MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Før formannskapsmøtet settes blir det avholdt generalforsamling i Karmøy Produksjon AS og Industripartner Karmøy AS. Innledningsvis i formannskapsmøtet blir det orientering om NAV reformen. Orienteringen vil ta ca 45 min. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 60/06 00/2394 TILSKUDD HAUKELIVEGEN A/S 61/06 00/1533 ORGANISERING/STYRING AV AVALDSNESPROSJEKTET 62/06 04/177 UNGDOM- ØKT INNFLYTELSE 63/06 01/2921 GNR. 47. BNR. 443, 596. VIKEVÅGEN-SKUDENESHAVN. NESJABRYGGÅ. KRAV OM ERSTATNING. 64/06 05/558 REVISJON AV KOMMUNEPLAN AREAL FOR BEHANDLINGSANLEGG FOR KLOAKK 65/06 06/69 REFERATLISTA 66/06 06/74 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen (s) ordfører Jostein Espeset formannskapssekretær

2 Sak 60/06 TILSKUDD HAUKELIVEGEN A/S Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 00/2394 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 61/06 Formannskapet Forslag til vedtak: Tilskudd for 2006 til Haukelivegen A/S kr ,- inkl. mva, dekkes av formannskapets disposisjonsfondspost med overføring til budsjettpost Side 2 av 27

3 Sak 59/06 SAKSFRAMSTILLING Karmøy kommune har en eierandel i Haukelevegen A/S, og kommunen skal årlig yte tilskudd til selskapet. Tilskuddet er dessverre ikke tatt med i årets budsjett. For 2006 er tilskuddet kr ,- + merverdiavgift til sammen kr ,-. Rådmannen foreslår at beløpet kr ,- dekkes av formannskapets disposisjonsfond. Årsak til merverdiavgift. A/S Haukelivegen har registrert seg i MVA-registeret for å få refundert betalt MVA, og således får mer for pengene, men som en konsekvens av dette regnes tilskudd fra kommunene ikke lenger som tilskudd, men som betaling for tjenester til eierne. Tjenester er belagt med merverdieravgift. (Kommunen får refundert betalt MVA, men er samtidig trukket i rammetilskuddet for en samlet antatt MVA-refusjon). Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 3 av 27

4 Sak 61/06 ORGANISERING/STYRING AV AVALDSNESPROSJEKTET Saksbehandler: Tor Arne Solnørdal Arkiv: C51 Arkivsaksnr.: 00/1533 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 61/06 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Formannskapt viser til saksutredningen fra rådmannen vedrørende organisering/styring av Avaldsnesprosjektet, og vedtar utredningen som retningsgivende for det videre arbeidet med Avaldsnesprosjektet. 2. Formannskapet vedtar at nåværende politiske styringsgruppe bestående av ordfører, varaordfører, gruppefører i Frp og gruppefører i Høyre, leder Avaldsnesprosjektet ut valgperioden. Side 4 av 27

5 Sak 60/06 SAKSFRAMSTILLING 1. BAKGRUNN Avaldsnesområdet blir regnet for å være et av de viktigste nasjonalhistoriske områdene i Norge. De store gravhaugene i Avaldsnesområdet og Nord-Karmøy var de første som ble utgravd i landet. Dette skjedde før kulturminneloven av 1905, og dermed før arkelogien ble betraktet som et fag. Utgravingene kunne ha preg av gravrøveri, men på Avaldsnes førte de rike funnene til at det fikk stor oppmerksomhet hos historikerne. I dag er Avaldsnesområdet underlagt strenge verneregler, og det blir stilt klare krav til hvilke inngrep som kan tillates i jorda eller sjøen. Etter som Avaldsnesprosjektet har utviklet seg fra starten i 1993, har interessen for det historiske området øket betraktelig, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Prosjektet har fått god støtte fra det offentlige og fra næringslivet. I 2005 valgte Kulturdepartementet Avaldsnes som tusenårssted for Rogaland. Forutsetningen for tildelingen var at en skulle bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljø og naturområde av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og markert på en spesiell måte. En skulle videre ta vare på Avaldsnes sin betydning i nasjonens historie og markere dette ved å etablere et senter, Nordvegen, for forskning og formidling av historien fra steinalder og til nåtid. Avaldsnes har de siste årene også blitt sterkt markert som et utviklingssted for opplevelser og turisme. Virksomheten er basert på den historien som er knyttet til stedet lokalt og regionalt, samt peker på den rolle som vårt område har hatt fra de tidligste tider da folk bosatte seg i landet. 2. INNHOLD OG VIRKSOMHET. Avaldsnesprosjektet har tidligere omfattet Nordvegen, uteområdet, vikinggarden samt forskning og arkeologi og den kommersielle virksomheten som er knyttet opp til dette. Arbeidet kan inndeles slik: a. Fagdel: De fire viktigste arbeidsområdene er: 1. Uteområdet: (Hele området inkludert Bukkøy utenfor Vikinggarden, er underlagt strenge verneregler.) Fornminne, stinett, kulturlandskap med tilhørende skilting, vedlikehold og skjøtsel 2. Vikinggarden: Planlegging og utbygging, formidling, leirskoledrift, skilting, vedlikehold, kulturarrangementer, markedsføring Side 5 av 27

6 Sak 60/06 3. Nordvegen historiesenter: Planlegging og utbygging, utvikling av faglig innhold, etablere og oppdatere utstillinger, undervisningsopplegg og opplæring, kulturarrangement, historieformidling, markedsføring 4. Forskning/arkeologi: Samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringsliv, gjennomgang av funn, havneundersøkinger, prøvegravinger, rekonstruksjoner og publikasjoner. b. Drift: Vi kan dele driften i tre sentrale områder : 1. Praktisk tilrettelegging og finansiering av det faglige arbeidet 2. Teknisk drift og vedlikehold av anleggene 3. Kommersiell drift I tilknytting til presentasjonen av historia, er det en kommeriell del som innebærer billettsalg, guiding, drift av souvenirkiosk, kafedrift, salg og booking, samarbeid med reiselivsbedrifter og turoperatører og markedsføring. c. Kvalitetssikring: Et viktigt og avgjørende element i arbeidet vil være kvalitetssikring. Det må utarbeides retningslinjer for hvordan en sikrer at bygninger, utstillinger, presentasjoner, souvenirer, guiding og markedsføring har høy kvalitet i forhold til de standarder som bygger på seriøs forskning og historieframstilling. Dette har hele tiden vært en forutsetning for oppbyggingen av det historiske Avaldsnes, og er også en vesentlig grunn til at prosjektet har fått mye støtte både fra private og offentlige instanser. 3. ORGANISERINGA I DAG a. Politisk: Avaldsnesprosjektet har ansvar for å utvikle det historiske Avaldsnes. Det er organisert med en egen politisk styringsgruppe bestående av ordfører, varaordfører og 2 gruppeførere. b. Faglig: Rådgivende faggruppe for Avaldsnesprosjektet: Det er opprettet en rådgivende faggruppe med høy kompetanse, der Arkeologisk museum, Rogaland fylkeskommune, Universitetet i Stavanger, Stavanger Side 6 av 27

7 Sak 60/06 Sjøfartsmuseum, Den norske Kirke, representant fra næringslivet og Karmøy kommune er representert. Nasjonal styringsgruppe for Arkeologiske utgravinger: Det er opprettet en styringsgruppe for arkeologiske undersøkelser der ordføreren i Karmøy, professor ved UIO, direktøren og en professor ved AMS, fylkeskonservator i Vest-Agder, representant for næringslivet og prosjektleder er representerte. b. Administrativt: Administrativt er Avaldsnesprosjektet lagt til rådmannen. Det er tilsatt prosjektleder i full stilling 4. DRIFTA I DAG: 5. LEIRSKOLEN: Rådmannen ved prosjektleder har administrativt ansvar for faglig utvikling og drift av Avaldsnesprosjektet. For tekniske drift og vedlikehold av anleggene har teknisk etat hovedansvaret. For å kunne koordinere praktiske tiltak/arbeidsoppgaver på mest mulig rasjonell og ressurssparende måte, er det etablert ei samarbeidsgruppe med representanter fra eiendoms-, drifts- og skoleavdelingen samt A/S Karmøy kulturopplevelser. For den kommersielle delen av Avaldsnesprosjektet (pkt. b.3), er det inngått avtale med A/S Karmøy kulturopplevelser. Den historiske leirskolen er i hovedsak lokalisert på Vikinggarden, Bukkøy, og blir drevet som en skole underlagt skole-og kultursjefen. Skolen er i drift fra mars og ut oktober. Resten av året har de tilsatte oppgaver med forberedelse til neste sesong, vedlikehold, bygging, redskapsproduksjon og annet forefallende arbeid. 6. VIKINGFESTIVALEN: Den årlige festivalen som blir arrangert i Karmøy, har også sin hovedaktivitet lagt til Bukkøy/Vikinggarden/Avaldsnesområdet. Det blir viktig å tilpasse utviklingen og aktivitetene for denne til de kvalitetsrammene og i den samarbeidsprofilen som de øvrige tiltakene har. 7. KIRKEN PRESTEGARDEN: Det er etablert et positivt samarbeid med Avaldsnes kirke. Den sterke økningen i antall besøkende betinger en god dialog med forpakteren/opplysningsvesenets fond. Side 7 av 27

8 Sak 60/06 8. FRAMTIDIG ORGANISERING a. Politisk: Avaldsnesprosjektet har gjennom de årene som er gått, utviklet stor kompetanse som er knyttet til styrende og utøvende organ. Prosjektet er ikke ferdig utviklet. Nordvegen er ikke ferdig, og mye skal gjøres innen forskning, drift og utvikling. Oppslutningen om og bruken av Nordvegen og Vikinggarden er så stor, at det er naturlig nå å etablere en mer permanent organisasjonsform. Rådmannen vil derfor tilrå at betegnelsen Avaldsnesprosjektet i framtiden omfatter videreutviklingen av det historiske Avaldsnes, og overføringen av denne kunnskapen til historiesenteret og videre til publikum. Erfaringer fra andre tusenårssteder i landet, er at Fylkeskommunene i en viss grad yter driftstilskudd for at det skal kunne tilrettelegges for opplevelser for publikum. Dette vil også være viktig for Nordvegen, da utstillingen ikke er ferdig i omfang, og den er heller ikke spesielt tilrettelagt for skoleelever og førskolebarn p.g.a. at de økonomiske midlene ikke strakk til. I og med at Nordvegen er tusenårssted for Rogaland, kan en vente at skoleklasser, ikke bare fra Haugalandet, men fra hele fylket og Sunnhordland vil være brukere av Nordvegen og Vikinggarden. Rådmannen forutsetter at det tas kontakt med Rogaland fylkeskommune for å avklare event. driftsstøtte og betingelsene for denne. Rådmannen mener at Avaldsnesprosjektet er spesielt og såpass omfattende, at en fortsatt bør ha et eget politisk utvalg som bare konsentrerer seg om dette prosjektet. Slik det har vært fram til nå, er det ikke tvil om at utvalget på denne måten har opparbeidet seg en kompetanse som en sjelden oppnår i andre sammenhenger. Dagens utvalg har en tung politisk profil, som da er et signal til andre medspillere om at kommunen legger stor vekt på utviklingen av Avaldsnesprosjektet. Da rådmannen mener at Avaldsnesprosjektet fremdeles er i en utviklingsfase, er en best tjent med et eget politisk utvalg som nå, og foreslår derfor å prolongere nåværende styrets funksjonstid ut valgperioden, og at en da foretar ny evaluering om politisk tilhørighet. b. Administrativt: 1. Faglig Etter som store deler av prosjektet i dag nærmer seg normal drift der Nordvegen er etablert og Vikinggarden framstår som en helhet, vil rådmannen at virksomheten blir lagt til etatsnivå ved skole-og kultursjefen. En slik organisering mot kultursektoren vil gi positive muligheter for samspill og faglig utveksling. 2. Kommersiell drift Kommunen har som tidligere nevnt, inngått avtale med A/S Karmøy kulturopplevelser om den kommersielle driften av Nordvegen historiesenter. Avtalen gjelder foreløpig ut Side 8 av 27

9 Sak 60/06 Karmøy kommune,den Arnt Mogstad rådmann Vedlegg ORGANISASJONSPLAN FOR AVALDSNESPROSJEKTET TUSENÅRSSTEDET FOR ROGALAND. (Politisk styringsgruppe:) Ordfører Varaordfører Gruppel.Frp + H (Adm. ledelse:) Rådmannen Prosjektleder NORDVEGEN Utstillinger Faglig utv.arb. Samarbeid med andre institusjoner. Presentasjoner FORSKING/ARKEOLOGI Undersøkinger Rekonstruksjoner Samarbeid med andre institusjoner. Publisering Støttegrupper tilknyttet Avaldsnesprosjektet: Rådgivende faggruppe. Nasjonal styringsgruppe for Arkeologiske utgravinger. Side 9 av 27

10 Sak 60/06 Kommunal samarbeidsgruppe for bygg, anlegg og drift. Prosjektleder er ansvarlig for å sikre prosjektets kvalitet. Framdrift og utviklingsarbeid skal holde høgt faglig nivå både innen historie, arkeologi og presentasjon. Side 10 av 27

11 Sak 62/06 UNGDOM- ØKT INNFLYTELSE Saksbehandler: John Arve Hveding Arkiv: C10 Arkivsaksnr.: 04/177 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 22/06 Hovedutvalg skole og kultur /06 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at Ungdomsrådet starter opp igjen høsten 2006 Kommunestyret vedtar følgende endringer av vedtaktene til Ungdomsrådet: 2.3 Ungdomsrådet skal ha følgende sammensetning: Bø ungdomsskole Skudenes ungdomsskole Stangeland ungdomsskole Vormedal skole Åkra ungdomsskole Kopervik videregående skole Åkrehamn videregående skole Fridtidsarena sone 1 Fridtidsarena sone 2 Fridtidsarena sone 3 Fridtidsarena sone 4 Fridtidsarena sone Ungdomsrådet har en funksjonstid på 2 skoleår. Kommunestyret vedtar at det årlig skal avholdes en ungdomskonferanse. Sekretariatet plasseres til politisk sekretariat. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 22/06 Behandling: Grant Hinderaker foreslo følgende tillegg: Sekretariatet plasseres til politisk sekretariat. Innstillingen med Hinderakers tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Side 11 av 27

12 Sak 61/06 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at Ungdomsrådet starter opp igjen høsten 2006 Kommunestyret vedtar følgende endringer av vedtaktene til Ungdomsrådet: 2.3 Ungdomsrådet skal ha følgende sammensetning: Bø ungdomsskole Skudenes ungdomsskole Stangeland ungdomsskole Vormedal skole Åkra ungdomsskole Kopervik videregående skole Åkrehamn videregående skole Fridtidsarena sone 1 Fridtidsarena sone 2 Fridtidsarena sone 3 Fridtidsarena sone 4 Fridtidsarena sone Ungdomsrådet har en funksjonstid på 2 skoleår. Kommunestyret vedtar at det årlig skal avholdes en ungdomskonferanse. Side 12 av 27

13 Sak 61/06 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Karmøy kommunestyre vedtok 12. desember 2001 i sak 0106 opprettelse av et ungdomsråd i Karmøy kommune. Ungdomsrådet fungerte i 3 skoleår fram til sommeren Det ble høsten 2005 foretatt en evaluering av ungdomsrådet som konkluderte med at ordningen med ungdomsrådet ikke fungerer etter hensikten. Kommunestyret vedtok den , saksnr. 0074/05 at Ungdomsrådet legges ned inntil vi har funnet en mer hensiktsmessig måte å sikre ungdom økt innflytelse i saker som angår dem. Hovedutvalg skole og kultur legger fram sak om dette før sommeren En kort oppsummering av evalueringen av ungdomsrådet viser følgende: Det har tatt for lang tid ut i skoleåret før alle skolene greier å få oppnevnt representanter til rådet, hvilket gjør at det tar lang tid før rådet kan konstitueres. Funksjonstiden er på ett skoleår. Jfr. forrige punkt og opplæring og en liten innkjøringsperiode er det ikke lang tid før det skal velges et nytt råd. Frammøtestatistikken har vært varierende og rådet har enkelte ganger ikke vært vedtaksført. Erfaringene viser at det er enklere å engasjere ungdommene i konkrete aktiviteter enn i behandling av saker som skal opp i kommunale organer eller medvirke i politiske prosesser som har betydning for ungdom og oppvekst. Er ungdomsrådet representativt for ungdommen i kommunen? FN s konvensjon om barnets rettigheter sier i artikkel 12: Å si sin mening og bli hørt Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt. I regjeringens samlede oversikt over satsing på barn og ungdom sier regjeringen at barn og ungdom må få muligheter til deltakelse og innflytelse i og gjennomføringen av barne og ungdomspolitikken på alle forvaltningsnivåer. Det må legges bedre til rette for at ulike grupper av barn og unge får mulighet til deltakelse i plan- og beslutningsprosesser i kommunene på ulike arenaer. Utfordringen for Karmøy kommune er hvordan skal vi sikre at barn og ungdom får større innflytelse over sitt hverdagsliv og for på utviklingen i lokalmiljøet. Hva er medvirkning? Det er flere nivåer for deltakelse fra ungdom. Det er viktig at ungdomsrådet ikke blir opprettholdt bare for å ta seg fint ut i kommunale planer og meldinger. Skal en sikre medvirkning fra de unge er det viktig at de er med på hele prosessen og ikke bare blir en høringsinstans. Ungdommene må komme så tidlig som mulig inn i planprosesser, hvor de selv kan ta initiativ og komme med innspill til planen. Dette kan bidra til økt interesse fra ungdommene selv til å ta del i saker som angår ungdom. For å sikre dette er det viktig med klare retningslinjer/mandat for planarbeidet og ungdomsrådet/ungdommer, jevnlig kontakt og oppbakking fra administrasjonen og politikere i kommunen, egne ressurser til disposisjon, reell innflytelse i enkelte saker, klare rutiner for tilbakemeldinger, informasjon om hva som foregår i kommunen og kontakt med resten av ungdomsmiljøet. Når man involverer barn og unge er det en forutsetning at planleggingen tar hensyn til deres interesser. Å finne ut hva ungdom mener er ikke alltid like enkelt, og det må muligens derfor benytte ulike metoder avhengig av hvilke saker og prosesser man ønsker at ungdom skal engasjere seg i. Noen metoder for medvirkning og komme i dialog med ungdom kan være: Side 13 av 27

14 Sak 61/06 Barnas kommunestyre Karmøy kommune har i dag et Barnas kommunestyre som møtes 2 ganger i året. Barnas kommunestyre består av 58 representanter hvor hver skole stiller med 2 elevrådsmedlemmer henholdsvis 6.klasse og 9. klasse. Hvert år siden oppstarten i 1997 har barnas kommunestyre fordelt kr til tiltak som de selv har fremmet gjennom elevrådene, og hvor det meste av midlene har gått til prosjekter som er relatert til skolemiljø. Barnas kommunestyre har også en pedagogisk funksjon hvor man får en gjennomgang og praktisk erfaring av de demokratiske spillereglene og om lokaldemokrati. Gjennom årene har det vært flere gode diskusjoner og enkelte representanter har tatt opp saker som har opptatt dem. Barnas kommunestyre blir organisert gjennom SLT-utvalget. I 2005 ble det prøvd ut en ny metode på temadagen. Man kjørte etter Open space prinsippet hvor deltakerne selv kom med innspill på hva de ønsket å diskutere og komme med innspill i forbindelse styrking av lokale oppvekstmiljø. Karttegning Kan brukes i planlegging av ny bruk av etablerte eller nye området i et avgrenset område. Metoden kan brukes for å visualisere en ønsket situasjon, og hvor man kan vurdere ønskene opp mot hverandre. Fordelen med denne metoden er at ungdommene selv kan komme med initiativ og setter det på kartet og hvor man finner kreative sambruksløsninger innen for et avgrenset område. Film og video Det er et utfordrende media som kan benyttes til å uttrykke sine meninger. Metoden kan være nyttig for å vise sider av ungdomsmiljø uten nærvær av voksne. Selve gjennomføringen kan overlates til de unge. Metoden kan være både tids- og ressurskrevende. IKT Ny teknologi gir også nye muligheter til å trekke ungdommene med i den kommunale beslutningsprosessen. Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet støtter et prosjekt for skal se på hvordan bruk av IKT kan bidra til å styrke ungdommenes deltakelse i lokalpolitikken. Det er for tidlig å si noe av resultatene for denne metoden. Intervju og spørreskjema Karmøy kommune gjennomfører annenhvert år en ungdomsundersøkelse som inneholder spørsmål vedr. holdninger og bruk av rusmidler, fritidstilbud og noen åpne spørsmål. Denne er gjennomført blant alle ungdomsskole elevene og 1. klasse ved videregående skoler i kommunen. Utfordringen er å finne de riktige spørsmålene. Dette er en kostbar og tidkrevende metode. Ungdomshøring En høring er når man legger fram et forslag til plan, endringer eller liknende for en aktuell interessegruppe. Prosessen er enkel ved at ungdommene bare vurderer et allerede foreliggende forslag og får mulighet til å uttale seg. Det forutsettes at de unges synspunkter vektlegges og planen justeres. Ungdomskonferanser Metoden egner seg godt for utarbeidelse av ulike planer og for tiltak ovenfor barn og unge. Formålet med konferansen er å komme i dialog med ungdom før planer blir lagt. Før Side 14 av 27

15 Sak 61/06 konferansen må de unge informeres om konferansen og dens formål. Det bør også arbeides med å involvere noen unge fra målgruppen i forkant av konferansen, og som kan være med på gjennomføringen av selve konferansen. Ungdomskonferansen vil være et god møteplass hvor ungdommer møter politikere. For at en slik konferanse ikke bare blir en happening bør den arrangeres med jevne mellomrom. Det bør vurderes å ha en årlig konferanse hvor ungdommene er sammen med politikere og administrasjonen. Ungdomsråd Ungdomsrådet i Karmøy kommune har som formål å gi ungdom økt innflytelse på saker som angår ungdom, og skal ha avgjørende innflytelse i etablering og utvikling av tilbud til barn og unge. Ungdomsrådet bør være en viktig samarbeidspartner i utarbeidelsen av ulike planer og saker som skal til politisk behandling. Rådet vil her kunne gi signaler om prioriteringer og forlag til løsninger. I flere saker vil det være naturlig at ungdomsrådet hare representanter i arbeidsgruppen som er ansvarlig for planen/saken. Fordelen med et ungdomsråd er at det treffes med jevne mellomrom og kan følge planprosesser og saker over lengre tid. Skal man sikre ungdom økt innflytelse i saker som angår dem er det viktig å ha rutiner og en struktur som fungerer over tid. Ungdomsrådet er metode som kan sikre kontinuitet, men da bør det foretas noen vedtektsendringer i forhold til dagens utfordringer og erfaringer. Ungdomsrådet i seg selv sikrer ikke økt medvirkning, men i kombinasjon med flere av de andre metodene vil en mulig få økt engasjement og deltakelse. Ungdomsrådet kan være med som arrangør av for eksempel ungdomskonferanser, være høringsinstans etc. Funksjonstid Skal ungdområdet kunne fungere bedre enn tidligere anbefales det at funksjonstiden økes til 2 skoleår. Det tar alltid litt tid før et råd starter å fungere og man mister ikke tid til valg av nye representanter. I oppstarten bør man beregne noen måneder før rådet har funnet sin form. Det skal blant annet drives informasjon og opplæring av representantene. Ulempen med forlengelsen av funksjonstiden er at representanter som velges på skoler ikke kan velges blant elevene som går øverste klassetrinn (hhv. 10. klasse i ungdomsskole og VK2 i videregående skole), og representanten ikke kan være eldre enn 18 år når den velges. 2.4 endres til at ungdomsrådet har en funksjonstid på 2 skoleår. Ungdomsrådets sammensetning Rådet er i dag sammensatt av representanter fra ungdomsskolene (1 repr. fra hver), videregående skoler (2 repr. fra hver) og idrettsrådet (1 repr.). Ved denne ordningen er det flere ungdommer som ikke har mulighet til å kunne delta i ungdomsrådet. Mange unge går på videregående skoler i Haugesund, mens andre er lærlinger og er ikke knyttet til noen skole. En mulig løsning er at man rekrutteres fra både skoler og fra fritidsarenaer. Det er i dag bare idrettsrådet som representerer samlet en type organisasjoner, men det kan være vanskelig å rekruttere fra noen andre organisasjoner som representere mange unge. Fra fritidsarenaen kan det derfor velges 1 ungdom fra hver sone. Dette valget kan skje på en foreningsnøytral arena hvor ungdommene i sonen velger sin representant. Ungdommer i frivillige organisasjoner eller andre ungdommer i sonen kan da komme med forslag til representanter før man foretar et valg blant disse. En foreningsnøytral arena kan være et kommunalt kulturhus. Ved denne ordningen kan alle ungdommene stille til valg, og alle ungdommene i sonen har mulighet til å stemme på sin kandidat. 2.3 endres slik at sammensetningen av rådet består av 1 representant inkl. vararepresentant fra hver av ungdomskolene og videregående skolene og 1 representant fra Side 15 av 27

16 Sak 61/06 hver sone som velges på en foreningsnøtral arena. Ungdomsrådet får da en sammensetning bestående av 12 personer. Kontakten med politikere Leder av ungdomsrådet har i dag tale og forslagsrett i kommunestyret i saker som er behandlet av ungdomsrådet. Dette er en ordning som må videreføres før å sikre økt innflytelse. Det ble tatt initiativ til å etablere en fadderordning for representantene i ungdomsrådet, hvor den enkelte skulle få en fast kontaktperson blant kommunestyremedlemmene. Denne ordningen kom ikke i gang, men må etableres så snart det er valgt et nytt ungdomsråd. Ordningen sikrer en direkte kontakt med beslutningstakerne og representantene i ungdomsrådet får en bedre innsikt i det politiske liv og beslutningsprosessene. Organisering Ungdomsrådet må på lik linje med politiske nemnder og utvalg ha en organisatorisk plassering i Karmøy kommune. Det er flere muligheter å løse dette på, men det bør som minstekrav være en kontaktperson fra kommuneadministrasjonen som er sekretær, økonomisk forvalter og praktisk tilrettelegger. 1: Sekretariatet plasseres til politisk sekretariat. 2: Sekretariatet plasseres til en av etatene. 3: Sekretariatet plasseres til SLT-utvalget. 4: Sekretariatet legges til barnas representant For ungdomsrådet er det viktig at det ikke legges til en etat (alt. 2), da dette kan medføre at ungdomsrådet synliggjøres og blir mer informert om denne etats saksområde. Ungdomsrådet må ikke ha ett spesielt saksområde å forholde seg til, men til saker som er aktuelt fra alle etater og i prinsippet alle saker. Hvis ungdomsrådet skal ha best mulig tilgang til alle saker er den beste plasseringen alternativ 1 fordi det er dette alternativet som gir den bredeste forankringen til det politiske systemet. Å knytte kontakten med Barnas representant (alt. 4) kan også være en god løsning da denne personen også følger tett planprosesser. Idrettskonsulenten er pt. Barnas representant. Ungdomsrådet er i dag knyttet til SLT-utvalget (arbeidsgruppen for Samordning av lokal kriminaltietsforebyggende tiltak). Det kan være en fare ved å oppfatte Ungdomsrådet som et forebyggende tiltak, selv om et godt fungerende ungdomsråd kan bygge oppunder ellers virksomme forebyggingsstrategier på en rekke områder. Da formålet med rådet er å gi økt innflytelse er det mest naturlig å knytte det opp mot alternativ 1 eller 4. Rådmannens konklusjon: Rådmannen mener det er viktig å sikre at ungdom får økt innflytelse i saker som angår dem. Det er viktig at det skapes møteplasser hvor ungdom kan treffe politikere og administrasjonen, og komme tidlig inn i planprosesser i planer og saker som angår barn og unge. For å kunne oppnå dette må man benytte flere metoder for involvering av ungdom. Rådmannen foreslår derfor at Ungdomsrådet starter opp igjen fra høsten 2006, med de endringene i vedtektene som er foreslått, og at det årlig arrangeres en ungdomskonferanse. Rådmannen finner den organisastoriske plasseringen av ungdomsrådet som sikrer kontakten mellom politikere og administrasjonen. Rådmannen i Karmøy, Side 16 av 27

17 Sak 61/06 Arnt Mogstad sign. Side 17 av 27

18 Sak 63/06 GNR. 47. BNR. 443, 596. VIKEVÅGEN-SKUDENESHAVN. NESJABRYGGÅ. KRAV OM ERSTATNING. Saksbehandler: Lars Tore Nordskog Arkiv: GNR 47/443 Arkivsaksnr.: 01/2921 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 63/06 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap viser til brev datert og om krav om erstatning for tap av båtplasser. Formannskapet tar brevene og saken til etterretning, men kan ikke se at det foreligger noen erstatningsplikt for kommunen i denne saken. Side 18 av 27

19 Sak 62/06 SAKSFRAMSTILLING Gjennomgang og sammendrag av saken: Eng familiens båtrettigheter har utgangspunkt i familiens salg av utbyggingsareal innen reguleringsområdet Ershaug til det private utbyggingselskapet Ershaug tomteselskap i Ved dette salget ble den nye eiendommen gnr. 47, bnr. 443 opprettet. Engfamilien fikk med påtegning på skjøtet, en rettighet til å anlegge havn for 4 småbåter med kai og opptrekksplass, ca. 500 m2 landareal ved Nesjabryggå, jfr. vedlagt kopi av side 1 på skjøtet. Det ble ikke opprettet eget grunnboksblad for denne rettighet, slik at den etter tinglysingen bare framkom som en servitutt på grunnboksbladet for bnr Samtidig med dette salget av bnr. 443, ble det utarbeidet reguleringsplan for Ershaugområdet, denne ble stadfestet av Fylkesmannen den , eller samme dag som skjøtet og båtrettigheten på bnr. 443 ble tinglyst. Området der rettigheten var stedfestet var i denne reguleringsplanen utlagt til friområde, jfr. vedlagt nedfotografert kartutsnitt ikke i målestokk datert Det ble i forkant av utbyggingen av Ershaugområdet inngått salgs-/utbyggingsavtale mellom Ershaug tomteselskap og Karmøy kommune, der det var forutsatt at areal i reguleringsplanen, som var utlagt til fellesgrunn d.v.s. offentlig veg og friområder vederlagsfritt skulle overføres kommunen, jfr. vedlagt kopi av avtale pkt. 8, datert Denne vederlagsfri overføring av areal som i dag er nedfelt i plan- og bygningsloven, er enda ikke gjennomført, selv om kommunen ved flere høve har prøvd å få bnr. 443 overført hjemmelsmessig til kommunen. Dette gjelder blant annet gjenværende deler av bnr. 443 der hvor Nesjabryggå ligger. Båtrettighetene på bnr. 443 på Nesjabryggå, ble/er ikke utnyttet av familien Eng. En slik eventuell utnytting vil også krevet dispensasjon fra Fylkesmannen, jfr. at området var og fortsatt er regulert til friområde i den opprinnelige plan fra 1981 og gjeldene plan for området. I 1993 bygget Karmøy kommune ny kloakkpumpestasjon med renseanlegg og utslippsledning over gnr. 47, bnr Utslippsledningen i sjøen kunne ved eventuell utbygging komme i konflikt med Eng familiens tinglyste båtrettigheter i Nesjabryggå. Det ble derfor inngått avtale med Eng familien om å flytte båtrettighetene til Karmøy kommune sin eiendom gnr. 50, bnr. 33 på nordsiden av Vikevågen, jfr. vedlagt avtale datert med kartutsnitt i M 1:1000 datert Denne avtale ble godkjent av Karmøy formannskap i sak den , jfr. vedlagt kopi av vedtak. Det ble også gitt nødvendig byggetillatelse på denne utnyttelse i tråd med avtalen, jfr. oversendelsebrev datert med henvising til vedtak i BYG. sak 115/93. Tillatelse ble ikke benyttet av familien Eng innen 3 års fristen og falt dermed bort av seg selv, jfr. plan- og bygningsloven 96. Etter henvendelse fra J. Eng, ble det i BYG sak 504/96, jfr. kopi av vedtak med kart, på visse vilkår gitt dispensasjon fra arealplanen til å etablere molo og kai på blant annet kommunen sin eiendom gnr. 47. bnr Denne etableringstillatelsen medførte at det ble inngått ny avtale med Eng familien den , jfr. vedlagt kopi av avtale med kartutsnitt i M 1:1000, datert Denne avtalen ble godkjent av formannskapet i sak 87 /98 den Avtalen ble på vilkår, pkt. 1-4, senere godkjent overført i medhold av vedtak i delegert teknisk sak 560/99 og tinglyst som ny servitutt på eiendommen gnr. 47, bnr. 443 og 596. Som det framgår av de vedlagte kartutsnittene, har den siste avtalen mulighetene for en mer omfattende utbygging enn de opprinnelige rettigheter på 47/443 fra 1981, og i tillegg er molo-/båtanlegget plasseringsmessig endret i forhold til godkjenningen i BYG sak 504/96, Side 19 av 27

20 Sak 62/06 samtidig om dette vedtak ble opphevet. Opphevelsen av dette vedtak var egentlig helt unødvendig, siden vedtaket og tillatelsen var utgått på dato ved at tillatelsen ikke ble benyttet av Eng familien innen 3 års fristen for oppstart, jfr. plan- og bygningslovens 96. Det ble derfor heller ikke gjennomført noen utbygging av Eng familien med utgangspunkt i denne tillatelsen, og resultatet ble derfor den samme som for den forrige tillatelsen som Eng familien fikk i Avtalen fra 1998 er fortsatt den gjeldene rettighetsavtalen for familien Eng på eiendommene gnr. 47, bnr. 443 og 596. Regulering m.m. I 2000/2001 ble det startet ny regulering for Vikevågen. Dette omfattet også eiendommene gnr. 47, bnr. 443 og 569 inklusiv Engfamiliens båtrettigheter som ble innarbeidet i planforslaget, jfr. avtalen av 1998 med kartutsnitt i M 1:1000, datert Mens reguleringsprosessen pågikk søkte J. Eng v/vassbakk og Stol den om oppføring av molo og småbåthavn i Vikevågen noenlunde i samsvar med de foreliggende rettigheter. Det utløste i første omgang omfattende naboprotester. Med utgangspunkt i at området var under regulering, ble det i HTS sak 0011/02 den , fattet vedtak om midlertidig byggeforbud i inntil 2 år til reguleringsspørsmålet var rettslig avklart, jfr. plan- og bygningslovens 33. Samtidig eller den , jfr. vedlagt kopi av brev, la fylkesmannen i Rogaland ned innsigelse mot at Eng familiens båtrettigheter ble innarbeidet i reguleringsplanen for Indre Vikevågen. Reguleringsplanen for Indre Vikevågen, uten at båtrettigheten var innarbeidet i planen, ble senere egengodkjent av Karmøy kommunestyre i sak 0075/03 den Angjeldende område er i denne planen, som i reguleringsplanen fra 1981, regulert til friområde. Slik sett har det ikke skjedd noen endring av reguleringsformålet, hvor tidligere og de foreliggende båtrettigheter var/er stedfestet, jfr. de 2 vedlagte nedfotograferte kartutsnitt i M 1:1000 datert (nye plan) og (gamle plan). Videre saksgang : I ettertid av egengodkjenningen av den nye reguleringsplanen, har det vært en del brevveksling og møter mellom Eng familien og kommunen. I tillegg har kommunen som følge av tiltak i hovedplan for avløp, renovert gammelt ledningsanlegg i Skudeneshavn og Ershaugområdet samtidig som det er bygget nytt kloakkrenseanlegg og lagt nye overløp- og utslippsledninger fra renseanlegget langt ut i sjøen. I forkant av disse arbeider og ikke minst som følge av de diskusjoner vi hadde med J. Eng i kjølvatnet av den saken og den nye regulering, tok vi opp spørsmålet om Eng familien ønsket å realisere sine opprinnelige rettigheter fra 1981 ved Nesjabryggå. Det kunne være mulig å gjennomføre samtidig som kommunen gjennomførte renovering og utbygging av rense- og avløpsanleggene i dette området, jfr. vedlagt kommunen sitt brev av Dette brev med forespørsel ble overhode ikke besvart eller kommentert av Eng familien. Etter at alle kommunen sine anleggsarbeidene var avsluttet i området, tok Engfamilien igjen kontakt med kommunen. Det ble først avholdt et møte, som resulterte i et brev fra Eng familien datert , jfr. vedlagt kopi. I dette brevet blir det for første gang krevd økonomisk vederlag for ikke å ha fått realisert sine båtrettigheter, samtidig blir det krevd at de opprinnelige båt-rettighetene blir tilbakeført til Nesjabryggå. Kommunen besvarte dette brev og krav med brev av , jfr. vedlagt kopi. Erstatningskravet blir i dette brevet avvist med begrunnelse som framgår av brev. Når det gjelder flytting av rettighetene tilbake til Side 20 av 27

21 Sak 62/06 Nesjabryggå, så har ikke kommunen noen i mot det, men rådmannen kan ikke se at det lengre er kommunen sin oppgave å gjøre det, når Engfamilien etter eget ønske har fått tildelt nye og utvidede rettigheter i 1998 på gnr. 47, bnr. 596 og 443. Det er som tidligere nevnt ikke kommunen som er hjemmelshaver til bnr Det er derfor ikke kommunen som kan gi tillatelse til eventuell flytting/overføring av rettighetene som grunneier. I tillegg medfører dagens hjemmelsforhold på bnr. 443, at det nærmest er umulig å overføre rettighetene på en legal måte, og det er i tillegg helt utelukket å få tinglyst overføringen med de hjemmelsforhold vi har på bnr. 443 i dag. I ettertid av kommunen sitt brev av , kom det svarbrev datert som ble besvart av kommunen i brev av Begge brev vedlegges i kopi uten ytterligere kommentarer. Ved brev av , jfr. vedlagt kopi, ber så Eng familien om politisk behandling av saken. I ettertid av dette brev har rådmannen bedt kommunen sin VAR avdeling om uttale til etablering av kai ved den såkalte Nesjabryggå. Uttalen konkluderer med at det er vanskelig å etablere noen kai i dette området nå når det nye ledningsanlegget er etablert, jfr. vedlagt uttale datert Rådmannens vurdering og konklusjon: Saken har hatt en meget omfattende behandling over lang tid. Den er likevel ganske innfløkt fordi det i denne saken kan være vanskelig å skille mellom kommunen som avtalepartner og bygnings- og reguleringsmyndighet. Blandes disse roller, kan saken få helt feil fokus, utgangspunkt og resultat. Slik rådmannen ser det, er det ikke tvil om at Eng familien har fått full kompensasjon for de opprinnelige båtrettigheter fra Dagens rettigheter er nedfelt i avtalen fra De rettigheter som Engfamilien har der, er fortsatt intakte, og de er etter rådmannen sitt syn faktisk en utvidelse av de opprinnelige rettigheter fra Selv om både eksisterende rettighetsområde og Nesjabryggå helt fra 1981 har hatt reguleringsformålet friområde, har Eng familien ved flere anledninger hatt mulighetene for å realisere sine rettigheter. I perioden 1981 til 1992/93 var det opp til dem selv å utnytte rettighetene uten at det ble søkt om dette. I 1993 bygde kommunen ny kloakkpumpestasjon med uslippsledninger ut i sjøen. Det er dette anlegget som har utløst de 3 flytteprosessene av rettighetene i denne saken. Eng familien har også 2 ganger fått dispensasjon fra reguleringsplanen og mulighetene til å etablere rettighetene, uten at de har benyttet seg av disse mulighetene innen 3 års fristen i plan- og bygningslovens 96. Som gjennomgangen viser er de reguleringsmessige forhold de samme i dag som ved etablering av rettighetene i Området er som i 1981 fortsatt regulert til friområde selv om reguleringsplanen for vel 2 år siden fikk fornyet behandling. De sentrale myndigheters sitt syn på etablering av tiltak i strandsonen, har blitt kraftig innskjerpet de siste 10 årene. Dette er en av årsakene til at fylkes-mannen nedla innsigelse mot at de gjeldene rettigheter for Eng familien ble tatt med i den nye reguleringsplanen for Indre Vikevågen. For Eng familien kan kanskje dette føles urettferdig som for så mange andre som i dag ikke får utnyttet eldre og ikke etablerte naust-/båtrettigheter i strandsonen. Det er nå en gang slik at den fri regulering kan påføre den enkelte eiendom både utbyggingsmuligheter og rådighetsinnskrenkninger. For Engfamilien som for de fleste eiendomsbesittere, har reguleringsplanen medført begge deler. Side 21 av 27

22 Sak 62/06 Det vesentlige av eiendommen ble utbygd ved utbyggingen av Ershaugområdet i 1980-årene, mens strandsonen mot Vikevågen ble regulert til friområde og kan således ikke bygges ut. En slik regulering eller rådighetsforbud i strandsonen som i dette tilfelle, vil likevel bare i helt spesielle tilfelle påføre det offentlige erstatningsplikt. Unntakene framgår av plan- og bygningslovens 32 og 42 og de alminnelige rettsprinsipp med grunnlag i grunnlovens 105. I denne saken foreligger det etter rådmannen sitt ikke noe form for erstatningsplikt for kommunen knyttet til disse. Kommunen ville som regulerings- og bygningsmyndighet, kommet i en helt umulig situasjon ovenfor andre private grunneiere som fremmer lignende krav knyttet til regulering, dersom Eng familien blir tilkjent erstatning i denne saken. Erstatningskravet enten det er knyttet til de foreliggende rettigheter eller reguleringsmessige forhold, må slik rådmannen ser det avvises. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 22 av 27

23 Sak 64/06 REVISJON AV KOMMUNEPLAN AREAL FOR BEHANDLINGSANLEGG FOR KLOAKK Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 05/558 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 64/06 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap vedtar at areal for kommunalteknisk anlegg blir vist i forslaget til kommuneplan (vist på kart datert ). Formannskapet viser i denne forbindelse til rådmannens saksforberedelse og VAR-sjefens brev datert Side 23 av 27

24 Sak 63/06 REVISJON AV KOMMUNEPLAN AREAL FOR BEHANDLINGSANLEGG FOR KLOAKK Karmøy kommune har i lengre tid hatt en dialog med sentrale forurensningsmyndigheter med det mål å få en avklaring av hvilke rensekrav som vil bli stilt for utslipp til Karmsundet. Den endelig konklusjon foreligger fremdeles ikke, men en må påregne at det blir stilt krav om høygradig rensing for utslippet på Norheim. Til dette vil det være behov for et areal til renseanlegg i størrelse 8-10 da. Se vedlagte brev fra VAR-sjefen datert VURDERING: Rådmannen synes det er beklagelig at en ikke har kommet fram til endelig avklaring på spørsmålet om hvilke rensekrav som vil bli stilt i forbindelse med utslipp til Karmsundet. På den andre siden er det behov for å gjøre arealplanmessige disponeringer som tar høyde for at utfallet vil bli at det blir stilt krav til høygradig rensing. Valgmulighetene en står overfor er i denne forbindelse sterkt begrenset på grunn av det eksisterende avløpsnett og de øvrige hydrologiske forhold. VAR-sjefen peker på et areal nord for Karmsund bru som både ligger i tilknytning til eksisterende hovedledninger og som tilfredsstiller de arealbehov en har. Området er i gjeldende kommuneplan vist til friområde. Rådmannen ser det behov som foreligger for å få en arealbruksmessig avklaring av spørsmålet på et tidligst mulig tidspunkt samtidig som det er grunn til å peke på at det ikke er sikkert at det vil bli behov for å nytte arealet til det påtenkte formålet. Det har opp gjennom tidene vært varierende syn hos sentrale myndigheter på hvilke rensekrav som skal stilles for å oppnå miljømessig gode løsninger. Med begrensede valgmuligheter for arealmessig plassering og ut fra en generell holdning om at en gjennom arealplanlegging skal ta høyde for framtidige krav i den grad det er mulig å identifisere disse, vil rådmannen anbefale at det i forslaget til arealdel blir vist areal til kommunalteknisk anlegg nord for Karmsund bro. (Vist på kart datert ). Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 24 av 27

25 Sak 65/06 REFERATLISTA Saksbehandler: Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/69 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 65/06 Formannskapet Formue/inntektsskatt fordelt til Karmøy pr. april Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2007 fastsetting av valgdag 3. Vedr. eldrerådets årsmelding 2005, eldrerådets møteprotokoll av Eldrerådets møteprotokoll av Stavanger-regionens Europakontor i Brussel Årsrapport og regnskap Tilsyn med Karmøy kommune - Fylkesmannen i Rogaland, utdanningsavdelinga 7. Vedr. behov for læremidler i forbindelse med ny læreplan 8. Tildeling av stimuleringsmidler: SLT-samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak 9. Tilsagn 014/06 kapp 551 post 60 Videreutvikle Haugalandet som industriregion, Karmøy kommune 10. Ad. søknad om konsesjon for hurtigbåtrute mellom Stavanger Bergen med mellomsteder 11. Konsekvensutredning avfallsforbrenningsanlegg Husøy 12. Informasjon om fairtrade (rettferdig handel) 13. Vedr. digitale kartdata for deler av gnr. 148 Norheim og gnr. 149 Spanne, samt for del av gnr. 15 Åkra. Fakturering. Retur av data. Purring på betaling. Rettslig forføyning. Side 25 av 27

26 Sak 64/06. Side 26 av 27

27 Sak 66/06 EVENTUELT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 06/74 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 66/06 Formannskapet Side 27 av 27