Praksisundersøkelsen Fortsatt rom for forbedringer

Transkript

1 Praksisundersøkelsen 29 Fortsatt rom for forbedringer

2 Innhold I en årrekke har EY gjennomført Praksisundersøkelsen der regnskapsrapporteringen til de børsnoterte foretakene i Norge settes under lupen. Formålet er å bidra til å skape oversikt over praktisk anvendelse av IFRS og andre tilstøtende regelverk, samt utviklingstrender. Tematisk varierer praksisundersøkelsene fra år til år, men sentrale endringer i regelverk, som for eksempel ikrafttredelse av nye regnskapsstandarder, får alltid oppmerksomhet. Årets undersøkelse omfatter utvalgte emner knyttet til implementering av den nye leieavtalestandarden, herunder betydningen for alternative resultatmål, og regnskapsstruktur og presentasjon. Vi håper analysen er et interessant tilskudd. Ta gjerne kontakt ved kommentarer eller spørsmål. God lesing! Temaer og utvalg 4 Implementering av IFRS 16 5 Alternative resultatmål 13 Regnskapsprinsipper 14 i segmentrapportering Steinar S. Kvifte Ankit Puri Nordic IFRS Desk Leader Global IFRS Services Partner, EY steinar.s.kvifte@no.ey.com Financial Accounting Advisory Services Partner, EY ankit.puri@no.ey.com Andre bidragsytere: Regnskapsstruktur og innhold 15 Avsluttende betraktninger 17 Alvar A. Strandvold Vegard Daltveit Hilde B. Tjøm Ragnhild Bergan Grimstad Vera Anisimova 2 2

3 Presentation to [CLIENT] Sammendrag Årets praksisundersøkelse viser blant annet følgende: IFRS 16 Leieavtaler samtlige foretak har valgt den modifiserte retrospektive overgangsmetoden ved implementering av IFRS 16 samtlige foretak har opplyst om virkningen på sentrale regnskapsmessige størrelser økningen i foretakenes totalkapital varierer mellom 0 % og 59 % opplysningene om overgangen i årsregnskapene for 28 er varierende, og bærer i mange tilfeller preg av å være generelle og lite foretaksspesifikke stor variasjon i delårsregnskapene for første kvartal 29, hvor enkelte foretak i begrenset grad omtaler IFRS 16, mens andre har tatt inn nye noter med avstemming av bruksretteiendel og leieforpliktelse et mindretall av foretakene har vist virkningen av IFRS i første kvartal 29 linje for linje i noen tilfeller er det betydelig variasjon mellom forventede effekter oppgitt i årsregnskapet og faktisk effekt i delårsregnskapet Segmentrapportering to foretak har ikke innarbeidet IFRS 16 i segmentinformasjonen, men enkelte av de øvrige foretakene i utvalget har skilt ut eller avstemt virkningen av IFRS 16 på segmentnivå Alternative resultatmål (APM-er) et mindretall av foretakene har spesifisert definisjoner og avstemminger av sentrale APM-er som rentebærende gjeld for å tydeliggjøre om IFRS 16 er hensyntatt Regnskapsstruktur og innhold årsrapporter og årsregnskap øker stadig i omfang det tradisjonelle formatet dominerer fortsatt regnskapspraksisen i Norge fortsatt bruker ett flertall av foretakene god regnskapsskikk i morselskapsregnskapet 3 3

4 Presentation to [CLIENT] Temaer og utvalg Den nye standarden for leieavtaler er viet betydelig oppmerksomhet i årets undersøkelse IFRS har vært gjenstand for store endringer de siste få årene. For de fleste foretakene på Oslo Børs har 28 vært preget av implementeringen av IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder og IFRS 9 Finansielle instrumenter, samt forberedende arbeid før implementeringen av IFRS 16 Leieavtaler. Implementeringseffektene av IFRS 15 og IFRS 9 er nå godt kjent, og for de aller fleste foretak har disse standardene vist seg å ha liten effekt på innregning og måling. Vi har derfor valgt å adressere andre problemstillinger i denne praksisundersøkelsen, med fokus på enkelte sider ved implementeringen av IFRS 16. Den nye standarden for leieavtaler har jevnt over hatt en større effekt på sentrale regnskapsstørrelser enn både IFRS 15 og IFRS 9. Selv om leieavtaler er mer vanlig i enkelte bransjer enn andre, har nesten alle foretak et visst omfang av leieavtaler. Alternative resultatmål er et annet område som stadig vies oppmerksomhet fra både tilsynsmyndigheter og regnskapsbrukere. I praksisundersøkelsen har vi valgt å se nærmere på enkelte sider ved foretakenes bruk av APM-er i kommunikasjonen av finansiell informasjon, herunder hvordan foretakene innarbeider IFRS 16 i APM-ene. Det siste temaet i årets praksisundersøkelse er regnskapsstruktur og presentasjon. Enkelte utvalgte observasjoner rundt dette er det redegjort for til slutt i rapporten. I årets praksisundersøkelse danner de 25 foretakene på OBX-listen på Oslo Børs kjernen i utvalget. Et av disse foretakene er trukket ut fordi det rapporterer etter US GAAP (Golden Ocean). Ytterligere ni foretak er tillagt, slik at det samlede antall foretak i utvalget vårt er 33. De siste ni foretakene har blitt valgt ut for å sikre en større bransjemessig bredde, ved å ta inn flere foretak innenfor industri, eiendom og entreprenører. Fire foretak har valgt og ikke utarbeide delårsrapporter i henhold til IAS 34 Delårsrapportering, og følgelig består utvalget i den delen av undersøkelsen som gjelder delårsrapportering av 29 foretak. Samtlige av disse 29 foretakene har utarbeidet sammentrukne delårsrapporter for første kvartal 29. Det vises til Vedlegg 1 for en samlet oversikt over utvalget. Foretakene på OBX-listen utgjør kun en åttendedel av det samlede antallet foretak på Oslo Børs hovedliste, men representerte per 31. desember 28 omtrent 72 % av den samlede markedsverdien. Foretakene i OBXlisten er dermed de vi har definert som de ledende foretakene på Oslo Børs. Ikke bare i den forstand at de har betydelig innvirkning på de samlede bevegelsene på Oslo Børs, men også ved at de er de mest ressurssterke foretakene med de presumptivt beste forutsetningene for å etterleve regnskapsreglene. Selv om vi har supplert OBX-listen med flere selskaper for å gi en større bransjemessig bredde er ikke utvalget statistisk representativt for foretakene på Oslo Børs, hverken samlet eller for enkelte bransjer. 4 4

5 Implementering av IFRS 16 Det er betydelige forskjeller mellom selskaper og bransjer, men effekten av IFRS 16 er jevnt over større enn det man så ved overgang til IFRS 15 og IFRS 9 5 IFRS 16 Årsregnskapet 28 Mange foretak involverte store ressurser i forbindelse med overgangen til IFRS 9 og IFRS 15, hovedsakelig i arbeidet med analyse av kontrakter og tolkning av de ulike bestemmelsene i standardene. Mens effektene av IFRS 15 og IFRS 9 i de fleste tilfeller var små sammenlignet med ressursbruken, taler mye for at forventninger om at IFRS 16 vil medføre store regnskapsmessige effekter å være mer treffsikre. Det er betydelige forskjeller mellom selskaper og bransjer, men effekten av IFRS 16 er jevnt over større enn det man så ved overgang til IFRS 15 og IFRS 9. IFRS 16 har dessuten en direkte effekt på sentrale måltall som både regnskapsbrukere og produsenter vier oppmerksomhet. I det følgende gjennomgås omtalen av IFRS 16 i både årsregnskapet for 28 og delårsregnskapet for første kvartal 29. HVILKE NOTEKRAV GJELDER? Ved implementering av IFRS 16 er det kravene i denne standarden og i IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil som regulerer omfanget av tilleggsopplysninger¹. Finanstilsynet utdyper i rundskriv 4/28 sine forventninger til hvordan foretak skal forstå disse bestemmelsene, og hvilke opplysninger som skal gis. Som et minimum forventer Finanstilsynet at foretak skal opplyse om valg gjort når standarden åpner for flere løsninger, sentrale vurderinger, leieperiode, gjennomsnittlig diskonteringsrente og behandlingen av eventuelle tjenesteelementer i leieavtaler. I implementeringsåret skal foretak i henhold til IFRS 16.C12 b) gi en avstemming av fremtidig minsteleie under uoppsigelige operasjonelle leieavtaler etter IAS 17 og leieforpliktelsen på dato for førstegangsanvendelse etter IFRS 16. Finanstilsynet presiserte at brukerne av regnskapet burde gis nok informasjon til å forstå denne sammenhengen allerede i årsregnskapet for 28. Videre forventet Finanstilsynet at foretak opplyste om enkelte vesentlige skjønnsmessige vurderinger og at effekten av IFRS 16 ble kommentert i årsberetningen eller i omtalen av alternative resultatmål. VALG AV OVERGANGSMETODE Ved overgang til IFRS 16 kan en velge mellom to forskjellige overgangsmetoder, full retrospektiv anvendelse eller den modifiserte retrospektive metoden. Begge overgangsmetodene krever tilbakevirkende implementering, men forskjellen ligger i tidspunktet for innregning av overgangseffekt og valg, og forenklingsmuligheter. Den fulle retrospektive metoden innebærer at foretak må anvende IFRS 16 med full tilbakevirkende kraft og omarbeide sammenlignings-perioden som om standarden alltid har blitt benyttet, med enkelte nærmere angitte unntak. Foretak som velger den modifiserte retrospektive metoden skal ikke omarbeide sammenligningstallene, samt at det åpnes for flere valg, såkalte praktiske løsninger. I utvalget valgte samtlige foretak den modifiserte metoden. Selv om denne metoden anses mindre ressurskrevende enn alternativet var det likevel noe overraskende at ingen foretak anså det formålstjenlig å bruke full retrospektiv metode. Til sammenligning har flere store foretak i Europa valgt å benytte full retrospektiv overgangsmetode. Sistnevnte metode gir, i motsetning til førstnevnte, brukerne av regnskapet et godt grunnlag for sammenligning på tvers av perioder, noe som er essensielt når verdsettelser og trendanalyser skal utarbeides.

6 Presentation to [CLIENT] OMTALE AV EFFEKTER Foretakene i utvalget estimerte at overgangen til IFRS 16 vil medføre en samlet økning i totalkapital på 142 milliarder kroner, eller 2,8 % målt i forhold til samlet totalkapital per 31. desember 28. Det er, som forventet, store variasjoner i utvalget, og økningen i totalkapital varierer mellom 0 % og 59 %, mens medianeffekten er 3,9 %. Se Figur 1 for en oversikt over IFRS 16-effekten på totalkapital. Det er kun to foretak i utvalget som har en økning i totalkapital på over 20 %, Aker Solutions og Norwegian Air Shuttle, med en økning på hhv. 36 % og 59 %. Seks av de åtte foretakene i utvalget med lavest totalkapitaleffekt er i Eiendom- og Finans-sektorene. Årsaken kan være at forretningsmodellene i disse bransjene er kapitalintensive og at leie av varige driftsmidler er uvanlig. Kombinasjonen av høy totalkapital og lite omfang av leieandeler gir dermed en lav relativ overgangseffekt som følge av IFRS 16. Overgangen til IFRS 16 har også en betydelig effekt på hvordan leieavtaler treffer de enkelte postene i resultatet. Mens foretak under IAS 17 kostnadsførte påløpte leieutgifter løpende som driftskostnader innebærer IFRS 16 at leiekostnaden splittes i avskrivninger av bruksretteiendelen og rentekostnader på leieforpliktelsen. Selv om den samlede resultateffekten av leieavtaler forventningsmessig skal holde seg relativt stabil, vil sentrale måltall som driftsresultat (EBIT) og fremfor alt EBITDA styrke seg. Det er imidlertid utfordrende å sammenligne IFRS 16-effektene på disse måltallene av flere årsaker. For det første er hverken EBIT eller EBITDA påkrevde poster i resultatoppstillingen 2, slik at ikke alle foretak presenterer disse postene. For det andre har ikke alle foretak som bruker EBITDA vist den særskilte effekten av IFRS 16 i første kvartal 29. Se avsnittet Alternative resultatmål senere i rapporten for nærmere omtale av hvordan foretak har tilpasset bruken av EBITDA. 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% FIGUR 1 -ØKNING I TOTALKAPITAL SOM FØLGE AV IFRS 16 PER SELSKAP 6 6

7 Vår gjennomgang indikerer at foretakene opplyser i tråd med standardkravene istedenfor å gi utdypende opplysninger om vurderinger og forutsetninger OMTALE AV SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER Foretakenes vurdering av leieavtaler er gjenstand for betydelig skjønn. Dette gjelder for eksempel fastsettelse av leieperioden, identifisering av leieog ikke-leiekomponenter, vurderingen av variabelt vederlag m.m. Når IFRS 16 har trådt i kraft er det påkrevd å gi opplysninger om vurderinger med stor effekt på regnskapet, og særskilt om sentrale forhold rundt leieavtaler 3. Finanstilsynet mente at slike opplysninger burde gis allerede i årsregnskapet for 28. Vår gjennomgang indikerer at foretakene opplyser i tråd med standardkravene istedenfor å gi utdypende opplysninger om vurderinger og forutsetninger. Disse observasjonene gjelder også delårsregnskapene for første kvartal, og det er kun et fåtall foretak som har gitt utdypende informasjon om disse vurderingene. Dette stemmer overens med funnene gjengitt i avsnittet Praktiske løsninger benyttet ved overgang til IFRS 16 under, hvor det fremkommer at flere foretak tilsynelatende ikke tilpasser opplysningene til sine egne omstendigheter. En mulig forklaring kan være at foretak støtter seg på at notekravene i IFRS 16 første gjelder for årsregnskapet for 29. På den andre side vil opplysninger rundt for eksempel fastsettelse av leieperioden og behandling av variabelt vederlag kunne være avgjørende for forståelsen av leieforpliktelsen og bruksretteiendelen, siden ledelsens skjønnsutøvelse kan gi store utslag, og derfor er det en mulig svakhet at omtalen i 28-regnskapene på dette punktet er såpass overordnet og kortfattet. 7

8 IFRS 16 Delårsregnskaper 29 I delårsregnskapene i 29 følger det av IAS 34 Delårsregnskap at foretak i hver delårsregnskapsperiode skal gi «En erklæring om at de samme regnskapsprinsipper og beregningsmetoder er fulgt i delårsregnskapet som i siste årsregnskap, eller, dersom disse prinsipper eller metoder er endret, en beskrivelse av arten og virkningen av endringene.» 4. Dette medfører at foretak skal vise komplette regnskapsprinsipper for leieavtaler i delårsregnskapene i 29, siden prinsippene i foregående årsregnskap ikke lenger vil være relevante. Dette kravet er imidlertid å betrakte som et minimumskrav, og Finanstilsynet har oppgitt at «Delårsrapporteringen i 29 skal være utarbeidet i samsvar med IFRS 16» og at «Dette gjelder både for innregning og måling, samt presentasjon, klassifisering og noteopplysninger» 5 (vår utheving). I tillegg skriver Finanstilsynet at det må opplyses om overgangseffekter, og at «Dersom foretaket velger å implementere IFRS 16 uten å endre sammenligningstall, må informasjonen i delårsrapportene fremstilles på en slik måte at brukerne av rapportene får den nødvendige innsikten i presentert informasjon for begge årene.» Dersom et foretak velger å utarbeide et sammentrukket delårsregnskap i henhold til IAS 34 er det notekravene i IAS 34, og ikke i de øvrige standardene, som gjelder. IAS 34 har ikke blitt endret til å omfatte særskilte opplysningskrav for leieavtaler i forbindelse med at IFRS 16 trådte i kraft, og opplysningskravene følger derfor kun av de generelle bestemmelsene. Den ovennevnte uttalelsen fra Finanstilsynet er derfor interessant, ettersom den tilsynelatende representerer et avvik fra det generelle kravet til sammentrukne delårsregnskap i IAS 34. For eksempel innebærer uttalelsen blant annet at leietagere skal opplyse om tilganger til bruksretteiendeler, avskrivningsbeløp for bruksretteiendeler per klasse av FIGUR 2 -AVSTEMMING AV BRUKSRETTEIENDELER I AKER BPS DELÅRSRAPPORT FOR FØRSTE KVARTAL 29 underliggende eiendeler, m.v. I praksis er det få foretak som har tolket kravene slik, og kun et fåtall foretak i utvalget har gitt opplysninger på et format som ligner på kravene i IFRS 16. Et eksempel på et foretak som har valgt å gi en detaljert avstemming av de innregnede bruksrett-eiendelene er Aker BP, som vist i Figur 2. 8

9 PRAKTISKE LØSNINGER BENYTTET VED OVERGANG TIL IFRS 16 I Figur 3 finnes en oversikt over de praktiske løsningene foretakene i utvalget har valgt å benytte seg av. Innregningsunntakene for leieavtaler med en varighet på under tolv måneder og leieavtaler hvor den underliggende eiendelen har lav verdi er oppgitt benyttet av nesten samtlige foretak i utvalget. Hva foretakene legger i leieavtaler med lav underliggende verdi er imidlertid uklart. I standarden er ikke dette verdibegrepet utdypet nærmere, men av forarbeidene fremgår det at IASB så for seg et beløp på USD 5.000, og at vurderingen av den underliggende verdi er knyttet til eiendelen og ikke skal gjøres med henblikk til leietagers størrelse eller virksomhet 6. Med dette bakteppet ville det ha vært nyttig om foretakene ga tilstrekkelig informasjon til at brukerne av regnskapet kan forstå effekten av unntaket, eksempelvis at det ble opplyst om vurderingen gjøres 9 med utgangspunkt i en bestemt beløpsgrense eller om eiendeler vurderes individuelt etter andre kriterier. I utvalget er det kun to foretak som har opplyst om hvordan kravet er operasjonalisert. Begge foretakene opplyser om at de benytter en beløpsgrense på kroner ved fastsettelse av om unntaket kommer til anvendelse eller ikke. Som vist i Figur 3 har henholdsvis tre og fire foretak ikke opplyst å ha valgt innregningsunntakene for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi. En interessant observasjon er at kun fem foretak har opplyst at de velger å innregne avtaler som oppfylte definisjonen av en leieavtale under IAS 17, fremfor å vurdere etablerte avtaler i forhold til definisjonen i IFRS 16. Tilsvarende gjelder flere av de øvrige praktiske løsningene som standarden tillater flere enn antatt benytter seg tilsynelatende ikke av disse opsjonene. En alternativ forklaring kan være at regnskapsinformasjonen er mangelfull og at opsjonene benyttes, men at dette ikke opplyses om. Porteføljetilnærming Justert bruksrettseiendelen for tapsavsetninger ved overgangstidspunktet Inkluderer ikkeleiekomponenter Utelukker direkte utgifter til avtaleinngåelsen fra bruksrettseiendelen Bruker senere kunnskap dersom avtalen inneholder opsjoner Innregner leieavtaler som tidligere var klassifisert som leieavtaler under IAS 17 Leieavtaler med lav verdi Kortsiktige leieavtaler 7% 7% 14% 10% 17% 17% 86% 90% 0% 50% 100% FIGUR 3 -VALG AV PRAKTISKE LØSNINGER VED OVERGANG TIL IFRS 16 9

10 Presentation to [CLIENT] PRESENTASJON AV LEIEAVTALER I henhold til IFRS 16 skal foretak i årsregnskapet opplyse om bruksretteiendeler og leieforpliktelser adskilt fra øvrige eiendeler og gjeld 7. Dette kravet kan enten etterleves gjennom presentasjon på separate linjer i balansen eller gjennom opplysninger i notene. I et sammentrukket delårsregnskap utarbeidet etter IAS 34 gjelder ingen tilsvarende eksplisitte presentasjons- og tilleggsopplysningskrav. Det er ingen særskilte noteopplysningskrav om bruksretteiendeler og leieforpliktelser, og minimumskravet til balansen er at den skal inneholde alle overskriftene og delsummene som var inkludert i det siste årsregnskapet foretak i utvalget har presentert bruksretteiendeler på en egen linje i balansen i delårsregnskapet. Tilsvarende har 15 foretak valgt å presentere leieforpliktelser adskilt fra øvrig gjeld. Det er ingen entydig sammenheng mellom virkningen av IFRS 16 og valg av presentasjonsform, selv om tendensen er at foretakene med størst overgangseffekter i større grad presenterer bruksretteiendeler og leieforpliktelsen på egne linjer. GJENNOMSNITTLIG DISKONTERINGSRENTE 13 foretak, eller 45 % av utvalget, har oppgitt den gjennomsnittlige vektede diskonteringsrenten som er benyttet for å beregne leieforpliktelsen ved overgang til IFRS 16. For årsregnskap er opplysning om denne størrelsen et minimumskrav, mens et tilsvarende minimumskrav ikke er inntatt for sammentrukne delårsregnskap. Når det er sagt vil diskonteringsrenten ofte ha en vesentlig påvirkning på leieforpliktelsen, og informasjon om denne kan derfor i mange tilfeller være relevant å gi også i delårsregnskap utarbeidet etter IAS 34. Tre av foretakene som har opplyst om diskonteringsrente har enten oppgitt separate vektede marginale lånerenter, eller intervaller for marginale lånerenter, per klasse av eiendeler. Dette kan være nyttig informasjon for en bruker, siden det gir større innsikt i behandlingen av eksempelvis leide skip sammenlignet med leide kontorbygg. Utfordringen med en slik tilnærming er at dersom den marginale lånerenten kun oppgis per klasse av eiendeler, og foretaket ikke samtidig gir opplysninger om bruksretteiendeler brutt ned i forskjellige klasser av eiendeler, vil det ikke være mulig å beregne seg frem til den marginale lånerenten brukt på leieavtalene som helhet. Som vist i Figur 4 er det et stort spenn i gjennomsnittlig diskonteringsrente. For sammenligningsformål har vi beregnet uvektet snitt i de tilfellene hvor foretakene oppga flere forskjellige, eller et intervall med, marginale lånerenter. Den laveste renten er 2,3 %, mens den høyeste er 10 %, og gjennomsnittet i utvalget er 5,5 %. Til sammenligning har tremåneders NIBOR, ofte brukt som en risikofri rente, i mai 29 ligget rundt 1,4 %. At spennet mellom foretakene er stort er ikke nødvendigvis et utslag av uensartet praksis. Diskonteringsrenten som anvendes representerer foretakenes marginale lånerenter på tidspunktet for førstegangsanvendelse, og ulike foretak har blant annet ulik kredittrisiko, noe som tilsier ulik diskonteringsrente. 0% 5% 10% FIGUR 4 -GJENNOMSNITTLIG DISKONTERINGSRENTE BENYTTET VED OVERGANG TIL IFRS

11 SAMMENLIGNBARHET MELLOM PERIODER Det følger av IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil at en ved prinsippendringer blant annet skal opplyse om effekten av prinsippendringen både i inneværende og tidligere perioder på et linje-for-linje format 9. I de nylige utgitte standardene, som IFRS 9, IFRS 15 og IFRS 16, er det som nevnt åpnet for en modifisert overgangsmetode, som tilsier at effektinformasjon for tidligere perioder bortfaller. Likevel hadde for eksempel IFRS 15 et krav om at effekten av overgangen på hver post i finansregnskapet som påvirkes skulle vises for inneværende periode 10. Ved overgangen til IFRS 16 gjelder ikke et tilsvarende krav, og de nevnte kravene om å vise gjennomsnittlig diskonteringsrente og avstemmingen av leieforpliktelser mellom IAS 17 og IFRS representerer de eneste kravene som har som formål å tilrettelegge for sammenligning mellom perioder. Finanstilsynet forventer likevel at «Dersom foretaket velger å implementere IFRS 16 uten å endre sammenligningstall, må informasjonen i delårsrapportene fremstilles på en slik måte at brukerne av rapportene får den nødvendige innsikten i presentert informasjon for begge årene» 12. Denne uttalelsen er trolig godt forankret i brukermiljøer, ettersom, som nevnt, sammenlignbar informasjon er nødvendig for å gjøre meningsfylte verdsettelser og trendanalyser. Som nevnt over benytter samtlige foretak i utvalget modifisert overgangsmetode. Å omarbeide sammenligningstall, om enn bare i en separat oppstilling i note og ikke i regnskapsoppstillingene, vil neppe være forenlig med dette valget. Alternativt kan sammenlignbar informasjon for tidligere perioder vises utenfor regnskapet, men i såfall er det viktig at det tydeliggjøres på hvilket grunnlag denne proformalignende informasjonen er utarbeidet. Det må klargjøres om informasjonen er utarbeidet som om IFRS 16 var implementert et år tidligere i tråd med en modifisert overgangsmetode, eller som om foretaket hadde anvendt full retrospektiv metode. Alternativt kan det å vise effekten av IFRS 16 på de enkelte linjene i 29-regnskapet, på samme måte en gjorde det i forbindelse med implementeringen av IFRS 15, være en formålstjenlig tilnærming. Ingen av foretakene i utvalget har tatt inn omarbeidede (proforma) sammenligningstall for tidligere perioder, hverken i regnskapet eller øvrige deler av rapporten. Åtte foretak har imidlertid tatt inn en avstemming som viser hvordan tallene for første kvartal 29 hadde sett ut dersom regnskapet fortsatt hadde blitt utarbeidet i henhold til IAS 17 og skilt ut overgangseffekten av IFRS 16 per regnskapslinje (se for eksempel et utdrag fra Norwegian i Figur 5 under). Det er for øvrig kun ti foretak som har avstemt fremtidig minsteleie under uoppsigelige operasjonelle leieavtaler etter IAS 17 mot leieforpliktelsen etter IFRS 16 per 1. januar, noe som vil være påkrevd i årsregnskapet for 29. FIGUR 5 -PRESENTASJON AV IFRS 16-EFFEKTEN PÅ RESULTATET I NORWEGIANS DELÅRSRAPPORT FOR FØRSTE KVARTAL 29 11

12 Presentation to [CLIENT] SAMMENLIGNING EFFEKTFORVENTNINGER I 28-REGNSKAPENE OG FAKTISK EFFEKT I 29- REGNSKAPENE Samtlige foretak i utvalget opplyste i sine årsregnskaper for 28 om forventet effekt av IFRS 16 på eiendeler og forpliktelser. I delårsregnskapet for første kvartal 29 opplyste samtlige om effekten på totalkapital. Syv foretak har oppgitt identiske effekter i årsregnskap for 28 og delårsregnskapet for første kvartal 29, og det er ingen klar trend, over- eller underestimering i 28-regnskapene, blant de øvrige foretakene. Som vist i Figur 6 er avvikene svært varierende, og det ingen tydelig sammenheng mellom bransje og avvik. Det er heller ikke noe tydelig forhold mellom effekten av IFRS 16 på totalkapitalen og presisjonen på estimatet i årsregnskapet. Noe av de beregnede avvikene kan forklares med at en del foretak oppga avrundede tall i årsregnskapet for 28, og har mer detaljerte opplysninger i delårsregnskapet for første kvartal 29. Enkelte ting tyder også på at flere foretaks IFRS 16- prosjekter ikke var ferdigstilt da årsregnskapene ble utarbeidet. -20% -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% FIGUR 6 -AVVIK MELLOM ESTIMERT EFFEKT AV IFRS 16 PÅ TOTALKAPITAL I ÅRSREGNSKAPET OG I DELÅRSREGNSKAPET FOR FØRSTE KVARTAL 12 12

13 Alternative resultatmål IFRS 16 har særlig stor innvirkning på APM-er som EBITDA, netto rentebærende gjeld (NIBD) og egenkapitalandel Alternative resultatmål (APM-er) blir en stadig viktigere del av foretakenes kommunikasjon av finansielle resultater. Som følge av at bruken av APM-er ble stadig mer utbredt, samtidig som foretakenes praksis var uensartet, utga den Europeiske Verdipapir- og Markedstilsynsmyndigheten (ESMA) i 25 retningslinjer for foretakenes bruk av APM-er. Retningslinjene trådte i kraft i 26. Finanstilsynet har vurdert foretakenes etterlevelse gjennom et tematilsyn i 27, som ble fulgt opp gjennom en kontroll i 28. Den siste tiden har Finanstilsynet i stadig større grad gjort selskapsspesifikke kontroller rettet mot APM-bruken. Finanstilsynets tilsynsarbeid har, naturlig nok, dreid seg om etterlevelsen av ESMAs retningslinjer. I årets praksisundersøkelse så vi nærmere på hvordan foretakene har håndtert effekten av IFRS 16 i APM-ene. IFRS 16 har særlig stor innvirkning på APM-er som EBITDA, netto rentebærende gjeld (NIBD) og egenkapitalandel. Samtlige foretak i utvalget vårt bruker APM-er i sine årsrapporter, selv om antallet og omfanget er varierende. Praksisundersøkelsen viser at foretakene i liten grad har gjort endringer i hvilke APM-er de bruker, hverken fra årsrapporten for 27 til årsrapporten for 28 eller fra årsrapporten for 28 til delårsrapporten for første kvartal 29. Det er positivt at foretakene vektlegger kontinuitet, men med en såpass fundamental omlegging av regnskapspraksis som IFRS 16 er det samtidig sentralt at APM-ene justeres for å gjøre dem sammenlignbare, og at definisjoner og avstemminger justeres tilsvarende. For å sikre sammenlignbarhet fra 28 til 29 har foretakene i utvalget grovt oppsummert valget mellom å justere regnskapstallene for IFRS 16-effekter i 29 og fremover eller å justere tidligere perioder for IFRS 16- effekter. Det siste observerer vi lite av i praksis, noe som for så vidt ikke er overraskende gitt at samtlige foretak i utvalget har anvendt den modifiserte overgangsmetoden. I stedet er det flere foretak som forsøker å sikre sammenlignbarheten ved å opplyse om hvilken effekt IFRS 16 har hatt på APM-ene i inneværende periode. Det overordnede inntrykket er at foretakene i liten grad fokuserte på kommende effekter av IFRS 16 i omtalen av APM-er i årsregnskapet for 28, og, i den grad de omtalte effektene, gjorde de dette i regnskapsnoten som omtalte IFRS 16, ikke i APM-delen utenfor regnskapet. I det første delårsregnskapet for 29 har ni foretak oppdatert definisjoner og avstemming av NIBD for også å omfatte IFRS 16. Tre foretak har skrevet at leieforpliktelser ikke er inkludert i NIBD, mens de øvrige foretakene ikke har omtalt forholdet. Foretakenes praksis henger sammen med overgangseffekten på totalkapitalen, i den forstand at de foretakene som har valgt å beskrive om IFRS 16 er inkludert eller ikke jevnt over har en høyere effekt. Til sammenligning er det bare tre foretak som kun viser EBITDA justert for IFRS 16-effekter. Ytterligere ti foretak viser enten EBITDA med og uten IFRS 16-effekter, eller viser gjennom avstemming hvordan IFRS 16 har påvirket EBITDA i første kvartal

14 Regnskapsprinsipper i segmentrapportering En alternativ tilnærming til presentasjon av annen finansiell informasjon enn regnskapstall utarbeidet i henhold til IFRS er økt bruk av opplysninger fra segmentrapporteringen i den eksterne kommunikasjonen. Et mye omtalt eksempel på dette er seismikkbransjen, hvor inntektsføring for den enkelte kontrakt under IFRS 15 er vesentlig forskjellig fra prinsippene under IAS 18 og IAS 11. Seismikkbransjen har tilnærmet seg problemstillingen ved å fortsette bruken av tidligere inntektsføringsprinsipper i segmentrapporteringen og bruke denne som grunnlag for APM-er som «Segment EBIT», «Segment Revenue», og lignende. En slik tilnærming kan ha mye for seg, særlig på kort sikt, for å sikre sammenlignbar informasjon i tidsrommet rundt en fundamental regnskapsomlegging. Over tid er en slik løsning muligens mindre hensiktsmessig ettersom det er krevende for markedet å forholde seg til to vidt forskjellige «rapporterte tall» for sentrale størrelser som salgsinntekt og EBITDA, for eksempel. I utvalget var det seks foretak som valgte denne løsningen ved førstegangsanvendelse av IFRS 15 i årsregnskapet for 28. De seks foretakene rapporterte inntekt i segmentrapporteringen basert på regnskapsprinsippene utledet av de tidligere inntektsføringsstandardene. Blant disse seks foretakene var to seismikkselskaper, tre entreprenørselskaper og ett øvrig foretak. Overgangen til IFRS 15 har medført endringer i inntektsføringsprinsippene for sentrale inntektsstrømmer i både seismikk- og entreprenørbransjen, ved at foretakene har gått fra løpende inntektsføring over kontraktsperioden til at hele inntekten regnskapsføres ved overlevering til kunde. Et av selskapene i utvalget videreførte tidligere regnskapsprinsipper for inntektsføring i segmentrapporteringen i 28, gikk over til IFRS 15 i delårsregnskapet for første kvartal 29, og har videreført tidligere regnskapsprinsipper for leieavtaler i delårsregnskapet for første kvartal 29. Om foretaket velger samme tilnærming som for IFRS 15, vil IFRS 16 bli lagt til grunn for segmentrapporteringen i 20. Det er to foretak som ikke utarbeider rapporteringen for de enkelte segmentene i henhold til IFRS 16 i første kvartal i 29. Foretakene er i ulike bransjer, henholdsvis kommunikasjon og energi. Praksisen synes dermed ikke å være bransjespesifikk, og har heller ingen åpenbar sammenheng med størrelsen på overgangseffektene. Ytterligere fire foretak har valgt å innarbeide IFRS 16 i segmentrapporteringen, men vise effekten av IFRS 16 enten på samtlige linjer eller på sentrale størrelser. Yara har for eksempel valgt å innarbeide IFRS 16 i segmentrapporteringen, men vise virkningen av IFRS 16 på EBITDA særskilt, se Figur 7. FIGUR 7 UTDRAG FRA SEGMENTNOTEN I YARAS DELÅRSRAPPORT FOR FØRSTE KVARTAL 29 14

15 Presentation to [CLIENT] Regnskapsstruktur og innhold Gjennomsnittlig antall sider har økt fra 127 til 165, en økning på 30 % fra 23 til 28 OMFANG OG INFORMASJONSVERDI Det tradisjonelle regnskapsformatet har den senere tid vært under press fra både investorer og akademikere 13. Det er imidlertid lite som taler for at foretakene selv legger mindre vekt på utarbeidelsen av sine regnskaper. En sammenligning av årsrapportene for 28 vi har sett på med de samme foretakenes årsrapporter for 23 viser at gjennomsnittlig antall sider har økt fra 127 til 165, en økning på 30 % på fem år. Av dette utgjorde selve konsernregnskapene henholdsvis 51 og 59 sider, en økning på 16 % i samme periode. Dette viser at omfanget av annen rapportering øker mer enn selve regnskapet, og kan blant annet være drevet av at bruken av APM-er øker, i tillegg til at foretakene er underlagt strengere regler knyttet til opplysninger om APM-er. I 28- regnskapene var morselskapsregnskapene på i snitt 19 sider, eller omtrent en tredjedel av konsernregnskapene. Den enkleste forklaringen på at konsernregnskapene har økt i omfang er mer omfattende notekrav som følge av IFRS 15 og IFRS 9. Samtidig er det ikke opplagt at disse endringene alene har medført hele økningen på 16%. Det er heller ikke opplagt at økningen i informasjonsverdien for regnskapsbrukeren står i forhold til det økte omfanget av opplysninger. En annen forklaring på økningen i antallet sider kan være at foretakene er mindre kritiske i vurderingen av hvilke opplysninger som må gis og hvorvidt opplysninger som følger av nye opplysningskrav bør komme i tillegg til andre opplysninger, eller om de bør erstatte dem. I tillegg til utarbeidelsen av de store nye regnskapsstandardene har et av IASBs hovedprosjekter de senere årene vært Better Communication in Financial Reporting, som omhandler hvordan foretak kommuniserer finansiell informasjon til regnskapsbrukerne. Som et ledd i prosjektet har IASB lansert sitt Disclosure Initiative (noteinitativet). Disse prosjektene ble igangsatt etter flere år med økende bekymring for informasjonstap i regnskapene som følge av stadig mer omfattende krav til noteinformasjon i standarder og tilsynelatende stadig mindre kritisk anvendelse av de samme notekravene. Noteinitiativet består av flere delprosjekter, blant annet gjennomgang av opplysningskravene i de enkelte standardene, overordnede prinsipper for opplysninger, et «Practice Statement» om bruk av vesentlighetsterskelen og en endret definisjon av vesentlighet i IAS 1 Presentasjon av Finansregnskap og IAS 8. IASB har vedtatt den endrede vesentlighetsdefinisjonen med virkning fra 1. januar 20, og godkjennelse for bruk i EU er også forventet innen dette tidspunktet. Siden det ikke vil tre i kraft nye store standarder de kommende årene, med unntak av IFRS 17 Insurance Contracts for forsikringsselskaper, bør foretakene ha anledning til å gjennomgå finansregnskapene sine for å sikre høyest mulig informasjonsverdi fremover

16 REGNSKAPSSPRÅK I SELSKAPSREGNSKAPET Samtlige foretak i utvalget avlegger årsregnskap i henhold til IFRS, noe som er pliktig for utstedere fra Norge eller øvrige EØS-land notert på Oslo Børs. I morselskapsregnskapet har foretakene imidlertid et valg mellom god regnskapsskikk (GRS), forenklet IFRS eller full IFRS. Som det fremgår av Figur 8 velger det klare flertallet av foretakene GRS i sine morselskapsregnskaper. De gjenværende foretakene er relativt jevnt fordelt mellom full og forenklet IFRS, i tillegg til at to foretak utarbeider selskapsregnskap i henhold til Forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak. Av foretakene som utarbeider selskapsregnskap i henhold til full IFRS er tre utenlandske selskaper, som hverken kunne ha valgt GRS eller forenklet IFRS. Dermed er det kun to norske morselskaper som har valgt IFRS. PRESENTASJON AV REGNSKAPSPRINSIPPER Det følger av IAS 1 at foretak i et fullstendig finansregnskap blant annet skal inneholde «noter, som omfatter viktige regnskapsprinsipper og annen forklarende informasjon» 14. Standarden sier imidlertid ikke hvordan viktige regnskaper skal presenteres. I diskusjonsnotatet Disclosure Initiative Principles of Disclosure fra 27 drøfter IASB blant annet hvordan foretak opplyser om regnskapsprinsipper, spesielt om plasseringen av prinsippnoter. Plassering av regnskapsprinsipper i de enkelte notene kan bidra til å gjøre regnskapsprinsippene mer forståelige for regnskapsbrukerne, i henhold til IASB. I etterkant har imidlertid IASB slått fast at de ikke kommer til å utgi nærmere veiledning rundt plassering av regnskapsprinsipper i regnskapet, slik at dette også fremover vil være underlagt regnskapsprodusentenes skjønn uten ytterligere veiledning 15. I utvalget vårt er den klart vanligste tilnærmingen å vise alle regnskapsprinsipper samlet i en egen prinsippnote som første note etter regnskapsoppstillingene. 28 av 33 foretak har valgt å presentere dette formatet. Fire foretak har valgt å fordele regnskapsprinsipper for de enkelte temaene ut i de respektive notene, mens ett foretak har valgt å presentere en samlet prinsippnote helt bakerst i notene. FORMATET PÅ DELÅRSRAPPORTER Fra og med regnskapsåret 27 var det ikke lenge et krav om å utarbeide delårsregnskap for første, tredje eller fjerde kvartal. Denne lettelsen skriver seg tilbake til en endring i EUs rapporteringsdirektiv i 23. Lettelsen var imidlertid kontroversiell i brukermiljøer, og børsen har i sin egen anbefaling for investorrelasjoner 16 beholdt delårsrapportering for første og tredje kvartal. Tilsvarende har Norges Finansanalytikerforbund (NFF) advart mot mindre frekvent standardisert regnskapsrapportering og uttalt at en reduksjon i rapporteringsfrekvensen i ytterste konsekvens kan ha en negativ effekt på prisingen av et foretak 17. I fraværet av krav om delårsrapporter med unntak av rapport for første halvår, har foretakene i praksis et valg mellom å ikke utarbeide rapporter, å utarbeide delårsrapporter i henhold til IAS 34 Delårsrapportering som tidligere, eller å utarbeide en egen type delårsrapport som ikke følger IAS 34. I utvalget vårt har samtlige foretak utarbeidet delårsrapport for første kvartal 29. Av disse er det imidlertid fire foretak som ikke har utarbeidet delårsrapporter for første kvartal 29 i henhold til IAS 34. Det er store forskjeller mellom disse fire, for eksempel knyttet til omtalen av IFRS 16. Mens ett av foretakene gir opplysninger om effekten på balanse og resultat og sentrale APM-er, nevner ett annet foretak ikke IFRS 16 overhodet. IFRS 5 GRS 20 Forenklet IFRS 6 Annen forskrift 2 FIGUR 8-VALG AV REGNSKAPSSPRÅK I MORSELSKAPSREGNSKAPET 16

17 Avsluttende betraktninger Informasjonen som gis av foretakene er nyttig, men det er også enkelte områder der foretakene kan forbedre opplysningene i de kommende delårsrapportene og i årsregnskapet for 29 IFRS 16 representerer en gjennomgripende omlegging av regnskapsføringen med stor betydning for mange foretak på tvers av bransjer. Årets praksisundersøkelse viser nettopp dette, og standarden har stor betydning for resultatutviklingen og finansiell stilling for de største foretakene på Oslo Børs. Informasjonen som gis av foretakene er nyttig, men det er også enkelte områder der foretakene kan forbedre opplysningene i de kommende delårsrapportene og i årsregnskapet for 29. At en relativt stor andel av foretakene ikke har lagt særskilt til rette for trendanalyser, for eksempel gjennom tilpasning av APM-er, er en interessant observasjon. At årsrapporter og regnskap fortsetter å øke i omfang, også de siste årene, at god regnskapsskikk fortsatt er det foretrukne regnskapsspråket i selskaps-regnskap og at delårsrapportering i samsvar med IFRS bare unntaksvis unnlates, er andre sentrale utviklingstrekk blant de største noterte foretakene som årets praksisundersøkelse dokumenterer. Steinar S Kvifte Ankit Puri 17 17

18 Presentation to [CLIENT] Vedlegg 1 - Utvalg 18 Foretaksnavn OBX-foretak? Sektor (Kilde: Oslo Børs) Format delårsrapportering Aker Ja Finans Eget format Aker BP Ja Energi IAS 34 Aker Solutions Ja Energi Eget format Bakkafrost Ja Konsumvarer IAS 34 BW Offshore Limited Ja Energi Eget format DNB Ja Finans IAS 34 DNO Ja Energi IAS 34 Equinor Ja Energi IAS 34 Gjensidige Forsikring Ja Finans IAS 34 Golden Ocean Group Ja Industri IAS 34 Grieg Seafood Ja Konsumvarer IAS 34 Lerøy Seafood Group Ja Konsumvarer IAS 34 Mowi Ja Konsumvarer IAS 34 NEL Ja Industri IAS 34 Norsk Hydro Ja Materialer IAS 34 Norwegian Air Shuttle Ja Industri IAS 34 Orkla Ja Konsumvarer IAS 34 Petroleum Geo-Services Ja Energi IAS 34 SalMar Ja Konsumvarer IAS 34 Schibsted ser. A Ja Kommunikasjon IAS 34 Storebrand Ja Finans IAS 34 Subsea 7 Ja Energi Eget format Telenor Ja Kommunikasjon IAS 34 TGS-NOPEC Geophysical Company Ja Energi IAS 34 Yara International Ja Materialer IAS 34 Tomra Systems Nei Industri IAS 34 Kongsberg Gruppen Nei Industri IAS 34 Elkem Nei Materialer IAS 34 Entra Nei Eiendom IAS 34 Olav Thon Eiendomsselskap Nei Eiendom IAS 34 Norwegian Property Nei Eiendom IAS 34 Veidekke Nei Industri IAS 34 AF Gruppen Nei Industri IAS 34 Selvaag Bolig Nei Eiendom IAS 34 18

19 Presentation to [CLIENT] Referanser 1 IAS 8 paragraf 30 og IAS IAS og IFRS IAS 34.16A bokstav a) 5 Rundskriv 4/28 6 IFRS 16.BC100 7 IFRS IAS IAS 8.28 bokstav f) 10 IFRS 15.C8 bokstav a) 11 IFRS 16.C12 12 Rundskriv 4/28 13 Se for eksempel The End of Accounting and the Path Forward for Investors and Managers, Baruch Lev og Feng Gu, Wiley IAS 1.10 bokstav e) 15 Project Summary for prosjektet Disclosure Initiative Principles of Disclosure. IASB, mars Oslo Børs IR-anbefaling 17 Årlig uttalelse fra Komité for Finansiell Informasjon i NFF,

20 EY Assurance Tax Transactions Advisory Om EY EY er en ledende global aktør innen revisjon, skatt, avgift, forretningsjus, transaksjoner og rådgivning. Med ansatte i 150 land bidrar vi gjennom våre tjenester og vår kunnskap til å bygge tillit og skape bærekraftig vekst. Hver dag sørger vi for at privat og offentlig virksomhet og arbeidsliv fungerer bedre for våre ansatte, våre kunder og samfunnet vi opererer i. Navnet EY kan representere den globale organisasjonen eller et eller flere av medlemsfirmaene i Ernst & Young Global Limited, som hver er atskilte juridiske enheter. Ernst & Young Global Limited, et britisk selskap med begrenset ansvar, yter ingen tjenester til kunder Ernst & Young AS All rights reserved ey.com