Saksframlegg. Trondheim kommune ber om at Kulturutredningen 2014 drøfter følgende tema:

Transkript

1 Saksframlegg Innspill til Kulturutredningen 2014 Arkivsak.: 12/52047 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Trondheim kommune ber om at Kulturutredningen 2014 drøfter følgende tema: 1. Demokratisering av kunsten og kulturen gjennom samordning av departementenes virkemidler og nye statlige virkemidler, slik at helsemessige, sosiale og geografiske skiller ikke blir et hinder for deltagelse og opplevelse. 2. Statlige midler til en Barnehagesekk, som en utvidelse av dagens skolesekkordning. 3. Statlige tilskuddsordninger til bibliotekene som bidrar til å formidle ny fag- og skjønnlitteratur. 4. Statlig tilskudd til Fargespill. 5. Statlige tilskuddsordninger som bidrar til å skape dynamisk samspill mellom fritidskulturlivet og den profesjonelle kunsten. 6. Teaterhuset Avant Gardens rolle i Nettverk for scenekunst 7. Desentralisert forvalting av statlige midler til filmområdet. 8. Innovasjon Norge og kulturrådets oppgaver og rolle i forhold til finansiering av kulturnæringsprosjekter. 9. Økt samhandling på administrativt nivå mellom stat, fylkeskommune og kommune knyttet til finansiering av kunst- og kulturtiltak. 10. Avbyråkratisere saksbehandling knyttet til prosjekter som mottar statlig finansiering, ved at kommunene får større råderett i forhold til prioritering av midlene. 11. Samarbeid mellom kultur- og kunnskapsdepartementene for å etablere en utdanning som kan gi økt kompetanse innenfor kunstnerisk utsmykking. 12. Bruk av Kostratall som grunnlagsmateriale, da ulik praksis for innrapportering kommunene imellom ikke gir et godt sammenligningsgrunnlag. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Bakgrunn Kulturdepartementet inviterer kulturaktører til å gi innspill til arbeidet med Kulturutredningen Rådmannen mener at det er viktig at Trondheim kommune sender et innspill på bakgrunn av kommunens erfaring fra plan- og strategiarbeid med kunst- og kulturfeltet. Fakta Regjeringen har utnevnt et utvalg som skal gjennomgå kulturpolitiske mål, virkemidler og tiltak i perioden etter Utvalget er bredt sammensatt og ledes av Anne Enger. Utredningen som skal legges frem på nyåret 2013 skal legge grunnlag for statens kulturpolitikk etter Både arbeidsformer og innretning av tiltak og virkemidler, samt effekten av disse på et bredt spekter av kulturvirksomhet og -konsum, skal vurderes. Juridiske, økonomiske, organisatoriske og Saksfremlegg - arkivsak 12/

2 informerende virkemidler og tiltak på statlig, regionalt og kommunalt nivå skal utredes. I denne sammenhengen skal det særlig vektlegges at kulturpolitikken skal ha hele landet som nedslagsfelt. Det frivillige kulturlivet skal vurderes som en del av kulturpolitikken. På idrettsfeltet og medieområdet pågår det egne utredningsarbeider, delvis i meldingsform. Det skal ikke foretas en fullstendig gjennomgang av disse områdene, men temaer som representerer klare grenseflater mellom kulturlivet og idretts- og medieområdet skal identifiseres og sees nærmere på. Følgende aspekter skal vurderes spesielt: Relevansen av de nasjonale kulturpolitiske målene sett i lys av samfunnsutviklingen Lokal/regional kontra sentral beslutningsmyndighet, herunder samspillet mellom de tre forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune Rolle- og funksjonsdeling mellom kunst- og kulturfaglige og politiske beslutningstakere Forholdet mellom kulturuttrykk med smalt nedslagsfelt og den brede kulturaktiviteten Kulturpolitikk i en digital tid Kulturpolitikkens mangfoldsdimensjoner Samspillet mellom kulturpolitikken og andre samfunnsområder, herunder helse og omsorg, utdanning, arbeidsliv, integrering og regional utvikling og næringsliv. Frivillig sektors rolle i kulturpolitikken. Utviklingen i den geografiske fordelingen av kulturmidler, og betydningen av fordelingen for kulturtilbud i ulike deler av landet. På bakgrunn av vurderinger som blir gjort, kan det i kulturutredningen fremmes forslag om endringer i mål, virkemidler og tiltak. Utgangspunktet for slike endringsforslager at de skal kunne gjennomføres innenfor gjeldende ressursramme til kulturformål. Mer informasjon om kulturutredningen og hele mandatet finnes her: Rådmannens innspill til arbeidet med Kulturutredningen 2014 Utvalgets mandat er bredt. Rådmannen forventer at det kommer en høring der kommunen blir gitt anledning til å komme tilbake med høringsuttalelse som gjelder hele utredningen. I denne saken tas utgangspunkt i de utfordringene rådmannen mener er viktigst for utvikling av framtidens kulturpolitikk. Rådmannen vil derfor fokusere på følgende tre områder: Kulturpolitikkens mangfoldsdimensjoner, sett i sammenheng med samspillet mellom kulturpolitikken og andre samfunnsområde herunder helse og omsorg, utdanning, arbeidsliv, integrering og regional utvikling og næringsliv. Og frivillig sektors rolle i kulturpolitikken. Forholdet mellom kulturuttrykk med smalt nedslagsfelt og den brede kulturaktiviteten Lokal/regional kontra sentral beslutningsmyndighet, herunder samspillet mellom de treforvaltningsnivåene. Kulturpolitikkens mangfoldsdimensjoner Det er viktig at Kulturutredningen ivaretar det kulturpolitiske perspektivet om å formidle kulturuttrykk som tidligere har vært forbeholdt de få til «alle», et prinsipp som har stått sentralt i Norge i etterkrigstiden. Saksfremlegg - arkivsak 12/

3 Rådmannen mener at Kulturutredningen må se på ulike virkemiddel som kan bidra til en demokratisering av kunst og kultur, slik at man når ut over sosiale og geografiske skiller. Basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå konkluderer Agderforskning i FoU-rapport nr. 7/2012 Kunstkonsum i storbyene med at demokratiseringen av kulturen (eller kunsten) på langt nær har nådd sitt mål, og at de med høyere utdannelse og hvis yrke kan karakteriseres som høyere funksjonærer benytter kunsttilbudet i langt høyere grad enn de med lavere utdannelse og lavere yrkesstatus. Kulturutredningen bør vurder om eventuelt nye virkemidler bør iverksette for å nå de gruppene som ikke gjør seg bruk av de offentlige kunst- og kulturinstitusjonene i dag. Dette gjelder spesielt unge, de med lav utdannelse og de med ikke-vestlig bakgrunn. Kulturutredningen må vurder om den eksisterende kulturelle infrastrukturen er tilstrekkelig. Hvilke institusjoner og tiltak skal ha inkludering på dagsorden? Dette kan ha budsjettmessige konsekvenser, hvor nye aktører eventuelt bør tilgodeses på bekostning av andre. I utredningsarbeidet bør man også vurder om flere kunstaktiviteter skal finne sted i bydelene i motsetning til i sentrum for å sikre fysisk nærhet, og det bør vurderes spesielle tiltak for barnefamilier og spesielt barneforeldre. Kulturtiltak i et folkehelseperspektiv Større byer som Trondheim har ut fra sin størrelse et bredt og godt kulturtilbud, men samtidig kan større byer ha relativt dårlige dekningsgrader sammenligning med mindre kommuner. Det gjelder gjerne lavterskeltilbud for utsatte grupper og tilrettelegging for kulturell egenaktivitet. Et eksempel på missforholdet når det gjelder statlige bevilgninger er den kulturelle spaserstokken; bevilgningene gjenspeiler i liten grad antall innbyggere i kommunene som mottar tilskudd. Hvis politikkens sluttmål er den enkelte innbyggers velferd og livskvalitet, har en slik politikk negative konsekvenser for den enkelte innbygger i større byer. Den statlige politikken bør anerkjenne at målsettingene i St.meld 10 om inkludering, mangfold og deltakelse i stor grad bare kan oppnås gjennom kvalitativt gode og mangfoldige tilbud i bydelene i de større byene. Da må også statlige støtteordninger utformes slik at de kan støtte opp under en slik politikk, spesielt viktig er muligheten til støtte til kvalitativt gode kulturarenaer. Det betyr at retningslinjene for støtte til kulturbygg bør gås igjennom, og at det bør sees på om ikke Musikkutstyrsordningen også i større grad bør målrette noe av sine midler mot ikke-kommersielle arenaer som er tilrettelagt for aktiviteter for barn, unge seniorer og det frivillige kulturlivet. Samhandlingsreformen er et av de store løftene i årene framover, og hvis den skal lykkes er det avgjørende at målene knyttet til forebygging og rehabilitering blir nådd. Kulturdeltagelse har vist seg å være et godt virkemiddel i helsefremmende arbeidet. Denne delen av kulturarbeidet har i stadig større grad dreid seg om helsegevinster, og rådmannen mener at det nå er på høy tid med en nasjonal satsning på utvikling av godt kunnskapsmessig kulturhelsearbeid. Mange kulturgrupper og -organisasjoner opererer i dag i grenselandet mellom det profesjonelle og amatørbaserte. Organisasjoner som jobber med kultur innenfor helse og inkludering faller ofte mellom flere stoler slik dagens virkemiddelapparat er innrettet. Det er derfor behov for at dette endres slik at også disse organisasjonene har mulighet til å motta tilskudd fra statlige ordninger. Et eksempel på en slik organisasjon fra Trondheim er Teater Polyfon ( Denne gruppen har utgangspunkt i et profesjonelt ensemble, men jobber med innvandrere og asylsøkere som aktører (barn, ungdom og voksne). Gruppen bruker teater som metode i språkutvikling, samfunnstrening arbeidstrening og i psykososial sammenheng. For denne gruppen Saksfremlegg - arkivsak 12/

4 er virkemiddelapparatet utformet slik at de ikke kan oppnå tilskudd fra Kulturrådets ordninger pga kravet til profesjonalitet. Rådmann ber kulturutredningen om å se nærmere på virkemiddelapparatet innenfor grenseområdene profesjonell og amatør, og kultur, inkludering og helse. Barn og unge I de senere årene har det vært økt satsning på basisfag i skolen på bekostning av estetiske fag. Dette fører til en økt forskjell når det gjelder kunst- og kulturfaglig kompetanse blant de oppvoksende generasjonene. Kunnskapen man får gjennom skolen om kunsthistorie og kunstfag blir mindre. Barna som har foreldre som er aktive i forhold til bruk av kunst- og kulturinstitusjoner vil fortsatt få en høyere kulturell kompetanse, enn andre barn. Dette er ikke en demokratisering av kunst- og kultur. Med denne nedbyggingen av kompetanse innenfor de estetiske fagene i skolen mener rådmannen at det er viktig at Kulturutredningen ser nærmere på hvordan kulturskolen og DKS kan inngå som virkemiddel for å bidra til en demokratisering av kulturen. Rådmannen mener at Kulturutredningen 2014 også må belyse planene om en Barnehagesekk. Samtidig er det viktig å legge til rette for barn og unges egeninitierte kulturelle aktiviteter, som gjerne foregår utenom skolen. I den forbindelse er kulturarenaer og utstyr viktig. Rådmannen mener at det bør utvikles et enda bedre samspill mellom statlig og lokalt/regionalt nivå for å legge til rette for gode ikke-kommersielle visnings- og øvingsarenaer i bydelene i storbyene, der barn og unge sikres en sentral plass. Ordningen med tilskudd til kulturbygg og Musikkutstyrsordningene bør kobles tettere opp mot hverandre. Bibliotek i framtiden Biblioteket har en demokratisk og sosialt utjevnende funksjon. I dag utvikles Norge som et flerkulturelt samfunn, og det litterære området vil preges av dette. Bibliotekene vil kunne bidra til å åpne opp mot andre land, litterært og multimedialt. Bibliotekene vil kunne bringe mennesker sammen, slik at ny og spennende litteratur skapes. De fysiske bibliotekene har en funksjon som møteplass. Det å veilede i og å gi opplæring i mangfoldet av informasjons- og kunnskapsressurser vil være en sentral oppgave for bibliotekene i framtiden. Dette fordrer at bibliotekene har høy faglig kompetanse. Bibliotekene, både de fysiske og de digitale, må være lett tilgjengelig. Rådmannen mener at kulturutredningen bør vurdere statlige tilskuddsordninger til bibliotekene som bidrar til å formidle ny fag- og skjønnlitteratur. Fargespill Fargespill er et unikt integreringsredskap og kulturprosjekt, hvor nøkkelordet er verdiskaping gjennom kulturutveksling. Dette prosjektet som har sitt utspring i Bergen. I løpet av en toårsperiode, fra , utvikler Trondheim kommunale kulturskole Fargespill, i samarbeid med grunnskolen og Trondheim kammermusikkfestival. Fargespill-Trondheim er rettet mot barn og unge i mottaksklasser, i fellesskap med barn og unge med norsk opprinnelse. Med kunst og kultur som kommunikasjonsform arbeider vi med elever som ennå er i begynnende fase av språkopplæring. Elevene bidrar aktivt med kulturuttrykk fra sitt eget hjemland samtidig som de får lære Norsk tradisjonell folkemusikk/ folketoner/dans/sang og klappeleker. Sammen med profesjonelle musikere skaper deltakerne en multikulturell forestilling som vises under Trondheim kammermusikkfestival. Å bygge respekt og interesse for hverandres ulike kunst og kultur er essensielt i integreringsarbeidet. I Trondheim har man erfart at en tidlig kobling av elever i mottaksklasser med norskspråklige elever styrker integreringsprosessen, og hjelper deltakerne til Saksfremlegg - arkivsak 12/

5 vekst og utvikling som samfunnsborgere i et flerkulturelt samfunn. Kulturutredningen bør vurdere statlig tilskudd slik at Fargespill kan bli en del av kulturskolens faste virksomhet. Forholdet mellom kulturuttrykk med smalt nedslagsfelt og den brede kulturaktiviteten Kunst- og kulturpolitikken preges i stor grad av diskusjonen om kunstens og kulturens autonomi på den ene siden, og kunsten som redskap for andre politikkområder på den andre siden. Kunst- og kulturpolitikken er et eget område, samtidig som det har stor betydning for andre politikkområder som helse og omsorg, utdanning, arbeidsliv, integrering, regionalutvikling og næringsliv. Det bør derfor legges vekt på å utvikle en god balanse mellom disse perspektivene. Det er viktig at kunstpolitikken gir plass til den smale, eksperimentelle og provoserende kunsten. Det er viktig at det offentlige er klare på betydning av en kunstpolitikk som legger til rette for eksperiment og nyskaping. Det trengs flere virkemiddel for å skape dynamikk mellom den frivillige kultursektoren og det profesjonelle. Det kan være en utfordring for grupper som jobber i grenselandet mellom det frivillige og det profesjonelle at Norsk kulturråds støtteordninger i høy grad er rettet mot profesjonell kunst, noe som gjør at grupper som består både av profesjonelle og amatører faller utenom støtteordningene. Å jobbe med kunst/kultur i grenselandet mellom profesjonelle aktører og amatører er ressurskrevende og det er derfor et behov for at også slikt arbeid får egne tilskuddsordninger eller at de kommer inn under eksisterende ordninger. I et integreringsperspektiv er dette spesielt viktig. Bildekunstfeltet Telemarksforskings rapport om kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold fra 2006 og Stortingsmelding 23 Visuell kunst viser at dette området har store behov. Dette gjelder både kunstnernes levekår, og at det er behov for sterkere regionale institusjoner. Fagmiljøene innenfor det visuelle kunstfeltet har i hovedsak tilhold i storbyene. Disse miljøene utgjør en viktig ressurs for regionene da de mindre kommunene har få profesjonelle kunstnere og i stor grad mangler lokaler og infrastruktur som er nødvendig for å kunne motta profesjonelle kunstutstillinger. De regionale institusjonene spiller derfor en avgjørende rolle for at befolkningen skal kunne bli kjent med den visuelle kunsten. Rådmannen vil spesielt peke på at staten må legge bedre til rette for at internasjonal samtidskunst skal kunne oppleves i de regionale institusjonene i alle deler av landet. En ambisjon med Stortingsmelding 48 var å styrke Norge som en aktør på en voksende internasjonal arena. Trondheim kommune er derfor opptatt av statens ansvar for tilrettelegging og er dermed kritisk til Office of Contemporary art sin satsing på egen institusjonsbygging. Det vises her til kritikken som er omtalt i Stortingsmelding 23. Den statlige støtten til institusjoner i de større byene som viser internasjonal samtidskunst, blir avgjørende for å utvikle en generell kompetanse om den visuelle kunsten i årene som kommer. Den store satsingen på kunst i offentlig rom i Trondheim har bidratt til å øke inntektsgrunnlaget for mange kunstnere, både i egen by og resten av landet. Dette er i seg selv ikke nok til å stanse utflyttingen av kunstnere til Osloområdet. Kommunen gjør en viktig innsats gjennom subsidiering av atelierplasser, men samtidig er det viktig at kunstmiljøene i regionene får muligheten til faglig utvikling gjennom økt tilgang til prosjektmidler (Norsk kulturråd) og kompetansehevende tiltak. Saksfremlegg - arkivsak 12/

6 Scenekunst Nettverk for scenekunst er viktig for at man skal få oppleve nyskapende scenekunst utenfor Oslo. Sett i sammenheng med en statlig økning i tilskuddene til kunst- og kulturfeltet, må det satses på scenekunstfeltet gjennom å bygge infrastruktur der dette mangler og bidra til gode lokaler for visning og produksjon. Rådmannen etterlyster økt nasjonal anerkjennelse av Teaterhuset Avant Gardens rolle i Nettverk for scenekunst. TAG har i dag lavere statstilskudd enn BIT-Teatergarasjen. Film og media I Stortingsmelding 22, Veiviseren, og Norsk Filminstitutts årsrapport for 2010, legges det vekt på styrking av regionale filmsentre og filmfond: "Den norske filmproduksjonen skal speile det sammensatte norske samfunnet, blant annet ved at regionale filmsentre og filmfond skal styrkes" (st.m.22) og "Det er et mål å ha sterke filmmiljøer i hele landet" (NFI 2010). Selv om det har vært en økning i de statlige bevilgningene til regionene, er det fortsatt bare 7,3 prosent av de totale produksjonsmidlene som går til i alt 13 regionale sentre og fond. Når tilskudd som bevilges direkte fra Norsk Filminstitutt til produksjons selskap i regionene legges til, er det totalt 20% av statens støtte til filmproduksjon som går til regionale filmprosjekter. Få land i Europa har en så sentralisert filmproduksjon som Norge, noe som får innflytelse på mangfoldet og kvalitetsutviklingen av Norsk film, ved at det ikke finnes reelle bærekraftig alternativ til miljøene i Osloregionen. For å oppnå en reell regionalisering og motvirke den sterke sentraliseringen i norsk filmbransje, må en større andel av de statlige midlene gå til regionale filminstitusjoner. De regionale filmfondene bør i denne sammenheng styrkes betraktelig. Dette bør også føre til en tettere dialog mellom filminstituttet og de regionale aktørene om kanalisering av midler til gode produksjoner i hele landet. De statlige midlene bør kunne brukes til audiovisuelle produksjoner som spillefilm, tvserier og dataspill. Når det gjelder kompetanseheving på filmområdet understrekes i Veiviseren( ) behovet for å bygge filmfaglig kompetanse i hele landet, og at dette skal skje i samarbeid med filmsentrene. Resultatet de senere årene har vært en sentralisering av NFI s kursvirksomhe til nesten utelukkende å foregå i Oslo, noe som betyr at bransjen i resten av landet betaler både i tidsbruk og penger for å kunne delta. Mer av de statlige midlene til kurs og videreutdanning bør disponeres av de regionale filmsentrene. Rådmannen mener det er viktig at den vedtatte ordningen med incentiver for internasjonal coproduksjon iverksettes. Incentivordningen er et viktig virkemiddel for å gjøre Norge konkurransedyktig som filmnasjon. En slik ordning vil i stor grad bidra til å styrke den regionale filmsatsingen. Rådmannen mener at målsetningene for filmområdet om regionalsatsning i langt større grad enn nå må reflekteres i fordelingen av de statlige midlene, og regionenes andel av de totale statlige bevilgningene må økes substansielt. Kulturutredningen bør drøfte en desentralisert forvalting av statlige midler til filmområdet. Design Stortingsmelding 48 Kulturpolitikk fram mot 2014 viste til at et godt samspill mellom kultur- og næringsaktører kan ha stor betydning for sysselsetting, næringsutvikling, finansiering og formidling innen design. Et kunnskapsbasert næringsliv basert på innovasjon er bærebjelken i vår økonomi. Saksfremlegg - arkivsak 12/

7 Design er en kulturnæring som kan være en viktig innovasjonsdriver for hele norsk næringsliv. Det ligger et stort potensial for næringsutvikling innen design knyttet til det voksende design-miljøet ved NTNU. For å utnytte potensialet trengs det statlige støtteordninger for design for regionale prosjekter, noe som ikke finnes i dag. Kulturnæring Rådmannen mener at Kulturutredningen bør følge opp konklusjonene i rapporten To mål to middel. Økt kunnskap om virkemidlene for kulturnæringene (2010). Rapporten konkluderer blant annet med at Evaluering og videre utvikling av virkemidlene til både Innovasjon Norge og Norsk kulturråd må skje ut fra en helhetsbetraktning som forener økonomiske og kulturelle verdier; både krav til kunstnerisk kvalitet og krav til markedsutvikling og lønnsomhet og Innovasjon Norge og Norsk kulturråd bør begge tiltrettelegge sine støtteordninger bedre slik at de både dekker byene og distriktene. Potensial for økonomisk vekst innenfor kulturnæring springer ut av muligheten til å utnytte, produsere og selge til et så stort marked som mulig. I Norge er det ikke et stort nok marked for den veksten i kulturnæringene som er ønskelig. Det er nødvendig at aktører og produkter i større grad enn tidligere kan presenteres, markedsføres og selges på internasjonale markeder. Som et eksempel innenfor musikkfeltet har Trondheim de siste årene hatt en satsning på låtskriving, med verdens største songwriter camp Song:Expo ( som retter seg mot den internasjonale musikkbransjen. Dette har ført til høy faglig utvikling, bransjekunnskap og økonomisk vekst for de aktørene som deltar. Økonomi og næringskjedene innen de ulike delene av kunst og kulturfeltet fungerer så forskjellig at det kreves ulike statlige satsinger, innretninger, metoder og virkemidler for å jobbe internasjonalt. Rådmannen mener at Kulturutredningen må drøfte Innovasjon Norge og kulturrådets oppgaver og rolle i forhold til finansiering av kulturnæringsprosjekter. Lokal/regionalkontra sentral beslutningsmyndighet, herunder samspillet mellom de tre forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune. Rådmannen mener at det bør tilstrebes en tettere form for samhandling på administrativt nivå mellom stat, fylkeskommune og kommune. Dette begrunnes blant annet i et ønske om at føringer og krav i tilskuddsbrev fra tilskuddspartene samordnes i den grad det er mulig. Dette er også noe Trondheim kommune har etterspurt ved tidligere anledninger. Storbyene har kompetanse, erfaring, nettverk og en posisjon blant aktører innen kultur og kulturnæring som gjør byene bedre i stand til å drive utviklingsarbeid på disse områdene enn fylkeskommunene. Storbyene opplever i dag at dagens virkemiddelapparat i fylkeskommunene, Innovasjon Norge og SIVA først og fremst er innrettet for å ivareta distriktsutvikling, mens regional utvikling knyttet til å utnytte sterke bransjer, næringslivsklynger og kunnskapsfyrtårn i liten grad blir ivaretatt innenfor dagens ordninger. Om lag 80 pst av de sysselsatte i kulturnæringene er lokalisert i storbyene. Her ligger det største vekstpotensialet, og de største mulighetene for å utvikle klynger, nye virksomheter og økt verdiskaping. Skal kulturnæringene bidra til vekst i Norge må virkemidlene settes inn der det er muligheter for vekst, i dag er det meste av virkemidlene i svært stor grad er innrettet for å ivareta distriktspolitisk satsing. Det er et problem at storbyen er den aktøren som faglig sitter med mest kompetanse og kontakt med aktører og samarbeidspartnere, mens det er fylkeskommunen som disponerer det meste av Saksfremlegg - arkivsak 12/

8 utviklingsmidlene. Modellen med regionale utviklingsmidler i fylkeskommunene er positive for småkommunen, men innen kultur og kulturnæringsområdet fungerer dette dårlig for storbykommunene. Det forventes at storbyene skal være motor i utviklingen i regionen, men ressursene kan i svært liten grad brukes i storbyene. Man trenger statlige virkemidler som også er tilpasset behovet i storbyene, spesielt ift. kulturnæringsområdet. Storbyene bør få forvaltningsansvar for spillemidler. Dette fordi storbyene er i en særstilling i forhold til å ivareta kulturbygg. I storbyene er det mange bydeler som er like store som mindre kommuner. Disse bydelene trenger samme dekningsgrad i forhold til kulturbygg som småkommunene, men blir i dag ofte nedprioritert i forhold til storbyens andel av spillemidlene. Hvis Storbyen får større råderett over statlige midler knyttet til ulike departementer vil dette kunne føre til mindre byråkrati. Et slikt eksempel er barne- og likestillingsdepartementets Storbymidler der det også gis midler til kulturtiltak, men der beslutningsmyndigheten ligger hos staten. Dette vurderer rådmannen som svært byråkratisk og detaljstyrende fra staten. Trondheim kommune deltar i ASSS-samarbeidet sammen med de 9 andre største byene i landet. Formålet er å få til en enhetlig form for rapportering av ressursbruk innen de ulike områdene, slik at man kan få sammenlignbare data byene imellom (KOSTRA-tall). Innenfor ASSS-samarbeidet er det eget ASSS-nettverk for kulturområdet (ASSS-kultur, omfatter også idrett og kirke). For de deltagende byene i ASSS-kultur viser det seg at det er ulikheter byene imellom med tanke på hva som rapporteres inn på ulike Kostra-funksjoner. Pr i dag gir derfor ikke Kostra-tallene for kulturområdet gode nok data for sammenligning. Dersom Kulturutredningen 2014 skal bruke Kostratallene som sammenligningsgrunnlag for ressursbruken på kulturområdet, bør man være oppmerksom på dette og hensynta dette i arbeidet med utredningen. I tillegg til samspillet mellom de tre forvaltningsnivåene stat vil rådmannen spille inn behovet for at flere nasjonale kulturinstanser lokaliseres utenfor Oslo. Flere nasjonale kulturinstanser er i dag lokalisert til Oslo, for eksempel Norsk filminstitutt og Norskkulturråd. Det vil gi en økt kulturpolitisk balanse ved at flere nasjonale kulturinstanser lokaliseres utenfor Oslo-regionen. Det vil også være positivt for kultur-norge som helhet med flere alternative stemmer til Oslo-regionen. Rådmannen vil i denne forbindelse peke på at det er riktig å lokalisere det Nasjonale pilegrimsentret til Trondheim. Prosessen med å få til en organisasjonsmessig avklaring på hvilket departement senteret skal tilhøre og hvordan senteret skal finansieres, er imidlertid svært krevende. Forslag til nasjonale satsninger som kan lokaliseres utenfor Oslo-regionen Studietilbud - Kunst i offentlig rom Trondheim kommune har erfart gjennom kommunens mangeårig satsning på kunst i offentlig rom at ordningen krever flerfaglig kompetanse blant annet flere fag inne bygg og anleggsbransjen, i tillegg til den kunstfaglige kompetansen. Den viktigste utfordringen har vært manglende kompetanse inne prosjektstyring og kontraktsoppfølging. En slik utdannelse finnes ikke i dag. Rådmannen mener det er viktig at kulturutredningen belyser dette. Det er behov for en slik utdanning for å profesjonalisere dette fagområdet. Kunstnerisk utsmykking er en så viktig del av utviklingen av kunstfeltet og kunstformidling til folk flest, at dette bør det satses på. Rådmannen er i dialog med NTNU om å utvikle et slikt studietilbud, som kan bli nasjonal. Saksfremlegg - arkivsak 12/

9 Musikkområdet - tidligmusikk Det finnes flere utfordringer innenfor musikkområdet, men rådmannen vil i dette innspillet fokusere på nasjonale utfordringer innenfor tidligmusikkfeltet. Innenfor dette feltet er det i dag mangel på utdanninger, det er mangel av arrangørinstanser og på festivaler. Det er behov for mer forskningsformidling da tidligmusikk bygger på musikkhistoriske forskning, og for å utvikle kontakten mellom forskningsmiljøer og utøvende miljøer. Det finnes per i dag ingen instans som kan ivareta et overordnet ansvar for tidligmusikken slik det finnes innenfor mange andre musikkområder, med nasjonale og regionale ressurs- og kompetansesentre. Trondheim kommune støtter nå utviklingsprosjektet Senter for tidligmusikk i en treårsperiode, men en viktig forutsening for at dette prosjektet skal lykkes er at de også må få statlig støtte. Oppsummering Rådmannen foreslår at Trondheim kommune avgir følgende innspill til Kulturutredningen 2014: Trondheim kommune ber om at Kulturutredningen 2014 drøfter følgende tema: 1. Demokratisering av kunsten og kulturen gjennom samordning av departementenes virkemidler og nye statlige virkemidler, slik at helsemessige, sosiale og geografiske skiller ikke blir et hinder for deltagelse og opplevelse. 2. Statlige midler til en Barnehagesekk, som en utvidelse av dagens skolesekkordning. 3. Statlige tilskuddsordninger til bibliotekene som bidrar til å formidle ny fag- og skjønnlitteratur. 4. Statlig tilskudd til Fargespill. 5. Statlige tilskuddsordninger som bidrar til å skape dynamisk samspill mellom fritidskulturlivet og den profesjonelle kunsten. 6. Teaterhuset Avant Gardens rolle i Nettverk for scenekunst 7. Desentralisert forvalting av statlige midler til filmområdet. 8. Innovasjon Norge og kulturrådets oppgaver og rolle i forhold til finansiering av kulturnæringsprosjekter. 9. Økt samhandling på administrativt nivå mellom stat, fylkeskommune og kommune knyttet til finansiering av kunst- og kulturtiltak. 10. Avbyråkratisere saksbehandling knyttet til prosjekter som mottar statlig finansiering, ved at kommunene får større råderett i forhold til prioritering av midlene. 11. Samarbeid mellom kultur- og kunnskapsdepartementene for å etablere en utdanning som kan gi økt kompetanse innenfor kunstnerisk utsmykking. 12. Bruk av Kostratall som grunnlagsmateriale, da ulik praksis for innrapportering kommunene imellom ikke gir et godt sammenligningsgrunnlag. Rådmannen i Trondheim, Morten Wolden kommunaldirektør Knut Kvaran rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 12/