Dette er første gangen jeg møter dere samlet, etter valget i 2011, og etter at det nye fylkesrådet tiltrådte.

Transkript

1 Fylkesråd for kultur og miljø Marit Tennfjord Kulturakademiet 2012 Mo i Rana, 29. februar 2012 Dette er første gangen jeg møter dere samlet, etter valget i 2011, og etter at det nye fylkesrådet tiltrådte. Vi hadde en tilsvarende konferanse i Svolvær, i forrige periode. Eg antar at mange av dere var tilstede der, men vi har også fått flere nye medarbeidere som det er fint å få hilse på. Det er jo også ekstra hyggelig for meg at vi er i Mo i Rana, som jo er min heimby. Som dere vet så dannet, Krf, AP og SV nytt fylkesråd i oktober Parlamentarismen er den styringsformen som Nordland fylke har valgt, og hva innebærer så det? Jo, dvs. at regjeringa, i dette tilfellet fylkesregjeringa må ha tillit fra stortinget / fylkestinget for å kunne regjere / sitte. Altså må et flertall av fylkestingets representanter stille seg bak fylkesregjeringa. I Nordland så utgjør Krf, AP, SV og partiet Rødt, dette flertallet. Vi som sitter i fylkesregjeringa skal gjennomføre det som er flertallet i fylkestingets sin politikk. Altså forstår alle at dette må være gjenstand for kompromiss og politiske forhandlinger, når så ulike partier skal regjere sammen. Vi har drøftet oss fram til en felles politisk plattform basert på de ulike partienes program. Dette arbeidet ble gjennomført som en del av forhandlingene etter valget. Den politiske plattformen er den felles politiske viljen vi styrer etter. Den er et grunnlag for vår politikk, og i tillegg er den et grunnlag for administrasjonen i deres arbeid. Den er dermed et uttrykk for regional politikk. Virkemidlene vi har for å realisere de politiske ambisjonene er alle de ressursene som vi forvalter som betyr ; alle dere ansatte, de tilskuddsordninger og de institusjoner som vi er med og driver og eller eier. Egentlig så kan vi si at dere som arbeider ute i feltet til beste for Nordlands befolkning, hver dag gjør en jobb for fylkesrådet. Dere skal bevege Nordland mot de politiske mål som er satt. Min oppgave er å ha det overordnede ansvaret i fylkeskommunen for kultur, miljø og folkehelse. Som dere vet så var Folkehelse tidligere en del av kultur og miljø. Nå er folkehelse blitt en egen avdeling og i den inngår også tannhelse og ung i Nordland. Begge disse avdelingene er sentrale i utarbeidinga av mange planer, som blir gjenstand for politisk behandling og dermed blir uttrykt regional politikk. og er med i mange planer. Litt tilbake til den politiske plattformenen. Den har gyldighet i denne valgperioden, og den er som sagt grunnlag for vår felles politikk. Jeg skal no forsøke å gi dere et innblikk i regional politikk slik denne er formulert i den politiske plattformen til dette fylkesrådet.

2 Her vil eg komme inn på mange områder, også områder som er utenfor det dere arbeider med til daglig. Jeg tenker at det kan være relevant og nyttig for dere å også høre om og få fortalt litt av det som er politikken utover kultur og miljø, i fylkeskommune. Derfor vil det jeg skal snakke om være et mye breie område. Fylkesrådet er enige mange ting. Men det er også saker hvor vi har ulike standpunkt og holdning. Dette gjelder for eksempel i deler av petroleumspolitikken. Vi er også enige om at vi i høringssaker der fylkeskommunen ikke er beslutningsmyndighet kan stå fritt. Parlamentarismen, som er vår styringsform, gir posisjonen større makt enn i formannskapsmodellen. Vi mener derfor at det er viktig at opposisjonen får gode betingelser og muligheter for å kunne utforme og drive godt politisk arbeid. Dette betyr at forholdene må være til stede for at også de kan ha en god saksbehandling i politiske saker, og gode betingelser for å drive politisk arbeid. Nordland er rikt på mye, bl.a. har vi mange flotte folk, selv om vi godt kunne vært flere. I tillegg har vi godt om naturressurser som vannkraft, fisk, skog, mineraler og spektakulær natur. Dette er et godt utgangspunkt for å skape enda større verdier. Disse ressursene har vi et ansvar for å forvalte. Ikke bare i dag, og for oss selv, men også for kommende generasjoner. Vi må derfor legge opp til en utnytting og forvaltning som er bærekraftig. Som sagt, disse ressurser og verdier må brukes på en måte som skaper varige verdier gjennom trygge og gode arbeidsplasser. Dermed kan vi oppnå sterke og livskraftige lokalsamfunn som demmer opp for fraflytting. Dette krever en balanse mellom bruk og vern. Klarer vi dette - kan vi utnytte våre fortrinn, og skape et grunnlag som kan bidra til å rekruttere folk med riktig kompetanse og vi kan få levende og attraktive samfunn. Kampen om kompetansen, de kloke hoder, ja rett og slett flere innbyggere mellom år, er en kamp som vi fører i likhet med de fleste andre perifere regioner i Europa. Det å være attraktiv for denne aldersgruppen, rekruttere og beholde dem, er en stor utfordring. Mye av den regionale politikken har sitt utspring og bygger på en erkjennelse av dette. Det er denne utfordringen, vi må møte og må løse. Tre bærebjelker - Regionsentrene I den politiske plattformen er vi enige om tre bærebjelker: - Vi ser at regionsentrene må videreutvikles som lokomotiv for gode lokalsamfunn. - Vi må ha sentra med bredde i arbeidsplasser og service - Og vi må ha steder med gode kulturelle tilbud både for deltakelse og opplevelse. Balanse mellom bruk og vern I dag har vi muligheter til å ta utnytte ressursgrunnlaget i et omfang og fart som skaper store utfordringer for omgivelsene. Vi må derfor legge opp til en bruk som er forsvarlig. Vi må skape en god balanse mellom vern og bruk. Dette innebærer også at de ressurser og verdier som vi har vernet må få en bruk som tjener samfunnet uten at det går ut over verdiene som ligger til grunn for et vern. Levende og bæredyktige samfunn er avhengig av en befolkning med bred og god kompetanse. Fylkeskommunen bruker hvert eneste år mangfoldige millioner til utdanning gjennom de videregående skolene og gjennom vår satsing og samarbeid med høgskolene og universitetet i fylket. Dette bidrar til å mer og bedre utdanning for befolkningen.

3 Jeg skal gå litt nærmere inn på noen av disse bærebjelkene. Regionale steder med arenaer for opplevelse og produksjon Fylkesrådet vil satse på stedene med regionale funksjoner. Dette må være steder som har en betydning også ut over seg selv. Steder som kan bidra til å dekke behov i et større omland. Da er arenaer og møteplasser for aktivitet, produksjon og opplevelser viktig. Vi skal legge til rette for arbeidsplasser og næringsutvikling, i stor bredde. Men vi skal også ha også muligheter til å leve og utvikles sammen med andre. Og gode kulturtilbud er godt grunnlag for arbeidsplasser. Enten som, næring / kulturarbeidsplasser, tilbud til barn og unge, eller som etterspørsel / tilbud til en kompetent arbeidsstokk i de ulike lokalsamfunn. Gode og funksjonelle byer og tettsteder Dette vil kreve at vi planlegger våre steder med gode funksjoner, attraktive plasser for planlagte og spontane aktiviteter. Plasser og gater som har høy kvalitet i utførelse og materialbruk. Stedene må gi muligheter for sosial og fysisk utfoldelse og samfunnsdeltakelse for alle. I Nordland trenger vi alle. Nordland skal ha gode arenaer, møteplasser som kan ta i mot alle og som kan ha verdi for et stort omland. Derfor vil dette fylkesrådet fortsette å bruke midler på stedsutvikling. Sammen med kommunene og gjerne private aktører ønsker vi å løfte Nordlands steder. God stedsutvikling handler også om å skape gode forbindelser mellom stedene. Vi trenger derfor gode gang og sykkelveier for alle de som ikke disponerer privatbil og for alle oss som trenger å bevege seg mer. Samferdsel og stedsutvikling henger sammen, og tilrettelegging for aktiv transport og enkelt friluftsliv i hverdagen er gode tiltak sett i et folkehelseperspektiv. Og samferdsel og kollektivtilbud vil alltid ha høy prioritet og ligge godt framme i den politiske bevisstheten i et fylke som Nordland. Nasjonalt er det en satsing på Nordområdene. En viktig forutsetning for å kunne få til en god utvikling i nord er at transportløsningene utvikles. De må bedres for å tilfredstille både bedrifter og enkeltpersoner og for å nyttegjøre vekstpotensialet. Men transportsektoren står for store klimagassutslipp. Det er derfor stort behov for å gjøre all transport til lands og vann langt mer miljø- og klimavennlig. Fylkesrådet vil i framtiden gjøre store investeringer i samferdselsløsninger, og vi vil arbeide for at Nordland får miljøvennlige hurtigbåter og ferger med god kapasitet. I disse dager sendes den regionale planen, Transportplan NORDLAND på høring. Denne planen tar for seg hvordan man ønsker at transporttilbudet i fylket skal utvikle seg. Slike høringsrunder er viktige fordi de gir befolkningen anledning til å gi innspill og det er en del av den demokratiske prosessen som vi både er pålagt å ha, og som vi se på som svært nyttig i utarbeidinga av planer. Tilslutt vil jo en sånn plan bli vedtatt av fylkestinget, og den vil da være den politikken som fylkesrådet skal styre etter på samferdsel området. Kulturarbeid I kulturarbeidet er vi nødt til å se utover. Kommunene må se til nabokommunene, og samarbeide på tvers av kommunegrensene. De større kommunen må ta et ansvar i forhold til de mindre kommunene, interkommunalt arbeid er noe som vi i fylkesrådet er veldig for. Som fylke må se til andre deler av landet, og vi må se utover våre nasjonale grenser. Vi vil fortsatt satse på regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

4 Erfaringen viser at vi kan hevde oss både nasjonalt og internasjonalt på kulturområdet. Her kan jeg nevne noen satsinger som Hamsunsenteret, Petter Dass museet og Figurteateret. Dessuten så har flere av festivalene i fylket både et nasjonalt og et internasjonalt nedslagsfelt. Det at vi nå har fått på plass et filmfond Nord, i Nordland, vis også at vi vil ha på plass nye satsinger, der vi ser et potensial for kultur utvikling, og for kultur/næringsutvikling. Også det at vi velger å gå inn på eiersida i Sørsamisk teater som er lokalisert her på Mo i Rana er noe vi gjør, både for å være med i satsinga på samisk kultur og språk og fordi det er et viktig samarbeidstiltak med andre aktører, som andre fylkeskommuner og vertskommunen Rana. Samarbeid er et nøkkelord, i utviklinga av kultur Nordland og regionene i Nordland. Et godt kulturarbeid handler også om å ta vare på de verdiene som vi har rundt oss. Vi har alle behov for et levende og godt kulturlandskap. Dette krever at det er personer som finner det attraktivt å pleie landskapet, og dermed hindre gjengroing. Vi trenger de som holder jorda i hevd og vi trenger de dyra som kan holde krattskogen borte. Vi trenger en utvikling av Nordland som legger til rette for utnytting av de lokale resurser. Det vil si at vi må arbeide for fortsatt utvikling av reiseliv. Vi må se jakt og fiske sammen med en lokal videreforedling og satsing på unike og stedegne produkter som en utviklingsmulighet i fylket. En vesentlig del av kulturarbeidet er basert på frivillighet. Og også andre samfunnssektorer har stort omfang av frivillig innsats. Uten disse frivillige ville vårt samfunn vært vesentlig annerledes. Vi kan ikke ta den frivillige sektoren for gitt. Vi har behov for dem, og vi må se på hvordan vi kan utvikle løsninger for et godt samarbeide mellom det profesjonelle, vårt virkemiddelapparat og frivillig sektor, til beste for nordlendingene. Næringsutvikling Nordlendingene har i alle år hatt et nært forhold til naturen og dens ressurser. Vi har levd med den og vi har levd av den. I stor grad har vi utviklet oss til å bli råvareeksportør. De store markedene er ikke rett utenfor vår stuedør. Vi forsyner mange deler av verden med produkter fra vår natur, og vi må ha fokus på hvordan vi bruker ressursene slik at vi i vår utnytting sikrer en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Næringslivet trenger gode og attraktive arealer. Ulikt næringsliv har også forskjellig behov for arealer. Det er derfor viktig at kommunene med et stort ansvar for arealutvikling ser til at rett virksomhet kommer på rett sted. Dette betyr at næringsvirksomhetene også må få muligheter for utvidelse. Ingen er tjent med dårlige naboer. Heller ikke næringslivet. En god og bærekraftig arealforvaltning innebærer mer enn å si ja. Den enkelte næring må få de arealbetingelser som de trenger og som for de og samfunnet vil være bærekraftig. De store og spennende mulighetene som Nordland har innen geologi og mineraler må ses i dette perspektivet. Dette er virksomheter som er sterkt lokaliseringsavhengig. Den krever mye infrastruktur og den kan gi store ringvirkninger. Men den kan også skap store sår i naturen og masse støy. For Nordland er næringen viktig. De store ressursene som vi har må derfor bli bedre kartlagt, og forvaltningen må legges opp på en måte som tar hensyn til natur og miljø i størst mulig grad. Mer fornybar energi Nordland er en netto eksportør av energi. Dette er også et område hvor vi har store naturressurser. Vi skal bidra til Norge og Europas behov for fornybar energi.

5 Enda har vi noe ledig kapasitet i linjenettet. Mer og sterkere linjenett må bygges ut hvis vi skal ta ut potensialet. Men vi skal velge de prosjektene som vil gi mest tilbake til samfunnet og som samtidig har minst skadevirkning for naturen. Derfor har vi vært aktive og utarbeidet planer for både vindkraft og småkraft. Nordland har også en plan for klimautfordringene. I den vil dere finne at vi også legger opp til både energiøkonomisering og alternative varmekilder. Vind 50% - Vannkraft 25% Samlet sett legger vi opp til at halvparten av ledig kapasitet i linjenettet fram til 2025 skal dekkes av vindkraft. En fjerdedel skal fylles opp med energi fra småkraftverk. Resten skal komme fra enøk, biobrensel og fjernvarme. Dette er et vesentlig bidrag til at Nordland skal bli ledende innen alternativ og fornybar energi. Når vi har laget regionale planer for vind, vann og klima så er det fordi dette skal være viktige og gode verktøy, både for oss sjøl, men også for kommunen og for næringsaktørene når de skal gjøre sitt arbeid. I dette siste fylkestinget så fikk vi vedtatt den regionale planen om små vannkraftverk, et arbeid vi har holdt med siden Den gikk enstemmig gjennom i fylkestinget. Jeg vil gi ros til avdelinga for godt utført arbeidet. Den planen er nå et uttrykk for hvilken politikk vi har på dette området nå i fylket. Oljevernberedskap Fylkesrådet vil også arbeide for å styrke oljevernberedskapen. Utvikling av nordområdene innebærer både mer letevirksomhet etter olje, mer utvinning og ikke minst mer transport langs kysten. Sjansen for uhell har blitt mye større. Det er derfor stort behov for en god beredskap i tilfelle uhell skjer. Og dette kommer til å skje, uavhengig av hva som skjer på Nordland IV og IIV. Havbruk - Interkommunalt samarbeid Havbruksnæringen representerer store verdier og mange arbeidsplasser. Men den er ikke uten negative virkninger for miljøet. Dette har vi sett den siste tiden i et par saker. Til tross for at kommunene hadde avsatt areal i sine planer ble den lokale motstanden likevel for stor. Dette skaper ikke gode forutsigbare rammer for næringen. Gode og oppdaterte planer er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Havbruksnæringen er også blitt arealintensiv. Det er stort behov for å kunne flytte på lokaliteter, smiteproblematikken er også en faktor man må være obs på. Kommunegrenser er derfor en utfordring og et godt interkommunalt samarbeid må derfor til. I det vider arbeidet må vi legge et føre var prinsipp til grunn for videre satsing og videreutvikling i havbruksnæringen Arealavgift Havbruksnæringen beslaglegger areal. Det er derfor rimelig at lokalsamfunnene får noe tilbake. Fylkesrådet vil derfor arbeide for at det kan innføres en arealavgift som skal tilfalle den kommunen som avsetter areal. Det tradisjonelle fisket Det tradisjonelle fisket har vært en bærebjelke i Nordland. Disse ressursene og denne næringa står under et stort press fra mange hold. De konkurrerer med havbruksnæringa om arealer, og de er under press fra oljeutvinningen. Hvis denne næringa fortsatt skal ha stor betydning i Nordland må det legges opp til en forvaltning som har langsiktig perspektiv.

6 Vi ser at forvaltningen av fiskebestanden i Norge kan ha langsiktighet og bidra til at vi klarer å bevare å opprettholde gode og robuste stammer. Og det vernet som har vært i Henningsværboksen i noen år, er nå opphevet fordi torskestammen der har tatt seg opp. Reiseliv Fylkesrådet ser et stort behov for en innsats for å koordinere og utvikle opplevelser og reisemål. Og gjøre disse mer attraktive på helårsbasis. En av de særegne og viktige ressursene i kystfylket Nordland er kystkulturen. Denne må tas mer i bruk, og gjøres mer tydelig som økonomisk og kulturell verdi. Sammen med mektig natur, og kulturopplevelser gir dette ekte opplevelser og varige minner, som vil være attraktive for oss sjøl og for de som skal besøke oss. Turistveg og fergekaier Den store nasjonale satsingen på turistveger har med rette fått mye oppmerksomhet. Denne satsingen må videreføres til også å gjelde andre deler av fylket. Etappen fra Sandnessjøen til Sømna står for tur. Der møter veien på mange fergeforbindelser og fergekaier. Hva om disse kunne blitt en del av Turistvegen? Det er vel få steder hvor folk tilbringer mer tid enn akkurat her. Klima og miljø I den vedtatte regionale planen Klimautfordringer i Nordland er det en gjennomgående tråd at vi må bygge et samfunn som kan leve med de klimaendringene som kommer. Da må vi ta hensyn til klima og miljø, og la det bli overordnet. Dette må vi se som muligheter for videre samfunnsutvikling gjennom nærings- og teknologiutvikling. Naturens samspill En bærekraftig utvikling må også se at det biologisk mangfold er vår felles arv. Vi har et ansvar for å forvalte dette og sikre at det fine samspillet i naturen ikke ødelegges. Vern og bruk En god forvaltning av naturverdiene innebærer også at områder må vernes. Disse områden blir en del av vår arv til kommende generasjoner. I Nordland var det pr. 1. januar 2010 vernet vel 19% av fylkets areal. Mange fylker har vernet langt mer, som for eksempel Møre og Romsdal (28,6%) og Oppland (27,9%) Et vern innebærer ikke nødvendigvis at all aktivitet i området skal bortvises. I naturforvaltningen må vi bli bedre på å utnytte de vernede områder.- gjerne til et grønt reiseliv, eller annen næringsvirksomhet der verneverdiene blir ivaretatt. Vann - Vi trenger mer fokus på vann I forbindelse med forvaltningsreformen fikk fylkeskommunen flere nye oppgaver. En av disse var ansvaret for vannforvaltning. Hos oss tas vannplanleggingen på alvor. Det arbeides jevnt og trutt for å få ferdig en plan for alt overflatevann i Nordland fram til utgangen av Godt og rikelig vann av høy kvalitet er viktig for folks helse, velvære og for næringslivet. Derfor ser vi stor betydningen av dette planarbeidet og at det gis nødvendige oppmerksomhet. Friluftsliv - Nfk vil kartlegge - Kommunene må sikre Planlegging Nordland fylkeskommune fikk ved forvaltningsreformen også mer ansvar for friluftsliv. I framtiden vil vi ha et økt fokus på dette området. Spesielt vil de tettstednære områdene bli vektlagt.

7 Det er disse områdene som rekrutterer flest barn til et senere godt friluftsliv, og det er disse arealene som har størst betydning i folkehelsearbeidet. Sikring av disse områdene krever god arealplanlegging. Fylkeskommunen vil stå for registrering og kartlegging av friluftsområder. De som sitter med ansvaret for arealplanleggingen i kommunene kan gjennom dette legge et viktige premissene for en god helse for alle. Satsing på helse og helsefremmede arbeid er særdeles viktig nå i innarbeidinga av samhandlingsreformen, og det skal også være et gjennomgående prinsipp, i all planlegging, i følge pbl. Visst vi alle blir bevisst dette så tro jeg at det vil ha stor betydning for å få et enda bedre nordlandssamfunn. Nordområdene I nordområdesatsingen vil fylkesrådet skal være en premissleverandør og bidragyter. Vi ser at det er et stort behov for opprusting på vegnettet og bane. En utvikling av de nordlige områder vil også kreve økt investeringstakt i bygging av overføringslinjer og infrastruktur. I tillegg er det behov for mer forskning på klimaendringene og nordområdenes betyding i klimasammenheng. Også her er det nødvendig med et stort fokus på bruk og foredling av ressursene på en bærekraftig måte. Oppsummering Bedre balanse mellom vern og bruk Mer og bedre utdanning Videre utvikling av regionsentre.