SY-110 G Grunnleggende sykepleie

Transkript

1 KANDIDAT 519 PRØVE SY-110 G Grunnleggende sykepleie Emnekode SY-110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid Invalid date Sensurfrist :00 PDF opprettet :37 Opprettet av Digital Eksamen 1/17

2 SY-110 generell informasjon Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagt datasamlingsguide Merknader: Alle oppgavene skal besvares Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 2/17

3 1 Oppgave 1 Oppgave 1 (10%) I legemiddelhåndtering omtales de «de 7 R-er». Nevn disse, og forklar hva sykepleier kan gjøre for at for at de ulike R-er blir etterfulgt. Skriv ditt svar her... Rett legemiddel - sykepleier kan sjekke at legemiddelet er det samme som legen har forordnet. Rett adiministrasjonsmåte - sykepleier kan sjekke felleskatalogen for anvisninger til det speielle legemiddelet Rett pasient - sykepleier kan sjekke på båndet rundt pasientens arm, om navn og personnummer stemmer. Rett tid - sykepleier oppfører til hver tid pasienten får medikament. Slik vil man kunne gi pasienten medikament til rett tid. Å sjekke på pakningen angående når man kan ta medikamentet igjen, vil være relevant å føre opp. Rett dose - sykepleier sjekker med legens henvendelser. Sykepleier kan også sjekke om dosen står i stil med for eksempel pasientes vekt, areal eller alder. Rett mengde - sykepleier kan måle opp eller sjekke med hva legen har forordnet. Rett styrke - sykepleier kan forhøre med andre kolleger for å kontrollsjekke, og se på en eventuell forordning fra lege. Styrken må også ses i lys av at man kan veie ulikt, ha ulik alder og ulikt areal. Når man skal gi ut medisin til pasienter, kan det være til stor fordel å gjøre dette sammen med en annen. Vi er mennekser som kan gjøre feil, og da å ha en annen en som sjekker over ditt arbeid, vil kvalitetsikkre arbeidet mer enn det vil med bare en. Hender situasjonen hvor man er alene, vil det å sjekke hva man gjør 2 ganger, være viktig for å kunne oppdage eventuelle feil. Besvart. 2 Oppgave 2 3/17

4 Oppgave 2 (15%) Den problemløsende metode og sykepleieprosessen er uttrykk som brukes for å beskrive sykepleieres kliniske vurderinger, beslutninger og handlinger. Gjør rede for de ulike fasene i den problemløsende metode med utgangspunkt i figuren over. Skriv ditt svar her... Datasamling Identifisering av behov Mål Sykepleiehandlinger Evaluering Når man arbeider som sykepleier kommer man i møte med nye pasienter og pårørende gjennom hele yrket. Vår jobb går grovt sett ut på å være til hjelp, når andre mennesker ikke klarer å ta vare på seg selv. For at vi skal kunne gjøre en så effektiv og god jobb som vi ønsker, er det lurt å ha en mal på hvordan man kan møte nye pasienter. Gjennom å kartlegge den nye pasienten, vil vi raskere vite hvor det er vi må vurdere, beslutte og handle. Det hele starter med en datasamling. Under datasamling, samler man inn informasjon om pasienten. Her samler man inn informasjon som vil gi oss en pekepinn på hvordan pasienten har det. Her kommer man innom temaene personalia, grunnleggende behov, mentale og fysiske ressurser og livsutfordringer og pasientfenomener. Har pasienten noen ressurser vi kan se og ta i bruk? Hvordan er pasientens mentale 4/17

5 kapasitet? Hvordan er pasienten i forhold til ernæring? Å ta for seg spørsmål som disse vil man få et klarere bilde av hvem pasienten er og hva man kan gjøre for å hjelpe den best mulig. Når man har kartlagt pasienten og har fått informasjon om den, kan man starte å se etter de behovene pasienten har. Det er klart at når man kommer på et sykehus, sykehjem eller en bolig, vil det være mennesker som trenger noe av vår kunnskap og ferdigheter. Ved å se på kartellgingen, samtale med pasienten og observere den gjennom å bruke sansene vil man oppdage disse behovene pasienten kan ha. Ved å identifisere pasientens behov, vil det være relevant å sette seg mål. Vi setter oss mål for å kunne se fremgang eller ikke fremgang, herfra er det viktig å se på hva det er som funker for den pasienten og hva som ikke funker, og finne nye måter for å kunne nå målene man har satt seg. Å sette seg mål kan ha en motiverende innvirkning på både sykepleier og pasient. Det ligger mye i det å kunne se frem til en god forandring. Når behov er identifisert og målene er satt, vil tiltakene dukke opp som neste steg i stigen. Ettersom at hver enkelt pasient har egne behov og mål, vil tiltakene være forskjellige. Her kan man som sykepleier være selve ressursen, og den ene som bidrar med handlinger som skal bedre pasienten. Men man kan også som sykepleier være den som ordner administrativt for pasienten. Det kan for eksempel være å kontakte en fysioterapaut, lege eller et apotek for å få tak i støttestrømper. Det som er viktig og ikke glemme er at det er du som sykepleier som har ansvaret for pasienten. Det å kunne gjøre pasienten trygg på at de kan hendevede seg til deg, midt opp i alle de andre menneskene som deltar i prosessen, vil være relevant. Å skape en god relasjon med pasienten eller beboeren kan være avgjørende for pasientes følese av tryggehet. være den som er primær Ettersom både tid, sted og mennesker er i stadig foranding, vil evalurering langs denne prosessen være viktig. Er vi på rett kurs? Gjør 5/17

6 vi tiltakene som prøver å nå målene vi har satt oss? Det kan hende at paseintens situasjon har endret seg, og dermed må man gå tilbake i prosessen, og endre på ting. Under et møte mellom pasient og sykepleier er det viktig å få vite det meste man kan om en pasient. Ofte kan det falle på plass brikker når man senere får vite på nye ting om pasienter. Når man tidlig identifiserer denne informasjonen, vil man fortere kunne legge til rette for å få pasienten i den tilstanden man ønsker. Besvart. 3 Oppgave 3 Oppgave 3 (15%) Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak hos pasienter som er i fare for underernæring Skriv ditt svar her... "Uten mat og drikke, duger helten ikke". Når man som liten ikke ville spise opp brødskiven sin, kunne mamma si det til meg. I dagens samfunn blir temaet kosthold tatt opp i ulike arenaer. Det florerer av reklamer og bloggere som gir deg "10 tips til hvordan du kan gå ned i vekt", eller hva den beste maten for deg er. Når man kommer i møte med pasienter som står i fare for underernæring må man ta for seg ulike tiltak som kan gjøre at pasienten ikke står i fare lenger. For å få en oversikt over pasienten, kan man foreta en datasamling. Her kan man dra nytte av relevant informasjon. Samtidig som man er med pasienten vil sanseobservering være et verktøy man kan bruke. Man kan se på pasientens oppførsle og også se i munnen. Gode grunner til å ikke ville spise kan ha med tenner og munnhule å gjøre. Hvis det på noen måte er vondt å spise/drikke, vil det kunne være en mulig grunn til dette. Man kan også føle/ta på pasienten hals og mage. Er magen oppblåst, er den hard eller løs. Hold også øyekontakt med pasient for å lettere kunne identifisere ubehag. Man kan bruke luktesansen får å se om det er noe som kan gjøre til ubehag for 6/17

7 pasienten. Til slutt ville det vært fantastisk om man kunne brukt ørene til å høre på pasienten, om de selv kan fortelle det til oss. Man kan deretter foreslå en samtale med pasienten, og prøve å få et bilde av hva pasienten tenker om mat og hvordan den har tenkt i forhold til mat. Er det noe synlig grunn til hva som kan ha gjort til at pasienten ikke ivaretar seg selv på dette planet? Eksempler på dette kan være at ei kone har mistet mannen sin, og føler seg ensom, fordi hun ikke lenger har noen å lage mat og stelle for. Man kan også spørre pasienten om den liker å lage mat selv. For å få bedre oversikt over pasientes matrutiner vil det være informativt å lage en drikkeliste og en matliste. Da vil man få en oversikt over mengde mat pasienten inntat og eventuellt hvilke ingredienser pasienten liker. I forhold til at man fører ei drikkeliste, vil det være relevant til problemet, å se hvor mye som kommer ut igjen - diurese. At man er nøye med å måle drikken pasienten spiser og å måle urinen, når den kommer ut. Her kan man oppdage eventuelle forskjeller fra normal tilstand. Videre kan man sette opp en kostholdsplan, hvor man sammen med pasienten kan sette opp en plan for kostholdet fremover. Prøv å finn ut hva pasienten liker å spise og drikke. Heldig for mange så finnes det nå matprodukter som inneholder mer tilsatt kalorier, som kan være med på å gi mer mat for hvor lite man spiser. Det kan også være nødvendig å trekke inn en ernæringsfysiolog, som kan være med på å sette opp en god plan, skreddersydd til pasienten. Når man skal prøve å tilrettelegge for å unngå underernæring, vil det å spør seg selv, kunne være vesentlig for å mulig kunne oppdage nye ting å observere hos pasienten. Hvordan liker jeg å ha det når jeg spiser? Jo, de fleste vil ha det rolig rundt bordet, med minimalt med støy, god lukt som fremmer matlyst, maten presentert fint på talleren, rent servise og bord, en behagelig sittestilling og at jeg får nyte maten min, så lenge jeg ønsker. Og det sosiale kan være med til å bidra positiv og negativt til å spise. Har du for eksempel en jente eller en dame som nylig har flyttet inn på sykehus eller sykehjem, kan det å skulle spise med andre ukjente være 7/17

8 utfordrende. Besvart. 4 Oppgave 4 Oppgave 4 (30%) Ragna Riise er en 86 år gammel kvinne som har fast plass i langtidsavdelingen på sykehjemmet der du er i praksis som sykepleiestudent. Hun har moderat demens og hjertesvikt. Hjertesvikten har utviklet seg gradvis og medført tretthet, redusert utholdenhet, pustebesvær(dyspne) og væskeansamlinger (ødem). Sykehjemslegen anbefaler henne å være i fysisk aktivitet i den grad hun orker, for å opprettholde funksjonsnivå og minske utvikling av hjertesvikten. Det er usikkert hvor mye hun forstår av den informasjonen hun får, og hun gir stadig uttrykk for å hun må hvile på grunn av hjertet. får hovne ankler og legger når hun sitter stille i stol. Hun opplever dyspne ved all form for fysisk aktivitet, og bruker da mye krefter på respirasjonsarbeidet. Opplevelsen av at hjertet slår raskere og kraftigere og at det blir tyngre å puste gjør henne engstelig. Hun synes det er langt å gå til dagligstua, hun vil helst være på rommet sitt og få måltidene der. Når hun sitter rolig i lenestolen sin er hun ikke tungpustet. Hun synes det er slitsomt å vaske seg og kle seg, og vil helst at personalet skal gjøre det for henne. Av og til kan hun våkne om natten av at det er tungt å puste. Da kan hun være både forvirret og angstpreget, og ha vanskelig for å falle til ro igjen. Ta utgangspunkt i vedlagte datasamlingsguide. Trekk ut data fra teksten og lag en datasamling for de områdene som er relevante. Lag en pleieplan/tiltaksplan med problem, data til problem, mål og tiltak. Gjør rede for problem og tiltak. Pleieplanen/tiltaksplanen kan settes opp i en tabell, i fortløpende tekst eller som en kombinasjon av disse. Skriv ditt svar her... Denne datasamlingen er laget for Ragna Riise, og det er bare tatt med de områdene som er relevante. Personalia Navn: Ragna Riise Alder: 86 år Bolig og hjemmesituasjon: hun har fast plass på en langtidsavdeling Helsetilstand: hun har moderat demens. Hun har også hjertesvikt som medfører tretthet, redusert utholdenhet, dyspne og ødem. Mental kapasitet: det er usikkert på hvor mye hun får med seg av informasjonen som blir gitt Kommunikasjonskapasitet: det er usikkert på hvor mye hun får med seg av informasjonen som blir gitt Fysisk kapasitet: hun gir uttrykk for at hun vil hvile på grunn av hjertet. Hun opplever også pustebesvær ved all form for fysisk aktivitet og bruker 8/17

9 da mye av kreftene på respirasjonsarbeid. Hun syns det er langt å gå til stuen. Hun syns det er slitsomt å vaske seg og kle seg selv. Grunnleggende behov Respirasjon: hun har dyspne. Hun kan våkne om natten og oppleve at det er tungt å puste. Blir urolig og redd av dette. Blodsirkulasjon: har væskeansamlinger (ødem) og får hovne ankler og legger når hun sitter i lenestolen. Kroppspleie: hun syns det er slisomt å stelle seg selv og kle seg, så det får hun hjelp til. Aktivitet: hun opplever dyspne ved fysisk aktivitet Søvn og hvile: hun kan våkne om natten og kjenne at det er tungt å puste. Selvbilde og identitet: angstpreget og forvirret når hun våkner av å være tungpusten. Problem Pasienten føler seg engstelig når hun opplever å være tungpusten Pasienten har hjertesvikt, som har ført til pustebesvær. Pustebesvær eller dyspne er en tilstand hvor man opplever at det er tungt å puste. Når man har dyspne vil hjerte pumpe raskere og mer kraftig når man er i fysisk aktivitert. I forhold til at friske har en respirasjonsfrekvens på mellom 12 og 16 i minuttet, vil det mange ganger i minuttet, være tungt for en pasient å puste. Å puste inn oksygen som via gassutveksling nede i alveolene og puste ut karbondioksyd, er vesentlig for at vi lever. Derfor kan det oppleves truende og skummelt for mennekser som opplever pustebesvær. Data til problem: hun har pustebesvær på grunn av hjertesvikt. Hun opplever tung pust ved fysisk aktivitet og bruker mye av kreftene på respirasjonsarbeid. Ressurser: det er en ressurs for oss at Ragna kan til en viss grad kommunisere med oss. Hun kan gi uttrykk for hvordan hun føler seg. 9/17

10 Mål: Ragna skal oppleve at hun er trygg og at hun har mange rundt seg som kan hjelpe henne. Tiltak: - hjelpemidler (rullestol, rullator) - fowlers leie under hvile på rom - ringesnor nær pasienten - samtale Hjelpemidler For Ragna som syns det er lang vei til stuen, kan man tilby hjelpemidler som rullestol eller rullator. Det man må imidlertid ta hensyn til, er at hun får hovne legger og ankler av å sitte i stol. Den kan ta bare brukes ved gange fra rom til stue. Rullator vil også kunne være med på å bidra til trygghet for Ragna. Da vil hun få fysisk aktivitet ved å gå med den, men samtidig føle at hun kan støtte seg på den hvis hun må stoppe opp og puste. Fowlers leie Det nevnes at hun ikke er tungpusten når hun sitter i lenestol. Likevell kan det prøves å sette pasienten i fowlers leie, når hun skal hvile eller ta en ettermiddagslur. Hvis hun da våkner brått av å være tungpusten, vil hjertebrette være oppe, og pasienten trenger ikke streve med å sette seg opp for å hive etter pusten. Fowlers leie tilrettelegger for en behagelig sittestilling som fremmer god respirasjon. Ringesnor nær pasienten Ragna sier at hun føler seg forvirret og angstpreget når hun våkner om natten og sliter med å puste. Ved å plassere ringesnoren nærme pasienten, vil hun fort få tilgang til personalet. Den kan også festes med en liten klype i nattskjorten. Om natten skal ingen måtte føle seg engstelig og redd, når man bor på et sykehjem. Da kan Ragna syns det er godt om nattevakten kom innom, for å snakke avslappende til henne og gi hun en hånd å holde i. Dette kan være med på å skape en trygghet for Ragna, og gi en følelse av at hun blir ivaretett. Samtale For Ragna som opplever forvirring og engstelse, vil en samtale kunne 10/17

11 være godt for henne. I forhold til at det er usikkert om hun oppfatter all infomasjon, må man prøve seg på ulike måter å nå inn til henne. Ved å bruke det non-verbalet, kan mye av hennes oppmerksomhet rette seg til sykepleier. Ha et vennlig og avslappende blikk, som hviler på henne. Sitte vendt mot Ragna og vise at du vier din tid til å hjelpe henne. Det kan også være en ide å skrive ned det du i utgangspunktet ønsket å snakke med henne om, for å se om dette kan være en måte dere kan kommunisere på. Uansett hvilke måte man finner ut funker best i forhold til kommunikasjon, så burde målet med samtalen være at hun skal føle at det er noen som passer på henne, og som kan komme når hun trenger hjelp. Om tiltakene ikke blir gjort, er det stor sannsynlighet for at Ragna opplever engstelse og forvirring i møte med å være tungpusten. Hun kan også utvikle følelser, som vi som helsepersonell ikke ønsker at våre pasienter skal ha - for eksempel utrygghet og redsel. Pasienten får vært lite fysisk aktiv Fysisk aktivitet er en viktig faktor til å holde kroppen i gang. Om det er i form av hard trening eller en kort gåtur, har kroppen godt av å bevege seg. Bevegelse fører til god sirkulasjon. Muskel-vene-pumpa i leggene blir godt akivert når vi beveger oss, som fører til at blodet kommer i rekortfart opp igjen til hjertet. Har du sittet lenge på fly, kan man få hovne bein ettersom man sitter stille over lengre tid. Lite fysisk aktivitet kan føre til at man blir slapp og trett og lite energi til dagelidagse ting. Det er anbefalt at man skal holde seg i aktivitet i 30 min hver dag. I forhold til at Ragna trenger fysisk aktivitet, må tiltak settes i gang for at hun kan være det. Hun er en eldre kvinne på 86 år, så man skal ikke påtvinge for mye, men prøve å opprettholde det hun gjør av fysisk aktivitet. Data til problem: hjertesvikten medfører væskeansamling (ødem). Hun får hovne ankler og legger når hun sitter i stol. Hun får tung pust når hun er i fysisk aktivitet. Dette fører igjen til at hun bruker mye krefter på 11/17

12 respirasjonsarbeid. Ressurser: hun kan gå Mål: Ragna skal kunne opprettholde det hun er fysisk aktiv, og hun skal bedre kunne klare å takle problemene hun møter Tiltak: - hjelpemidler (rullestol, så rullator) - en som går med henne + respirasjonsteknikker - plan (usikkert hva hun forstår) + motivasjon - støttestrømpe Hjelpemidler For Ragna kan det være en ide å få seg en rullator. En rullator gjør at Ragna fortsatt kan gå fra A til B, men gir hun på den andre siden en trygghet. Det fører også til at hun kan opp å gå, og holde seg i aktivitet. Det som er bra med en rullator vs en rullestol, er at beina hennes ikke trenger å hovne like mye opp. Det kan også trekkes inn en ergoterapaut, som kan bistå med midler som kan gjøre aktivitet lettere for Ragna. En som går med henne og som kan hjelpe med pusteteknikker Når Ragna skal ut å gå, kan en person gå med henne. Det kan skape trygget for Ragna, hvis hun strever med å puste normalt. Å puste er en autonom hendelse som skjer uten at man tilsynelatende tenker på det. Når den blir påvirket, kan man få en følelse av tap av kontroll, og da kan det være fint å være med en annen. Sykepleier eller den som går med Ragna, kan stanse opp hvis hun blir tungpusten. Dermed kan de oppnå øyekontakt, og de kan puste godt inn og godt ut sammen, flere ganger, til pusten har blitt roligere. Man kan da avgjøre om Ragna burde sette seg nedpå litt eller om gåturen kan fortsette. Plan og motivasjon For Ragna som det er usikkert om hun mottar all informasjon, kan man prøve ut å lage en plan med henne. Den kan henges opp slik at hun kan lese på den. Planen kan være så enkel, at det står oppført hvilke tider hun 12/17

13 skal bruke rullator og hvem som skal gå med henne. Dette kan bidra til at hun forstår bedre og føler seg ivaretatt. Støttestrømpe Ragna får hovne legger og ankeler når hun sitter stille i stol. Det kan være noe ubehaglig. Sykepleier kan bestille støttestrømper til Ragna, som skal være med på å sørge for økt sirkulasjon i bena hennes. Det er også viktig å huske på å smøre bena, slik at ikke huden er tørr og sprekkete. Om tiltakene ikke blir gjort, kan Ragna bli mindre fysisk aktiv, som er negativt for hennes tilstand. Besvart. 5 Oppgave 5 Oppgave 5 (30%) Tone Wilhelmsen er en 80 år gammel kvinne som det siste halve året har hatt langtidsplass på sykehjemmet der du er i praksis som sykepleierstudent. Hun har vært enke i åtte år og har ingen barn. Hun har heller ikke søsken i live, og nærmeste pårørende er en niese som bor på en annen kant av landet. Frem til for et halvt år siden bodde hun alene i egen bolig. En nabo kontaktet lokale helsemyndigheter og uttrykte bekymring for at hun isolerte seg og virket desorientert. En nærmere utredning viste at hun hadde utviklet demens. Hun fortsatte å bo hjemme, og fikk hjelp av hjemmesykepleien til tilberedning av mat, personlig hygiene og inkontinens for urin som hun etter hvert fikk som følge av demensutviklingen. Da hun ikke lenger hadde krefter og orienteringsevne til å mestre toalettbesøk fikk hun tilbud om plass i sykehjem. En medvirkende årsak var også at hun ofte motsatte seg hjelp til personlig hygiene når hjemmesykepleien kom, og at det kunne gå flere dager mellom hver gang hun fikk vasket seg. Også på sykehjemmet synes Tone Wilhelmsen det er vanskelig at andre mennesker skal hjelpe henne med de mest intime aktiviteter som kroppsvask og toalettbesøk. Hun skjønner heller ikke alltid hva som skal skje, noe som gjør henne usikker og engstelig, og noen ganger sint. Personalet på sykehjemmet opplever ofte at hun både verbalt og fysisk motsetter seg hjelpen de tilbyr, og som de mener hun trenger. I noen situasjoner utøves sykepleie i spenningsfeltet mellom selvbestemmelse og svak paternalisme. I uttrykket svak paternalisme legger sykepleiefilosof Kari Martinsen at selv om pasient og sykepleier som mennesker er likeverdige, er de ofte ikke likestilt med hensyn til kompetanse, krefter og vilje. Sykepleieren må benytte sin merforståelse til å gi hjelp som gagner pasienten mest mulig. I pensumlitteraturen beskrives begrepet empowerment som det motsatte av undertrykking eller paternalisme, og handler om mobilisering og styrking av egne krefter og eventuelt nøytralisering av motkrefter. Drøft hvordan du vil samhandle med Tone Wilhelmsen i lys av begrepene empowerment og svak paternalisme. Skriv ditt svar her... Enten om det er underveis i utdanningen til å bli sykepleier eller i jobben som sykepleier, så kommer man borti situasjoner som er vanskelige å avgjøre hva man skal gjøre. Det er ikke alltid like lett å vite hva som er det beste til pasienten. En situasjon som denne kommer de aller fleste 13/17

14 sykepleiere/sykepleierstudenter innom. Det er en etisk vanskelig situasjon, som setter lys på begrepene empowerment, autonomi, yrkers fagelige kunnskap og svak paternalisme. Det som kjennetegner et etisk vanskelig situasjon, er at utfallene av situasjonen er dårlige, og at det er vanskelig å velge mellom utfallene. Her hvor Tone Wilhelmsen syns det er vanskelig at andre mennesker foretar kroppsvask og toalettbesøk, har jeg valgt ut 3 ulike utfall: - respektere pasienters krav til autonomi (selvbestemmelse) og ikke stelle henne - prøve å samhandle med Tone og prøve å sammen komme gjennom stell og toalettbesøk på en grei måte - avdelingen får et tvangsvedtak fra kommunen, om at vi kan vaske hun Respektere pasientens krav til autonomi I Pasient og brukerrettighetsloven står det at pasienter har krav til medbetsemmelse. Det som gjør situasjonen utfordrende er at hun har demens. Dette medfører at hun mister noe av evnen til å kunne tenke realistisk. I denne situasjonen så ønsker ikke Tone å bli stelt eller ha med seg noen ved toalettbesøk. Hun klarer ikke å se at det er viktig å utføre kroppsstell for å ta vare på kroppen og i værste fall for å unngå infeksjoner i underlivet. Det gjør også til at hun, i første omgang, og oss i andre, ikke får noe innsyn i hvordan hennes kropp har det. Ingen vet om hun for eksempel har påbegynnende trykksår eller andre plager. Svak paternalisme går ut på at pasienter og sykepleiere står likt, men at det ofte er tilfelle at sykepleiere har utviklet mer kompetanse på sitt fag, og at sykepleiere er i en posisjon hvor de har mer krefter og vilje enn en syk pasient. Det er helt klart at pasienter og sykepleiere er likeverige, men i denne situasjonen så har vi begge blitt tildelt ulike roller. Tone er pasient og trenger hjelp til å ta vare på seg selv. I det øyeblikket jeg kommer på jobb, så er jeg satt i rollen til å skulle identifisere pasienters behov for sykepleie, og bidra med det jeg kan. I dette tilfellet så har jeg tilegnet meg kunnskap og erfaringer om situasjoner som Tones, og vet om mye som kan være lurt å gjøre for at begge skal oppleve det som en god situasjon. Likvel så er Tone et menneske som alle andre, og har rett 14/17

15 til å bestemme over seg selv. Det kan da være vanskelig å skulle bryte med dette. Utfallet av å respektere Tones krav til å betsemme over seg selv, vil være at hun ikke får vasket seg og hun kan ha problemer med å gå på toalettbesøk alene. Fordelen med dette utfallet er at vi repsekterer hennes krav til å bestemme selv. Ulempen er at hun ikke får stell, som kan by på flere utfordinger, hvis det skjer over lang tid. Samhandle med Tone slik at hennes utfordringer kan løses på en god måte Jeg skjønner at Tone syns de er ubehagelig at fremmede mennesker skal hjelpe henne med stell og toalettbesøk. Det er noe av det mest intime man kan gjøre, og det er forståelig at Tone ikke syns det er greit at pleiere deltar. Det som på den andre siden man må ta hensyn til, er at hun er syk. Hun forstår ikke at det er viktig å utføre kroppsvask. Hun klarer heller ikke å se at grunnen til at vi må delta på hennes toalettbesøk, er kun for å hjelpe henne. Likevell kunne man forklart situasjonen så godt det er mulig for henne, på forhånd. Empowerment er relevant å trekke inn her. Epowerment går ut på å styrke pasientens egne krefter og er det motsatte av undertrykking. Tone skjønner ikke alltid så godt hva som skjer og kan bli sint. Det er viktig å da forklare for Tone på forhånd hva som skal skje. Ved for eksempel morgenstellet, kan man våkne henne på en hyggelig og rolig måte. Spør om hun har sovet godt og vise med det non-verbalet at man er rolig, snill og vier sin tid til henne. Man kan da sette seg ned på sengekanten og forklare at før vi går ut til frokost, så må vi stelle oss litt først. Å ta i bruk hennes mulighet til å gjøre selv, empowerment, så kan man motivere Tone til å gjøre noen ting selv. Ved at hun for eksmepel grer håret, mens jeg vasker ryggen. Det er viktig å underveis forklare hva man gjør, slik at hun ikke blir usikker på hva som skjer. Det kan også være lurt å legge til en liten forklaring eller bisetning. "Nå skal jeg vaske ryggen din. Å så godt det er å få vaska ryggen når man 15/17

16 har sovet så godt". Det og også inkludere pasienten i handlingene du skal gjøre, kan gjøre situasjonen lettere for Tone. "Nå skal jeg vaske ryggen din. Kjenn så god og varm kluten er, syns du den er passelig varm?". For Tone kan det være lettere å forholde seg til få og faste i personalet. Personalet vil da kunne finne gode metoder som funker bra på Tone. I forhold til at hun ikke syns det er greit å ha med folk på toalettet, kan man være i forkant, også i denne situasjonen. Etter hun har våknet i sengen, etter måltider og etter middagslur kan man gå bort til Tone og spør om vi skal ta en tur på toalettet. Man kan da forklare at hun kan gjøre det selv, men at jeg kommer til å stå på utsiden. Ved at vi motiverer henne til å klare ting selv, kan det gi henne mestringsfølese. Fordeler med å samhandle med Tone er at hun kan få bedre innsikt i hva som skjer, og kan da kanskje godta det mer. Hun vil også kunne kjenne på mestrinsfølselse, og bytte ut sinnet med forståelse av hva som skjer. Ulempene med å samhandle med Tone er at hun kan reagere på en helt annen måte. Demens er forskjellig fra person til person, og vi vet ikke om hun vil forstå dette eller bare slå seg vrang. Hun kan også bli mer forvirret og sint over at noen prøver å snakke til henne om noe hun syns er ubehagelig. Bruk av tavng En siste utvei for personalet å gjøre, om ikke annet fungerer, vil være å få et tvangsvedtak fra kommunen. Det er en meget vanskelig situasjon, siden normalt sett, så kan man ikke tvinge andre mennesker til å gjøre noe de ikke vil. Grunnen til at man kan bruke tvang, er hvis det er truer helse og liv. I denne situasjonen hvor Tone kan gå flere dager uten kroppsvask. Umiddelbart, så vil jeg ikke si at dette er akutt farlig, men det er ikke sunt for kroppen. Kroppen trenger stell. En stelt kropp kan gi personen følelsen av velvære. Velvære er et begrep som omhandler at man føler seg bra og vel. Når Tone ikke vasker seg, kan det føre til irritasjon, kløe og lukt. Det er faktorer som personalet ikke ønsker sine pasienter skal kjenne på. Ved å bruke makt og tvinge Tone til stell, kan by på flere utfordringer. Hun kan bli enda mer sint og ikke ville utføre stell i 16/17

17 senere tid. For pasienter som er sårbare, kan episoder som denne ødelgegge dagen. Vi som personal ønsker at pasientene skal føle seg vel, men samtidig at de ivaretar helsen. Fordelene med å bruke tvang er at Tones kropp blir ivaretatt. Hun blir ren og kan føle på velvære. Ulempene med å bruke tvang er at hun kan bli enda mer sint, og det kan sette seg spor, som gjør til at stell senere kan bli mer vanskelig. I tillegg så vil det for mange føles fælt å skulle tvinge noen til noe de ikke selv ønsker. I dette tilfellet hvor Tone syns det er ubehagelig med stell og pleiere med seg på toalettet, vil det være vanskelig å skulle velge en måte å samhandle med Tone på. I forhold til at de med demens kan være veldig forskjellige, må man helt sikkert prøve og feile på ulike metoder. For meg så vil jeg jo helst at hun skal føle at vi ikke frarøver hennes valg til å bestemme over seg selv. Men samtidig ønsker jeg at hun skal være ren, og få gått på toalettet på en grei måte. Ellers på avdelingen, så ønsker man at pasientene skal være rene, lukte godt og se fine ut. Jeg tenker også på eventuelle pårørende (niese eller naboer), hvis de skulle komme på besøk, så vil man at pasientene skal se fine ut og ikke lukte vondt. Empowerment er et fint begrep som fremmer det at vi kan være en motivasjonsressurs for pasienten til å kunne mobilisere egne krefter. Kanskje det kan oppleves fint for Tone, om hun opplever å kunne ta del i stellet selv. I denne situasjonen vil balansen mellom pasientes autonomi, og min tilegnede kunnskap om hva som jeg tror er best for pasienten, være viktig for at Tone skal både føle at hun fikser noe selv og at hun har noen rundt seg som kan passe på at hun har det bra. Besvart. 17/17