Brukskunstnere side 8

Transkript

1 NR. 1/2012, 27. FEBRUAR Brukskunstnere side 8 FØLG OSS PÅ FACEBOOK! JERNIA Mat thermos 1,2 ltr. original Før 299,- Nå 99,- Åpent: (18) Meny: (19) Rema 1000: (20) Vitusapotek: (15) 400 gratis p-plasser under tak - Husk å trekke billett stadionparken.no

2 2 Leder Det handler om å se I dette nummeret av HINNAvis har vi funnet frem til to kunsthåndverkere som vi har artikler om. Dette er et dobbeltfunn; den ene med glasshytte på Gausel, den andre med keramikerverksted på grensen mellom Vaulen og Hinna. Felles for dem begge er at de ser noe som de viderebefordrer gjennom sine kunstprodukt. De fortjener å bli sett og besøkt. Vi er stolte over å ha dem i bydelen. I Afrika har de en hilsen som best oversettes med: Jeg ser deg. Tenker vi etter, er dette noe av det aller beste vi kan si til noen. Andre kulturer (til dels vår egen) bruker både håndtrykk og klem, men smilet er nok det mest utbredte i det å bekrefte kontakt med andre kjent som ukjent. Noen av oss nordmenn skjuler seg bak myten om at vi er lite varmblodige så langt nord i verden, men da kan vi ikke ha møtt en islender Maken til vertskap som vi kan møte på Island, skal vi lete lenge etter. Broderfolk eller ei, familie eller ei, her bryr de seg om sine medmennesker. Vi føler oss langt bedre når vi blir inkludert blir sett. Allerede fra vi er små, er vi opptatt av at andre ser oss. Dette utvikler seg videre gjennom hele livet. Ja, bare tenk på hvordan vi har det overfor det annet kjønn. Behovet for aksept og inkludering blekner aldri. Men det starter hos oss selv. Her i Hinna bydel arbeider personer og foreninger iherdig med å få folk til å komme sammen i regi av alt mulig. Unge som gamle, nye og erfarne, kvinner og menn alle med beste hjertelag og håndsrekning for at vi skal få og ha en bedre dag og tilværelse. La oss vise at vi lykkes; et blikk og et nikk er en god begynnelse. Det handler om å se Hilsen Axel Helgeland Leversen Meld inn kandidater til Hinnaprisen! STATUTTER FOR KULTURPRIS I HINNA BYDEL 1 Formål Kulturprisen er en årlig pris som kan utdeles av Hinna bydelsutvalg til enkeltpersoner eller lag/foreninger fra bydelen som ved sitt arbeid har bidradd til å fremme bydelens kulturliv og /eller sosiale aktiviteter. 2 Jury Juryen bestemmer hvem som skal få prisen og består av 3 personer: en representant fra bydelsutvalget en representant fra en lokal avis en representant fra kulturlivet i bydelen 3 Prisen Prisen er en skulptur av det skjeve tårn i Jåttåvågen. 4 Utdeling Prisen utdeles 17. mai i forbindelse med festarrangement om formiddagen ved en av skolene i bydelen. 5 Aktuelle kandidater Bydelenes innbyggere oppfordres til å foreslå kandidater gjennom bekjentgjøring i bydelsavisens første vårnummer. Forslagsfrist er 15. april. Forslaget må inneholde en kortfattet begrunnelse for hvorfor vedkommende bør tildeles prisen. 6 Bekjentgjørelse Prisen bekjentgjøres i lokale aviser. Blide representanter fra Hinna bydelsutvalg Forslag til kandidat sendes på e-post til: arne.ronneberg@lyse.net HINNAVIS - Eier: Hinna bydelsutvalg Styret: Karl W. Sandvig (leder), mobil , e-post: kws@bsok.no Arne Rønneberg, Bertha Veggeberg Redaktør: Øystein Dahle, mobil , e-post: hinnavis@gmail.com Journalister: Ane Sjøbu, mobil , e-post: a.sjoebu@online.no Stig Erlend Midtgaard, mobil e-post: stigmidtgaard@hotmail.com Axel Helgeland Leversen mobil , e-post: axel@agentax.no Layout: Axel Helgeland Leversen, Annonsesalg: Hinna Fotball ved Erling Olsen, mobil , hinna.fotball@hinnafk.no Postadresse: P.b Stavanger Besøksadresse: Gamleveien 53 E-post: hinnavis@gmail.com Distribusjon: Forus og Gausel idrettslag, Hinna speidergruppe, Jåtten skolekorps, Sanitetsforeningen Hinna Annonsepriser: Førsteside: (70x250) Kr mva 1/32 side: (45x125) Kr mva 1/8 side: (90x125) Kr mva 1/4 side: (175x125) Kr mva 1/2 side: (175x250) Kr mva 1/1 side:(350x250) Kr mva Rabatt ved bestilling av annonse i alle 4 avisene for samme år Trykkeri: Dalane trykk eks Utgivelser 2012: Nr. Innlev.frist Distribusjon februar 20. februar april 7. mai august 10. sept november 3. desember Nettavis: Redaktør: Øystein Dahle, mobil , e-post: hinnavis@gmail.com

3 Med hjerte for Hinna bydel Karl W. Sandvig ble etter kommunevalget i høst valgt som ny leder av Hinna bydelsutvalg. Med over 24 år i Stavanger bystyre, og over 40 års erfaring som innbygger i Hinna bydel bak seg, burde han ha gode forutsetninger for å lede bydelsutvalget de neste 4 årene. - Jeg har jobbet innenfor byggfag i hele mitt voksne liv, helt fra jeg begynte Karl W. Sandvig er ny leder av Hinna bydelsutvalg. i lære som tømrer og tok svennebrev og mesterpapirer. I 1978 begynte jeg i Stavanger byggmesterlaug, og Opplæringskontoret for tømrer, og i dag fungerer jeg som daglig leder for begge. Så all min jobberfaring er innenfor bygg og anlegg. Politisk ringrev Karl W. Sandvig har sittet 24 år i Stavanger bystyre for Fremskrittspartiet og har også sittet i formannskapet i flere perioder. I Stavanger kommune var han frikjøpt 2 dager i uken for å jobbe med politikk og han har ledet kommunalstyret for byutvikling. - Byutvikling er mitt felt. Bygging, byggesaker, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner. Det er liksom min gate. Etter 24 sammenhengende år i bystyret tok han en pause i 4 år og melde seg inn i Høyre for å ha en partitilhørighet. - Før sommerferien i fjor fikk jeg en telefon fra styreformannen i Pensjonistpartiet om å stille som partiets førstekandidat i Stavanger. Etter en tenkeperiode takket jeg ja. Vi fikk inn en mann i bystyret, og det var meg. Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Pensjonistpartiet (Pp) har nå flertall i bystyret med 34 mot 33 representanter. Jeg sitter på vippen. Pp har også fått fast plass i formannskapet og har medlemmer i 5 av kommunens 7 utvalg. I tillegg sitter jeg i styret i selskaper som Lyse og Ivar. Ønsker å bli bedre kjent - Jeg bor oppi Snarehaugen oppe med Sørmarka. Det er en stor bydel og jeg kjenner nok bedre til enkelte deler av bydelen enn andre og ønsker å bli bedre kjent. Jeg ønsker å invitere byplansjef Anne Skare på en befaring og bruke noen timer med en felles buss for å kunne diskutere trafikkproblemer, nybygg og planlagte bygg. For eksempel i forhold til Jåttåvågen og alt som skjer og skal skje der. Det er for trangt og for dårlig planlagt og det er mangler på parkeringsplasser. En kan ikke forvente at tog og kollektiv skal ta alt, det må også være plass for bilen. 3 Fantasiske friområder - Vi har store friområder som vi skal ta var på. Sørmarka og Vaulen er fantastiske friområder. De gjengene som jobber og skjærer på ved i skogen gjør en kjempeviktig jobb og fortjener å bli lagt merke til. Sprengt skolekapasitet er en kjempeutfordring. Det blir mer unger og hva gjør vi med det? Må vi utvide de eksisterende skolene i bydelen? Fordelen med et bydelsutvalg er at alle medlemmene bor i bydelen og dermed vil det beste for sin bydel. Jeg har bodd i denne bydelen siden 1970 og det er en fantastisk bydel med idrettslag, dugnad, friområder, sjø og den fineste badeplassen i byen. Jeg ville ikke byttet med noen. Hvis jeg skulle flyttet måtte det være innen samme bydel. Visjoner for Hinna bydel - Det er viktig at bydelsutvalget går i samme retning. At de unge i bydelen har et tilbud og ikke trekker til sentrum i helgene. I løpet av de neste 4 årene håper jeg vi får styrket idretten, musikk, fritidsaktiviteter, skolekapasiteten, trafikksikre skoleveier og å få fjernet den kloakken som i dag blir sluppet ut i Gandsfjorden. Tilskuddsordninger til idrettslagene må opprettholdes på dagens nivå og dugnad må belønnes via kommunale tilskudd. Både HINNAvis og Frivillighetssentralen gjør en kjempejobb bør styrkes. Bydelshuset må ha et tilbud hver kveld i uka for der yrer det av liv. Bare ta en tur opp å se for her er det enormt av aktivitet, avslutter den nye lederen av Hinna bydelsutvalg, Karl W. Sandvig. Tekst: Stig Erlend Midtgård Foto: Øystein Dahle Hei! Jeg er en knall kjekk gutt på 2 år! Jeg har ingen bestemor! Illustrasjonsfoto Kan jeg få lov å sitte på ditt fang et par timer i måneden, og late som du er min bestemor? Kan du fortelle meg en kjekk historie om gamle dager eller kan vi bare kose oss? Jeg lover å sitte helt stille og så skal du få en klem av meg etterpå? Frivilligsentralen har Mamma sitt telefon nummer, ring derfor til Frivilligsentralen på

4 4 En livsglad gjeng fyller 80 år 31. januar 1932 ble Hinna 1. tropp opptatt i Norges Speiderpikeforbund Hinna speidergruppe, Norges speiderforbund, har sin spede begynnelse helt tilbake til høsten Speiding i Norge startet allerede i Interessen for speiderarbeidet ble etter hvert også vekket på Hinna. Det var allerede en guttetropp på gang og noen misunnelige blikk gikk nok fra jentene til de kjekke guttene i fine speiderskjorter. Jentene lot budstikka gå; Skal vi starte speidertropp? Straks meldte det seg 30 jenter. Iveren var stor hos alle og etter de foreskrevne tre måneder med trening i løfte, lov og tredje graden, ble det opptakelse med stor fest. Dagen ble fastsatt til 31. januar 1932 og da ble Hinna 1. tropp opptatt i Norges Speiderpikeforbund med 30 medlemmer. Før krigen var møtelokalene stort sett private hjem for patruljene, mens troppsmøtene fant sted på Jåtten skole. Senere ble det Idun som i 1965 ble gitt til Hinna Sanitetsforening. På Idun hadde vi alle møtene i mange, mange år. I oktober 1967 ble Hinna kirke innviet, og vi fikk lokaler der. Men fortsatt ble Idun brukt. Medlemstallet i gruppa økte etter hvert. Speiderdamå på Hinna var opp i gjennom årene Svanhild Eilertsen og en god del av leserne her vil kjenne igjen henne. Hun var også med i oppstarten av gruppen 11 år gammel sammen med sin eldre søster Aaslaug R. Solberg som dro det hele. I krigen ble det forbudt med speiderarbeid, men det eksisterte likevel en seniorpatrulje under dekknavnet; Syforeningen Flittige Lise. Svanhild var Hinna speidergruppe største drivkraft i 60-, 70-, 80-årene og var ivrig speider helt til hun gikk bort 91 år gammel i I 1978 ble jente- og gutteforbundet slått sammen til ett forbund - Norges speiderforund (NSF) og dermed kom der også gutter til i speidergruppen. I midten av 80-årene begynte en å arbeide for å få eget hus. I Hinna kirke var det KFUMspeiderne som dominerte, og vi fikk låne lokalene deres et par ganger i uken en ikke holdbar situasjon. Det ble lagt ned ganske mange diskusjonstimer og søknader rettet mot kommunen, men endelig til gruppas 60 års jubileum, kunne vi åpne eget hus i Markveien, ved kanten av Sørmarka - 60 år etter gruppens opprinnelse. 31. januar 1992 var det stor åpningsfest i speiderhuset vårt. Siden den gang er det blitt mange flere speidere og større speiderhus med flott garasje i tillegg hvor vi kan lagre alt leirutstyret og kanoene våre. I dag er det opp i mot 140 aktive medlemmer i det lille huset i skogen hvor det nærmest er speidere å finne hver dag i uken. Vi har grupper for bevere 1. og 2. klasse, flokk 3. og 4. klasse, stifinnertropp klasse, vandrertropp klasse og rovere i alderstrinn videregående skole og eldre. Ellers er det en ivrig ledergjeng som står på for speiderarbeidet både i gruppen, kretsarbeid og på landsbasis. Det er et godt vennskap i ledergjengen, og vi har alltid plass til flere unge og voksne som liker samvær med barn og ungdom. Hinna speidergruppe består av aktive speidere, gutter og jenter som deltar på store speiderleirer hver sommer annet hvert år er det leir i utlandet. Det er viktig å komme sammen med speidere fra andre land for å kunne bli kjent med andre kulturer og følge opp vår tiende speiderlov; En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker. Ellers er det også viktig å få med de yngste på tur for etter hvert å lære å klare seg selv, vise ansvar for seg selv og andre, kjenne naturen og verne om den og ikke minst å være en god venn. Dette er et utdrag fra speiderloven som vi har som rettesnor. Speidernes slagord er; Alltid beredt. Fortsettes neste side Kretsspeiderleir i 1936

5 5 En livsglad gjeng fyller 80 år - fortsatt Å VÆRE BEREDT det er ikke å være forberedt på alt, å ha forutsett alt. Det er umulig, ingen kan det. Å VÆRE BEREDT det er å ta i mot livet, hele livet, slik som det kommer til oss med alt det vakre med alt det tunge Å VÆRE BEREDT det er å være klar, å gjøre det øyeblikket krever. Det er ikke dine ord som sier at du er beredt, det er ikke dine handlinger. Det er det ansiktet du vender mot verden, ditt blikk 80 års dagen ble feiret i speiderhuset med nærmere 100 speidere til stede pent antrukket i mote à la Her var festbordet dekket og det ble servert pølser, festkake, brus og kaffe til livlige speidere i alle aldre. Speiderhilsen fra Hinna speidergruppe Herdis Meldahl gruppeleder Hinna speidergruppe fikk økonomisk støtte fra GJENSIDIGESTIFTELSEN Hinna speidergruppe fikk over tildelt torsdag den 9. februar fra Gjensidigestiftelsen. Vi gratulerer og ønsker lykke til! Hinna speidergruppe fikk penger til å dele opp sine lokaler slik at flere kan benytte speiderhuset samtidig, og til nytt utstyr som kreves for aktive speidere. Speidere som skal sove i telt og padle i kano skal ha god kvalitet og funksjonelt friluftsutstyr. Nåværende utstyr er temmelig slitt! Gjensidigestiftelsen er en unik stiftelse. Den er Norges største, og den kombinerer to viktige roller. Den ene rollen er forholdsvis ny og utøves i egenskap av å være en betydelig finansiell aktør og hovedaksjonær i Gjensidige Forsikring ASA. Den andre viderefører tradisjonen som en viktig bidragsyter til ulike samfunnsnyttige formål med fokus på trygghet og helse. Det ideelle formålet handler om at stiftelsen gjennom gaveutdelinger skal fremme trygghet og helse. Dette skal skje i samsvar med stiftelsens grunnverdier som er Forebyggende Utviklende Aktivitetsskapende Samfunnsbyggende. Fra og med etableringen i oktober 2007 og frem til utgangen av 2010 har Gjensidigestiftelsen tildelt i alt 530 millioner kroner til vel 2300 prosjekter for å fremme trygghet og helse. Send søknad her:

6 6 Ryddeaksjonen i Hinna bydel 29. april 2012 Til skoler, barnehager, velforeninger, organisasjoner og enkeltpersoner. Hinna bydelsutvalg inviterer også i år til ryddeaksjon og Frivilligsentralen har fått i oppdrag å koordinerer arbeidet. Skoler rydder i Hinna torsdag 29. april. Alle andre rydder når det passer i løpet av april eller mai. Mindre ryddeaksjoner i nærmiljøet! Fagavdeling renovasjon tilbyr På Mariero finner vi en teppeforetning med lange tradisjoner. Teppelageret startet i Stavanger sentrum på 1920-tallet, men har siden 1970 holdt til på Mariero i Hillevåg. Det er et fascinerende syn å komme inn på Teppelageret. Her finnes tepper i alle størrelser, farger, mønstre og kvalitet. Ulltepper fås i alle prisklasser hvor New Zeeland ull er det gjeveste, mens håndknytta og håndvevde tepper fra Iran og Afghanistan naturligvis er for den kvalitetsbevisste kunde. Det er også mulig å få kjøpt tepperester, som de kjøper inn fra Danmark, til halv pris. Parkett trenger tepper Oddvar Kolnes, som har hatt Teppelageret som arbeidsplass i 40 år, er stolt over forretningen. Selv om han nå er pensjonist, er han stadig innom i lokalene. Sønnen og datteren har nå overtatt driften. Vi kan tepper og vet hva vi holder på med, sier Kolnes. De fleste gulv i dag har parkett og uten tepper blir det en slags hul lyd i rommet. Tepper demper denne hule lyden og gjør det lunere. Det er også en trend at også støtte til mindre aksjoner, f.eks. dersom en enkelt barnehage eller forening ønsker å rydde i nærmiljøet sitt, dog i en tidsbegrenset periode. Det er avsatt 3 helger til slike aksjoner: 27. april 29. april, mai og mai Det vil ikke inngås avtaler utenom de tre nevnte periodene. Avfallet som samles inn, hentes etter avtale på en virkedag etter aksjonen. Avfallet må derfor midlertidig kunne oppbevares på en forsvarlig måte (mot vind, regn, kråker og skadedyr) inntil hentingen skjer. Sekkene må ikke være så tunge at renovatørene har problemer med å løfte dem. Innhenting av avfall, kontakt Veronica Westbø , eller vtonness@stavanger.kommune.no Hvem og hvor! Barn og voksne fra barnehager og barneskoler rydder i eget folk nå ønsker vegg til vegg tepper på soverom og i kjeller eller loftsstue. Teppe i trapp er også blitt mer og mer vanlig, forteller Kolnes. Tilbyr totalløsninger Teppelageret gjør mer enn å selge tepper, golvbelegg, løpere og tapet til sine kunder. De har sentralgodkjenning og kan blant annet legge våtromsbelegg på baderom og utfører malerjobber. Foretningen holder på med forskjellige prosjekter, nå holder de for eksempel på med en del arbeid i et selvbyggerfelt. Gjennom forsikringsselskaper får de også en del maleoppdrag. Reklame I HINNAvis er Teppelageret en fast annonsør og det har de vært i 7-8 år helt siden avisen het Nuten. - Vi ønsker å støtte de som er i distriktet. Det meste av kundekretsen vår kommer fra rundt Hinna og Hillevåg. Men vi er selvsagt avhengige av kunder fra Sandnes, Randaberg, Ryfylke og rundt omkring også. Tekst og foto: Stig Erlend Midtgård nærområde, som skogsholt, hekker og bed. Elever fra ungdomskoler rydder i større områder i bydelen. Vi kan avtale på forhånd områder det ryddes og hvor søppelsekkene skal plasseres. Beboerfreninger, borettslag, sameier, båtforeninger, menigheter, idrettslag rydder og soper sine egne områder. De sørger selv for å kaste søppel. Næringslivet sørger selv for rydding og soping av sine områder. FGI har egen rydde-avtale på Forusområdet. Legg merke til følgende: Sand Huseiere og beboerforeninger har ansvar for å koste og rydde fortau, rennestein og slukrist. Oppsopet spas i plastposer og puttes i sort dunk. Maks ¼ dunk. Hageavfall Med rød løper inn i teppeverden Teppelageret på Mariero Mottak av hageavfall varer i tre uker på våren, 28 mars 16 april. Hverdager fra kl 15:30-20:00 og lørdager fra kl 09:30-17:00. Mottakssteder: Hinna stadion. Sprøyter Kun voksne skal ta i sprøyter som legges i egne kartonger eller melkekartonger. Veivesenet Soper gater med egne maskiner i perioden. Renovasjon Henter fulle søppelsekker for barnehagene og skolene på avtalte plasser. Renovasjon henter ikke privat boss. Natur og idrettservice Natur og idrettservice spanderer søppelsekker, plastposer og plasthansker til skoleelevene! Søppelsekker, plasthansker og plukkeklyper! Skolene og barnehagene kan hente/få levert etter bestilling søppelsekker, plasthansker og plukkeklyper. Hentes Frivilligsentralen, Gamleveien 53 (like ved Hinna kirke og Idun). Åpningstider etter avtale! Plukkeklyper! Frivilligsentralen har for utlån 50 stk plukkeklyper. Bestill og husk returneres raskt etter bruk! Kontaktperson Frivilligsentralen Hinna Gamleveien 53, 4018 Stavanger Øystein Dahle - mobil oystein.dahle@ stavanger.kommune. no

7 7 Invitasjon - Folkehelsedag på Hinna 25. april 2012 Vi tilbyr deg en folkehelse dag! En dag som er helt gratis, der du får både frokost og middag, en kort vandring med guide i Hinna krossen og mye godt humør. Nøkkelen til god helse er riktig mat, trim og sosialt samvær. Vi vil gjerne støtte opp om dette på Hinna. Derfor lager vi til en sosial dag med god mat og litt trim i tillegg! Tilbudet er til deg som veldig gjerne har lyst å oppleve en herlig dag sammen med flott engasjerte mennesker. Dersom du trenger transport så henter vi deg og kjører deg hjem etterpå. Vi hjelper deg gjerne, enten du har rullestol, stokk, svaksynt eller noe annet, alle er velkomne! Program for dagen! Kl Gratis frokost! Kl Kulturtur. Vi går fra Idun med guide. Vi skal sammen oppleve kultur og historie fra Hinnakrossen. Dersom du trenger hjelp med rullestol eller en å støtte deg til, så er det ingen problem, vi har mange frivillige som kan hjelpe til!. Kl Gratis middag: Etter en fin tur returnerer vi til Idun for gratis deilig middag. Påmeldig til Frivilligsentralen Hinna på telefon Gi beskjed om du trenger transport og følge på turen. Påmeldingsfrist: Viktig: fredag 20 april. Med vennlig hilsen Iduns venner, Jåtten videregående skole, Helse og sosialfag, Hinna Sanitetsforening, Jåtten og Hinna Historielag, Lions Jåtten, Frivilligsentralen. Sponsor av mat er ikke bestemt. Handlingsplan Frivilligsentralen 2012 Hovedfokus er frivillighet, folkehelse og inkludering Formål og målgruppe: Frivilligsentralen er en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst å delta i frivillig virksomhet. Frivilligsentralen er en frivillighetens ressursenter og kontaktpunkt for mennesker, frivillige organisasjoner, offentlig og privat virksomhet. Målgruppen er befolkningen i Hinna, men samarbeider også i tiltak som skjer i Hillevåg bydel og i felles tiltak i kommunen. Årsplanen og handlingsplan. Årsplanen baserer seg på innspill fra lokalmiljøet, samt Kulturdepartementets retningslinjer, Frivilligsentralenes vedtekter, Stavanger kommune/ungdom og fritid, Stavanger kommune - Rapport 4 Levekår i Stavanger november 2010 og Rogaland fylkeskommune Regionalplan for et inkluderende samfunn Har du lyst å være med som frivillig i en av disse aktivitetene eller i en frivillig organisasjon? Ta kontakt med frivilligsentralen, så skal vi se hva vi kan få til. Aktiviter/tiltak 2012 Hinnavis, 4 utgivelser pr år Nettavisen Hinna aktivitetsdag Ryddeaksjonen Hinna Ryddeaksjonen Hillevåg Generasjonsturen rundt Mosvatnet Torsdagskvinnene Idun data klubb Bedrift Gi en dag! Mødrebank Iduns venner Idun seniordans Idun fredagstrim Bokbytte Trimgjengen Hinnabrosjyren Frivillig på sykehjem Snakke norsk kluben Folkehelsedag på Hinna Frokost på Idun Forus Bilskade på Hinna Boganesvegen Stavanger Telefon faks Vi minner om at det er nedfelt i lov at vi skal respektere helligdagfreden Lov om helligdager og helligdagsfred 3. Helligdagsfred På helligdag fra kl. 00 til kl samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.

8 8 Hinna bydels «best bevarte hemmelighet» Stavanger Glassblåseri på Dykjelsletta For åtte år siden startet Trine Sundt opp med glasshytte i Gausel kolonials tidligere lokaler på Gausel, og har blitt godt etablert som kunsthåndverker. Verksted, utstilling og butikk er i samme lokale, men selv om tusenvis passerer området hver dag, er det vrient å få øye på stedet fordi et støyskjermgjerde hindrer innsyn. «Men kundene finner meg», sier en blid Trine; hun har fyrt opp produksjonsovnen til i underkant av 700 grader klar til å starte på produktserien med brukskunstglass. «To må man være» forklarer Trine i det hun fester glassklumpen på produksjonsrøret, og uten videre står assistenten, Lene Husby, der med sitt redskap klar til å feste neste del på hoveddelen. De jobber intenst og konsentrert; begge vet hva de skal gjøre. Glass stivner fort, så hurtighet er en nødvendighet. Råstoffet til glass er sand, men det kan ikke være hvilken som helst sand. Glasshytten kjøper sin fra Sverige, som er kjent for meget god kvalitet. Sverige er også stedet der disse For alle som ikke har fått det med seg; vi befinner oss i en engletid. For å være konkret, så lages det engler hos Keramikeren i Gamleveien 5 på Hinna som aldri før. Vi besøker keramisk former Tove Kristin Seierstad. «Ja, englene er veldig populære for tiden», bekrefter Seierstad med et smil. Hun ble nærmest to kunsthåndverkerne har fått sin utdannelse, mer bestemt hos Kosta Boda i Småland. Trine, som er produksjonslederen, har lang erfaring i faget fra flere glasshytter på Øst- og Sørlandet. «Skal jeg ha kunder, må jeg stadig vise frem produktene», fastslår hun på spørsmål om kundemassen. «På Gla maten i Stavanger, Julemarkedet i Egersund og salgsmesser får jeg vist frem varene mine for et stort publikum foruten å få solgt en del», fortsetter hun. «Mange av disse kundene kommer innom her på Gausel», og hun sikter blant annet til bedriftskunstforeninger, firma, kunstutstillinger og ikke minst, private. Produktspekteret spenner over alle typer glass, boller, vaser, fat, med mer, og alt egner seg ypperlig som gaver, premier og objekt til kunstlotterier, for å nevne noen. Glasshytten har også fått et økende antall av forespørsler etter opplevelsesbesøk, så i dag kan dørene åpnes for foreninger og bedrifter, teambuilding, utdrikningslag, samt for skoler og barnehager. Slike besøk avtales på forhånd med eventuell bevertning og kluet ligger i at de besøkende får anledning Engler i Gamleveien Dreieskiven er «arvegods» fra Stavanger Flint. overtalt til å starte denne produksjonen, som altså har blitt en slager. «Men her har jeg holdt til siden 2003», forklarer hun og slår ut med armene for å vise utstillingen av egenproduserte kunsthåndverk. «Og her produserer jeg», og viser frem inngangspartiet, der dreieskiven står sentralt i vinduet mot gaten. Hun holder åpent på til å lage sin egen suvenir. Slikt slår an. Vi begynte med å fastslå at Stavanger Glassblåseri ligger ganske bortgjemt. Etter å ha kikket på kart og beskrivelser, har vi funnet en enkel «oppskrift» på å finne fram til dem: Kjør til Gausel stasjon hvor bilen kan parkeres og følg undergangspassasjen til fots. Glasshytten ligger nemlig like over på den andre siden av Gauselveien/Riksvei 44. Tekst og foto: Axel Helgeland Leverseneg Her er første glasset nesten ferdig før avkjøling (avspenning). Trine Sundt og Lene Husby klar for dagens produksjon. Brukskunstglass egner seg godt som gaveobjekt. Englene finnes i flere varianter. «halv tid» fordi hun er lærer på Steinerskolen. Etter å være ferdig utdannet keramiker i 1995, jobbet hun en tid med Carl Olaf Olsen i Sandnes, og hadde et arbeidsengasjement hos Figgjo Fajanse. I dag er hun i tillegg til ovennevnte også én av to sensorer til fagprøven i keramisk forming, eller pottemakeryrket som mange vil kalle det. Seierstad selger selv sine produkter, og produktspekteret egner seg til gaver, - bruksgaver. Butikken ligger unnselig til, men kundene finner frem. Det er private så vel som firma som danner kundemassen. «Bedriftkunstforeningene i distriktet er faste avtagere av brukskunst», forteller hun. Her finner vi kopper og krus, lamper og lysestaker, vaser og fat, asjetter og boller og engler. Alt i blått og grått (hvitt) og med dekorasjoner, enten gjort i selve keramikken, eller malt utenpå. Profilerte produkter (med tekst/-logo) selges ofte i serier som jubileums- og firmagaver. Markedsføringen skjer stort sett gjennom «treskoposten», - altså at folk snakker og anbefaler. Hun deltok i fjor på en utstilling i Frida Hansens hus i Hillevåg med stor suksess. Og det er en måte hun kan tenke seg å gjøre mer av. For øvrig bruker hun brosjyrer, facebook og hjemmesiden, BIRKA er et nasjonalt senter for kunst og håndverk der hun deltar. Men litt mer om selve produksjonen «Jeg bruker en såkalt semiporselen som kommer fra Tyskland. Ved å lage smekre produkter og brenne dem på høy temperatur, vil produktene ha lang levetid også ved bruk i oppvaskmaskin eller mikrobølgeovn», forklarer Seierstad, som ellers forteller at det er lite svinn i produksjonen. Restene fra dreieskiven tas vare på og brukes på nytt. Utfordringen kan være hvis det kommer mange kunder mens hun produserer hanker til krus; den prosessen kan ikke utsettes for lenge før tørkingen har kommet så langt at hankene blir ubrukelige. Skal man finne gaver til «den som har alt», er det stor mulighet for at man kan finne noe hos Keramikeren. Mot formodning kan man kjøpe et håndlagt gavekort unikt utført i tegl. Fiffig. Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen

9 I lys og mørke i Hinnasvingene KR FOTO AS OVER 40 ÅR PÅ HINNA Det er et lite stykke bedriftshistorie vi har her i Hinna bydel, KR Foto, som startet for drøyt førti år siden. Det var ekteparet Jorunn og Knudt Robberstad, som med praktisk talt tomme hender, startet fotoforretning og atelier i Uten annet enn energi, pågangsmot, selvtillit og brennende interesse for fotofaget åpnet de dørene i Gamleveien like ved Idun. Her var de i mange år inntil de kjøpte huset i Hinnasvingene der de holder til i dag etter å ha tilpasset bygg og rom til studio og butikk m.m. Digitaliseringen i fotobransjen har på rekordtid revolusjonert markedet; fotoforretninger, -laboratorier og -studioer har måttet legge ned: «Hvordan går det her hos dere?» vil vi vite og går rett på sak overfor fotografmester Knudt Robberstad. Digital verden «Vi er for lengst kommet med i den digitale verden», forteller Robberstad i det han bekrefter at forretningen går bra. I løpet av 42 år kan det berettes om motvind og medvind. Etter å ha «oppdaget» fotobransjen ved et overraskelsesbesøk i mørkerommet til en kamerat på slutten av 60-årene, var han i gang selv i egen lab. Det er absolutt på sin plass å si at han hadde «sett lyset». For det er jo lys det handler om, eller for å bruke hans egne ord: «Lyset er hemmeligheten til et godt foto. Foto er et produkt av teknikk, innsikt, erfaring og BLIKK.» Etter en kortere tid som filialsjef hos en fotoforretning i Hillevågsveien, fant han ut at han ville arbeide på egen hånd. Ingen hadde drevet fotoforretning på Hinna før, og kreativ som han var, ble det fort ganske livlig hverdag. I bakrommet så å si rigget han seg til med kamera og lamper, og hadde etter få år fått mange kunder. Til da hadde fagfotografene ligget i Stavanger sentrum, hvor det etter hvert ble vanskeligere for kundene å få parkert nær nok. Robberstad ble i fagkretser den gang sett på som en inntrenger i et traust miljø der han uten å ha noen fagutdannelse å vise til freidig tenkte nytt. Men etter hvert som salgsstatistikker, diplomer og renommé økte, fikk han den aktelse han fortjener. Det ble fagkurs og seminarer, i tillegg til fotoskole i München, og snart ble kronen på verket satt ved bestått mesterprøve. Godt samarbeid Hele tiden har han hatt ektefellen sin, Jorunn, med i bedriften. Hun har tatt seg av studiorigging og vært stylist mens Knudt har stått bak kamera. Som i dag. I de siste tretti årene har Liv Marit Netland vært ansatt som butikkansvarlig, - òg som i dag. Sistnevnte er også utdannet fotograf. «Lenge var det tre av oss her i firmaet, som nå. Men i toppsesongene tidligere kunne vi være oppe i ansatte. Da følte jeg at jeg ble revet mellom det å være fotograf og arbeidsgiver. Opplevelsen av å ha en fot i det kreative og en annen i byråkratiet var frustrerende,» forteller Robberstad om den epoken, og som var glad da han kunne gli tilbake til en stab på tre igjen. «Hva slags kundegrupper er det som fotograferer seg?» spør vi. Og Robberstad kan bekrefte at det er det tradisjonelle: hovedsakelig familiefester med vekt på bryllup og konfirmasjon. De siste tiårene har KR Foto hatt stor suksess med å komme dit kunden er ikke minst i distriktene. Ved å bruke naturen som kulisse ved for eksempel opptak av brudepar, blir det alltid helt unike resultater. Han forteller blant annet om en lørdag for en del år siden da de fotograferte 12 brudepar på samme dag, fordelt på Stavanger og Ryfylke. Da startet de med første par klokken halv ni om formiddagen og avsluttet med det siste paret klokken elleve om kvelden. Fotografering av barn er utfordrende og spennende, for barn er naturlige og rett på sak. Liker de seg, går det greit. Men det er ikke alltid det er så enkelt. Dyr kan også være litt av en tålmodighetsprøve å fotografere. «Da er det godt å ha med seg «mine to høyrehender», som han kaller sine medarbeidere, Jorunn og Liv Marit,» og holder en arm rundt dem begge. Gruppefotografering KR Foto har bred erfaring i fotografering av store grupper, som for eksempel landsmøter, politiske utvalg, lag og foreninger, konfirmanter, slektsstevner, kor, korps etc. «Vi har kompetanse og utstyr til å fotografere grupper på minst 250 personer», forteller Robberstad. Han forteller videre at de legger stor vekt på oppstilling og plassering av gruppen, slik at kunden får et så profesjonelt produkt som mulig. Veien videre Før vi får stilt spørsmålet, svarer han at han ikke har planer om å «legge inn årene» ennå. Fotografi handler om å se og formidle det en ser. Altså ha blikk for øyeblikket. Men det handler også om å se fremover; 9 hva veien videre vil bringe Som den kreative person han er, kan Knudt Robberstad betro oss at han har klare planer for den videre drift av firmaet; tenke nytt, med andre ord. Det gjenstår bare å realisere planene som inkluderer alle tre medarbeiderne, «The Cream Team» og alle kundene, selvsagt. Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen F.v. Liv Marit Netland, Jorunn Robberstad og Knudt Robberstad

10 10 Stadionparken med miljøfokus Stadionparken kjøpesenter på Jåttå ble Miljøfyrtårn sertifisert 7. November Hva har kjøpesenteret måttet gjøre for å oppnå denne sertifiseringen og hva innebærer det for ansatte og kunder? Senterleder Inger Ognedal Egeland forteller at prosessen med Miljøfyrtårn sertifisering stort sett har foregått i hele Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot virksomheter i privat og offentlig sektor. Hensikten med ordningen er at virksomheter, i dette tilfellet kjøpesenteret Stadionparken, skal få en miljøvennlig drift og en tydelig og dokumentert miljøprofil. Tidsstyring av lys og varme For kjøpsenterbransjen gjelder en rekke krav for å oppnå Miljøfyrtårn status blant annet i forhold til HMS, beredskap, risikoanalyse, arbeidsmiljø, innkjøp, energiforbruk, transport og avfall. Våre leverandører må godkjennes og vi må sikre at de er bevisste i forhold til miljø. Vi har gjennomført en analyse i forhold til energiforbruk og har nå tidsstyring av både lys og varme. Særlig i helgene senkes varmen, forteller Egeland. Togstasjon på området - I forhold til transport må vi redusere tjenestereiser og heller bruke telefonkonferanse fremfor å reise på møter og kurs. Det skal tilrettelegges for kollektiv transport og siden vi har togstasjon på området er dette helt ideelt for oss. Inne på Stadionparken opplyses det om når togene går hvert 15. minutt og eventuelle endringer på oppslagstavlen. Selv om Stadionparken ligger godt til rette i forhold til kollektivtransport, velger de fleste av både ansatte og kunder å bruke bilen. Det er ansattparkering for 10 kr per dag. Hinna park er forvalter har ansvar for dette. Når kundene skal handle inn i stort så er det få som reiser med tog eller buss. 71 prosent ønsker å ha bilen med seg når de handler på Stadionparken. Vi må legge om vanene om dette skal endres. En del unge handler litt hver dag, og har en mer urban livsstil, men det gjelder foreløpig ganske få, sier Inger Ognedal Egeland. Senterleder ved Stadionparken kjøpesenter, Inger Ognedal Egeland, viser stolt frem Miljøtårn-sertifiseringen. Neste skritt - Vi er superstolte av å ha fått det til og kommer til å jobbe for å beholde Miljøfyrtårn sertifiseringen. Foreløpig har vi ikke prøvd ut kildesortering i kjøpesenteret. Dette har blitt testet på ulike senter tidligere, men dessverre så er det en del folk som ikke tar hensyn til det. Vi har en avtale om at vår leverandør sorterer avfallet for oss. Økonomisk kan det også lønne seg å være miljøbevisst da vi for eksempel får penger tilbake for å levere inn plast for gjenvinning. Stadionparken oppfordrer sine leietakere om å bli miljøtårn sertifisert. Foreløpig er to butikker på Stadionsenteret sertifisert og det er Meny, som er den største leietakeren på senteret, og Princess. Hvert år må vi levere en miljørapport for å opprettholde sertifiseringen og neste steg er å få ISO sertifisering, NS-ISO som innebærer enda strengere krav, avslutter Egeland. Tekst og foto: Stig Erlend Midtgård Klar for MOPED-lappen? Neste mopedkurs på Jåttå starter 12. mars. BIL - MOPED - MC TILHENGER - AUTOMATGIR din-trafikkskole.no

11 11 Jåttå barnehage tenker stort På nedsiden av Jåttånuten ligger Stavanger største barnehage i ett bygg. Siden oppstarten i august 2011, har 110 barn begynt i barnehagen. Når neste barnehageår starter etter sommerferien, vil etter hvert 280 barn kunne boltre seg i den store barnehagen. Big is beautiful er det et ordtak som heter. Om det var dette ordtaket Stavanger kommune hadde i bakhodet når Jåtta barnehage ble planlagt er heller usikkert, men at det er en stor barnehage med et svært uteareal er hevet over enhver til. Barnehagestyrer Tove Erna Belland viser stolt frem barnehagen hun har ansvar for. Hun er veldig fornøyd med hvordan barnehagen har blitt, men også hvordan alt skal bli når alle barna, ansatte, inventar og utstyr er på plass. scene. For at barna skal få god og næringsrik mat vil vi også ansatte egen kokk, forteller Belland. Fantastisk uteområde Jåttå barnehage ligger i naturskjønne omgivelser med turområdene ved Jåttånuten som nærmeste nabo. Et 11 mål stort uteområde har barna å utfolde seg på. På uteområdet har barnehagen fått plass til eplehage, lekeplass, vannrenne, atelier, trær, sanseløype, labyrint, bærbusker og amfi. - Vi ønsker at alle barna i barnehagen skal få komme seg ut på tur hver uke og at de får leke ute hver dag. Når alle barna er på plass må vi nok strukturere slik at ikke alle er ute samtidig, sier Belland. Og det skal de få til for Jåttå barnehage sin visjon er Vi kan som er en fornorsket utgave av president Obamas berømte Yes we can. Allsidig personalgruppe Barnehagen har en egen avdeling for mellom 4 og 6 barn med autisme. Her ser Belland. I Hinna bydel er det 26 barnehager. På nettsiden finner du oversiktskart til alle barnehagene samt linker til deres hjemmesider. Stordriftsfordeler I industrien snakker man om stordriftsfordeler. I en så stor barnehage med plass til over 300 barn, med mellom 70 og 80 ansatte fordelt på 4 fløyer og 16 avdelinger, er det ikke tvil om at det har vært noen skeptiske og kritiske røster. Men Belland mener bestemt at den skepsisen som har vært har blitt snudd til noe positivt når foreldre med barn i barnehagen har fått sett barnehagen med egne øyne. Når det har fått oppleve hvordan barna i barnehagen faktisk har det og hvilke muligheter som finnes i en så stor barnehage. For det er utvilsomt noen fordeler med en stor barnehage som mindre barnehager ikke har. Jåtta barnehage har blant annet eget byggerom, skriverom og et stort fellesrom med bibliotek, klatrevegg og for seg å få ansatt både vernepleier og spesialpedagoger. I barnehagen ønsker vi også å ansette folk med flerkulturelle bakgrunn. Foreløpig har Jåttå barnehagen to mannlige ansatte, men barnehagestyreren kunne godt tenke seg flere. I en så stor barnehage har vi også mulighet for å bruke ansattes spesialkompetanse og interessefelt i større utstrekning. Dette gjelder for eksempel hvis noen ansatte er flinke i forhold til uteaktiviteter eller hvis de spiller gitar og synger, sier Belland. Tekst og foto: Stig Erlend Midtgård

12 12 Kultur på tvers Nytt fra Gausel Bydelshus ved senterleder Elsie Steinsvik, mobil Det ser ut som 2012 skal bli et innholdsrikt og travelt år skal man dømme etter aktivitetsnivået så langt. Hitil har 4 skoler hatt klassefester og nyttårsball regi av FAU, det synes vi er veldig hyggelig. Så dersom noen foreldre ønsker å arrangere slike kvelder så ta kontakt, vi bistår så gjerne. Dette er gratis. I tillegg er det flere barnebursdager hver uke, det er blitt utrolig populært, man får leie lokaler og utstyr og kan også kjøpe en pakke med innleid Dj. Vi har også rukket å ha tre fortellerstunder for barnehagene, det er gratis og Hinna Bydelsutvalg har gjort dette mulig ved å sponse arrangementene. Gautesete skole har arrangert tre forestillinger i regi av Den Kulturelle Skolesekken. Vi synes desentralisert kulturformidling er viktig og stiller med glede våre lokaler til disposisjon. Hver eneste kveld er det liv og røre med en blanding av private og lag og organisasjoner. Gausel menighet har også hatt overnatting for konfirmanter på bydelshuset. Vi har fått et nytt og lekkert grupperom som passer godt til små selskaper inntil 16 stk, dette har blitt godt mottatt Vi vil ha et levende hus og det tror jeg vi oppnår når nesten brukere pr måned. Men det aller kjekkeste arrangementet så langt er vår egen Valentine som ble gjennomført 11 februar. Step in 11. februar hadde vi vårt årlige Valentines party for ungdom på bydelshuset. Som alltid ble det servert de flotteste 3- retters menyer laget av de deltidsansatte på bydelshuset. Elsie stod som vanlig for flott bordsetting, hvor vi serverte til masse ungdommer. I vinter har vi (som vanlig), hatt masse ungdom på huset. Hver fredag på Step In samler over 200 ungdommer hver gang. Det positive i skrivende stund er at det er minimalt og ingenting alkohol blant de unge som kommer på Step In. Vi kjører masse alkotester som vi ser har en dempende funksjon. Alle de unge vet de blir testet her, og vi kan ta flere tester på ungdommene samme kveld. Det er utrolig mye kjekk ungdom på Gausel og Hinna og på bydelshuset er det en flott stemning for tiden. Ellers går friminutts aktivitetene sin vante gang. Hver dag kommer elevene fra Gautesete skole til bydelshuset og må berømme både ungdommene og lærerene for at dette fungerer så fantastisk. Ellers er det stor aktivitet etter skoletid på huset, hvor bordtennisbordene, biljard og medierommet blir flittig brukt. Til og med skolebøkene kommer frem i blant, hvor de sitter å gjør lekser Ellers gleder vi oss til årets happening for ungdom, nemlig Skumparty fredag 1 juni fra Samtidig vil det snart komme informasjon om årets FFF, Fiks Ferrige Ferie. Det vil bli mange spennende tilbud for ungdom i sommer fra uke 26 og utover. Hilsen Magnar RESTAURANT 2 HJERTER MENY 1: Posjert Kylling med sprø Friséesalat og hvitløksdressing *** Stekt Ytrefilet med sauterte grønnsaker og en rik sjysaus. Serveres med Pommes Confit *** Fruktsalat med søt vaniljekrem Kr. 100,- MENY 2: Hvitløk- og Chilimarinert Scampi med persilleolje og tomatpesto *** Maldonsaltet Kylling med sauterte grønnsaker og en kraftig pikant tomatsaus. Serveres med Pommes McCaire *** Ostekake á la 2 Hjerter. Serveres med physalis og bringebærcoulis Kr. 100,- Klubbleder Magnar Birkeland

13 13 Kultur på tvers Stavanger Suzukiorkester - SUZO Stavanger Suzukiorkester - SUZO, holdt konsert utenfor 4Sound på Kvadrat før jul, de eldste 10.12, og de yngste Mange stoppet opp for å høre på, og mange så ut til å like det de hørte. Bildet er fra konserten Hvis noen har lyst på en konsert av oss, så kontakt oss gjerne! Vi kommer hvis vi har anledning til det. Tekst: Kjersti Aurbakken Foto: Per Olaf Johannessen Premie League på Hinna Hinna Fotball har fra starten på året igangsatt en aktivitet hvor vi ønsker at barn- og ungdom i større grad skal bruke klubbhuset. Tittelen var enkel Premie League Lørdag. Plakter ble satt opp rundt på eget anlegg samt noen skoler. Disse blir fortløpende oppdatert fra uke til uke, samt en egen hurtig-link på Hinna Fotball sin hjemmeside, Vi har åpent hus fra kl og hvor det normalt vises opptil to Premie League kamper. Allerede første lørdagen, lørdag 21.januar var det full sal med over 40 gutter/jenter i års alderen. Aktiviteten er blitt en kjempesuksess. Foreldre stiller opp på dugnad og vi har åpen kiosk med vafler, chips, pølser og brus. Lørdag 11.februar, var det toppkamp mellom Manchester United og Liverpool og da var det over 50 gutter, jenter og voksne foreldre! For de som ønsker bare en plass å være, har vi kjøpt inn noen spill. Tekst: Erling Olsen Foto: privat Vil du bli SPEIDER? Liker du FRILUFTSLIV og SPENNING? Nye VENNER, ut på TUR! Vi starter opp for våren og ønsker dere som har lyst til å være med oss som speider eller leder /assistent velkommen. Hvis du ønsker å melde deg inn eller har spørsmål kan du ta kontakt med vår gruppeleder Harald Kleveland på mail hkleve@broadpark.no mobil: De som går i klasse, har møter torsdager fra 18:30 til 20:00. De som går i klasse møter tirsdager fra klokka 19:00 til 20:30. Vi holder til i Heddeveien 124. Velkommen til FRI- SINN SPORTSKLUBB - basketballgruppe Velkommen til det nye sesong 2011/2012 i Frisinn Basketball. Treningsterminene er: Mandag: Vaulenskole kl (Barneskole) Tirsdag : Tastahallen, (Barneskole / Ungdomsskole). Torsdag: Tastahallen, (Barneskole / Ungdomsskole) Kontakt: Niksa Matic nmatic@frisurf.no

14 HINNAVIS februar Gi dagen - skuddårsdagen 29. februar! 2012 er skuddår Det betyr at vi alle har fått en bonusdag i kalenderen 29. februar. En dag som kommer i tillegg til alle de andre 365 dagene. En dag vi kan gi bort til noen som trenger den mer enn oss. Derfor går vi ut og oppfordrer bedrifter i hele Stavanger til å gi bort denne dagen til veldedige organisasjoner, foreninger som trenger et løft eller andre som kan ha behov for litt ekstra hjelp, oppmerksomhet eller omsorg. Et par arbeidsnever, et dagsresultat, en god lunsj, en hyggelig opplevelse, faglig kompetanse, et foredrag bare fantasien setter begrensninger for innholdet i gaven. Sammen kan vi finne gode muligheter for din bedrift. - En advokat i Oslo gir gratis juridisk veiledning. Gi bort dagen er allerede godt i gang i Trondheim, Kristiansund, Oslo og Steinkjer hvor flere bedrifter har meldt seg som givere. Stavanger kan bli bedre! Frivilligsentralene i Stavanger er bindeleddet mellom givere og mottagere i Stavanger. Ta kontakt dersom din organisasjon eller bedrift ønsker å motta eller å gi en ekstra hjelp 29.februar! Give a day i Stavanger Regionen! Etter 29 februar fortsetter vi tilbudet: Bedrift - Gi en dag! I England og USA er det lange tradisjoner for at arbeidsgiver både forventer, og gir arbeidstakere muligheter for, å arbeide frivillig en dag. Denne Her er fordelene som bedriftene får ved å engasjere seg i en god sak for lokalsamfunnet: Bedriften rekrutterer rette typer mennesker. Moralsk og etisk fokus. God pr internt og eksternt. Utvikle team. Konkurransefortrinn, gir godt omdømme, goodwill. Varig opplevelse. Humanitært fokus i teknisk miljø. Sosial kapital personlig utvikling. Stolthet av egen arbeidsplass - stabil arbeidskraft. Koordinatorer:Frivilligsentra lene i Stavanger ved oystein. dahle@stavanger.kommune.no eller Kristine.b.aanestad@stavanger.kommune.no Noen eksempler på givere - MIND gir en dag med coaching og motivasjonsforedrag hos Kreftforeningen i Trondheim. - Rica Nidelven gir bort 10 av Norges beste frokoster til sykepleiere fra Akuttmedisinsk avdeling St.Olavs. - Dromedar Kaffebar gir dagsresultatet på kaffesalg den 29.februar til Kirkens Bymisjons suppeutdeling. kulturen er i ferd med å smitte over på norske forhold. Det er flere internasjonale bedrifter i Stavanger regionen som allerede har slike tilbud, og engelsktalende arbeidstakere etterspør slike muligheter. Frivilligsentralene i Stavanger har vært i London og studert Give a day konseptet. Give a day er en effektiv metoder å inkludere mennesker til lokalsamfunnet og gir en rask opplæring i norsk språk og kultur.

15 15 DUGNAD; NO IGJEN? Det er laurdag morgon. Ute er det passe bra ver både til joggetur, bytur, lufting av dyner og kjekke aktivitetar med familien. No skulle det endeleg vere ei velfortent fri helg. Men så var det endå ein dugnad. Sist veke fekk eg ein e-post om at no var det på tide med ein kraftig innsats på klubbhuset til Hinna fotball. Må ærleg seie at den siste veka hadde det blitt ein del dugnader i forbindelse med barna sine aktivitetar, så dette ville eg eigentleg ikkje. Kan eg finne ei unnskylding til å droppe det? Kva er poenget med dugnad? Som mor og forskar lurer eg på kva verdien og meininga med dugnad er. Dugnad er faktisk utprega norsk. Det blir hevda at Einar Gerhardsen utvikla omgrepet etter krigen. Våren 2004 vart ordet dugnad kåra til Noregs nasjonalord på NRKprogrammet Typisk norsk. Store norske leksikon definerer dugnad som frivillig felles innsats utan betaling. Dugnaden kan vere både overfor enkelt personar eller organisasjonar. Vanlegvis blir det servert mat til deltakarane på dugnaden. Det har og blitt hevda at dugnadsaktiviteten har blitt redusert dei seinare åra på bakgrunn av individualismen, og at det tradisjonelt blir utførd meir dugnad i grisgrendte enn i urbane strøk. Både for Krf og andre partier er frivillighet og dei frivillige organisasjonane sin innsats høgt prioritert. I Stavanger kommune jobbes det med frivillighets meldinga og den vil sannsynligvis komme til behandling i bystyret våren Målsettinga med denne meldinga er å ha fokus på korleis kommune og frivillige organisasjonar kan jobbe betre saman. Det bli hevda at Frivillighet lever av lyst, og dør av tvang. I følge samfunnsforsker Lorentzen og Dugstad i boka Den norske dugnaden (2011) vil dugnadsarbeidet overleve i ein postindustriell verkelegheit midt i ei tid der individualismen og eigennytte er sentralt. Heldigvis er det få tegn som tyder på at dugnaden vil bukke under. Eg har fire barn som har vore engasjerte i ulike aktivitetar som korps, dans, kulturskule, kor, handball, speidar og fotball i over 16 år. No er det minste jenta som mellom anna spelar fotball. Det er eit ufatteleg flott arbeid, drive på dugnad/ frivilligheit for hundrevis av barn og ungdom heile året. Gjennom fotballen er der flotte trenarar som legg ned mange arbeidstimar i å hjelpe mine og andre sine barn i å bli betre fotballspelarar, lære seg å spele på lag, vise fairplay og forhalde seg til reglar. Fellesskap Eg kjenner at eg blir stolt av dette fenomenet dugnad. Tenk, vi står saman for fellesskapet. På førehand kan eg kjenne både irritasjon og frustrasjon. Men i etterkant er eg svært glad og oppmuntra over å ha gjort ein innsats. Ja, eg har godt samvit, og veit at eg har vore med å delteke, gjort ein frivillig innsats for fellesskapet. Dette skjedde også denne laurdagen. Valet var ikkje vanskeleg. Heldigvis møtte vi opp kvinneog mannsterke. Eg trur faktisk at han som organiserte dugnaden vart positivt overraska. Personleg fekk eg møte mange kjekke folk denne føremiddagen. Eg møtte naboen som eg ikkje hadde snakka med på lang tid, andre som eg kjende igjen og som eg til vanleg berre er på nikk med, og nye eg aldri hadde helst på før. Eg fekk utvida min sosiale kapital, var ein del av eit fellesskap og gjorde i tillegg nytte for meg. Det gjer godt det. Naboen og eg skulle vaske garderobe, og vi gjekk i gang med krum hals. Vi skura flisene i dusjen, vaska veggar og tak og var einige i at her var det verkeleg godt med ein dugnad. Medan vi arbeidde snakka vi, lo og delte opplevingar. Vi utveksla erfaringar i forhold til barneoppseding, kvar det beste tilbodet på lammesteik er og mykje anna viktig. Etter ei stund kom dottera mi med varm vaffel og kaffi. Hennar dugnadsinnsats var å stå på kjøkkenet, steike vaffel, koke kaffi og passe litt på dei som var mindre. Det var hennar lag vi jobba for, og når eg spurde henne om korleis ho hadde det, var svaret Kjempeflott mamma, eg må vidare.. Det slo meg at det å vere med på ein dugnad på denne måten gjorde at både dotter mi og eg fekk eit eigarforhold til klubben. Vi forstod begge behovet for dugnad, her måtte det skurast, vaskast og hivast. Dette var ein av dei fyrste gongane eg var på dugnad i klubbhuset. Ja, det er ikkje slik at eg ikkje har utførd dugnadsarbeid før. Nei, vi har stilt opp på ulike dugnader før som billettør på Viking kamp, ryddehjelp og anna til inntekt for klubben. I tillegg er der turneringar med kaker og vaffelrøre, kioskvakter, sekretariatet og mykje anna. Men denne dugnaden var annleis. Her fekk eg lov til å vere med å gjere lokalet til min klubb finare og reinare. Aukar lievskvaliteten Å vere ein del av eit fellesskap aukar livskvalitet viser forsking. Samfunnet vårt blir omtalt som individualistisk og i seinare år har det blitt mindre fokus på dugnader, særleg i urbane strøk. Hinna er ein del av ein stor by. Det er lett å forsvinne, lett å oppleve at det er ikkje så viktig at eg deltek, for der er nok folk likevel. Gjennom denne dugnaden fekk eg oppleve og erfare det Hinna fotball klubb skreiv i brevet: At engasjement og litt dugnadsinnsats vil gi glede, eierskap og tilhørighet til klubben. Den frivillige innsatsen gjennom dugnadsarbeid blei ei god oppleving. Ikkje minst fordi eg slapp å stå åleine å skure dusjen. Det gjorde at det å bruke ein laurdags morgon på dette var ei kjekk og god oppleving. Tekst: Anne Kristin Bruns Universitetslektor, UIS Medlem av Hinna bydelsutval, Krf Foto: privat

16 27. februar 2012 HINNAVIS 16 Ragnar Svensen AS - nå med Miljøsertifikat Ragnar Svensen AS (RS)er et solid rørleggerfirma som ble etablert i Firmaet har i dag ca 30 ansatte, og holder til i Boganesveien på Gausel, der de har kontor, lager og en moderne VVS-butikk - med flere utstilte modeller. Erfaring og kompetanse RS er et velrenommert rørleggerfirma som har medarbeidere med lang erfaring og nødvendig kompetanse for å utføre alle typer rørleggerarbeid. Firmaet er en mesterbedrift og innehar en solid økonomi. sortering av avfall og tilstreber å bruke miljøsertifiserte samarbeidspartnere. Vår butikk har godt utvalg innen baderomsartikler og har flere utstilte baderomsløsninger. Arbeidet med å bli miljøsertifisert bedrift startet høsten Det var en del arbeid for å strukturere ansatte og interne rutiner som måtte på plass. Birgitte D. Risan og Tor Østerhus stod i bresjen for dette arbeid. RS ble miljøsertifisert og bedriften fortsetter entusiastisk sitt arbeid for å ivareta miljøet. Vi har god trivsel blant arbeidsstokken og har stadig fokus på HMS. Vi er i tillegg en miljøfyrtårnbedrift - sertifisert av Stavanger kommune. I denne forbindelse mottok en stolt gjeng miljøfyrtårnsertifikatet av varaordfører Bjørg Tysdal Moe 31. januar i år. Det innebærer at vi har et aktivt fokus i henhold til å verne miljøet. Alle de ansatte skal ha god utnyttelse av materialer. Vi driver med RS utfører alle typer rørleggerarbeid og fordelingen av privatkunder og industri er omtrent 40/60 %. RS er medlem av Varme og Bad som er en landsdekkende kjede av rørleggerbedrifter, firmaet er en rørleggermesterbedrift, og de ansatte innehar god kompetanse og mange års erfaring. EIENDOMSMEGLER VEST FRENDE FORSIKRING NORNE SECURITIES KYTE NÆRINGSMEGLING Foto: Kim Laland Spør oss om boligfinansiering Vi kan finansiering og forsikring. Har du tenkt på fordelene med å refinansiere boliglånet ditt? Kom innom oss i Hinnasvingene 55, vi gir deg god informasjon om dine muligheter og valg. Kontakt Annette Kvia på tlf / annette.kvia@spv.no eller Knut Egge på tlf / knut.egge@spv.no Du kan også få tips om lån og kreditter på

17 17 Vaulen o-klubb har deltaker til VM i Skiorientering! Norges Orienteringsforbund har tatt ut hinnagutten, Sjur Obrestad Gabrielsen, Vaulen OK, til å representere Norge i Junior-VM og ungdoms-em i skiorientering, Sumy, Ukraina, februar Vi er imponert, og ønsker han lykke til! Litt mer informasjon fra orienteringsgruppa: - Tirsdag 13. mars kl blir det oppstartmøte for o- gruppa i Olav Kyrresgate Onsdag 28. mars startet årets o-sesong, og det er Vaulen o-klubb som skal arrangere. Terrenget blir Lille Stokkavann med samlingsplass nord for tunnelen (parkeringsplass ved E39) og parkering på skolene Byfjord og Tasta. Stavanger o-klubb arrangerer løp 17. mars på Våland, SIF stadion på Saksamarkå. Alle velkomne! Foto: Eirik Moe Hinnasenterets frisørsalong Mitt navn er Farah Hami Razavi. Jeg stortrives på Hinnasenteret. Her er alle veldig hyggelige, og en føler seg velkommen. Jeg tok min utdannelse og mitt fagbrev i Stavanger i Nå har jeg jobbet på Hinnasenterets frisørsalong i 8 år. Jeg har hatt min egen frisørsalong på Stokka samtidig. Fra nyttår startet jeg full tid på Hinnasenteret. Jeg jobber også deltid(kveldstid) på Rogaland Teater som frisør, og det er gøy. Behandlinger du kan få hos meg: -Alt innen frisørtjeneste. -Hårfjerning i ansiktet med trå eller voks. -Forming og napping av øyenbryn, samt farging av bryn og vipper. -Manikyr, pedikyr og negledesign og scellac. Åpningstider: Mandag-fredag kl Kveldstid og lørdager etter avtale.tlf.: eller Velkommen innom! Vennlig hilsen Farah Foto: Øystein Dahle Loppemarked i Gausel kirke lørdag 17.mars Kast ikke lopper andre vil ha! Velkommen til å levere lopper og sett av dagen 17.mars. Da blir det salg av lopper og kjekk Auksjon!! Gausel menighet er interessert i salgbare lopper. Ring Målfrid Fredriksen Til tjeneste hele døgnet Vår erfaring din trygghet Tlf

18 18 Organisasjonsoversikten i Hinna Speider, menighet, natteravn grupper Natteravner Hinna Aktiv kirke Natteravn Kristianlyst Gausel menighet Godeset Speidergruppe NSF Natteravn Forus og Gausel Hinna speidergruppe NSF Hinna menighet Stavanger Frikirke Hinna Misjonslag, Fredheim Musikk, sang, drama, kultur Kulturskolen, avd Gausel HINT Ramp i Lyset Hinna menighet Bahai aktivitetsklubb Step In Jåtten skolekorps Vaulen skolekorps Gausel menighet Organisasjoner for voksne og seniorer Jåttå og Hinna historielag Stavanger Lions Club Hinna Stavanger Lions Club Jåtten Hinna brass Frivilligsentralen Iduns venner Våghalsene sangkor Bydelsutvalget Hinna Idun dataklubb Sanitetsforeningen Hinna Snakke norsk klubb Idun seniordans Sport og idrett Hinna friidrett Vaulen turn Forus og Gausel i.l. Krik Hinna Hinna fotball Forus og Gausel i.l. Vaulen idrettslag Vaulen orienteringsklubb Frisinn Basketball Hinna volleyball Hinna håndball Forus og Gausel Håndball hint@ungdomsklubb.com rampilyset@gmail.com tala-ram@hotmail.com bente.gro.olsen@lyse.net gur-mar@online.no inge.aarrestad@broadpark.no lyse.sidsel@lyse.net sen@hesbynett.no Oystein.dahle@stavanger.kommune.no astri.engelsgjerd@uis.no Ved eventuelle feil eller mangler, meld fra til

19 19 Jåttå og Hinna historielag Lokalhistorisk stoff i Hinna bydel Jåttå og Hinna historielag er for tida i ein vekstfase når det gjeld interessa for lokalhistorie. Mykje endrar seg i bydelen vår nærast frå veke til veke. Det tydelegaste døme på dette ser me kanskje i Jåttåvågen, han er ikkje til å kjenne igjen for oss som har levd ei stund. Det er viktig for historielaget å ta vare på vår nære fortid, som her i Jåttåvågen, før ho forsvinn for godt. Årboka me har starta med å gi ut dette året, ser me på som viktig i denne samanhengen. Me trur også at årboka vil ha innverknad på interessa blant folk for lokahistorie generelt. Forus-området har vore mykje omtala i lokalpressa i det siste. Det har komme fram tvil om kva opphavet til namnet er og kor Forus eigentleg ligg. I historielaget har me nå knytta til oss Inge Forus. Han har budd på Forus, gnr 13, sidan han var gutunge, og han har også god greie på slektsgransking. Han vil greie ut om koss rett historie er i neste utgåve av årboka. Hinnakroken er eit anna døme som er av stor interesse. I mellomkrigstida, under 2. verdskrigen og tida like etter var Hinnakroken, eller Hinnakrossen som mange seier, eit levande bygdesenter i Jåtten skolekrins. I dag er Hinnakroken nærast for eit ordinært vegkryss å rekne. Det er viktig at bygdsentermijøet på Hinna, me alt kva det inneber, ikkje endar i gløymeboka. På same tida var her på Jåttå, gnr 16, så mykje som 50 gardsbruk, og vel så det. I dag er her tre-fire att. Ennå finn me mange fine gardstun frå faren tid på Jåttå, men dei fleste løene er utan dyr og avling, og ubrukelege i dagens stordrift. Me må ogå ta vare på gardshistoria i bydelen. Det er trongbølt på Jåttå er eit gammalt uttrykk mange kjenner av omtale, men få veit opphavet til. Gamle stadnamn, lokale ord og uttrykk er også viktige å fange opp før det er for seint. Kanskje kan historielaget om ikkje alt for lenge komme med innspel til bydelsutvalet om å gå inn for tiltak som vil ta vare på lokale kulturminne. Til dømes kunne ein lage til ein utkikksog rasteplass på Jåttåhaugen, like ved Undomsgeilen og turstien der. Ei tavle kunne fortelje om bygda, om geilane og den gamle busetnaden her oppe. Det var her det var trongbølt. Men førebels høyrer nok dette framtida til. Medlemstal, møter og årboksal Historielaget har nå rundt 70 medlemmar, men me ønskjer mange fleire velkommen til å bli med i arbeidet for å ta vare på lokalhistoria. På møtene, siste måndag i kvar månad, kjem 40 til 50 medlemmar og andre interesserte, noko avhengig av kva foredragshaldarens tema er. Me gjer merksam på at ein slett ikkje treng å vere medlem for å komme på møtene. Salet av årbøker har vore godt, betre enn me rekna med på førehand. Av eit opplag på 450 har me bare få bøker igjen. Tilbakemeldingane har også vore svært gode, og me ser føre oss eit tilsvarande sal, eller høgare, av årbok nr 2. Ho kjem i god tid før jul. Me nemner til slutt at historielaget nå har kontortid kvar onsdag kveld frå kl 18 til 19. Me held til i Frivilligsentralens lokaler. Det er ønskjeleg at dei som har idéar og tankar, eller bilete, av lokalhistorisk interesse kjem innom. Tekst: Inge Aarrestad Hinnavågen før i tiden - og nå. Utkast til historielagets logo. Jåttå og Hinna historielag - vårprogram 2012 Mandag 30. januar: Historiker og forfatter Birger Lindanger vil fortelle fra sin bok «Soga om Sola» som er den fjerde bygdeboka om Sola. Den gir en kulturhistorisk beretning om livet i Sola fra Boka er gitt ut av Sola kommune. Lindanger vil fortelle om tema som også berører vårt distrikt. Han vil også fortelle om forberedelsene til bokprosjekt om gamle Hetland kommune. Mandag 27. februar: Årsmøte. Axel H. Leversen vil ta oss med på: Hinna fra luften en unik samling flyfoto fra før krigen. Mandag 26.mars: Einar Sanstøl kommer til å holde et bildekåseri fra en reise til Nepal og India. Mandag 23. april: Historien om Hinna Sanitetsforening - en av landets eldste sanitetsforeninger Mandag 21. mai: Jåttå og Hinna historielag besøker gården til Magne Nilsen på Ullandhaug. Arrangement sammen med Hillevåg historielag. Entré alle møter: kr. 30,- pr. person. Til medlemmene: Historielaget har fått eget flott arkivskap som er plassert i Frivilligsentralens lokaler. Leder Øystein Dahle har sørget for at historielaget kan benytte lokalene hver onsdag fra kl. 18. Som historielagets leder kommer jeg til å ha «kontortid» hver onsdag fra kl Dette for å ha mer kontinuitet i arbeidet med historielaget. Både medlemmer og andre er velkommen til å ringe og evt. komme for å ta opp ting vedr. historielaget og / eller lokalhistorisk årbok. Årboka 2012 Redaksjonsutvalget til årboka kommer også til å ha sine møter der på onsdager. Salget av årboka har vært en suksess for historielaget, og redaksjonsutvalget er allerede i full sving med årbok nr. 2. Vi vil være takknemlige for tips og ideer fra dere vedr tema til årboka. Historielagets nye logo er snart ferdig. Da vi tok opp temaet på et medlemsmøte i høst, var det stort flertall for å ha det skjeve tårnet i Jåttåvågen som logo. Tårnet har stor signaleffekt, og har allerede blitt historie. Historielagets nettside i Hinnavis vil bli oppgradert i løpet av våren. Ellers håper vi på god oppslutning på våre møter ut over våren. Hilsen Bente Gro Olsen leder Leder Bente Gro Olsen (Foto AHL) Øverst: Fra Jåttå i (Leversens arkiv.) Nederst: Idrettsmønstring på Hinna stadion i 50-årene.

20 27. februar 2012 HINNAVIS 20 Enorm interesse for historien til nærmiljøet Historisk sus over Hinna Interessen for lokalhistorie i Hinna bydel har god vind i seilene om dagen. Utgivelsen av Jåttå og Hinna historielag sin årbok og den svært aktive facebook gruppen Stavanger før i tiå, må nok ta mye av skylden for den økte interessen. En bygdebok om Hetland kommune er også under utarbeidelse. I denne artikkelen presenteres lokalhistorisk stoff fra Hinna bydel av Inge Orrestad, vi får et innblikk gjennom Jostein Figved om hva den populære facebook-siden Stavanger før i tiå handler om og Magne Nilsen gir oss til slutt en liten smakebit på hva vi har i vente når bygdeboka Hetland kommune, gards og slektshistorie kommer ut. F a c e b o o k - s i d e n, «Stavanger før i tiå» Stavangers historie gjør seg også godt på sosiale medier. Facebooksiden, Stavanger før i tiå har fått stor interesse med mange aktive medlemmer. Over 5300 er medlemmer av denne gruppenen nå. Jostein Figved er en av de svært aktive medlemmene, og forteller at bakgrunnen for siden var at Axel Leversen inviterte familie og venner til å se på gamle stavangerbilder som han hadde lagt ut på facebook. Axel arvet 16 kartonger med fotografier og almumer fra sin far, Sigurd Leversen. Leversen hadde kolonialbutikk i Kirkegaten/Arnageren, og samlet mange bilder fra Stavanger og omegn. Dette har inspirert andre til å legge ut gamle fotografier på facebooksiden, først og fremst fra private fotoalbum, familiealbum og postkort, men også bilder fra gamle bøker. Fotografiene som blir lagt ut, blir merket med hvor bildet er tatt fra, slik at det går an å orientere seg med kart og terreng. Både det fysiske miljøet og menneskene den gang på fotografiene, er interessant å se på, sier Figved. Av bilder som er særlig populære, trekker han fra bilder fra det frivillige organisasjonslivet, ikke minst idrettsbevegelsen, samt bilder fra fabrikk- og bedriftshistorien i byen. Bilder og historier fra sardinbyen, og særlig bilder av iddisar - etikettene på sardinboksene, er populære. Bilder helt tilbake fra seilskutetiden og reperbaneproduksjon kan også forekomme. Og det som ikke finnes bilder av, blir beskrevet med ord. Deling av kunnskap Jostein Figved synes facebooksiden, Stavanger før i tiå, er en glimrende læringsarena for lokalhistorie. Her er et mangfold av mennesker med ulike forkunnskaper, og dette medfører at du fort får svar på spørsmål du har eller som du ikke visste at du hadde. Forskjellen på facebooksiden og å lese lokalhistorie fra en bok tror jeg ligger i at vi har kontakt med flere og at det følger med mye lått og løye underveis. Du får ny kunnskap og innsikt samtidig som du får et gjensyn med gamle bekjente og personer du bare kjenner litt til. De erfarne får kose seg med å øse av sine kunnskaper til takknemlige elever. Det kjekkeste er kanskje å mimre over gamle bilder med oversikt over vår lokale bydel og gjerne helst vår barndoms gate og lekeområder, sier Figved. Han er spesielt opptatt av Boganes teglverk, som tipp-tippoldefaren i en periode eide og drev. Spesielt interessant er det siden jeg også jobber i nærheten, sier Jostein Figved, som jobber i Hinna hjemmebaserte tjenester. Bok om Hetland kommune Bygdeboka, Hetland kommune, gards og slektshistorie, er nå under utarbeidelse. Et utvalg ble oppnevnt for å arbeide med ei bygdebok for Hetland rundt 1960, men da det ble kommunesammenslåing i 1965 stoppet dette arbeidet opp. Også i 2000 ble det gjort et forsøk, men da var det som mange kulturelle oppgaver at arbeidet ble satt på vent. Så nå er arbeidet endelig i gang igjen, hvor hele 9 historielag i Stavanger og Riska deltar i tillegg til god hjelp fra Rogaland historie og ættesogelag, Arbeidernes historielag, Universitet i Stavanger samt både byarkivet og kulturavdelingen i Stavanger kommune. Det som er viktig nå er at de som har eldre bilder, eldre artikler og ikke minst historier tar kontakt med historielaget, fylkeslaget eller arbeidsgruppa, sier Magne Nilsen, som er leder i arbeidsutvalget for Hetland kulturhistorie. Det er planar om å gi ut ei bok nesten for hver bydel, pluss et hovedverk for Hetland som før 1837 het Frue sogn. Tekst: Stig Erlend Midtgård Faksimiler fra facebook. Hinnavågen i 1973 (Gismervik) Badeliv på Hinna (Leversens arkiv) i 1928 Hinnakrossen i (Leversens arkiv) 1967