Fase 3 Grunnleggende kompetanse lindrende behandling

Transkript

1 Rapport publisert februar 2018 Fase 3 Grunnleggende kompetanse lindrende behandling 2017 Kristin Skutle Deltagende kommuner: Asker Bærum Oppegård Enebakk Gjerdrum Nannestad Skedsmo Lørenskog 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Innledning Målsetting for prosjektet Organisering Styringsgruppen Samarbeid med Regionalt kompetansetjeneste for lindrende behandling, Helseregion Sør-Øst (KSLB) Økonomi Metode Gjennomføring og resultater Fase Pilotering av læringsnettverk Coaching i læringsnettverk Evaluering av læringsnettverkspiloten Behovet for kompetanseutvikling i kommunehelsetjenesten Behovet for grunnleggende kompetanse i lindrende behandling Vitenskapelig undersøkelse av deltagelse i læringsnettverk og coaching Samarbeid med Videreutvikling av samarbeidet med ressurssykepleienettverket på Akershus universitetssykehus (Ahus) og Vestre Viken HF Spredning av prosjektets resultater Avslutning og veien videre Vedlegg

3 1. Sammendrag Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus er i 2017 innvilget midler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til Fase 3 av prosjektet «Utprøving og spredning av tiltakspakken Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling» gjennom Fylkesmannens tilskuddsordning «Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt». Prosjektet ble i Fase 3 tildelt midler til evaluering av læringsnettverkspiloten, til videreutvikling og systematisering av samarbeidet med Ahus og Vestre Viken HF. Videre ble det innvilget midler til å utarbeide en driftsmodell for samarbeidet med Kompetansebroen. Prosjektet er tildelt midler i tre faser. I Fase 1 ble tiltakspakke Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling ferdigstilt i I Fase 2 har målet vært å tilrettelegge for kvalitetssikring og oppdatering av kompetansepakken. Videre er kompetansepakken gjort tilgjengelig elektronisk på og det er planlagt, invitert og startet opp læringsnettverk for ressurspersoner i fylket. 2. I januar 2017 startet 40 ressurspersoner fra kommunene som deltok i Fase 1, på læringsnettverk i utprøving av kompetansepakken «Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling». Hver kommune ble invitert inn til å delta med 5 personer, hvor en av disse skulle fungere som teamleder. Teamlederne ble invitert til coaching mellom læringsnettverkssamlingene. Det er gjennomført fire læringsnettverkssamlinger, og 3 samlinger (3x3 timer) til coaching for teamlederne mellom læringsnettverkssamlingene. Målet med læringsnettverket var at deltagerne skulle få innsikt og kompetanse i fagspesifikke områder innen lindrende behandling og innsikt i pedagogiske metoder. Deltagerne skulle lage opplæringstiltak i grunnleggende lindrende behandling i egen kommune/avdeling og dele erfaringer med andre. 1 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus. Tiltakspakke: Grunnleggende kompetanse lindrende behandling for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus. Fase 1. Rapport og tiltakspakke. 2015/ Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus. Tiltakspakke: Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus. Fase 2. Rapport og tiltakspakken. 2016/2017 3

4 Utviklingssenteret har inngått et samarbeid med OsloMet om en vitenskapelig undersøkelse av deltagernes og deres lederes erfaringer med læringsnettverk og med coaching. De første fokusgruppediskusjoner er gjennomført, og det skal gjennomføres en runde til med fokusgruppediskusjoner med de samme personene vårsemesteret Resultatene fra undersøkelsen planlegges publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Prosjektet er i 2017 presentert på to konferanser med postere; på den nasjonale konferansen for kreftsykepleiere i Ålesund og på Erfaringskonferansen i kunnskapsbasert praksis i Oslo. Prosjektet har samarbeidet med Ahus om utarbeidelse av nytt mandat og oppgaver for ressurssykepleienettverket i Ahus sitt opptaksområdet. Det nye mandatet er til godkjenning hos de ulike samarbeidspartene, og det er innledet et samarbeid med ressurssykepleienettverket i Vestre Viken sitt opptaksområde. Utviklingssenteret er i ferd med å inngå samarbeidsavtale med Kompetansebroen, og det etableres struktur for oppdatering av kompetansepakken Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling. Det er behov for å vurdere om kompetansepakken på kan videreutvikles rent pedagogisk, og det bør vurderes hvilke muligheter som finnes innenfor eksisterende tekniske rammebetingelser for å styrke den pedagogiske struktur og tilnærming På bakgrunn av erfaringer og resultater fra prosjektet, anbefales følgende tiltak for 2018: Vitenskapelig undersøkelse. Den vitenskapelige undersøkelsen gjennomføres våren 2018, og oppstart arbeid med å skrive artikkel starter høsten Læringsnettverk. Nytt læringsnettverk Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling planlegges iverksatt høsten 2018 Lindrende behandling til barn og unge. Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling til barn og unge inkluderes i kompetansepakken, og med mål om å iverksette læringsnettverk for denne målgruppen høsten

5 Kompetansepakken. Kompetansepakken videreutvikles til å integrere livsmestringsperspektivet og større vekt på det tverrfaglige perspektivet. Den nye NOU`en foreslår obligatoriske forhåndssamtaler. En revisjon av kompetansepakken på dette området vurderes. Pedagogisk videreutvikling av kompetansepakken. Det skal i samarbeid med Kompetansebroen vurderes muligheter for å styrke den pedagogiske struktur og tilnærming på den elektroniske løsningen. Formål med rapport Fase 3 Formålet med denne rapporten er å dokumentere og drøfte det arbeidet som er gjort i Fase 3 av prosjektet. Det er utarbeidet egne sluttrapporter for Fase 1 og Fase 2. Rapportene er tilgjengelig på 2. Innledning Alle kommuner skal yte et grunnleggende tilbud innen lindrende behandling til alvorlig syke og døende pasienter. Etter innføring av samhandlingsreformen er det behov for å øke kompetanse hos ansatte i både hjemmesykepleie og sykehjem for å ivareta alvorlig syke og døende pasienter. Ivaretakelse av pasienter i lindrende behandling er en kompleks og krevende oppgave, og kompetanse på feltet er en forutsetning for at helsepersonell skal kunne fylle sine roller og ansvarsoppgaver for å ivareta disse pasientene på en god måte 3. Nasjonale planer peker på betydningen av god kompetanse i grunnleggende lindrende behandling. Dette fremkommer i «Sammen mot kreft», Nasjonal kreftstrategi og «Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen» 5. Planene setter krav til lindrende behandling og omsorg generelt i helsetjenesten, og i kommunene spesielt. Det stilles krav om helhetlige, tverrfaglige og godt koordinerte tjenester og mer brukermedvirkning i all omsorg til pasienten og deres pårørende. Fagrapporten «Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt å 3 Sintef. Evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg Helse- og omsorgsdepartementet. Sammen om kreft. Nasjonal kreftstrategi Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen

6 skape liv til dagene» fra 2015 presiserer at utvikling og vedlikehold av grunnleggende kompetanse må vektlegges Målsetting for prosjektet Det overordnede målet med prosjektet er at mennesker med behov for lindrende behandling uavhengig av diagnose og alder, mottar tjenester av god kvalitet i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Effektmål Effektmål for tverrfaglig helsepersonell med direkte pasientkontakt: At de har tilegnet seg grunnleggende kompetanse innenfor lindrende behandling for å kunne yte tjenester av god kvalitet Effektmål for ansatte med spesialisert kompetanse/ressursperson innenfor lindrende behandling: At de anvender og videreutvikler sin kompetanse innen lindrende behandling og bidrar til kompetansebygging og fagutvikling i egen virksomhet/kommune. Effektmål for den enkelte kommune: At kommunen har tilgang på systematiske opplæringstiltak i form av kunnskapsbasert tiltakspakke for å sikre grunnleggende kompetanse innenfor lindrende behandling i hjemmetjenester og sykehjem. For utviklingssentrene: At de får virkeliggjort sitt pådriveransvar innen kompetansebygging for helsepersonell i kommunehelsetjenesten innenfor lindrende behandling. Resultatmål Det er tilrettelagt for kvalitetssikring og oppdatering av kompetansepakken Det er valgt og tilrettelagt for en elektronisk løsning for spredning og bruk av kompetansepakken. 6 Helsedirektoratet. Fagrapport «Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt å skape liv til dagene»

7 Det er gjennomført en pilotering av kompetansepakken ved gjennomføring av tre læringsnettverk 4. Organisering Prosjektarbeidet i Fase 3 har vært organisert med en styringsgruppe ansvarlig for prosjektet. 4.1 Styringsgruppen Styringsgruppen i Fase 3 har bestått av: Arnfinn Gisleberg Ann Kristin Gosse Kari Annette Os Kristin Skutle Institusjonsleder Lørenskog sykehjem, leder for styringsgruppen Leder Fagutviklingsenheten, Bærum kommune FOU leder USHT Akershus, Lørenskog sykehjem Spesialrådgiver, Bærum kommune og UHT Akershus, prosjektleder Styringsgruppen har gjennomført to møter. 4.4 Samarbeid med Regionalt kompetansetjeneste for lindrende behandling, Helseregion Sør-Øst (KSLB). Prosjektet har gjennom alle prosjektets faser hatt et godt samarbeid med KSLB Helseregion Sør-Øst. Representant fra kompetansetjenesten bidro ved åpningen av læringsnettverket, og har deltatt på flere av samarbeidsmøtene i forbindelse med samarbeid og videreutviklings av ressurssykepleienettverkene/kompetansenettverkene i fylket. 5. Økonomi Prosjektet ble for 2017 tildelt kr ,- inkludert ubrukte midler på kr ,- fra 2016 av Fylkesmann i Oslo og Akershus. Det ble utbetalt kr ,-. Det er dermed utbetalt kr mindre enn tildelingsbrevet tilsier. Fylkesmannen orienteres om dette. Midlene er i 2017 er benyttet i henhold til budsjettet til frikjøp av prosjektleder og driftsutgifter. 7

8 6. Metode En kunnskapsbasert helsetjeneste innebærer at beslutninger bygger på den beste tilgjengelige forskningsbaserte kunnskapen, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap/medvirkning tilpasset aktuell kontekst. Et viktig prinsipp innenfor kunnskapsbasert praksis er å basere beslutninger i størst mulig grad på oppsummert forskning slik den for eksempel er tilgjengelig i nasjonale faglige retningslinjer og kunnskapsbaserte prosedyrer. Kompetansepakken «Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling» bygger på prinsippene for kunnskapsbasert praksis. Det er gjennomført systematiske litteratursøk og kompetansetiltakene i pakken presenteres i tråd med nivåene i kunnskapspyramiden. Videre ble referansegruppe og prosjektgruppe sammensatt av erfarne klinikere, og forskere på fagfeltet bidro i utviklingen. Pasienter og pårørende var involvert gjennom samtaler og intervju med fokus på: «Hva er viktig for deg?» Gjennom bearbeiding av kompetansepakken har det vært et mål at oppsett av fagressursene har fulgt kunnskapspyramiden der dette har latt seg gjennomføre. Det vil si at nasjonale faglige retningslinjer og kunnskapsbaserte prosedyrer kommer først under hvert tema der dette foreligger. Klinikere som arbeider med lindrende behandling har bidratt i utvikling og bearbeiding av innhold og struktur i kompetansepakken for å sikre relevans og fleksibilitet i tiltakene. 7. Gjennomføring og resultater Fase Pilotering av læringsnettverk Våren 2017 ble det gjennomført læringsnettverk for rundt 40 ressurspersoner fra kommunene Asker, Bærum, Enebakk, Gjerdrum, Lørenskog, Nannestad, Oppegård og Sørum. Hver kommune ble invitert inn til å delta med 5 personer, hvor en av disse skulle fungere som teamleder. Teamlederne ble invitert til coaching mellom læringsnettverkssamlingene. Det ble gjennomført fire læringsnettverkssamlinger, og 3 datoer var satt av til coaching for teamlederne mellom læringsnettverkssamlingene. 8

9 Et læringsnettverk er en måte å organisere kvalitetsarbeid på der lokale team jobber sammen om felles problemstillinger. Et læringsnettverk strekker seg over en avgrenset tidsperiode, ofte 6-9 måneder. I løpet av læringsnettverket gjennomføres 3 felles samlinger for alle teamene. Gjennom arbeidet i et læringsnettverk får deltagerne innsikt i metoder for å drive utviklingsarbeid egen kommune, og det legges vekt på erfaringsdeling mellom teamene på samlingene. Det legges videre vekt på at teamene skal jobbe målrettet med tiltakene mellom samlingene. Læringsnettverket ble gjennomført etter prinsippene som beskrives i Kunnskapssenterets håndbok for læringsnettverk Målet med læringsnettverket Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling var at deltagerne skulle få innsikt og kompetanse i fagspesifikke områder innen lindrende behandling og innsikt i pedagogiske metoder. Deltagerne skulle lage opplæringstiltak i grunnleggende lindrende behandling i egen kommune/avdeling og dele erfaringer med andre. Hensikten var å styrke teamet i den enkelte kommune, slik at de igjen kunne bidra som ressurspersoner i egen kommune/avdeling. Utviklingssentrene har gjennom flere år samarbeidet med det nasjonale Pasientsikkerhetsprogrammet om implementering av tiltakspakker innen ulike innsatsområder i Pasientsikkerhetsprogrammet. Dette er innsatsområder som bla riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester, samstemming av legemidler, forebygging av trykksår, fall og urinveisinfeksjon. Læringsnettverk har vært et viktig virkemiddel i dette arbeidet, og USHT Akershus har gjennomført en rekke læringsnettverk. Se vedlegg 1 Invitasjon og program for læringsnettverkene Coaching i læringsnettverk USHT ønsket å prøve ut coaching som en støtte i implementeringen av kompetanseutviklingstiltakene. USHT har flere års erfaring med læringsnettverk som metode, men har erfart at det er store utfordringer i implementeringsprosessen lokalt. Gjennom coaching arbeides det målrettet og systematisk med å sette egne mål og handlinger for arbeidet. Videre er coaching en forpliktende måte å arbeide på. 9

10 Undersøkelser har vist at coaching kan være en særlig hensiktsmessig metode i kompetanseutvikling for nyutdannede, fordi man må verbalisere sine mål og veien mot målet, sammen med andre i en form for fellesskapslæring. Videre viser undersøkelser at å sette seg konkrete mål som kommuniseres til andre, styrker måloppnåelsen. Resultat fra et forskningsprosjekt ved OsloMet om coaching som pedagogisk metode i kompetanseutvikling viste at coachingen ble opplevd som bevisstgjørende og motiverende for fagpersonene. Videre at den bidro til en opplevelse av å ha redskaper til å handle, og betydningen av læring i fellesskap ble vektlagt. Et sentralt funn i denne undersøkelsen var at coachingen medførte endring i praksis 7. Alle deltagerne på læringsnettverket deltok på en dags undervisning om coaching som metode. Undervisningen ble ledet av professor Sidsel Tveiten v/oslomet. Det ble etablert en egen coaching gruppe bestående av en representant (teamleder) fra hver kommune. Coaching gruppen møttes 4 ganger til veiledning med Tveiten. Coaching kan defineres som hjelp til å nå egne mål. Performing coaching is a process that enables people to find and act on the solutions that are most congruent and appropriate for the personally. This is achieved through a dialogue which assists coaches to see new perspectives and achieve greater clarity about their own thoughts, emotions and actions, and about the people and situations around them. Performing coaching can be practiced with individuals and groups, not by telling, but by questioning to facilitate awareness and self-directed learning 8. Hensikten med coachingen var å bidra til at teamledere og deltagere satte egne mål og deretter arbeidet for å nå disse målene i egen kommune. Både teamledere, deltagere og ledere var informert om coachingen gjennom invitasjonen til læringsnettverket, pluss at USHT hadde orientert om coachingen på ledermøter med de ulike kommunene. Coachingen fulgte grunnleggende prosedyre for coaching: Mål (spesifikt, målbart, attraktivt, realistisk, tidfestet og etisk forsvarlig) Hva skal til for å nå målet? Hva mer skal til? 7 Tveiten, S. & Boge, K. (red.) (2014). Empowerment i helse, ledelse og pedagogikk. Gyldendal Akademisk 8 Wilson, C. (2011). Best practice in performance coaching. London: KoganPage 10

11 Hva skal du gjøre, helt konkret, når? Hvem trenger å få informasjon om dette? Når skal du informere? 7.2 Evaluering av læringsnettverkspiloten Behovet for kompetanseutvikling i kommunehelsetjenesten En rekke nasjonale føringer, stortingsmeldinger, forskrifter osv peker alle på behovet for en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste (Primærhelsemeldingen , Samhandlingsreformen , Morgendagens omsorg , Veileder til Kvalitetsforskriften 2017). Oppgaveforskyvingen i helsetjenesten som følge av samhandlingsreformen stiller også endrede krav til kompetanse. Kommunehelsetjenesten får stadig flere pasienter og brukere med mer komplekse og sammensatte behov for helsetjenester. For å møte disse utfordringene er det behov for systematisk arbeid med kompetanse. Det er behov for å styrke den enkeltes faglige kompetanse, samtidig pekes det i meldingene også på behovet for en større tverrfaglig bredde og kompetanse for å møte de utfordringer brukerne har. En studie fra 2015 peker imidlertid på kompetansegapet i kommunehelsetjenesten. Studien konkluderer med at det er en ubalanse mellom ambisiøse myndigheters forventete kompetanse og den reelle kompetansen man finner hos helsepersonell i praksis. Studien peker videre på at det er en mangel på muligheter til kompetanseutvikling i kommunehelsetjenesten, og at behovet for kompetanseutvikling er stort tatt i betraktning kompleksiteten i pasientenes problematikk Behovet for grunnleggende kompetanse i lindrende behandling Alle kommuner skal yte et grunnleggende tilbud innen lindrende behandling til alvorlig syke og døende pasienter. Ivaretakelse av pasienter i lindrende behandling er en kompleks og 9 Bing-Jonsson, P.C, Foss, C. & Bjørk, T. (2016). The competence gap in community care: Imbalance between expected and actual nursing staff competence. Nordic Journal of Nursing Research, Vol 36 (I)

12 krevende oppgave, og kompetanse på feltet er en forutsetning for at helsepersonell skal kunne fylle sine roller og ansvarsoppgaver på en god måte. Nasjonale planer peker på betydningen av god kompetanse i grunnleggende lindrende behandling. Dette fremkommer i «Sammen mot kreft», Nasjonal kreftstrategi og «Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen». Planene setter krav til lindrende behandling og omsorg generelt i helsetjenesten, og i kommunene spesielt. Det stilles krav om helhetlige, tverrfaglige og godt koordinerte tjenester og mer brukermedvirkning i all omsorg til pasienten og deres pårørende. Fagrapporten «Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt å skape liv til dagene» fra 2015 presiserer at utvikling og vedlikehold av grunnleggende kompetanse må vektlegges. Resultater fra prosjektets Fase 1 viser at en del kommuner i Akershus har ressurspersoner som benyttes i møte med mennesker med behov for lindrende behandling (USHT Akershus, 2015). Imidlertid kan det synes som om noen av utfordringene omhandler organisering av ressurspersonene, kompetanseutvikling i lindrende behandling til de som daglig møter pasientene; ikke kun ressurspersoner, tverrfaglig samarbeid og kultur for kompetansedeling. Målet er at arbeidet i utviklingssenteret skal være kunnskapsbasert, og systematisk innhenting av deltagernes erfaringer med denne læringsnettverkspiloten vil være viktig for utviklingssenterets videre arbeid med tanke på videreutvikling av læringsnettverk som verktøy, og med tanke på tilrettelegging for kompetanseutvikling ut mot kommunene. Videre er det nytt for utviklingssenteret å benytte coaching som metode i kompetanseutvikling. Resultater fra studien vil kunne gi føringer for eventuell videre satsning på coaching for utviklingssenteret, samt at erfaringene fra piloten vil være overførbare også til andre fagområder utover lindrende behandling. Erfaringer fra prosjektets Fase 1 er at ressurspersoner i liten grad deler kompetanse systematisk i egen kommune. Dette så ut til å ha sammenheng med både manglende pedagogisk kompetanse, forventninger og krav knyttet til ressurspersonfunksjonen og tid. Ressurspersonene er i stor grad fagpersoner i pasientnært arbeid. Allikevel ser vi at det ligger et stort ubrukt potensiale i det å dele kunnskap. Vi ser det derfor som avgjørende at 12

13 ressurspersoner ikke bare besitter kompetanse om lindrende omsorg, men også om kunnskapsbasert praksis, dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene, pedagogiske metoder, implementering og refleksjon. Målet er at ressurspersonene gjennom deltagelse i læringsnettverket får den nødvendige kompetansen og verktøy til å kunne bidra inn som ressurspersoner lokalt Vitenskapelig undersøkelse av deltagelse i læringsnettverk og coaching Utviklingssenteret har, i samarbeid med professor Sidsel Tveiten v/oslomet, startet en vitenskapelig undersøkelse for å undersøke deltagernes erfaringer med læringsnettverket og coaching. Hensikten med studien er å belyse erfaringer med deltagelse i læringsnettverk og coaching, og å belyse erfaringer fra avdelinger der det er iverksatt opplæringstiltak utviklet gjennom læringsnettverket. For utviklingssenterets videre arbeid med utvikling av læringsnettverk, og med tanke på tilrettelegging for kompetanseutvikling ut mot kommunene, er det viktig med systematisk innhenting av deltageres erfaringer med læringsnettverk og med coachingen som ble benyttet. Erfaringer fra dette læringsnettverket kan også overføres til andre fagområder. Formålet er å videreutvikle læringsnettverk som modell for kompetanseutvikling i kommunehelsetjenesten. Studiens design er deskriptiv og eksplorativ med kvalitativ metode. Fokusgruppediskusjon benyttes som datainnsamlingsmetode. Fokusgruppediskusjon gjennomføres to ganger, med ca seks måneders mellomrom. Refleksjonsnotater fra coachingen og resultater fra One Minute Paper vil bli benyttet som validering av analysen av data. Det gjennomføres litteratursøk med forskningsbibliotekar. Det er utarbeidet en egen prosjektbeskrivelse for studien og studien er godkjent av Personvernombudet i Lørenskog kommune. Brukermedvirkning i studien 13

14 Brukere i denne studien er teamledere og deltagere i læringsnettverket (sykepleiere og en helsefagarbeider ansatt i sykehjem og hjemmesykepleie), og deres ledere. Det er etablert en referansegruppe, og brukermedvirkning i studien sikres ved at en deltager fra læringsnettverket og en leder blir representert i referansegruppen. I tillegg består referansegruppen av en representant fra Senter for omsorgsforskning, Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling (KLB) Helse Sør-Øst, Pasientsikkerhetsprogrammet, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Buskerud, samt en pårørenderepresentant fra det nasjonale Palliasjonsutvalget. Referansegruppen har gitt innspill på prosjektbeskrivelse, intervjuguide og skal gi innspill på resultater. Gjennomføring av studien Det er gjennomført fire fokusgruppediskusjoner med både teamledere og deltagere i læringsnettverket januar Arbeidet med å transkribere intervjuene er i gang. Disse gruppene møtes til ny fokusgruppediskusjon om ca seks måneder. Deltagernes ledere skal også intervjues to ganger med ca seks måneders mellomrom i Resultater fra studien planlegges publisert i et vitenskapelig tidsskrift. 7.3 Samarbeid med Utviklingssenteret har inngått et samarbeid med for spredning av kompetansepakken. Kompetansebroen ble lansert januar Kompetansebroen er et samarbeid med Akershus universitetssykehus, 22 kommuner og bydeler i opptaksområdet, Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitetet i Oslo. Kompetansebroen er en internettportal, uten innlogging, som skal styrke gjensidig informasjons- og kompetansedeling. Nettsiden gir tilgang til både kurs, opplæringstiltak, nyheter og temabaserte fagområder. Kompetansebroen ble lansert januar Det er under utvikling en samarbeidsavtale mellom utviklingssenteret og Kompetansebroen. Når det gjelder driftsmodell for videreutvikling av Kompetansepakken så vil denne modellen følge de allerede eksisterende strukturer for oppdateringer på www. kompetansebroen.no. I tillegg etableres et redaksjonsråd for innholdskomponenten i kompetansepakken på 14

15 Kompetansebroen. Redaksjonsrådet vil bestå av klinikere, forskere, kompetansemiljø og ledes av utviklingssenteret. 7.4 Videreutvikling av samarbeidet med ressurssykepleienettverket på Akershus universitetssykehus (Ahus) og Vestre Viken HF Utviklingssenteret har, i samarbeid med Palliativt senter på Ahus, bidratt til utvikling av en ny modell for «Fagnettverk palliasjon for Ahus og kommunene» (tidligere ressurssykepleienettverket). Målet er at fagnettverket skal ivareta behovet for samhandling rundt fag- og kompetansebygging, erfaringsutveksling og identifisering av områder med behov for kvalitetsforbedring innenfor palliasjon. Det nye mandatet er til godkjenning hos de ulike samarbeidspartene. Når det gjelder samarbeid med ressurssykepleienettverket i Vestre Viken har utviklingssenteret deltatt på møte i ressurssykepleienettverket og har presentert utviklingssenteret og prosjekt «Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling» på nettverkets konferanse på Sundvollen våren Når den nye modellen for fagnettverket mellom Ahus og kommunene er godkjent, vil utviklingssenteret ta initiativ til et møte med ressurssykepleienettverket Vestre Viken for å presentere den nye modellen, og for en nærmere drøfting av fremtidig modell for samarbeid. 7.5 Spredning av prosjektets resultater Prosjektet er presentert på to konferanser i løpet av Prosjektet er presentert med en poster på den nasjonale kreftsykepleiekonferansen i Ålesund i september 2017, og med en poster på Erfaringskonferansen i kunnskapsbasert praksis i Oslo i november Resultater fra den vitenskapelige undersøkelsen planlegges publisert i et norsk fagtidsskrift. Se vedlegg 2 for postere. 8. Avslutning og veien videre I desember 2017 ble NOU 2017:16 «På liv og død palliasjon til alvorlig syke og døende» lagt frem. NOU`en vektlegger blant annet to paradigmer: kunnskap om sykdommen, og kunnskapen om mennesket med sykdommen. En vektlegging av en pasientsentrert tilnærming presenteres, med betydelig vekt på pasientens erfaringer både i planleggingen og i gjennomføringen av behandlingen. Det er et paradigmeskifte på gang! 15

16 NOU`en vektlegger videre bla pasienttilpassede forløp, kompetanse i pallasjon, tverrfaglig kompetanse, betydningen av å trekke pårørende inn tidlig i pasientforløpet, obligatorisk forhåndssamtale for alle i lindrende behandling. Videre gis det anbefalinger som kan bidra til at pasienten kan være hjemme lengst mulig, og om ønskelig dø hjemme. I innledningen til kompetansepakken Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling vises det til at kompetansepakken er diagnoseuavhengig og uavhengig av alder. Barn og unge er ikke inkludert i den foreliggende kompetansepakken og det er behov for å tilpasse og videreutvikle kompetansepakken til denne målgruppen. Det er allerede gjort et større arbeid i Bærum kommune som vil kunne danne et viktig grunnlag for dette arbeidet, sammen med nasjonale retningslinje for området og samarbeid med ulike fag- og kompetansemiljøer i fylket. I Kompetansepakkens innledning pekes det også på behovet for i større grad å belyse livsmestringsperspektivet i lindrende behandling. Videre er det behov for å styrke det tverrfaglig perspektivet i kompetansepakken Den nye NOU` en vil sammen med andre nasjonale dokumenter, og ny kunnskap være viktige bidrag i videreutviklingen av kompetansepakken «Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling». Det er behov for å vurdere om kompetansepakken på kan videreutvikles rent pedagogisk, og det bør vurderes hvilke muligheter som finnes innenfor eksisterende tekniske rammebetingelser for å styrke den pedagogiske struktur og tilnærming. På bakgrunn av resultater og erfaringer fra prosjektet, anbefales følgende tiltak for 2018: Vitenskapelig undersøkelse. Den vitenskapelige undersøkelsen gjennomføres våren 2018, og oppstart arbeid med å skrive artikkel startes høsten Læringsnettverk. Nytt læringsnettverk Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling planlegges iverksatt høsten 2018 Lindrende behandling til barn og unge. Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling til barn og unge inkluderes i kompetansepakken, og med mål om å iverksette læringsnettverk for denne målgruppen høsten

17 Kompetansepakken. Kompetansepakken videreutvikles til å integrere livsmestringsperspektivet og en større vekt på det tverrfaglige perspektivet. Den nye NOU`en foreslår obligatoriske forhåndssamtaler. En revisjon av kompetansepakken på dette området skal vurderes. Pedagogisk videreutvikling av kompetansepakken. Det skal i samarbeid med Kompetansebroen vurderes muligheter for å styrke den pedagogiske struktur og tilnærming på den elektroniske løsningen. 9. Vedlegg 1. Invitasjon til læringsnettverk 2. Program for læringsnettverkene 3. Poster «Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling. Et interkommunalt prosjekt» 4. Poster «Coaching i læringsnettverk en implementeringsstrategi for kompetanseutvikling. Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling» 17

18 Vedlegg 1 Invitasjon til læringsnettverk i utprøving av kompetansepakken «Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling» Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus inviterer kommunene som deltok i Fase 1 i prosjekt «Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling» til deltakelse i læringsnettverk våren Bakgrunn Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus er gjennom Fylkesmannen i Oslo og Akershus tildelt midler til prosjektet «Utprøving og spredning av tiltakspakken: Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling». Prosjektets Fase 1 er avsluttet med ferdigstillelse av en grunnleggende kompetansepakke innen lindrende behandling. Kompetansepakken omfatter fagspesifikke temaer innen lindrende behandling. I tillegg omfatter den også generelle fagressurser som etikk, kunnskapsbasert praksis, implementering osv. Fase 2 av prosjektet er nå i gang, og har som mål å utprøve kompetansepakken for utvalgte kommuner i Akershus, for deretter å spre og implementere denne. Dette skal gjøres ved etablering og gjennomføring av læringsnettverk for ressurspersoner. Vi ønsker med dette å invitere kommunene som deltok i prosjektgruppen i prosjektets Fase 1 inn til læringsnettverk. Hver kommune inviteres til å delta med en gruppe på 5 personer, hvor en av disse skal fungere som teamleder. Teamledere inviteres til coaching mellom læringsnettverkssamlingene. Det er satt av 3 datoer til coaching for teamlederne, i tillegg til læringsnettverkssamlingene. Læringsnettverk Læringsnettverket skal bestå av ressurspersoner innen lindrende behandling som møtes til fire heldagssamlinger våren 2017, med oppstart januar og med avslutning i midten av juni. Læringsnettverket gjennomføres etter prinsippene som beskrives i Kunnskapssenterets håndbok for læringsnettverk. Målet med læringsnettverket er at ressurspersonene gjennom deltagelse gis innsikt og kompetanse i fagspesifikke områder, innsikt i pedagogiske metoder, lage mål og tiltak for opplæring i egen kommune og dele erfaringer med andre. Hensikten er å styrke teamet, slik at de igjen kan bidra som ressurspersoner i egen kommune/egen avdeling. Pedagogisk tilnærming Gjennom læringsnettverkene vil deltagerne få opplæring og veiledning i implementeringscoaching, hvor det systematisk vil arbeides etter en modell for coaching som middel til kompetanseutvikling. Ressurspersonene må sette egne mål og handlinger for kompetanseutviklingstiltakene i egen kommune. Arbeidet med egne mål skal være så spesifikke 18

19 og konkrete som mulig, de skal være målbare og så realistiske som mulig. Å arbeide etter denne modellen innebærer forpliktelse fra deltagerne på å sette seg egne mål for kompetanseutviklingen, og gjennomføre dette. Dette vil også kunne benyttes på andre fagområder. Professor Sidsel Tveiten ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil være ansvarlig for opplæring i coachingmodellen, og vil lede veiledningsgruppene mellom samlingene. Engasjement og forpliktelse fra ledelsen Erfaringer fra forbedringsarbeid viser at et godt resultat er avhengig av at ledelsen i virksomheten engasjerer seg i gjennomføringen, blant annet ved å støtte opp om ressurspersonene som deltar, og legger til rette for deltagelse. Ressurspersoner må få avsatt tid til deltagelse på læringsnettverkssamlingene, og til deltagelse i veiledningsgrupper. Praktisk informasjon: Kostnad: Tid: Deltakelse i læringsnettverket er gratis Læringsnettverkssamlinger(hele dager): 11..januar, 16. januar, 3. april og 19. juni Coaching for teamledere: 6. februar kl. 8-11, 6.3 kl. 8-11, 15. mai kl Sted: Lørenskog Hus, Festplassen 1, 1473 Lørenskog Frist for påmelding: 15. desember 2016 Påmelding: Link til påmelding Påmeldingen er bindende og gjelder for alle nettverkssamlingene, inkludert coaching for teamlederne Vi ber om felles påmelding fra hver kommune. Eventuelle spørsmål rettes til: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus ved Kristin Skutle e-post: kristin.skutle@baerum.kommune.no. Mobil: Velkommen til læringsnettverk! Vennlig hilsen Kristin Skutle, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Berit Skjerve, Utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus Kari Os, Utviklingssenter for sykehjem i Akershus 19

20 Vedlegg 2 LÆRINGSNETTVERK GRUNNLEGGENDE KOMPETANSE I LINDRENDE BEHANDLING Tid: Onsdag 11. januar kl Sted: Lørenskog Hus (Prøvesalen), Festplassen 1, 1473 Lørenskog Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl KL Kl Kl Registrering og kaffe/te Velkommen til Læringsnettverk! v/ellen Bjerkeset, spesialsykepleier, Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion Sør-øst Presentasjon av læringsnettverk Hva er læringsnettverk? Presentasjon av kompetansepakken: Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling v/kari Os, FoU-leder, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Akershus, Hege Berntzen, enhetsleder, Sørum kommune og Kristin Skutle, prosjektleder, USHT Akershus Pause God kompetanse god kvalitet Forbedringsarbeid v/fou-leder Kari Os, USHT Akershus Lunsj Arbeid i eget team Pause Trygghet og tillit den siste veien ut av livet en liten pasienthistorie v/ Kari Os, FoU-leder, USHT og Sandra Jahr Svendsen, kreftkoordinator, Skedsmo kommune Takk for i dag og vel hjem 20

21 LÆRINGSNETTVERK GRUNNLEGGENDE KOMPETANSE I LINDRENDE BEHANDLING Tid: Mandag 3. april kl Sted: Lørenskog Hus Festplassen 1, 1473 Lørenskog Kl for teamledere: Coaching m/sidsel Tveiten Pauser avtales underveis Kl for resten av deltagerne Velkommen! Hva har skjedd i teamene siden sist? Gjennomgang av den didaktiske relasjonsmodellen Arbeid i egen gruppe med kompetansepakken Kl Kl Kl Kl Kl KL Kl Kl Pause Presentasjon av gruppearbeidene Lunsj «Pårørende til alvorlig syke En sliten ressurs?» v/reidun Hov, førsteamanuensis, Høgskolen i Innlandet Arbeid i grupper med utgangspunkt i foredraget om pårørende til alvorlig syke. Kan noe av det du nylig hørte benyttes eller være nyttige innspill i egen kommune? Bruk den didaktiske relasjonsmodellen. Pause Arbeid videre i eget team med mål og tiltak. Benytt coaching - og hjelp hverandre videre! Takk for i dag og vel hjem 21

22 LÆRINGSNETTVERK GRUNNLEGGENDE KOMPETANSE I LINDRENDE BEHANDLING Tid: Mandag 19. juni kl Sted: Lørenskog Hus (Vasshjulet), Festplassen 1, 1473 Lørenskog Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Registrering og kaffe/te Velkommen til siste læringsnettverkssamling Når er en pasient døende? v/lise Strand, spesialsykepleier, Hospice Lovisenberg Ritualisering ved dødsfall - Om bruk av ritualer for å skape en viss form for mening og tilhørighet v/erik Mathisen, sykehusprest, Akershus universitetssykehus Presentasjon av palliasjonspermen til Enebakk kommune v/katrine Staats, kreftsykepleier og Hege Elisabeth Scott, enhetsleder, Enebakk kommune Pause Arbeid i eget team. Utarbeide plan for veien videre Lederne inviteres til lunsj Kl Kl Kl Kl Kl Kl Lunsj Velkommen til lederne! Om coaching som metode v/sidsel Tveiten, professor, Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringsdeling med deltagelse i læringsnettverket. Resultater og tanker rundt veien videre Hjem eller institusjon hvordan ivareta den døendes ønske? v/liv Wergeland Sørbye, professor emeritus, VID vitenskapelige høgskole Oppsummering og veien videre 22

23 23

24 24

25