Oslo kommune Bydel Nordre Aker Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 0/08

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Nordre Aker Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 0/08 Møte: Bydelsutvalget Møtested: BU-salen Møtetid: torsdag 28. februar 2008 kl Sekretariat: Randi Sire, telefon SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt Referatsaker til orientering: Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget Protokoll fra møte i MPS Protokoll fra møte i KO Protokoll fra møte i Eldrerådet (deles ut i møtet) Protokoll fra møte i RFF (deles ut i møtet) Protokoll fra møte i AMU (deles u t i møtet) Protokoll fra møte i MBU (deles ut i møtet) Gjennomgang av rutiner for barnehageinntekter (brev av ) Årsmelding for miljø, plan og samferdsel (MPS-sak 8/08) Marka eldresenter årsrapport 2007 (KO-sak 4/08) Rapport Elvelangs 2007 (KO-sak 5/08) Saker til behandling Sak 19/08 Godkjenning av protokoll fra bydelsutvalgets møte Sak 20/08 Institusjonsplasser i drift...2 Sak 21/08 Forslag til nye sokne- og prostigrenser i Oslo-høring...3 Sak 22/08 Status fremskaffelse av nye barnehageplasser i bydel Nordre Aker...7 Sak 23/08 Rapport om bruken av frivillighetsmidlene i 2007-vurdering av gjeldende retningslinjer...10 Sak 24/08 Frivillighetspris i Nordre Aker...12 Sak 25/08 Svømmehall i bydel Nordre Aker...13 Sak 26/08 Rikspolitisk bestemmelser om kjøpesentre - Oslo kommunes uttalelse - høring...16 Sak 27/08 Skjoldveien 19,21 a og b-mindre vesentlige endringer av reguleringsplan...19 Sak 28/08 Retningslinjer for barne og ungdomsrepresentantene i bydelene...22 Sak 29/08 Budsjettfullmakt pr

2 ii

3 Sak 19/08 Godkjenning av protokoll fra bydelsutvalgets møte Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Torild Helga Roaas Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /08 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA BYDELSUTVALGETS MØTE Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget godkjenner protokoll fra møtet i bydelsutvalget Mona Taasen bydelsdirektør 1

4 Sak 20/08 Institusjonsplasser i drift Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Torild Helga Roaas Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /08 INSTITUSJONSPLASSER I DRIFT Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsutvalget tar saken til orientering. Mona Taasen bydelsdirektør Vedlegg: Statistikk pr

5 Sak 21/08 Forslag til nye sokne- og prostigrenser i Oslo-høring Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /08 Bydelsutvalget /08 FORSLAG TIL NYE SOKNE- OG PROSTIGRENSER I OSLO-HØRING Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframlegg Saksframstilling: Osloprosjektet-nye muligheter med ny struktur sender ut første prosjekt av i alt fire, om forslag til nye sokne- og prostigrenser for den norske kirke i Oslo, til høring. Øvrige prosjekter som er varslet er Forsøk med enhetlig ledelse, Fleksibel bruk av kirkene og Frigjøring av ressurser Prosjektets hovedmålsetning er å styrke den kirkelige kjernevirksomheten gjennom en optimal utnyttelse og bedre organisering av de samlede ressursene som stilles til rådighet for kirken i Oslo. Osloprosjektet er organisert med en bredt sammensatt overordnet styringsgruppe med i hovedsak representanter fra bispedømmerådet og Kirkelig Fellesråd i Oslo. Til de enkelte prosjektene er det satt ned prosjektgrupper der prostiene, stiftsdirektør og kirkevergen er representert., Høringsnotatet stiller følgende konkrete spørsmål som ønskes besvart. 1. Man ønsker vurdert modeller for kirkelig organisering som gir mest mulig vitalitet til det lokale fellesskapet i kirken i Oslo. 2. Videre ønsker man å sikre et kirkelig fullskalatilbud til byens befolkning innenfor hvert sokn. Modeller som muliggjør mer spesialisering og konsentrasjon om enkeltoppgaver i den lokale kirke, samt best mulig balanse mellom kapasitet og ansvar på de ulike nivåene i kirken Økt grad av innenkirkelighet solidaritet og økte samarbeidsmuligheter med andre aktører og instanser i Oslo lokalsamfunn. Det ønskes kommentarer på hvorvidt høringsinstansene slutter seg til disse målsetningene for det videre arbeid med soknstruktur. Tre modeller for ny soknstruktur Prosjektet lanserer tre framtidige modeller for ny soknstruktur i Oslo. 1. Oslo Kommune er ett sokn 3

6 2. Dagens fem prostier omgjøres til sokn. 3. Dagens bydelsgrenser blir framtidige grenser for 15 sokn. Høringsinstansene bes om å kommentere om større sokn vil ha en positiv konsekvens i forhold til prosjektets målsetninger, og om noen av de alternative modellen representerer en hensiktsmessig soknestørrelse for Oslo. Menighetsråd og menighetsutvalg. Det demokratiske og representative organet for kirken er i dagens kirkelov menighetsrådet. I alle tre modellene tydeliggjøres forskjellene i funksjon mellom det å være folkevalgt og det å være frivillig. Dette gjøres ved å skille mellom menighetsråd som det folkevalgte styrende organet. Det åpnes for å skille funksjonene til ulike organer, med menighetsråd som et overordnet styrende organ og menighetsutvalg knyttet til den enkelte kirke. Økt vitalitet til det lokale fellesskapet er en av flere mulige gevinster som kan oppnås, økt mangfold, økt frihet samt mulighet til å utvikle seg på egne premisser er noe alle vil. Høringsinstansene bes om å kommentere dette forholdet i uttalelsene sine. To forslag til nye prostigrenser Endringene av soknegrensene vil også medføre behov for å forandre nåværende prosti-grenser. 1. En reduksjon av dagens 5 prostigrenser til 4; Oslo fire byområder; ytre by vest, indre by, ytre by nord-øst, ytre by sør-øst. 2. Beholde dagens fem prosti, men at grensene justeres i forhold til bydelsgrensene. I dag tilhører eksempelvis Grefsen og Nordberg Sokn til hvert sitt prosti. Vestre Aker menighet ligger delvis i Nordre Aker, delvis i Vestre Aker-bydel. I begge tilfeller vil endringer av soknegrensen få innflytelse på dagens organisering. Høringsinstansene bes om å kommentere hvor mange prostier og hvilken prost i-inndeling man anser som mest hensiktsmessig for kirkens virksomhet i Oslo. Administrativ vurdering. Det er Bispedømmerådet m/ biskopen og Kirkelig Fellesråd m/ kirkevergen som inviterer til en åpen dialog og høringsrunde omkring helt sentrale målsetninger og organisasjonsformer for kirken i Oslo. Dagens organisering anses ikke som hensiktsmessig for kirken i Oslo og er derfor ikke et alternativ som skal vurderes. En av framtidsmodellene for organisering har bydelen som alternativ for soknstørrelse. I dette ligger der interessante muligheter for å utvide bydelsdemokratiet nå til styringsoppgaver overfor kirken lokalt. Menighetene i bydelen er sterkt engasjerte og aktivt til stede i folks hverdag også ut over de rent kirkelige handlinger. De er engasjert i lokalt barne- og ungdomsarbeid, i barnehagedrift, og mye annet som bidrar positivt til lokalmiljøet. At de også skjøtter sitt jordiske gods på en tilfredsstillende måte, hører med i bildet. Hvilket behov de har for mer ressurser og vitalisering, vil bli kjent når de avgir sine høringsuttalelser. De er lovet å foreligge i god tid før Bydelsutvalgets endelige behandling, og deres syn i saken bør tillegges stor vekt. Bydelsforvaltningen har ikke registrert noen signaler som kan tyde på at menighetene ønsker andre menighetsgrenser enn dagens. Siden sakens førts og fremst handler om framtidige soknestørrelser, handler saken kanskje også om hvem som skal ha demokratisk styring over kirken som juridisk person og med det også over kirkens jordiske verdier og kirkens ansatte, kort sagt styring over kirkens formelle struktur. 4

7 I disse dager overføres hjemmelen for kirker og gravlunder til soknene ved Kirkelig fellesråd. Byrådet har i sak 1009/08 vedtatt følgende, se vedlegg: 1. Utkast til protokoll mellom Kirkelig Fellesråd i Oslo og Oslo kommune vedrørende overføring av grunnbokshjemmel til kirker og gravlunder i Oslo til sognene ved kirkelig fellesråd i Oslo godkjennes. 2. Byråden for næring og idrett gis fullmakt til å foreta mindre justeringer i protokollen. Betydningen av dette etter at en ny sokninndeling er vedtatt i bystyret, er ikke tydeliggjort i saken. Det er imidlertid Byrådet og Bystyret som endelig avgjør den endelige sokninndelingen, og det ligger ingen garanti i at sluttresultatet blir slik bydelen ønsker. Bydelen skal på eget grunnlag vurdere hvilken sokneinndeling som anses som mest hensiktsmessig. Målsetningene: En målsetning om å gi kirken lokalt, rammer og en organisasjon som gir mest mulig vitalitet til det lokale kirkelige fellesskapet, vil Bydelsforvaltningen kunne støtte ubetinget. Pr. i dag oppleves alle menighetene å ha et høyt aktivitetsnivå på mange felter, og det er ikke registrert at de lokale menighetene gir et mangelfullt tilbud til sine menigheter. Administrasjonen anbefaler derfor at hovedmålsetningen støttes. Menighetsråd og menighetsutvalg: Ved organisatorisk å skille sokn og menighet, skapes det et skillet mellom demokratisk styring og kirkelig deltakelse. Dersom nye soknegrenser blir en realitet, må det lokal menighetsrådet skifte funksjon og bli til et utvalg som skal løse praktiske oppgaver i menigheten, men som ikke ha den formelle makten de har i dag. Administrasjonen anbefaler at menighetsutvalg tas i bruk innen ny organisasjon. Modell for ny soknstruktur i Oslo Alle modellene representerer betydelige omorganiseringer av Kirken i Oslo. Det er spennende at det er Kirken selv som tar initiativ til prosessen, og som åpenbart også ønsker en endring. Uten å foregripe menighetenes uttalelser, forventes det tilbakeholdenhet fra disse til ønsket om endringer. Bydelen anbefales å avvente menighetenes uttalelser før man tar stilling til noen av de foreslåtte modellene. Bydelsdemokratiet har kommet et skritt videre i sin utvikling ved at første direktevalg til alle bydelen er gjennomført. Bydelsdemokratiet representerer det nærmeste demokratiske alternativet til dagens ordning, som utgangspunkt for en ny sokninndeling. Administrasjonen anbefaler derfor at Bydelsutvalget går inn for en framtidig organisering der bydelsgrensene er nye grenser mellom soknene i Oslo. Nye prostigrenser: Det er uklart hvilken rolle prostiene har innen den kirkelige organiseringen i Oslo. De har ingen administrativ eller forvaltningsmessig funksjon, og den teologiske er mer enn uklar for utenforstående. Det oppleves av menighetene som uheldige at prostigrensene deler bydelen på midten slik skolenes områdegrenser også gjør. Administrasjonen anbefaler at antall prosti reduseres til et minimum, i tråd med hovedmålsetningen. Bydelsdirektørens forslag til vedtak KOK anbefaler Bydelsutvalget å fatte følgende forslag. 5

8 Bydel Nordre Akers høringsuttalelse til forslag om nye sokngrenser i Oslo 1. Bydelsutvalget støtter prosjektets målsetninger om å øke lokale menigheters vitalitet gjennom å endre dagens sokne- og prostiinndelinger og dermed få en bedre organisering av kirkens samlede ressurser i Oslo 2. Bydelsutvalget anbefales at det etableres en ordning med lokale menighetsutvalg knyttet til den enkelte kirke og menighet. 3. Bydelsutvalget anser bydelene som passende størrelser for plassering av ansvar for soknefunksjonene, og som de nærmeste og mest hensiktsmessige demokratiske organer for styring av kirken, dersom dagens ordning forlates. 4. Bydelsutvalget anbefaler at kirken i Oslo organiseres som ett prosti, 15 sokn og 57 eller flere menigheter. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 6

9 Sak 22/08 Status fremskaffelse av nye barnehageplasser i bydel Nordre Aker Arkivsak: Arkivkode: 323 Saksbehandler: Preben Winger Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /08 Bydelsutvalget /08 Arbeidsutvalg STATUS FREMSKAFFELSE AV NYE BARNEHAGEPLASSER I BYDEL NORDRE AKER Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframlegg Sognsveien 13 8 avdelinger Bygget er satt opp.oppstart i august måned med åpningsmarkering Tåsen barnehage Nye Tåsen barnehage med 7 avdelinger ferdig mars Åpningsmarkering april avd midlertidig tatt i bruk i paviljong øvrig avventes avklaring ang. videre bruk av paviljongene i forbindelse med utbygging av Nordberg barnehage Det er gitt brukstillatelse for paviljongen til Sanatoriet barnehage, Kjelsåsveien 51a Ferdig september avdelinger. Barn og ansatte fra Nordre Aker barnehage i Sophies Minde flyttet inn i ny barnehage 7. og 8. september 06 offisiel åpning med byråden tilstede Andromeda bhg (Langåsveien 24) Privat aktør (BAB-Omsorg as) hadde åpning 24. november avdelings barnehage med 50 barnehageplasser NB! Det er klargjort en friluftsavdeling for barn fra barnehageåret 2007/08 Grefsentunet 1 Tomten har en god beliggenhet for 4 avdelingers barnehage. Reguleringsforslag med forenklet saksbehandling ga bydelsutvalgets sin tilslutning til i bydelsutvalgets møte sak 103/06. Arkeologisk analyse og sjekk uten funn men det arbeides fortsatt med planen ( bl kloakkledning) usikker ferdigstillelse (men antas i 2009) Nordberg Barnehage Barnehagen ligger i tilknytning til et stort friområde. Friluftsetaten har gitt sin tilslutning til at deler av denne kan innlemmes i den eksisterende barnehagetomten. Dette gir mulighet for utbygging av ny og større barnehage. Tomten har et stort potensial, det arbeides med å få opp en 7-9 avdelingers barnehage. Varsel om reguleringsforslag med forenklet saksbehandling er sendt berørte parter med 7

10 svarfrist Planforslaget er nå ferdigstilt, men det gjenstår en del avklaring, saken ligger i rådhuset. Bydelen leier midlertidig for 2 avdelinger i underetasje i et nabohus. Midlertidig bruksendring er godkjent i plan- og bygningsetaten, Forventet ferdigstillelse årskiftet 2008/2009. Haugensjordet barnehage 2 avdelings påbygg med plass til 18 barn. Byggearbeidene er nå ferdig. Nyåpning av barnehagen fant sted 20.mars i år Berg gård med Bergslåven Oppstart av ny Bergslåven barnehage 4 avd. i august i år. Åpningsmarkering ultimo september. Myrer barnehage 1 avdelings påbygg. Byggestart november/ desember KANVAS driver barnehagen. Ferdig september Godal (Carl Grøndals vei) Prosjektet er tatt ut ikke lengre aktuelt jfr bu sak 102/06 Disengrenda barnehage Utvides med 2 nye avdelinger. Byggestart mars/ april 2007, ferdigstillelse jan/feb Nydalen kvarter Barnehagegruppen as har utviklet ny barnehage i Nydalen Kvarter med oppstart i august friluftsavdelinger en i tilknytning til Myrertoppen barnehage og 1 til Nydalen Kvarter barnehage er under etablering. Nordre Åsen barnehage Det jobbes med et prosjekt på 4 nye avdelinger. Kanvas ( tidl. Barnehageforbundet) driver barnehagen. Det arbeides med å finne gode byggningemessige løsninger til eiendommen. Ny skisse primo 2008 Usikker framdrift men foreløpig anslått til høsten MIDLERTIDIGE PROSJEKTER Rektorhaugen Oppsett av midlertidig pavilijonger med 6 avd. Ferdigstilt innebærer en økning på 4 avdelinger. Driftes av Kanvas ( tidligere Barnehageforbundet). Reguleringsarbeid for permanent bhg er igangsatt. Noe usikkert ang bygeoppstart grunnet beliggenhet i grøntareal og nær ringveien anslag våren 2008 Lersolveien Dette er tidligere Rektorhaugen barnepark. Kommunen ved OBY sto for oppføring av paviljong 2 avdelingers barnehage med barn høsten Driften er i gang. Barnehagen driftes av Nordre Aker foreldrelag. Reguleringsarbeid for permannent drift er igangsatt. Lillo barnehage Midlertidig for Engebråten barnehage. Åpnet den 29. august barn Langsetløkka barnehage Midlertidig avd i Gulldalen barnehage. Er nå i full drift, 16 barn. Nordre Aker bhg (Sophies Hage) Åpnet november 2005, avviklet i september 2006 Barn og ansatte overført Sanatoriet barnehage i september

11 Storken fam bhg midlertidig godkjent i påvente av ferdigstillelse av nye Nordberg bhg. Åpnet høsten 2006 Nordberg bhg avd. Holsteinvn Midlertidig godkjent avdelingner i påvente av ferdigstillelse av nye Nordberg bhg. Åpnet senhøst 2006 Nye prosjekter Engebråten Prosjektet er påbegynt antatt ferdigstillelse februar /mars avd. Brekkevn 4 Reguleringsarbeidet er ferdig, eiendommen er nå regulert for bhg. Prosjektet starter opp. Bhg i Kjelsås skoles lokaler Bydelen har vurdert ledige lokaler i Kjelsås skole med tanke på framtidig barnehagedrift og stilt oss positive til dette. Det arbeides nå med klargjøring / godkjenning av eksisterende paviljonger til midlertidig barnehage med sannsynlig oppstart august (Anslag 4 avd) Kjelsåsvn 49c Eiendommen er kjøpt av Omsorgsbygg med formål ombygging til bhg sees i sammenheng med Sanatoriet bhg Antall bhgplasser i bydel Nordre Aker er Bydelsdirektørens forslag til vedtak Saken tas til orientering Mona Taasen Bydelsdirektør Preben Winger avd.sjef 9

12 Sak 23/08 Rapport om bruken av frivillighetsmidlene i vurdering av gjeldende retningslinjer Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /08 Bydelsutvalget /08 RAPPORT OM BRUKEN AV FRIVILLIGHETSMIDLENE I 2007-VURDERING AV GJELDENDE RETNINGSLINJER Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframlegg Saksframstilling: Bruk av frivillighetsmidlene 2007 Ved søknadsfristens utløp, 16 mars var det mottatt 85 søknader om frivillighetsmidler. 11 søknader ble gitt avslag, 74 ble innvilget tilskudd i størrelsesorden Ved regnskapavslutningen var det innkommet rapport fra 58 av 74 innvilgede søknader, og det var utbetalt av til sammen som det var gitt tilsagn om. 71,5% av tilsagnene var mao blitt utbetalt. Erfaringstallene fra tidligere år viser at utnyttelsesgraden av frivillighetsmidlene ligger på c.a. 80 %. Av de tilsendte rapportene var det kun i ett tilfelle at tilskuddet ikke ble utbetalt. Det skyldes at det omsøkte formålet ikke var blitt realisert, og administrasjonen oppfatter seg ikke å ha fullmakter til å utbetale tilskuddet til et annet formål. Årsakene til at noen tilskudd ikke blir rapportert tilbake på, kan være flere. Noen glemmer nok fristen for rapportering. Den er satt til 12.12, men i praksis er det mulig å få utbetalt tilskudd fram til regnskapsavslutningen, primo januar. Hvert år er det alltid et antall rapporter som kommer inn etter at fristen er gått ut, men før regnskapet er blitt avsluttet. I disse tilfellene blir tilskuddet utbetalt. For 2007 ble det bare registrert en søker som forsøkte å rapportere etter at regnskapet var avsluttet. En måte å unngå at deler av frivillighetsmidlene ikke blir utbetalt, kan være å tildele 110% av det budsjetterte. Da vil man kunne oppnå en utnyttelsesgrad på opp i mot 100%. Andre grunner til manglende rapportering er at tilsagnene var gitt til prosjekter som av en eller annen grunn ikke har blitt realisert eller ferdigstilt i sin helhet, og følgelig har man manglet grunnlag for å få utbetalt tilskuddet. De fleste tilskuddene som ikke er utbetalt har imidlertid vært til vanlige formål i organisasjonen, og i de tilfellene kan det være snakk om forglemmelser. En rutine for å påminne organisasjonene om at tidspunktet for rapportering nærmer seg, vil helt åpenbart kunne bidra til at flere tilskudd blir utbetalt. En slik rutine behøver ikke kreve et omfattende merarbeid av administrasjonen. 10

13 Vurdering av gjeldende retningslinjer Retningslinjene for frivillighetsmidlene følger vedlagt saken, og ved begynnelsen av ny valgperiode, kan det være aktuelt med en eventuell justering. Administrasjonen har ikke registrert noen tilbakemeldinger fra søkere som tyder på at retningslinjene oppleves som problematiske og hindrer lag og foreninger i å søke om tilskudd. Bruken av søknadsskjemaet er økende, og de fleste søknadene foreligger nå på bydelens søknadsskjema. Ett av hensiktene med skjemaet, er bl.a å stimulere organisasjonene til å målrette sine aktiviteter. Mange av tilskuddene går til enkeltorganisasjoner og enkelttiltak. En stimulering til økt samarbeid vil også være mulig å få til ved å konkret invitere til dette, samt å signalisere muligheter for økt støtte der to eller flere organisasjoner samarbeider. Krav om to underskrifter på de rapporter som mottas, er et minimum som må kunne kreves for bl.a å redusere risikoen for at ordningen blir misbrukt. I noen tilfeller gis det tilskudd til prosjekter og aktiviteter der enkeltpersoner står ansvarlig, og ikke en organisasjon. I de tilfellene kreves det kopi av regnskapsbilag slik at de faktiske kostnadene lar seg dokumentere. I det ligger det en garanti for at tiltaket faktisk er blitt gjennomført. Retningslinjene gir ingen signaler om prioritering av spesielle grupper eller aktiviteter. I tildelingsfasen brukes det i hovedsak skjønn. Forut for de årlige tildelinger, kan det være hensiktsmessig å gjøre en politisk vurdering av hvilke grupper og aktiviteter man eventuelt ønsker å prioritere ved årets tildeling. Derved gis det konkrete signaler til administrasjonen forut for arbeidet med en konkret innstilling. Den årlige tildelingen skjer i BU-møtet i mai etter at komiteen har gitt sin innstilling. De organisasjonene som planlegger tiltak før tildeling har skjedd, vil måtte bære risikoen for at de faktisk får tilskudd. I praksis skjer dette ved at det tas kontakt med administrasjonen, som gir en vurdering av om søknaden faller inn under ordningen og om den kan påregne å bli innstilt. Frivillighetsmidlene annonseres hvert år i januar, med søknadsfrist satt til midten av mars. Dette har vært praksis de siste årene. En annonsering tidlig i januar, med søknadsfrist 15 februar, vil kunne fremskynde tildelingen til BU-møtet i april. Dette forutsetter at KO-komiteen gjennomfører et ekstraordinært møte i mars. Derved kan man redusere den tiden der organisasjonene må leve i uvisshet om tildeling av frivillighetsmidlene med en måned. Bydelsdirektørens forslag til vedtak KOK anbefaler BU å fatte følgende vedtak 1. For å øke utnyttelsesgraden av frivillighetsmidlene fordeles 110% av budsjetterte beløpt til søkere. 2. Den innarbeidede søknadsfristen, 15. mars, opprettholdes. 3. Forut for hver tildeling, fremmes det en sak til komiteen med forslag om prioriteringer av grupper og aktiviteter. 4. Gjeldende retningslinjer videreføres. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 11

14 Sak 24/08 Frivillighetspris i Nordre Aker Arkivsak: Arkivkode: TEST Saksbehandler: Wenche Hansen Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /08 FRIVILLIGHETSPRIS I NORDRE AKER Saksframstilling: Bydelen vil i år etter all sannsynlighet arrangere bydelsdager. Dette er en anledning der bydelen har mulighet til å hedre de som gjør en ekstra frivillig innsats i vår bydel. For å vise at man verdsetter lokalt initiativ og engasjement særdeles høyt, kan bydelen arrangere utdeling av en pris til personer, organisasjoner eller institusjoner som utmerker seg ved å initiere og gjennomføre vellykkede lokale tiltak som kommer bydelens befolkning til gode. En frivillighetspris kan bidra til å skape sterkere lokalt engasjement og identitet. Venstres forslag til vedtak KO anbefaler BU å fatte følgende vedtak: BU ønsker å opprette en årlig frivillighetspris for bydel Nordre Aker, som skal deles ut i løpet av bydelsdagen, av Bydelsutvalgsleder eller den Bydelsutvalgets leder utpeker. BU, eller et organ nedsatt av BU, skal vedta hvem prisen skal tildeles. BU ber administrasjonen fremme sak for Bydelsutvalget med forslag til retningslinjer for, og størrelsen på, en slik pris. May-Brith Døssland Utvalgsleder 12

15 Sak 25/08 Svømmehall i bydel Nordre Aker Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Preben Winger Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /08 Bydelsutvalget /08 SVØMMEHALL I BYDEL NORDRE AKER Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframlegg Bydelsadministrasjonen har mottatt følgende forslag fra Venstre v/ Døssland Forslag fra Venstre til behandling i Kultur & Oppvekst komiteén: Behov for svømmehall i Nordre Aker Barn i vår bydel får kun 10 timer svømmeopplæring på 4. trinn i løpet av hele grunnskolen. Dette er minimum lovpålagte antall timer. Årsaken til et så lavt timetall er dårlig og kostbar tilgang til svømmehall. Svømmeferdigheten til barn kan bety mye for både liv og helse. Dersom man ikke kan svømme i vårt kystnære og langstrakte land, kan det i verste fall stå om livet når ulykken først er ute. De som ønsker videre opplæring, eller å gjøre dette til sin sport, har en svært dårlig mulighet for det i egen bydel. Svømming og lek/aktivitet i vann er en form for trening som er forebyggende helsevern for både unge og eldre. Det er ikke bare barn som savner et bedre svømmetilbud. Mange voksne ønsker også et slikt tilbud og kanskje særlig personer med fysiske plager hvor svømming kan bedre dette. For personer med nedsatt funksjonsevne er det særlig viktig med en svømmehall som har universell utforming. Våre beboere fortjener et bedre svømmetilbud. Det er behov for en ny svømmehall i bydelen. Tilbud i dag I Bydel Nordre Aker finnes det 3 svømmehaller, men disse er ikke tilgjengelig for alle. Tilbudet blir således begrenset: Svømmehallen på Idrettshøgskolen er ikke åpen for offentligheten. Det lille bassenget på Domus atletica brukes svært mye av studenter fra Høgskolen i Oslo og Universitetet, og har liten kapasitet for andre. Sogn bad (på Sogn videregående skole) benyttes av flere av de nærliggende skolene. I tillegg har Sogn bad har tilbud til offentligheten med morgenbad på tirsdager og 13

16 torsdager, ettermiddagstilbud på tirsdager og fredager, samt lørdag og søndag åpent fra kl til kl Dette er et utvidet tilbud som vil gjelde frem til sommeren i forbindelse med at Tøyen badet pusses opp. Tidligere var Sogn bad bare åpent en lørdag i måneden for offentligheten. Bassenget er 25 m. langt og har 6 baner, dvs. en relativt stor hall. Siden Sogn videregående skole skal legges ned, er det usikkerhet rundt det videre tilbud om svømming på Sogn bad. Elevene på Kringsjå skole, Korsvoll skole og Tåsen skole benytter svømmehallen på Idrettshøgskolen til svømmeopplæring, mens Ullevål skole, Kjelsås skole, Grefsen skole og Disen skole benytter Sogn bad. Elevene på Maridalen skole må reise til en annen bydel for å få sin svømmeopplæring, dvs. de benytter svømmebassenget på Sinsen skole. Det er behov for et bedre svømmetilbud i bydelen. Det offentlige tilbudet på Sogn bad bør kunne ivaretas og utvides til å være et reelt tilbud. Dette vil likevel ikke være tilstrekkelig. Det er behov for en ny svømmehall i bydelen. Utrede alternative lokaliseringer av en ny svømmehall Det er flere steder i bydelen som er blitt foreslått som lokalisering for ny svømmehall, men ingen av disse er regulert eller planlagt for slik utbygging. Det er derfor viktig å få avklart hva som vil være det viktigste kriteriet for lokalisering av en ny svømmehall. Er det forholdet til skolebarns svømmeopplæring, befolkningens tilgjengelighet, andre aktivitetstilbud eller annet som bør vektlegges mest? Det bør utredes alternative lokaliseringsmuligheter. Blant annet bør aktivitetstilbud i bydelen kartlegges, noe som vil gjøre det enklere å se hvilken del av bydelen som har størst behov for et nytt aktivitetstilbud som en ny svømmehall ville bli. Videre bør trafikale forhold vurderes både med tanke på tilgjengelighet med offentlig kommunikasjon, parkeringsforhold etc., samt naboforhold og tilgjengelighet til skoler og barnehager, eldreboliger osv. Utrede mulige finansieringsmuligheter Det finnes ulike måter å finansiere en ny svømmehall på. I tillegg til kommunale eller andre offentlige midler, kan det gjennomføres som et offentlig privat foretak hvor bedrifter eller andre næringsdrivende, eller private, kunne tenke seg å være med på å finansiere en svømmehall. Dette er gjort med hell i Askim da Østfoldbadet ble bygget. Østfoldbadet er et aksjeselskap hvor Askim kommune har aksjemajoriteten, men som er bygget ved et spleiselag mellom Askim kommune, nærliggende kommuner, næringslivet og i tillegg fra et eget andelslag hvor innbyggerne/privatpersoner kunne tegne andeler i badet. Andelslaget var den fjerde største aksjeeieren i Østfoldbadet. Dette andelslaget er nå avviklet og det er dannet en venneforening som er badets venner. Denne modellen viser en alternativ modell til å finansiere en svømmehall på. Det er sikkert prøvet ut andre finansieringsmodeller for tilsvarende formål. Det er viktig å få analysert og vurdert mulighetene. Utredninger koster Utredninger for å få belyst og foreslått mulig lokalisering og finansiering bør gjøres som et konsulentoppdrag på vegne av bydelen. Dette vil sikre en nøytralitet og god faglig kvalitet. Innenfor bydelens budsjettrammer ser det ikke ut til å være mulig for å få til finansiering av et slikt oppdrag, men også her finnes alternative finansieringskilder. Eksempelvis har bydel Bjerke i disse dager fått tildelt midler fra Miljødepartementet for å gjennomføre en stedsanalyse for et område i bydelen. Det finnes ulike statlige midler som bydelen kan søke om, ikke bare fra Miljøverndepartementet, men fra Kommunaldepartementet, Kulturdepartementet med mer. I tillegg har Oslo kommune sentralt noen midler til rådighet til slike tiltak og det bør søkes om tilskudd fra private. 14

17 Med Bydelsadministrasjonens knappe arbeidsressurser, kan det kanskje bli vanskelig å igangsette et slikt arbeid. Det bør vurderes om det kan opprettes et arbeidsutvalg for dette. Forslag til vedtak: BU mener det er behov for en ny svømmehall i bydelen. Det bør gjennomføres en behovsanalyse samt en utredning om alternative lokaliseringsmuligheter og mulige finansieringsmuligheter for utbygging av en svømmehall. BU ber Bydelsadministrasjonen ta initiativ til å få igangsatt et slikt arbeid. BU ber om at Kultur og Oppvekstkomiteén blir holdt løpende orientert. May -Brith Døssland Bydelsdirektørens forslag til vedtak Saken legges fram uten innstilling Mona Taasen Bydelsdirektør Preben Winger avd.sjef 15

18 Sak 26/08 Rikspolitisk bestemmelser om kjøpesentre - Oslo kommunes uttalelse - høring Arkivsak: Arkivkode: 531 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /08 Bydelsutvalget /08 RIKSPOLITISK BESTEMMELSER OM KJØPESENTRE - OSLO KOMMUNES UTTALELSE - HØRING Miljø, plan og samferdselskomiteen har behandlet saken i møte og har fattet følgende vedtak Forslag: Forslag fra SV: nytt pkt. 4. For å begrense trafikk til eksisterende kjøpesentre skal det legges til rette for utvikling av mindre lokalsentre nær boligområdene. (Ref. plan for lokale torg og møteplasser) Omforent: Endret siste setning i innstilling pkt. 1.til: For Oslo må det for store kjøpesentra kreves at området har en kollektivdekning fra buss7trikk og T-bane eller tog. Votering: Bydelsdirektørens forslag med endringsforslagene vedtatt enstemmig Vedtak: MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: 1. Et avgjørende kriterium for etablering av nye kjøpesentre i trad med formålet for bestemmelsene, er at området har en tilfredsstillende kollektivdekning som tillater bruk av kjøpesenteret uten å måtte bruke bil. For Oslo må det for store kjøpesentre kreves at området har kollektivdekning fra buss/ trikk og T-bane eller tog. 2. Rundt etablerte og nye kjøpesentre kreves det trafikkplaner som også legger til rette for gående og syklende framfor bruk av bil. 3. Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner foreslås revidert slik at steder uten tilfredsstillende kollektivdekning fjernes som mulige lokaliseringer. 4. For å begrense trafikk til eksisterende kjøpesentre skal det legges til rette for utvikling av mindre lokalsentre nær boligområdene. (jfr. Plan for torg- og møteplasser) 16

19 Saksframlegg Saksframstilling: I brev fra Byrådsavdeling for byutvikling inviteres bydelen å avgi høringsuttalelser til Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre. Bydelen er gitt frist til å avgi sin uttalelse innen for samordning med øvrige uttalelser fra instanser i Oslo Kommune. Om bestemmelsene Formålet er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken rundt etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedsentre og bidra til miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for de som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Det forutsettes at nyetableringer eller- utvidelser bar skal kunne skje i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Fylkesmannen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsen etter konkrete vurderinger i forhold til formålet. Fylkesmannens vedtak kan ankes til Miljøverdept. Bestemmelsen skal tre i kraft med umiddelbar virkning og gis en varighet på 10 år. Godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner gis derved juridisk bindende virkning. Bestemmelsen gjelder foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og arealplaner i kommuneplanene. Nye byggetillatelser eller rammetillatelser etter plan- og bygningsloven kan ikke gis i strid med bestemmelsene. Det vises til vedlagte bestemmelser samt til vedlagte kommentarer til rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre. Administrativ vurdering Kommunedelplanen for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner er det gjeldende planverk for dette området i Oslo, og i kraft av vedtatt kommunedelplan, av , har den juridisk bindende virkning. I planen blir vel 60 lokale steder utpekt som mulige steder for lokalisering av nye kjøpsentre. I tillegg utpeker planen 3 nye steder som aktuelle lokaliseringer. I bydel Nordre Aker er følgende områder utpekt: Disen/Grefsenveien, Storo, Grefsenplatået, Kjelsås, Stillatorget, Tåsen, Ullevål Stadion, Kringsjå, Damplassen, J. Colletts Plass og Blindern. I dag er det fungerende kjøpesentre på følgende steder: Storo, Tåsen og Ullevål Stadion. En forutsetning for at lokalisering av nye kjøpesentre skal kunne skje i tråd med formålet, er at etableringen skjer på steder der kollektivdekningen er tilfredsstillende. Helst bør det være buss, trikk og T-bane eller tog-tilknytning. I Nordre Aker er det vel bare Ullevål Stadion og Storo som tilfredsstiller dette kravet. Det er da også i på disse stedene at det skjer utvidelser og ekspansjon, mens det for alle andre områder registreres stagnasjon eller reduksjoner. For Oslo regionen kommer bestemmelsene lenge etter at kjøpesenterstrukturen er etablert, og har fått utvikle seg over mange år. For Nordre Aker er det lite sannsynlig at det vil bli etablert flere kjøpesentre enn de som i dag er operative, og utenfor de tre nevnte stedene. For Ullevål 17

20 Stadion kan det forventes en utvidelse når Sognsveien 80 blir utbygget. Kloss inntil Ring 3, samtidig med tilfredsstillende kollektivdekning, vil dette området ha en mulighet for ekspansjon. De nye bestemmelsene vil ikke være til hinder for dette. Konklusjon Kommunedelplanen for varhendel og andre servicefunksjoner har behov for en snarlig revisjon der kollektivdekningen for aktuelle steder for etablering blir vektlagt og der dagens vel 60 utpekte steder, reduseres til et realistisk nivå. For Nordre Aker vil det kunne medføre at steder som Damplassen, J. Colletts plass,, Grefsenplatået, Kjelsås, Stillatorget og Kringsjå, blir uaktuelle som mulige etableringssteder for kjøpesentre. Rundt de eksisterende kjøpesentre kreves det nye trafikkplaner som i sterkere grad legger til rette for gående og syklende, og i mindre grad legger til rette for omfattende bilbruk. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak Bydel Nordre Aker har følgende kommentarer til rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre : 1. Et avgjørende kriterium for etablering av nye kjøpesentre i trad med formålet for bestemmelsene, er at området har en tilfredsstillende kollektivdekning som tillater bruk av kjøpesenteret uten å måtte bruke bil. For Oslo må det kreves at området har kollektivdekning fra buss, trikk og enten T-bane eller tog. 2. Rundt etablerte og nye kjøpesentre kreves det trafikkplaner som også legger til rette for gående og syklende framfor bruk av bil. 3. Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner foreslås revidert slik at steder uten tilfredsstillende kollektivdekning fjernes som mulige lokaliseringer. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 18

21 Sak 27/08 Skjoldveien 19,21 a og b-mindre vesentlige endringer av reguleringsplan Arkivsak: Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /08 Bydelsutvalget /08 SKJOLDVEIEN 19,21 A OG B-MINDRE VESENTLIGE ENDRINGER AV REGULERINGSPLAN Miljø, plan og samferdselskomiteen har behandlet saken i møte og har fattet følgende vedtak Forslag fra Frp: Fremskrittspartiet anbefaler at reguleringsplanen blir opprettholdt i sin nåværende form slik at veiforbindelsen til marka i dette området kan gjenopprettes. Grensegjerdene settes opp iht gjeldende reguleringsplan, og veiforbindelsen utbedres. Begrunnelsen for dette er som følger: Eiendomssonen i området tetter igjen adkomsten til marka i over 600 meters lengde. Angjeldende adkomstvei ligger c.a. halvveis i denne sonen, og vil gjenopprette adkomsten fra krysset Skjoldveien/Hansemyrveien. Opprettholdelse av reguleringsplanen vil være i tråd med anbefalingen om adkomst fremsatt av Oslo og Omland Friluftsråd. Veiforbindelsen vil gi lettere adkomst for tjenestebiler (fra Friluftsetaten, brannbiler i tilfelle skogbrann osv. Det at naboene har tilegnet seg området, satt opp garasjer og annet utstyr, er ikke valifiserende grunner for den foreslåtte endringen av reguleringsplanen. Forslag fra SV: Bydel Nordre Aker ser viktigheten av å bevare og utvikle alle stier, turveier, smug og lignende som bedrer gårutene generelt og adkomst til Marka spesielt. Bydelen vil derfor gå imot reguleringsforslaget slik det foreligger i dag, og foreslår at turstien opprettes. Votering: Forslaget fra Frp falt mot 5 stemmer, 1 stemme for. Forslaget fra SV vedtatt med 5 stemmer, 1 stemme mot Vedtak: MPS anbefales å fatte følgende vedtak: 19

22 Bydel Nordre Aker ser viktigheten av å bevare og utvikle alle stier, turveier, smug og lignende som bedrer gårutene generelt og adkomst til Marka spesielt. Bydelen vil derfor gå imot reguleringsforslaget slik det foreligger i dag, og foreslår at turstien opprettes. Merknad fra Frp: Fremskrittspartiet anbefaler at reguleringsplanen blir opprettholdt i sin nåværende form slik at veiforbindelsen til marka i dette området kan gjenopprettes. Grensegjerdene settes opp iht gjeldende reguleringsplan, og veiforbindelsen utbedres. Begrunnelsen for dette er som følger: Eiendomssonen i området tetter igjen adkomsten til marka i over 600 meters lengde. Angjeldende adkomstvei ligger c.a. halvveis i denne sonen, og vil gjenopprette adkomsten fra krysset Skjoldveien/Hansemyrveien. Opprettholdelse av reguleringsplanen vil være i tråd med anbefalingen om adkomst fremsatt av Oslo og Omland Friluftsråd. Veiforbindelsen vil gi lettere adkomst for tjenestebiler (fra Friluftsetaten, brannbiler i tilfelle skogbrann osv.) Det at naboene har tilegnet seg området, satt opp garasjer og annet utstyr, er ikke kvalifiserende grunner for den foreslåtte endringen av reguleringsplanen. Saksframlegg Saksframstilling: PULS arkitekter as varsler forslag om mindre vesentlige endringer i reguleringsplan for nevnte område. I gjeldende reguleringsplan er det regulert inn en veiforbindelse ut fra Skjoldveien og til Markagrensen. I nytt reguleringsforslag er det avsatte veiarealet, tillagt de tilliggende eiendommene, gnr. 59, bnr. 109, gnr. 59 bnr. 109 og gnr. 59.bnr Veiforbindelsen har aldri vært opparbeidet, og i praksis fungert som en del av de tilliggende eiendommene. I planinitiativfasen meldte administrasjonen om at man ikke kjente til forhold som hadde betydning for planinitiativet. Oslo og Omland Friluftsråd har protestert mot planforslaget. De hevder at hensynet til alle som ikke har Marka som nærmeste nabo, tilsier at det er viktig å opprettholde gamle adkomstveier til Marka og å anlegge nye. Eksisterende veier må beskyttes mot nedbygging og tiltak som gjør dem mindre tilgjengelige for allmennheten. Den foreslåtte endringen av reguleringsplanen vil føre til at en slik vei bygges ned og at adkomsten til Marka forringes. OOF anbefaler på det sterkeste at gangforbindelsen mellom Skjoldveien og Marka sikres ved at den integreres i reguleringsplanen. Forbindelsen kan med fordel anlegges som sti eller smal gangvei, og kommer dermed til å oppta mindre areal enn nåværende vei. Nærmeste forbindelse mellom Skjoldveien og Marka ligger 150 m lenger øst. 20

23 Forslaget fra OOF re3presentreer et kompromiss mellom gjeldende regulering og forslaget om ingen forbindelse overhodet. OOF må anses å representere de allmenne brukerinteressene i området, som ønsker en etablert forbindelse mellom Skjoldveien og Marka. Gjeldende regulering ble stadfestet i 1932, men har altså ikke vært gjennomført. Området har over lang tid fungert som privat hageareal til de nærliggende eiendommene. Administrasjonen har ikke registrert ønsker om å gjennomføre reguleringen i praksis. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefales å fatte følgende vedtak: Bydel Nordre Aker har ingen innsigelser til at reguleringsplanen i området blir brakt i overensstemmelse med den faktisk bruken av arealet. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 21

24 Sak 28/08 Retningslinjer for barne og ungdomsrepresentantene i bydelene Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /08 Bydelsutvalget /08 RETNINGSLINJER FOR BARNE OG UNGDOMSREPRESENTANTENE I BYDELENE Miljø, plan og samferdselskomiteen har behandlet saken i møte og har fattet følgende vedtak Votering: Bydelsdirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak. 1. Bydel Nordre Aker etablerer en ordning med valgt/utpekt ombud som barn og unges representant i plan- byggesaker. 2. Ombudet med vara, velges/utpekes bland representanter fra bydelenes frivillige lag og foreninger for en periode på to år ad gangen. Det forutsettes at representanten har vist interesse og engasjement for barne- og ungdomsarbeid, samt er villig til å påta seg oppgaven med det ansvar som medfølger. Bydelsutvalgets AU utpeker representanten. Ombudet godtgjøres årlig med kr som innarbeides i årsbudsjettet. Dette skal dekke tid til informasjon og møter. Kostnader til kurs, reiser og annet dekkes innenfor bydelens øvrig budsjett Saksframlegg Saksframstilling: En evaluering av ordningen med barne- og ungdomsrepresentanter i plansaker konkluderer med at ordningen fortsatt befinner seg i en innkjøringsfase, og mange steder er beheftet med svakheter og at grunnleggende utfordringer ikke er løst tilfredsstillende. Evalueringen er basert på spørsmål som har vært stilt direkte til barnerepresentantene i løpet av oktober bydeler har besvart undersøkelsen. Svakhetene med dagens ordning refererer seg til følgende forhold Tidsaspektet; forholdet mellom omfanget av arbeidsoppgaver og tid avsatt til arbeidet Informasjonsflyten; tilgang til nødvendige dokumenter og opplysninger 22

25 Medvirkning; sikret oppmøte i de fora der ungdom og barn kan fremlegge sine synspunkter, samt i de fora der det kan formidles synspunkter til administrasjon og politiker. Forslag til nye retningslinjer Plan- og bygningsetaten har utformet forslag til nye retningslinjer som legges fram til politisk behandling i Byråd og Bystyre. Bydelen har adgang til eventuelt å sende inn kommentarer til evalueringen og forslaget til nye retningslinjer Oppnevning og funksjon: Bydelsutvalgene er delegert ansvar for å peke ut barnerepresentanter med stedfortreder for hver ny kommunestyreperiode. Representanten må ha kunnskap og erfaring med barn- og unge, og forstå betydningen og behovet for å legge til rette for et godt oppvekstmiljø. Det bør utpekes en person/stilling med god kontakt til administrasjonen i bydelen Representanten er politisk og administrativt uavhengig og fristilt i utøvelsen av sin funksjon. Bydelsdirektøren har ikke instruksjonsmyndighet overfor barnerepresentanten når det gjelder dennes lovbestemte faglige gjøremål Bydelen har ansvar for å gi representanten tilstrekkelig tid og arbeidsforhold til å kunne utføre sine funksjoner. Plan- og bygningsetaten har ansvar for et samlet kurs- og skoleringsopplegg for bydelenes representanter. Ansvar: Barnerepresentanten skal være barn og unges talerør i plansaker og se til at deres behov blir ivaretatt i kommunens arealplanlegging, i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Representanten har møterett i bydelens utvalg når aktuelle plansaker blir behandlet, for Nordre Akers vedkommende i MPS-komitè og i Bydelsutvalg, samt i Byutviklingskomiteen i saker som omfatter bydelen. Representanten har tale- og forslagsrett og kan be om protokolltilførsel i plansaker. For mer utførlig beskrivelse av arbeidsområde etc vises det til vedlegg. Erfaringer fra Nordre Aker I bydelen har Geir Nordby, ansvarlig for ungdomsarbeidet, hatt rollen som barne- og ungdomsrepresentant. Ut over oppnevningen har det ikke vært lagt til rette for at denne funksjonen skulle kunne bli ivaretatt. Interne informasjonsrutiner har bare delvis fungert, og dette har blitt et venstrehåndsarbeide som har måttet konkurrere med andre oppgaver som har ligget til stillingen. Med unntak av ett grunnleggende kurs i regi av Miljøverndepartementet, har ikke Geir Nordby fått noen opplæring. Man kan derfor fastslå at bydelsforvaltningen som administrativt system har et stort forbedringspotensiale i løsingen av denne oppgaven. Kostnader Uavhengig av om man plasserer funksjonen til en eksisterende stilling i bydelsadministrasjonen eller til et valgt ombud, vil det måtte settes av ressurser til å dekke funksjonen. Det vil gå med tid til å sette seg inn i alle plan- og reguleringssaker som kan komme til å berøre barn og unge i bydelen. Videre vil det gå med tid til å møte i MPS- komitè og Bydelsutvalg, eventuelt også i Byutviklingskomiteen i enkeltsaker. Bydelen har hatt mange plan- og reguleringssaker de seneste årene, og det må forventes at dette vil komme til å fortsett i et visst omfang. I tillegg skal representanten også kunne møte i bydelens ungdomsråd eller i sammenhenger der barn og unge er samlet. Et årlig timeforbruk på anslagsvis 125 timer eller c.a. 2 timer pr. uke er ikke urealistisk. Dersom dette skal lønnes på toppen av en eksisterende stilling, i form av lønnet overtid, vil kostnadene kunne bli på kr årlig. Dersom man velger å etablere ordningen 23

26 i form av et ombud- valgt eller utpekt, kan en årlig godtgjørelse på kr vise seg tilstrekkelig. Stilling eller ombud Barnerepresentanten skal være politisk og administrativt uavhengig og fristilt i utøvelsen av sin funksjon. Velger man å etablere ordningen via et valgt/utpekt ombud, som er villig til å påta seg oppgaven, vil man kunne unngå de lojalitetskonflikter der funksjonen er lagt til en stilling i bydelen, og der bydelens interesser stilles opp mot barns og unges interesser. Dette kan være situasjoner der bydelen ønsker å bygge ny barnehage på et friområde som brukes til lek- og idrett. Innen bydelens mage frivillige lag og foreninger, innen idrett og velforeninger, er der mange engasjerte personer som vil kunne ivareta et ombud for barn- og unge på en svært tilfredsstillende måte. Ved å legge funksjonen og ansvaret ut til det frivillige miljøet i bydelen, styrker man bydelens samarbeid med frivillige lag og foreninger. Dette vil være i tråd med økningen av bydelens rammer for støtte til frivillighet signalisert i bydelens budsjett for Det har vært gjort en vurdering av mulighetene for å rekruttere et medlem fra ungdomsrådet til oppgaven. Vurderingen er gjort i dialog med sekretæren for rådet. Man har kommet fram til at dette neppe vil kunne bli en tilfredsstillende løsning. Dagens råd er sammensatt av veldig unge medlemmer og de fleste fungerer ett år i ombudet. En slik løsning vil bl.a komme til å kreve betydelig oppfølging fra administrasjonens side. En kombinasjon der sekretæren for ungdomsrådet inngår, kan imidlertid representere en mulig løsning. Administrativ vurdering Bydelsadministrasjonen har ikke i særlig grad lyktes med å få denne funksjonen til å fungere etter intensjonene. Dette skyldes først og fremst manglende tilrettelegging, men kan også skyldes at funksjonen ikke er uproblematisk å fylle samtidig som man skal være administrativt tilknyttet i andre sammenhenger. Kostnadsmessig er det lite og intet å vinne på å legge funksjonen til en eksisterende stilling, kommer den som betalt overtid på toppen av en eksisterende, blir det den mest kostbare løsningen. Bydelen har et bredt sammensatt miljø av frivillige som gir en unik mulighet til å prøve ut en alternativ løsning. Et valgt ombud med utgangspunkt i et frivillig engasjement, vil kunne påvirke både administrasjon og politikere i viktige saker, slik intensjonene i ordningen er. Det ligger derfor en spennende utfordring i et forsøk med en slik løsning. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak. 1. Bydel Nordre Aker etablerer en ordning med valgt/utpekt ombud som barn og unges representant i plan- byggesaker. 2. Ombudet med vara, velges/utpekes bland representanter fra bydelenes frivillige lag og foreninger for en periode på to år ad gangen. Det forutsettes at representanten har vist interesse og engasjement for barne- og ungdomsarbeid, samt er villig til å påta seg oppgaven med det ansvar som medfølger. Bydelsutvalgets AU utpeker representanten. 3. Ombudet godtgjøres årlig med kr som innarbeides i årsbudsjettet. Dette skal dekke tid til informasjon og møter. Kostnader til kurs, reiser og annet dekkes innenfor bydelens øvrige budsjett. 24