Utkast til referat fra møte i influensapandemikomiteen

Transkript

1 Utkast til referat fra møte i influensapandemikomiteen Tirsdag 4. desember 2007, kl Sted: Møterom 1604 i Sosial- og helsedirektoratet Til stede: Bjørn-Inge Larsen, Morten Randmæl, Hanne Nøkleby, Olav Hungnes, Merete Steen, Randi Winsnes, Katja Urwitz Iversen, Haakon Sjursen, Andreas Radtke, Elisabeth von der Lippe, Frode Veian, Karen Johanne Baalsrud og Merete Hofshagen Sekretær: Bjørn G. Iversen Observatører fra Helse- og omsorgsdepartementet: Karl-Olaf Wathne og Else J. B. Andersen Observatører fra Sosial- og helsedirektoratet: Ulf Reuterdahl, Ragnar Salmén, Cecilie Grønhaug og Frode Forland. Observatører fra Folkehelseinstituttet: Anne Wenche Lindboe, Berit Feiring og Gunhild Wøien Observatør fra Statens legemiddelverk: Christian Syvertsen Forfall: Dag Hvidsten, Anna-Sofie Chaboud, Jan E. Fuglesang, Lars R. Haaheim og Helge Garåsen 9/07 Velkommen og formalia Bjørn-Inge Larsen ønsket velkommen. Reiseregninger sendes sekretariatet så raskt som mulig. 10/07 Godkjenning av referat fra møte Det opprettede, utsendte referatet ble godkjent. 11/07 Evaluering av den norske pandemiplanen i samarbeid med det europeiske smitteverninstituttet, ECDC Karl-Olaf Wathne, Helse- og omsorgsdepartementet, orienterte. Det europeiske smitteverninstituttet ECDC har evaluert den norske pandemiberedskapen sammen med norske helsemyndigheter oktober. Det var særlig bedt om at tverrsektoriell beredskap, lokal beredskap og kommunikasjon ble evaluert. Angus Nicoll ledet teamet fra ECDC, Wathne ledet det norske teamet. Det foreligger ikke noen ferdig rapport. Wathne refererte noen foreløpige punkter: Det er gjort mye med pandemiplanlegging i Norge, men fortsatt en del som gjenstår, særlig i andre sektorer enn helsesektoren. I Norge utpekes et lederdepartement under en krise. Det bør vurderes om det er behov for bedre samordning av planleggingen på tvers av sektorer, for eksempel en egen tverrdepartemental gruppe etter engelsk modell. Den norske strukturen med 431 autonome kommuner og ulik regional inndeling som ikke overlapper mellom sektorene gjør det krevende å få til godt samarbeid mellom aktørene. Kvaliteten på pandemiplanene i kommunene er variabel. Spesialisthelsetjenesten bør også skjele til hvordan sykehus i andre europeiske land har planlagt. Alle virksomheter også offentlige bør planlegge for stort fravær (business continuity plan). Logistikken må ferdigstilles for antiviralia og vaksiner, både beslutningsprosessen for hvordan de skal fordeles og den praktiske distribusjonen. Mer informasjonsmateriell bør ferdigstilles på forhånd. Konklusjon: Mer planlegging, særlig utenom helsesektoren; mer lokal planlegging og samordning og bedre logistikk 1

2 Flere i pandemikomiteen trakk fram at dette hadde vært nyttig, pragmatisk og lærerikt. Flere trakk også fram fylkesmannens sentrale rolle i planleggingen og samordningen mellom kommuner og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Fylkesmannen har også ansvar for å kontrollere kvaliteten på de kommunale pandemiplanene. Det fremkom et ønske om at fylkesmannen skulle få i oppdrag å arrangere konferanser om dette i alle fylkene. Det ble videre trukket fram at vi også kan bli bedre i å samordne planutarbeidelsen. Evalueringsrapporten skal være klar i løpet av januar Når den er klar lages det en plan for å implementere rådene. 12/07 Erfaringer fra Helseøvelsen Morten Randmæl orienterte. Sosial- og helsedirektoratet planla og gjennomførte sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og med eksterne rådgivere en større pandemiøvelse i Helseøvelsen 2007, den 22. november. Scenariet var en større pandemi med mange syke og døde og regionale forskjeller i utbredelse. Det var en bred deltakelse med representanter fra kommuner, fylkesmannen, sykehus, regionale helseforetak, statlige etater og departementer og noen andre viktige institusjoner, inkl. pandemikomiteen. Noen av de foreløpige erfaringene var: Generelt: Det var samstemmighet blant deltagerne om at øvelsen hadde vært meget nyttig. Man hadde fått testet mange problemstillinger og hadde lært mye. Om planverket: De overordnede planene fungerte bra. Informasjonslinjene mellom de ulike aktørene kan synliggjøres bedre. Forskjeller mellom overordnet nasjonal plan og pandemiplanen ble avdekket. Pandemiplanen bør si mer om samhandling lokalt. Det kan stilles spørsmål ved om fylkesmannens rolle er tilstrekkelig beskrevet i pandemiplanen. Det er mangelfull plan for styring av Tamiflu ut fra apotekene. Kapasitetsbehov på sykehus vil kunne være meget stort (behov for sengeplasser). Om varsling og kommunikasjonslinjer: Rapportering innen helsesektoren fungerte med en tidlig tydeliggjøring av rapportering til Sosial- og helsedirektoratet. Det var mer usikkert om den tverrsektorielle rapporteringen ville fungert. Det var uklart om kommunene skal rapportere via fylkesmannen eller FHI om antall syke, antall innlagt i kommunen. Samordning mellom RHF/HF og kommunene bør bedres. Om roller og samhandling: Tettere samarbeid mellom fylkesmennene og regionale helseforetak er ønskelig. Pandemikomiteen var nyttig for Sosial- og helsedirektoratet, men det bør diskuteres hvem pandemikomiteen skal gi råd til. Tallene på syke og døde ble endret ved informasjonsoverleveringer og må samkjøres bedre. Folkehelseinstituttets smittevernråd til kommunene var viktig. Hvilken beredskap lufthavnene, særlig Gardermoen, skal ha, må avklares. Om, og i så fall hvordan personell skal utveksles, bør gjennomgås. Om de vanlige prioriteringsrutinene kan anvendes nå trykket blir stort, bør avklares. Nasjonale, overordnede retningslinjer for prioritering ble etterspurt. Om informasjonsutfordringer: Det var en stor utfordring å formidle en felles situasjonsforståelse og få konsistent info fra helsetjenesten. Info må være samordnet og også kunne dempe forventninger til hva helsetjenesten kan gjøre i en krise. Informasjon må gis ut på flere språk enn norsk, engelsk og samisk. Faktaark på Diskusjonen dreide seg særlig om enkelte av punktene som ble oppsummert. Om helsepersonell kan en ikke regne med å kunne rekruttere fra personer som allerede er ansatt i andre virksomheter, da alle vil være maksimalt belastet. Rekruttering må heller skje blant studenter, deltidsansatte og andre. 2

3 Flere understreket ønsket om overordnede føringer for hvordan man skal prioritere innleggelser i sykehus i en krise, men den konkrete vurderingen vil alltid måtte foretas ved det enkelte sykehuset. Larsen var godt fornøyd med de som representerte pandemikomiteen under øvelsen, men ba Helse- og omsorgsdepartementet på nytt ta stilling til om pandemikomiteen skal være rådgiver for Helse- og omsorgsdepartementet eller for Sosial- og helsedirektoratet. Den endelige rapporten fra øvelsen vil bla. brukes til å revidere og forbedre pandemiplanen. Pandemikomiteen tok orienteringen til etterretning. 13/07 Erfaringer fra regionale møter om massevaksinasjon, betydning for pandemiplanen Anne Wenche Lindboe orienterte. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Folkehelseinstituttet i samarbeid med DSB foreløpig arrangert seks og har planlagt en syvende konferanse og øvelse om massevaksinasjon ved pandemisk influensa. Over 500 eksterne personer har deltatt fra kommuner, helseforetak, HMS-tjeneste, fylkeslegeetaten, vaksineprodusenter og statlige institusjoner. En dag var viet forelesninger, den neste en massevaksinasjonsøvelse ved pandemi og opplæring i risiko- og krisekommunikasjon. Evalueringen av konferansene har vært svært god (4,5-5,5). Noen konkrete andre tilbakemeldinger: Det er et stort behov for denne type konferanser og øvelser. Kommuner, helseforetak og regioner har veldig ulik utgangspunkt for å håndtere prioritert vaksinasjon og massevaksinasjon. Her har fylkesmannens aktivitet på området betydning. Samhandlingen er en stor utfordring, både interkommunalt og i forhold til kommuner og helseforetak. Utkastet til planverk ble godt mottatt. Ønske om endringer i beredskapsplan for kommuner og helseforetak: Justeringer i prioriteringstabellen (strategier vs. grupper); behov for ytterligere føringer mht. prioritert vaksinasjon; ønske om felles elektronisk registrering av vaksinasjon (SYSVAK); behov for sterke føringer mht. råd og veiledning fra Folkehelseinstituttet; behov for internett- og telefonservice for helsepersonell; behov for muligheter til samhandling med store bedrifter, særlig viktig for kommuner med nøkkelbedrifter; bevissthet om ivaretakelse av spesielt sårbare samfunnsinstitusjoner lokalt; avklaring av sentral eller lokal lagring av sprøyter og kanyler. Om nasjonal pandemiplan: Det var uklarheter vedrørende faseinndeling; mange spørsmål om distribusjon og bruk av antiviralia; spørsmål om lagring av engangsutstyr sentralt eller lokalt; behov for tydeligere kriterier for prioritering (strategi eller tabeller); utredning av diagnostikk og registrering av gjennomgått sykdom. Om scenarieanalyser: Klarere om smitteverntiltak som er anbefalt og hvilke som ikke er anbefalt; tydeliggjøring av at lovverket for helsetjenesten gjelder også under en pandemi; behov for koordinert informasjon sentralt og lokalt; tydeliggjøring av ansvar i den faglige delen. Om hva som skal til for å lykkes: Håndtere kombinasjonen av nærhet, likhet og ansvar med styring fra sentrale myndigheter; hovedprinsipper i planverket bør være forenkling, tydelige kommunikasjonslinjer, felles virkelighetsforståelse og enhetlige prosedyrer; samhandling på tvers av etater og organisasjoner og mellom kommuner for å håndtere smittede/syke og ivareta samfunnskritiske funksjoner; tillitsvekkende og kunnskapsbasert kommunikasjon internt og eksternt, samordning, utvikling, implementering og øving av planverk Etter presentasjonen var det noen oppklarende spørsmål. Det ble oppfordret til tilsvarende konferanser for bruk av antiviralia. Når den siste konferansen er avholdt i midten av januar 2008 vil planverket for massevaksinasjon ferdigstilles. 3

4 14/07 Status for arbeidsgruppen om spesialisthelsetjenesten Rapporten fra arbeidsgruppen under ledelse av Elisabeth von der Lippe var utsendt på forhånd. Bjørn Iversen gikk først gjennom mandatet til arbeidsgruppen og innholdet i rapporten. Den består av beredskap og organisering, klinikk og prosedyrer, smitteverntiltak, beredskap og andre tiltak. Deretter listet han opp noen restanser i forhold til mandatet og foreslo en plan for ferdigstillelse. von der Lippe gikk gjennom noen av de konkrete tiltakene og prosedyrene de foreslår og trakk særlig fram gapet mellom ledelsen og operativt sjikt i pandemiplanlegging. Siden all type beskyttelse må ses i sammenheng (vaksine antiviralia, personlig beskyttelsesutstyr) er det vanskelig å tallfeste krav om størrelse på lagre. Larsen var enig i at det er vanskelig, men understreket at det er viktig at vi likevel gjør det basert på den mangelfulle kunnskapen vi har i dag og ba om at gruppen kan gjøre det i felleskap og sammen med Sosial- og helsedirektoratet og pandemikomiteen. Et medlem hevdet at sykehusets ansvar ikke stopper ved inngangsdøra og at samarbeid mellom sykehus og kommune er viktig. Flere trakk fram at prosedyrene og rapporten er nyttige verktøy for vurdering av pasienter og at de er tilstrekkelige for utarbeiding av lokale sykehusberedskapsplaner. Larsen understreket ledelsens ansvar for beredskapen i sykehuset, herunder pandemiberedskapen. Et medlem fremholdt at smittevernlegen bør være bindeleddet i sykehuset. Det var også noe diskusjon om alternative innleggelseslokaler, idrettshaller, hoteller og annet og hvordan disse skulle kunne bemannes. Iversen understreket viktigheten av grunnleggende smittevernopplæring i fredstid. Han henviste også til nye retningslinjer fra WHO Infection prevention and control of epidemic- and pandemic-prone acute respiratory diseases in health care ( som gir detaljerte råd for å forebygge luftveisvirus i helsetjenesten. Larsen ønsket å samarbeide tett med arbeidsgruppa for å konkretisere rådene om beredskapsnivå. Direktoratet ønsker å tenke seg om hvordan det kan sende ut dokumentene for å oppnå best effekt. 15/07 Nytt anbud på leveranse av vaksine ved en pandemi, orientering Hanne Nøkleby orienterte om anbudsutlysningen for en ny pandemivaksine. Anbudet var utarbeidet av Folkehelseinstituttet med bidrag fra Sosial- og helsedirektoratet og Statens legemiddelverk og på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Anbudsfristen var nært forestående. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer nå å be om anbud på en prepandemivaksine. Et medlem anbefalte at det i avtalene blir bakt inn leveranse av noe vaksine for å sjekke produsentenes evne til å faktisk produsere en vaksine. Pandemikomiteen vil gi departementet råd om anskaffelse av vaksiner til pandemiberedskap. Larsen ba Folkehelseinstituttet forberede en sak til neste møte om prepandemivaksine basert på den kunnskapen vi har i dag. 16/07 Lagre av antiviralia og medisinsk utstyr, status og behov Morten Randmæl orienterte. Norge ligger i øvre midlere sjikt i Europa vedr. beredskapslagre av antiviralia. Det er foreløpig ikke anskaffet lagre av munnbind, åndedrettsvern eller annet medisinsk utstyr. Jamført med den nye britiske pandemiplanen ligger vi likt med den på noen områder, men Norge har mindre lagre av antibiotika, pandemivaksine og prepandemivaksine. Randmæl avsluttet ved å stille en rekke spørsmål, bla. om vi har nok antiviralia; om det finnes dokumentasjon på kombinasjonsbehandling (oseltamivir + rimantadin eller annet, innspill fra 4

5 pandemikomiteen ønskes) om vi skal satse på prepandemivaksine som alternativ til mer antiviralia; behov for andre medikamenter som febernedsettende, lunge- og hjertemedisin, pneumokokkvaksine osv. Larsen spurte om Folkehelseinstituttet kunne uteske tenkningen bak den nye satsingen i Storbritannia. Et medlem kommenterte at det kunne skyldes de mange store utbruddene av alvorlig dyresykdom i landet den senere tiden som hadde forårsaket en svært stor oppmerksomhet rundt smittevernberedskap. Et annet medlem ba om at det også ble arbeidet videre med distribusjon av lagrene i en beredskapssituasjon og ikke bare å skaffe tilstrekkelige lagre. Larsen besluttet at det på neste møte foretas en diskusjon om størrelse på beredskapslagre av antiviralia, medisinsk utstyr, prepandemivaksine, mv. Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet ble bedt om å samarbeide om å forberede saker. 17/07 Revisjon av pandemiplanen, områder og prosessen Bjørn Iversen orienterte. Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet har laget et arbeidsnotat over temaer og områder som trenger å revideres eller utarbeides. Notatet ble utdelt på møtet og er vedlagt referatet. I revisjonsprosessen vil de to etatene arbeide tett og involvere pandemikomiteen og andre. Listen over oppgaver vil bli lengre når evalueringen fra ECDC foreligger og rapportene fra pandemiøvelsene og konferansene. En ny arbeidsgruppe oppnevnes under ledelse av Folkehelseinstituttet og som skal skissere ulike pandemiscenarier og effekt på antall syke og døde og belastning på primær- og spesialisthelsetjenesten og annet. Videre skal gruppen vurdere den mulige effekten av ulike smitteverntiltak basert på den kunnskapen vi har i dag. Det ble fra Helse- og omsorgsdepartementet understreket at pandemiplanen bør konkretisere og tydeliggjøre ansvaret for andre sektorer enn helsetjenesten og at dette arbeidet også blir samkjørt med Justisdepartementet 18/07 Eventuelt Larsen ba pandemikomiteen vurdere i hvilken grad møtene og referatene skal være åpne. I dag er ikke engang referatene offentlig tilgjengelige. Det var generelt en positiv holdning til mest mulig åpenhet, men flere mente den frie diskusjonen på møtene kunne bli hemmet dersom pressen og andre var tilstede. Dessuten blir det fra tid til annen gi konfidensiell informasjon på møtene. Larsen konkluderte med at møtereferatene fra nå av blir offentlig tilgjengelige. Bare pandemikomiteens leder uttaler seg på vegne av komiteen, men alle kan uttale seg i kraft av sine egne stillinger. Larsen takket for oppmøtet og for fruktbare diskusjoner. Det berammes et nytt møte rett over påske i månedsskiftet mars april. 5