Medlem av driftsstyre

Transkript

1 Medlem av driftsstyre

2 Forord Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) håper dette heftet kan vere ei hjelp for foreldre/føresette som blir valde inn i driftsstyret for skulen. Innhaldet i heftet byggjer på erfaringar og evaluering av driftsstyreordninga i fleire kommunar. For foreldre/føresette i desse kommunane har det vore ei heilt ny erfaring å vere representantar i driftsstyret eit organ med vedtaksmynde. Driftsstyra og deira samansetning, mynde og oppgåver varierer frå kommune til kommune. Foreldreutvalet for grunnopplæringa, Desember 2009 Innhald 3_Kva er eit driftsstyre? 3_Samarbeidsutval eller driftsstyre kva seier lova? 4_Kven kan sitje i driftsstyret? 5_Frå idé til røyndom 6_Saksområde, tips om saksbehandling 7_Rektor er viktig! MEDLEM AV DRIFTSSTYRE Foreldreutvalet for grunnopplæringa post@fug.no FUG 2009 Layout: Månelyst as Foto: istockphoto 7_Sjekkliste føresetnader for å lykkast 8_Økonomisk godtgjersle 8_Korleis fungerer ordninga med driftsstyre? 9_Forslag til årshjul 10_Reglement for driftsstyrer ved skolene i Stavanger fug.no Medlem av driftsstyre_2

3 Kva er eit driftsstyre? Driftsstyret er eit styre ved kvar enkelt skule i kommunen der partane i skulen, foreldre/føresette, tilsette, elevar og eksterne (kommunale representantar) er representerte. Rektor ved skulen er sekretær for styret, men har ikkje stemmerett. Forskjell i kommunane Det varierer mellom kommunane korleis driftsstyra er oppnemnde, organiserte og samansette, men i alle kommunar har driftsstyret vedtaksmynde i saker der kommunen har delegert slikt mynde. I Oslo er driftsstyrerepresentantane oppnemnde av Byråden for barn og utdanning. Her er alle driftsstyremedlemmene kommunale representantar. I dei andre kommunane er medlemmene oppnemnde lokalt (på skulen). Her er medlemmene representantar for eigne grupper, foreldre/ føresette, elevar og tilsette. Ekstern representant er oppnemnd av kommunen. Driftsstyret er i styringslinja mellom rektor og skuleadministrasjonen (utdanningsetat/rådmann) i dei sakene der driftsstyret har vedtaksmynde. Det varierer mellom kommunane kva saker som er delegerte til driftsstyret, og kva saker rektor har styringsrett i. Det er kvar enkelt kommune som gjer vedtak om å innføre driftsstyre ved skulane (nokre eller alle) og kva mynde driftsstyra skal ha. Samarbeidsutval eller driftsstyre va seier lova? Samarbeidsutvalet (SU) er eit rådgivande organ utan vedtaksmynde. Driftsstyret er eit styre med vedtaksmynde. Driftsstyra blir oppretta med heimel i både kommunelova og i opplæringslova. Kvifor driftsstyre? Gjennom ordninga med driftsstyre ønskjer kommunane å styrkje det lokale sjølvstyret ved å overføre ansvar og mynde til kvar skule å leggje forholda til rette for å utnytte dei samla ressursane i skulen best mogleg å gi alle partane reell innverknad på det som skjer i skulen å leggje forholda best mogleg til rette for å nå måla for skulen Driftsstyra skal sikre kvar skule større fridom til og ansvar for dei samla ressursane i skulen for å nå dei lokale og overordna måla. Driftsstyra skal vere med og tenkje heilskapleg, styrkje samarbeidet mellom heim og skule og vere pådrivarar i arbeidet for å få ein kvalitativt betre skule med eleven i sentrum. I kommunelova, kapittel 2, Styre for institusjon o.l., heiter det i 11: 1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette eget styre for kommunale eller fylkeskommunale institusjoner o.l. Slike styrer skal ha minst tre medlemmer. 2. Kommunestyret og fylkestinget gir selv bestemmelser om styrets sammensetning. Det kan her fastsettes at styret helt eller delvis skal oppnevnes av administrasjonssjefen eller velges av de ansatte eller brukerne ved vedkommende institusjon. Medlemmer som ikke skal oppnevnes eller velges på denne måten, velges av kommunestyret eller fylkestinget. 3. Et slikt styre kan tildeles myndighet til å treffe avg jørelser som angår virksomhetens drift og organisering. 4. Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge slike styrer. Omorganisering i form av nyvalg innenfor de bestemmelser som kommunestyret og fylkestinget selv har gitt, kan foretas av de same organer eller personer som er tildelt valgkompetanse. I kapittel 11 i Opplæringslova, Organ for brukarmedverknad i skulen, heiter det i 11 1: Samarbeidsutval ved grunnskolar: Dersom samarbeidsutvalet får delegert styringsoppgåver frå kommunen, kan kommunen nemne opp fleire representantar til utvalet. Kommunen kan nemne opp samarbeidsutvalet som styre for skolen etter 11 og 20 nr. 4 i kommunelova. Dersom kommunen nemner opp eit anna styre for skolen enn samarbeidsutvalet, skal minst to representantar for foreldrerådet vere med i styret. Inga av gruppene elevar, tilsette eller foreldre kan ha fleirtal i styret aleine. Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg. fug.no Medlem av driftsstyre_3

4 Det er såleis tre alternativ: a) SU kan få delegert styringsoppgåver frå kommunen. b) SU kan bli oppnemnt som styre. c) Det kan opprettast eit anna styre enn samarbeidsutvalet. I nokre kommunar har samarbeidsutvalet delegert vedtaksmynde og fungerer som styre i visse saker. I andre kommunar erstattar driftsstyret samarbeidsutvalet, og då kan ein vedta å leggje ned samarbeidsutvalet. I Oslo valde ein å opprette eit anna styre enn samarbeidsutvalet, og samarbeidsutvala vedtok då å avvikle seg sjølve (ref. 1 4 i opplæringslova eller 10 i kommunelova). Kven kan sitje i driftsstyret? Dersom ein vel alternativ a) eller b) ovanfor, følgjer samansetninga av driftstyret reglane for samansetninga av samarbeidsutvalet. Kommunen kan i tillegg nemne opp fleire medlemmer. Dersom ein vel alternativ c), skal det vere med minst to foreldre ( jf i opplæringslova). Samansetninga elles varierer frå kommune til kommune. I Oslo, der alle medlemmene i driftsstyret er oppnemnde av Byråden for barn og utdanning, ser samansetninga slik ut: 2 foreldre/føresette 2 tilsette 3 medlemmer innstilte av bydelsutvalet i bydelen der skulen ligg 2 representantar frå elevrådet (møte-, tale- og forslagsrett med visse avgrensingar) Rektor er sekretær for styret, men har ikkje stemmerett I Stavanger og Hamar har kommunen oppnemnt samarbeidsutvalet som styre ( 11 1), og samansetninga er den same som i samarbeidsutvalet: 2 representantar for foreldre/føresette 2 representantar for undervisningspersonalet 1 representant for andre tilsette 2 representantar for elevane (møte-, tale- og forslagsrett, men med visse avgrensingar) 2 representantar frå kommunen, den eine er rektor, som òg er sekretær for styret (utan stemmerett) Innstilling og oppnemning til styret Det er ulik praksis i kommunane. Innstilling Representantane blir stort sett innstilte av sine eigne. Foreldrerepresentantane blir innstilte av FAU, foreldrekontaktutvalet eller foreldrerådet, elevane av elevrådet og dei eksterne/kommunale av kommunen. I Oslo er det heile personalet ved skulen som innstiller dei tilsette, i andre kommunar er det arbeidstakarorganisasjonane som innstiller. Oppnemning I Stavanger og på Hamar blir styra oppnemnde lokalt (av FAU, elevrådet og dei tilsette). I Oslo er det Byråden for barn og utdanning som nemner opp alle medlemmene og bruker driftsstyra som sitt styre for skulane ( jf i kommunelova). Dei største utfordringane Klart mandat Kva mynde har driftsstyret, kva saker skal det gjerast vedtak i, kva rolle har rektor, og kven er den overordna for styret? Desse spørsmåla må det vere tydelege svar på. fug.no Medlem av driftsstyre_4

5 Klare forventingar Driftsstyrerepresentantane må ha klart for seg kva som blir forventa av dei, og kva forventingar dei sjølve har til vervet. Rolla til rektor Når det blir innført driftsstyreordning, får rektor endra si rolle og sitt mynde. Skuleeigaren (kommunen) må utarbeide klare retningslinjer, slik at både rektor og styret er kjende med kven som har mynde og styringsrett på dei ulike saksområda. Rektor må leggje forholda til rette, slik at driftsstyret er godt kjent med verksemda til skulen, lovverket og læreplanane. Driftsstyret må òg få presentert sakene på ein slik måte at det får eit godt vedtaksgrunnlag. Sakspapira må sendast ut så tidleg at FAU, dei tilsette og elevrådet kan behandle sakene før dei skal opp i driftsstyret. Frå idé til røyndom Vi kan tenkje oss ein slik situasjon: Det er eit politisk ønske i din kommune om å innføre driftsstyre ved skulane. På vegen fram mot eit vedtak bør både foreldre/føresette, lærarar og skuleleiarar vere høyringsinstansar. FAU på kvar skule må få informasjon, anten frå kommunen eller frå skuleleiinga, om kva driftsstyreordninga inneber, og kva kommunen ønskjer å oppnå ved å innføre ordninga. Vidare bør FAU, i samarbeid med skuleleiinga, utarbeide eit informasjonsskriv til alle foreldre/føresette. På den måten får foreldre/føresette ved skulen kjennskap til driftsstyret som forum og kva arbeidsoppgåver og mynde det har. Skolering Driftsstyrerepresentantane treng skolering, og kommunen bør stå for opp-læringa. Skoleringa kan gjelde: Driftsstyret som organ mål og intensjonar forventingar oppgåver, ansvar og mandat til driftsstyra døme frå skular/kommunar som har innført ordninga med driftsstyre handlingsrom utfordringar/moglegheiter plassering i styringslinja rolle forståing Kvart år må nye medlemmer i driftsstyra skolerast. I tillegg må rektor ha ansvar for å skolere styret i forhold til eigen skule. Oppgåvene til driftsstyret Kommunen utarbeider reglement (med mandat og oppgåver) for driftsstyra. Mandatet og oppgåvene kan variere noko frå kommune til kommune. I dei kommunane dette heftet har teke utgangspunkt i, finn vi fleire døme på oppgåver som er delegerte til driftsstyret: Vedta skulebudsjettet og behandle det innanfor dei tildelte rammene Vedta strategiplanen og verksemds planen til skulen Sjå til at skulen driv skulebasert vurdering Sjå til at skulen har ein plan for sam arbeidet mellom heim og skule Behandle saker som gjeld det fysiske og psykososiale miljøet ved skulen Vedta ordensreglementet for skulen Vere ein høyringsinstans Leiaren er med i intervjupanelet ved tilsetjing av rektor fug.no Medlem av driftsstyre_5

6 Saksområde Tips om behandling av saker Budsjett Rektor legg fram forslag til skulebudsjett for driftsstyret. Her bør rektor lage eit følgjeskriv som forklarer framlegga til prioriteringar. Rektor bør òg utarbeide ein konsekvensanalyse der han/ho gjer greie for kor stort handlingsrom skulen har i budsjettet sitt, og kva konsekvensar framlegga til prioriteringar får for drifta av skulen. Det kan liggje sentrale (nasjonale eller kommunale) føringar bak prioriteringane. I så fall må representantane for driftsstyret få orientering om dei. Det kan vere nasjonale prøver, brukarundersøkingar, satsing på enkeltfag, sosiale tiltak o.a. Styret må helst ha budsjettmøte så snart skulen har fått tildelingsramma. Driftsstyret bør drøfte organisering av undervisninga. Kan ein føreslå endringar som gir større fleksibilitet og effektivisering? Blir budsjettet brukt på ein best mogleg måte? Er lærarressursane og organiseringsformene utnytta optimalt? Driftsstyret bør komme med innspel til budsjettet for neste år (vanlegvis i mai). Verksemdsplan Når dei tilsette ved skulen, FAU og elevrådet har drøfta verksemdsplanen til skulen, blir han lagd fram for driftsstyret. Verksemdsplanen til skulen inneheld både sentrale og lokale mål og har vore gjennom ein demokratisk prosess før vedtak i driftsstyret. Driftsstyret bør ta seg god tid til å gå gjennom planen og vurdere kva rom det er for prioriteringar. Det er ikkje sikkert ein klarer å nå alle måla i ein verksemdsplan, og då er det viktig å bli samde om kva område skulen bør prioritere. Driftsstyret skal fokusere på innhald og kvalitet i skulen, og verksemdsplanen er såleis ein viktig reiskap. Brukerundersøkingar Elevundersøkinga og foreldreundersøkinga gjennomførast kvart år. Formålet med Utdanningsdirektoratets brukerundersøkingar er at elever, lærarar og foreldre skal få si sin meining om læring og trivsel på skolen. Resultata frå brukerundersøkingane nyttast av skuler, skuleeigarar og den statlege utdanningsadministrasjonen som ein hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Data frå undersøkingane kan også bli brukt til forskingsformål. Driftsstyret bør spørje etter og handsame resultata frå undersøkingane og vedta kva slags tiltak som eventuelt bør settast i verk for å betre læringsmiljøet på skulane. Deler av resultata frå Elevundersøkinga publiserast på Skoleporten. Det kan vere ein god idé at driftsstyret også måler seg sjølv. Slik kan ein kartleggje korleis driftsstyret fungerer, korleis ein tolkar si eiga rolle i styret, og ein kan leggje vinn på å heve kvaliteten på kompetanse og samarbeid i styret. Overordna tilsyn med verksemdsplanen til skulen Det er rektor som har ansvar for den daglege drifta av skulen. Med god informasjonsflyt og ein rektor som kjenner sitt ansvar, skal driftsstyrerepresentantane vere godt orienterte om verksemda ved skulen. Her kan helse-, miljø- og tryggingsplan og verksemdsplanen vere gode hjelpemiddel. Driftsstyret skal vere oppteke av om skulen har nådd måla eller delmåla i planane. For å kunne utføre det overordna tilsynet med verksemda ved skulen kan driftsstyret ha nokre faste punkt på dagsordenen som dei drøftar på kvart møte, til dømes desse: Kvar er vi i forhold til måla og delmåla vi har sett oss? Budsjettoppfølging Kva resultat har vi nådd sidan sist? Korleis skal vi følgje opp resultata frå elevundersøkinga og foreldreundersøkinga? Korleis er læringsmiljøet? Kva tiltak kan vi setje i verk for å betre resultata/læringsmiljøet? Klarer vi å kommunisere resultat og iverksetjing av tiltak til alle partar i skulen? Har vi tilfelle av mobbing på skulen, og kva tiltak kan vi i så fall setje inn? Er det komme innspel frå foreldre/ føresette, elevar eller tilsette som styret skal vere merksame på? Årshjul ein plan for møta Ein kan lage eit eige årshjul for arbeidet i driftsstyret. Budsjett, verksemdsplan, læringsmiljø, skulebasert vurdering, brukarundersøkingar, helse-, miljø- og tryggingsplan, heim-skule-samarbeid, resultat, mål og satsingsområde for skulen er saker som driftsstyret skal behandle og følgje opp. Desse sakene (og andre) bør liggje i årshjulet. Årshjulet er eit godt verktøy til å planleggje saker og leggje til rette for drøftingar i andre fora, til dømes FAU, elevrådet og personalgruppene. fug.no Medlem av driftsstyre_6

7 Rektor er viktig Samarbeidet mellom rektor og driftsstyret er heilt essensielt. Rektor er avhengig av at driftsstyret fungerer godt, og driftsstyret er avhengig av at rektor legg fram sakene på ein slik måte at dei får eit godt vedtaksgrunnlag. Rektor skal saman med leiaren for driftsstyret leggje møta best mogleg til rette. Sakspapira skal ut i god tid, minst ei veke før møtet. Leiaren for driftsstyret har ansvar for saklista og bør utarbeide henne saman med rektor. Driftsstyret er som eit kompetanseforum der den samla kompetansen til partane gir grunnlag for drøftingar og vedtak. Informasjon er viktig for nye representantar i driftsstyret, og rektor bør ha ansvar for å gi slik informasjon. Der driftsstyrerepresentantane blir rekna som ein ressurs og det er respekt og tillit begge vegar, ser ein dei beste resultata av arbeidet i driftsstyret. Sjekkliste føresetnader for å lykkast Driftsstyret bør setje av tid til å evaluere arbeidet sitt (minst ein gong i året). Ei sjekkliste kan vere eit hjelpemiddel for at kvar styremedlem skal kunne gjere ein god jobb og oppleve å ha reell medverknad og mynde. Eg møter godt budd til møta. Eg har innverknad. Eg er kjend med dei forventingane skulen og skuleeigaren har til meg som driftsstyre-representant. Driftsstyret er med og utviklar kvalitet og læringsmiljø på skulen. Driftsstyret er med og skaper eit betre heim-skule-samarbeid. Det er god kommunikasjon mellom driftsstyret, FAU, elevrådet og personalet. Driftsstyret utnyttar dei økonomiske rammene maksimalt og til beste for elevane. Eg blir godt informert om saker som skal til behandling i styret, og sakspapira blir lagde fram i god tid. Eg har innverknad på mål og visjonar for skulen. Gjennom driftsstyret er eg aktivt med og set fokus på læring og kvalitet. Eg er kjend med resultata ved skulen. Eg er kjend med den økonomiske situasjonen ved skulen. Gjer det som er mogleg Sjølv om skulen har stramme økonomiske rammer, er det viktig å sjå på kva rolle driftsstyret har når det gjeld å utnytte ressursane best mogleg. Korleis kan ein innanfor dei økonomiske rammene betre læringsmiljøet fug.no Medlem av driftsstyre_7

8 og resultata? Kva er dei sterke sidene ved skulen, og kan ein utnytte dei endå betre? Kan driftsstyret hjelpe til med å setje fokus på innhald, tryggleik, trivsel og kvalitet? Ikkje alle gode tiltak kostar pengar. Driftsstyrerepresentantane må i fellesskap sjå på korleis elevane kan få ein best mogleg skulekvardag. Driftsstyret har eit vedtaksmynde som inneber stor handlefridom, mellom anna i arbeidet med ein mobbefri skule, trivsel og tryggleik, sosial kompetanse, kvalitet i undervisninga og positiv profilering av skulen. Driftsstyret må heile tida vere orientert om resultata ved skulen. Som støttespelar for rektor bør styret òg fokusere på det positive som skjer på skulen. Tilbakemeldingar som ros og entusiasme bør nå ut både til skuleleiing, lærarar, elevar og foreldre/føresette. Positive innspel og tilbakemeldingar frå styrerepresentantane er inspirerande for alle partane i skulen og fører ofte til større engasjement. Økonomisk godtgjersle Ved innføring av driftsstyre må ein avklare den økonomiske godtgjersla. Godtgjersla varierer noko frå kommune til kommune. I Oslo får alle representantane like mykje (ca. 400 kroner per møte), og godtgjersla ligg i budsjettramma for skulen. I Stavanger og på Hamar får leiaren av driftsstyret noko meir enn dei andre representantane. I nokre av kommunane får òg elevane (på ungdomstrinnet) godtgjersle. Møtehonorara blir rekna ut etter reglane for folkevalde. Teieplikt Medlemmene i driftsstyret er bundne av den lovfesta teieplikta etter 13 i forvaltingslova. Teieplikta gjeld alle som kjem i kontakt med opplysningar i samband med arbeid eller teneste. Teieplikta gjeld altså ikkje berre dei tilsette i skulen, men òg medlemmer i utval, råd og styre. Korleis fungerer ordninga med driftsstyre? I nokre kommunar har ein hatt driftsstyre i kortare eller lengre periodar. Evalueringar så langt viser: Positive erfaringar Engasjementet og interessa for skulen har vakse. Medlemmene har reell innverknad og medverknad. Driftsstyret har avgrensa fullmakt, men kan likevel påverke utviklinga i skulen Driftsstyreordninga har skapt betre dialog mellom alle partane i skulen. Foreldreengasjementet er vitalisert. Foreldre/føresette opplever at dei gjennom driftsstyret er tekne meir på alvor. Driftsstyret legg til rette for større sjølvstyre, betre utnytting av handlefridommen til skulen og reell brukarmedverknad. Driftsstyret er ein god samarbeidspart for rektor. Utfordringar Driftsstyreordninga fører til meir arbeid for rektor og er dyrare enn ordninga med samarbeidsutval (SU). Fleire kommunar ønskjer ekstra ressursar til skulane for å dekkje desse ekstrakostnadene. Det er viktig og heilt nødvendig å kurse/skolere driftsstyremedlemmer. Ein bør sjå på rutinane for dialog mellom dei ulike nivåa i den kommunale organisasjonen. Den rolla rektor har overfor driftsstyret, er avgjerande for samarbeidet og bør avklarast. For mykje av tida går med til budsjettdebattar. Rolleforståinga for driftsstyra har i nokre tilfelle vore uklar. Få utnyttar den lokale fridommen som ligg i læreplanen. Alle skular/kommunar som har evaluert ordninga med driftsstyre, ønskjer at ho skal halde fram og utviklast vidare. Ingen av kommunane ønskjer å gå tilbake til den gamle ordninga med samarbeidsutval. fug.no Medlem av driftsstyre_8

9 Mars April Årshjul Døme på årshjul for driftsstyre Lokale saker kan setjast inn, dette er berre meint som eit framlegg Desember Januar Desember Årsmelding Strategisk plan - skal g jelde frå Februar November November Brukarundersøkingar Førebels budsjett Oktober Oktober Januar Evaluering av møta og arbeidsformen i driftsstyret Vedtak budsjett Februar Opplæring nye driftsstyremedlemmer Mars April Organisering av undervisninga Mai Tertialrapportering på økonomi og andre resultat Juni Ny evaluering av møta og arbeidsformen idriftsstyret September Strategisk årsplan September August Mai Tertialrapportering på økonomi og andre resultat Opplæring nye driftsstyremedlemmer Kva skal gjerast når? Juni Juli August Ev. avviksrapportering, økonomi Leirskuleopphald Informasjonsstrategi Juli fug.no Medlem av driftsstyre_9

10 Reglement for driftsstyrer ved skolene i Stavanger Kapittel 1 Skolenes styre 1-1 Virkeområde og lovgrunnlag Dette reglementet gjelder for driftsstyrer ved skolene, opprettet ved bystyrets vedtak av , sak 0059/01. Driftsstyrene er opprettet med hjemmel i kommunelovens 11, pkt. 1, og opplæringslovens Driftsstyrenes plassering Det skal være driftsstyrer ved alle skoler i Stavanger. Driftsstyrene plasseres i linjen mellom direktør og rektor. Samarbeidsutvalget ved den enkelte skole kan vedta å utsette innføringen av driftsstyre og isteden opprettholde nåværende styringsordning. Slik vedtak forutsetter enstemmighet i samarbeidsutvalget og må behandles på ny hver gang nytt samarbeidsutvalg konstitueres i begynnelsen av skoleåret. 1-3 Driftsstyrenes sammensetning Driftsstyrene har følgende medlemmer med personlige varamedlemmer: to representanter for foreldrene to representanter for undervisningspersonalet én representant for andre tilsatte én ekstern representant for kommunen I tillegg møter rektor og to representanter for elevene med tale- og forslagsrett. For skoler der det ikke finnes et tilstrekkelig antall foreldre/ ansatte som vil påta seg styreverv, kan Kommunalstyret undervisning og barnehager treffe vedtak om at andre kan tre inn i deres sted. 1-4 Oppnevning av styremedlemmer. Medlemmenes rett og plikt til å fratre. 1. Driftsstyrets medlemmer og deres varamedlemmer oppnevnes slik: foreldrerepresentantene velges av foreldrene. Én av disse skal være leder i FAU. representantene for undervisningspersonalet velges etter kommunens reglement for ansatterepresentasjon i styrer, råd og utvalg representanten for andre tilsatte velges av og blant de kommunalt tilsatte innenfor hovedsammenslutningene i Oppvekst kommunens representant velges av Kommunalstyret undervisning og barnehager elevenes representanter velges av elevrådet 2. Valget av kommunens representant gjelder for den kommunale valgperioden Forøvrig velges styremedlemmene for to år om gangen. Ved opprettelse av styrene velges halvparten av medlemmene for ett år, slik at man får rullerende utskifting. 3. Det enkelte styremedlem har rett til å fratre vervet etter eget ønske. Dersom en elevrepresentant eller en ansattrepresentant slutter ved skolen eller en foreldrerepresentant ikke lenger har barn ved skolen, fratrer disse. 4. Kommunalstyret undervisning og barnehager kan omorganisere styret og kreve nytt valg av hele styret eller enkeltmedlemmer. 5. Kommunens representant og/eller foreldrerepresentantene kan ikke samtidig være tilsatt ved skolen. Kommunens representant kan heller ikke være forelder ved skolen. 1-5 Opprykk og nyutnevning Har et styremedlem forfall til et møte, innkalles personlig varamedlem. Dersom et medlem trer endelig ut av styret, rykker personlig varamedlem opp som fast medlem, og gruppen medlemmet kommer fra, velger nytt varamedlem. fug.no Medlem av driftsstyre_10

11 1-6 Konstituering. Leder og sekretariatsfunksjon. Driftsstyrets funksjonstid følger kalenderåret. Rektor innkaller til konstituerende møte i driftsstyret årlig i løpet av januar måned. Driftsstyret velger selv leder, som skal være en av foreldrerepresentantene, og nestleder. Rektor er ansvarlig for sekretariatsfunksjonen for styret. Kapittel 2 Saksbehandlingsregler 2-1 Bestemmelsenes anvendelsesområde Disse bestemmelsene får anvendelse for all møtevirksomhet i driftsstyrene. 2-2 Møter og møtebok Driftsstyrene treffer sine vedtak i møte. Det føres møtebok etter felles mal for alle styrene. Møteboka skal minimum inneholde: opplysninger om tid og sted for møtet hvem som møtte og hvem som var fraværende hvilke saker som ble behandlet hvilke vedtak som ble truffet evt. avstemningsresultat Møteboka godkjennes og underskrives av driftsstyrets leder og sekretær i begynnelsen av neste møte. Utskrift av møtebok oppbevares på skolen, og sendes direktør på forespørsel. Driftsstyrene sørger for nødvendig kunngjøring av sine vedtak på skolen. 2-3 Åpne eller lukkede møter Driftsstyrets møter skal være åpne. Driftsstyret kan selv velge å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette. Debatt om dette foregår bak lukkede dører hvis møteleder krever det, eller driftsstyret vedtar det. Driftsstyret skal lukke møtet hvis dette følger av reglene om lovbestemt taushetsplikt, jfr. kommunelovens Dersom driftsstyret behandler en sak for lukkede dører, skal elevene fratre. 2-4 Fastsetting av møter. Saksliste. Innkalling. Møteledelse. Møter i driftsstyret skal finne sted på de tidspunkter som er vedtatt av driftsstyret selv og ellers når driftsstyrets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Det skal utarbeides en halvårlig møteplan. Anbefalt møtehyppighet er 6-8 møter pr. år. Driftsstyrets leder setter opp saksliste for det enkelte møte. Innkalling til møtet skal sendes styremedlemmene med minst én ukes varsel og skal inneholde en oversikt over sakene som skal behandles. For saker som krever vedtak, skal skriftlig saksfremstilling og forslag til vedtak være sendt ut på forhånd. Møtene ledes av styrets leder eller nestleder. Har begge forfall, velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. 2-5 Vedtaksførhet Driftsstyret kan bare treffe vedtak hvis minst halvparten av medlemmene er til stede under saksbehandlingen og avgir stemme i vedkommende sak. 2-6 Avstemninger Driftsstyremedlemmene har stemmeplikt i møtet. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av kommuneloven(jfr. kommunelovens 35-38). Ved stemmelikhet i andre saker enn valg, er møteleders stemme avgjørende. fug.no Medlem av driftsstyre_11

12 2-7 Habilitetsregler Habiliteten til driftsstyret medlemmer reguleres av forvaltningsloven, kap. 11, og kommuneloven 40, nr Taushetsplikt Driftsstyrets medlemmer er underlagt den lovbestemte taushetsplikten som følger av forvaltningsloven. Kapittel 3 Arbeidsområder og oppgaver 3-1 Skolenes arbeidsoppgaver Skolenes arbeidsoppgaver er knyttet opp mot Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) med forskrifter og Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97). Dessuten har skolene ansvar i forhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, årlige budsjettvedtak, personalreglement for Stavanger kommune o.l Delegering Myndighet som delegeres til skolene, delegeres til styrene, som i hovedsak avgjør i hvilken utstrekning myndighet skal videredelegeres til rektor. Styret pålegges å videredelegere myndighet i konkrete personal- og elevsaker, herunder enkeltvedtak. Når det gjelder økonomifullmakter, pålegges styret, innenfor den til enhver tid gjeldende budsjettfullmakt, å videredelegere til rektor myndighet som sikrer den daglige driften av skolen. Driftsstyret kan pålegges å videredelegere myndighet som sikrer den daglige pedagogiske driften av skolen. 3-3 Driftsstyrets oppgaver 1. Driftsstyret har overordnet ansvar for planlegging og oppfølging av skolens virksomhet. 2. Driftsstyret har avgjørelsesmyndighet i saker tillagt det av direktøren. Direktøren er ansvarlig for at det til en hver tid foreligger oppdaterte oversikter over myndighet delegert til driftsstyret. Driftsstyret er ansvarlig for at det foreligger oversikt over myndighetsfordelingen mellom styret og rektor. 3. Driftsstyret har ansvar for å vedta skolens budsjett, samt handlingsplan og årsplan. Driftsstyret har ansvar for at skolen driver utviklingsarbeid og skolebasert vurdering. 4. Driftsstyret skal behandle saker om miljørettet helsevern dersom saken berører egen skole. 5. Driftsstyret er rektors nærmeste overordnede når det gjelder driften av skolen. 6. Driftsstyret skal avgi uttalelser i saker som forelegges det. Dette gjelder bl.a. saker skolen får til høring. 7. Driftsstyret har uttalerett ved tilsetting av rektor og har en representant i intervjupanelet. 8. Driftsstyret skal ikke behandle konkrete personalsaker og elevsaker. 9. Driftsstyret skal avgi innstilling eller fremsette forslag til direktøren i saker som skal avgjøres av overordnet organ. 10. Driftsstyret bør hvert år få seg forelagt en oversikt over klagebehandling i forhold til enkeltvedtak, inklusive antall klager, klagetyper, behandlingstid og resultat av klagene. 3-4 Rektors oppgaver i forhold til styret 1. Rektors oppgaver følger av lov, forskrifter, instruks og kommunale retningslinjer. 2. Rektor har ansvar for den daglige pedagogiske, økonomiskadministrative, personalmessige og elevmessige driften av skolen. 3. Rektor delegeres myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker på personal- og elevområdet. fug.no Medlem av driftsstyre_12

13 4. Rektor er arbeidsgivers representant i forhold til skolens personale. Medbestemmelsesavtalene praktiseres i forhold til dette. 5. Rektor delegeres, innenfor den til en hver tid gjeldende økonomifullmakt, myndighet som sikrer den daglige driften av skolen. 6. Rektor har det daglige ansvaret for skolens pedagogiske virksomhet. Dette innbefatter planlegging av undervisningen, herunder læreplanarbeid, gjennomføring av undervisningen og vurdering, herunder skolebasert vurdering. 7. Rektor forholder seg direkte til rådmannen ved direktør i konkrete elev- og personalsaker. Dette omfatter også rektors eget personalforhold. 8. Rektor er ansvarlig for driftsstyrets sekretariatsfunksjon. Kapittel 4 Rapporteringsansvar. Godtgjøring. 4-1 Driftsstyrets rapporteringsansvar Driftsstyret skal behandle de meldinger og rapporter om økonomi og tjenesteproduksjon, herunder skolens årsregnskap, som overordnet myndighet bestemmer. Driftsstyret er ansvarlig for skolens årsmelding. Denne skal bl.a. behandle skolens arbeid og resultater mht. kvalitetsutvikling og -vurdering 4-2 Anke over driftsstyrets vedtak Rektor plikter i driftsstyrets møte å forlange et vedtak brakt inn for direktøren dersom vedtaket, etter rektors vurdering, strider mot lov, forskrifter eller kommunens overordnede retningslinjer. Likeså kan et mindretall på to av driftsstyrets medlemmer anke et vedtak inn for direktøren. 4-3 Godtgjøring Leder og medlemmene av driftsstyret får møtehonorar etter regler for folkevalgte i Stavanger, nivå 4. Elevenes honorar fordeles med 50% til elevene og 50% til elevrådet. 4-4 Ikrafttreden - varighet Dette reglementet trer i kraft fra Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) er eit nasjonalt utval for og med foreldre som har barn i skulen. FUG er opptatt av: Heim-skule-samarbeid Å ta vare på foreldra sine interesser i skulesamanheng Å gje kunnskap om korleis eit heim-skule-samarbeid fungerer Å gje kunnskap om korleis foreldre kan støtte sine barn Å sette dagsorden og støtte foreldre når det gjeld sentrale tema som inneklima, mobbing, foreldremøter, skulearbeid, med meir. ein nettressurs for foreldre med barn i skulen Medlem av driftsstyre