Fylkesråd for kultur og miljø Marit Tennfjord Dialogmøte planstrategi Bodø, 14. februar 2012

Transkript

1 Fylkesråd for kultur og miljø Marit Tennfjord Dialogmøte planstrategi Bodø, 14. februar 2012 Tusen takk for invitasjonen til å åpne denne samlingen. Jeg er fylkesråd for kultur og miljø i fylkeskommunen. Og har det overordnede ansvaret i fylkeskommunen for kultur, miljø og folkehelse. Dette er to avdelinger som utarbeider og er med i mange planer. Det sittende fylkesrådet består av Arbeiderpartiet, KrF - Kristelig Folkeparti og SV Sosialistisk Venstreparti. Som et grunnlag for vårt samarbeid har vi fremforhandlet en plattform for vårt samarbeid. For at vårt fellesskap skal ha flertall i fylkestinget har vi fått med partiet rødt. Plattformen har gyldighet i denne valgperioden, og den er grunnlag for vår felles politikk, I tillegg er den et grunnlag for administrasjonen i deres arbeid. Den er dermed et uttrykk for regional politikk. Dere skal i løpet av dagen arbeide med problematikk som vil gi dere gode innspill til deres arbeid med kommunale planstrategier. Jeg skal innledningsvis gi dere et innblikk i regional politikk slik denne er formulert i den politiske plattformen til dette fylkesrådet. Fylkesrådet er enige mange ting. Men det er også saker hvor vi har ulike standpunkt og holdning. Dette gjelder for eksempel i deler av petroleumspolitikken. Vi er også enige om at vi i høringssaker der fylkeskommunen ikke er beslutningsmyndighet kan stå fritt. Parlamentarismen gir posisjonen større makt enn i formannskapsmodellen. Det er derfor viktig at opposisjonen får gode betingelser og muligheter for å kunne utforme og drive godt politisk arbeid. Dette betyr at forholdene må være til stede for at også de kan ha en god saksbehandling i politiske saker. Nordland er rikt på masser av flotte folk, selv om vi godt kunne vært flere. I tillegg har vi godt om naturressurser som vannkraft, fisk, skog, mineraler og spektakulær natur. Dette er et godt utgangspunkt for å skape enda større verdier. Disse verdiene har vi et ansvar for. Ikke bare i dag, men også for kommende generasjoner. Vi må derfor legge opp til en utnytting og forvaltning som er bærekraftig. Disse ressurser og verdier må brukes på en måte som skaper varige verdier gjennom trygge og gode arbeidsplasser. Dermed kan vi skape sterke og livskraftige lokalsamfunn som demmer opp for fraflytting, og dette krever en balanse mellom bruk og vern. Klarer vi dette - kan vi utnytte våre fortrinn, skape et grunnlag som kan bidra til å rekruttere folk med riktig kompetanse og vi kan få levende og attraktive samfunn.

2 I den politiske plattformen er vi enige om tre bærebjelker: - Vi ser at regionsentrene må videreutvikles som lokomotiv for gode lokalsamfunn. - Vi må ha sentra med bredde i arbeidsplasser og service - Og vi må ha steder med gode kulturelle tilbud både for deltakelse og opplevelse. I dag har vi muligheter til å ta utnytte ressursgrunnlaget i et omfang og fart som skaper store utfordringer for omgivelsene. Vi må derfor legge opp til en bruk som er forsvarlig. Vi må skape en god balanse mellom vern og bruk. Dette innebærer også at de ressurser og verdier som vi har vernet må få en bruk som tjener samfunnet uten at det går ut over verdiene som ligger til grunn for et vern. Levende og bæredyktige samfunn er avhengig av en befolkning med bred og god kompetanse. Fylkeskommunen bruker hvert eneste år mangfoldige millioner til utdanning gjennom de videregående skolene og gjennom vår satsing og samarbeid med høgskolene og universitetet i fylket. Dette bidrar til å mer og bedre utdanning for befolkningen. Disse bærebjelkene angår også dere enten dere er politikere eller planleggere. Dette er fylkets satsing de nærmeste fire år. En satsing som først får full tyngde når det følges opp i den enkelte kommune. og gjerne i et samarbeid med nabokommunene. Jeg skal gå litt nærmere inn på noen av disse bærebjelkene. Fylkesrådet vil satse på stedene med regionale funksjoner. Dette må være steder som har en betydning også ut over seg selv. Steder som kan bidra til å dekke behov i et større omland. Da er arenaer og møteplasser for aktivitet, produksjon og opplevelser viktig. jo, vi skal klart ha arbeidsplasser. Både mange og i en stor bredde. Men vi ha også muligheter til å leve og utvikles oss sammen med andre. Og gode kulturtilbud er godt grunnlag for arbeidsplasser. Enten som, næring selv eller som etterspørsel fra en kompetent arbeidsstokk i de ulike lokalsamfunn. Dette vil kreve at vi planlegger våre steder med gode funksjoner, attraktive plasser for planlagte og spontane aktiviteter. Plasser og gater som har høy kvalitet i utførelse og materialbruk. Stedene må gi muligheter for sosial og fysisk utfoldelse og samfunnsdeltakelse for alle. I Nordland trenger vi alle. Og Nordland skal ha gode arenaer, møteplasser som kan ta i mot alle og som kan ha verdi for et stort omland. Derfor vil dette fylkesrådet fortsette å bruke midler på stedsutvikling. Sammen med kommunene og gjerne private aktører ønsker vi å løfte Nordlands steder. God stedsutvikling handler også om å skape gode forbindelser mellom stedene. Vi trenger derfor gode gang og sykkelveier for alle de som ikke disponerer privatbil og for alle oss som trenger å bevege seg mer. Og samferdsel og kollektivtilbud vil alltid ha høy prioritet og ligge godt framme i den politiske bevisstheten i et fylke som Nordland. Nasjonalt er det en satsing på Nordområdene. En viktig forutsetning for å kunne få til en god utvikling i nord er at transportløsningene utvikles. De må bedres for å tilfredstille både bedrifter og enkeltpersoner for å nyttegjøre vekstpotensialet. Men transportsektoren står for store klimagassutslipp. Det er derfor stort behov for å gjøre all transport til lands og vann langt mer miljø- og klimavennlig. Fylkesrådet vil i framtiden gjøre store investeringer i samferdselsløsninger, og vi vil arbeide for at Nordland får miljøvennlige hurtigbåter og ferger med god kapasitet.

3 I kulturarbeidet er vi nødt til å se utover. Kommunene må se til nabokommunene. Fylket må se til andre fylker og land. Dette fylkesrådet vil derfor fortsette satsingen på det gode nasjonale og internasjonale samarbeidet. Vi er enige om at dette arbeidet må stimuleres videre gjerne i et samarbeid med og mellom regionene. Et godt kulturarbeid handler også om å ta vare på de verdiene som vi har rundt oss. Vi har alle behov for et levende og godt kulturlandskap. Dette krever at det er personer som finner det attraktivt å pleie landskapet, og dermed hindre gjengroing. Vi trenger de som holder jorda i hevd og vi trenger de dyra som kan holde krattskogen borte. Vi trenger en utvikling av Nordland som legger til rette for utnytting av de lokale resurser. Det vil si at vi må arbeide for fortsatt utvikling av reiseliv. Vi må se jakt og fiske sammen med en lokal videreforedling og satsing på unike og stedegne produkter som en utviklingsmulighet i fylket. En vesentlig del av kulturarbeidet er basert på frivillighet. Men også andre samfunnssektorer har stort omfang av frivillig innsats. Uten disse frivillige ville vårt samfunn vært vesentlig annerledes. Vi kan ikke ta denne sektoren for gitt. Vi har behov for dem, og vi må se på hvordan vi kan utvikle løsninger for et godt samarbeide til beste for nordlendingene. Nordlendingene har i alle år hatt et nært forhold til naturen og dens ressurser. Vi har levd med den og vi har levd av den. I stor grad har vi utviklet oss til å bli råvareeksportør. De store markedene er ikke rett utenfor vår dør. Vi må derfor ha fokus på hvordan vi bruker ressursene slik at vi i vår utnytting sikrer en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Næringslivet trenger gode og attraktive arealer. Ulikt næringsliv har også forskjellig behov for arealer. Det er derfor viktig at dere som kommuner og med stort ansvar for arealutvikling ser til at rett virksomhet kommer på rett sted. Dette betyr også at næringsvirksomhetene får muligheter for utvidelse. Ingen er tjent med dårlige naboer. Heller ikke næringslivet. En god og bærekraftig arealforvaltning innebærer mer enn å si ja. Den enkelte næring må få de arealbetingelser som de trenger og som for de og samfunnet vil være bærekraftig. De store og spennende mulighetene som Nordland har innen geologi må ses i dette perspektivet. Dette er virksomheter som er sterkt lokaliseringsavhengig. Den krever mye infrastruktur og den kan gi store ringvirkninger. Men den skaper også store sår og masse støy. For Nordland er næringen viktig. De store ressursene som vi har må derfor bli bedre kartlagt. Nordland er en netto eksportør av energi. Dette er også et område hvor vi har store naturressurser. Vi skal bidra til Norge og Europas behov for fornybar energi. Enda har vi noe ledig kapasitet i linjenettet. Mer og sterkere linjenett må bygges ut hvis vi skal ta ut potensialet. Men vi skal velge de prosjektene som vil gi mest tilbake til samfunnet og som samtidig har minst skadevirkning for naturen. Derfor har vi vært proaktive og utarbeidet planer for både vindkraft og småkraft. Nordland har også en plan for klimautfordringene. I den vil dere finne at vi også legger opp til både energiøkonomisering og alternative varmekilder.

4 Samlet sett legger vi opp til at halvparten av ledig kapasitet i linjenettet fram til 2025 skal dekkes av vindkraft. En fjerdedel skal fylles opp med energi fra småkraftverk. Resten skal komme fra enøk, biobrensel og fjernvarme. Dette er et vesentlig bidrag til at Nordland skal bli ledende innen alternativ og fornybar energi. Det meste av all kraftutbygging skjer i en kommune. Det er derfro viktig at dere også bidrar i planleggingen. Dere har den beste lokalkunnskapen både for små vannkraftverk og linjeføringer. Den må kartfestes gjerne på arealplankart. Dere må også tørre å ta valg og dermed bidra til å få fram prosjekter som kan ha stor positiv samfunnsmessig virkning og små negative miljøkostnader. Utvikling av nordområdene innebærer både mer letevirksomhet etter olje, mer utvinning og ikke minst mer transport langs kysten. Sjansen for uhell har blitt mye større. Det er derfor stort behov for en god beredskap i tilfelle uhell skjer. Havbruksnæringen representerer store verdier og mange arbeidsplasser. Men den er ikke uten negative virkninger for miljøet. Dette har vi sett den siste tiden i et par saker. Til tross for at kommunene hadde avsatt areal i sine planer ble den lokale motstanden likevel for stor. Dette skaper ikke gode forutsigbare rammer for næringen. Gode og oppdaterte planer er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Havnbruksnæringen er også blitt arealintensiv. Det er stort behov for flytte på lokaliteter, smiteproblematikken øker. Kommunegrenser er derfor en utfordring. Et godt interkommunalt samarbeid må derfor til. Dette skal alle kommunene ha fått brev om fra fylkesråd for næring og undertegnede. I det vider arbeidet må vi legge et føre var prinsipp til grunn for videre satsing og videreutvikling i havbruksnæringen Havbruksnæringen beslaglegger areal. Det er derfor rimelig at lokalsamfunnene får noe tilbake. Fylkesrådet vil derfor arbeiodet for at det kan innføres en arealavgift som skal tilfalle den kommunen som avsetter areal. Det tradisjonelle fisket har vært en bærebjelke i Nordland. Disse ressursene står under et stort press fra mange hold. De konkurerer med havbruksnæringa om arealer. De er under press fra oljeutvinningen. Hvis denne næringa fortsatt skal ha stor betydning i Nordland må det legges opp til en forvaltning som har langsiktig perspektiv. Har hatt god forvaltning økte kvoter og gylne tider. Fylkesrådet ser et stort behov for en innsats for å koordinere og utvikle opplevelser og reisemål. Disse må være attraktive på helårsbasis. En av de særegne og viktige ressursene i kystfylket Nordland er kystkulturen. Denne må tas mer i bruk, og gjøres mer tydelig som økonomisk og kulturell verdi. Sammen med store og gode natur, kulturopplevelser gir dette ekte opplevelser og varige minner. Den store nasjonale satsingen på turistveger har med rette fått mye oppmerksomhet. Denne satsingen må videreføres til også å gjelde andre deler av fylket. Etappen fra Sandnessjøen til Sømna står for tur. Der møter veien på mange fergeforbindelser og fergekaier. Hva om disse kunne blitt en del av Turistvegen? Det er vel få steder hvor folk tilbringer mer tid enn akkurat her.

5 I den vedtatte regionale planen Klimautfordringer i Nordland er det en gjennomgående tråd. Vi må bygge etsamfunn som kan leve med de klimaendringene som kommer. Da må vi ta hensyn til klima og miljø, og la det bli overordnet. Dette må vi se som muligheter for videre samfunnsutvikling gjennom nærings- og teknologiutvikling. En bærekraftig utvikling må også se at det biologisk mangfold er vår felles arv. Vi har et ansvar for å forvalte dette og sikre at det fine samspillet i naturen ikke ødelegges. En god forvaltning av naturverdiene innebærer også at områder må vernes. Disse områden blir en del av vår arv til kommende generasjoner. I Nordland var det pr. 1. januar 2010 vernet vel 19% av fylkets areal. Mange fylker har vernet langt mer, som for eksempel Møre og Romsdal(28,6%) og Oppland (27,9%) Et vern innebærer ikke nødvendigvis at all aktivitet i området skal bortvises. I naturforvaltningen må vi bli bedre på å utnytte de vernede områder.- gjerne til et grønt reiseliv, eller annen næringsvirksomhet der verneverdiene blir ivaretatt. I forbindelse med forvaltningsreformen fikk fylkeskommunen flere nye oppgaver. En av disse var ansvaret for vannforvaltning. Hos oss tas vannplanleggingen på alvor. Det arbeides jevnt og trutt for å få ferdig en plan for alt overflatevann i Nordland fram til utgangen av Godt og rikelig vann av høy kvalitet er viktig for folks helse, velvære og for næringslivet. Derfor må vi alle se betydningen av dette planarbeidet og gi det dets nødvendige oppmerksomhet. Nordland fylkeskommune fikk ved forvaltningsreformen også mer ansvar for friluftsliv. I framtiden vil dere merke en økt forkus på dette området. Spesielt vil de tettstednære områdene bli vektlagt. Det er disse områdene som rekrutterer flest barn til et senere godt friluftsliv, og det er disse arealene som har størst betydning i folkehelsearbeidet. Sikring av disse områdene krever god arealplanlegging. Fylkeskommunen vil stå for registrering og kartlegging av friluftsområder. Men dere som sitter med ansvaret for arealplanleggingen i kommunene kan legge de viktige premissene for en god helse for alle. Dette må være et gjennomgående prinsipp i all planlegging. Arbeide for tilrettelegging for friluftsaktiviteter med bedre tilgjengelighet i nærmiljøene. I nordområdesatsingen vil fylkesrådet skal være en premissleverandør og bidragyter. Vi ser at det er et stort behov for opprusting på vegnettet og bane. En utvikling av de nordlige områder vil også kreve økt investeringstakt i bygging av overføringslinjer og infrastruktur. I tillegg er det behov for mer forskning på klimaendringene og nordområdenes betyding i klimasammenheng. Også her er det nødvendig med et stort fokus på bruk og foredling av ressursene på en bærekraftig måte. Bedre balanse mellom vern og bruk Mer og bedre utdanning Videre utvikling av regionsentre

6 .