Endelig referat fra møte i influensapandemikomiteen

Transkript

1 Endelig referat fra møte i influensapandemikomiteen Mandag 22. september 2008, kl Sted: Møterom 1604 i Helsedirektoratet Til stede: Bjørn-Inge Larsen, Morten Randmæl, Jan E. Fuglesang, Hanne Nøkleby, Olav Hungnes, Geir Sverre Braut (for Merete Steen), Randi Winsnes, Anna-Sofie Chaboud, Helge Garåsen, Katja Urwitz Iversen, Haakon Sjursen, Lars R. Haaheim, Elisabeth von der Lippe, Karen Johanne Baalsrud og Merete Hofshagen Sekretær: Bjørn G. Iversen Observatører fra Helse- og omsorgsdepartementet: Karl-Olaf Wathne og Helene Nagel Observatører fra Helsedirektoratet: Hans Petter Aarseth, Ragnar Salmén og Frode Forland. Observatører fra Folkehelseinstituttet: Kjersti Rydland, Berit Feiring, Siri Hauge, Marianne Bergsaker, Karin Rønning og Gunhild Wøien Observatør fra Statens legemiddelverk: Christian Syvertsen Forfall: Andreas Radtke, Frode Veian, Dag Hvidsten og Merete Steen 1/08 Velkommen og formalia Bjørn-Inge Larsen ønsket velkommen. Reiseregninger sendes sekretariatet så raskt som mulig. 2/08 Godkjenning av referat fra møte Det opprettede, utsendte referatet ble godkjent. 3/08 Siste nytt om fugleinfluensa og om resistens hos influensavirus Olav Hungnes orienterte. Utbruddet av fugleinfluensa A(H5N1) fortsetter og er særlig aktivt i Sør-Øst Asia, Egypt og i Vest-Afrika. Situasjonen uendret: A(H5N1) utgjør en vedvarende pandemitrussel med moderat sannsynlighet men med stort katastrofepotensial. Indonesia vil ikke lenger samarbeide med WHO og dele influensavirus fordi de synes de får lite igjen for det. En storstilt mellomstatlig prosess har pågått siden verdens helseforsamling i mai 2007 for å finne fram til en ordning for deling av virus og goder som følger av dette ( ). Mye har blitt gjort, men det er forsatt usikkert om en enighet kan oppnås. Globalt er nå % av influensavirus A(H1N1) resistente mot oseltamivir, og med tilfeldige variasjoner mellom land. Dette er en ny og overraskende utvikling det siste året. Resistensen ser ikke ut til å ha sammenheng med Tamiflu-bruk. Det er liten forskjell i sykdomsevne mellom resistente og sensitive virus. 4/08 Oppfølging av Joint assessment report fra ECDC Karl-Olaf Wathne orienterte. I følge evalueringen sammen med ECDC har Norge kommet langt med pandemiplanlegging, men ikke langt nok. Særlig på følgende områder har vi et stykke igjen: Tverrsektoriell planlegging (i første rekke utenfor helsesektoren), operasjonalisering på lokalt nivå, samhandling mellom nivåene, business continuity planning, styrking av sesonginfluensavaksinasjonen, distribusjon av antiviralia og informasjon. Det er lagt en plan for å fylle manglene. 1

2 Under ministermøtet i EU/EØS i Angers ble det holdt en øvelse. Det var stor spredning på de rådene ministrene ga under øvelsen. På en stor influensakonferanse arrangert av ESWI i Portugal nylig ble det lagt fram mye pandemirelevant forskning, herunder modellering om effekt av skolestengning under en pandemi. WHO forventes å komme med noen endringer på stadieinndelingen ved en pandemi hvor særlig fase 4 vil bli mer vektlagt. Dette må tas hensyn til ved revisjon av pandemiplanen. Larsen ba Folkehelseinstituttet gå gjennom kunnskapsgrunnlaget for de ulike ikke-medisinske intervensjonene og presentere dette for pandemikomiteen. Larsen orienterte også om at DSB forbereder en ny, nasjonal øvelse neste år med pandemi som hovedtema. 5/08 Revisjon av pandemiplanen, orientering om status Larsen orienterte kort. En arbeidsgruppe med representanter fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet går nå gjennom planen og ser hva som trenger å oppdateres. Restanser som ble identifisert ved forrige utgave, tas nå inn, likeledes vurderes alle rådene fra evalueringen sammen med ECDC. Pandemikomiteen tas med på råd under veis. Et revidert utkast tas sikte på å sendes ut og revisjonen er planlagt ferdig ved utgangen av året. 6/08 Veileder for spesialisthelsetjenesten ferdigstillelse Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet orienterte kort. Det nye utkastet ble sendt ut før helgen og alle ble oppfordret til å lese det nøye og kommentere. Noe av det som må diskuteres er i hvilken grad denne veilederen skal definere den kvalitative og den kvantitative størrelsen på beredskapen og hva som er godt nok. Videre må samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten beskrives nøyere, inkl. hvem som skal ha ansvaret for den. I kommentarrunden etterpå ble det bla. trukket fram følgende: Vi må i minst mulig grad lage pandemispesifikke strukturer og heller benytte allerede eksisterende. Planer bygger ofte på scenarier og beskriver i mindre grad hvilke ytelser som forventes gitt. Fylkesmannen har i dag en samordningsfunksjon, men denne er i mindre grad utviklet for en samordning med spesialisthelsetjenesten. Larsen oppsummerte noen hovedpunkter: Utkastet inneholder mye god veiledning, men det må være mer spesifikt. Det er vi som har best grunnlag og dermed forutsetninger for å definere hva det skal planlegge for i forhold til en pandemi. Det må gis flere føringer og hva som oppfattes som rimelig nivå må defineres.det må også sies noe nasjonalt om hva som er rimelig beskyttelsesnivå og behov når det gjelder beskyttelsesutstyr. Vi kan ikke be alle forberede seg på å kunne håndtere et verstefallsscenario. Det vil være misbruk av offentlige midler. Et sentrallager kan etableres for utstyr for det som defineres som et rimelig nivå. Egendefinerte behov utover dette, dekkes av det enkelte helseforetaket. Folkehelseinstituttet påtok seg å vurdere nivå på smitteverntiltak i samråd med de regionale kompetansesentrene for sykehushygiene. Planutkastet høres i komiteen og i fagmiljøene ute. 7/08 Veileder for kommunehelsetjenesten ferdigstillelse Jan Fuglesang orienterte kort. Det nye planutkastet ble sendt ut før helgen og alle ble oppfordret til å lese det nøye og kommentere. Planutkastet bygger i stor grad på utkastet fra Garåsens arbeidsgruppe, og endringer i forhold til dette ble gjennomgått. Det er særlig gjort en juridisk gjennomgang og også sett på logistikk. I kommentarrunden etterpå ble det bla. trukket fram følgende: Vaksinekapittelet bør gjøres kortest mulig og i stedet henvise til den spesifikke massevaksinasjonsplanen. Kommunen har 2

3 tre ulike roller i pandemisammenheng: tjenesteyter, smittevernansvarlig og arbeidsgiver. Det mangler fortsatt noe i planen om arbeidsgiverrollen. Innspill til planen som den er nå sendes Fuglesang direkte. Som med planen for spesialisthelsetjenesten vil den så sendes på høring i komiteen og til fagmiljøene. 8/08 Notat om distribusjon av antiviralia under en pandemi Morten Randmæl orienterte. Et notat om saken ble sendt ut før helgen. Pandemiplanens hovedstrategi er å behandle syke med antiviralia inntil det foreligger en spesifikk vaksine, og å ha en god ordning for distribusjon av antiviralia er en sentral del av planen. HOD har bedt Helsedirektoratet utarbeide en plan som beskriver distribusjonskjeden helt frem til pasientene og en strategi for informasjon og kompetansetiltak. Basis for planarbeidet er at distribusjon skal så vidt mulig skje etter den ordning som gjelder i normalsituasjonen; det er behov for noen tilpasninger særlig i kommunene og nær kontakt med aktørene; distribusjonen overvåkes nøye og myndighetene må kunne gripe inn om nødvendig. Distribusjon fra sentralt lager til apotek i kommunene gjøres etter behov og prioriteringshensyn. Fra apotek til pasient er det en større utfordring enn fra sentralt lager til apotek. Kommunale planer legges i bunn og baseres på ansvarsprinsippet og lokale forhold. Kommunene pålegges å lage egne planer som bla. skal inneholde: Plan for segregert legetjeneste for antatt pandemisyke og andre syke for å hindre smittespredning; plan for telefonkonsultasjon med lege for å få antiviralia; plan for utlevering av antiviralia til syke som ikke kan hente selv; sammen med det/de lokale apotek å utarbeide plan for segregert utdeling av pandemilegemidler og ordinære legemidler for å hindre smittespredning på apotek, og utarbeide kompetanseplan for lokale aktører. I kommentarrunden etterpå ble det bla. trukket fram følgende: Mer enn bare å lage en fempunktsliste over krav til kommunal plan, kan nok mange kommuner ønske seg mer detaljerte forslag til hvordan dette kan gjennomføres for tilpasning lokalt; Det vil være ulike behov i ulike faser, og kanskje vil pågangen være større i en tidlig fase med mye panikk enn i en senere hvor det kanskje er flere syke; for kommuner uten egne apotek må det lages tilpassede løsninger; informasjon om lovverket legges også inn i planen. Larsen ba om skriftlige innspill og sa at en i størst mulig grad ønsker å følge vanlige rutiner. Distribusjonsplanen legges inn i veilederen for kommunehelsetjenesten og forventes ferdig ved årets utgang. 9/08 Informasjon om den nye norske avtalen om pandemivaksine og om hva andre land har av vaksineavtaler Hanne Nøkleby orienterte kort. Ny avtale ble inngått med GSK og gjelder for tre år med mulighet til forlengelse i ytterligere tre år. Den gir Norge rett til å kjøpe 9,4 millioner doser pandemivaksine ved en pandemi. Hele avtalen, inkl. kjøp av vaksinedosene koster maksimalt 730 millioner kroner. Med dagens avtale vil det under visse forutsetninger etter avtale med produsenten være mulighet for at start av produksjon av pandemivaksine kan skje så tidlig som i fase 4. Siden vaksinedosene leveres i ukentlige puljer over en periode opp til ½ år, vanskeliggjør det egen logistikk for videredistribusjon. Sverige har inngått en tilsvarende avtale med GSK, Danmark har avtale om levering av en dose. Finland har avtale med Solvay om en dose pandemivaksine, men også en dose prepandemivaksine fra GSK. Sverige og Danmark har ikke planer om anskaffelse av prepandemivaksine. 3

4 Hele vaksineavtalen er hemmelig. Larsen ba HOD vurdere om pandemikomiteen kan få tilgang til hele avtalen. Wathne repliserte at de først må vurdere en del privatrettslige forhold for å se om det var mulig. 10/08 Notat om prepandemivaksine Kjersti Rydland orienterte. Et notat om saken ble sendt ut før helgen. Noen av hovedpunktene var:. Det finnes flere forskjellige prepandemi-/pandemivaksiner som er under utvikling. Fordi vaksinene ikke er utprøvd i storskala og overfor utbrudd av virkelig sykdom, er det mye som er usikkert med tanke på beskyttelse mot sykdom og sjeldne bivirkninger. Helcellevaksine og de med olje-i-vann-adjuvans gir best immunrespons. I dag er det én godkjent prepandemivaksine mot influensavirus A(H5N1) (splittvirusvaksine med olje-i-vann-adjuvans). Prepandemivaksine er det eneste som potensielt kan beskytte oss mot pandemi før pandemien er et faktum. Dette forutsetter at vaksinen har akseptabel sikkerhetsprofil, er i stand til å indusere en tilstrekkelig immunrespons, har høy grad av kryssreaktivitet mot heterologe stammer, gir boosterrespons ved re-vaksinering etter flere måneder, og at pandemiviruset er H5N1. Dagens vaksiner oppfyller disse kravene i større eller mindre grad. Selv begrenset beskyttelsesgrad kan gi store utslag i et folkehelseperspektiv. Dette forutsetter god dekningsgrad, at riktige grupper blir vaksinert og god timing. Man kan likevel ikke garantere at en prepandemivaksine har beskyttende effekt mot et pandemivirus fordi vi forutsetter at pandemien må skyldes H5-virus. Det er usikkert hva som er korrelat til beskyttelse og det finnes ingen beskyttelsesstudier på menneske. Diskusjonen ble tatt etter sak 11/08. 11/08 Strateginotat om materiellstrategi pandemiområdet (antiviralia, vaksine, forbruksmateriell og beskyttelsesutstyr) Morten Randmæl orienterte. Et notat om saken ble sendt ut før helgen. Dagens strategi er å behandle alle som blir syke med antiviralia frem til en spesifikk pandemivaksine foreligger. Vi har en vaksineavtale og et lager av antiviralia. Den nye vaksineavtale betyr en senere levering av spesifikk vaksine. Det finnes kommersielt tilgjengelige prepandemivaksiner, men de forutsetter at den nye pandemien forårsakes av influensavirus A(H5N1). Det er en rekke usikkerhetsmomenter vedrørende antiviralia: Usikker effekt (dose, kurens varighet, resistens), usikker effektiv diagnostisering av influensasykdom (nødvendig for å sikre at pasienten kan få behandling i tide), usikkerhet rundt korrekt diagnostisering (feilaktig positiv diagnose vil medføre overforbruk av et knapphetsgode), usikkerhet rundt effektiv og sikker utlevering av antiviralia (effektiv for at pasienten faktisk skal få behandling i tide; sikker bl a med tanke på smittevern), prioriteringsproblematikk i en knapphetssituasjon, og usikkerhet om den nye vaksineavtalen gir økt behov for antiviralia. Behovet for innkjøp av mer antiviralia må ses i sammenheng med de andre tiltakene. Larsen åpnet for diskusjon. Noen av momentene som ble trukket fram var: Fem hovedelementer må ses i sammenheng: Antiviralia, pandemivaksine, prepandemivaksine, atferdstiltak og beskyttelsesutstyr. Risikoen bør spres mest mulig i tilfelle et eller flere av tiltakene viser seg ikke å virke. Om vaksineavtalen kan reforhandles dersom vi for eksempel skulle ønske å skifte ut noe pandemivaksine med prepandemivaksine, må vurderes av jurister. Matematisk modellering gjort i andre land må vurderes for å se hvordan tiltak vil virke hos oss og hvordan de ulike tiltakene vil kunne påvirke hverandre. Kostnadene ved de ulike tiltakene må også vurderes og legges til grunn for anbefalingene. Helsedirektoratet har helseøkonomisk kompetanse. Når det er stor grad av uvisshet, må dette synliggjøres i dokumentet, og til slutt må det fattes en politisk beslutning. 4

5 Larsen konkluderte med at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet nå jobber videre med å vurdere alle ulike aspekter av disse fem hovedtiltakene, hver for seg og i sammenheng, lager en diskusjon som skal munne ut i et råd til HOD. Utkastet til råd presenteres for pandemikomiteen på et møte før jul. 12/08 Eventuelt Lars Haaheim har arbeidet med influensa i mange tiår og har deltatt aktivt og engasjert i arbeidet med pandemiplanlegging siden Nå går han av med pensjon (AFP), blir gjesteprofessor i USA og trer dermed ut av pandemikomiteen. Larsen takket ham for hans kompetanse, utrettelige engasjement og veldig viktige bidrag i dette arbeidet. På vegne av pandemikomiteen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet overbrakte Larsen ham et glassfat med et kunstnerisk utformet influensavirus designet av kunstner og hygienesykepleier Randi Bruaset i Fredrikstad. Larsen takket for oppmøtet og for fruktbare diskusjoner. Det berammes et nytt møte i begynnelsen av desember