Rafoss kraftverk. Konsekvenser for biologisk mangfold ved bygging av Rafoss kraftverk, Kvinesdal kommune. Karttjenester as

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rafoss kraftverk. Konsekvenser for biologisk mangfold ved bygging av Rafoss kraftverk, Kvinesdal kommune. Karttjenester as - 2010"

Transkript

1 Rafoss kraftverk Konsekvenser for biologisk mangfold ved bygging av Rafoss kraftverk, Kvinesdal kommune. Karttjenester as Dato:

2 Forord På oppdrag fra Sira-Kvina kraftselskap som tiltakshaver har Karttjenester AS gjort en vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved en utbygging av vannkraftverket Rafoss kraftverk ved Rafoss i Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Per Øyvind Grimsby. Jøren-Ola Ousdal (cand. agric./ naturforvalter fra Norges Landbrukshøgskole) og Ivar Aarstad (cand. scient. fra Biologisk institutt, UiO) har vært ansvarlige for prosjektet hos Karttjenester AS. Kartarbeidet er utført av Anne Marie Ueland. Svein Arild Grimsby, Grimsby Naturforvaltning, har foretatt registrering og vurdering av moser og lav langs vannstrengen. Kurt Jerstad, Jerstad Viltforvaltning, har bidratt med vurderinger vedrørende fossekall. Fylkesmannen i Vest-Agder har i hht veileder bidratt med informasjon om eksisterende registreringer fra området med mer. Ovennevnte aktører takkes for sine bidrag. Tonstad, januar 2010 Bildene i rapporten er tatt av Jøren-Ola Ousdal og Ivar Aarstad. Referanse: Ousdal, J. O. og Aarstad, I Rafoss kraftverk. Konsekvenser for biologisk mangfold ved bygging av Rafoss kraftverk, Kvinesdal kommune. Rapport, Karttjenester AS. 24 s + vedlegg. 2

3 Sammendrag Generell beskrivelse av situasjon og kvaliteter Rafossen befinner seg i Kvina ca 6 km ovenfor kommunesenteret Liknes i Kvinesdal kommune. Kvina er regulert som del av Sira-Kvina utbyggingen og øvre deler av nedbørfeltet (ved Homstøl) er overført til Sira. Vegetasjonen i tiltaksområdet er variert med innslag av bl.a. Blåbær-Eikeskog (D1a), Beitet eng / dyrkamark (Gk), Knausskog (A6), Blåbærskog (A4)), Blåtoppdominert fukteng (A7c). I nedre deler av Rafossen er det i DN s naturbase registrert viktig naturtype Fossesprøytsone, verdi Viktig. Grunnlaget for utvikling av spesiell fossesprøytvegetasjon synes imidlertid ikke i særlig grad å være tilstede og det stilles spørsmål ved om lokaliteten primært må anses å ha lokal verdi. På fallstrekningen finnes Mose-sjøbunn, Elvemose-utforming (P6a) på vanndekket del og med forekomst av et begrenset antall vanlige mosearter. I flomsonen er vegetasjonen karakterisert som Mose og lavør, Sandgråmose-utforming (Q1c). Denne innehar generelt et fåtall arter av mose og lav. Det ble ikke funnet verdifulle mose- eller lavartert. Kvina har (prioriterte) bestander av laks og sjøaure, verdi Viktig (B). Det er et registrert beieområde for rådyr på og omkring høydedraget NØ for Rafossen (viltvekt 1). Det er ikke kjente forekomster av rødlistearter i influensområdet. Det er trolig årviss hekking av ett fossekallpar på strekningen. Strekningens verdi for fossekall er vurdert som middels. Selve fallstrekningen har begrenset verdi som leveområde for fisk (innlandsaure). Ingen deler av tiltaksområdet ligger i inngrepsfritt område og det er ikke kjent at området har spesiell landskapsøkologisk betydning. Vassdraget inngår ikke i noe vassdragsvernområde. Området har status som LNF-område. Datagrunnlag: Gjennomgang av tilgjengelig litteratur og databaser. Informasjon mottatt fra Kvinesdal kommune og Fylkesmannen i Vest-Agder (eksisterende registreringer). Vedlagt notat om fossekall (K. Jerstad). Separat undersøkelser av lav og moser langs vannstrengen (vedlagt notat, Svein Grimsby). Egen befaring medio september Vurdering av verdi Samlet verdi: Middels Liten Middels stor Godt Beskrivelse av omfang / virkning ved en utbygging Restfeltet som kan utnyttes er ca 387km2 og med middelvannføring 18,8m3/s over året. Planen er å utnytte et fall på 44,5 m fra kote 125,5 til kote 81. Alternativt vurderes å legge inntaket noe lavere for å unngå konflikt med dagens målepunkt for minstevannsføring. Kraftstasjonen planlegges plassert i fjell på østsida og vannveien planlegges som boret tunnel i fjell. Strekningen som vil bli fraført vann er ca 330m. Det er planlagt en installasjon på 12,6 MW og forventes en produksjon på 37,7 GWh. Det er planlagt minstevannsføring på 1,3m3 hele året. Det eksisterer to alternativer mht adkomst: via ny vei fra Rahommen eller via midlertidig vei fra Lyding. Nettilknytning vil skje via kabel nedgravd i elva og videre gjennom Rafossbassenget eller via kabel i veitrase fra Lyding. Tiltaket berører viktig naturtype Fossesprøytsone og vil ytterligere redusere verdien av denne. Vannvei og kraftstasjon legges i fjell og vil ikke beslaglegge / påvirke vegetasjon. Adkomstvei vil beslaglegge arealer, primært i Beitet eng / dyrket mark (Gk), alternativt i Blåbærskog (A4). Vannvegetasjon / kryptogamer langs vannstrengen vil bli negativt berørt. Levevilkårene for fisk (innlandsaure) på fallstrekningen vil bli redusert. Med unntak av anleggsfasen anses viltbestandene i begrenset grad å bli påvirket av en utbygging. Forutsatt at kabel for nettilknytning ikke graves ned i elva i området mellom utløpet av hølen ved Rafossen og Rafossbassenget (slik at gyteområder kan ødelegges), vil gyte-, oppvekstog vandringsmuligheter for laks i begrenset grad påvirkes. Uten minstevannsføring vil strekningen ødelegges som hekkelokalitet for ett fossekallpar. Utifra den aktuelle strekningens beskaffenhet vurderes det slik at denne strekningen vil kunne klare seg med noe mindre vann enn det som legges til grunn som minstevannsbehov for vassdraget generelt. Tiltaket vil ikke redusere INON-områder eller skape barriæreeffekter. Omfang av eventuell utbygging: Middels negativt Stort negativt Middels negativt Lite eller intet Middels positivt Stort positivt Samlet konsekvens ved en utbygging Konsekvens av eventuell utbygging: Middels negativ Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor positiv positiv positiv positiv negativ negativ negativ negativ (++++) (+++) (++) (+) (0) (-) (- -) (- - -) ( )

4 Innhold FORORD... 2 SAMMENDRAG... 3 INNHOLD INNLEDNING UTBYGGINGSPLANER OG INFLUENSOMRÅDE UTBYGGINGSPLANER INFLUENSOMRÅDE METODE GENERELT EKSISTERENDE DATAGRUNNLAG FELTREGISTERINGER STATUS OG VERDI KUNNSKAPSSTATUS NATURGRUNNLAGET BIOLOGISK MANGFOLD I INFLUENSOMRÅDET Naturtyper og vegetasjon Vilt Ferskvannsmiljø Rødlistearter mm INNGREPSSTATUS PLANSTATUS OPPSUMMERING OG VERDISETTING VIRKNINGER AV TILTAKET OMFANG KONSEKVENS SAMMENLIGNING MED ØVRIGE VASSDRAG I REGIONEN AVBØTENDE TILTAK PROGRAM FOR VIDERE UNDERSØKELSER REFERANSER VEDLEGG

5 1 Innledning Sira-Kvina kraftselskap planlegger bygging av et småkraftverk i Kvina, Kvinesdal kommune. Kvina renner gjennom Vesterdalen i Kvinesdal og ut i Fedafjorden nedenfor kommunesenteret Liknes (figur 1.1). Det er fallet i Rafossen ca 6km ovenfor Liknes som tenkes utnyttet. Kvina er i dag regulert som del av Sira-Kvina utbyggingen. I forbindelse med søknad om konsesjon for tiltaket, foreligger krav om gjennomføring av en enkel, faglig undersøkelse av biologisk mangfold. Formålet med dette er (ref. NVEveileder 3/2009) å: - Gi en kort beskrivelse av naturverdiene i området - Vurdere konsekvenser av tiltaket for biologisk mangfold på bakgrunn av kjente forhold og egen undersøkelse i felt - Vurdere behov for og virkning av avbøtende tiltak Figur 1.1 Kartutsnitt som viser nedre del av Kvina med lokaliseringen av Rafossen (Utsnitt fra friluftskart for Kvinesdal, utgitt av Flekkefjord og Oppland Turistforening 2006). 2 Utbyggingsplaner og influensområde 2.1 Utbyggingsplaner Inntak, vannvei, kraftstasjon, nettilknytning med mer Planene innebærer utnytting av et brutto fall på 44,5m fra kote 125,5 (inntak ovenfor terskel, se bilde 2.1) til kote 81 (kraftstasjon / utløp). Alternativt planlegges utnyttelse av et fall på 41,5 m fra kote 122,5 der inntak legges legges like nedstrøms eksisterende terskel i elva v/ Stegemoen der minstevannsføringen i Kvina i dag måles. Det vil i dette alternativet bli anlagt en 20m lang og 3m høy inntaksdam i betong. Det legges i denne undersøkelsen til grunn at vannspeilet i Stegemoen-bassenget ikke nevneverdig vil påvirkes av noen av de alternative inntaksløsninger. Adkomst til inntaket vil skje via vei til bebyggelsen ved Stegemoen og derfra på ny vei de siste 5-600m. Vannveien vil etableres som boret tunnel i fjellet på østsida. Tunnelens lengde vil være ca 390m med et tverrsnitt på 20m2. Også kraftstasjonen er tenkt lagt inne i fjellet. Kraftstasjonen vil ha utløp i bassenget ved foten av fossen (se bilde 2.2). Prosjektet sees også i sammenheng med planer om bygging av laksetrapp i tunnel parallelt med inntakstunnelen til kraftstasjonen. Dette forholdet er ikke nærmere beskrevet eller hensyntatt i rapporten. Det er skissert to alternative løsninger for adkomst til kraftstasjonen. Alternativ 1 er dels via eksisterende vei ved Rahommen (på østsida av elva) og videre på ny permanent vei (se bilde 2.3) frem til inngangen til kraftstasjonen (ca 350m). Alternativ 2 er via eksisterende vei ved Lyding (på vestsida av elva) og videre på ny midlertidig vei (ca 250m) som krysser elva nedenfor planlagt utløpt fra kraftstasjonen (se bilde 2.4). 5

6 Alternativ 2 vil da kreve tilrettelegging av en permanent adkomstmulighet via traseen skissert for alternativ 1, men da med en enklere løsning. I hht opplysninger fra tiltakshaver vil det ikke etableres særskilt riggområde i tiltaksområdet. Det foreligger ikke informasjon om deponering av overskuddsmasse / sprengstein fra tiltaket (beregnet til ca m3) og det er lagt til grunn at dette transporteres ut av tiltaksområdet for deponering annet sted etter nærmere vurdering. Det er skissert to alternative løsninger for nettilknytning. Alternativ 1 er i kabel nedgravd i bunnen av elva ovenfor Rafossbassenget og videre gjennom Rafossbassenget til påkoblingspunkt på østsida ved sørenden av bassenget. Alternativ 2 er å legge kabel som krysser elva og deretter legges i grøft i tilknytning til midlertidig og permanent vei frem til påkoblingspunkt ved Lyding. De foreskrevne planer er vist i figur 2.1. Bilde 2.5 viser flyfoto fra området (fra 1983). Figur 2.1 Utbyggingsplanene for Rafoss kraftverk 6

7 Bilde 2.1 (øvre venstre).inntaksområde på sørøstre bredd av Stegemoen terskelbasseng. Bilde 2.2 (øvre høyre). Område for adkomst til kraftstasjon i fjell og utløp Bilde 2.3 (nedre venstre). Adkomst_Alternativ 1 fra bebyggelsen i Rahommen Bilde 2.4 (nedre høyre). Adkomst_Alternativ 2 fra Lyding med krysning av elva fra odde Bilde 2.5 Flyfoto fra Rafoss (7903_B5 / / Statens Kartverk, Sentral-arkivet for vertikalbilder) 7

8 Nedbørfelt, hydrologi mm Nedbørfeltet (restfeltet etter Sira-Kvina utbyggingen) har et areal på ca 387 km 2 (beregnet av Karttjenester AS). Middelvannføringen ved planlagt inntak er 18,8 m3/s (14,7 m3/s om sommeren / 21,8 m3/s om vinteren). Det er ikke restfelt av betydning på den berørte strekningen. Se for øvrig figur 2.2. Alminnelig lavvannsføring er beregnet til 2,0 m3/s. Overføring og regulering Det er ikke planlagt nye overføringer eller reguleringer i tilknytning til dette prosjektet. Minstevannsføring Det er planlagt en minstevannføring på den berørte strekningen på 1,3 m3/s hele året. Dette utgjør 6,9 % av årsmiddelvannføringen. Slukeevne, installasjon, produksjon og brukstid Anlegget planlegges med en slukeevne på ca 38m3 fordelt på tre turbiner. Dette tilsvarer ca 200 % av middelvannføringen. Installasjonen vil være på 12,6 MW. Produksjonen i et normalår er beregnet til hhv 40,5 og 37,7 GWh for de to inntaksalternativene. Figur 2.2 Nedbørfeltet til Rafoss kraftverk (etter at Kvina ovenfor Homstøl er overført til Sira) 8

9 2.2 Influensområde Influensområdet for biologisk mangfold omfatter de områder som vil bli direkte og (antatt) indirekte berørt av tiltakene. Dette omfatter generelt følgende områder: - Direkte berørt: Vannstrengen mellom inntak og avløp (kraftstasjon), arealer der det planlegges etablert inntaksdam, rørgate, kraftstasjon, anleggsveg og grøft for strømkabel, eventuelt masseuttak/-deponi og reguleringsmagasin. - Indirekte berørt: Områder som vil kunne bli indirekte berørt gjennom forstyrrelse, inngrep og endret fuktighetsregime. Dette omfatter arealer som ligger nær utbyggingsområdene og arealer som grenser til vannstrengen. Områdene som antas å kunne bli indirekte berørt vurderes skjønnsmessig, med utgangspunkt i en ca 100 meter bred sone rundt områdene som vil bli direkte berørt. I dette konkrete prosjektet berøres vannstrengen i en lengde på ca 330m. For øvrig vises til detaljkart, figur 2.1, for nærmere presentasjon av direkte berørte områder / arealer. 3 Metode 3.1 Generelt NVE-Veileder Nr. 3/ Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW)-revidert utgave er benyttet som basisgrunnlag for metodisk tilnærming (Norges vassdrags- og energidirektorat 2009). Vurderte tema Biologisk mangfold omfatter variasjonen hos levende organismer av alt opphav og deres livsmiljø. I denne fagrapporten beskrives det biologiske mangfoldet gjennom en inndeling i naturtyper, vegetasjon/flora, vilt, ferskvannsmiljø og rødlistearter. Laverestående dyr, deriblant bunndyr i elva, er ikke undersøkt. Se vedlegg for nærmere beskrivelse av vurderte temaer og metoder og referanser til de aktuelle DN-Håndbøker mm. I tillegg gis en beskrivelse av inngrepsstatus (INON) og planstatus i området. Vurdering av tiltakets konsekvenser i forhold til landskap, friluftsliv og kulturminner inngår ikke i undersøkelsen. Konsekvensvurdering Som metodegrunnlag for å vurdere virkninger / konsekvenser for biologisk mangfold ved en eventuell utbygging, er det i hht veileder tatt utgangspunkt i metodikk som er utarbeidet av Statens vegvesen. Metoden er beskrevet i håndbok 140 ( Håndbok for konsekvensutredninger, kapittel 6 Ikke prissatte konsekvenser, revidert utgave)(statens vegvesen 2006). Metoden bygger på en standardisert og systematisk 3-trinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve. Metodikken er nærmere beskrevet i vedlegget. 3.2 Eksisterende datagrunnlag En foreløpig beskrivelse av utbyggingsplanene ble mottatt fra Sira-Kvina kraftselskap før befaring. I tilknytning til utarbeidelse av rapport er også mottatt rapport / skisseprosjekt utarbeidet av Sweco (Sweco 2009). Endelige valg mht alternativer for inntak, adkomst og nettilknytning er når rapporten utarbeides ikke tatt. Ved vurdering av status for det biologiske mangfoldet i området er det foretatt en gjennomgang av litteratur og tilgjengelige databaser 1. Fra 2001 foreligger det en rapport fra vegetasjonskartlegging langs Kvinavassdraget som dekker tiltaksområdet (Pedersen, 2001). Det foreligger videre en kommunalt vedtatt vassdragsplan for elva og en driftsplan utarbeidet av Kvina elveeierlag. NINA har de senere årene utført flere undersøkelser knyttet til produksjonsvurderinger fro laks og planlagte tiltak i vassdraget. Vannkvaliteten og fiskeproduksjon i vassdraget er godt dokumentert gjennom oppfølging av kalkingsaktivitet og overvåking av bestandsutvikling. 1 Tilgjengelige databaser: DNs Naturbase, Norsk Mosedatabase, Norsk Lavdatabase, Norsk soppdatabase, Norsk Karplantedatabase. 9

10 Det er mottatt informasjon fra Fylkesmannen i Vest-Agder i brev av Det pekes her på at det vil være spesielt viktig å utrede konsekvenser og avbøtende tiltak for laksefisk. Det gjøres også oppmerksom på en nylig utarbeidet rapport fra NINA (Gjemlestad og Forseth 2009) vedrørende fisketrapp i Rafossen og biologiske effekter oppstrøms denne. Plassering av vei, midlertidig vei og landskapsvirkningene av disse påpekes også som viktig del av utredningen. (Anm: landskapsmessige virkninger av planlagte tiltak inngår ikke denne rapporten). For øvrig henvises til DN s naturbase for utsjekk av registrerte verdier i området. Refererte skriftlige kilder er oppgitt i referanselista bakerst i rapporten. 3.3 Feltregisteringer Egen befaring ble gjennomført av Jøren-Ola Ousdal og Ivar Aarstad Forholdene under befaringen var gode. Tidspunktet for befaringen er noe senere på året enn det som er optimalt. Svein Grimsby, Grimsby Naturforvaltning, har utført egen feltregistrering og gitt vurdering av prosjektet mht moser og lav langs vannstrengen (se vedlagt notat). Grimsby er utmarkstekniker og har grunnfag i biologi og har i flere år hatt moser og lav som spesielt interesseområde. Jerstad Viltforvaltning v/ Kurt Jerstad har bidratt med vurdering av forhold for fossekall (se vedlagt notat). Jerstad har 35 års erfaring med registrering av fossekall. Sira-Kvina kraftselskap ved Per Øyvind Grimsby og Guro Sødergren foretok i tillegg også selv befaring og registreringer i prosjektområdet sommeren Status og verdi 4.1 Kunnskapsstatus Ved søk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning (DN) fremkommer opplysninger om forekomst av den viktige naturtypen Fossesprøytsone i Rafossen. Det er i Naturbasen videre informasjon om artsforekomster i området. Disse forhold kommenteres under de respektive punkter senere i rapporten. Egen befaring ble foretatt i midten av september med lite vann i vassdraget. Våraspektet er dermed lite belyst gjennom egen befaring. Sammen med øvrig tilgjengelig kunnskap om området, har en likevel ganske god informasjon om naturforholdene i området. 4.2 Naturgrunnlaget Berggrunn og løsmasser Dominerende bergart i området (begge sider av elva) er diorittisk, til granittisk gneis (Fig 4.1). Bergarten er til dels tungt forvitrelig og gir normalt bare opphav til relativt nøysom og artsfattig vegetasjon. Fig 4.1 Geologi i og omkring tiltaksområdet (Kilde: NGU, geologisk kart på internett) 10

11 Det er betydelig innslag av bart fjell / tynt løsmassedekke i tiltaksområdet (figur 4.2). Landbruksarealet i Rahommen består av tykkere morenemateriale. Området på Lydingsida er angitt som bestående av breelvavsetninger. Fig 4.2 Løsmasser i og omkring tiltaksområdet (Kilde: NGU, løsmassekart på internett) Topografi og landskap Kvina renner mot sør gjennom Vesterdalen i Kvinesdal. Fjellsidene er relativt bratte i tiltaksområdet og elveløpet snevres her inn. Nedenfor fossen ligger Rafossbassenget (terskelbasseng) med omkringliggende landbruksområder og bebyggelse (bilde 4.1). Bilde 4.1 Rafoss med terskebassenget i forgrunnen og området ved Rafossen i bakgrunnen. Klima Følgende data (normalperiode ) er registrert for prosjektområdet på senorge.no (Internett; NVE, Meteorologisk institutt, Statens kartverk): Normal nedbørsum for året ligger på: mm Normal middeltemperatur for året er: 4-6 C Årsnormal for antall dager med snø: dager Menneskelig påvirkning Kvinavassdraget er regulert som del av Sira-Kvina utbyggingen. Vassdraget ovenfor Homstøl er overført til Sira via Tonstad kraftstasjon. Det er krav til minstevannsføring på 3,7m3/s om sommeren og 1,3 m3/s om vinteren målt ved Stegemoen vannmerke. Det er ellers landbruksdrift med beiteaktivitet i prosjektområdet. 11

12 4.3 Biologisk mangfold i influensområdet Naturtyper og vegetasjon Området vil kunne henføres til den boreo-nemorale (Bn) vegetasjonssone (Moen, A. 1998). Hva gjelder vegetasjonsseksjon vil området tilhøre den klart oseaniske seksjon(o2). På østsiden av elva finnes kulturbetinget engvegetasjon og beitemark både ovenfor og nedenfor tiltaksområdet. Bjørk og furu dominerer i tresjiktet, men med innslag av arter som rogn, svartor, hassel og eik. Vegetasjonstyper (Fremstad, E., 1997) langs vannstrengen på østsiden av vassdraget varierer med løsmassedekke og avstand fra vannstrengen. Blåbærskog (A4) med mye bjørk og furu i tresjiktet finnes på friskere områder ned mot elva. Oppover i den sør- og vest vendte lia i nærheten av stasjonsområdet blir innslaget av eik større og i disse områdene finnes blåbær-eikeskog (D1a) (Pedersen, A., 2001). I forlengelse av beitemarkene langs gammel landbruksvei finnes innslag av grasdominert fattigskog (A7c) der marka er fuktig. I den bratte vestvendte lia på midtre del av fallstrekningen finnes knausskog (A6). På vestsiden av fallstrekningen er den dominerende vegetasjonstypen blåbærskog (A4) (Pedersen, A., 2001). Det forekommer også arealer med knausskog på denne siden. På odde nedenfor Rafossen nord for gården Lyding dominerer blåbærskog (A4) (av Pedersen (2001) karakterisert som A2, Bærlyngskog) i veksling med grasdominert fattigskog (A7c). Ut mot elva er dette området preget av blokkrik mark. I overgangen mot elva finnes innslag av Blåtoppfukteng (G2). (Se bilder ). Bilde 4.2 Skogvegetasjonen omkring Rafossen Bilde 4.3 (venstre) Vegetasjon ned mot elva på vestsida (nedre del), Blåbærskog (A4). Bilde 4.4 (høyre) Vegetasjon ned mot elva på vestsida (øvre del), Blåbærskog (A4) med Knausskog (A6) i bakgrunnen. 12

13 Bilde 4.5 (venstre) Vegetasjon ned mot elva på østsida (nedre del), overgang beitemark / grasdominert fattigskog (A7) Bilde 4.6 (høyre) Vegetasjon ned mot elva på østsida (øvre del), Blåbær- Eikeskog (D1a). Pedersen (2001) har kartlagt kantvegetasjon langs deler av Kvina på oppdrag for Fagråd for fisk i Kvinesdal. I figur 4.3 er gjengitt ett bearbeidet utsnitt av dette. Figur 4.3 Vegetasjon i tiltaksområdet (fra Pedersen 2001) I DN s Naturbase, 2009 er det i tilknytning til Rafossen angitt forekomst av den viktige naturtypen Fossesprøytsone. Verdien er satt til Viktig. Det oppgis at lokaliteten mangler områdebeskrivelse, men at det arbeides med en områdebeskrivelse som beskriver naturtypen og begrunner verdisetting. Omgivelsene rundt Rafossen er preget av bratte bergvegger som omslutter selve fallet og danner et gjel (Bilder 4.7 og 4.8). I disse bergveggene finnes svært lite vegetasjon. Nedenfor fossen var innholdet av fuktighet i lufta på befaringsdagen klart merkbart. Berg og vegetasjon var fuktig. Imidlertid var det kun mindre arealer med vegetasjon på hyller i berget innenfor det området som var sterkest påvirket av sprøyt fra fossen. Noe lenger unna overtok skogtyper beskrevet ovenfor. I perioder med større vannføring vil fossesprøyt trolig påvirke vegetasjonen i et større område. Det stilles imidlertid spørsmål ved om lokaliteten primært må anses å ha lokal verdi. 13

14 Bilde 4.7 Rafossen. Områdene nær fossen som påvirkes av sprøyt / fuktighet er dominert av berg / bergvegger med kun mindre arealer med vegetasjon. Bilde 4.8 Område på vestsida påvirket av fuktighet fra fossen. 14

15 Lav og moser langs vannstrengen Grimsby (2009, vedlagt notat) har karakterisert den vanndekkede delen (litoral / sublittoralsone) av vannstrengen som Mose-sjøbunn, Elvemose-utforming P6a (etter Fremstad 1979). Elven er hurtigstrømmende på strekningen og vannvegetasjonen er generelt lite utviklet. Det ble funnet kun seks arter av vannlevende moser på strekningen: bekkelundmose (Brachytecium plumosum), dusk-elvemose (Fontinalis dalencarlica), klobekkemose (Hygrohypnus ochraceum), bekkeblomstermose (Schistidium rivulare), bekkegråmose (Racomitrium aquaticum) og vortetorvmose (Sphagnum papillosum) Kantsonen (flomsonen) mellom vannstryket og annen vegetasjon er karakterisert som Mose og lavør, Sandgråmose-utforming, Q1c. Denne sonen består på strekningen av stabilt substrat i form av mye grov stein og fjell og med lite løsmasser som kan gi grunnlag for plantevekst. Generelt karakteriseres denne vegetasjonstypen ved få arter moser og lav. Direkte på fjellet består vegetasjonen av ulike gråmoser, knausmoser og sotmoser. Lavfloraen består av få arter skorpelav, som f.eks gråsteinslav (Aspicilia cineria), bladlav med to arter navlelav, enkelte typer Cladonia og en Stereocaulon. Disse artene dekker det meste av substratet som ikke er bart fjell. I Norsk Mosedatabase (2008) på internett finnes det en registrering av raudmuslingmose (Mylia Taylorii) på vestsida av Rafossen. Denne er registrert som sikker (levedyktig) bestand (LC). Funnstedet antas også å være utenfor prosjektets influensområde (beliggende høyere oppe i ei ur i lia på vestsida). I Norsk Lavdatabase (2008) på internett finnes også en del registreringer av lavforekomster i kommunen, men ikke noe innenfor prosjektets influensområde. Viktige lokaliteter I DN s naturbase er det registrert viktig naturtype Fossesprøytsone i Rafossen. Naturtypen anses lite utviklet og forutsetninger for etablering av spesiell og verdifull fossesprøytvegetasjon i tilknytning til fuktighetssonen synes i begrenset grad å være tilstede. Det er ikke andre kjente forekomster av verdifulle naturtyper i prosjektets influensområde. Det ble ikke funnet og foreligger heller ikke kunnskap om kjente forekomster av moser og lav av lokal, regional eller nasjonal verdi langs vannstrengen Vilt Generell beskrivelse Det må legges til grunn at området brukes av hjortevilt (elg, rådyr). Et område omkring høydedraget nordøst for Rafossen er i DN s Naturbase registrert som beiteområde for rådyr med viltvekt 1 Jerstad Viltforvaltning v/kurt Jerstad legger til grunn at elvas størrelse og forholdene for øvrig tilsier at det årvisst hekker fossekall på strekningen og strekningen er gitt høy verdi som hekkelokalitet. Strekningen anses å være av liten verdi som mytelokalitet og også av liten verdi som overvintringslokalitet. Samlet verdi for strekningen for fossekall er middels. For ytterligere beskrivelse vises til vedlagt notat av fra Kurt Jerstad. Viktige lokaliteter Strekningen antas å ha årviss hekking av ett fossekallpar. Beiteområde for rådyr, viltvekt 1, på og omkring høydedraget nordøst for Rafossen Ferskvannsmiljø Laks og sjøaure Kvina har tradisjonelt vært ei av de beste lakseelvene på Sørlandet og laksefisket hadde i tidligere tider stor lokal betydning (Kvina Elveeierlag 2004). Den opprinnelige laksebestanden anses som utdødd pga forsuring (Hesthagen og Hansen 1991). Sjøaurebestanden har overlevd pga bedre kvalitet i enkelte sidebekker. Etter at det i 1994 ble satt i gang fullskala kalking er en ny Kvinalaks under reetablering. Fangstene av laks og sjøaure har de siste årene vært 1,5-2,5 tonn. Det har i flere år vært et betydelig lokalt engasjement for å bedre forholdene for den anadrome fisken i vassdraget. Arbeidet bygger bl.a på utarbeidet vassdragsplan for Kvinavassdraget (Kvinesdal kommune 1999). Bremset m.fl (2008) har anslått dagens produksjon av laks i Kvina til ca smolt ( ) og teoretisk produksjonsevne 15

16 til ca smolt ( ). I DN s system over laksevassdrag har Kvina kategori 3b Sårbar - opprettholdes ved tiltak. Etter Sira-Kvina reguleringen er det i dag minstevannsføring på 3,7 m3/s om sommeren og 1,3 m3/s om vinteren. Rafossen er i dag det endelige vandringshinder for bestandene av laks og sjøaure i Kvina. Samlet anadrom strekning er 15km, inkl 2 km i sidevassdraget Litleåna. Ugedal m.fl (2004) foretok i 2003 en bonitering av anadrom del som grunnlag for vurdering av produksjonspotensialet på strekningen. Figur 4.4 viser resultatene for området ved Rafossen og øvre del av Rafossbassenget. Av figuren fremgår at området fra fossen og et godt stykke nedover (ca 200m) består av blokk og stor stein slik man kan forvente nedenfor et fossefall der vannet har hatt stor hastighet og kraft. Området i svingen har mye stein og er karakterisert som et godt ungfisk og smolthabitat. Nedenfor svingen ved Rahommen finnes arealer med grus og gyteområder. Se også bildene 4.9 og Bilde 4.9 og Strekningen nedstrøms utløpet hølen ved fossen (venstre) og videre nedover i svingen ned mot Rafossbassenget. Innlandsdelen Ovenfor anadrom del er det bestander av innlandsaure på elvestrekningene og i terskelbassengene, herunder også i Stegemoen-bassenget umiddelbart oppstrøms Rafossen. Gjemlestad og Forseth (2009) peker på at bestanden av innlandsaure ovenfor Rafossen som følge av betydelig utsettinger fra flere aurestammer i nyere tid har ført til at bestanden har en blandet genetisk sammensetning. Det ble en periode satt ut bekkerøye på enkelte strekninger lenger oppe i vassdraget, men det har nå opphørt. Fallstrekningen (fra terskel ved Stegemoen til nederste foss) har et par større høler, men har samlet sett begrenset verdi som leveområde for fisk (jmf bilder 4.11 og 4.12). Bilde 4.11 og 4.12 Partier på fallstrekningen. Øverst til høyre i høyre bilde sees terskelen ved Stegemoen. Viktige lokaliteter - Kvina har viktige bestander av ferskvannsfisk: laks og sjøaure. Verdi: Viktig (regional verdi, B) - Det er viktige oppvekst- og gytearealer mellom utløpet av hølen ved Rafossen og Rafossbassenget 16

17 Figur 4.4 Biotopkartlegging mellom Rafossen og Rafossbassenget (fra Ugedal m.fl. 2004). 17

18 4.3.4 Rødlistearter mm Det er i tilknytning til prosjektets feltregistreringer ikke registrert rødlistede arter langs fallstrekningen eller i influensområdet for øvrig. Det foreligger ikke registreringer av rødlistede mose- eller lavarter innenfor influensområdet i Norsk Mosedatabase eller Norsk Lavdatabase. Det foreligger heller ikke registreringer av rødlistede sopparter fra området i Norsk Soppdatabase eller registreringer av rødlistede karplanter i området i Norsk KarplanteDatabase. Sannsynligheten for at det finnes mer sjeldne og rødlistede kryptogamer i området vurderes som relativt begrenset. Sannsynligheten for forekomst av rødlistede karplanter vurderes som liten. Sannsynligheten for at det finnes mer sjeldne og rødlistede arter innenfor andre grupper i området for øvrig vurderes også å være begrenset. Hovedbegrunnelsen for disse vurderingene er manglende funn i nærområdet ellers og en næringsfattig berggrunn i området. For kryptogamer er begrunnelsen også relatert til at fallstrekningen og de fuktighetspåvirkede deler av elvestrengen har en sørlig eksposisjon. Det finnes ikke truede arter eller naturtyper i området som omfattes av DN s handlingsplaner for slike. 4.4 Inngrepsstatus Ingen deler av tiltaksområdet ligger i inngrepsfritt område (figur 4.5) 4.5 Planstatus Figur 4.5. INON i prosjektområdet (versjon 01.03). Vannstrengen og kraftstasjonsområde er i kommuneplan for Kvinesdal angitt som LNF-område. Området på Lyding og Rafosshommen er i kommuneplanen angitt som LNF-områder der spredt boligbygging er tillatt. Tiltaksområdet inngår ikke i noe vassdragsvernområde eller andre typer områder vernet etter naturvernloven (DN-naturbase 2009). 18

19 4.6 Oppsummering og verdisetting I tabellen nedenfor gis en oppsummering av influensområdets verdier. Tabell 4.1 Sammenstilling av influensområdets verdier. Tema Beskrivelse Verdi / kriterium Naturtypeområder/ vegetasjonsområder Områder med arts- og individmangfold Fossekall Gyte- og oppvekstområder for fisk (området mellom inntak og kraftstasjon). Flere vegetasjonstyper er representert i området, bl.a Blåbær-Eikeskog (D1a), Beitet eng / dyrka mark (Gk), Knausskog (A6), Blåbærskog (A4), Småbregneskog (A5), Blåtoppdominert fukteng (A7c). I nedre deler av Rafossen er det i DN s naturbase registrert en viktig naturtype fossesprøytsone _verdi Viktig (B). Grunnlaget for utvikling av spesiell fossesprøytvegetasjon synes imidlertid ikke i særlig grad å være tilstede. Kvina har viktige (prioriterte) bestander av laks og sjøaure, verdi Viktig (regional verdi, B). Det er et registrert beieområde for rådyr på og omkring høydedraget NØ for Rafossen (viltvekt 1). Det er ikke funnet rødlistede arter i influensområdet. Trolig årviss hekking av ett par på strekningen. Høy verdi som hekkelokalitet, liten verdi som mytelokalitet og liten verdi som overvintringslokalitet. Samlet verdi er middels (8 poeng). Fallstrekningen har begrenset verdi som oppvekstområde for fisk. Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold (Middels) Prioriterte ferskvannslokaliteter i verdikategori B eller C for biologisk mangfold (Middels) Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 (Liten) Lokaliteter med 6-9 poeng iht. Fossekall_Metodikk (Middels) Fiskeførende lokalitet med marginalt egnet gyte- og oppveksthabitat, og der produksjonen fra denne antas å være av mindre betydning for bestanden lokalt og/eller i evt. hovedvassdrag (Liten). Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre landskapsøkologiske sammenhenger Ingen deler av tiltaksområdet ligger i inngrepsfritt område. Det er ikke kjent at området har spesiell landskapsøkologisk betydning. Områder med ordinær landskapsøkologisk betydning (Liten) Samlet verdivurdering: Middels Verdivurdering Liten Middels Stor Usikkerhet i verdivurderingen Verdivurderingen til hovedkategori Middels vurderes som robust. Det er imidlertid noe tvil knyttet til vurderingen av forekomst / verdivurdering av fossesprøytsona. 19

20 5 Virkninger av tiltaket 5.1 Omfang Redusert vannføring Tiltaket vil medføre ytterligere reduksjon i vannføringen (strekningen er allerede sterkt regulert) på strekningen mellom terskelen ved Stegemoen og bassenget nedenfor fossen. Livsgrunnlaget for kryptogamer i og i umiddelbar nærhet av vannstrengen vil ytterligere svekkes. Minstevannsføring vil trolig bidra til at forekomster ikke utgår. Det er lite bidrag til restvannføring på strekningen. Verdien av fossesprøytsona vil ytterligere svekkes (i forhold til allerede gjennomført regulering). Den planlagte utbyggingen vil berøre en hekkelokalitet for fossekall. Minstevannføring vil redusere de negative effekter av utbyggingen vesentlig. Det er vanskelig å vurdere om planlagt minstevannsføring (1,3 m3/s) vil være tilstrekkelig til å opprettholde strekningen som årviss hekkelokalitet. Redusert vannføring vil redusere livsgrunnlaget noe for individer av innlandsaure som vandrer ned ovenfra og blir stående i hølene på strekningen. Redusert vannføring på den aktuelle strekningen vil ikke påvirke hjorteviltforekomstene i området. Inntaksdam, inntaksmagasin Inntaket er planlagt i eksisterende terskelbasseng ved Stegemoen, alternativt like nedenfor eksisterende terskel. Eksisterende terskel skal ikke endres eller heves. Forholdene i terskelbassenget antas kun i begrenset grad å bli påvirket av tiltaket. Adkomst til inntaksområde Ny vei til inntaksområdet vil beslaglegge arealer i Beitet eng / dyrket mark (Gk). Vannvei Vannveien vil bestå av boret tunnel i fjellet på østsida av elva. Vannveien frem til kraftstasjonen beslaglegger ikke arealer og vil således i liten grad påvirke omgivelsene. Kraftstasjon m / utløp Kraftstasjonen skal ligge inne i fjellet og vil således ikke beslaglegge arealer utover det som kreves til inngangspartiet. Kraftstasjonen vil ha utløp i hølen nedenfor fossen. Adkomst Alt 1_Rahommen: vil beslaglegge arealer i Beitet eng / dyrka mark (Gk). Alt 2_Via Lyding: vil beslaglegge arealer i Blåbærskog (A4) / Bærlyngskog (A2), Blåtoppdominert fuktskog (A7c) og trolig noe Blåtoppfukteng (G2). Dette adkomstalternativet innebærer også krysning av elva. Nettilknytning Alt 1_kabel nedgravd i bunnen elva / Rafossbassenget: vil trolig kreve noe sprengning i øvre del (?). Videre nedover vil en nedgravd kabel kunne berøre og skade gyteområder på strekningen ned mot Rafossbassenget. Alt 2:_kabel som krysse elva og legges frem til Lyding: vil ha begrenset negativ betydning. INON-områder En overlayanalyse i ArcGis (figur 4.5) viser at utbyggingen ikke vil medføre reduksjon av INON-områder. Øket aktivitet i driftsfase Ferdsel knyttet til ettersyn av inntakskonstruksjonen vil være av begrenset omfang utenom i flomperioder. Det er allerede i dag også tilsynsbehov på samme sted knyttet til terskel og stasjon for vannmåling. Tilsynsbehovet til selve kraftstasjonen vil generere noe ny ferdsel i området, men dette anses å ha begrenset betydning, sett i forhold til omfang og den korte avstanden fra bebyggelsen. Anleggsfasen Arbeidet i anleggsfasen vil gi forstyrrelser av viltbestandene i området som kan forventes å trekke vekk i den aktuelle perioden. Omfanget av dette anses imidlertid å være av begrenset negativ betydning for naturmiljøet, spesielt dersom en unngår de mest sårbare årstider (f. eks. hekketid om våren). 20

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsgiver Norbetong Rapporttype Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (16) UTVIDELSE AV STOKKAN

Detaljer

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Seminar småkraft og konsesjonsbehandling 25.-26. april 2007 Haavard Østhagen, NVE Småkraftverk og virkninger på samfunnet Regjeringen vil:

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland.

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 09.04.2013 Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Viser

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav Per G. Ihlen Småkraft - undersøkelser av moser og lav Bakgrunn: Mose- og lavfloraen er sentrale tema

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: S11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1683-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: S11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1683-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: S11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1683-3 Høring - Søknad om tillatelse til bygging av Brunga kraftverk, Rangåa kraftverk og Tangvella kraftverk Rådmannens innstilling

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva kraftverk og Vasskruna kraftverk i Lødingen og Tjeldsund kommune, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva kraftverk og Vasskruna kraftverk i Lødingen og Tjeldsund kommune, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Fauske 16. september 2013 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva

Detaljer

Vinddalen turvei, Forsand kommune

Vinddalen turvei, Forsand kommune Ecofact rapport 316 Vinddalen turvei, Forsand kommune Konsekvenser for naturmangfold Leif Appelgren & Knut Børge Strøm www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-314-8 Vinddalen turvei, Forsand kommune

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 30.6.2013 Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Vi viser til brev datert 12.3.2014 med

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Skjersholmane båthotell

Skjersholmane båthotell Ecofact rapport 397 Skjersholmane båthotell Temarapport naturmangfold Knut Børge Strøm www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-395-7 Skjersholmane båthotell Temarapport naturmangfold Ecofact rapport

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.09.2011 Tid: 17:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

Inngrepsfri natur og forholdet til energirelaterte inngrep

Inngrepsfri natur og forholdet til energirelaterte inngrep Inngrepsfri natur og forholdet til energirelaterte inngrep Vassdragsseminaret 16.11.2011 Rica Nidelven Hotel, Trondheim Ole T. Nyvoll Seniorrådgiver Energi og samfunn Hva er INON Inngrepsfri kategori Avstand

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse AS Oppdrag: Detaljregulering Spikkestadveien 3-5 Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 4.6.2013 Skrevet av: Heiko Liebel Arkiv: Kvalitetskontr: Rein Midteng,

Detaljer

Flekkoselva kraftverk i Steigen

Flekkoselva kraftverk i Steigen Ecofact rapport 101 Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-099-4 Flekkoselva kraftverk i Steigen Ecofact rapport 101 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Arnesen, G.: Biologiske

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Reguleringsplan Eiodalen

Reguleringsplan Eiodalen Ecofact rapport 32 / Norconsult Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-031-4 / Norconsult Ecofact rapport 32 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Mangersnes, R. 2010: Reguleringsplan

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) revidert utgave

Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) revidert utgave Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) revidert utgave Mal for utarbeidelse av rapport Auen Korbøl, NVE Dag Kjellevold, NVE Odd-Kristian Selboe, DN 3 2009

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus

KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus Ecofact rapport 264 KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus Temarapport naturmiljø Bjarne Oddane www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus Temarapport naturmiljø

Detaljer

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 FNF Hordaland Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM BYGGING AV HJORTEDALSELVA KRAFTVERK I FUSA KOMMUNE Vi viser til brev

Detaljer

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Referanse: WS Atkins Int. Ltd Flytting av Spikkestad stasjon, vurdering av konsekvenser for naturmiljøet Biolog Rein Midteng og kvalitetssikret av biolog Oddmund

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1 Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oktober 2010 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage har fått i oppdrag å lage en enkel

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET PLANLAGT KRAFTSTASJON VED SUPPAM I LEIKANGER KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 13.10.2010 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE

LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE 2 POENG Referansedata Lok. 72 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Kvam Naturtype

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: Arnegård & Fossgard Oppdrag: Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 20.02.2014 Skrevet av: Heiko Liebel og Anders Breili Arkiv: Kvalitetskontr: Hallvard Holtung Oppdrag nr: 529210

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Lien hyttegrend, Stranda

Lien hyttegrend, Stranda Lien hyttegrend, Stranda Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Håkon Wågsæther, Stranda Kontaktperson

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Verdivurdering av naturmiljø i planområdet for utvidet Sandslikryss R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS

Verdivurdering av naturmiljø i planområdet for utvidet Sandslikryss R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Verdivurdering av naturmiljø i planområdet for utvidet Sandslikryss R A P P O R T RAPPORTENS TITTEL: Verdivurdering av naturmiljø i planområdet for utvidet Sandslikryss. FORFATTERE: Linn Eilertsen, Bjart

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer