Rafoss kraftverk. Konsekvenser for biologisk mangfold ved bygging av Rafoss kraftverk, Kvinesdal kommune. Karttjenester as

Transkript

1 Rafoss kraftverk Konsekvenser for biologisk mangfold ved bygging av Rafoss kraftverk, Kvinesdal kommune. Karttjenester as Dato:

2 Forord På oppdrag fra Sira-Kvina kraftselskap som tiltakshaver har Karttjenester AS gjort en vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved en utbygging av vannkraftverket Rafoss kraftverk ved Rafoss i Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Per Øyvind Grimsby. Jøren-Ola Ousdal (cand. agric./ naturforvalter fra Norges Landbrukshøgskole) og Ivar Aarstad (cand. scient. fra Biologisk institutt, UiO) har vært ansvarlige for prosjektet hos Karttjenester AS. Kartarbeidet er utført av Anne Marie Ueland. Svein Arild Grimsby, Grimsby Naturforvaltning, har foretatt registrering og vurdering av moser og lav langs vannstrengen. Kurt Jerstad, Jerstad Viltforvaltning, har bidratt med vurderinger vedrørende fossekall. Fylkesmannen i Vest-Agder har i hht veileder bidratt med informasjon om eksisterende registreringer fra området med mer. Ovennevnte aktører takkes for sine bidrag. Tonstad, januar 2010 Bildene i rapporten er tatt av Jøren-Ola Ousdal og Ivar Aarstad. Referanse: Ousdal, J. O. og Aarstad, I Rafoss kraftverk. Konsekvenser for biologisk mangfold ved bygging av Rafoss kraftverk, Kvinesdal kommune. Rapport, Karttjenester AS. 24 s + vedlegg. 2

3 Sammendrag Generell beskrivelse av situasjon og kvaliteter Rafossen befinner seg i Kvina ca 6 km ovenfor kommunesenteret Liknes i Kvinesdal kommune. Kvina er regulert som del av Sira-Kvina utbyggingen og øvre deler av nedbørfeltet (ved Homstøl) er overført til Sira. Vegetasjonen i tiltaksområdet er variert med innslag av bl.a. Blåbær-Eikeskog (D1a), Beitet eng / dyrkamark (Gk), Knausskog (A6), Blåbærskog (A4)), Blåtoppdominert fukteng (A7c). I nedre deler av Rafossen er det i DN s naturbase registrert viktig naturtype Fossesprøytsone, verdi Viktig. Grunnlaget for utvikling av spesiell fossesprøytvegetasjon synes imidlertid ikke i særlig grad å være tilstede og det stilles spørsmål ved om lokaliteten primært må anses å ha lokal verdi. På fallstrekningen finnes Mose-sjøbunn, Elvemose-utforming (P6a) på vanndekket del og med forekomst av et begrenset antall vanlige mosearter. I flomsonen er vegetasjonen karakterisert som Mose og lavør, Sandgråmose-utforming (Q1c). Denne innehar generelt et fåtall arter av mose og lav. Det ble ikke funnet verdifulle mose- eller lavartert. Kvina har (prioriterte) bestander av laks og sjøaure, verdi Viktig (B). Det er et registrert beieområde for rådyr på og omkring høydedraget NØ for Rafossen (viltvekt 1). Det er ikke kjente forekomster av rødlistearter i influensområdet. Det er trolig årviss hekking av ett fossekallpar på strekningen. Strekningens verdi for fossekall er vurdert som middels. Selve fallstrekningen har begrenset verdi som leveområde for fisk (innlandsaure). Ingen deler av tiltaksområdet ligger i inngrepsfritt område og det er ikke kjent at området har spesiell landskapsøkologisk betydning. Vassdraget inngår ikke i noe vassdragsvernområde. Området har status som LNF-område. Datagrunnlag: Gjennomgang av tilgjengelig litteratur og databaser. Informasjon mottatt fra Kvinesdal kommune og Fylkesmannen i Vest-Agder (eksisterende registreringer). Vedlagt notat om fossekall (K. Jerstad). Separat undersøkelser av lav og moser langs vannstrengen (vedlagt notat, Svein Grimsby). Egen befaring medio september Vurdering av verdi Samlet verdi: Middels Liten Middels stor Godt Beskrivelse av omfang / virkning ved en utbygging Restfeltet som kan utnyttes er ca 387km2 og med middelvannføring 18,8m3/s over året. Planen er å utnytte et fall på 44,5 m fra kote 125,5 til kote 81. Alternativt vurderes å legge inntaket noe lavere for å unngå konflikt med dagens målepunkt for minstevannsføring. Kraftstasjonen planlegges plassert i fjell på østsida og vannveien planlegges som boret tunnel i fjell. Strekningen som vil bli fraført vann er ca 330m. Det er planlagt en installasjon på 12,6 MW og forventes en produksjon på 37,7 GWh. Det er planlagt minstevannsføring på 1,3m3 hele året. Det eksisterer to alternativer mht adkomst: via ny vei fra Rahommen eller via midlertidig vei fra Lyding. Nettilknytning vil skje via kabel nedgravd i elva og videre gjennom Rafossbassenget eller via kabel i veitrase fra Lyding. Tiltaket berører viktig naturtype Fossesprøytsone og vil ytterligere redusere verdien av denne. Vannvei og kraftstasjon legges i fjell og vil ikke beslaglegge / påvirke vegetasjon. Adkomstvei vil beslaglegge arealer, primært i Beitet eng / dyrket mark (Gk), alternativt i Blåbærskog (A4). Vannvegetasjon / kryptogamer langs vannstrengen vil bli negativt berørt. Levevilkårene for fisk (innlandsaure) på fallstrekningen vil bli redusert. Med unntak av anleggsfasen anses viltbestandene i begrenset grad å bli påvirket av en utbygging. Forutsatt at kabel for nettilknytning ikke graves ned i elva i området mellom utløpet av hølen ved Rafossen og Rafossbassenget (slik at gyteområder kan ødelegges), vil gyte-, oppvekstog vandringsmuligheter for laks i begrenset grad påvirkes. Uten minstevannsføring vil strekningen ødelegges som hekkelokalitet for ett fossekallpar. Utifra den aktuelle strekningens beskaffenhet vurderes det slik at denne strekningen vil kunne klare seg med noe mindre vann enn det som legges til grunn som minstevannsbehov for vassdraget generelt. Tiltaket vil ikke redusere INON-områder eller skape barriæreeffekter. Omfang av eventuell utbygging: Middels negativt Stort negativt Middels negativt Lite eller intet Middels positivt Stort positivt Samlet konsekvens ved en utbygging Konsekvens av eventuell utbygging: Middels negativ Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor positiv positiv positiv positiv negativ negativ negativ negativ (++++) (+++) (++) (+) (0) (-) (- -) (- - -) ( )

4 Innhold FORORD... 2 SAMMENDRAG... 3 INNHOLD INNLEDNING UTBYGGINGSPLANER OG INFLUENSOMRÅDE UTBYGGINGSPLANER INFLUENSOMRÅDE METODE GENERELT EKSISTERENDE DATAGRUNNLAG FELTREGISTERINGER STATUS OG VERDI KUNNSKAPSSTATUS NATURGRUNNLAGET BIOLOGISK MANGFOLD I INFLUENSOMRÅDET Naturtyper og vegetasjon Vilt Ferskvannsmiljø Rødlistearter mm INNGREPSSTATUS PLANSTATUS OPPSUMMERING OG VERDISETTING VIRKNINGER AV TILTAKET OMFANG KONSEKVENS SAMMENLIGNING MED ØVRIGE VASSDRAG I REGIONEN AVBØTENDE TILTAK PROGRAM FOR VIDERE UNDERSØKELSER REFERANSER VEDLEGG

5 1 Innledning Sira-Kvina kraftselskap planlegger bygging av et småkraftverk i Kvina, Kvinesdal kommune. Kvina renner gjennom Vesterdalen i Kvinesdal og ut i Fedafjorden nedenfor kommunesenteret Liknes (figur 1.1). Det er fallet i Rafossen ca 6km ovenfor Liknes som tenkes utnyttet. Kvina er i dag regulert som del av Sira-Kvina utbyggingen. I forbindelse med søknad om konsesjon for tiltaket, foreligger krav om gjennomføring av en enkel, faglig undersøkelse av biologisk mangfold. Formålet med dette er (ref. NVEveileder 3/2009) å: - Gi en kort beskrivelse av naturverdiene i området - Vurdere konsekvenser av tiltaket for biologisk mangfold på bakgrunn av kjente forhold og egen undersøkelse i felt - Vurdere behov for og virkning av avbøtende tiltak Figur 1.1 Kartutsnitt som viser nedre del av Kvina med lokaliseringen av Rafossen (Utsnitt fra friluftskart for Kvinesdal, utgitt av Flekkefjord og Oppland Turistforening 2006). 2 Utbyggingsplaner og influensområde 2.1 Utbyggingsplaner Inntak, vannvei, kraftstasjon, nettilknytning med mer Planene innebærer utnytting av et brutto fall på 44,5m fra kote 125,5 (inntak ovenfor terskel, se bilde 2.1) til kote 81 (kraftstasjon / utløp). Alternativt planlegges utnyttelse av et fall på 41,5 m fra kote 122,5 der inntak legges legges like nedstrøms eksisterende terskel i elva v/ Stegemoen der minstevannsføringen i Kvina i dag måles. Det vil i dette alternativet bli anlagt en 20m lang og 3m høy inntaksdam i betong. Det legges i denne undersøkelsen til grunn at vannspeilet i Stegemoen-bassenget ikke nevneverdig vil påvirkes av noen av de alternative inntaksløsninger. Adkomst til inntaket vil skje via vei til bebyggelsen ved Stegemoen og derfra på ny vei de siste 5-600m. Vannveien vil etableres som boret tunnel i fjellet på østsida. Tunnelens lengde vil være ca 390m med et tverrsnitt på 20m2. Også kraftstasjonen er tenkt lagt inne i fjellet. Kraftstasjonen vil ha utløp i bassenget ved foten av fossen (se bilde 2.2). Prosjektet sees også i sammenheng med planer om bygging av laksetrapp i tunnel parallelt med inntakstunnelen til kraftstasjonen. Dette forholdet er ikke nærmere beskrevet eller hensyntatt i rapporten. Det er skissert to alternative løsninger for adkomst til kraftstasjonen. Alternativ 1 er dels via eksisterende vei ved Rahommen (på østsida av elva) og videre på ny permanent vei (se bilde 2.3) frem til inngangen til kraftstasjonen (ca 350m). Alternativ 2 er via eksisterende vei ved Lyding (på vestsida av elva) og videre på ny midlertidig vei (ca 250m) som krysser elva nedenfor planlagt utløpt fra kraftstasjonen (se bilde 2.4). 5

6 Alternativ 2 vil da kreve tilrettelegging av en permanent adkomstmulighet via traseen skissert for alternativ 1, men da med en enklere løsning. I hht opplysninger fra tiltakshaver vil det ikke etableres særskilt riggområde i tiltaksområdet. Det foreligger ikke informasjon om deponering av overskuddsmasse / sprengstein fra tiltaket (beregnet til ca m3) og det er lagt til grunn at dette transporteres ut av tiltaksområdet for deponering annet sted etter nærmere vurdering. Det er skissert to alternative løsninger for nettilknytning. Alternativ 1 er i kabel nedgravd i bunnen av elva ovenfor Rafossbassenget og videre gjennom Rafossbassenget til påkoblingspunkt på østsida ved sørenden av bassenget. Alternativ 2 er å legge kabel som krysser elva og deretter legges i grøft i tilknytning til midlertidig og permanent vei frem til påkoblingspunkt ved Lyding. De foreskrevne planer er vist i figur 2.1. Bilde 2.5 viser flyfoto fra området (fra 1983). Figur 2.1 Utbyggingsplanene for Rafoss kraftverk 6

7 Bilde 2.1 (øvre venstre).inntaksområde på sørøstre bredd av Stegemoen terskelbasseng. Bilde 2.2 (øvre høyre). Område for adkomst til kraftstasjon i fjell og utløp Bilde 2.3 (nedre venstre). Adkomst_Alternativ 1 fra bebyggelsen i Rahommen Bilde 2.4 (nedre høyre). Adkomst_Alternativ 2 fra Lyding med krysning av elva fra odde Bilde 2.5 Flyfoto fra Rafoss (7903_B5 / / Statens Kartverk, Sentral-arkivet for vertikalbilder) 7

8 Nedbørfelt, hydrologi mm Nedbørfeltet (restfeltet etter Sira-Kvina utbyggingen) har et areal på ca 387 km 2 (beregnet av Karttjenester AS). Middelvannføringen ved planlagt inntak er 18,8 m3/s (14,7 m3/s om sommeren / 21,8 m3/s om vinteren). Det er ikke restfelt av betydning på den berørte strekningen. Se for øvrig figur 2.2. Alminnelig lavvannsføring er beregnet til 2,0 m3/s. Overføring og regulering Det er ikke planlagt nye overføringer eller reguleringer i tilknytning til dette prosjektet. Minstevannsføring Det er planlagt en minstevannføring på den berørte strekningen på 1,3 m3/s hele året. Dette utgjør 6,9 % av årsmiddelvannføringen. Slukeevne, installasjon, produksjon og brukstid Anlegget planlegges med en slukeevne på ca 38m3 fordelt på tre turbiner. Dette tilsvarer ca 200 % av middelvannføringen. Installasjonen vil være på 12,6 MW. Produksjonen i et normalår er beregnet til hhv 40,5 og 37,7 GWh for de to inntaksalternativene. Figur 2.2 Nedbørfeltet til Rafoss kraftverk (etter at Kvina ovenfor Homstøl er overført til Sira) 8

9 2.2 Influensområde Influensområdet for biologisk mangfold omfatter de områder som vil bli direkte og (antatt) indirekte berørt av tiltakene. Dette omfatter generelt følgende områder: - Direkte berørt: Vannstrengen mellom inntak og avløp (kraftstasjon), arealer der det planlegges etablert inntaksdam, rørgate, kraftstasjon, anleggsveg og grøft for strømkabel, eventuelt masseuttak/-deponi og reguleringsmagasin. - Indirekte berørt: Områder som vil kunne bli indirekte berørt gjennom forstyrrelse, inngrep og endret fuktighetsregime. Dette omfatter arealer som ligger nær utbyggingsområdene og arealer som grenser til vannstrengen. Områdene som antas å kunne bli indirekte berørt vurderes skjønnsmessig, med utgangspunkt i en ca 100 meter bred sone rundt områdene som vil bli direkte berørt. I dette konkrete prosjektet berøres vannstrengen i en lengde på ca 330m. For øvrig vises til detaljkart, figur 2.1, for nærmere presentasjon av direkte berørte områder / arealer. 3 Metode 3.1 Generelt NVE-Veileder Nr. 3/ Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW)-revidert utgave er benyttet som basisgrunnlag for metodisk tilnærming (Norges vassdrags- og energidirektorat 2009). Vurderte tema Biologisk mangfold omfatter variasjonen hos levende organismer av alt opphav og deres livsmiljø. I denne fagrapporten beskrives det biologiske mangfoldet gjennom en inndeling i naturtyper, vegetasjon/flora, vilt, ferskvannsmiljø og rødlistearter. Laverestående dyr, deriblant bunndyr i elva, er ikke undersøkt. Se vedlegg for nærmere beskrivelse av vurderte temaer og metoder og referanser til de aktuelle DN-Håndbøker mm. I tillegg gis en beskrivelse av inngrepsstatus (INON) og planstatus i området. Vurdering av tiltakets konsekvenser i forhold til landskap, friluftsliv og kulturminner inngår ikke i undersøkelsen. Konsekvensvurdering Som metodegrunnlag for å vurdere virkninger / konsekvenser for biologisk mangfold ved en eventuell utbygging, er det i hht veileder tatt utgangspunkt i metodikk som er utarbeidet av Statens vegvesen. Metoden er beskrevet i håndbok 140 ( Håndbok for konsekvensutredninger, kapittel 6 Ikke prissatte konsekvenser, revidert utgave)(statens vegvesen 2006). Metoden bygger på en standardisert og systematisk 3-trinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve. Metodikken er nærmere beskrevet i vedlegget. 3.2 Eksisterende datagrunnlag En foreløpig beskrivelse av utbyggingsplanene ble mottatt fra Sira-Kvina kraftselskap før befaring. I tilknytning til utarbeidelse av rapport er også mottatt rapport / skisseprosjekt utarbeidet av Sweco (Sweco 2009). Endelige valg mht alternativer for inntak, adkomst og nettilknytning er når rapporten utarbeides ikke tatt. Ved vurdering av status for det biologiske mangfoldet i området er det foretatt en gjennomgang av litteratur og tilgjengelige databaser 1. Fra 2001 foreligger det en rapport fra vegetasjonskartlegging langs Kvinavassdraget som dekker tiltaksområdet (Pedersen, 2001). Det foreligger videre en kommunalt vedtatt vassdragsplan for elva og en driftsplan utarbeidet av Kvina elveeierlag. NINA har de senere årene utført flere undersøkelser knyttet til produksjonsvurderinger fro laks og planlagte tiltak i vassdraget. Vannkvaliteten og fiskeproduksjon i vassdraget er godt dokumentert gjennom oppfølging av kalkingsaktivitet og overvåking av bestandsutvikling. 1 Tilgjengelige databaser: DNs Naturbase, Norsk Mosedatabase, Norsk Lavdatabase, Norsk soppdatabase, Norsk Karplantedatabase. 9

10 Det er mottatt informasjon fra Fylkesmannen i Vest-Agder i brev av Det pekes her på at det vil være spesielt viktig å utrede konsekvenser og avbøtende tiltak for laksefisk. Det gjøres også oppmerksom på en nylig utarbeidet rapport fra NINA (Gjemlestad og Forseth 2009) vedrørende fisketrapp i Rafossen og biologiske effekter oppstrøms denne. Plassering av vei, midlertidig vei og landskapsvirkningene av disse påpekes også som viktig del av utredningen. (Anm: landskapsmessige virkninger av planlagte tiltak inngår ikke denne rapporten). For øvrig henvises til DN s naturbase for utsjekk av registrerte verdier i området. Refererte skriftlige kilder er oppgitt i referanselista bakerst i rapporten. 3.3 Feltregisteringer Egen befaring ble gjennomført av Jøren-Ola Ousdal og Ivar Aarstad Forholdene under befaringen var gode. Tidspunktet for befaringen er noe senere på året enn det som er optimalt. Svein Grimsby, Grimsby Naturforvaltning, har utført egen feltregistrering og gitt vurdering av prosjektet mht moser og lav langs vannstrengen (se vedlagt notat). Grimsby er utmarkstekniker og har grunnfag i biologi og har i flere år hatt moser og lav som spesielt interesseområde. Jerstad Viltforvaltning v/ Kurt Jerstad har bidratt med vurdering av forhold for fossekall (se vedlagt notat). Jerstad har 35 års erfaring med registrering av fossekall. Sira-Kvina kraftselskap ved Per Øyvind Grimsby og Guro Sødergren foretok i tillegg også selv befaring og registreringer i prosjektområdet sommeren Status og verdi 4.1 Kunnskapsstatus Ved søk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning (DN) fremkommer opplysninger om forekomst av den viktige naturtypen Fossesprøytsone i Rafossen. Det er i Naturbasen videre informasjon om artsforekomster i området. Disse forhold kommenteres under de respektive punkter senere i rapporten. Egen befaring ble foretatt i midten av september med lite vann i vassdraget. Våraspektet er dermed lite belyst gjennom egen befaring. Sammen med øvrig tilgjengelig kunnskap om området, har en likevel ganske god informasjon om naturforholdene i området. 4.2 Naturgrunnlaget Berggrunn og løsmasser Dominerende bergart i området (begge sider av elva) er diorittisk, til granittisk gneis (Fig 4.1). Bergarten er til dels tungt forvitrelig og gir normalt bare opphav til relativt nøysom og artsfattig vegetasjon. Fig 4.1 Geologi i og omkring tiltaksområdet (Kilde: NGU, geologisk kart på internett) 10

11 Det er betydelig innslag av bart fjell / tynt løsmassedekke i tiltaksområdet (figur 4.2). Landbruksarealet i Rahommen består av tykkere morenemateriale. Området på Lydingsida er angitt som bestående av breelvavsetninger. Fig 4.2 Løsmasser i og omkring tiltaksområdet (Kilde: NGU, løsmassekart på internett) Topografi og landskap Kvina renner mot sør gjennom Vesterdalen i Kvinesdal. Fjellsidene er relativt bratte i tiltaksområdet og elveløpet snevres her inn. Nedenfor fossen ligger Rafossbassenget (terskelbasseng) med omkringliggende landbruksområder og bebyggelse (bilde 4.1). Bilde 4.1 Rafoss med terskebassenget i forgrunnen og området ved Rafossen i bakgrunnen. Klima Følgende data (normalperiode ) er registrert for prosjektområdet på senorge.no (Internett; NVE, Meteorologisk institutt, Statens kartverk): Normal nedbørsum for året ligger på: mm Normal middeltemperatur for året er: 4-6 C Årsnormal for antall dager med snø: dager Menneskelig påvirkning Kvinavassdraget er regulert som del av Sira-Kvina utbyggingen. Vassdraget ovenfor Homstøl er overført til Sira via Tonstad kraftstasjon. Det er krav til minstevannsføring på 3,7m3/s om sommeren og 1,3 m3/s om vinteren målt ved Stegemoen vannmerke. Det er ellers landbruksdrift med beiteaktivitet i prosjektområdet. 11

12 4.3 Biologisk mangfold i influensområdet Naturtyper og vegetasjon Området vil kunne henføres til den boreo-nemorale (Bn) vegetasjonssone (Moen, A. 1998). Hva gjelder vegetasjonsseksjon vil området tilhøre den klart oseaniske seksjon(o2). På østsiden av elva finnes kulturbetinget engvegetasjon og beitemark både ovenfor og nedenfor tiltaksområdet. Bjørk og furu dominerer i tresjiktet, men med innslag av arter som rogn, svartor, hassel og eik. Vegetasjonstyper (Fremstad, E., 1997) langs vannstrengen på østsiden av vassdraget varierer med løsmassedekke og avstand fra vannstrengen. Blåbærskog (A4) med mye bjørk og furu i tresjiktet finnes på friskere områder ned mot elva. Oppover i den sør- og vest vendte lia i nærheten av stasjonsområdet blir innslaget av eik større og i disse områdene finnes blåbær-eikeskog (D1a) (Pedersen, A., 2001). I forlengelse av beitemarkene langs gammel landbruksvei finnes innslag av grasdominert fattigskog (A7c) der marka er fuktig. I den bratte vestvendte lia på midtre del av fallstrekningen finnes knausskog (A6). På vestsiden av fallstrekningen er den dominerende vegetasjonstypen blåbærskog (A4) (Pedersen, A., 2001). Det forekommer også arealer med knausskog på denne siden. På odde nedenfor Rafossen nord for gården Lyding dominerer blåbærskog (A4) (av Pedersen (2001) karakterisert som A2, Bærlyngskog) i veksling med grasdominert fattigskog (A7c). Ut mot elva er dette området preget av blokkrik mark. I overgangen mot elva finnes innslag av Blåtoppfukteng (G2). (Se bilder ). Bilde 4.2 Skogvegetasjonen omkring Rafossen Bilde 4.3 (venstre) Vegetasjon ned mot elva på vestsida (nedre del), Blåbærskog (A4). Bilde 4.4 (høyre) Vegetasjon ned mot elva på vestsida (øvre del), Blåbærskog (A4) med Knausskog (A6) i bakgrunnen. 12

13 Bilde 4.5 (venstre) Vegetasjon ned mot elva på østsida (nedre del), overgang beitemark / grasdominert fattigskog (A7) Bilde 4.6 (høyre) Vegetasjon ned mot elva på østsida (øvre del), Blåbær- Eikeskog (D1a). Pedersen (2001) har kartlagt kantvegetasjon langs deler av Kvina på oppdrag for Fagråd for fisk i Kvinesdal. I figur 4.3 er gjengitt ett bearbeidet utsnitt av dette. Figur 4.3 Vegetasjon i tiltaksområdet (fra Pedersen 2001) I DN s Naturbase, 2009 er det i tilknytning til Rafossen angitt forekomst av den viktige naturtypen Fossesprøytsone. Verdien er satt til Viktig. Det oppgis at lokaliteten mangler områdebeskrivelse, men at det arbeides med en områdebeskrivelse som beskriver naturtypen og begrunner verdisetting. Omgivelsene rundt Rafossen er preget av bratte bergvegger som omslutter selve fallet og danner et gjel (Bilder 4.7 og 4.8). I disse bergveggene finnes svært lite vegetasjon. Nedenfor fossen var innholdet av fuktighet i lufta på befaringsdagen klart merkbart. Berg og vegetasjon var fuktig. Imidlertid var det kun mindre arealer med vegetasjon på hyller i berget innenfor det området som var sterkest påvirket av sprøyt fra fossen. Noe lenger unna overtok skogtyper beskrevet ovenfor. I perioder med større vannføring vil fossesprøyt trolig påvirke vegetasjonen i et større område. Det stilles imidlertid spørsmål ved om lokaliteten primært må anses å ha lokal verdi. 13

14 Bilde 4.7 Rafossen. Områdene nær fossen som påvirkes av sprøyt / fuktighet er dominert av berg / bergvegger med kun mindre arealer med vegetasjon. Bilde 4.8 Område på vestsida påvirket av fuktighet fra fossen. 14

15 Lav og moser langs vannstrengen Grimsby (2009, vedlagt notat) har karakterisert den vanndekkede delen (litoral / sublittoralsone) av vannstrengen som Mose-sjøbunn, Elvemose-utforming P6a (etter Fremstad 1979). Elven er hurtigstrømmende på strekningen og vannvegetasjonen er generelt lite utviklet. Det ble funnet kun seks arter av vannlevende moser på strekningen: bekkelundmose (Brachytecium plumosum), dusk-elvemose (Fontinalis dalencarlica), klobekkemose (Hygrohypnus ochraceum), bekkeblomstermose (Schistidium rivulare), bekkegråmose (Racomitrium aquaticum) og vortetorvmose (Sphagnum papillosum) Kantsonen (flomsonen) mellom vannstryket og annen vegetasjon er karakterisert som Mose og lavør, Sandgråmose-utforming, Q1c. Denne sonen består på strekningen av stabilt substrat i form av mye grov stein og fjell og med lite løsmasser som kan gi grunnlag for plantevekst. Generelt karakteriseres denne vegetasjonstypen ved få arter moser og lav. Direkte på fjellet består vegetasjonen av ulike gråmoser, knausmoser og sotmoser. Lavfloraen består av få arter skorpelav, som f.eks gråsteinslav (Aspicilia cineria), bladlav med to arter navlelav, enkelte typer Cladonia og en Stereocaulon. Disse artene dekker det meste av substratet som ikke er bart fjell. I Norsk Mosedatabase (2008) på internett finnes det en registrering av raudmuslingmose (Mylia Taylorii) på vestsida av Rafossen. Denne er registrert som sikker (levedyktig) bestand (LC). Funnstedet antas også å være utenfor prosjektets influensområde (beliggende høyere oppe i ei ur i lia på vestsida). I Norsk Lavdatabase (2008) på internett finnes også en del registreringer av lavforekomster i kommunen, men ikke noe innenfor prosjektets influensområde. Viktige lokaliteter I DN s naturbase er det registrert viktig naturtype Fossesprøytsone i Rafossen. Naturtypen anses lite utviklet og forutsetninger for etablering av spesiell og verdifull fossesprøytvegetasjon i tilknytning til fuktighetssonen synes i begrenset grad å være tilstede. Det er ikke andre kjente forekomster av verdifulle naturtyper i prosjektets influensområde. Det ble ikke funnet og foreligger heller ikke kunnskap om kjente forekomster av moser og lav av lokal, regional eller nasjonal verdi langs vannstrengen Vilt Generell beskrivelse Det må legges til grunn at området brukes av hjortevilt (elg, rådyr). Et område omkring høydedraget nordøst for Rafossen er i DN s Naturbase registrert som beiteområde for rådyr med viltvekt 1 Jerstad Viltforvaltning v/kurt Jerstad legger til grunn at elvas størrelse og forholdene for øvrig tilsier at det årvisst hekker fossekall på strekningen og strekningen er gitt høy verdi som hekkelokalitet. Strekningen anses å være av liten verdi som mytelokalitet og også av liten verdi som overvintringslokalitet. Samlet verdi for strekningen for fossekall er middels. For ytterligere beskrivelse vises til vedlagt notat av fra Kurt Jerstad. Viktige lokaliteter Strekningen antas å ha årviss hekking av ett fossekallpar. Beiteområde for rådyr, viltvekt 1, på og omkring høydedraget nordøst for Rafossen Ferskvannsmiljø Laks og sjøaure Kvina har tradisjonelt vært ei av de beste lakseelvene på Sørlandet og laksefisket hadde i tidligere tider stor lokal betydning (Kvina Elveeierlag 2004). Den opprinnelige laksebestanden anses som utdødd pga forsuring (Hesthagen og Hansen 1991). Sjøaurebestanden har overlevd pga bedre kvalitet i enkelte sidebekker. Etter at det i 1994 ble satt i gang fullskala kalking er en ny Kvinalaks under reetablering. Fangstene av laks og sjøaure har de siste årene vært 1,5-2,5 tonn. Det har i flere år vært et betydelig lokalt engasjement for å bedre forholdene for den anadrome fisken i vassdraget. Arbeidet bygger bl.a på utarbeidet vassdragsplan for Kvinavassdraget (Kvinesdal kommune 1999). Bremset m.fl (2008) har anslått dagens produksjon av laks i Kvina til ca smolt ( ) og teoretisk produksjonsevne 15

16 til ca smolt ( ). I DN s system over laksevassdrag har Kvina kategori 3b Sårbar - opprettholdes ved tiltak. Etter Sira-Kvina reguleringen er det i dag minstevannsføring på 3,7 m3/s om sommeren og 1,3 m3/s om vinteren. Rafossen er i dag det endelige vandringshinder for bestandene av laks og sjøaure i Kvina. Samlet anadrom strekning er 15km, inkl 2 km i sidevassdraget Litleåna. Ugedal m.fl (2004) foretok i 2003 en bonitering av anadrom del som grunnlag for vurdering av produksjonspotensialet på strekningen. Figur 4.4 viser resultatene for området ved Rafossen og øvre del av Rafossbassenget. Av figuren fremgår at området fra fossen og et godt stykke nedover (ca 200m) består av blokk og stor stein slik man kan forvente nedenfor et fossefall der vannet har hatt stor hastighet og kraft. Området i svingen har mye stein og er karakterisert som et godt ungfisk og smolthabitat. Nedenfor svingen ved Rahommen finnes arealer med grus og gyteområder. Se også bildene 4.9 og Bilde 4.9 og Strekningen nedstrøms utløpet hølen ved fossen (venstre) og videre nedover i svingen ned mot Rafossbassenget. Innlandsdelen Ovenfor anadrom del er det bestander av innlandsaure på elvestrekningene og i terskelbassengene, herunder også i Stegemoen-bassenget umiddelbart oppstrøms Rafossen. Gjemlestad og Forseth (2009) peker på at bestanden av innlandsaure ovenfor Rafossen som følge av betydelig utsettinger fra flere aurestammer i nyere tid har ført til at bestanden har en blandet genetisk sammensetning. Det ble en periode satt ut bekkerøye på enkelte strekninger lenger oppe i vassdraget, men det har nå opphørt. Fallstrekningen (fra terskel ved Stegemoen til nederste foss) har et par større høler, men har samlet sett begrenset verdi som leveområde for fisk (jmf bilder 4.11 og 4.12). Bilde 4.11 og 4.12 Partier på fallstrekningen. Øverst til høyre i høyre bilde sees terskelen ved Stegemoen. Viktige lokaliteter - Kvina har viktige bestander av ferskvannsfisk: laks og sjøaure. Verdi: Viktig (regional verdi, B) - Det er viktige oppvekst- og gytearealer mellom utløpet av hølen ved Rafossen og Rafossbassenget 16

17 Figur 4.4 Biotopkartlegging mellom Rafossen og Rafossbassenget (fra Ugedal m.fl. 2004). 17

18 4.3.4 Rødlistearter mm Det er i tilknytning til prosjektets feltregistreringer ikke registrert rødlistede arter langs fallstrekningen eller i influensområdet for øvrig. Det foreligger ikke registreringer av rødlistede mose- eller lavarter innenfor influensområdet i Norsk Mosedatabase eller Norsk Lavdatabase. Det foreligger heller ikke registreringer av rødlistede sopparter fra området i Norsk Soppdatabase eller registreringer av rødlistede karplanter i området i Norsk KarplanteDatabase. Sannsynligheten for at det finnes mer sjeldne og rødlistede kryptogamer i området vurderes som relativt begrenset. Sannsynligheten for forekomst av rødlistede karplanter vurderes som liten. Sannsynligheten for at det finnes mer sjeldne og rødlistede arter innenfor andre grupper i området for øvrig vurderes også å være begrenset. Hovedbegrunnelsen for disse vurderingene er manglende funn i nærområdet ellers og en næringsfattig berggrunn i området. For kryptogamer er begrunnelsen også relatert til at fallstrekningen og de fuktighetspåvirkede deler av elvestrengen har en sørlig eksposisjon. Det finnes ikke truede arter eller naturtyper i området som omfattes av DN s handlingsplaner for slike. 4.4 Inngrepsstatus Ingen deler av tiltaksområdet ligger i inngrepsfritt område (figur 4.5) 4.5 Planstatus Figur 4.5. INON i prosjektområdet (versjon 01.03). Vannstrengen og kraftstasjonsområde er i kommuneplan for Kvinesdal angitt som LNF-område. Området på Lyding og Rafosshommen er i kommuneplanen angitt som LNF-områder der spredt boligbygging er tillatt. Tiltaksområdet inngår ikke i noe vassdragsvernområde eller andre typer områder vernet etter naturvernloven (DN-naturbase 2009). 18

19 4.6 Oppsummering og verdisetting I tabellen nedenfor gis en oppsummering av influensområdets verdier. Tabell 4.1 Sammenstilling av influensområdets verdier. Tema Beskrivelse Verdi / kriterium Naturtypeområder/ vegetasjonsområder Områder med arts- og individmangfold Fossekall Gyte- og oppvekstområder for fisk (området mellom inntak og kraftstasjon). Flere vegetasjonstyper er representert i området, bl.a Blåbær-Eikeskog (D1a), Beitet eng / dyrka mark (Gk), Knausskog (A6), Blåbærskog (A4), Småbregneskog (A5), Blåtoppdominert fukteng (A7c). I nedre deler av Rafossen er det i DN s naturbase registrert en viktig naturtype fossesprøytsone _verdi Viktig (B). Grunnlaget for utvikling av spesiell fossesprøytvegetasjon synes imidlertid ikke i særlig grad å være tilstede. Kvina har viktige (prioriterte) bestander av laks og sjøaure, verdi Viktig (regional verdi, B). Det er et registrert beieområde for rådyr på og omkring høydedraget NØ for Rafossen (viltvekt 1). Det er ikke funnet rødlistede arter i influensområdet. Trolig årviss hekking av ett par på strekningen. Høy verdi som hekkelokalitet, liten verdi som mytelokalitet og liten verdi som overvintringslokalitet. Samlet verdi er middels (8 poeng). Fallstrekningen har begrenset verdi som oppvekstområde for fisk. Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold (Middels) Prioriterte ferskvannslokaliteter i verdikategori B eller C for biologisk mangfold (Middels) Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 (Liten) Lokaliteter med 6-9 poeng iht. Fossekall_Metodikk (Middels) Fiskeførende lokalitet med marginalt egnet gyte- og oppveksthabitat, og der produksjonen fra denne antas å være av mindre betydning for bestanden lokalt og/eller i evt. hovedvassdrag (Liten). Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre landskapsøkologiske sammenhenger Ingen deler av tiltaksområdet ligger i inngrepsfritt område. Det er ikke kjent at området har spesiell landskapsøkologisk betydning. Områder med ordinær landskapsøkologisk betydning (Liten) Samlet verdivurdering: Middels Verdivurdering Liten Middels Stor Usikkerhet i verdivurderingen Verdivurderingen til hovedkategori Middels vurderes som robust. Det er imidlertid noe tvil knyttet til vurderingen av forekomst / verdivurdering av fossesprøytsona. 19

20 5 Virkninger av tiltaket 5.1 Omfang Redusert vannføring Tiltaket vil medføre ytterligere reduksjon i vannføringen (strekningen er allerede sterkt regulert) på strekningen mellom terskelen ved Stegemoen og bassenget nedenfor fossen. Livsgrunnlaget for kryptogamer i og i umiddelbar nærhet av vannstrengen vil ytterligere svekkes. Minstevannsføring vil trolig bidra til at forekomster ikke utgår. Det er lite bidrag til restvannføring på strekningen. Verdien av fossesprøytsona vil ytterligere svekkes (i forhold til allerede gjennomført regulering). Den planlagte utbyggingen vil berøre en hekkelokalitet for fossekall. Minstevannføring vil redusere de negative effekter av utbyggingen vesentlig. Det er vanskelig å vurdere om planlagt minstevannsføring (1,3 m3/s) vil være tilstrekkelig til å opprettholde strekningen som årviss hekkelokalitet. Redusert vannføring vil redusere livsgrunnlaget noe for individer av innlandsaure som vandrer ned ovenfra og blir stående i hølene på strekningen. Redusert vannføring på den aktuelle strekningen vil ikke påvirke hjorteviltforekomstene i området. Inntaksdam, inntaksmagasin Inntaket er planlagt i eksisterende terskelbasseng ved Stegemoen, alternativt like nedenfor eksisterende terskel. Eksisterende terskel skal ikke endres eller heves. Forholdene i terskelbassenget antas kun i begrenset grad å bli påvirket av tiltaket. Adkomst til inntaksområde Ny vei til inntaksområdet vil beslaglegge arealer i Beitet eng / dyrket mark (Gk). Vannvei Vannveien vil bestå av boret tunnel i fjellet på østsida av elva. Vannveien frem til kraftstasjonen beslaglegger ikke arealer og vil således i liten grad påvirke omgivelsene. Kraftstasjon m / utløp Kraftstasjonen skal ligge inne i fjellet og vil således ikke beslaglegge arealer utover det som kreves til inngangspartiet. Kraftstasjonen vil ha utløp i hølen nedenfor fossen. Adkomst Alt 1_Rahommen: vil beslaglegge arealer i Beitet eng / dyrka mark (Gk). Alt 2_Via Lyding: vil beslaglegge arealer i Blåbærskog (A4) / Bærlyngskog (A2), Blåtoppdominert fuktskog (A7c) og trolig noe Blåtoppfukteng (G2). Dette adkomstalternativet innebærer også krysning av elva. Nettilknytning Alt 1_kabel nedgravd i bunnen elva / Rafossbassenget: vil trolig kreve noe sprengning i øvre del (?). Videre nedover vil en nedgravd kabel kunne berøre og skade gyteområder på strekningen ned mot Rafossbassenget. Alt 2:_kabel som krysse elva og legges frem til Lyding: vil ha begrenset negativ betydning. INON-områder En overlayanalyse i ArcGis (figur 4.5) viser at utbyggingen ikke vil medføre reduksjon av INON-områder. Øket aktivitet i driftsfase Ferdsel knyttet til ettersyn av inntakskonstruksjonen vil være av begrenset omfang utenom i flomperioder. Det er allerede i dag også tilsynsbehov på samme sted knyttet til terskel og stasjon for vannmåling. Tilsynsbehovet til selve kraftstasjonen vil generere noe ny ferdsel i området, men dette anses å ha begrenset betydning, sett i forhold til omfang og den korte avstanden fra bebyggelsen. Anleggsfasen Arbeidet i anleggsfasen vil gi forstyrrelser av viltbestandene i området som kan forventes å trekke vekk i den aktuelle perioden. Omfanget av dette anses imidlertid å være av begrenset negativ betydning for naturmiljøet, spesielt dersom en unngår de mest sårbare årstider (f. eks. hekketid om våren). 20