MØTEINNKALLING. Kultur- og oppvekstutvalget SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kultur- og oppvekstutvalget Sted Rakkestad kommune, Formannskapssalen Dato Tid 19:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/18 18/2344 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I KULTUR- OG OPPVEKSTUTVALGET DEN /18 18/2200 DIGITALISERINGSSTRATEGI RAKKESTAD KOMMUNE 17/18 18/2984 PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR UTBYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET /18 18/2686 HANDLINGSPLAN MOT VOLD OG OVERGREP I NÆRE RELASJONER FOR RAKKESTAD KOMMUNE /18 18/569 BARNEHAGENE I RAKKESTAD - NOEN AVGJØRENDE VEIVALG 20/18 18/2338 VALG AV 17. MAI KOMITÉ 2019, NY BEHANDLING 21/18 18/2146 BUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN Orientering Utregning av barnehagepriser v/ seksjonsleder Barnehage Anne-Grethe Schau. Mat i SFO v/seksjonsleder Skole Morten Vedahl. Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 6. november Roger Olstad (s) Leder

2 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I KULTUR- OG OPPVEKSTUTVALGET DEN Saksbehandler Jorun Cesilie Dybvik Arkiv 033 Arkivsaksnr. 18/2344 Saksnr. Utvalg Møtedato 15/18 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Kultur- og oppvekstutvalget den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Kultur- og oppvekstutvalget den Side 2 av 26

3 DIGITALISERINGSSTRATEGI RAKKESTAD KOMMUNE Saksbehandler Kåre Kristiansen Arkiv 060 &26 Arkivsaksnr. 18/2200 Saksnr. Utvalg Møtedato 6/18 Eldrerådet /18 Rådet for funksjonshemmede /18 Ungdomsrådet /18 Integreringsrådet /18 Kultur- og oppvekstutvalget / Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget / Helse- og omsorgsutvalget / Administrasjonsutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret vedtar digitaliseringsstrategi for Rakkestad kommune Vedlegg Digitaliseringstrategi for Rakkestad kommune Kortversjonen Rakkestad kommune må i enda større grad enn før henge med i den digitale utviklingen. Det er laget en digitaliseringsstrategi. Her beskrives systematisk hva som bør gjøres og i hvilken rekkefølge, på et overordnet nivå. Strategien beskriver en samordnet og systematisk utvikling på tvers av organisering. Hensynet til brukerne, innbyggere og næringsliv, og deres krav og forventninger har fått et viktig fokus i strategien. Bakgrunn Rakkestad kommune anser det som helt vesentlig å være fremoverlent i digital utvikling. Vi må tilby effektive, tidsriktige og funksjonelle løsninger for ansatte, innbyggere og næringsliv. Raske svar, automatiserte løsninger og mulighet for å utføre tjenester og forespørsler uansett tid på døgnet (24:7) er noe samfunnet forventer. Kommunene har også pålegg på seg til å både levere og ta i bruk digitale løsninger. Fra ansattes side er det klare forventninger om funksjonelle og tidsriktige løsninger som letter arbeidet, minsker tidsbruken og høyner kvaliteten. Oppetid hele døgnet (24:7), høy stabilitet og oppdaterte løsninger er nødvendig. Side 3 av 26

4 Sak 16/18 En arbeidsgruppe bestående av ansatte med ulike funksjoner og fra forskjellige seksjoner og staber har siden januar arbeidet med å lage en digitaliseringsstrategi. Dette etter et mandat gitt av rådmannen og rådmannens ledergruppe. Strategien legger føringer for en helhetlig digital utvikling i Rakkestad kommune. Det er de siste årene innført mange gode tiltak, men få av prosessene er sett i sammenheng og samhandling og brukerfokus har ikke alltid vært vurdert. Rakkestad kommune kan bli bedre på metoder, prosesser og verktøy for digitalisering, noe denne strategien legger føringer for. Ansvar mellom IT og seksjoner/staber er til en viss grad definert, men i forhold til utvikling og et felles mål om samhandling og samarbeid trengs det nok en enda tydeligere formalisering. Andre faktaopplysninger Digitalisering omfatter alt fra selvbetjeningsløsninger til mer omfattende løsninger innen helse- og omsorg, som for eksempel trygghets- og overvåkingsteknologi. Det overordnede målet er å skape bedre, mer tilgjengelige og oppdaterte løsninger til det beste for våre ansatte, innbyggere og næringsliv. Strategien inneholder noen målsettinger og forslag til viktige fokusområder. Blant annet at det lages en egen strategi for oppvekst, som tar for seg perioden fra barnet starter i barnehage til det går ut ungdomsskolen. Dette for å sikre en helhetlig og lik mulighet for tilnærming av digital kompetanse for våre barn. Det er viktig at arbeidet med digitalisering utføres grundig, planmessig og samkjørt. Rakkestad kommune bør tidlig definere en digitaliseringsorganisasjon med en tydelig leder og et klart mandat. Det er viktig å skynde seg langsomt da den teknologiske utvikling skjer raskt, i mange ulike retninger og ikke alltid samkjørt. For alle tiltak som iverksettes eller vurderes iverksatt ligger det strenge sikkerhets- og personvernmessige vurderinger bak. Kompetanse Kompetanse et nøkkelord for Rakkestad kommune. Ikke bare for de som skal lede an i digitaliseringsarbeidet, men også for de som skal vedta løsninger og bevilge midler og de som skal benytte seg av de ulike løsningene. Ansatte må gis mulighet til å tilegne seg den nødvendige kunnskap som trengs for å benytte seg av systemene i sitt daglige virke. Likeså må innbyggerne få mulighet til å opparbeide seg grunnleggende kunnskap om digitale verktøy og ikke minst hvordan det brukes de ulike digitale løsningene som stat og kommune både tilbyr, men også noen ganger krever skal brukes. Samtidig må det tas høyde for at det er ulikt nivå på innbyggernes digitale kompetanse, fra de som kan en del til de som ikke ennå har tilegnet seg noe kompetanse. Det er også viktig å ta høyde for at noen ikke ønsker å tilegne seg digital kompetanse. Frivillig Sentral er allerede i gang med kompetanseheving av innbyggerne på ulike digitale løsninger som er tilgjengelige. Dette arbeidet blir viktig også i tiden fremover. Via KS er det mulig å søke midler til dette arbeidet. Side 4 av 26

5 Sak 16/18 Felles portal I strategien går arbeidsgruppen inn for å opprette «Min Side» for alle innbyggere. Tanken er at alle personopplysninger og andre data skal lagres slik at innbyggerne slipper å gjenta dette for hver ny kontakt med Rakkestad kommune. Automatiske svar er også en mulighet, på den måten er innbyggerne sikret å få vite at forsendelsen er kommet frem. Min Side blir innbyggernes kontaktflate med kommunen hvor egen saksgang kan følges og svare ut henvendelser fra kommunen. Innbyggerne i sentrum Hovedfokus i arbeidet med digitaliseringsstrategien er å sette innbyggerne og næringslivet i sentrum. Fokus på gode og fornufte løsninger som gjør kontakten med Rakkestad kommune enklere, raskere og mer effektivt. Klart Språk Undersøkelser viser at 1 av 3 ikke alltid forstår det som det offentlige sender ut. Selv om dette ikke direkte er en del av digitaliseringen, ser arbeidsgruppen på dette som så viktig å få på plass slik at informasjonen blir enkel og forståelig og gjør at den «digitale dørstokkmila» ikke blir større enn forventet og at budskapet som formidles i digitale kanaler forstås. Handlingsplaner Handlingsplanene rulleres hvert år, digitaliseringsstrategien rulleres annethvert år. Helse- og miljøkonsekvenser Økonomi Strategien, som den foreligger her, gir ingen økonomiske konsekvenser, foruten de føringer for fremtidige digitale retningsvalg og prioriteringer. Når arbeidet med budsjett og økonomiplaner starter bør det fastsettes tiltak. I enkelte tilfeller med tilhørende bevilgninger. KS har utarbeidet både en gevinstkokebok og et gevinstverktøy som Rakkestad kommune vil ta i bruk for å måle konkrete effekter av digitale investeringer. Administrasjonens vurdering Det er en viktig strategi som vedtas og iverksettes. Rådmannen anbefaler den vedtatt. Side 5 av 26

6 PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR UTBYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Saksbehandler Grethe Torstensen Arkiv D11 Arkivsaksnr. 18/2984 Saksnr. Utvalg Møtedato 9/18 Ungdomsrådet /18 Eldrerådet /18 Rådet for funksjonshemmede /18 Integreringsrådet / Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget / Helse- og omsorgsutvalget /18 Kultur- og oppvekstutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2019»: Sted/tiltak Utbygger 1. Rudskogen depotområde 1 idrettshus/lager Rakkestad Motorpark AS 2. Rudskogen depotområde 1 toaletter Rakkestad Motorpark AS 3. Rudskogen depotområde 1 belysning Rakkestad Motorpark AS 4. Rudskogen depotområde 1 garasjebygg Rakkestad Motorpark AS 5. Rudskogen depotområde 2 området/belysning Rakkestad Motorsport AS 6. Rudskogen depotområde 3 gocartområdet Rakkestad motorpark AS 7. Rudskoegn depotområde 3 idrettshus gocart Rakkestad motorpark AS 8. Rudskoegn depotområde 4 område/belysning Rakkestad motorpark AS 9. Rudskogen depotområde 4 lager Rakkestad motorpark AS 10. Rudskogen Gocartbane - belysning Rakkestad motorpark AS 11. Dørjestien rehabilitering av tursti Rakkestad kommune 12. Stien over Koppen rehabilitering av tursti Rakkestad kommune 13. Vanntårnstien rehabilitering av tursti Rakkestad kommune 14. Kirkelundstien rehabilitering av tursti Rakkestad kommune 15. Kart Åstorp Skaukameratene Vedlegg 1. Prioritert handlingsprogram Skjematisk oppsett. 2. Tabell over aktuelle utbyggingsoppgaver i Rakkestad kommune i et års perspektiv. Bakgrunn «Prioritert handlingsprogram for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet» er retningsgivende ved tildeling av kommunale midler og spillemidler, og skal blant annet Side 6 av 26

7 Sak 17/18 vedlegges søknader om spillemidler når disse oversendes fylkeskommunen for behandling. Programmet skal rulleres hvert år. Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt av kommunestyret og skal revideres hvert fjerde år. Arbeidet med å revidere planen har startet, men det har vært vanskelig å få til brukermedvirkning. I samråd med Østfold fylkeskommune kommer «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » til politisk behandling vår Planen gir føringer for «Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder for idrett og friluftsliv». Rakkestad Motorpark AS på Rudskogen søker totalt om ca millioner kroner i spillemidler, og gjør en storsatsing på utbygging i Rakkestad kommune må gi en kommunal garanti på spillemidler når summen overstiger kr Denne saken kommer til politisk behandling i desember Hjemmel «Prioritert handlingsprogram for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet » legges frem for samtlige bruker- og interesseutvalg for rådgivende uttalelse. Saken skal videre til behandling i Kultur- og oppvekstutvalget, Helse- og omsorgsutvalget og Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget. Prioritert handlingsprogram skal endelig vedtas i Kommunestyret. Andre faktaopplysninger Ved vurdering av søknader om spillemidler brukes «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2018». Den er utgitt av Kulturdepartement. Staten har som mål å bidra til utbygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det er viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år.) Forslaget til «Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet » er forelagt Rakkestad Idrettsråd til behandling. Nedenfor følger en kort omtale av hvert enkelt anlegg som er satt opp i handlingsprogrammet: 1. Depotområde 1 - Lager for mindre idretts-, vedlikeholds- og driftsmateriell i Racekontrollbygget. Racekontrollbygget er allerede tildelt ordinære- og ekstraordinære midler til garderober, racekontroll-funksjoner på til sammen 4.5 mill kroner. Da det ble søkt om midler til dette bygget, var også restaurant med tilhørende kjøkken og lagerrom skissert inn i bygget. Dette skulle ikke finansieres med spillemidler, men av Rudskogen Motorsenter. Rudskogen Motorsenter vil sette opp et separat bygg som huser bl.a. disse fasilitetene og som er unntatt spillemidler. Det ønskes derfor å ta ut denne delen av bygget og erstatte den med lagerrom da det er et stort behov for Side 7 av 26

8 Sak 17/18 lagringsplass for både banen og klubbene. Samtidig søkes det om midler til sosialt rom og klubb/møtelokaler. Totalkostnad kr Det er tidligere gitt kr i spillemidler til dette anlegget. Det søkes om: Lager kr Klubb/møtelokaler kr Sosialt rom kr Rakkestad Motorpark AS er søker og utbygger. 2. Depotområde 1 Toaletter Dette er et sanitæranlegg for utendørsanlegg som skal brukes av publikum. Totalkostnad kr Det søkes om kr Rakkestad Motorpark AS er søker og utbygger. 3. Depotområde 1 belysning Belysning i depotområde 1 består i dag av en midlertidig løsning som er lite tilfredsstillende. Ved arrangement som går over flere dager er det stort behov for god belysning for utøverne, som ofte må jobbe gjennom natten for å være klare til neste konkurransedag. Bedre belysning er også viktig for å ivareta den generelle sikkerheten. Totalkostnad kr Det søkes om kr Rakkestad Motorpark AS er søker og utbygger. 4. Depotområde 1 - Løpsgarasjer Rudskogen har i dag 16 stk løpsgarasjer. Disse ble finansiert og bygget av Rudskogen Motorsenter og brukes aktivt under treninger og løp. Garasjene er en slags forlengelse av depotområdet og brukes av enkelte utøvere i stedet for å måtte stå under åpen himmel på depotområdet eller investere i telt/trailer eller lignende. Det er behov og plass til ytterligere 6-8 løpsgarasjer. Totalkostnad kr Det søkes om kr Rakkestad Motorpark AS er søker og utbygger. Side 8 av 26

9 Sak 17/18 5. Depotområde 2 Området og belysning Depotområde 2 ble i 2011 enkelt opparbeidet med grus som et parkerings- /tilleggsdepot til depotområde 1 med tanker om fremtidig utvidelse. Det er et stort ønske fra våre leietakere om at dette området utvides og asfalteres. Ved større arrangement er det ikke tilstrekkelig plass i depotområde 1. Å bli henvist til å stå på grus i depot 2 er et dårlig alternativ. Pr i dag er det ikke belysning i depotområde 2. Under større arrangement må dette leies inn. Ved arrangement som går over flere dager er det stort behov for god belysning for utøverne, som ofte må jobbe gjennom natten for å være klare til neste konkurransedag. Bedre belysning er også viktig for å ivareta generell sikkerhet. Totalkostnad kr Denne søknaden må til Kulturdepartementet for godkjenning. Det søkes om den summen som departementet foreslår. Rakkestad Motorpark AS er søker og utbygger. 6. Depotområde 3 - gokart - Utvidelse og belysning Depotområde 3 er i dag for lite for å arrangere internasjonale løp. Det er til nå fått dispensasjon, men det er ikke noe som kan regnes med å få flere ganger. Området må utvides og asfalteres. Belysningen består i dag av en midlertidig løsning som ikke er tilfredsstillende. Ved arrangement som går over flere dager er det stort behov for god belysning for utøverne, som ofte må jobbe gjennom natten for å være klare til neste konkurransedag. Bedre belysning er også viktig for å ivareta generell sikkerhet. Totalkostnad kr Denne søknaden må til Kulturdepartementet for godkjenning. Det søkes om den summen departementet foreslår. Det er Rakkestad Motorpark AS som er søker og utbygger. 7. Depotområde 3 - Idrettshus for gokart KNA Rudskogen har sine treninger og arrangerer løp på gokartbanen på Rudskogen. De har i lengre tid hatt et stort ønske om at det blir satt opp et idrettsbygg i nær tilknytning til banen. Bygget skal inneholde klubb/møtelokaler, lager for idretts-, vedlikeholds- og driftsmateriell og to garderober. Side 9 av 26

10 Sak 17/18 Totalkostnad kr Det søkes om Klubb/møtelokale kr Lager kr Garderober x 2 kr Rakkestad Motorpark AS er eier og utbygger. 8. Depotområde 4 Området og belysning Depotområde 4 skal være et tilleggsdepot for depot 1, som skal ha plass for et lager- /garasjebygg for større vedlikeholds- og driftsmateriell, vaskeplass og plass for drivstoffpåfylling/strømlading. Området skal kunne benyttes av alle idrettsgrenene på anlegget. Det skal asfalteres. Totalkostnad kr Denne søknaden må til Kulturdepartementet for godkjenning. Det søkes om den summen departementet foreslår. Rakkestad Motorpark AS er eier og utbygger. 9. Depotområde 4 - lager Anlegget har i dag mye stort og kostbart vedlikeholdsutstyr, bl.a. hjullaster, traktor, div servicebiler, som i dag må stå ute hele året. Anlegget har siden 2010 vokst seg større, og det har i lang tid vært et stort behov for å samle alt utstyr som har med vedlikehold på anlegget, under tak. Dette vil gjøre driften av anlegget enklere og vil forlenge materiellets levetid. Totalkostnad kr Det søkes om kr i spillemidler. Rakkestad Motorpark AS er eier og utbygger. 10. Gokartbane - Belysning I dag har gokartbanen ingen belysning. Dette vil muliggjøre gjennomføring av kveldstreninger vår og høst og vil kunne forlenge sesongen. Totalkostnad kr Det søkes om kr i spillemidler. Rakkestad Motorpark AS er søker og utbygger. Rakkestad kommune har i mange år arbeidet med å utvikle et stisystem rundt Side 10 av 26

11 Sak 17/18 Rakkestad sentrum. Stiene henger i hovedsak sammen, men på noen streksninger må en ferdes på vei for å komme i mellom dem. Ved å gå stiene i ytterkant med noe ferdsel på vei utgjølr dette en tur på 2 mil. Kommunen har som mål å gjennomføre en oppgradering av stinettet slik at de under de fleste værforhold kan benyttes og fremstår tryggere å gå. Videre vil en oppgradering redusere vedlikeholdet. 11. Rehabilitering av Dørjestien Stien er 5,1 km lang. Totalkostnad kr Det søkes om kr i spillemidler. Rakkestad kommune er eier og søker. 12. Rehabilitering av stien over Koppen Stien er 3 km lang Totalkostnad kr Det søkes om kr i spillemidler. Rakkestad kommune er eier og søker. 13. Rehabilitering av Vanntårnstien. Stien er 4 km lang. Totalkostnad kr Det søkes om kr i spillemidler Rakkestad kommune er eier og søker. 14. Rehabilitering av Kirkelundstien Stien er 0,5 km lang Totalkostnad kr Det søkes om kr i spillemidler. Side 11 av 26

12 Sak 17/18 Rakkestad kommune er eier og søker. 15. Nytegning av orienteringskart - Åstorp I det siste har det vært behov for revisjon av de eksisterende digitale kartene som Skaukameratene orienteringslag i dag benytter seg av. Årsaken til dette har vært resultat av skogsdrift og utbygging i Rakkestad og Degernes sentrum. Endring av vegetasjon (grønt / gult) må også påregnes uavhengig av skogsdrift. Løpende revisjon av kartene har primært blitt utført på dugnad av o-lagets medlemmer. Derimot ser vi at det ca hvert 10. år er behov for en mer omfattende rehabilitering av kartbasene, som også vil medføre kostnader. Skaukameratene har tidligere hatt et ønske om revidering av kartene Jonsrud og Bredholt. På grunn av nye kartnormer og standarder så er dette ikke gjennomførbart å revidere på de eksisterende kartgrunnlagene som klubben i dag benytter seg av. Derfor må disse arbeidene skrinlegges og Skaukam ønsker å tegne et nytt kart som heter Åstorp. Totalkostnad kr Det søkes om kr i spillemidler. Skaukam er eier og søker. Helse- og miljøkonsekvenser Ingen. Forslag til utbygging i 2019 er på anlegg og områder regulert for idrett og friluftsliv. Økonomi Det presiseres at det gjennom handlingsprogrammet ikke blir tatt noe endelig standpunkt til kommunens økonomiske deltagelse i prosjektene. Kommunal deltakelse vil alltid være avhengig av kommunens økonomi og prioriteringer i årene fremover. Imidlertid er handlingsprogrammet og hovedplanen et styringsverktøy for kommunen når det gjelder prioriteringer og langsiktighet i planleggingen av anlegg. Kommunens eventuelle engasjement i de enkelte anlegg vil bli behandlet i de enkelte års budsjett. Administrasjonens vurdering Rådmannen har i sitt forslag til prioritering av anlegg fulgt planverket samt aktørenes ønsker og behov for anlegg. Det vises ellers til vedlagte skjematiske fremstilling av handlingsprogrammet. Side 12 av 26

13 HANDLINGSPLAN MOT VOLD OG OVERGREP I NÆRE RELASJONER FOR RAKKESTAD KOMMUNE Saksbehandler Vicki Daae Arkiv F74 Arkivsaksnr. 18/2686 Saksnr. Utvalg Møtedato 8/18 Eldrerådet /18 Rådet for funksjonshemmede /18 Ungdomsrådet /18 Integreringsrådet / Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget /18 Kultur- og oppvekstutvalget / Helse- og omsorgsutvalget / Arbeidsmiljøutvalget / Administrasjonsutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret vedtar handlingsplan mot vold og overgrep i nære relasjoner for Rakkestad for perioden Vedlegg 1. Handlingsplan mot vold og overgrep i nære relasjoner for Rakkestad Bakgrunn I regjeringens handlingsplan Et liv uten vold - handlingsplan mot vold i nære relasjoner, oppfordres landets kommuner til å utarbeide egne kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Rådmannen opprettet derfor en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en slik handlingsplan. Deltagerne er sammensatt av ledere i hjelpetjenestene og ansatte med kompetanse på fagfeltet. Politiet og lokalt krisesenter har vært invitert ved behov. I tillegg har flere eksterne samarbeidspartneren vært involvert i arbeidet. Handlingsplanen i Rakkestad kommune omfatter vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Side 13 av 26

14 BARNEHAGENE I RAKKESTAD - NOEN AVGJØRENDE VEIVALG Saksbehandler Anne-Grethe Schau Arkiv A10 Arkivsaksnr. 18/569 Saksnr. Utvalg Møtedato 19/18 Kultur- og oppvekstutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune går ikke videre med dialog med Lærlingsverkstedet AS med sikte på etablering av privat barnehage i Prestegårdsskogen Boligområde. Det tjener i dag ikke kommunen og fellesskapets interesser langs aksene: - Balanse mellom tilbud og etterspørsel etter barnehageplasser på ethvert tidspunkt. - Økonomi som kommunen kan håndtere innen sine rammer i dag og i framtiden. - Fleksibilitet og stabilitet i kommunens og det samlede tilbud av barnehageplasser. Rakkestad kommune utreder tiltak i eksisterende kommunale barnehager med sikte på adekvate utbyggingstiltak i i Rakkestad kommune følger den dialog som Lærlingsverkstedet AS har med andre private barnehageeiere og vil kunne vurdere spørsmålet om etablering av privat barnehage i Prestegårdsskogen Boligområde annerledes hvis det er begrunnet i strukturendringer i denne delen av markedet på dette grunnlaget. Bakgrunn Kommunen har et overordnet ansvar for at alle barn med rett til plass i barnehage gis et tilbud i henhold til statlige føringer og det til enhver tid gjeldende regelverk for sektoren. Kommunen kan selv velge hvordan barnehagetilbudet organiseres og driftes, av kommunen selv eller ved at tilbudet gis av private aktører. Retten til barnehageplass er nedfelt i Barnehagelovens 12a, og ble beskrevet i saksfremlegg til Kultur- og Oppvekstutvalget og Kommunestyret våren 2018; Tiltak i barnehagene Melding for videre oppfølging i budsjett 2019 og økonomiplan Barnehageloven regulerer barns rett til barnehageplass. Hvor mange barnehageplasser kommunen er i behov av er avhengig av fødselstall, tilflytting, tilgang på dagmammaer, arbeidsmarkedet, kontantstøtteordningen, tilgjengelige barnehageplasser, salg av barnehageplasser til andre kommuner, endringer i barnehagelovgivningen, kvaliteten på barnehagetilbudet og behov for akuttplasser. Barnehagetilbudet i kommunen i dag har samlet sett kapasitet til å imøtekomme søkernes rett til barnehageplass. De to siste opptaksårene har alle tilgjengelige barnehageplasser vært tildelt i hovedopptaket, men i løpet av tiden fra søknadsfrist til oppstart har endringer i Side 14 av 26

15 Sak 19/18 foresattes ønsker muliggjort et visst løpende opptak. Alle barnehageplasser i Rakkestad kommune er i bruk pr Pr. dags dato har til sammen 393 barn barnehageplass i Rakkestad kommune, 4 av barna i private barnehager er bosatt i andre kommuner. 5 fosterhjemsplasserte barn har barnehageplass i kommunen, 4 barn i kommunal og ett i privat barnehage. I dag driftes kommunens barnehagetilbud henholdsvis av kommunen / private aktører med fordeling på 64 % og 36 %. Andelen kommunale plasser steg til denne andelen da en privat eier valgte å legge ned barnehagedriften på kort varsel i Dagens fordeling bidrar til at kommunen kontrollerer at antall barnehageplasser som tilbys, er i balanse med etterspørselen og tilstrekkelig til å opprettholde full barnehagedekning i henhold til regelverket. De kommunale barnehagene er Bergenhus, Byggeklossen, Elle Melle, Fladstad og Kirkeng. Fladstad og Elle Melle oppfyller ikke krav i regelverket knyttet til moderne drift av barnehager, verken når det gjelder barnas eller personalets behov for bygningsmessig standard. De private barnehagene er Gudim, Læringsverkstedet Knertitten AS, Musikktrollet og Noahs Ark. Gudim og Musikktrollet barnehage driftes som personlige enkeltmannsforetak, Læringsverkstedet driftes av kommersiell eier og Noahs Ark driftes av ideell eier. Denne saken fremmes på bakgrunn av at Læringsverkstedet AS har behov for en avklaring på om kommunen støtter deres søknad om å bygge en ny barnehage på tomten de har opsjon på i Prestegårdsskogen. Rakkestad kommune har som godkjenningsmyndighet for barnehagetilbudet, et selvstendig ansvar for å godkjenne barnehager etter barnehageloven. I tillegg trenger private utbyggere en garanti fra kommunen om at den vil motta drifts- og kapitaltilskudd i henhold til barnehageloven, før prosjektet kan starte opp. Hvis kommunen aksepterer og stiller garanti for etablering av nye private barnehageplasser, er det automatikk i at disse plassene skal ha kommunalt tilskudd etter forskrift om offentlig tilskudd til private barnehager. Læringsverkstedet presenterte sine planer for ny barnehage i Prestegårdsskogen for Kulturog oppvekstutvalget På bakgrunn av økonomiske- og driftsmessige forhold har Læringsverkstedet til hensikt å bygge barnehage for 125 barn. Læringsverkstedet eier allerede Knertitten, og opplyser utvalget om at de har avtale om å overta Gudim barnehage. I tillegg foreslår Læringsverkstedet AS å overta de kommunale barnehagene Elle Melle og Fladstad. De fire barnehagene gir i dag tilbud til omlag 125 barn. Privatisering av de to kommunale barnehagene vil berøre ansatte. Rådmannen utreder saken langs de tre sentrale akser - Balanse mellom tilbud og etterspørsel etter barnehageplasser på ethvert tidspunkt. - Økonomi som kommunen kan håndtere innen sine rammer i dag og i framtiden. - Fleksibilitet og stabilitet i kommunens og det samlede tilbud av barnehageplasser. Rådmannen legger til grunn for sine vurderinger og konklusjoner det som best tjener barn, foreldre og lokalsamfunnet i sakskomplekset. Side 15 av 26

16 Sak 19/18 Hjemmel Lov om barnehager, 12a Rett til plass i barnehage Lov om barnehager, 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Andre faktaopplysninger Økonomi kommunens utgifter på barnehageområdet Utgifter til barnehagedrift, uavhengig av eierskap, inngår i dag i rammeoverføringene til kommunen etter fastsatt beregningsgrunnlag. Kommunalt tilskudd til private barnehager utbetales i form av driftstilskudd og kapitaltilskudd. I 2018 er kommunens utgifter på barnehageområdet om lag 48 mill., dette innbefatter utgifter til både drift av kommunale barnehager og drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager. Driftstilskudd Det følger av barnehageloven 14 at kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av private barnehager i kommunen. Kommunen beregner driftstilskudd per heltidsplass på bakgrunn av regelverket beskrevet i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Kommunens faktiske driftskostnader og barnetall i kommunale barnehager danner grunnlaget for kommunens beregning av driftstilskuddet til private barnehager. Økonomiske ressurser som stilles til rådighet til drift av barnehager for private eiere er i dag tilsvarende det beløp som nyttes til drift av kommunale barnehager. Rammevilkårene er imidlertid noe ulike for kommunale og private barnehager. Tall fra SSB viser at kommunale barnehager i langt større grad gir tilbud til brukere med lovfestet prioritet til plass, og brukere med til dels store behov utover et ordinært barnehagetilbud. Innenfor dagens regelverk har kommunen i liten grad mulighet til å sette vilkår til private eiere som drifter barnehager. Kapitaltilskudd Det er ikke lenger egne statlige tilskudd til etablering av nye barnehager eller flere barnehageplasser. I tillegg til ordinært driftstilskudd mottar derfor private barnehager et kapitaltilskudd fra kommunen. Kapitaltilskuddet beregnes per heltidsplass på grunnlag av barnehagebyggets alder, og skal dekke nedbetaling av byggelån og fremtidig rehabilitering/større vedlikehold. For å belyse kommunens utgifter til kapitaltilskudd er det foretatt en beregning av kommunale utgifter til privat utbygging av barnehage til 125 barn, og sammenlignet det med utgifter som påregnes ved låneopptak til kommunal utbygging til 125 barn. Side 16 av 26

17 Sak 19/18 Kommunalt låneopptak Avdrag/ Rente Avskrivning kostnad Sum Kapital tilskudd private År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År År SUM til sammen Side 17 av 26

18 Sak 19/18 Tabellen viser at kommunens kapitaltilskudd til privat utbyggers bygning til 125 barn blir kr i løpet av 40-års perioden. Kapitaltilskuddet utbetales pr barn, beløpet som er brukt i beregningen er tilsvarende 2018-satser. Kapitaltilskuddet utbetales fra kommunes rammeoverføring etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet, disse justeres hvert år i henhold til prisvekst. Til sammenligning blir kommunens utgifter til eget låneopptak kr Et kommunalt bygg til 125 barn vil kreve 600 m 2 leke- og oppholdsareal og ca. 200 m 2 annet areal (garderobeplass, transportareal, personalfasiliteter). I beregningen inngår et låneopptak på kr med rente på 1,8 %. Låneopptaket er beregnet i 2018-kroner, og kvadratmeterprisen er satt til kr , inkl. mva og opparbeidelse av uteområde. I beregningen er det ikke lagt inn utgifter til løpende vedlikehold og driftskostnader i kommunal bygning, da disse utgiftene tas inn i driftstilskuddet til private eiere. Det er videre ikke beregnet inn utgifter til rehabilitering og større vedlikehold/investering i kommunal bygning i løpet av 40-årsperioden, da det heller ikke er beregnet inn prisvekst i kapitaltilskuddet til privat eier. Ett viktig økonomisk moment er at dersom kommunen ønsker å gjennomføre kommunal utbygging, vil det åpnes for flere løsninger. Det vil eksempelvis ikke være nødvendig for kommunen å bygge kommunal barnehage for 125 barn. Elle Melle og Fladstad barnehage har i dag 65 barn, dette antall barn krever ca. 410 m2. Kommunal utbygging gir i tillegg mulighet for nytenkning av strukturen på barnehageområdet. Eksempelvis kan det utredes muligheter for: - Rehabilitering av Fladstad barnehage, og påbygg/mindre nybygg på kommunens tilstøtende areal - Tilrettelegging av flere barnehageplasser ved Elle Melle barnehage ved å ta i bruk boligdeling av bygningen og kommunens tilstøtende friareal Som de økonomiske forutsetninger og ordninger er på barnehageområdet i øyeblikket, er det langt mer kostbart for Rakkestad kommune å gå inn på en løsning som det Lærlingsverkstedet AS forslår enn å stå for tiltaket selv. Rådmannen påpeker i denne sammenheng også at kommunen den samlede situasjonen lagt til grunn kommer til å ha større utfordringer med å finansiere merutgifter som tiltaket medfører. Det vil gå utover andre tjenesteområder. Rådmannen vurderer for øvrig at Lærlingsverkstedet AS opplegg mer tjener private interesser (barnehageeier og felteier) enn kommunens og fellesskapets interesser. Betydningen av kontroll på markedsbalansen på barnehageområdet Det er utfordrende for kommunen å håndtere et marked hvor tilbud og etterspørsel av barnehageplasser varierer. Det være seg usikre framtidsprognoser for befolkningsvekst, stadige økninger i antall barn som har rett til plass på grunn av endringer i regelverket, eller private markedsaktører som endrer sitt barnehagetilbud. Budsjett 2018 og Økonomiplan for Rakkestad kommune beskriver befolkningsutviklingen i Rakkestad kommune. Her vises det til at folketallet har økt mer de siste årene enn tidligere, og det er først og fremst tilflytting til kommunen som står for økningen av innbyggerantallet. SSBs prognoser for befolkningsvekst i Rakkestad kommune viser imidlertid at utviklingen ligger an til å bli svakere enn tidligere år. Det må forventes, uavhengig av befolkningsvekst, en fortsatt økning i søkningen til barnehageplass. Dette er Side 18 av 26

19 Sak 19/18 på bakgrunn av innføring av redusert oppholdsbetaling og gratis 20 timers barnehageplass i uken for lavinntektshusholdninger, flere familier ønsker 100 % plasser og familier er avhengig av å komme raskt tilbake i arbeid etter endt fødselspermisjon. Rakkestad kommune må ha kontroll på balansen mellom etterspørsel og tilbud av barnehageplasser for å ha forutsigbarhet i bruk av økonomiske ressurser, og for å holde kostnadene nede. Overkapasitet på området vil utfordre kommunen økonomisk ved at personal og bygg ikke blir nyttet fullt ut. Underkapasitet vil kreve at kommunen må etablere midlertidige plasser på kort varsel, ofte i bygg som verken er tilpasset behovet eller er økonomisk fordelsaktig. Ved behov for fleksibilitet i opptaket vil det alltid være kommunen som har ansvar for å ta ned/øke antall barnehageplasser for å balansere tilbud og etterspørsel. Dette betyr at antall barnehageplasser kommunen drifter, påvirker kommunens handlingsrom for fleksibilitet. Å balansere tilbud og etterspørsel etter barnehageplasser på ethvert tidspunkt, krever at kommunen har en større/stor del av barnehagemarkedet. Hvis det ikke i tilfellet, er det ulikevekt mellom tilbud og etterspørsel etter plasser oftere og over lengre tid. Etter barnehageloven er det kommunen som har ansvaret for at alle med rett til barnehageplass får dette tilbudet. Betydningen av stabilitet og fleksibilitet på barnehageområdet Det er i dag ikke noe regelverk som regulerer private utbyggeres bindingstid for drift av barnehage i bygg som mottar kapitaltilskudd. Private aktører kan dermed av ulike årsaker avvikle barnehagedriften på kort varsel. Begrunnelser kan være et ønske om å gjøre noe annet, sykdom, oppnådd pensjonsalder, benytte lokalene til alternativ drift eller at bedriften ikke går med forventet økonomisk overskudd. Avvikling av private barnehageplasser utfordrer kommunens behov for stabilitet på barnehageområdet, da det er kommunens ansvar å tilby barnehageplasser i henhold til regelverket. Det er sentralt at bygningsmessige og tekniske løsninger gir rom for fleksibilitet når nytt barnehagebygg utformes. For at kommunen i fremtiden skal kunne møte innbyggernes behov for barnehageplass, er det viktig at bygningene i sin utforming er slik at det er mulig å organisere barnegrupper ulikt fra år til år. Lokalene bør utformes på en slik måte at det er mulig å legge til rette både for små og store barn, og kunne endre organisering etter hvor mange barn som til enhver tid etterspør et tilbud. Dette vil muliggjøre at ved midlertidig overkapasitet enkelte perioder, kan det være mulighet for å holde igjen noen ledige plasser som kan tilbys søkere til andre tidspunkter. I tillegg bør det i sammenheng med en utbygging vurderes å etablere en mindre tilrettelagt avdeling. Denne enheten bør styrkes med fagpersoner, noe som kan sikre at alle barn får den hjelpen de trenger. Det vil gi nødvendig skjerming og ro, samtidig som barna vil ha tilgang på resten av barnehagen og kan delta i samhandling med andre barn på sine premisser og ut fra sine forutsetninger. En slik avdeling bør tilrettelegges fysisk både ut fra barnas behov og ergonomisk ut fra personalets behov i forhold til arbeidsstillinger, løftehjelp med mer. Ved en slik avdeling er det nødvendig med god plass, rom til treningssituasjoner og ekstra lagerplass til spesialutstyr. Det er viktig å ha et brukerperspektiv ved tilrettelegging av barnehageplasser, eksempelvis ved at barnehager etableres i områder hvor foreldrene allikevel ferdes. Rakkestad sentrum er kommunesenter og dekker i hovedsak befolkningens etterspørsel etter daglige varer og tjenester, og de fleste foreldre vil trafikkere gjennom sentrum når de skal til jobb. Side 19 av 26

20 Sak 19/18 En andel av barnehagemarkedet som Rakkestad kommune har i dag, gjør det lettere for kommunen å balansere barnehagetilbudet som den har ansvar for både på kort og lang tid. Det er funksjonelt. Modellen har vist seg å fungere godt siden barnehagene ble rammefinansiert og kommunene fikk fullt ansvar for barnehagetilbudet i Side 20 av 26

21 VALG AV 17. MAI KOMITÉ 2019, NY BEHANDLING Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv 033 Arkivsaksnr. 18/2338 Saksnr. Utvalg Møtedato 20/18 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens forslag til vedtak 1. Som nye medlemmer i 17. mai komiteen i Rakkestad oppnevnes: Funksjonstid Som varamedlemmer i 17. mai komiteen i Rakkestad oppnevnes: Funksjonstid Fra 2020 velges 17. komiteen etter følgende ordning: Vedlegg Ingen. Bakgrunn Det er Kultur- og oppvekstutvalget som årlig oppnevner medlemmer til 17. mai komiteen. 17. mai komiteen for Rakkestad består av 6 medlemmer med funksjonstid 2 år, hvorav 3 medlemmer er på valg hvert år. I tillegg har det de siste årene vært ønske fra komiteen at det også skulle velges 2 varamedlemmer. Leder velges blant komiteens medlemmer. Ordfører kaller inn til konstituerende møte. Praksis har vært at hvert politiske parti foreslår ett nytt medlem/varamedlem. I tillegg forbereder, organiserer og gjennomfører FAU og 5. trinn ved Os skole og Bergenhus skole salg av pølser, vafler, is, brus og kaffe m.m. i egne salgsboder. Side 21 av 26

22 Sak 20/ mai komiteen for Degernes er foreldre i 6. klasse. Andre faktaopplysninger Det har vist seg at det ikke er så enkelt å finne kandidater som er villig til å være medlem av 17. mai komiteen, og utvalget ønsker derfor å se på alternativer for hvordan medlemmene kan oppnevnes. Det ble vedtatt i forrige møte at gammel ordning skal følges for 2019, og frist for utvalgsmedlemmene til å komme med forslag på 3 medlemmer og 2 varamedlemmer ble satt til 15. oktober Det var ikke innkommet forslag fra utvalgsmedlemmene ved fristens utløp. Kultur- og oppvekstkomiteen valgte i sitt forige møte Mai Lisbeth Berntsen til leder av 17. mai komiteen for Økonomi Budsjett for 17. mai i Rakkestad og Degernes er satt av på stabsenhet Dokument og forvaltning. Budsjettet for 2018 var kr for Rakkestad og kr for Degernes. Budsjettet prisjusteres for Tiltak/aktiviteter som medfører merkostnader kan ikke iverksettes før det foreligger en godkjennelse behandlet via administrasjon. Administrasjonens vurdering Det praktiseres flere måter å oppnevne medlemmer til 17. mai komiteene på rundt i kommunene. Gjennomgående er helt eller delvis valg blant folkevalgte representanter. Noen alternativer belyses her; 1. Kommunestyret velger medlemmer og varamedlemmer for hele kommunevalgperioden blant sine folkevalgte. Valg av ledere rullerer i perioden. 2. Kommunestyret velger årlig eller hvert 2. annet år medlemmer og varamedlemmer blant sine folkevalgte, samt valg av leder. 3. Kommunestyret velger delvis antall medlemmer og varamedlemmer for kommunevalgperioden blant sine folkevalgte samt oppfordrer institusjoner og foreninger om årlig å oppnevne medlemmer. 4. Kultur- og oppvekstutvalget velger medlemmer og varamedlemmer for 2 år av gangen, hvor halve komiteen er på valg hvert år for å sikre kontinuitet (gjeldende ordning). 5. Kultur- og oppvekstutvalget velger delvis antall medlemmer og varamedlemmer for 2 år av gangen samt oppfordrer institusjoner og foreninger om årlig å oppnevne medlemmer. Eksempler på institusjoner/foreninger som kan anmodes om å bidra med å oppnevne medlemmer kan være Ungdomsrådet, Integreringsråd, Rådet for funksjonhemmede, Side 22 av 26

23 Sak 20/18 Eldrerådet, Idrettsrådet/Idrettsforeninger, Kirkelig Fellesråd, Røde Kors, FAU, Musikkorps, Skytterlag, Sang- og musikkorganisasjoner. Det nevnes at mange foreldre, barn og unge allerede deltar både i forberedelser og med aktiviteter knyttet til 17. mai arrangementene både i Rakkestad og Degernes, eksempelvis Skolenes salgsboder på Rådhusplassen Komiteen for Degernes er fast foreldre 6. trinn Sang- og musikk underholdning Musikkorps Flaggborg Rakkestad speidergruppe Flaggborg 4H Borgertog Saken legges frem uten innstilling for valg av ordning for oppnevnelse av 17. mai komitè. Side 23 av 26

24 Sak 21/18 BUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 151 Arkivsaksnr. 18/2146 Saksnr. Utvalg Møtedato 9/18 Eldrerådet /18 Rådet for funksjonshemmede /18 Ungdomsrådet /18 Integreringsrådet / Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget /18 Kultur- og oppvekstutvalget / Helse- og omsorgsutvalget / Arbeidsmiljøutvalget / Administrasjonsutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak 1. Med hjemmel i kommunelovens 44 og 45 vedtas Rakkestad kommunes budsjett 2019 og økonomiplan med netto driftsrammer fordelt på de enkelte rammeområdene, slik det fremkommer i budsjett 2019 og økonomiplan (Budsjettskjema 1A) og (Budsjettskjema 1B). Økonomiplanen vedtas per rammeområde og totalt for perioden i henhold til budsjettskjema 1A og 1B. 2. Rådmannen gis fullmakter iht. bokstav C i rådmannens forslag til vedtak. 3. De kommunale gebyrer, egenbetalinger, avgifter og godtgjørelser fastsettes i samsvar med budsjett 2019 og økonomiplan (Vedlegg 1: Priser for kommunale varer og tjenester, samt vedlegg 1A, 1B og vedlegg 2). 4. Det kommunale skattøre fastsettes til maksimalsatsen gitt av Stortinget. 5. Investeringsbudsjettet for 2019 og (inkl. finansiering), vedtas slik det fremgår av budsjett 2019 og økonomiplan (Investeringsbudsjettet sammendrag), (Budsjettskjema 2A og 2B) totalt kr i Det godkjennes låneopptak på kr til finansiering av investeringer og startlån i Punktene A F nedenfor vedtas som beskrevet nedenfor. A. RAMMEOMRÅDER Budsjettet for 2019 gis som netto rammebevilgning innenfor følgende rammeområder: Rådmannen Stabene NAV Rakkestad Side 24 av 26

25 Sak 21/18 Skole Barnehage Kommunikasjon og kultur Rakkestad familiesenter Hjembaserte tjenester Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter Bo- og aktivitetstjenester Teknikk, miljø og landbruk Næring og sysselsetting Rakkestad Kirkelige Fellesråd og Trossamfunn Fellesområder (Fellesutgifter og inntekter) Rammeområdenes tallmessige budsjettforslag framkommer i budsjettskjemaene under obligatoriske oversikter. B. SKATTØRE Forskuddstrekk og forskuddsskatt samt formuesskatt for inntektsåret 2019 beregnes i henhold til høyeste skattøre som blir bestemt av Stortinget. C. FULLMAKTER 1. Rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer innenfor hvert rammeområde. 2. Rådmannen gis fullmakt til å fordele pensjonskostnader mellom rammeområdene. 3. Rådmannen gis fullmakt til å fordele budsjettert lønnsoppgjørspott mellom rammeområdene. 4. Rådmannen gis fullmakt til å budsjettere og fordele avskrivninger mellom rammeområdene (nulleffekt for kommunen som helhet). D. TILSKUDD TIL DE POLITISKE PARTIER a) Gruppestøtten fastsettes til kr 1.154,- (likt kronebeløp per kommunestyregruppe) b) Representantstøtten fastsettes til kr 2.453,- per kommunestyrerepresentant. c) Gruppestøtten og representantstøtten justeres hvert år i samsvar med deflator i statsbudsjettet. d) E. EIENDOMSSKATT Rakkestad kommunestyre vedtar i medhold av eiendomsskattelovens 2 og 3 - bokstav a - å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen i Rakkestad kommunestyre fastsetter skattesatsen for eiendomsskatt i 2019 til: Side 25 av 26

26 Sak 21/18 4,75 promille for boliger og fritidseiendommer av gjeldende takstverdier. 4,75 promille for andre eiendommer av gjeldende takstverdier. F. LÅN Rakkestad kommune tar opp lån på kr ,- til investeringer pluss kr ,- til startlån i Rakkestad kommunes lån avdras iht. kommunelovens 50.7 a; Kommunens samlede lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Samlet lånegjeld beregnes i henhold til regnskapsstandard for minstefradrag. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne det enkelte låneopptak med lånevilkår innenfor de rammer som kommunestyret har fastsatt i budsjettet. Vedlegg Forslag til Budsjett 2019 og Økonomiplan Bakgrunn Behandlingsmåten for økonomiplan og årsbudsjett, går fram av kommunelovens kapittel 8, 44, 45, 46 og 47. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Planen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Kommunestyret vedtar selv økonomiplan og årsbudsjett og endringer i disse. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Innstillingen til økonomiplan og årsbudsjett, med de forslag til vedtak som foreligger, legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager (jf. kommunelovens 44 og 45) før den behandles i kommunestyret. Kultur- og oppvekstutvalget, Helse- og omsorgsutvalget, Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget og bruker- og interesseutvalgene, samt Arbeidmiljøutvalget og Administrasjonsutvalget skal uttale seg til budsjett- og økonomiplanframlegget, før det blir vedtatt av kommunestyret. Administrasjonens vurdering Rådmannens vurderinger er redegjort for i dokumentet «Budsjett 2019 og økonomiplan , rådmannens forslag». Side 26 av 26