Høringsinstansene. Høringsnotat - forslag til ny folkehelselov

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsinstansene. Høringsnotat - forslag til ny folkehelselov"

Transkript

1 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Statsriden i Høringsinstansene P.r'.cnr. ;: ;;as, s ot. tl C3razi: Deres ref Vår ref Dato /RAGS Høringsnotat - forslag til ny folkehelselov Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til ny folkehelselov. Den nye loven vil sammen med forslaget til ny helse- og omsorgslov erstatte kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Høringsfristen er 18. januar Regjeringens oppfølging av samhandlingsreformen Høringsnotatet med forslag til ny folkehelselov er en oppfølging av St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, Innst. 212 S ( ) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform. I tillegg følger høringsnotatet opp blant annet innspill fra høringen av lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet og St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Høringsforslaget følger videre opp behov for tiltak på beredskapsområdet. Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om nødvendig behandling og omsorg med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid Postadresse: Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Einar Gerhardsens plass 3 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

2 Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av den kommunale helse- og omsorgstjenesten - forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Målene i reformen skal realiseres gjennom et sett av flere virkemidler. Samtidig som forslag til ny folkehelselov sendes på høring, sender vi også forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov på høring, samt en nettbasert høring om Nasjonal helse- og omsorgsplan. Den sistnevnte høringen er et ledd i departementets arbeid med planen som tas sikte på å fremmes i form av en stortingsmelding våren Det tas også sikte på at lovforslagene kan fremmes for Stortinget i form av lovproposisjoner våren Hovedinnhold i høringsnotat og lovforslag Ny folkehelselov er et viktig tiltak for å kunne nå samhandlingsreformens intensjon om å forebygge mer og bedre. Blant annet har Stortinget uttalt ved behandlingen av samhandlingsmeldingen at "kommunene gjennom lovverket må gis et tydelig ansvar som gjenspeilerfolkehelseperspektivet, forebygging og tidlig intervensjon". Formålet med en ny folkehelselov er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Loven skal tydeliggjøre ansvar og oppgaver, samt gi kommunene og fylkeskommunene et bedre verktøy i folkehelsearbeidet. Videre forpliktes staten til å understøtte kommunene og fylkeskommunene i dette arbeidet. En gevinst ved å samle bestemmelser om folkehelsearbeid på alle forvaltningsnivåer er at loven kan legge til rette for en mer samordnet innsats. Hovedtrekk i lovforslaget er at: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan. I dag ligger ansvaret i kommunen ved sin helsetjeneste. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert, slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene. En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional planstrategi. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer Side 2

3 Lovforslaget legger i større grad enn dagens regelverk opp til langsiktig og systematis innsats og integrering av helsehensyn inn i kommunens øvrige aktiviteter. Kommunen skal prioritere folkehelsetiltak ut fra lokale utfordringer. Dette forutsetter at kommunene og fylkeskommunene har oversikt over helseutfordringene (lovforslaget 5). Det foreslås at statlige helsemyndigheter får i oppgave å gjøre tilgjengelig opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer fra nasjonale kilder, for eksempe fra sentrale helseregistre (lovforslaget 24). Dette vil gjøre det enklere for kommunene å få oversikt over de spesielle helseutfordringene som er i den enkelte kommune, og som kommunene må forholde seg til. For å møte kommunens helseutfordringer foreslår Helse- og omsorgsdepartementet i 6 at kommunen fastsetter mål og strategier for folkehelsearbeidet, og at disse skal inngå i kommunens plansystem etter plan- og bygningsloven. Dette er viktige lovmessige føringer som skal sikre politisk forankring av folkehelsearbeidet, og at folkehelse skal bli bedre integrert i arbeidet med å utvikle lokalsamfunnet. Dette systematiske folkehelsearbeidet er det gjort rede for i høringsnotatet kapittel 11 til 13. Regelverket for miljørettet helsevern i kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a videreføres i ny folkehelselov, jf. lovforslaget kapittel 3. Dette innebærer at kommunene fortsatt skal ha ansvar for å føre tilsyn med miljørettet helsevern, herunder med barnehager og skoler, men at kommunens tilsyn må dokumenteres særskilt. En evaluering foretatt av Helsedirektoratet i 2009 viser at 88 prosent av kommunene mener at regelverket er hensiktsmessig for å ivareta kommunenes ansvar for miljørettet helsevern. Departementet ønsker derfor ikke å foreta større endringer i dette regelverket nå. Det vises til høringsnotatet kapittel 14. På beredskapsområdet foreslås en presisering av statlige helsemyndigheters rolle, spesielt når det gjelder kjemikalieberedskap. Videre foreslås en forskriftshjemmel for en melde- og varslingsplikt til helsemyndighetene i forbindelse med kjemikaliehendelser. Forslagene er en oppfølging av foreslåtte tiltak i rapporten fra tilsynsetatene om erfaringer fra myndighetenes samlede håndtering av Vest-Tank ulykken i Gulen i Lovforslaget inneholder også forslag til hjemmel for å kunne gjennomføre WHOs internasjonale helsereglement fullt ut i norsk rett. 3. Høringsfrist Departementet ber om at eventuelle merknader til høringsnotatet sendes elektronisk til: no innen 18. januar Merknader kan o så sendes til: Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Side 3

4 Høringsnotatet er lagt utpå Helse- og omsorgsdepartementets internettside på følgen adresse: h : 'erin en.no nb de hod dok hoerin er.html?id=1904. Spørsmål om høringsnotat og lovforslag kan rettes til: seniorrådgiver Arne Marius Fosse på e-post: amf hod.den.no eller telefon: eller seniorrådgiver Ragnhild Spigseth på e-post: eller telefon: Anne-Grete Strøm-Erichsen Vedlegg Side 4

5 Høringsnotat Forslag til ny folkehelselov Samhandlingsreformen HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

6 Høringsnotat Forslag til ny folkehelselov Samhandlingsreformen HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

7 Innholdsfortegnelse Del I - Innledning Innledning HØringsnotatets hovedinnhold Grunnprinsipper for folkehelsearbeidet Utjevning Helse i alt vi gjør (Health in All Policies) Bærekraftig utvikling FØre-var-prinsippet...21 Del II - Bakgrunn Helseutfordringene Helseutfordringene - et historisk overblikk Dagens helseutfordringer Økning i kroniske sykdommer Endringer i demografi Sosiale helseforskjeller Psykisk helse Smittsomme sykdommer Muskel- og skjelettlidelser Nærmere om helseutfordringer knyttet til livsstil og levekår Tobakk Rusmidler Fysisk aktivitet Kosthold Tilknytning til arbeidslivet Sosialt nettverk

8 4.4 Nærmere om helseutfordringer knyttet til miljøpåvirkninger Luftforurensning Inneklima Støy Mat og drikkevann Stråling Skader og ulykker Helseutfordringene - oppsummering Folkehelsepolitikken - strategier for å møte helseutfordringene Historisk tilbakeblikk Utvikling av nyere perspektiver i folkehelsearbeidet Folkehelsepolitikken Påvikningsfaktorperspektivet Partnerskap for folkehelse Helse i plan Strategier og handlingsplaner på folkehelseområdet Strukturelle virkemidler Aktører og roller i dagens folkehelsearbeid Helsesektorens rolle i folkehelsearbeidet Andre sektorers ansvar i folkehelsearbeidet Fylkesmannen Kommunesektoren Frivillige organisasjoner Utfordringer i folkehelsearbeidet Strategier og handlingsplaner Forankring av folkehelsearbeidet Prioriteringsdilemmaet

9 5.5.4 Organisatoriske utfordringer og finansiering Kompetanse og ressurser Oppfølging av stortingsdokumenter Ot.prp. nr. 73 ( ) Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet og Innst. 0. nr. 112 ( ) St. meld nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen og Innst. 212 S ( ) Stortingsmeldinger om distrikts- og regionalpolitikken St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge - Folkehelsepolitikken St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - Fremtidas tannhelsetjenester og Innst. 5. nr. 155 ( ) Andre oppfølgingsoppgaver Dokument 1 ( ) Riksrevisjonen Rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter Vest Tank ulykken i Internasjonalt helsereglement (IHR) Regjeringens strategi for forebygging...50 Del Ill - Forslag til ny lov om folkehelsearbeid Overordnet struktur og prinsipper for ny lovregulering Generelt om dagens lovstruktur og beskrivelse av lover som regulerer eller har betydning for folkehelsearbeidet Om lovstruktur for ny lovgivning Rammer for ny lovgivning Retningslinjer for statlig regelverk rettet mot kommunesektoren Nærmere om forslaget til ny folkehelselov Formål og virkeområde Gjeldende rett Kommunehelsetjenesteloven Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

10 9.2 Departementets vurderinger og forslag Formål for ny folkehelselov Virkeområde for ny folkehelselov Forhold til annet regelverk Generelt om forholdet til annet regelverk Forholdet til andre helselover Forholdet til forslaget om ny helse- og omsorgslov Forholdet til tannhelsetjenesteloven Forholdetil andre helselover Forholdetil andre sektorers regelverk av særlig betydning for folkehelsearbeidet Plan- og bygningsloven Andre sentrale lover Spesielt om diskrimineringslovgivningen Oppgaver og ansvar i folkehelsearbeidet Kommunens oppgaver og ansvar i folkehelsearbeidet Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Fylkeskommunens oppgaver og ansvar i folkehelsearbeidet Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Statlige helsemyndigheters oppgaver og ansvar i folkehelsearbeidet Gjeldende rett og praksis Departementets vurderinger og forslag Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunen Gjeldende rett

11 Departementets vurderinger og forslag Fylkeskommunen Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Statlige helsemyndigheter Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Folkehelsetiltak i kommunene Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Politisk forankring Handlingsplikt Helseopplysning Nærmere om aktuelle folkehelsetiltak Tobakk Alkohol og andre rusmidler Kosthold Fysisk aktivitet Miljørettet folkehelsearbeid Forebygging av skader og ulykker Psykisk helse Sosiale påvirkningsfaktorer Miljørettet helsevern Innledning Gjeldende rett Gjennomgang av miljørettet helsevern Evaluering av tjenesten i kommunene

12 Utredningen Sosiale miljøfaktorer -intensjoner og innhold (Rapport ) Rapport 2009:7 MiljØrettet helsevern- kjemiske, fysiske og biologiske miljøforholds betydning for helse i vårt land og fordelingen av disse Departementets vurderinger og forslag Helhetlig virkeområde - en sikkerhet for befolkningen Faglig kompetanse Ansvar for fagområdet miljørettet helsevern Nærmere om de enkelte bestemmelsene i forslaget til ny folkehelselov kapittel Virkeområdet og forskrifter Kommunens ansvar og delegering av myndighet Beredskapsplan Meldeplikt, godkjenningsplikt og tredjepartsvurdering Helsekonsekvensutredninger Opplysningsplikt Granskning Retting Tvangsmulkt Stansing Overtredelsesgebyr og straff 17 og Klage Beredskap Bakgrunn og generelt om beredskapsarbeid Gjeldende rett Helselovgivningen Den Øvrige beredskapslovgivning Departementets vurdering og forslag Generelt om beredskap etter forslag til lov om folkehelsearbeid

13 Beredskapsplan Melding og varsling Bistandsplikt for Nasjonalt folkehelseinstitutt Forskriftshjemmel Internasjonalt helsereglement (IHR) Bakgrunn Gjeldende rett Hovedinnholdet i IHR-forskriften og gjennomføring av IHR på smittevernområdet Øvrig regelverk- spesielt strålevern- og kjemikalieberedskap Forslag til hjemmel for å gjennomføre IHR i norsk rett Varsling og oppfølging Midlertidige og stående tiltak Forslag til endring i smittevernloven Bakgrunn Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Behov for helsefaglig kompetanse i kommunene Innledning Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Generelt om behovet for folkehelsekompetanse i kommunene Behov for samfunnsmedisinsk kompetanse Nærmere om kommunelegestillingene Samarbeid mellom kommuner Innledning Bakgrunn

14 18.3 Gjeldende rett Generelt om regelverk om kommunesamarbeid Kommunehelsetjenesteloven Interkommunalt styre etter kommuneloven Interkommunalt selskap Aksjeselskap Vertskommune Forslag om ny samkommunemodell Departementets vurdering Generelt om samarbeid mellom aktørene i folkehelsearbeidet Samarbeid mellom kommuner for å løse lovpålagte oppgaver Særlig om etablerte samarbeidsformer innen miljørettet helsevern Internkontroll og tilsyn Gjeldende rett Tilsyn Internkontroll Kommuneloven kapittel 10 A Departementets vurderinger og forslag Vurdering av behovet for tilsyn Innholdet i tilsynet Hvem skal føre tilsynet Andre kontrollmekanismer enn statlig tilsyn Internkontroll Økonomiske og administrative konsekvenser Generelt om samfunnøkonomisk nytte ved forebygging., Økonomiske og administrative konsekvenser av bestemmelsene rettet mot kommuner

15 Nærmere om 5 - oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nærmere om 4 og 6 - kommunens ansvar og mål og tiltak Økonomiske og administrative konsekvenser av bestemmelsene rettet mot fylkeskommunene Økonomiske og administrative konsekvenser av bestemmelsene rettet mot statlige helsemyndigheter Del IV - Utkast til lov om folkehelsearbeid Vedlegg 1- Grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet

16 Del I - Innledning 1 Innledning Forslaget til lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. loven skal avklare ansvar og oppgaver samt gi kommuner og fylkeskommuner et verktøy for å møte fremtidens helseutfordringer. Loven gir også en forpliktelse for sentrale helsemyndigheter i å understøtte fylkeskommuner og kommuner i folkehelsearbeidet. Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Det er fortsatt et stort potensial i å forebygge sykdom og for tidlig død. Å forebygge sykdom og for tidlig død, når dette kan unngås, er et samfunnsansvar og det er etisk riktig. Helse er en viktig del av livet, både for den som rammes av sykdom og for pårørende. De samfunnsmessige utfordringene knyttet til befolkningssammensetning og en sykdomsutvikling med flere kronisk syke, gjør det nødvendig med forsterket innsats for å styrke folkehelsen, forebygge sykdom og skader og sikre at flest mulig opprettholder funksjonsevne og er selvhjulpne lengst mulig. Dette er viktig for vårt velferdssystem og for samfunnets bærekraft. Mens infeksjonssykdommer tidligere utgjorde en stor del av sykdomsbyrden, er nå sykdommer som kan relateres til helseatferd og livsstil vår største helseutfordring. Hjerte- og karsykdommer, type 2- diabetes, kreft og KOLS preger sykdomsbildet sammen med psykiske lidelser og muskel- og skjelettsmerter. Det er også utfordringer knyttet til miljø og helse, for eksempel støy, radon, luftforurensning og til rent drikkevann. I Norge er dårlig miljøkvalitet, i følge Verdens helseorganisasjon, direkte årsak til 14 % av sykdommer som kan forebygges. Samtidig er det store helseforskjeller mellom kjønn, sosiale lag og etniske grupper, og mellom ulike deler av landet og innad i den enkelte kommune. I Oslo er den forventede levetid år lengre i de vestlige enn i de østlige bydelene'.. Forskning viser også at kosthold, fysisk aktivitet og tobakksbruk henger sammen med sosioøkonomisk status. Jo høyere inntekt og utdanning, desto sunnere helseatferd. Videre påvirkes vår livsstil og helseatferd av samfunnsutviklingen. Selv om mange eldre er ved god helse, har helsetilstand og sykelighet en relativt sterk aldersgradient. Med økende alder øker også andelen med sammensatte og kroniske sykdommer i befolkningen. Et Økende antall eldre vil i de kommende tiårene medføre store utfordringer for helse- og omsorgstjenester til eldre og kronisk syke og for samhandlingen mellom tjenestenivåene. Mye av grunnlaget for god helse i oppveksten og gjennom livsløpet legges i barne- og ungdomsårene. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og som fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Folkehelsearbeid krever systematisk og langsiktig innsats både i og utenfor helsetjenesten, og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen er regjeringens politikk for å møte helseutfordringene. En viktig målsetning i reformen er at man skal forebygge der det er mulig. ' Folkehelserapport 2010 side 61- Nasjonalt folkehelseinstitutt - Rapport 2010:2. 12

17 Samhandlingsreformens fokus på forebygging ble understreket av Stortinget ved behandlingen av samhandlingsmeldingen, jf. Innst. 212 S ( ): "Komiteen deler fiillt ut regjeringens ønske om å styrke det forebyggende helsearbeidet. Dette er en viktig del av begrunnelsen for en samhandlingsreform som gir kommunene et større ansvar. Investering i forebyggende helsearbeid og tidlig intervenering vil over tid gi sparte helsekostnader, men det er likevel ikke slik at effekten kan hentes ut gjennom årlige budsjetter". Forslagetil ny lov om folkehelsearbeid vil gjelde for både kommuner og fylkeskommuner, og den vil også regulere statlige helsemyndigheters understøttelse av folkehelsearbeidet regionalt og lokalt. Loven vil erstatte folkehelsebestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, inkludert miljørettet helsevern, og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet følger i dette lovforslaget opp innspill fra høringen av lov om fylkeskommuners oppgaveri folkehelsearbeidet der sentrale høringsinstanser peker på behovet for en lov som også retter seg mot kommunenesarbeid på folkehelseområdet. En slik lovrevisjon ble varslet i Ot.prp. nr. 73 ( ) og i St.meld. nr. 47 ( ). Lovforslaget må sees i sammenheng med forslag til ny lov om kommunalehelse- og omsorgstjenester som departementet sender på høring samtidig. Forslagettil ny helse- og omsorgslov viderefører lovgrunnlaget for de kommunalehelse- og omsorgstjenestene og harmoniserer tjenester som i dag er i regulert to lover - sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Med forslagetil ny folkehelselov etableres et nytt fundament for å styrke folkehelsearbeidet i politikk- og samfunnsutvikling og i planarbeid ut fra regionale og lokale utfordringer og behov. Det foreslås blant annet krav til å ha god oversikt over helseutfordringene i den enkelte kommune og at disse utfordringene skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Videre legges det gjennom lovforslaget et grunnlag for bedre samordning mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Hovedtrekk i lovforslaget er at: - Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som. sådan I dag ligger ansvaret i kommunen ved sin helsetjeneste. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. - Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. - Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene. - En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional planstrategi. - Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer. 13

18 En bedre balanse mellom behandling og forebygging over tid, vil føre til at færre vil bli syke og at sykdom utsettes. Det vil være vesentlige menneskelige og velferdsmessige gevinster ved lavere sykelighet og dødelighet og en mer funksjonsfrisk og arbeidsdyktig befolkning. Mange forebyggingstiltak kan forhindre alvorlig sykdom og unngå tap av mange leveår med god helse. Tilsvarende vil manglende oppfølging av helseutfordringene kunne medføre tap av mange leveår med god helse. 2 Høringsnotatets hovedinnhold Høringsnotatet består av fire deler; del I Innledning, del 11 Bakgrunn, del Ill Forslag til ny lov om folkehelsearbeid med redegjørelse for departementets vurderinger og forslag og del IV som inneholder selve lovforslaget. Notatet består også av et vedlegg med nærmere omtale av grunnprinsipper i folkehelsearbeidet. I del l Innledninger det i tillegg til innledningen tatt inn kapittel et 3 som gjør kort rede for grunnprinsipper i folkehelsearbeidet. Det er her fire prinsipper som er av særlig betydning. Det er prinsippene om utjevning, helse i alt vi gjør/health in all Policies, føre-var og bærekraftig utvikling. En nærmere redegjørelse for innhold, betydning internasjonalt og nasjonalt og anvendelse i regelverket er å finne i vedlegg 1. I høringsnotatets del 11 Bakgrunn redegjøres i det kapittel 4 for helseutfordringer knyttet til befolkningssammensetningen og sykdomsutvikling samt sosial skjevfordeling i helse og faktorer i miljøet som påvirker helsen. Kampen mot smittsomme sykdommer er ennå ikke vunnet, selv om sykdommer som kan knyttes til livsstil som for eksempel type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og kols preger sykdomsbildet sammen med psykiske plager, muskel- og skjelettsmerter og skader etter ulykker. Det er samtidig store helseforskjeller mellom kjønn, sosiale lag og etniske grupper, og mellom ulike deler av landet. Selv om mange eldre er ved god helse, har helsetilstand og sykelighet en relativt sterk aldersgradient. Et økende antall eldre vil i de kommende tiårene medføre store utfordringer for helse- og omsorgstjenester til eldre og kronisk syke og for samhandlingen mellom tjenestenivåene. Både smittsomme sykdommer og ikke-smittsomme sykdommer og psykiske lidelser - og konsekvensene av disse - kan for en stor del forebygges. De store folkesykdommene krever fornyet og samlet innsats i alle berørte sektorer. Kapittel5 tar for seg strategier for å møte helseutfordringene med et historisk tilbakeblikk via Alma Ata-erklæringen i 1978 om retten til helse og Ottawa-charteret i 1986 med vekt på folkehelse, til gjeldende norsk folkehelsepolitikk med en dreining mot faktorer som påvirker helsen, i motsetning til tidligere hvor politikken har tatt utgangspunkt i bestemte sykdommer. Påvirkningsperspektivet synliggjør at andre sektorer ikke bare er arenaer hvor helsesektoren skal gjennomføre tiltak, men at andre sektorers mål kan yte selvstendige bidrag til befolkningens helse. St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal Strategifor å utjevne sosiale helseforskjeller legger sammen med tidligere stortingsmeldinger om folkehelsepolitikken overordnede føringer for folkehelsearbeidet. De overordnede målene er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet, og reduserte sosiale helseforskjeller uten at noen grupper får dårligere helse. Det redegjøres for 14

19 virkemidler og utviklingsarbeid i oppfølgingen av folkehelsepolitikken, herunder partnerskap for folkehelse og Helse i plan, og de mange ulike aktører i folkehelsearbeidet. Det pekes på utfordringer knyttet til organisering, politisk og administrativ forankring og til at det lokale folkehelsearbeidet ennå i for liten grad inngår i ordinære plan- og styringssystemer som muliggjør systematisk, kontinuerlig og langsiktig innsats. Videre pekes på utfordringer knyttet til kompetanse og ressurser samt på prioriteringsdilemmaet der det politiske presset som oppstår knyttet til ulike interesser og pressgrupper, gjør at forebygging i de aller fleste tilfeller vil tape i forhold til behandling av allerede kjent sykdom. I kapittel 6 redegjøres for stortingsdokumenter som lovforslaget følger opp. Foruten dokumenter omtalt i kapittel 5 over, gjelder dette også St.meld. nr. 35 ( ) om framtidens tannhelsetjenester og stortingsmeldinger om distrikts- og regionalpolitikken. Helse- og omsorgsdepartementet følger i lovforslaget opp innspill fra høringen av lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet der sentrale høringsinstanser peker på behovet for en lov som retter seg mot kommunenes arbeid på folkehelseområdet. Dette ble også varslet i Ot.prp. nr. 73 ( ). St.meld. nr. 47 ( ) Somhandlingsreformen framhever betydningen av "venstreforskyvning" og styrking av forebyggende helsetjenester med vekt på effektive forebyggende tiltak. Samtidig legges det vekt på å sikre arbeidet en tydeligere forankring i ordinære plan- og styringssystemer. Det vises også til Stortinget behandling av meldingen der komiteen blant annet framhever behovet for at kommunene gjennom lovverket må gis et tydelig ansvar som gjenspeiler folkehelseperspektivet, forebygging og tidlig intervensjon. Blant annet framgår følgende; "Komiteen vil påpeke at det er avgjørende viktig at kommunenes nye helseansvar kommer tydelig fram i lovgivningen slik at tiltak for bedre helsetilstand får en helt annen plass på dagsorden i alle kommunale organ og sektorer. Komiteen mener folkehelseperspektivet må fremheves i dette nye helseansvaret." Kapittel7tar for seg andre dokumenter som departementet følger opp i ny folkehelselov. Dette gjelder Riksrevisjonens Dokument 1 ( ) og erfaringsrapporten om Vest-Tank ulykken i Gulen kommune fra 2007 utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og de øvrige beredskapsetatene. Norge har forpliktet seg til WHOs internasjonale helsereglement (11-IR) som omfatter A-(atom/stråling), B-(biologiske) og C-hendelser (kjemiske). Per i dag er kun IHR gjennomført i norsk rett på smittevernområdet, men ikke på strålevern- og kjemikalieområdene (A og C). Høringsnotat og lovforslag inneholder hjemmel for å kunne gjennomføre WHOs internasjonale helsereglement i norsk rett. Del Ill gjør rede for lovforslaget og departementets vurderinger. Kapittel8 presenterer den overordnede strukturen og prinsippene for den nye lovreguleringen. Et utgangspunkt er at ingen lov i dagens lovgivningsstruktur i særlig grad legger til rette for et systematisk og helhetlig folkehelsearbeid, selv om mange enkeltelementer finnes i lovverket. Ettersom en i økende grad har blitt klar over at alle sektorers virksomhet har innvirkning på folkehelsen er det videre viktig at den nye lovgivningen gjøres tverrsektoriell. Tanken er at folkehelsearbeidet i stor grad skal ivaretas gjennom de oppgaver og virkemidler kommuner og fylkeskommuner allerede har etter den øvrige lovgivningen. Den nye lovgivningen må forholde seg til retningslinjene for statlig regelverk rettet mot kommunesektoren. Kapitlet peker også på enkelte særtrekk ved folkehelsearbeidet som har betydning for reguleringsteknikken som er valgt. Dette er blant annet at folkehelsearbeidet i liten 15

20 grad etterspørres av noen pasienter / brukere, at unnlatelse av å gjennomføre forebyggende arbeid i liten grad er synlig på kort sikt og at effekten først blir synlig på sikt. Dette taler for en tydelig lovregulering å fremme forebyggende innsats. I kapittel 9 presenteres departementets forslag til formål og virkeområde for den nye loven. Det pekes på at loven skal bidra til å møte de utfordringene som samfunnet står ovenfor når der gjelder sykdomsutvikling som følge av blant annet livsstil, miljøutfordringer, befolkningssammensetning med mer. Loven skal legge til rette for et målrettet, systematisk og samordnet folkehelsearbeid på alle nivåer. Lovforslaget gir bestemmelser som retter seg mot kommuner og fylkeskommuner. Det foreslås å lovregulere statlige helsemyndigheters plikt til å bistå og støtte opp om lokalt og regionalt folkehelsearbeid.. Det foreslås videre at lovens kapittel 3 om miljørettet helsevern skal omfatte private og offentlige virksomheter og eiendommer som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på helsen. Kapittel 10 handler om lovforslagets forhold til annet regelverk. Loven vil i utstrakt grad samvirke med andre lover som regulerer kommunesektorens øvrige oppgaver og underbygge at det tas helsehensyn ved bruk av virkemidler etter aktuelle sektorlover. Forholdet mellom forslagetil folkehelselov og forslaget til ny helse- og omsorgslov er særskilt omtalt. Mens helse- og omsorgsloven gir bestemmelser om de forebyggende og kurative oppgavene helse- til og omsorgstjenesten i kommunene, retter folkehelseloven seg mot folkehelseoppgavene kommunen har. Det vil som oftest være klart hvilken lov som gjelder for hva, men helsefremmende og forebyggende tiltak vil i noen tilfelle kunne være omfattet av begge lovene. Utgangspunktet er at tiltak rettet mot identifiserte risikogrupper og individer er omfattet av helse- og omsorgsloven, mens tiltak rettet mot mer generelle grupper er regulert av folkehelseloven. Departementet har lagt mer vekt på at lovverket blir dekkende, enn å unngå at det blir en viss overlapping. Forholdetil andre sentrale helselover deriblant tannhelsetjenesteloven, som er helsetjeneste med fylkeskommunalt ansvar, er også omtalt. Av lover utenfor helselovgivningen er særlig plan og bygningsloven av interesse. Den har allerede helsehensyn inne i flere bestemmelser og anses sentral i forhold til å kunne være et godt verktøy for et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid. Kapittel 11 redegjør for det ansvar og de oppgaver innenfor folkehelsearbeidet som i dag ligger på de ulike forvaltningsnivåene..) forhold til kommunen er det nærmere drøftet forholdet mellom helsetjenesten og kommunen for øvrig. Ved gradvise endringer i dagens regelverk er det blitt en ubalanse i beskrivelsene om hva som er kommunestyrets ansvar og hva som er helsetjenestens ansvar, hvor det kan virke som om helsetjenesten har et bredere ansvar for folkehelsen enn kommunestyret. Denne ubalansen foreslås rettet ved at ansvaret for folkehelsearbeidet klart legges til kommunen som sådan og ikke til noen bestemt sektor. Dette er også i tråd med prinsippet om å integrere helse i alle sektorer, jf. "helse i alt vi gjør" (Health in All Policies). Videre er det foreslått krav for å sikre at folkehelse forankres i de ordinære planprosessene i kommunen, herunder at en drøfting av kommunens helseutfordringer skal være ett grunnlag for kommunal planstrategi. Fylkeskommunens oppgaver og ansvar er i stor grad en videreføring av dagens bestemmelser. Videre omtales og begrunnes forslag til bestemmelser om sentrale helsemyndigheters ansvar for å understøtte kommunal sektor i folkehelsearbeidet, herunder bistå med informasjon, råd og veiledning. 16

Forslag til ny folkehelselov

Forslag til ny folkehelselov Høringsnotat Forslag til ny folkehelselov Samhandlingsreformen Høringsnotat Forslag til ny folkehelselov Samhandlingsreformen 2 Innholdsfortegnelse Del I Innledning... 12 1 Innledning... 12 2 Høringsnotatets

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Forslag til ny folkehelselov

Forslag til ny folkehelselov Høringsnotat Forslag til ny folkehelselov Samhandlingsreformen Høringsnotat Forslag til ny folkehelselov Samhandlingsreformen 2 Innholdsfortegnelse Del I Innledning... 12 1 Innledning... 12 2 Høringsnotatets

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet. Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth

Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet. Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth Disposisjon Samhandlingsreformen og folkehelse Folkehelseutfordringer Miljørettet helsevern

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Høringsuttalelse til Lov om folkehelsearbeid Eigersund kommune.

Høringsuttalelse til Lov om folkehelsearbeid Eigersund kommune. Høringsuttalelse til Lov om folkehelsearbeid Eigersund kommune. Eigersund kommune ønsker å komme med følgende høringsuttalelse i forbindelse med Forslag til ny folkehelselov Samhandlingsreformen fra Helse-

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011)

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) Lovvedtak 64 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) I Stortingets møte 14. juni 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om folkehelsearbeid

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet

Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Helsemyndighetenes bidrag i byggforvaltningen Lovgivningen

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Faget i fokus samfunnsmedisinske utfordringer i dag og i morgen.

Faget i fokus samfunnsmedisinske utfordringer i dag og i morgen. Faget i fokus samfunnsmedisinske utfordringer i dag og i morgen. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Stiklestad, 3. september 2010 Per W. Tvete Kommuneoverlege Midtre Namdal Samkommune Google: samfunnsmedisinske

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Innledning til diskusjon Regionrådet i Orkdalsregionen 13.12.2013 Hvorfor samarbeid om samfunnsmedisiner? Etter innføring av kommunehelsetjenesteloven

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag 2015 2020 Utkast til planprogram Steinkjer 10.9.2013 Innhold: 1. Innledning 2. Formål med planarbeidet 3. Føringer for planarbeidet 4. Kunnskapsgrunnlaget om

Detaljer

Nytt lovverk og samhandlingsreformen Forventninger til fylkeskommuner og kommuner i folkehelsearbeidet. Avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen

Nytt lovverk og samhandlingsreformen Forventninger til fylkeskommuner og kommuner i folkehelsearbeidet. Avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen Nytt lovverk og samhandlingsreformen Forventninger til fylkeskommuner og kommuner i folkehelsearbeidet Avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen 06.04.2011 Nytt lovverk og samhandlingsreformen 2 Trender og utfordringer

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

Heidi Fadum, seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen avd. lokalt folkehelsearbeid

Heidi Fadum, seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen avd. lokalt folkehelsearbeid Heidi Fadum, seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen avd. lokalt folkehelsearbeid Ny folkehelselov agenda To nye helselover fra 1.1.2012 Folkehelse, folkehelsearbeid og helseforståelse Folkehelseloven Helse

Detaljer

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Folkehelse og universell utforming føringer utfordringer - moglegheiter Samarbeidsmøte Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 Sigrún G. Henriksen,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Miljørettet helsevern hjemme og i andre innemiljøer

Miljørettet helsevern hjemme og i andre innemiljøer Miljørettet helsevern hjemme og i andre innemiljøer Statens stråleverns radonkonferanse 27. november 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Sett fra helsemyndighetenes side: Folkehelseloven Miljørettet

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Eldre, tenner, kropp og hode

Eldre, tenner, kropp og hode Statssekretær Kjell Erik Øie Stjørdal 28. mai 2013 Disposisjon for foredraget: Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) God kvalitet trygge tjenester (Meld. St. 10) Tannhelse

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Folkehelse og morgendagens omsorg

Folkehelse og morgendagens omsorg s Folkehelse og morgendagens omsorg Samhandlingskonferansen 2013 i Møre og Romsdal, Molde 11. juni Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet To meldinger til stortinget Hva er en melding til stortinget

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Regional fagkonferanse, Helse Bergen. Rehab-uka 26.10.2011

Regional fagkonferanse, Helse Bergen. Rehab-uka 26.10.2011 Hab/rehab folk er også folk! Ny Folkehelselov for alle! Regional fagkonferanse, Helse Bergen. Rehab-uka 26.10.2011 Anders Smith, seniorrådgiver/lege . Helse Bergen 26.10.2011 2 Helse Bergen 26.10.2011

Detaljer

Aktuelle saker i Helse- og omsorgsdepartementet. Tønsberg, 11.05. 2009 Arne Marius Fosse

Aktuelle saker i Helse- og omsorgsdepartementet. Tønsberg, 11.05. 2009 Arne Marius Fosse Aktuelle saker i Helse- og omsorgsdepartementet Tønsberg, 11.05. 2009 Arne Marius Fosse Noen aktuelle saker 1. Samhandlingsreformen en reform for forebygging? 1. Ny folkehelselov 1. Gjennomgang av miljørettet

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde

Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Välfärdskonferansen, Göteborg, nov. 2012 Elisabeth Fosse, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen Grunnlaget for god helse The basic conditions for health

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer