Statoil Petroleum AS. Områdereguleringsplan med konsekvensutredning for Rossmolla - Meland. Fastsatt planprogram, med vedlegg

Transkript

1 Statoil Petroleum AS Områdereguleringsplan med konsekvensutredning for Rossmolla - Meland Fastsatt planprogram, med vedlegg Tromsø , rev

2 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND FASTSATT PLANPROGRAM MED VEDLEGG Tittel: Forfatter(e): Områdereguleringsplan med konsekvensutredning for Rossmolla - Meland. Fastsatt planprogram med vedlegg Tom Langeid, landskapsarkitekt mnla Oppdragsnr.: Oppdragsgiver(e): Rapportstatus: Tilgjengelighet: Oppdragsansvarlig: Kvalitetssikring Antall sider: Filreferanse: Adresser: Statoil Petroleum AS Rapport Åpen Tom Langeid Guri Ugedahl, Gunnar Iversen 26 pluss vedlegg E:\10300HLNG\Dokumenter\01 Reguleringsplan\Planprogram\Forslag til planprogram Rossmolla - Meland rev doc Barlindhaug Consult AS Postadresse: Postboks 6154, 9291 Tromsø Besøksadresse: Sjølundveien 2 Telefon: Telefaks: Epost: firmapost@barlindhaug.no

3 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND FASTSATT PLANPROGRAM MED VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn Formål med planarbeidet PLANPROSESSEN Informasjonsmøte med kommunen Behandling av planspørsmålet Oppstartsmøte med kommunen Framdrift BESKRIVELSE AV OMRÅDET Planavgrensning og eiendomsforhold Eksisterende virksomheter og anlegg BESKRIVELSE AV UTBYGGINGSPLANENE OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER Kommunale planer Forskrift om konsekvensutredninger OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK BESKRIVELSE AV OMRÅDET OG AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER Innledning Barns interesser By- og stedsutvikling Byggeskikk og estetikk Kulturminner og -miljø Landskap Naturmiljø Næringsinteresser Reindrift Rekreasjon og friluftsliv Risiko og sårbarhet Sosiale forhold Teknisk infrastruktur Trafikale forhold Universell utforming Uterom og grønnstruktur Beskrivelse av dagens situasjon Beskrivelse av plantiltaket Offentlige og private tilleggstiltak Offentlige planer og tillatelser Aktuelle utredningstema Områdereguleringsplan Medvirkning VEDLEGG... 26

4 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Snøhvit-lisensen har gjennomført en mulighetsstudie for utvidelse av prosesseringskapasiteten på Melkøya gjennom et prosjekt kalt "Snøhvit Videreutvikling og har nå bestemt å utrede tekniske løsninger som kan gjøre en videre utbygging økonomisk gjennomførbar. En mulig investeringsbeslutning vil tidligst komme mot slutten av 2013, og antatt produksjonsoppstart vil da tidligst være i Selskapet vurderer en utvidelse av gassprosesseringskapasiteten på Melkøya ved å bygge et nytt gassprosesseringsanlegg i tilknytning til dagens anlegg. Utvidelsen av kapasiteten vil framskynde produksjon av gass som allerede er funnet og åpne for tidligere produksjon av ny gass som en omfattende letevirksomhet i Barentshavet forhåpentlig vil kunne påvise. 1.2 Formål med planarbeidet I lys av dette gjennomførte Statoil i 2009 en arealstudie som identifiserte framtidige arealbehov knyttet til eksisterende prosessanlegg (Tog I) og et mulig framtidig utvidet prosessanlegg (Snøhvit Videreutvikling), som innebærer at store deler av arealene på strekningen Meland - Rossmolla tas i bruk. På sikt blir dermed området fra Rossmolla og utover mot anlegget et sammenhengende belte med ulike industrirelaterte aktiviteter. Området fra Rossmolla og utover mot Melkøya og Skjærvika blir et sammenhengende industriområde (grunnlag fra Statoil imøteser en områdereguleringsplan som legger tilrette for en nødvendig grad av fleksibilitet, både mht arealbruk, utnyttelse og utforming. Konkret vil det være behov for at denne planen i større grad enn gjeldende planer åpner for ulike former for aktivitet på de ulike arealene. Det redegjøres nærmere for utviklingsplanene i avsnitt 4.

5 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND 2 2. PLANPROSESSEN 2.1 Informasjonsmøte med kommunen Den ble det avholdt et møte på Melkøya mellom Statoil og kommunens administrasjon. Etter å ha redegjort for bakgrunn for utviklingsplanene, kom en bl.a. inn på behovet for omregulering og spørsmålet om konsekvensutredningsplikt. Selv om et slikt planarbeid vurderes å utløse konsekvensutredningsplikt, la partene i møtet til grunn at utredningsbehovet synes begrenset til enkelte problemstillinger. Dette siden utviklingsplanene i stor grad samsvarer med gjeldende regulering og dagens bruk av området. I møtet kom en også inn på behovet for grunnerverv og evt relokalisering av berørte virksomheter. I møtet ble det avtalt at Statoil skulle søke om å få behandlet planspørsmålet. 2.2 Behandling av planspørsmålet Basert på søknad fra Statoil Petroleum AS datert , behandlet Styret for Miljø og Utvikling (MU) planspørsmålet i møte den MU fattet følgende vedtak (sitat): 1. Styret for Miljø og Utvikling anbefaler oppstart av regulering av området Rossmolla- Meland. 2. Det forutsettes at man i konsekvensutredningen tar stilling til hvordan man løsere arealbehovet for gasskraftverk og kjølevannsbasert oppdrettsannlegg. Denne konsekvensutredningen skal ikke være et argument for å utsette arbeidet med realisering av kjølevannsbasert oppdrett på eiendommen g. nr. 21, b. nr 863. Hvis alternative lokaliseringer skal fremmes av Statoil, må dette skje innenfor de tidsrammer som aktørene på området arbeider etter. 3. Planavgrensningen må vurderes i forbindelse med oppstartsmøte. 2.3 Oppstartsmøte med kommunen Den ble det avholdt oppstartsmøte mellom Statoil og kommunens administrasjon. I møtet ble det avklart at arbeidet gjennomføres som områderegulering. Kommunens referat ligger til grunn for avgrensning og vurdering knyttet til de ulike temaene i kapittel 7 og kapittel Framdrift Planarbeidet er lagt opp ihht følgende framdrift: Planprogram (PP) Off ettersyn PP Saksbehandling Vedtak PP Reguleringsplan m/ KU Off ettersyn plan m/ KU Saksbehandling Vedtak plan m/ KU Jun Aug Okt Des Feb Apr Jun Aug Okt Des

6 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND 3 3. BESKRIVELSE AV OMRÅDET 3.1 Planavgrensning og eiendomsforhold Etter ønske fra kommunen forholder planens avgrensning seg til formålsgrenser i gjeldende planer: I utgangspunktet legges det opp til at arealbruk som angitt i gjeldende reguleringsplaner videreføres for eiendommene på begge sider av Kransvikvegen (se skravur).

7 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND Eksisterende virksomheter og anlegg Skredvoller Brakkerigger Velferdsbygg m / portvakt Lagerbygg Cramo Ølen Betong Flyplass Veolia Anleggsområde

8 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND 5 4. BESKRIVELSE AV UTBYGGINGSPLANENE Som nevnt ble det i 2009 gjennomført en arealstudie. I studien ble arealbehov for følgende funksjoner knyttet til Snøhvit Tog I og Snøhvit Videreutvikling identifisert og vurdert: Camp Tog I - Ledelse og V&M 1 personell ( ) Camp Snøhvit Videreutvikling - Personell for EPC entreprenører ( ) Tog I - V&M Entreprenørers anleggsområde ( ) Snøhvit Videreutvikling - Entreprenørers anleggsområde ( ) Etter en nærmere avklaring av aktuelle funksjoner så vel som arealenes beskaffenhet, ble det gjennomført en forenklet egnethetsvurdering som konkluderte med en slik disponering: Basert på ovennevnte tar en i utgangspunktet sikte på at det gjennom reguleringsarbeidet legges til rette for funksjoner som anleggsområde, anleggsleir/brakkerigg, kontor og lager på de viste arealene. Det skal legges tilrette for permanent anleggsleir/brakkerigg, men ikke ordinære boliger. Ut fra behovet for robusthet knyttet til framtidig utvikling, legges det opp til å benytte kombinerte formål, men da i utgangspunktet på en slik måte at man kombinerer to (evt. flere hvis nødvendig) formål som naturlig hører sammen. Både endelig arealbruk, avgrensning og plassering av ulike funksjoner, samt utbyggingsrekkefølge vil bli vurdert nærmere i planarbeidet. 1 Vedlikehold & Modifikasjoner

9 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND 6 Andre funksjoner knyttet til Tog I og Snøhvit Videreutvikling, bl.a. prosessanlegg og øvrige anleggsområder, er planlagt lokalisert til gjenværende del av Melkøya og eventuelt Skjærvika. Videre framgår et massebehov knyttet til de skisserte utfyllingene på i størrelsesorden 1,5 millioner m3. Det vil i det videre planarbeidet avklares om nødvendige masser i sin helhet vil kunne hentes fra Melkøya/Skjærvika, eller om det er behov for masser ut over dette. Masser fra Melkøya/Skjævika vil bli transportert med lekter og med bil/dumpere gjennom tunnelen mellom Meland og Skjærvika. Merk at evt endringer i Masterplanen som følge av oppdaterte studier, vil kunne medføre endringer.

10 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND 7 5. OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER Nedenfor gis en kort redegjørelse for overordnede planer og føringer som ansees å ha relevans i forhold til utvikling innenfor planområdet. 5.1 Kommunale planer Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel (som ble vedtatt av kommunestyret ), er de aktuelle utbyggingsområdene avsatt som hhv nåværende ( ) og framtidig ( ) bybebyggelse Reguleringsplaner Planlagte utvikling berører følgende planer: Reguleringsplan for Melkøya-Meland Reguleringsplan for Skjærvika Reguleringsplan for Hammerfest lufthavn Reguleringsplan for Meland Reguleringsplan for Stigen-Fuglenes - nordvestre del Reguleringsplan for Stigen-Fuglenes - sørøstre del På arealer som inngår i de tre førstnevnte planene, vil i all hovedsak gjeldende arealbruk bli videreført.

11 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND 8 Av nevnte planer berøres følgende direkte: Reguleringsplan for Meland Den aktuelle delen av planområdet er i plankartet avsatt til hhv Kombinert formål og Friluftsområde, i tillegg til trafikk og kommunalteknikk. Av bestemmelsene framgår at byggeområdene skal nyttes til kontor-, forretnings-, industri-, herberge- og bevertningsformål. Innenfor friluftsområdene tillates bl.a. etablering av nødv skredsikringstiltak. Reguleringsplan for Stigen-Fuglenes - nordvestre del Den aktuelle delen av planområdet er i plankartet avsatt til hhv Industri-lager og Kontor/industri, i tillegg til trafikk og kommunalteknikk. Av bestemmelsene framgår at industriområdene skal nyttes til landbasert oppdrettsanlegg med tilhørende anlegg (fòrsilo, pumpehus, verksted, servicebygning, kontorer og oppholdsrom m.m.). Det tillates ikke etablert større arealkrevende virksomheter som lager og entreprenørvirksomheter i noen av områdene. Reguleringsplan for Stigen-Fuglenes - sørøstre del Den aktuelle delen av planområdet er i plankartet avsatt som hhv Byggeområde/Industri-lager og Privat småbåtanlegg, i tillegg til trafikk og kommunalteknikk. Av bestemmelsene framgår at industriområdet skal nyttes til landbasert oppdrettsanlegg med tilhørende anlegg (fòrsilo, pumpehus, verksted, servicebygning, kontorer og oppholdsrom m.m.), og at Rossmollbukta innenfor brua er avsatt til Privat småbåtanlegg.

12 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND 9 Som det framgår samsvarer utviklingsplanene i stor grad med gjeldende regulering når det gjelder arrondering innenfor planområdet. Det legges kun i begrenset grad opp til ytterligere arrondering gjennom fjellskjæring og utfylling sjø. Utviklingsplanene innebærer dermed i all hovedsak en omdisponering av allerede regulerte utbyggingsområder. 5.2 Forskrift om konsekvensutredninger Til grunn for planarbeidet ligger de føringer mht areal og funksjoner som det ble redegjort for i nevnte arealstudie, og som det redegjøres for i avsnitt Planlagt bebyggelse Som grunnlag for å vurdere forholdet til KU-forskriften, er det behov for å angi planlagt bruksareal. I den forbindelse er eksempelvis en anleggsleir for 550 mann knyttet til Tog 1 beregnet til m2 (inkl hybler, leiligheter og kantine). I tillegg er det lagt til grunn etablering av et kontorbygg på m Automatisk utredningsplikt KU-plikt vil inntreffe dersom planen fanges opp av forskriftens 2, hvor det framgår at følgende planer og tiltak alltid skal behandles etter forskriften, jf. kapittel III (aktuelle punkt er understreket): a) regionale planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging, b) kommuneplanens arealdel, c) kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, d) områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål, e) områdereguleringer som legger til rette for senere detaljregulering av tiltak nevnt i vedlegg I, f) reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I, g) søknader om tillatelse etter annet lovverk for tiltak nevnt i vedlegg I, h) planer for nasjonalparker og andre verneområder større enn 500 km2, eller større enn 250 km2 dersom planene fører til en vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringene eller reiseliv i lokalsamfunnet. Ut fra dette vurderes planen å fanges opp av pkt f), evt også pkt e). Med utgangspunkt i de signaler som er gitt mht ønsket arealbruk, er det kun pkt 1 i Vedlegg I som evt utløser KU-plikt: Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn m2. Spørsmålet blir da hvorvidt utviklingsplanene legger til rette for oppføring av bebyggelse over m2 BRA. I Miljøverndepartementets veileder fra 2006 (side 9), framgår at nevnte arealkriterium knyttes til alle typer bebyggelse innenfor planområdet: Dersom et reguleringsarbeid omfatter en kombinasjon av arealbrukskategorier som legger til rette for utbygging av industri-, nærings-, lager- og kontorbygg, jf. vedlegg I pkt. 1, skal summen av bygningsarealer innenfor planområdet for denne tiltakstypen samlet ligge til grunn for beregningen.

13 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND 10 Ut fra beskrivelsen i avsnitt ser vi at arealkriteriet dermed vil overskrides selv om bare enkelte funksjoner er medregnet. Om evt bebyggelse tilknyttet Snøhvit Videreutvikling regnes med, overskrides kriteriet ytterligere. Ifølge Miljøverndepartementets veileder (side 11) skal det ved vurdering av om planen omfattes av forskriften som hovedregel tas utgangspunkt i hvor stor utbygging gjeldende reguleringsplan for området åpner for av den aktuelle tiltakstypen. Om en forslagsstiller for eksempel utarbeider et reguleringsforslag som legger til rette for å bygge m2 innenfor et område som er regulert til samme formål med en utnyttelsesgrad som tillater et bruksareal på m2, vil utvidelsen være på m2. Siden det vil være behov for visse endringer både ifht arealbruk og bestemmelser, åpner ikke gjeldende reguleringsplaner for utbygging av den aktuelle tiltakstypen i denne saken. Planarbeidet vurderes dermed å utløse KU-plikt etter 2.

14 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK Det vil være behov for å vurdere følgende tiltak i tilknytning til utbyggingen: Gang- og sykkelforbindelser Vann- og avløpssystem Energi / strømforsyning

15 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND BESKRIVELSE AV OMRÅDET OG AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER 7.1 Innledning I og med at planområdet ligger relativt sentrumsnært, vil en del problemstillinger som er sentrale ved planlegging i ubebygde områder, i utgangspunktet være uaktuelle. Som det framgår under avsnitt 5.1 er området allerede regulert til tyngre utbyggingsformål. Videre framstår området som relativt utbygd, dvs at det allerede foregår tilsvarende aktivitet i området som den Statoil planlegger. Det vektlegges også at utviklingsplanene til Statoil synes å være i tråd med gjeldende politikk når det gjelder framtidig arealdisponering. Ut fra dette framstår konfliktpotensialet som begrenset, og temaer som det ansees beslutningsrelevant å få undersøkt nærmere synes relativt få. I det følgende beskrives aktuelle problemstillinger kort, og det konkluderes om hvordan temaene skal behandles i planarbeidet. 7.2 Barns interesser I referatet fra oppstartsmøtet heter det: Ved etablering av boligenheter må bebyggelsen plasseres slik at hensyn til trafikk, uterom og grøntarealer ivaretas. I tillegg må det i planen tas hensyn til eksisterende boligområder i området. Når det gjelder barn og unges interesser fokuserer gjeldende retningslinjer i stor grad på lekearealer og kvaliteten på disse. Dette er først og fremst aktuelt knyttet til boligutbygging, og har i mindre grad relevans når det gjelder anleggs- og industriarealer. I planarbeidet vil det fokuseres på gang- og sykkelforbindelser (avsnitt 7.14) i tillegg til sikring av anleggsområder (avsnitt 7.11). Hensynet til eksisterende boligområder vil bli vektlagt i flere sammenhenger, bl.a. når det gjelder støy (7.11.9). 7.3 By- og stedsutvikling I referatet fra oppstartsmøtet heter det: Det må vurderes hvordan etablering av ny bebyggelse påvirker utviklingen av byen, særlig i forhold til områdene ved Fuglenes og Rossmolla. Som nevnt i innledningen legges det opp til at området fra Rossmolla og utover mot Melkøya utvikles til et sammenhengende belte med ulike industrirelaterte aktiviteter. Planlagte utvikling vurderes således å være i tråd med nylig vedtatt kommuneplans arealdel, så vel som gjeldende reguleringsplaner. I praksis innebærer dette at mens de bynære næringsarealene ved Fuglenes og Prærien etterhvert omdannes til lettere aktiviteter, legges det til rette for petroleumsrelaterte aktiviteter på arealene nord for Fuglenes.

16 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND Byggeskikk og estetikk I referatet fra oppstartsmøtet heter det: Man bør i størst mulig grad hindre utflytende bebyggelse, og skille mellom offentlige og private soner. Det må unngås at arealer blir liggende som midlertidig lagringsplass. Ny bebyggelse må tilpasses eksisterende i forhold til høyder, utforming og reguleringsformål. Basert på en enkel analyse av naturgitte så vel som menneskeskapte forutsetninger, skisseres prinsipper for plassering og utforming av ny bebyggelse. Det legges til grunn at planen vil angi rammer for ny bebyggelse, for eksempel knyttet til tomteutnyttelse, høyde og materialbruk. I den forbindelse synes det rimelig at det tas utgangspunkt i rammer angitt i gjeldende reguleringsplaner. Planarbeidet legges opp med sikte på at høyere bebyggelse lokaliseres til arealer hvor dette ikke medfører vesentlige ulemper for bakenforliggende bebyggelse, med fokus på eksisterende boliger. På samme måte legges det opp til at utforming av bebyggelse og utearealer forholder seg til naboskap/omgivelser, dvs at en vurderer muligheten for å stille strengere krav til utforming jo nærmere bybebyggelsen en kommer. Sees i sammenheng med Landskap, jfr avsnitt Kulturminner og -miljø I referatet fra oppstartsmøtet er ikke forholdet til kulturminner fokusert. I Riksantikvarens database Askeladden er det verken registrert freda kulturminner, freda bygninger, eller freda kulturmiljøer innenfor planområdet, eller i nærheten av dette. Det er heller ikke registrert SEFRAK-bebyggelse innenfor planområdet, eller i nærheten av dette. Det foreligger således ingen indikasjoner om at planlagte utvikling innenfor planområdet vil berøre automatisk freda kulturminner, verken på land eller i sjø. 7.6 Landskap I referatet fra oppstartsmøtet heter det: Endring av eksisterende landskap (for eksempel utfylling i sjø eller etablering av kaifront) må vurderes i henhold til konsekvenser for miljø, visuell fjernvirkning, utøvelse av friluftsliv osv. Området er relativt eksponert, og både fjellskjæringer, utfyllinger i sjø og større industribebyggelse vil være godt synlig fra lufta og mot sjøen. Det skal gjennomføres synlighetsvurderinger, og redegjøres for både nærvirkninger og fjernvirkninger. I den forbindelse vil det være aktuelt å illustrere ulike prinsipper for utforming og plassering av framtidig bebyggelse. Sees i sammenheng med Byggeskikk og estetikk, jfr avsnitt Naturmiljø I referatet fra oppstartsmøtet heter det: Endringer som påvirker natur om miljø må vurderes, og ved behov må det gjennomføres tiltak for å hindre kompensere eventuelle skader eller minimere påvirkningen.

17 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND 14 Med unntak av at Melkøya er registrert som yngleområde for ulike sjøfugl, og en registrering i Melkøysundet av leveområde for oter, er det i Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase ikke registrert naturverdier innenfor eller i nærheten av planområdet. At området heller ikke synes viktig mht marint biologisk mangfold, underbygges av konklusjonen fra Akvaplan NIVA sitt notat datert som ble utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanarbeidet knyttet til Skjærvika. Planlagte utvikling innenfor planområdet vurderes ikke å få noen vesentlig betydning for biologisk mangfold. 7.8 Næringsinteresser I referatet fra oppstartsmøtet heter det: Ved en eventuell relokalisering av eksisterende nærings og industri aktører/interesser må tiltakshaver gå i dialog med de aktuelle aktørene, og eventuelt være behjelpelig med å skaffe til veie erstatningsarealer Eksisterende virksomheter Det legges opp til en arealbruk i de aktuelle områdene som medfører at Veolia og/eller Ølen Betong m.fl. kan komme til å måtte avvikle sine anlegg. Det vil på bakgrunn av en dialog med berørte virksomheter og kommunen bli gjort rede for aktuelle erstatningstomter, lokalt eller i byen Landbasert oppdrettsanlegg Store deler av arealene mellom Stigen og Fuglenes er i gjeldende reguleringsplaner avsatt til landbasert oppdrett, en arealbruk som i sin tid ble initiert av kommunen selv. I lys av dette fattet MU bl.a. slikt vedtak i forbindelse med behandling av planspørsmålet den (sak 16/11): (..) Det forutsettes at man i konsekvensutredningen tar stilling til hvordan man løsere arealbehovet for gasskraftverk og kjølevannsbasert oppdrettsannlegg. Denne konsekvensutredningen skal ikke være et argument for å utsette arbeidet med realisering av kjølevannsbasert oppdrett på eiendommen g. nr. 21, b. nr 863. Hvis alternative lokaliseringer skal fremmes av Statoil, må dette skje innenfor de tidsrammer som aktørene på området arbeider etter. (..) I utgangspunktet legges det opp til at arealet som er avsatt til landbasert oppdrett omreguleres i tråd med ønsket arealbruk, jfr avsnitt 4. Da vil det på bakgrunn av en dialog med berørte aktører og kommunen bli gjort rede for aktuelle erstatningstomter, lokalt eller i byen. Det vil imidlertid bli vurdert i planarbeidet om avgrensede deler av planområdet som er regulert til landbasert oppdrett vil kunne nyttes til formålet Gasskraftverk Hammerfest Energi har hatt planer om bygging av gasskraftverk basert på gass fra Melkøya, og søknad om konsesjon vedlagt konsekvensutredning ble oversendt NVE i I den forbindelse fattet MU slikt vedtak i møte den (sak 28/06): Styret for miljø og utvikling vedtar at Hammerfest Energi gir fortrinnsrett på en tomt på anslagsvis 6.500m2, i sjøen utenfor eiendommen Rossmollgata 102, for bygging av et gasskraftverk. Tomta vil bli tildelt Hammerfest Energi når/dersom det gjennom en endring av

18 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND 15 reguleringsplan for Stigen Fuglenes, nordvestre del, blir vedtatt at området skal benyttes til gasskraftverk. Fra det tidspunkt tomta blir tildelt gis det en frist på 6 år for igangsetting av bygging. Dersom fristen ikke overholdes, forbeholder kommunen seg retten til å tildele tomta til andre søkere. Kartutsnitt hentet fra KU - Gasskraftverk med CO2- rensing i Hammerfest, datert (Hammerfest Energi AS). Søknad om konsesjon ble imidlertid avslått av NVE med vedtak datert Når søknaden om oppstart av planarbeid i Rossmolla-Meland nylig kom fra Statoil, fulgte MU likevel opp eget vedtak fra 2006 gjennom følgende vedtak den (sak 16/11): (..) Det forutsettes at man i konsekvensutredningen tar stilling til hvordan man løsere arealbehovet for gasskraftverk og kjølevannsbasert oppdrettsannlegg. (..) Det vil på bakgrunn av en dialog med Hammerfest Energi og kommunen bli gjort rede for aktuelle erstatningstomter, lokalt eller i byen. 7.9 Reindrift Store deler av Kvaløya er i utgangspunktet definert som vår- og sommerbeite. Selv om deler av planområdet ligger utenfor reingjerdet som omkranser Hammerfest, ligger utbyggingsområdene i sin helhet på bysiden. Gjerdet kan antagelig ligge som i dag.

19 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND 16 Planlagte utvikling innenfor planområdet vurderes ikke å berøre områder som har betydning for reindriftsnæringen Rekreasjon og friluftsliv I referatet fra oppstartsmøtet er ikke forholdet til rekreasjon og friluftsliv fokusert. Dette følger nok av at selv om strandsonen i deler av planområdet fortsatt er ubebygd og således tilgjengelig for offentligheten, er den i gjeldende reguleringsplaner i sin helhet avsatt som Byggeområder. Ut fra den planlagte virksomhetens karakter er det ikke aktuelt å legge til rette for økt offentlig ferdsel langs sjøen. Imidlertid er det aktuelt å videreføre muligheten for at allmennheten skal kunne bruke utmarka, dog innenfor rammene av gjeldende restriksjoner i sikringsfeltet omkring industrianleggene. Dette både gjennom tilrettelegging for syklende/gående og etablering av parkeringsplasser Risiko og sårbarhet Elektromagnetisk stråling Forholdet til elektromagnetisk stråling fra framtidig kraftlinjer skal redegjøres for i planbeskrivelsen, og evt føringer nedfelles i planbestemmelsene. Kfr avsnitt Ekstremvær Forholdet til ekstremvær skal redegjøres for i planbeskrivelsen, og evt føringer nedfelles i planbestemmelsene Forurensning Det vil bli avklart om det finnes forurensninger innenfor planområdet, både i grunn eller bunnsedimenter. Det er så langt avdekket at det tidligere var lokalisert et

20 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND 17 forbrenningsanlegg på eiendommen 21/812, og at dette kan ha medført utslipp i sjøen utenfor. Forholdet til forurensning skal redegjøres for i planbeskrivelsen, og evt krav nedfelles i planbestemmelsene Grunnforhold I forbindelse med intern planlegging knyttet til mulig utvikling ved Meland, ble grunnforholdene oppsummert slik: Sjøbunnhelningen utenfor marbakken er brattere enn 1:2,5 ned til ca. kote minus 10. Videre utover faller sjøbunnen jevnt av med helning ca. 1:5. Det er foretatt utfylling i nordre halvdel av området og fyllingsfoten antas her å ha kommet ut til minus 12. Resultat av grunnundersøkelser for denne utfyllingen er presentert i Multiconsult s rapp Grunnen innenfor ca kote minus 10 er fast/meget fast mens det utenfor her kan synes å være et bløtere topplag med økende tykkelse utover. Fra undersøkelser i Rossmollbukta og Melkøya antas disse massene å bestå av sand/silt med koraller. Antagelsene om grunnforhold må verifiseres av undersøkelser før prosjektet gjennomføres. Det skal redegjøres for grunnforholdene i planbeskrivelsen, og evt føringer nedfelles i planbestemmelsene.

21 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND Havnivåstigning Betydningen av framtidige klimaendringer omtales på denne måten i planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel : (..) I utbyggingssammenheng er havstigning, ekstremvær og endringer i forhold til nedbør og temperatur spesielt viktige konsekvenser av klimaendringer. (..) Havnivåstigning er en meget relevant problemstilling for Hammerfest kommune som har en veldig utstrakt kystlinje med tradisjonell utbygging i sjønære områder som ofte ligger lavt i forhold til havnivå. (..) Kommunen ivaretar sikkerhet i forhold til fremtidig havstigning gjennom bestemmelsen Byggetiltak i sjønære områder, som stiller krav til tiltak mot vanninntrenging ved gjennomføring av byggetiltak i sjønære områder som ligger lavere enn kote +3. Gulvnivå i oppholdsrom skal ligge over kote +3.(..) Forholdet til havnivåstigning skal redegjøres for i planbeskrivelsen, og evt føringer nedfelles i planbestemmelsene Luftfartssikkerhet Vestre ende av rullebanen ved Hammerfest lufthavn ligger på ca kote +80. Framtidig utbygging innenfor planområdet vurderes ikke å omfatte bebyggelse eller anlegg som stikker særlig høyere enn eksisterende innretninger. Forholdet til Avinor skal redegjøres for i planbeskrivelsen, og evt føringer nedfelles i planbestemmelsene.

22 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND Radon Forholdet til radon skal redegjøres for i planbeskrivelsen, og evt føringer nedfelles i planbestemmelsene Skredfare Det framgår av skissen under (basert på Skrednett) at deler av planområdet er potensielt skredutsatt. I forbindelse med gjeldende reguleringsplaner ble det gjennomført skredvurdering. Som en del av planarbeidet forutsettes disse oppdatert ihht planlagt arealbruk, ut fra gjeldende bestemmelser. Det skal redegjøres for skredfare i planbeskrivelsen, og evt føringer nedfelles i planbestemmelsene Støy I dagens situasjon må det i planområdet antas å være et sammensatt støybilde, med bidrag fra både lufttrafikk, vegtrafikk, skipstrafikk og industrivirksomhet, i tillegg til generell byrelatert bakgrunnsstøy. Generelt sett vurderes det ikke som spesielt utfordrende å oppfylle gjeldende støykrav, verken i forhold til kontorarbeidsplasser eller innkvartering. Utfordringene synes således å være knyttet til evt støybelastning fra planlagte virksomhet for nærliggende boliger, herunder anleggsfasen. Planarbeidet legges opp med sikte på at evt støyende aktiviteter lokaliseres i tilstrekkelig avstand fra eksisterende boligbebyggelse Trafikksikkerhet Forholdet til trafikksikkerhet vurderes under avsnitt 7.14 Trafikale forhold.

23 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND Utslipp Det forutsettes at planlagte virksomheter oppfyller gjeldende krav i forurensingsloven, både mht utslipp til luft, vann / sjø og grunn. Forholdet til utslipp skal redegjøres for i planbeskrivelsen, og evt krav nedfelles i planbestemmelsene Sosiale forhold I referatet fra oppstartsmøtet heter det: Ved etablering av nye boenheter må det vurderes om det er nødvendig å etablere sosiale tjenester som skole og barnehage i området. I den grad det skal etablereres boliger innenfor planområdet, dreier det seg om hybler og leiligheter knyttet til industriaktiviteten - ikke ordinære familieboliger. Framtidige beboere utløser således ikke behov for å styrke kapasiteten innenfor skole eller barnehage. For øvrig vil framtidige beboere benytte seg av eksisterende tilbud i byen, både mht kollektiv, kultur og uteliv. Evt behov for nye holdeplasser avklares nærmere i planarbeidet Teknisk infrastruktur I referatet fra oppstartsmøtet heter det: Det må vurderes i hvilken grad nye tiltak i området krever utbygging av ny teknisk infrastruktur som strøm, vann og avløp. Behovet for vann må spesielt vurderes, siden dette kan være kritisk i området. I tillegg må arbeidet med trasé for 420kv kabel igangsettes så raskt som mulig, slik at dette ikke skaper konflikt i forhold til utbygging av området. I planen skal det redegjøres for tilknytning til eksisterende vannforsyningsanlegg, avløpsanlegg og kraftforsyning, samt løsninger for energibruk / oppvarming. Følgende temaer fokuseres særskilt: Brannstasjon I referatet fra oppstartsmøtet heter det: Det må vurderes om det er rom for etablering av brannstasjon på området. Basert på innspill fra kommunen vil det bli gjort rede for behovet og muligheten for å lokalisere brannstasjon innenfor planområdet Kaiområde I referatet fra oppstartsmøtet heter det: Det må vurderes i planen om det er behov for/mulighet til å etablere et kaiområde på området. Basert på innspill fra kommunen vil det bli gjort rede for behovet og muligheten for å etablere kai-/havneanlegg i tilknytning til planlagte aktiviteter innenfor planområdet Tunnel til Skjærvika En framtidig tunnel til Skjærvika er på et overordnet konseptnivå lokalisert til Meland, kfr skissen i avsnitt 4. Selv om tunnelen ikke er endelig prosjektert, legges i utgangspunktet til grunn at den bør synliggjøres i plankartet.

24 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND 21 Det avklares i nærmere om areal til rundkjøring og tunneltrasé skal avsettes i reguleringsplanen Vann og avløp Behovet for vann må spesielt vurderes, siden dette kan være kritisk i området. Det skal i tillegg vurderes behov for omlegging/endring av dagens vann- og avløpsanlegg innenfor planområdet. Kommunen planlegger en ny pumpestasjon på utfyllingen på vestsiden av bruen og dette må avklares nærmere i planarbeidet kv kabel I forbindelse med at anlegget på Melkøya evt skal elektrifiseres, er det behov for å føre fram en ny 420 kv kabel fra planlagt trafo ved Hyggevatn. Pga mulig konflikt med elektromagnetisk stråling vil det være aktuelt å legge traseen utenom eksisterende bebyggelse. Forholdet til framføring av nevnte kabeltrasé skal avklares gjennom en separat prosess. I den grad det er avklart skal planlagt trasé synliggjøres i reguleringsplanen her Trafikale forhold I referatet fra oppstartsmøtet heter det: Kransvikveien er riksvei, og bør innlemmes i planområdet og vurderes opprustet. I tillegg bør det legges til rette for en gang(og sykkel) forbindelse langs Kransvikveien og videre utover mot Meland. I hht tall fra Statens vegvesens vegdatabank (2011), har Rv 94 en døgntrafikk på kjøretøy 2 på strekningen Meridiangata-Kransvikveien-Rossmollgata. Fartsgrensen langs Meridiangata-Kransvikveien er 50 km/t, mens den langs Rossmollgata er 30 km/t fra krysset med Kransvikvegen. Siden planarbeidet legger opp til i hovedsak samme arealbruk som i gjeldende reguleringsplaner, legges det ikke opp til en vurdering av trafikksituasjonen i driftsfasen. Når det gjelder anleggsfasen, forventes størst trafikkmengde fra transport av utfyllingsmasser. Som omtalt i avsnitt 4, legges det opp til at disse i hovedsak blir hentet fra Melkøya, del på lekter og dels med landtransport. Denne transporten vil dermed ikke berøre sentrale deler av Hammerfest. Både atkomster til området og opprusting av Kransvikvegen forutsettes vurdert i tett samråd med Statens vegvesen. Det vil også bli vurdert alternative løsninger for gang- og sykkelveier. 2 Gjennomsnittlig døgntrafikk over året, ÅDT.

25 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND Universell utforming I referatet fra oppstartsmøtet heter det: Reguleringsplanen skal ivareta krav til Universell utforming. I utgangspunktet legges til grunn at krav om universell utforming vil bli fulgt opp i forbindelse med permanente anlegg, både når det gjelder bebyggelse og uterom. I hvilken grad prinsippene skal legges til grunn i forbindelse med midlertidige anlegg, vil måtte avklares nærmere Uterom og grønnstruktur I referatet fra oppstartsmøtet heter det: Ved endring av dagens grønstruktur må det vurderes muligheten for å opparbeide nye grøntområder. Ved etablering av boenheter vil egne krav til uterom gjelde. Det legges ikke opp til endringer i dagens grønnstruktur. Siden det ikke legges opp til etablering av ordinære boliger, legges til grunn at ordinære krav til lekeplasser og uterom ikke kommer til anvendelse. Behovet for evt utearealer, og utforming av disse, vurderes nærmere i planarbeidet. Se ellers avsnitt 7.10 og avsnitt 7.14.

26 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND Områdereguleringsplan med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastlagt planprogram, og i nødvendig utstrekning omfatte følgende: 8.1 Beskrivelse av dagens situasjon Planen skal omfatte en beskrivelse av dagens situasjon innenfor planområdet. 8.2 Beskrivelse av plantiltaket Beskrivelsen skal omfatte: Begrunnelse for plantiltaket Beskrivelse av utbyggingsplanene med aktuelle alternativ, som beskrevet i avsnitt 7 Tidsplaner for gjennomføring 8.3 Offentlige og private tilleggstiltak Oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket skal beskrives. 8.4 Offentlige planer og tillatelser Det skal redegjøres for forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer, samt gis en oversikt over tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendige for å gjennomføre tiltaket. 8.5 Aktuelle utredningstema Ved vurdering av hvilke tema som er aktuelle i forbindelse med planarbeidet, er følgende dokumenter benyttet: Forskrift om konsekvensutredninger Miljøverndepartementets veileder om konsekvensutredninger, T-1381 Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser I hht forskriftene skal problemstillingene være relevante i forhold til de beslutninger som skal tas. Under foreslås hvilke tema som skal vurderes i forbindelse med planarbeidet, og på hvilken måte, kfr vurderingene under avsnitt Barn interesser Det skal gjøres rede for hvordan barns interesser blir ivaretatt, med vekt på deltemaene Rekreasjon og friluftsliv samt Trafikale forhold By- og stedutvikling Utredes ikke. En kort redegjørelse for hvordan utviklingsplanene forholder seg til byen forøvrig inntas i planbeskrivelsen Byggeskikk og estetikk Det skal gjøres rede for ulike situasjoner for arrondering og bebyggelse innenfor området, som grunnlag for å nedfelle noen rammer i planen ifht byggehøyde, grunnflate og annen utforming Kulturmiljø og kulturminner Utredes ikke. Kort redegjørelse inntas i planbeskrivelsen.

27 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND Landskap Det skal gjennomføres synlighetsvurderinger, og redegjøres for både nærvirkninger og fjernvirkninger. Beskrivelsene gjøres med utgangspunkt i KU fra Naturmiljø Det gis en enkel beskrivelse av utvidelsesplanenes betydning for flora og fauna i området, samt for undervannsfauna. Beskrivelsene gjøres med utgangspunkt i KU fra 2001 og Akvaplan Niva s notat fra Næringsinteresser På bakgrunn av en dialog med kommunen og andre skal det i planbeskrivelsen redegjøres for eventuelle alternative tomter for lokalisering av eksisterende virksomheter, landbasert oppdrettsanlegg, gasskraftverk o.a Reindrift Utredes ikke. Kort redegjørelse inntas i planbeskrivelsen Rekreasjon og friluftsliv Det gis en enkel beskrivelse av utvidelsesplanenes betydning for friluftsliv. Beskrivelsene gjøres med utgangspunkt i vurderinger i KU fra Risiko og sårbarhet Det skal utarbeides en ROS-analyse som gjør rede for risiko forårsaket av omgivelser så vel som plantiltaket. Dette omfatter bl.a. forurensning, radon, grunnforhold, effekt av mulig havnivåstigning, forholdet til luftfartssikkerhet, skredfare og støy i samsvar med det som er beskrevet i avsnitt 7. Konklusjonene skal redegjøres for i planbeskrivelsen, og evt føringer nedfelles i planbestemmelsene Sosiale forhold Utredes ikke. Kort redegjørelse inntas i planbeskrivelsen Teknisk infrastruktur Utredes ikke. På bakgrunn av en dialog med kommunen og andre skal det i planbeskrivelsen redegjøres for forholdet til framtidig infrastruktur, herunder spørsmålet om ny brannstasjon og mulighet for etablering av kaiområde Trafikale forhold Opprusting av Kransvikvegen, inkl atkomster, vurderes i tett samråd med Statens vegvesen. Dette inkluderer også alternative løsninger for gang og sykkelveier. Arealbehov knyttet til tunnel til Skjærvika vil bli beskrevet Universell utforming Utredes ikke. Kort redegjørelse inntas i planbeskrivelsen, og evt føringer nedfelles i planbestemmelsene. 8.6 Områdereguleringsplan Planforslaget skal inneholde: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse inkl konsekvensvurderinger I planforslaget skal det bl.a. redegjøres for gjennomføring av prosjektet, herunder beskrivelse av evt byggetrinn. Behov for rekkefølgekrav og utbyggingsavtale skal vurderes.

28 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND Medvirkning Offentlig innsyn i planprosessen sikres gjennom følgende høringer: Forslag til planprogram legges ut på høring i 6 uker samtidig med varsel om oppstart av planarbeid. Plan med konsekvensutredning legges ut på høring i minimum 6 uker. I høringsperioden arrangeres evt et offentlig informasjonsmøte. I tillegg vil man gjennom planprosessen ivareta nødvendig medvirkning og informasjon som følger: Det vil bli tatt kontakt med aktuelle offentlige myndigheter i forbindelse med utarbeidelse av ulike deltema til planen. For eksempel vil utnevnt barnerepresentant bli involvert ifht barn og unges interesser. Det skal innledes direkte dialog med berørte grunneiere/virksomheter/aktører og kommunen med tanke på grunnerverv/omplassering av eksisterende virksomheter. Videre vil evt. andre interessenter som gir innspill til planprogrammet bli kontaktet i nødvendig grad. For øvrig stiller forslagsstiller seg åpen for dialog med interessenter i samråd med Hammerfest kommune for å sikre en god behandling og en sikker framdrift på arbeidet med planen.

29 OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ROSSMOLLA - MELAND VEDLEGG Oppstartsvarsel/off. ettersyn av planprogram innkomne merknader, datert (Barlindhaug Consult AS) Saksprotokoll i Styret for miljø og utvikling , sak 16/12

30 NOTAT Oppdrag: Statoil Petroleum AS HAMMERFEST LNG AREA DEVELOPMENT Tema: OPPSTARTSVARSEL / OFF ETTERSYN AV PLANPROGRAM INNKOMNE MERKNADER Til: Kopi til: Hammerfest kommune v/ Maria Wirkola Tore Bjørnsen Gilje, Steinar Eldøy (Statoil) Gunnar Iversen, Per Olav Bye, Guri Ugedahl (BC) 1. Varsel om planoppstart / høring av planprogram Oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av forslag til planprogram ble varslet med brev av og kunngjort i Finnmark Dagblad og på kommunens hjemmesider. 1.1 Innkomne merknader og kommentarer Innen fristen var det innkommet 8 uttalelser, som på vegne av Statoil kommenteres og redegjøres for nedenfor: Finnmark fylkeskommune Areal og kulturvernavdelingen i fylkeskommunen uttalte følgende i brev av : «Tatt i betraktning at det tidligere er dokumentert automatisk freda kulturminner i området vil det være nødvendig å gjennomføre en arkeologisk befaring i de områdene som tidligere ikke har vært undersøkt.» Basert på at området allerede er regulert til ulike byggeformål og i all hovedsak berørt gjennom etablering av veger, bebyggelse, utfyllinger og infrastruktur, ba Barlindhaug Consult AS i e post av om at fylkeskommunen angir hvilke områder det evt er aktuelt å undersøke nærmere. I e post av svarer fylkeskommunen slik: «Som du ser av vedlagte kart, er det et mindre område som vi vurderer som nødvendig å befare. Vi opprettholder derfor kravet om at dette forholdet skal være avklart før en plan kan vedtas. Dersom området ikke er aktuelt for utbygging, kan det taes ut av planen. Vi vil da foreta en ny vurdering. Dersom det er aktuelt for utbygging i fremtiden, kan det settes vilkår om gjennomført 9 undersøkelse som en planbestemmelse. Vi vil da kunne vurdere om det er tilstrekkelig for å ivareta kulturminneinteressene. Figuren viser at planlagte byggeområder ikke kommer i konflikt med potensielle kulturminneverdier (blå ring). Håper dette er avklarende og ser fram til den videre prosessen.» Ref: E:\10300HLNG\Dokumenter\01 Reguleringsplan\Planoppstart-off ettersyn\nota innkomne merknader doc

31 2 Kommentar: Som figuren viser ligger det aktuelle området utenfor arealet som er planlagt bebygd. Det er uvisst om behovet for å kunne etablere skredforbygning kommer i konflikt med potensielle kulturminneverdier. Om det avsettes en hensynsone hvor det knyttes krav om gjennomføring av 9 undersøkelse før utbygging evt kan skje, legges til grunn at hensynet til kulturminner vil være ivaretatt. For om mulig å avklare evt kulturminneinteresser i det aktuelle området, tas det kontakt med fylkeskommunen med sikte på snarlig befaring. Utløser ingen endringer i planprogrammet Statens vegvesen SVV har uttalt seg ved brev av SVV peker på at Riksveg 94 går fra Skaidi til Hammerfest, der den 2010 ble lagt om slik at den nå går fra krysset Finnmarksvegen/Fuglenesbukta til Meland. Riksvegen er eneste innfartsveg til Hammerfest, noe som også betyr at mye av landeveistransporten til området kommer via rv94. Med en ÅDT på 6100 kjøretøy på Meland og med et stort innslag av tunge kjøretøy har rv94 dermed en stor kommunikasjonsmessig betydning for anlegget på Melkøya. Det slås fast at riksvegstrekningen fram til Melkøya ikke tilfredsstiller dagens vegnormal for en moderne veg, verken når det gjelder kurvatur eller stigning. På strekningen fram til Meland er det også flere punkter som skaper vanskelige og uheldige situasjoner, spesielt for tyngre kjøretøy. Deler av strekningen er i tillegg smal og mangler rekkverk. Det poengteres at rv94 er hovedveg i området og det forutsettes at vegen har tilstrekkelig kapasitet for den store trafikken. Øvrige gater i området er verken dimensjonert for store trafikkmengder eller tyngre kjøretøy. En er uenige i behovet for vurdering av trafikksituasjon i driftsfasen. En høy ÅDT ut mot Meland viser nettopp at driftsfasen på Melkøya generer svært stor trafikk. Når det legges opp til betydelig utbygging i planområdet og forventes omfattende næringsetableringer kan ikke Statens vegvesen se at det er tilstrekkelig å vurdere trafikken i utbyggingsfasen. På bakgrunn av trafikksituasjonen i området krever Statens vegvesen at trafikksituasjonen både i anleggs og driftsfasen skal legges til grunn, og at de trafikale tiltakene også har et slikt fokus. En er opptatt av at det må etableres gang og sykkelveg langs rv94, fra Rossmolla til innkjøringen til Statoils anlegg på Melkøya. En ser det som viktig at det utvikles kollektivløsninger i området, og at det vurderes tiltak knyttet opp mot eksisterende og/eller framtidig kollektivløsninger. En må vurdere hvilke konsekvenser den framtidige utbyggingen vil ha på det øvrige vegnettet. En trafikkvekst vil trolig medføre at eksisterende rv94, med kryss, avkjørsler og gang og sykkelveger må utbedres eller ombygges for å kunne ivareta trafikkvekst og trafikksikkerhet. Derfor må det vurderes tiltak som innebærer omlegging av dagens veglinje. SVV ber om et møte med tiltakshaver tidlig i planprosessen. Kommentar: I tråd med planprogrammet skal det planlegges gang og sykkelveg langs rv94, fra Rossmolla til innkjøringen til Statoils anlegg på Melkøya. Som beskrevet i planprogrammet skal det vurderes alternative traséer. Videre skal behovet for bussholdeplasser i området vurderes.

32 3 Ellers legges til grunn at evt trafikale virkninger som følge av planlagte utbygging (anleggs og driftsfasen), vurderes i samråd med kommunen og SVV, sammen med evt tiltak. Utløser ingen endringer i planprogrammet Finnmarkseiendommen FeFo har uttalt seg ved brev av En har i utgangspunktet ingen merknader til at det utarbeides reguleringsplan for området ved Rossmolla Meland, ens interesser ved utbyggingen vil særlig være av økonomisk karakter. Det legges til grunn at forslagsstiller vurderer planforslaget i forhold til Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark. Kommentar: Ut fra planarbeidets karakter og planområdets beliggenhet ansees ikke hensynet til samisk utmarksbruk som en relevant problemstilling. Ellers tas innspillet til orientering. Utløser ingen endringer i planprogrammet Kystverket I brev av orienteres det innledningsvis om etatens ansvarsområder. Videre opplyses om et oppankringspunkt utenfor Rossmolla (N 7a ). Ved en eventuell utfylling dette området må det tas stilling til om kartmyndighetene skal kontaktes for eventuell fjerning av dette. Kystverket har for øvrig ingen ytterligere merknader i forbindelse med igangsetting av planarbeidet. Kommentar: Innspillet tas til orientering. Utløser ingen endringer i planprogrammet Sâmediggi Sametinget I brev av gjøres det innledningsvis rede for sektorlovverket. Etter Sametingets vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan en ikke se at det er fare for at det omsøkte tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har som kulturminnemyndighet derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til områdereguleringen. Ut fra den generelle aktsomhetsplikten bør følgende fremgå av planbestemmelsene: Kulturminner og aktsomhetsplikten. Skulle det likevel under bygge og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Finnmark fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. I den grad tidligere uberørte arealer skal tas i bruk som en følge av områdereguleringen, bør Sametingets planveileder legges til grunn for planarbeidet. Kommentar: Innspillet tas til orientering.

33 4 Utløser ingen endringer i planprogrammet Tromsø museum - Universitetsmuseet Det opplyses i brev av at Tromsø Museum utførte marinarkeologisk forundersøkelser 1998 av det aktuelle sjøområdet med bruk av geofysiske metoder (side scan sonar og bunnpenetrerende ekkolodd) og svømmedykking. Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller funn av kulturhistorisk interesse under undersøkelsene. En har derfor ingen merknader til planforslaget eller planprogrammet på nåværende tidspunkt. Kommentar: Innspillet tas til orientering. Utløser ingen endringer i planprogrammet Hammerfest Havn Havna har uttalt seg ved brev av Hammerfest Havn KF peker på at utfylling i sjø på en værutsatt kyststrekning kan medføre krav til skjerming av nyvunnet landområde Avinor Videre må det tas hensyn til skipstrafikk til/fra Hammerfest LNG og endrede strøm og bølgeforhold i området. Det opplyses at det ligger både strømførende kabler og vannledninger i sjø innenfor planområdet. Kommentar: Det er redegjort i planprogrammet for hvordan risiko og sårbarhet skal håndteres, bl.a. er det beskrevet at det i planbeskrivelsen skal redegjøres for forholdet til ekstremvær og økt havnivå. Nevnte forhold ansees således ivaretatt. Utløser ingen endringer i planprogrammet. Avinor har uttalt seg ved brev av Det aktuelle planområdet ligger delvis under innflygingsområdet til Hammerfest lufthavn fra vest, dvs, til bane 05. Avinor krever at høyderestriksjonene rundt rullebanen innarbeides i reguleringsplanen som hensynssone. I forbindelse med hensynssonen må det tas inn følgende punkt i reguleringsbestemmelsene: Andre sikringssoner, høyderestriksjon omkring flyplassen «For å sikre hinderfri innflyging ved Hammerfest lufthavn er det fastsatt et høyderestriksjonsområde (H190_) i innflygingssonen til lufthavnen, til begge sider for rullebanen samt en horisontalflate. Innenfor restriksjonsområdet gjelder de høyderestriksjoner som er angitt med koter på plankartet. For områder beliggende mellom de viste koter, skal høyderestriksjonen beregnes gjennom interpolasjon. Innenfor restriksjonsområdet kan det ikke etableres hinder (bygninger, vegetasjon, anlegg eller andre innretninger) som overstiger høyderestriksjonene som angitt på plankartet. Vegetasjon må holdes under hinderflatene, og fjerning av vegetasjon vil bli gjennomført av Avinor.» Den delen av det kritiske området (restriksjonsområdet) omkring navigasjonsanlegget LOCO5 som ligger innenfor planavgrensningen, må legges inn i reguleringsplanen som hensynssone.