HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

2 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 PLANPROSESS 3 VISJON, MÅLSETTING, TILTAK 4 ANSVAR, MYNDIGHET 5 ULYKKESSITUASJONEN 6 ANALYSE 7 FORHOLD TIL ANNEN PLANLEGGING 8 ØKONOMISKE RAMMER FINANSIERING 9 HANDLINGSPLAN TILTAK 10 REVIDERING AV PLAN Foto: Thor-Wiggo Skille/nfk 2

3 1. INNLEDNING 1.1. Kommunen har ansvar for trafikksikkerheten Trafikksikkerhet handler om å kunne bevege seg trygt i sitt lokalmiljø, enten man er fotgjenger, syklist eller bilist - barn, ungdom eller voksen. Kommunen har en svært viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunale veger er ofte skoleveger og veger til fritidsaktiviteter, familie og venner. Gjennom god arealplanlegging og gjennomtenkt plassering av boliger, butikker og industriområder kan kommunen bidra til bedre og tryggere ferdselsveier i lokalsamfunnene. Kommunen har også ansvaret for trafikkopplæringen i barnehager og grunnskoler og er på den måten den offentlige myndigheten som først kommer i kontakt med framtidas nye trafikanter. Videre har kommunen ansvar for trafikksikkerhet gjennom sin rolle som transportør og kjøper av transporttjenester. Utfordringen for det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet er å få satt temaet på den politiske dagsorden. Det er viktig å sikre at trafikksikkerhetsplanen blir fulgt opp og tiltakene gjennomført Hvorfor skal ha en trafikksikkerhetsplan? Nordland fylkeskommune har ansvaret for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Gjennom Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) kan kommunene søke om tilskudd til arbeid rettet mot trafikksikkerhet. For å kunne søke om tilskudd, er det blant annet et krav at kommunen har en vedtatt trafikksikkerhetsplan. Tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak er delt i 2 kategorier: Ikke fysiske /holdningsskapende tiltak for eksempel refleksmateriell/refleksdemonstrasjoner, sykkelprøver/sikker på sykkel med fokus på hjelmbruk, sikkerhet i skolebussen og arrangement av ulike slag, f.eks. temamøte med fokus på nødvendig/unødvendig bilkjøring i skoleområdet. Tilskuddene fordeles av NFTU to ganger i løpet av året, og det er en forutsetning at tiltakene blir gjennomført i inneværende år. Fysiske tiltak - primært tiltak langs skoleveger og andre områder hvor barn ferdes. Midlene kan også brukes til å dekke planleggingskostnader. Søknadsfristen for tildeling av trafikksikkerhetsmidler er 01.juni hvert år. 3

4 1.3. Planperiode Denne trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet for en 4 års periode, - fra 2015 til en skal rulleres årlig ved gjennomgang og prioritering av tiltak. Dette skjer som en del av budsjettprosessen i handlingsprogrammet. I planstrategien vedtas hovedrullering av planen. 1.4 Trafikksikkerhetsutvalg: har i 2014 etablert trafikksikkerhetsutvalg. Kommunestyret fattet slikt enstemmig vedtak i møte under sak 34/14: 1. har som mål å bli Trafikksikker kommune, og søker om deltakelse i prosjektet Trafikksikker kommune i regi av Trygg Trafikk og Nordland Fylkeskommune. 2. Kommunestyret vil vurdere eventuelle økonomiske konsekvenser av deltagelsen i prosjektet ved rullering av økonomiplanen. 3. Kommunestyret vedtar med henvisning til kommunelovens 10 å etablere et trafikksikkerhetsutvalg bestående av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Trafikksikkerhetsutvalget er styringsgruppe for prosjektet, og rådmannen gis fullmakt til å etablere arbeidsgruppe. 4. Formannskapet gis fullmakt til å oppnevne medlemmer til Trafikksikkerhetsutvalget. Trafikksikkerhetsutvalget har følgende medlemmer:: Ragnar Fronth Marianne Bergvik Rune Hamnes Kristine Dalhaug Bjørn Tversland Varamedlemmer (i rekkefølge): 1. Hans Martin Hansen 2. Bjørn Strand 3. Leif H. Paulsen 4. Jens Fjellheim Som leder velges: Ragnar Fronth Som nestleder velges: Bjørn Tversland Trafikksikkerhetsutvalget skal jobbe med trafikksikkerhet i Evenes, og vil få en sentral rolle i oppfølging av trafikksikkerhetsplanen i kommunen. Utvalget skal også være styringsgruppe for prosjektet trafikksikker kommune. 4

5 1.5 Samarbeidspartner: Det er mange viktige samarbeidspartnere i arbeidet med trafikksikkerhet, både lokaqlt og sentralt. Vi kan nevne skoler og barnehager, lag og forening. I tillegg : Nordland Fylkes trafikksikkerhetsutvalg Politi Trygg Trafikk Statens Vegvesen 2. PLANPROSESSEN I følge vedtatt Planstrategi for Evenes datert , skal en rulleres i Arbeidet ble av kapasitetsmessige årsaker, utsatt til i Plan og utviklingsavdelingen har fått i oppdrag å rullere planen. Det er ikke nedsatt egen prosjektgruppe til dette arbeidet, men PLU samarbeider med andre avdelinger og eksterne aktører om planarbeidet. Prosjektansvarlig for arbeidet er rådmann Steinar Sørensen og PLU avd rapporterer direkte til rådmannen som legger planen frem for politisk behandling. Formannskapet ble i møte den orientert om oppstart av planarbeidet. Oppstart ble kunngjort på kommunens hjemmeside den 24.september 2013, med høringsfrist til Prosessen for hovedrullering av planen: 1. Oppstart planarbeid 2. Analyse av registrerte trafikkulykker i planperioden 3. Vurdering av måloppnåelse 4. Satsningsområdene diskuteres 5. Eventuelle trafikkantundersøkelser, eller registreringer gjort i perioden beskrives 6. Gjennomgang av tiltak i planen, og ta bort det som er gjennomført. 7. Innspill fra innbyggere til nye tiltak 8. Foreslå og prioritere tiltak 9. Utarbeide høringsforslag 10. Behandling i formannskapet 11. Offentlig høring 12. Revisjon på bakgrunn av høringsuttalelser 13. Politisk behandling. Vedtak 14. Iverksetting oppfølging 15. Revisjon, rullering. 5

6 3. VISJON, MÅLSETTING OG TILTAK 3.1 Visjon Null-visjonen- «en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade» ble innført som overordnet grunnlag for trafikksikkerhetsarbeid i Norge fra og med Den innebærer en visjon om at ingen mennesker skal bli drept eller få varige skader på grunn av vegtrafikken. Stortinget vedtok «null visjonen» i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan for , samt statsbudsjettet. Den er også lagt til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i for Nordland Det er derfor vi anbefaler at «null visjonen» videreføres i trafikksikkerhetsplanen for Evenes Nullvisjonen bygger på tre grunnpilarer: Etikk mennesker er unike og uerstattelige og vi kan ikke akseptere de store tapene i vegtrafikken Vitenskapelighet menneskets mentale og fysiske forutsetninger og vår tåleevne er kjent og skal ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikantene skal ledes til sikker atferd og beskyttes mot fatale konsekvenser av normale feilhandlinger Ansvar trafikantene og myndighetene har begge et ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for egen atferd, mens myndighetene har ansvaret for veg- og trafikksystemet og for kontroll av trafikant og kjøretøy. Visjonen betyr et sterkere fokus på de alvorligste ulykkene enn tidligere. Det betyr at reduksjon i tallet på utforkjøringsulykker, møteulykker og fotgjengerulykker står sentralt i trafikksikkerhetsarbeidet. Disse tre ulykkestypene utgjør om lag 50 % av alle personskader, men hele 85 % av de drepte og hardt skadde. Nullvisjonen har et systemperspektiv på trafikkulykkene. Elementene i dette systemet er trafikanten, kjøretøyet og vegen. Vegtrafikksystemet skal i utgangspunktet være så sikkert at det ikke krever liv ved normal, aktsom kjøring. Men vi kan selvfølgelig ikke beskytte oss 100 % mot grove og bevisste feilhandlinger. I et systemperspektiv blir ikke spørsmålet hvem som gjorde feil, men hvorfor feilen oppstod og hvordan den kunne få så fatale konsekvenser? Ved å finne disse svarene kan vi legge grunnlaget for å redusere feilhandlinger og konsekvensene av dem. 6

7 3.2 Målsetting: Nordland Fylkeskommune har vedtatt følgende målsetting for planperioden : Mål 1: I 2017 skal det maksimalt være 37 drepte og hardt skadde i trafikken i Nordland. Mål 2: Som et gjennomsnitt for perioden , skal det maksimalt være 375 drepte og skadde i trafikken i Nordland. har vedtatt følgende målsetting for planperioden : 1. Evenes skal ha et godt og koordinert trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid skal prioriteres og samkjøres med folkehelsearbeidet. 2. skal gjennomføre minst et årlig arrangement hvor trafikksikkerhet og holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid er tema. 3. Antall trafikkulykker skal ned i kommunen, med særlig fokus på alvorlige ulykker langs E10 gjennom kommunen. 3.3 Tiltak: For å oppnå de mål som er vedtatt for arbeidet i Evenes, skal følgende tiltak gjennomføres: Evenes deltar i prosjektet trafikksikker kommune i regi av Trygg Trafikk. Søke Nordland Fylkes trafikksikkerhetsutvalg om tilskudd til finansiering av holdningsskapende tiltak, og fysiske tiltak iht vedtatt tiltaltaksplan. Påvirkning mot Statens Vegvesen for utbedring av riksveinettet gjennom kommunen. Det vises til konkrete tiltak i handlingsplanen i i kap 9 7

8 4. ANSVAR OG MYNDIGHET Vegloven regulerer ansvar og myndighet tilknyttet offentlig veg, - riksvei, fylkesvei og kommunal vei. Riksveier er delt 2 kategorier: europavei og riksvei. Kommunen har ansvar og myndighet tilknyttet kommunale veger. styre er kommunens veimyndighet. Det er Plan og Utviklingsavdeling Evenes og Tjeldsund, - med Tjeldsund som vertskommune som har det daglige ansvaret for plan, forvaltning, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet, samt gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak. Staten ved Statens Vegvesen har ansvaret for trafikksikkerheten på riksveier, mens Nordland Fylkeskommune har ansvar for fylkesvegnettet. 4.1 Vegnettet i kommunen Riksvei: Europaveier VEI NR STREKNING LENGDE [km] E10 Herjangsfjellet - Kommunegrense mot Skånland 33,4 Sum 33,4 Riksveier VEI NR STREKNING LENGDE [km] Rv 829 Snubba - Grovfjord (fylkesgrensen) 2,54 Rv 833 Nautå bru Harstad/ Narvik flyplass 0,55 Sum 3,1 Fylkesveier VEI NR STREKNING LENGDE [km] Fv 721 Dragvik - Skar 19,61 Fv 722 Nautå - Evenes kirke 3,79 Fv 724 Evenesmark - Kvitfors 5,6 Fv 726 Fjellaksel - Svartvannet (Skånland) 1,16 Fv 727 Osvannet Stordalen 2,43 Sum 32,6 8

9 Kommunale veier VEI NR STREKNING LENGDE [km] Kommunale veier, samlet 54,5 Foto: Reidar Karlsen 9

10 Diagram som viser standard kommunale veier i Evenes: Tabell som viser % - vis fordeling av forskjellige veikategorier i : Veikatagori Antall km Prosentandel Europa og riksveier 31 13,8 Fylkesveier 32,6 14 Kommunale veier 54,5 24,2 Private veier 107,

11 4. ULYKKESSITUASJONEN 5.1. Begreper Ulykke: Med en ulykke forstår vi en plutselig, ufrivillig og ikke planlagt hendelse, som en plutselig utløsning av en kraft eller påvirkning som kan medføre skade. En ulykke kan føre til skade på mennesker, miljø og materiell. Vegtrafikkulykke: Ulykker som skjer på offentlig eller privat veg, gate eller plass som er åpen for alminnelig ferdsel, herunder også fortau og gang- og sykkelveger. Minst ett kjøretøy må være innblandet, og det må være i bevegelse når ulykken skjer Ulykker registrert av politiet Statens vegvesen utarbeider kommunale ulykkesstatistikker på bakgrunn av politirapporterte ulykker. Det gjøres oppmerksom på at disse statistikkene ikke gir et helhetlig bilde av ulykkessituasjonen. Trafikkskaderegistreringer ved sykehusene viser at vegmyndighetenes statistikk fanger opp mindre enn 50% av de som skades. Fallulykker med gående på trafikkareal (uten at kjøretøy er innblandet) regnes i offentlig Foto: Ole Ø. Lindebø statistikk ikke som trafikkulykke, og de er derfor heller ikke rapporteringspliktige til politiet. 11

12 5.3. Ulykkesstatistikk Graf som viser politiregistrerte veitrafikkulykker med skadde/ drepte i : 12

13 Diagram over skadegrad ved veitrafikkulykke i Trafikkundersøkelser De er ikke gjennomført noen ny lokal trafikkundersøkelse i dette planarbeidet. Det vises her til trafikkundersøkelse som var utført i tidligere plan, hvor innbyggerne, skole og barnehager har kommet med konkrete innspill på hvilke tiltak som kunne bedre trafikksikkerheten i kommunen. Mye av dette er fortsatt relevant, og tas derfor med i denne planen. Følgende forslag fremkom: Innspill fra publikum: 1: Rydding av skog og kratt langs vegen, hele kommunen. 2: Under/overgang eventuelt lysregulering i kryss Bergviknes 3: Utbedring av avkjørsel til Statoil i Bogen 4: Autovern i kryss kommunal/fylkesveg Evenesmark 5: Fartsdump i bunnen av Langbakken på Liland 6: Gang/sykkelveg fra Bogen til Lilandskrysset og fra Bogen skole til Forrakrysset 7: Bedre strøing på Liland 8: Flytte/heve skilt i krysset til Evenesmark 9: Fylkesveg 721 mellom Dragvik og Evenes/Tårstad omgjøres til forkjørsveg. 10: Ku skilt på E10 i Evenesmark pga kryssing to ganger for dag. 11: Mange forslag på utbedring av veger pga dårlig stand. 12: Bedre gatebelysning der hvor unger ferdes. 13

14 13: Nedsatt fart evnt utbedring av avkjørsel i Dragvikbakken til gården Fjellheim. 14: Forslag om nedsatt fartsgrense fra 40 km/t til 30 km/t i boligfeltet på Bergviknes 15: Utbedre parkering ved barnehagen på Liland 16: Reparasjon av gangbru til Bogen skole 17: Utbedring/flytting av farlig avkjørsel fra E10 til Lenvik kirkegård. Innspill fra skolene og barnehagene Skolene og barnehagene har gjennomført en spørreundersøkelse blant elever og foreldre. Følgende innspill ble gitt: Barn leker skilt i boligområder Gangbru eller undergang i krysset til Bergviknes Gjerde langs Strandelva ved gammelbrua i Bogen. Gang/sykkelveg Bogen - Forrakrysset Redusert fart til 30km i boligområder Forbedret autovern langs Østervikelva Kantklipping/skogrydding tidlig på sommeren, spesielt v/østervikkrysset Busskur på bussholdeplassen i Forra på toppen av Gjerdebakken Ny asfalt, utbedring av vei fra Østervikkrysset og inn til Forra Utbedring av avkjørsel ved Statoil i Bogen Foto: Ole Ø. Lindebø 14

15 6. ANALYSE Vi har ikke foretatt noen nærmere analyse av ny skadestatistikk eller nye trafikktall. Vi gjør oppmerksom på at det kan være feil og/ eller underrapportering i statistikken som vi har hentet ut. Vi registrerer at det har vært en nedgang i antall trafikkulykker med skadde/ drepte fra Vi vet ikke årsak til dette. Dette er en svært gledelig tendens, når vi i tillegg vet at trafikken i denne perioden har økt. Vi har ikke statistikk på ulykker uten skadde, men vi registrerer bla gjennom brannvesenets utrykningsrapporter at det er flere biluhell hvert år. I tillegg er det flere dyrepåkjørsler i Evenes hvert år. Trafikken er økende, særlig til/ fra Harstad/ Narvik flyplass pga økende flytrafikk. Det er også en tendens til økt antall vogntog på veinettet gjennom Evenes. Dette er i seg selv en utfordring. Gjennom arbeid med Hålogalandsveien E10 - fra Snubba til Troms grense, vil Statens Vegvesen vil Statens vegvesen gjennomføre svært grundige analyser og på bakgrunn av dette utrede konkrete tiltak for å utbedre veinettet. Ulykkes punkt har et særlig fokus. 7. FORHOLDET TIL ANNEN PLANLEGGING en med årlige gjennomgang av tiltaksplan, er et målrettet arbeid for å redusere vegtrafikkulykker. For å lykkes med målsettingene må vi også lykkes med beslektet planlegging og tilrettelegging. 7.1 Kommunal planstrategi Planstrategi for Evenes ble vedtatt en er en del av vedtatt planstrategi. en er en handlings/ tiltaksplan. 7.2 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsområder Kommunedelplanen for fysisk aktivitet og naturopplevelser skal: Peke ut satsingsområder for fysisk aktivitet og naturopplevelser i for perioden

16 Danne grunnlag for økonomiske prioriteringer som vedrører fysisk aktivitet og naturopplevelser samt grunnlag for søknader om spillemidler og andre støtteordninger for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Bidra til å øke kunnskapsnivået om fysisk aktivitet og naturopplevelser i alle miljøer som kan ha utbytte av eller behov for dette Kommunedelplanen er derfor et overordnet politisk styringsdokument, samt et utgangspunkt for kommunens administrative arbeid innen områdene fysisk aktivitet og naturopplevelser. Fler av tiltakene i denne planen kan være sammenfallende med tiltak i trafikksikkerhetsplanen. Bla behov for gangveier. 7.3 Kommuneplan for Evenes Kommuneplanen for består av strategidel/samfunnsdel og arealdel, samt handlingsprogram og økonomiplan som rulleres årlig. Kommuneplanen ble vedtatt i Under arbeidet med arealplanen ble det foretatt konsekvensutredninger som tok hensyn til trafikksikkerhet. Rullering av kommuneplanen er igangsatt. ens tiltaksplan blir rullert årlig som en del av behandlingen av handlingsprogram og budsjett. 7.4 Folkehelse: har nylig underskrevet avtale med Nordland Fylkeskommune om folkehelse. Dette innebærer at folkehelse får betydning for annet planarbeid, bla trafikksikkerhet. Med Evenes som folkehelsekommune skal ulike tiltak i planen også ses i sammenheng med folkehelsearbeid, folkehelseloven og samhandlingsreformen. Et sterkt fokus på trafikksikkerhet, er et viktig folkehelsetiltak. 8. ØKONOMISKE RAMMER FINANSIERING 8.1 Økonomiske rammer De økonomiske rammene kommunen har til rådighet for å gjennomføre store fysiske trafikksikkerhetstiltak, er svært begrenset. Kommunen er derfor avhengig av ekstern tilskudd for å få gjennomført flere av tiltakene. Tiltakene må settes inn der de gir størst effekt. 16

17 Holdningsskapende arbeid er ikke så kostbart, og kan ofte finansieres innenfor tildelt ramme, evt. med et mindre tilskudd. Hovedutfordringen er å kunne sette av tilstrekkelig tidsressurs til dette arbeidet. 8.2 Finansieringskilder Følgende kilder finnes for å finansiere trafikksikkerhetstiltak: 1. Kommunale midler gjennom vedtatt årsbudsjett. 2. Tilskudd fra Nordland Fylkes trafikksikkerhetsutvalg midlene til fysiske tiltak (opptil 80%). Her er det nå mulighet for også å søke om tilskudd til Det kan også søkes om tilskudd til utarbeidelse av reguleringsplan og/eller byggeplan. Når godkjente planer foreligger kan det så søkes om tilskudd til bygging/gjennomføring. 3. Tilskudd fra Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg til opplæring og holdningsskapende virksomhet. Kommunale egenandel må være minst 20%. Denne kan helt eller delvis bestå kommunal egeninnsats.en forutsetning for å kunne søke om tilskudd er at kommunen har gyldig trafikksikkerhetsplan. Dersom prosjektet/ene det søkes om tilskudd til avviker fra prioriteringene i planen begrunnes dette i søknaden. Søknaden bør også vise til kommunens oppfølging av holdningsskapende tiltak. Tilskuddet skal primært nyttes til fysiske tiltak langs skoleveger eller andre områder hvor barn ferdes, f.eks. ved idrettsanlegg. Midlene kan anvendes langs kommunale- eller fylkeskommunale veger, men kan også i spesielle tilfeller nyttes langs riksveger. Ved bygging av gang/sykkelveg langs Rv eller Fv skal det i tillegg til byggeplan vedlegges godkjent reguleringsplan. Det presiseres at det ved innsendelse av søknad om tilskudd til bygging skal byggeplan, godkjent av Statens vegvesen, vedlegges søknaden. Statens vegvesen har i den senere tid påpekt viktigheten av at søknad om midler må være komplett: Søknaden skal inneholde: - Prosjektbeskrivelse og en vurdering av forventet effekt av tiltaket. - Oversiktskart som viser prosjektets plassering i forhold til skoler e.l. - Byggeplan godkjent av Statens vegvesen - Realistisk kostnadsoverslag basert på byggeplanen - Garanti for den kommunale egenandel. - Bekreftelse på avklart grunneierforhold. Det er derfor viktig at administrasjonen setter av tid til å forberede søknaden gjennom god planlegging og utarbeider realistiske kostnadsoverslag.. 17

18 9. HANDLINGSPLAN - TILTAK Vi har gjennomgått tiltak fra tidligere plan, og fjernet gjennomførte tiltak, samt tiltak som ikke lengre er aktuelle. Igangsetting av planen ble varslet på kommunens hjemmeside. Vi har mottatt flere innspill fra organisasjoner, lag og innbyggere i Evenes Nye tiltak: Vi har etter høringsrunden høsten 2013 mottatt følgende innspill: 1. Østervik Bygdelag: Forslag: Nedsatt fartsgrense og/eller fartsdumper i Østervik kommunal vei. 2. Johan Hovind og Inge Dalos Pettersen: Kleiva Lenvik Forrakrysset: E 10 er smal med autovern på begge sider. Farlig for gående. Forslag : Påvirke Statens Vegvesen til å fremskynde planer for gang og sykkelvei mellom Forrakrysset til Bogen. 3. Ingvar Øverbotten og Laila Alsgård E10 Bogen. Forslag: Forlenge gang og sykkelsti vestover Utvide 50 km/t sone 100 m lengre vest. 4. Hjalmar Mikalsen. Kryss E10 Forraveien: Forslag: Utbedring av kryss iht ferdig plan utarbeidet av Statens Vegvesen. 5. Foreldreutvalg Liland Barnehage Parkeringsforhold Liland Barnehage: Forslag: Kortsiktig tiltak: Parkeringforbudt skilt ved port barnehage Langsiktig tiltak: Utvidelse av parkeringsplass for ansatt ved barnehagen. 6. Øysundet boligområde: Det er i dag en enkelt gangvei gjennom boligfeltet som ikke kan brøytes og som ligger på friareal.. Forlag: Regulere og bygge en permanent gangvei i Øysundet boligfelt, på friareal mellom øvre og nedre vei. 7. Trafikksikker kommune: 18

19 har vedtatt å delta i prosjektet Trafikksikker kommune i regi av Trygg trafikk. Tiltakene er vurdert opp mot tiltak som ikke er gjennomført i tidligere plan. Trafikksikkerhetsutvalget behandlet planen i møtet den og vedtok å ta inn følgende tiltak i planen: Blinkende lys ved fotgjengerovergang i krysset E10 og Niingveien. Dialog med Statens Vegvesen om fortsatt rydding av skog langs E10 som tiltak for å redusere elgpåkjørsel-faren. Langs kommunale veger må det vurderes skogrydding. Foto: Reidar Karlsen 19

20 9.2 HANDLINGSPLAN FYSISKE TILTAK. Handlingsplan for trafikksikkerhet i Evenes Kostnader i 1000 kr. NR KOMMUNALE VEGER OG FYLKESVEGER. TILTAK Gangvei i Øysundet boligfelt, regulering, bygging Barn leker skilt, redusert fart til 30km i kommunens boligområder Utbedring av sving v/gamle ungdomshus i Evenesmark Nytt gjerde langs Strandelva i Bogen 20 6 Østervik: Nedsatt fartsgrense og fartshumper Liland barnehage: Ny parkeringsplass ansatte Blinkende lys ved fotgjengerovergang E10/Niingsveien 20 9 Skogrydding lang kommunal veier

21 9.3 HANDLINGSPLAN IKKE FYSISKE/ HOLDNINGSSKAPENDE TILTAK: Handlingsplan for trafikksikkerhet i Evenes :. Kostnader i 1000 kr. NR Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart Deltakelse i prosjekt Trafikksikker kommune Trafikksikkerhets utvalget Trygg Trafikk/ Nordland fylkeskommune Årlig folkehelsedag med trafikksikkerhet i fokus Trafikksikkerhets utvalget/ Folkehelsekoordin ator Trygg Trafikk NAF Holdningsskapende arbeid i skole og barnehagene. Kommunen/ Politiet Ofoten sparebank Barnehagene Skole Trygg trafikk Sykkeldag med konkurranser og teori. Skolene Politiet Trafikkinfo i Evenesnytt og hjemmeside. Kulturkonsulent Trygg trafikk

22 9.4 HANDLINGSPLAN PÅVIRKNING MOT STATENS VEGVESEN Gjelder i hovedsak riksveinettet. Prioritet Nr 1 TILTAK Ny Hålogalandvei - E10. Påvirke Statens vegvesen gjennom god dialog i planarbeidet til gode og trafikksikre tiltak for bygging av E10 gjennom Evenes. Bla: Sammenhengende gangvei fra Bogen til kryss Liland i Dragvika Gangvei fra Forrakrysset til Bogen. Kryssutbedring: Forrakrysset Lenvik kirkegård Dragvikbakken Flyplasskrysset/ Nautå Dialog med Statens Vegvesen om tiltak langs E10 for å redusere elgpåkjørsel-faren. Utbedring av sving forbi Statoil i Bogen. Svingen bør flyttes mot den gamle butikk tomten, dette vil gi en ny og bedre avkjøring inn til Statoil. Redusere fartsgrensen på Tårstad v/tårstadosen. Anbefales å flytte 50-skilt østover til busslomme på Stunes. 5 Forlenge 50 km/ t-sone i Bogen. 6 7 Ku skilt på E10 v/evenesmark. To ganger daglig krysser kyrne her. Fotobokser med gjennomsnittsmåling utsatte plasser langs E10 i Evenes. 22

23 10. REVIDERING AV PLAN 10.1 Årlig rullering: Planen rulleres årlig som en del av budsjettbehandlingen i desember. Ved den årlige revidering skal tiltakslistene gjennomgås og eventuelt kompletteres før oversending til Statens Vegvesen for søknad om tilskudd. Tiltakslisten revideres på bakgrunn av analyse av ulykkessituasjonen i det foregående året, eventuelle trafikkantundersøkelser, samt innkomne søknader fra privatpersoner/organisasjoner. Ved gjennomgang av prioriteringslistene gjøres det også et kostnadsoverslag for nye tiltak, det gis en beskrivelse av tiltaket og ønsket effekt, samt ansvarlig for gjennomføring. Planen legges frem til behandling i Trafikksikkerhetsutvalget Hovedrullering: Foto: Thor-Wiggo Skille/ nfk Hvert 4. år foretas en hovedrullering av planen. Planen gjennomgås da i sin helhet. Følgende momenter bør tas med: Det gjøres en grundig analyse av registrerte trafikkulykker i planperioden. Det gis en vurdering av måloppnåelse; er målene nådd, hvorfor evt. ikke nådd Satsningsområdene diskuteres, skal disse endres? Eventuelle trafikkantundersøkelser eller andre registreringer som er gjort i perioden beskrives. Er de foreslåtte tiltakene gjennomført? Faglig ansvarlig for hovedrulleringen er Plan- og Utviklingsavdelingen. Resultatet behandles av Trafikksikkerhetsutvalget og kommunestyret. Plan- og Utviklingsavdelingen er også ansvarlig for at det søkes Statens Vegvesen om tilskudd til trafikksikkerhetsprosjekt. Frist for søknad er 1. juni. 23