vurderinger om hvordan stiftelsen skal gå frem for å sikre bevilgninger for fremtiden også bør vurderes av et nytt styre som ikke har vært involvert i forvaltningen fram til nå. Klager anfører at det er «utidig» av Stiftelsestilsynet å legge denne type føringer på styrets håndtering av den aktuelle saken, og at dette viser at Stiftelsestilsynet mangler respekt for de rammene som lovgiver har satt for dets virksomhet. 6. Stiftelsestilsynets merknader til klagen Stiftelsestilsynet har ikke funnet grunn til å omgjøre vedtaket. Ved brev av 12. juli 2017 har Stiftelsestilsynet oversendt klagen til Stiftelsesklagenemnda til avgjørelse. 12

13 Side 13 av 36 Stiftelsestilsynet skriver at Stiftelsestilsynet har stilt spørsmål ved om det var et habilt styre, eventuelt et ikke vedtaksført styre, som besluttet at stiftelsen skulle påklage vedtaket om styreavsettelse. Stiftelsestilsynet har fått svar om at det nye styret (tiltrådt 1. juni 2017) bekrefter å stille seg bak klagen på vegne av stiftelsen. Det nye styret består av tre personer og er oppnevnt av H, G og Eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet. Stiftelsestilsynet orienterer videre i sin innstilling om at den retten KMD har hatt til å oppnevne et styremedlem til stiftelsen, er overført fra KMD til Eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet ved vedtak i statsråd 5. mai Dette som følge av at stiftelsen den 21. november 2016 stevnet KMD inn for retten. Stiftelsestilsynet har videre mottatt henvendelser fra de avsatte styremedlemmene, og har lagt til grunn at det også foreligger klage fra disse. Stiftelsestilsynet bemerker også at Stiftelsestilsynet ved brev av 11. mai 2017 ga utsatt frist til 1. juni 2017 for oppnevning av nye styremedlemmer til stiftelsen, og at stiftelsen ved vedtak av samme dato fikk tidsavgrenset dispensasjon fra vedtektsbestemmelsene om antall styremedlemmer i stiftelsen, slik at styret nå kan bestå av tre styremedlemmer i stedet for fem. Videre viser Stiftelsestilsynet til at det i revidert nasjonalbudsjett av 21. juni 2017 ble besluttet at ordningen med at stiftelsen navngis som mottaker av midler over statsbudsjettet opphører. Det ble foreslått at tilskuddet heller kanaliseres på andre måter som kommer Romanifolket/taterne til gode. Vedrørende klagers anførsel om habilitet, viser Stiftelsestilsynet til sin redegjørelse i tilsynsrapporten og punkt 1.2 i vedtaket om styreavsettelse. Saksbehandlingen er kommentert på følgende måte: «Stiftelsestilsynet legger til grunn at en tilsynsrapport er en framstilling av de observasjoner vi har gjort samt våre vurderinger. Foreløpig rapport med faktiske framstillinger og foreløpige vurderinger ble lagt fram for stiftelsen og KMD for merknader. Både stiftelsen og KMD kom med sine innspill og vi har i endelig tilsynsrapport gjort en rekke endringer blant annet som følge av de tilbakemeldingene vi fikk. Klagerne viser også til at andre organ har vektlagt rapporten i sitt arbeid. KMD videresendte for eksempel tilsynsrapporten både til politiet og til Stortinget. Stiftelsestilsynet vurderer at denne siden av saken er KMDs ansvar og at det ikke er en del av foreliggende klagesak.» Stiftelsestilsynet presiserer også at partene har fått innsyn i alle saksdokumenter som ikke er unntatt med hjemmel i forvaltningslovens regler om partsinnsyn. 13

14 Side 14 av 36 Stiftelsestilsynet skriver videre at Stiftelsestilsynet ikke kan se at det er fremlagt nytt faktum eller ny rettslig argumentasjon knyttet til de ulike problemstillingene i saken, og viser til sitt vedtak. Når det gjelder forholdsmessigheten ved vedtaket, skriver Stiftelsestilsynet at det avgjørende for et vedtak om styreavsettelse, er hvorvidt styremedlemmene vesentlig har tilsidesatt sine plikter ved utøvelsen av vervet. Videre skriver Stiftelsestilsynet: «Der vilkårene for avsettelse foreligger og nye styremedlemmer velges, sikres den aktuelle stiftelsen et kompetent og habilt styre. Bestemmelsen er gitt av lovgiver for å ivareta stiftelsen og er ikke ment å være en «straff» for styremedlemmene. For øvrig vil vi vise til at vår vurdering ble tatt på tidspunktet vi fattet vedtaket den 10. april På dette tidspunktet kunne ikke Stiftelsestilsynet med sikkerhet vite hvordan den fremtidige styresammensetningen ville bli». Stiftelsestilsynet peker videre på enkelte forhold fra tiden etter vedtaket ble truffet. Stiftelsestilsynet oppfatter et brev fra et tidligere styremedlem i stiftelsen, samt begrunnelsen for at et styremedlem i E trakk seg, slik at dette gir støtte til Stiftelsestilsynets funn og konklusjoner. Det samme gjelder revisors nummererte brev 1 og 2, samt svarene på disse. 7. Stiftelsesklagenemndas vurdering 7.1. Sakens vurderingstema Stiftelsesklagenemnda skal vurdere om Stiftelsestilsynets vedtak av 10. april 2017 om å avsette B, C og D som styremedlemmer i A, skal oppheves eller stadfestes. Vedtaket er påklaget av stiftelsen, jf. klagen av 28. april Ettersom det er åpnet konkurs hos stiftelsen, kan det reises spørsmål om stiftelsen har rettslig klageinteresse i å få behandlet klagen, jf. forvaltningsloven 28. Etter bestemmelsen kan et enkeltvedtak påklages: «av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).» Rettslig klageinteresse skal forstås på samme måte som begrepet rettslig interesse i tvisteloven 1-3 nr. 2, som lyder: «(2) Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det». Stiftelsesklagenemnda kan ikke se at stiftelsen har sannsynliggjort at stiftelsen i dag har et reelt behov for å få avgjort spørsmålet om vilkårene for å avsette tre tidligere styremedlemmene var oppfylt. Nemnda viser til at sakens dokumenter ikke gir holdepunkter 14

15 Side 15 av 36 for å legge til grunn at det nå er aktuelt for stiftelsen å gjenvelge de avsatte styremedlemmene. Stiftelsesklagenemnda mener derfor at stiftelsen ikke har rettslig klageinteresse i å få avgjort klagen. Heller ikke konkursboet har slik interesse, jf. det som er meddelt nemnda fra bostyrer. Stiftelsestilsynet har i sin innstilling til Stiftelsesklagenemnda lagt til grunn at de avsatte styremedlemmene har sluttet seg til klagen. De tre avsatte styremedlemmene har i e-post av 6. mars 2018 til Stiftelsesklagenemnda bekreftet at de «tiltrer i det vesentlige advokat Henning Braths argumentasjon og klage til Stiftelsesklagenemnda». De tre avsatte styremedlemmene har etter nemndas vurdering rettslig interesse i å få behandlet klagen ettersom saken gjelder deres handlinger og/eller unnlatelser ved utøvelsen av styrevervene. Stiftelsesklagenemnda legger til grunn at de rettidig har påklaget vedtaket selv om det ikke direkte fremgår av klagen av 28. april Forvaltningsloven 31 gir uansett i dette tilfelle hjemmel til å behandle klager fra de avsatte styremedlemmene. Vurderingstemaet i klagesaken er om B, C og D, har opptrådt på en slik måte under utførelsen av sine verv som medlem av stiftelsens styre, som gjør at vilkårene i stiftelsesloven 29 for å avsette dem er oppfylt. Vilkårene i stiftelsesloven 29 annet ledd skal vurderes i forhold til det enkelte styremedlem. Ut fra registrerte opplysninger i Brønnøysundregistrene har de avsatte styremedlemmene hatt følgende roller i stiftelsen i følgende perioder: B Styrets nestleder til Styrets leder til Styrets nestleder til Styrets leder til C Styremedlem til Styrets nestleder til Varamedlem til D Varamedlem til Styremedlem til Ut fra opplysninger registrert i Brønnøysundregistrene var J styremedlem i stiftelsen fra til En gjennomgang av styreprotokoller fra stiftelsen viser at J faktisk overtok funksjonen som styreleder etter B fra 25. mai I perioden han fungerte som styreleder, gikk B over i rollen som nestleder, uten at dette synes å ha vært registrert i Brønnøysundregistrene. 15

16 Side 16 av 36 I samme periode viser styreprotokollene at C ikke var tilstede som styremedlem på styremøter, selv om han fortsatt formelt var registrert i Brønnøysundregistrene som styremedlem. Stiftelsesklagenemnda vil først bemerke at et valgt styremedlem i en stiftelse som hovedregel innehar vervet funksjonstiden ut. Av hensyn til styremedlemmers uavhengighet fra den som har oppnevnt styremedlemmet, kan ikke styremedlemmer fjernes fra vervet under funksjonstiden. Unntak gjelder dersom styremedlemmet opptrer på en måte som innebærer mislighold av pliktene som styremedlem i stiftelsen, eller handler illojalt eller på annen måte motarbeider stiftelsens formål. Stiftelsestilsynet er i slike tilfeller gitt myndighet til førtidig å avsette et styremedlem, jf. stiftelsesloven 29 annet ledd første punktum. Bestemmelsen lyder: "Stiftelsestilsynet kan avsette styremedlem som vesentlig tilsidesetter sine plikter ved utøvelsen av vervet, som klart viser seg uegnet, eller som ikke fyller lovens krav til å være styremedlem, jf. 27." Stiftelsestilsynets vedtak er begrunnet med at B, C og D, som medlemmer av stiftelsens styre, har vesentlig tilsidesatt sine plikter etter stiftelsesloven 30 om styrets ansvar for å sørge for at stiftelsens formål ivaretas og ansvar for at formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Videre er vedtaket begrunnet med brudd på stiftelsesloven 37 om inhabilitet, og omgåelse av omdanningsreglene ved etableringen av E. Ut fra vedtaket, som bygger på tilsynsrapporten, dreier det seg om handlinger/unnlatelser i tilknytning til følgende disposisjoner stiftelsen gjorde i perioden 2013 til 2015: attestasjoner og kontroll av godtgjørelser og utbetalinger fra stiftelsen, utdelinger av midler/støtte fra stiftelsen, og etableringen av E i Stiftelsesklagenemnda har merket seg at Stiftelsestilsynet i tilsynsrapporten har kommentert forhold omkring prosessen med vedtak om forlengelse av samarbeidsavtalen med RT i Slik nemnda forstår vedtaket, er kritikkverdige forhold ved denne prosessen som Stiftelsestilsynet nevner i tilsynsrapporten, likevel ikke er del av grunnlaget for vedtaket om avsettelse av styremedlemmene B, C og D Rettslige utgangspunkter Stiftelsesloven 29 legger opp til at det skal gjøres en konkret vurdering av om vedkommende styremedlem ved sine handlinger og/eller unnlatelser har tilsidesatt sine plikter som styremedlem i stiftelsen. Vesentlighetskravet må bedømmes i sammenheng med de plikter og oppgaver som styremedlemmer har etter lov og vedtekter. Dette er også lagt til grunn blant annet i LB For øvrig gir rettspraksis lite veiledning om hvor mye som skal til for at lovens vesentlighetskriterium er oppfylt. Etter Stiftelsesklagenemndas syn 16

17 Side 17 av 36 vil momenter i vurderingen være hvorvidt det dreier seg om et enkeltstående eller vedvarende pliktbrudd, om det dreier seg om tilsidesettelse av helt sentrale plikter som påhviler medlemmer i en stiftelses styre og hvor alvorlig handlingen/unnlatelsen er. I denne saken er det i hovedsak styrets plikter etter stiftelsesloven 30 og 37 som er gjenstand for vurdering. I tillegg bygger vedtaket på at styret har unnlatt å søke myndighetene om godkjenning av omdanning ved overføring av virksomhet til E. Det følger av stiftelsesloven 30 annet ledd at styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av stiftelsen. Dette innebærer at styret har det overordnede ansvaret for at stiftelsens midler forvaltes forsvarlig, jf. lovens 18, at stiftelsens virksomhet drives med sikte på å realisere formålet, og at utdelinger skjer i samsvar med dette, jf. 19. Lovens begrep «forvaltningen» omfatter imidlertid alle saker som gjelder stiftelsen, og ikke bare kapitalforvaltningen i snever forstand. Dette innebærer at styret blant annet også har det overordnede ansvaret for alt som gjelder den aktiviteten stiftelsen driver, den interne organiseringen av stiftelsen, bruken av stiftelsens midler og forholdet til omverdenen. Etter 30 tredje ledd annet punktum skal styret påse at formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Bestemmelsen er omtalt slik i Knudsen/Woxholth: «Stiftelsesloven med kommentarer» på side : «Bestemmelsen pålegger også styret det overordnede ansvaret for at det er betryggende interne kontrolltiltak i stiftelsen. Dette innebærer et ansvar for at det er regler og retningslinjer for kapitalforvaltningen, herunder at stiftelsens midler blir anvendt til formålet og et ansvar for at kontrolltiltakene faktisk etterleves.» Stiftelsesloven 37 første ledd omhandler inhabilitet og lyder: «Et styremedlem eller en daglig leder må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for ham eller henne selv eller for hans eller hennes nærstående, at vedkommende må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.» Formålet med stiftelsesloven 37 om inhabilitet er å sikre at styret behandler saker og treffer avgjørelser ut fra hva som fremmer stiftelsens formål og hva som for øvrig ivaretar stiftelsens interesser. Som det fremgår av ordlyden, gjelder inhabilitetsregelen både saksforberedelse og avgjørelse. Dette innebærer at et inhabilt styremedlem ikke bare er avskåret fra å delta i voteringen i en styresak, men også at vedkommende må fratre under den forberedende behandlingen. 17

18 Side 18 av 36 For at et styremedlem skal anses inhabilt følger det videre av ordlyden at det er nærmere vilkår som må være oppfylt. Det første er at spørsmålet som skal behandles, må anses å være av «særlig betydning» for styremedlemmet selv eller hans eller hennes nærstående. I kravet til «særlig betydning» ligger at styremedlemmet selv eller hans eller hennes nærstående må ha en spesiell interesse i saken som ikke deles med en større gruppe personer, jf. Knudsen/Woxholth: «Stiftelsesloven med kommentarer» på side 168. Det neste vilkåret som må være oppfylt er at styremedlemmet på grunn av sakens særlige betydning for vedkommende selv eller hans nærstående har en «personlig» eller «økonomisk» særinteresse i den. Videre er det et vilkår at styremedlemmets økonomiske eller personlige interesse i saken må være en «særinteresse», og denne særinteressen må også være «fremtredende». I disse kravene ligger det at vedkommende må ha en interesse i saken som går ut over den interessen vedkommende som styremedlem har i å fremme stiftelsens interesser, og som er av en slik styrke at den er egnet til å påvirke styremedlemmets standpunkt i saken. Det må med andre ord foreligge en egeninteresse som går på tvers av stiftelsens interesse og hensynet til å gjennomføre stiftelsens formål, jf. Knudsen/Woxholth på side 169. I Knudsen/Woxholth på side 170 uttales det at: «[v]ilkåret om at særinteressen skal være av en slik styrke at det er egnet til å påvirke styremedlemmets standpunkt i saken betyr at inhabilitetsvurderingen alltid må være relativ. Det kan ikke sees bort fra momenter som tilsier at selv om styremedlemmet har en særinteresse i saken er likevel ikke denne av en slik styrke at den er egnet til å påvirke vedkommendes standpunkt i saken.» 7.3. Om det hefter saksbehandlingsfeil ved Stiftelsestilsynets vedtak Klager har anført at Stiftelsestilsynets saksbehandling har vært uforsvarlig og i strid med god forvaltningsskikk, blant annet ettersom motargumentene ikke er drøftet og diskutert på en betryggende måte, og ved at saksbehandlerne som har behandlet saken har vært forutinntatt i en slik grad at de må anses som inhabile. Forvaltningsloven 6 om habilitetskrav kommer til anvendelse på ansatte i Stiftelsestilsynet. Bestemmelsens annet ledd lyder: «Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet, blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal legges vekt på om ugyldighetsinnsigelse er reist av en part.» 18

19 Side 19 av 36 I denne saken er det ikke anført at saksbehandlerne har hatt en egeninteresse i sakens utfall. Det er imidlertid anført at saksbehandlerne har behandlet saken med en forutinntatthet som er egnet til å svekke tilliten til saksbehandlernes upartiskhet. Stiftelsesklagenemnda legger til grunn at et særlig sterkt engasjement i en sak for en bestemt løsning kan medføre inhabilitet. Det vises i den forbindelse til Eckhoff og Smith, Forvaltningsrett, 10. utgave, Oslo 2014, side 213. Nemnda kan imidlertid ikke se at det kan utledes av sakens dokumenter at én eller flere av Stiftelsestilsynets ansatte som har deltatt i å tilrettelegge grunnlaget for vedtaket, eller som har truffet vedtaket, har hatt et slikt særlig sterkt engasjement for å få avsatt styremedlemmene i denne saken. En av saksbehandlerne har riktignok uttalt seg i Kapital om overføringen av midler til E, og der gitt uttrykk for at opplysningene om dette er «svært interessante». Denne ansatte presiserte imidlertid samtidig at vedkommende akkurat hadde overtatt saken og måtte se nærmere på om overføringene var i tråd med formålet i stiftelsen. Nemnda kan ikke se at disse uttalelsene tilsier at den ansatte har vært forutinntatt i slik grad at det må lede til inhabilitet. Klagers anførsler om inhabilitet fører etter dette ikke frem. Klagers anførsel om at motargumenter ikke er drøftet og diskutert på en betryggende måte vil heller ikke være av betydning for Stiftelsesklagenemndas avgjørelse av klagen ettersom nemnda under sin behandling vil vurdere klagers anførsler. Det vises til at nemnda som klageinstans kan prøve alle sider av saken, jf. forvaltningsloven Anførsel fra C om at han hadde fratrådt som styremedlem i stiftelsen på vedtakstidspunktet C var på vedtakstidspunktet registrert i Brønnøysundsregisteret som nestleder i styret. Dermed representerte han stiftelsen utad, jf. stiftelsesloven 38. Det knytter seg legitimasjonsvirkninger til det som er registrert i Brønnøysundsregisteret. Stiftelsesklagenemnda mener derfor at det faktum at C sendte e-post 18.mars 2017 til Stiftelsestilsynet om at han hadde fratrådt som styremedlem, ikke medfører at Stiftelsestilsynet ikke kunne fatte gyldig vedtak hjemlet i stiftelsesloven Styredisposisjoner den konkrete vurderingen Stiftelsesklagenemnda går over til å vurdere de aktuelle styredisposisjonene nærmere. Utbetaling av og kontroll med honorarer og godtgjørelser I vedtaket la Stiftelsestilsynet til grunn at stiftelsen ikke hadde hatt tilstrekkelig kontroll med de godtgjørelser som var blitt utbetalt, at styret ikke hadde gjort nok for å undersøke om det var utbetalt uberettigede godtgjørelser og at styremedlemmene ikke hadde hatt «tilstrekkelig kunnskap om hva det vil si å attestere». 19

20 Side 20 av 36 Stiftelsesklagenemnda legger på bakgrunn av sakens dokumenter følgende faktum til grunn for sin vurdering: Bakgrunnen for at Stiftelsestilsynet åpnet tilsyn med stiftelsen var at Stiftelsestilsynet var blitt gjort kjent med at J i 2015 ble anklaget av stiftelsen for å ha fått utbetalt urettmessige godtgjørelser i perioden han hadde fungert som styreleder i stiftelsen. De administrative kostnadene hadde ikke gått ned som forventet i 2014 og styret fattet mistanke om at det var blitt utbetalt urettmessige honorarer eller reiseregninger til J. Saken mot J ble behandlet på ekstraordinært styremøte 21. mars Styret i stiftelsen engasjerte advokat til å gjennomgå utbetalinger til J. Advokaten avdekket at J hadde mottatt godtgjørelser på kroner uten grunnlag i styrevedtak. Advokaten konkluderte på denne bakgrunn med at avviket var et vesentlig brudd på den tilliten som stiftelsen måtte kunne forvente å ha til J. Stiftelsens forklaring på hvordan dette kunne skje uten at det ble oppdaget underveis, er at J hadde utnyttet stiftelsens egne retningslinjer for attestasjon ved å bruke de ulike styremedlemmene og administrasjonen til å attestere slik at ingen hadde full oversikt. I etterkant av denne saken utarbeidet styret i stiftelsen en oversikt over styrets samlede godtgjørelser i årene I tillegg gjennomgikk stiftelsen reiseregningene for 2010, 2011 og 2012 med sikte på å avdekke om andre enn J hadde ført reiseregninger for møter med administrasjonen/kontoret uten styrevedtak. Gjennomgangen avdekket ingen slike forhold. B valgte selv å tilbakeføre kroner til stiftelsen, fordi han hadde sendt reiseregninger for tjenestereiser for stiftelsen og fått møtegodtgjørelse for deltakelse på AU-møter, samtidig som han hadde fast arbeidssted ved E i Oslo. Stiftelsen har opplyst at den har fått en ekstern rådgiver til å gjennomgå disse regningene, og at han har konkludert med at det forelå to uavhengige arbeidsforhold og at det derfor ikke var noen lovmessige utfordringer knyttet til de reisegodtgjørelser som var utbetalt. Stiftelsesklagenemnda bemerker til dette: Stiftelsestilsynet har vist til at det har vært «flere» situasjoner hvor det skal ha vært utbetalt urettmessige beløp/godtgjørelser i perioden Ut fra sakens dokumenter kan ikke Stiftelsesklagenemnda se at vedtaket bygger på at det skal være gjort urettmessige utbetalinger til andre enn J. Nemnda legger til grunn at Stiftelsestilsynet med «flere» situasjoner mener flere urettmessige utbetalinger av beløp/godtgjørelser til J. Det er på det rene at stiftelsen hadde en administrativ rutine for attestasjon av utbetalinger som innebar at et stort antall personer var gitt myndighet til å attestere, noe som vanskeliggjorde kontrollen med utbetalingene og muliggjorde illojal utnyttelse for å få penger utbetalt urettmessig. I ettertid tok styret tak i saken vedrørende J da de urettmessige 20

21 Side 21 av 36 utbetalingene ble oppdaget. Stiftelsesklagenemnda finner også, på bakgrunn av sakens dokumenter, å kunne legge til grunn at dette er noe styret i ettertid har vært opptatt av at ikke skal kunne skje igjen. Stiftelsens styre har etter stiftelsesloven 30 det overordnede ansvaret for at interne kontrolltiltak er betryggende og at de faktisk etterleves. Oppfølgingen og daglige prosedyrer kan overlates til daglig leder. Spørsmålet er i hvilken grad de aktuelle styremedlemmene vesentlig har tilsidesatt sine plikter som styremedlemmer ved at de ikke sørget for å iverksette en annen attestasjonsrutine for utbetalinger og som var bedre utformet med tanke på å forhindre illojalt misbruk. Stiftelsesklagenemnda viser til at attestasjoner er en administrativ funksjon som inngår i den daglige driften av stiftelsen. Stiftelsens styre må i stor grad støtte seg til daglig leder og revisor for å avdekke rutiner som ikke fungerer etter sitt formål. Det viste seg i ettertid uheldig å ha en rutine som gir attestasjonsmyndighet til mange personer. Etter Stiftelsesklagenemndas vurdering kan det imidlertid ikke stilles så strenge krav til aktsomhetsplikten til det enkelte styremedlem i en gitt funksjonstid at vedkommende kan sies å vesentlig ha tilsidesatt sine plikter ved utøvelsen av vervet ved å ikke ha avdekket en svakhet i en administrativ rutine som den aktuelle. Særlig når stiftelsen var utsatt for en styreleder som utnyttet rutinen til egen fordel og styret i etterkant av at det ble avdekket tok tak i saken, er det nemndas vurdering at dette ikke er et pliktbrudd som oppfyller kravet om «vesentlig» tilsidesettelse av styremedlemmenes plikter, jf. stiftelsesloven 29 annet ledd første punktum. Utdelinger inhabilitet og spørsmål om betryggende kontroll Både i tilsynsrapporten og vedtaket viser Stiftelsestilsynet til at det er i strid med både stiftelsesloven og stiftelsens retningslinjer at styremedlemmer som har fratrådt som inhabile ved styrebehandling av saker, regelmessig har deltatt ved saksforberedelsen. Stiftelsestilsynet har videre konkludert med at stiftelsen har hatt utfordringer med å få mottakere av utdelinger til å sende inn rapport og regnskap. Da dette etter Stiftelsesklagenemndas vurdering er to ulike spørsmål, som er regulert av ulike bestemmelser, ser nemnda det som hensiktsmessig å behandle disse hver for seg i det følgende. Habilitet ved utdelinger Stiftelsesklagenemnda legger på bakgrunn av sakens dokumenter følgende faktum til grunn for sin vurdering av habilitetsspørsmålet: I tilsynsrapporten som ligger til grunn for vedtaket om avsettelse, gjennomgår Stiftelsestilsynet stiftelsens utdelinger for perioden Det er stiftelsens saksbehandling ved disse utdelingene som er gjenstand for vurdering. 21