Og fjellene ga gjenlyd

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Og fjellene ga gjenlyd"

Håkon Helland
8 år siden
Visninger:

2 Khaled Hosseini Og fjellene ga gjenlyd Oversatt av Elisabet W. Middelthon

3 Originalens tittel: And the Mountains Echoed Copyright 2013 by Khaled Hosseini and Roya Hosseini, as Trustees of The Khaled and Roya Hosseini Family Charitable Remainder Unitrust No. 2 dated February 29, 2012 All rights reserved Epigraph copyright Coleman Barks Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2013 Elektronisk utgave 2013 Andre versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging: Type-it AS Oversatt av: Elisabet W. Middelthon ISBN Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

2 dated February 29, 2012 All rights reserved Epigraph copyright Coleman Barks Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2013 Elektronisk utgave 2013 Andre versjon, 2013

4 Denne boken er tilegnet Haris og Farah, begge er mitt øyes noor, og min far, som ville ha vært stolt.

5 Til Elaine Langt bortenfor det som er rett og galt, ligger det en slette. Jeg møter deg der. JELALUDDIN RUMI, 13. århundre

6 EN HØSTEN 1952 Jaså. Dere vil høre en historie, og jeg skal fortelle dere en. Men bare én. Dere må ikke be om flere. Det er sent, og du og jeg, Pari, har en lang reise foran oss i morgen. I natt må du sove. Og du også, Abdullah. Jeg stoler på deg mens søsteren din og jeg er borte. Det gjør moren din også. Nå. En historie. Hør etter, begge to, hør godt etter og ikke avbryt meg. For lenge siden, den gang da monstre og ånder og kjemper dro omkring i landet, levde det en bonde som het Baba Ayub. Han bodde sammen med familien sin i en liten landsby som het Maidan Sabz. Baba Ayub hadde en stor familie han måtte skaffe mat til, og derfor gikk dagene med til hardt arbeid. Hver dag strevde han fra morgen til kveld, pløyde marken og bearbeidet jorden og passet på sine pjuskete pistasietrær. Du kunne til enhver tid se ham stå krumbøyd ute på jordene med en rygg like rund som ljåen han svingte hele dagen. Hendene hans var så sprukne at de ofte blødde, og hver kveld falt han i søvn så snart han la hodet på puten. Men han var neppe alene om det. Livet i Maidan Sabz var vanskelig for alle som bodde der. I nord var det bedrestilte landsbyer i daler med frukttrær og blomster, frisk luft og sildrende elver med kaldt, klart vann. Men Maidan Sabz var et øde sted på en flat, støvet slette

For lenge siden, den gang da monstre og ånder og kjemper dro omkring i landet, levde det en bonde som het Baba Ayub. Han bodde sammen med familien sin i en liten landsby som het Maidan Sabz.

7 omgitt av bratte fjell, og den lignet ikke det minste på det som navnet, Den grønne dal, ville du skulle se for deg. Vinden var brennende varm og blåste støv i øynene dine. Å finne vann var et slit, for landsbyboerne måtte gå en halv dag for å hente det, og selv da var vannet gjørmet hele året. Nå, etter ti års tørke, var elven veldig grunn. La meg bare si at folkene i Maidan Sabz arbeidet dobbelt så hardt for å skaffe seg et liv som var halvparten så godt. Men likevel regnet Baba Ayub seg for å være blant de heldigstilte, for han hadde en familie som han verdsatte over alt annet. Han var glad i konen sin og hevet aldri stemmen mot henne, langt mindre en hånd. Han satte pris på hennes råd og hadde oppriktig glede av vennskapet deres. Og han var velsignet med så mange barn som en hånd har fingre, tre sønner og to døtre, og han elsket hver og én av dem veldig høyt. Døtrene var pliktoppfyllende og snille med sterk karakter og godt rykte. Sine sønner hadde han allerede lært betydningen av ærlighet, mot, vennskap og hardt arbeid uten klage. De adlød faren, slik gode sønner skal, og hjalp ham med avlingene. Selv om han elsket alle barna sine, hadde Baba Ayub en spesiell forkjærlighet for én av dem. Det var det yngste barnet, sønnen Qais, som var tre år gammel. Qais var en liten gutt med mørkeblå øyne. Med sin skøyeraktige latter sjarmerte han alle han møtte. Han var også en guttunge som var så full av energi at han tappet andre for krefter. Da han lærte å gå, ga det ham så stor glede at han gikk hele dagen så lenge han var våken, og noe som var en kilde til bekymring til og med om natten. Han kunne gå ut av familiens jordhytte i søvne og vandre av sted i den månelyse natten. Foreldrene ble

La meg bare si at folkene i Maidan Sabz arbeidet dobbelt så hardt for å skaffe seg et liv som var halvparten så godt.

8 naturligvis engstelige. Hva om han falt i brønnen? Eller gikk seg vill. Eller enda verre, tenk om han ble angrepet av en av skapningene som lurte omkring på markene om natten? De prøvde mange løsninger, men ingen av dem hjalp. Den løsningen som Baba Ayub til slutt fant, var enkel, slik de beste løsninger ofte er: Han tok en liten bjelle fra en av geitene sine og hang den i stedet rundt halsen på Qais. Da ville bjellen vekke dem dersom Qais sto opp midt på natten. Etter en tid sluttet han å gå i søvne, men Qais var blitt glad i bjellen og nektet å gi slipp på den. Og selv om den hadde mistet sin opprinnelige hensikt, ble bjellen hengende i snoren rundt halsen på gutten. Når Baba Ayub kom hjem etter en lang arbeidsdag, kom Qais løpende ut av huset og stanget hodet i magen på faren, og bjellen klang for hvert av de små skrittene hans. Baba Ayub løftet ham da opp og bar ham med seg inn i huset, og Qais så oppmerksomt på faren mens han vasket seg, og så satt han ved siden av Baba Ayub under aftensmåltidet. Når de hadde spist, drakk Baba Ayub te mens han betraktet familien sin, og han så for seg en dag da alle barna var gift og hadde gitt ham barnebarn, og da ville han være den stolte familiefaren til en enda større barneflokk. Men, Abdullah og Pari, dessverre tok Baba Ayubs lykkelige dager slutt. En dag kom det en div, et kjempestort monster, til Maidan Sabz. Da det kom ned fra fjellene og nærmet seg landsbyen, skaket jorden under føttene på det. Landsbyfolket slapp spader og hakker og økser og løp sin vei. De låste seg inne i husene sine og klynget seg til hverandre. Da den øredøvende lyden av fottrinnene stilnet, mørknet himmelen over Maidan Sabz av monsterets skygge. Det sies at krumme horn vokste ut av

Den løsningen som Baba Ayub til slutt fant, var enkel, slik de beste løsninger ofte er: Han tok en liten bjelle fra en av geitene sine og hang den i stedet rundt halsen på Qais.

9 hodet på det, og at stritt, svart hår dekket skuldrene og den store halen. Folk sa at øynene lyste rødt. Ingen visste det helt sikkert, forstår dere, i hvert fall ikke de som overlevde. Monsteret fortærte straks alle som så mye som våget å snike seg til å se på det. Det visste landsbyfolket, og derfor holdt de øynene klokelig festet på bakken. Alle i landsbyen visste hvorfor monsteret var kommet. De hadde hørt om besøkene hans i andre landsbyer, og de hadde bare kunnet prise seg lykkelige over at Maidan Sabz hadde klart å unngå monsterets oppmerksomhet så lenge. Kanskje tenkte de at det fattige, strevsomme livet de førte i Maidan Sabz var til fordel for dem, for barna deres var ikke så velfødde og hadde ikke så mye kjøtt på bena. Men likevel snudde lykken seg til slutt. Maidan Sabz skalv og holdt pusten. Familiene ba om at monsteret ville gå forbi deres hjem, for de visste at hvis det banket på taket deres, måtte de gi det et barn. Monsteret ville da kaste barnet i en sekk, slenge sekken over skulderen og dra tilbake dit det kom fra. Ingen fikk noen gang se det stakkars barnet igjen. Og dersom en familie nektet, ville monsteret ta alle barna i huset. Så hvor tok monsteret barna med seg? Til borgen sin på toppen av et høyt fjell. Borgen til monsteret lå langt fra Maidan Sabz. Mange daler, flere ørkener og to fjellkjeder måtte passeres før du kom frem til den, og hvilken klok person ville dra dit for å møte den visse død? De sa at borgen var full av fangehull med kjøttøkser på veggen, og fra taket dinglet slakterkroker. De fortalte at det var enorme stekespidd og ildsteder der. De sa at dersom monsteret fanget en som våget seg inn, ville det overvinne sin motvilje mot å spise kjøtt av voksne mennesker.

Alle i landsbyen visste hvorfor monsteret var kommet.

10 Jeg tror dere vet hvilket hustak monsteret banket på nå. Da Baba Ayub hørte den fryktede bankelyden, lød det et forpint skrik fra ham, og konen hans falt besvimt om. Barna gråt av redsel, og også av sorg, for de visste at nå var en av dem helt sikkert fortapt. Familien måtte gi fra seg sitt offer før soloppgang. Hvordan kan jeg beskrive den smerte som Baba Ayub og konen hans led den natten? Ingen far eller mor skulle være nødt til å foreta et slikt valg. Uten at barna kunne høre dem diskuterte Baba Ayub og konen hans hva de skulle gjøre. De snakket og gråt og snakket og gråt. Hele natten diskuterte de frem og tilbake, men da det lysnet av dag, hadde de ennå ikke fattet en beslutning og det var kanskje det monsteret ønsket, for ubesluttsomheten deres ville gi det lov til å ta fem barn i stedet for ett. Til slutt hentet Baba Ayub fem like store steiner med samme form utenfor huset. På hver stein skrev han navnet til et av barna, og da han hadde gjort det, kastet han steinene i en lerretssekk. Da han ville gi konen sekken, vek hun tilbake som om den inneholdt en giftslange. «Jeg kan ikke gjøre det,» sa hun til mannen og ristet på hodet. «Jeg kan ikke være den som velger. Jeg klarer det ikke.» «Det gjør ikke jeg heller,» begynte Baba Ayub å si, men han så gjennom vinduet at solen hvert øyeblikk ville stige opp over fjellene i øst. Tiden holdt på å renne ut. Han stirret fortvilet på de fem barna sine. En finger måtte hogges av for å redde hånden. Han lukket øynene og tok ut en stein fra sekken. Jeg tror dere vet hvilken stein det var Baba Ayub tok ut av sekken. Da han så navnet på den, vendte han ansiktet opp mot himmelen og skrek. Med sønderknust hjerte tok han sin yngste sønn i armene, og Qais, som stolte blindt

Hvordan kan jeg beskrive den smerte som Baba Ayub og konen hans led den natten? Ingen far eller mor skulle være nødt til å foreta et slikt valg.

Like dokumenter

Khaled Hosseini. Drageløperen. Oversatt av Elisabet W. Middelthon

Khaled Hosseini. Drageløperen. Oversatt av Elisabet W. Middelthon Drageløperen Khaled Hosseini Drageløperen Oversatt av Elisabet W. Middelthon Originalens tittel: The Kite Runner Khaled Hosseini, 2003 Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2006 Elektronisk utgave 2011