Agriculture, livelihoods and climate change in Bosnia and Herzegovina Impacts, vulnerability and adaptation

Transkript

1 Agriculture, livelihoods and climate change in Bosnia and Herzegovina Impacts, vulnerability and adaptation Landbruk, levevilkår og klimaendring i Bosnia-Hercegovina Effekter, sårbarhet og tilpasning Philosophiae Doctor (PhD) Thesis Ognjen Žurovec Department of International Environment and Development Studies Faculty of Landscape and Society Norwegian University of Life Sciences Ås, 2018 Thesis number: 2018:29 ISSN: ISBN:

2 Summary Bosnia and Herzegovina is still recovering from the shocks caused by armed conflict during the nineties, while being faced with a long and difficult path of institutional and economic reforms of transition from central to market economy at the same time. Nearly a third of the households in this predominantly rural country resorted to agriculture as a livelihood strategy to cope with the effects of the multiple shocks caused by these events, resulting in limited income opportunities, especially in rural areas. Agricultural sector of Bosnia and Herzegovina is facing many challenges, which are expected to be further exacerbated by climate change and variability. This thesis analyses the impact of climate change on the agricultural sector; on the vulnerability and livelihoods of the rural population in Bosnia and Herzegovina; as well the different adaptation strategies, with the focus on conservation tillage. A multidisciplinary approach, using different conceptual and methodological approaches depending on the objectives of the individual papers, was used to define and discuss the research outcomes from different perspectives and scale. Research findings indicate that the agricultural sector in Bosnia and Herzegovina suffers from low general productivity, a weak and inefficient agrarian policy, low budget allocations for agriculture, imperfect markets and a general lack of information and knowledge. At the same time, the negative impacts of climate change are already being felt and will continue to increase according to the currently available climate projections. The rural population is vulnerable to climate change due to present significant dependence on agricultural incomes as a particularly climate sensitive livelihood option. Quantitative analysis of vulnerability indicates that low adaptive capacity to cope with the negative effects of climate change and high sensitivity of the current human and environmental systems to climate impacts are currently the main sources of vulnerability in the most vulnerable rural municipalities, rather than the degree to which they are exposed to climatic variations. This finding is consistent with the results obtained at the micro-level, where rural households were found to be relatively asset poor, dependent on agriculture irrespective of location or total income, with their access to assets further constrained by the ongoing structures and processes. The studied households were found to be aware about the recent climate trends and did report to adopt a wide range of more long term adaptation strategies. In the context of agricultural production, the level of adoption of different agricultural practices and technologies shows the signs of the overall intensification of agricultural production in BH, as well as adaptation to the perceived changes in climate. Further adoption and adaptation at a farm level is constrained by a lack of asset access, most notably financial capital, as well by a lack of knowledge and labour. Conservation agriculture was one of the least adopted agricultural practices in this study, despite its documented potential to offer both environmental and economic benefits for farmers. The results of the field experiments carried out in this study indicate that the reduced number of tillage operations has a potential to achieve high net returns due to decreased production costs, while maintaining the same level of crop productivity, when compared to conventional tillage. Reduced tillage cropping system was also less susceptible to weather extremes under differing weather conditions and was more Nitrogen efficient when expressed in yield-scaled N2O emissions. The application of no-till, however, led to reduced yields and resulted in economically inacceptable returns. vii

3 The general conclusion derived from this thesis is that the rural dwellers and the agricultural sector in the current state are unlikely to cope with the consequences of climate change and undergo the process of successful adaptation without the support of other political, institutional, economic and social actors and policies. viii

4 Sammendrag I Bosnia-Hercegovina (BH) arbeides det fortsatt med å gjenreise landet etter den langvarige væpnede konflikten på nittitallet. Samtidig står landet overfor en lang og vanskelig prosess med institusjonell og økonomisk reformer i en overgang fra planøkonomi til markedsøkonomi. For nær en tredjedel av husholdene i dette primært bygde- og landbruksbaserte landet har jordbruk vært brukt som en overlevelsesstrategi for å håndtere effektene av både eksterne hendelser og indre konflikter. Disse konfliktene har også ført til lavere inntektsmuligheter, spesielt på landsbygda. Jordbrukssektoren i Bosnia-Hercegovina har fortsatt store utfordringer på mange plan og disse kan bli ytterligere forsterket av økte klimavariasjoner og endringer. Denne avhandlingen analyserer hvordan klimaendringer påvirker jordbrukssektoren i BH gjennom økt sårbarhet og mer marginale levevilkår. Den ser videre på ulike tilpasningsstrategier, med vekt på redusert jordbearbeiding. En bred tverrfaglig tilnærming med vekt på ulike begrepsmessige og metodiske tilnærminger er benyttet for å definere og diskutere ulike funn i de forskjellige artiklene. Forskningen viser at jordbruket i Bosnia-Hercegovina har lav generell produktivitet, delvis som følge av en svak og ineffektiv jordbrukspolitikk, et lavt nivå på budsjettoverføringer til sektoren, mange ikke-fungerende markeder, samt mangel på informasjon og kunnskap blant ulike aktører. Samtidig påvirker klimaendringer allerede i dag landbruket negativt, noe som vil fortsette og bli forsterket i følge nåværende framskrivninger for klimaendringer. Landsbygd-befolkningen er svært utsatt i forbindelse med klimaendringer, både på grunn av stor avhengighet av inntekter fra jordbruket, og på grunn av landbrukets agro-økologiske sårbarhet for klimaendringer. En kvalitativ analyse av sårbarhet indikerer lav tilpasningsevne når det gjelder å håndtere negative effekter av klimaendringer. I tillegg viser analysen høy rapportert følsomhet for klimaendringer gitt dagens menneskeskapte og økologiske systemer. Kombinasjonen av lav tilpasningsevne og høy følsomhet er hovedkilden til sårbarhet i de mest utsatte landbrukskommunene; mer enn i hvilken grad de utsettes for klimatiske variasjoner. Dette funnet er i tråd med andre resultater på mikro-nivå, hvor husholdene viser seg å ha lite tilgang på kapital i ulike former. De er svært avhengige av jordbruk, uavhengig av beliggenhet eller total inntekt. Tilgang til kapital er ytterligere begrenset både av pågående politiske og økonomiske prosesser og av ytre strukturer og drivkrefter. Husholdene i denne studien har god informasjon om og forståelse for nylige klimatiske endringer, og de rapporterer at de benytter en rekke forskjellige langsiktige strategier for tilpasning. Innenfor jordbruket i BH viser tilpasningsnivået gjennom valg av forskjellige metoder/praksiser og teknologibruk tegn på en intensifisering av produksjonen, samt at valgene reflekterer en tilpasning til det man oppfatter som klimaendringer. Ytterligere tilpasning og endring på gårdsnivå hindres av mangel på egenkapital, primært finansiell kapital, i tillegg til mangel på kunnskap og arbeidskraft. Miljøvennlige eller bærekraftige jordbruksteknikker (Conservation agriculture) var lite rapportert og brukt av bønder i dette utvalget, på tross av dokumenterte potensialer til å gi både miljømessige og økonomiske fordeler for bønder. Resultatet av felteksperimentene indikerer at redusert jordbearbeiding har et potensiale for høy netto avkastning grunnet reduserte produksjonskostnader samtidig som nåværende avlingsnivå og areal-produktivitet opprettholdes sam- ix

5 menlignet med konvensjonell jordbearbeiding. Landbrukssystemer med redusert jordbearbeiding viste seg også å være mindre sårbare for ekstremvær under forskjellige værforhold, og var mer nitrogeneffektive uttrykt som "avlingskorrigert N 2O utslipp". Innføring av tiltaket "ingen pløying" førte derimot til reduserte avlinger og en økonomisk uakseptabel avkastning. Hovedkonklusjonene i denne avhandlingen er at hushold på landsbygda og jordbrukssektoren i sin nåværende situasjon i liten grad vil evne å håndtere konsekvensene av økte klimaendringer i BH, eller være i stand til på egen hånd å gjennomføre nødvendige tilpasningsprosesser. De vil være avhengige av økonomisk og politisk støtte fra andre aktører og av en omfattende omlegging av dagens politikk. x