EnergiRike MAGASINET. Møller i vinden Industrien pådriver for endring Kultur og energi hånd i hånd. Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EnergiRike MAGASINET. Møller i vinden Industrien pådriver for endring Kultur og energi hånd i hånd. Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden"

Transkript

1 EnergiRike Nr 1, august 2011 MAGASINET Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden Møller i vinden Industrien pådriver for endring Kultur og energi hånd i hånd EnergiRikekonferansen

2 EnergiRikekonferansen for 10. gang I disse dager samles energiprodusenter og distributører, bransjefolk som er aktører innen kraftforedlende prosessindustri og petro-maritime næringer til EnergiRikekonferansen for tiende året på rad. Etter initiativ fra kommuner i Nord-Rogaland startet arbeidet med å bygge opp organisasjonen i Etter hvert har mellom 30 og 40 bedrifter, institusjoner og organisasjoner sluttet seg til. EnergiRike er blitt en viktig arena og møteplass for dem som produserer, distribuerer og foredler ressursene som energi- og industrinasjonen Norge er bygget opp på. Vi utgjør i dag en arena for aktører langt ut over regionen. Våre medlemmer er engasjert nasjonalt og internasjonalt, og mange av dem har et globalt perspektiv på det de gjør. EnergiRikes målsetninger er spisset og klare. Vi skal arbeide for at næringen får bedre og mer forutsigbare rammevilkår fra myndighetenes side. I tillegg skal vi bidra til å styrke medlemsbedriftenes og næringens omdømme. Den årlige konferansen har utviklet seg til å bli en viktig kontaktflate mellom næringen og myndighetene. Hva er EnergiRike? EnergiRike er et samarbeidsorgan mellom de større aktørene i energi- og prosessindustrien og den petromaritime næringen på Vestlandet. Medlemmene arbeider i fellesskap for å forankre en allmenn forståelse for den betydning energibruk og energitilgang har for verdiskaping, miljø, kompetanseutvikling, sysselsetting, distriktsutvikling og vekst. Dette skjer gjennom målrettet arbeid for industriens omdømme, rammebetingelser og forutsigbarhet. EnergiRike har i dag 37 medlemmer. Mange av de største brukerne og produsentene av energi er med. I tillegg er mange av næringsorganisasjonene medlemmer av EnergiRike. Prosjektgruppe Olje- og energiminister Ola Borten Moe. Foto: Berit Roald, Scanpix Ola Borten Moe åpner EnergiRikekonferansen Olje- og energiminister Ola Borten Moe (SP) skal åpne årets EnergiRikekonferanse. Den unge senterpartipolitikeren har vært en komet på den politiske stjernehimmelen, og trengte ikke lang tid for å bli varm i stolen etter at han overtok etter partifellen Terje Riis-Johansen for et halvt år siden. Ola Borten Moe er 34 år, og barnebarn til tidligere statsminister Per Borten. Han har vært stortingsrepresentant for Senterpartiet siden 2005, og har blant annet vært medlem av Energiog miljøkomiteen. I 2010 valgte vi å titulere det tiåret vi da gikk inn i som «Oppgjørets tiår». Vi forsøker å holde denne linja i EnergiRikekonferansen i år. Første dagen vies til å diskutere hvorvidt vi i Norge har en helhetlig politikk for energi- industri miljø og verdiskaping. Den andre dagen benyttes til å diskutere et sentralt emne i så måte transportsystemene som vår næring er avhengig av. Redaktør Einar W. Waage daglig leder EnergiRike Prosjektleder Prosjektleder Harald Rasmussen Grafisk design EnergiRike MAGASINET Nr 1, august 2011 Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden I EnergiRike kan vi også glede oss over stor aktivitet blant studenter. Årets studentforum startet i Lille Maritim i Haugesund og fortsatte i Tyssedal. Studentene er morgendagens teknologer, og EnergiRike Studentforum har utviklet seg til å bli en arena hvor studentene, universitetene og høyskolene møter industrien. Årets arrangement ble meget vellykket, og det er grunn til å gratulere studentgruppen med vel gjennomført arbeid. Sammen med vår samarbeidspartner DHR lanserer vi nå EnergiRike Magasinet. Målet er at dette skal kunne bli et magasin som både skal synliggjøre vår organisasjon, og ta opp saker og belyse temaer av betydning for bransjen. Vi håper at magasinet vil bli god lesning. Lars A. Myhre styreleder EnergiRike Fra vann til vind 4 Polytec satser maritimt 6 Universitetet i Bergen Ånd og hånd 8 Ti års kamp kronet med seier 10 Vindkraft i vinden i vest 12 Industrikultur i Tyssedal 14 Industrien som inspirator og pådriver for endring 16 Muligheter i offshore vind 18 Kraftlinjer som kulturminne 20 Nei til strøm fra land EnergiRike Magasinet blir utgitt av EnergiRike i samarbeid med dhr Reklamebyrå. Odd-Atle Urvik Annonsesalg Jan Åge Matland 241 MILJØMERKET Trykkeri 709 Irene Flatnes Annonsesalg Vibeke Thaule Opplag: 7000 Trykk: Prinfo Unique Neste utgivelse: Desember 2011 Annonsepriser: Helside: ,- Halvside: 7.500,- Kvartside: 4.000,- Bedriftsprofil: Helside: ,- Innhold

3 Administrerende direktør Harald Grande foran Eramet Titanium & Iron i Tyssedal. Med en produksjonsteknologi bedriften er alene om i verden forvandles ilmenitt fra Hauge i Dalane og vannkraft fra Tyssedal til avansert støypejern til bruk i vindmøller. Foto: Odd-Atle Urvik Fra vann til vind Norsk grunnfjell og vannkraft blir til vindmøller. The green energy Loop. av: Harald Grande adm. dir. Eramet Eramet Titanium & Iron startet sin produksjon i En bærende ide for etableringen var videreforedling av norske råvarer. Ilmenitt fra Hauge i Dalane, elektrisk energi produsert i Tyssedal og kull fra Svalbard. Dette danner også grunnlaget for dagens drift, dog er kull fra Svalbard byttet ut med kull fra Europa. Anlegget er unikt med en produksjonsteknologi vi er alene om i verden. Det tok oss 20 år å nå designkapasitet. Dette sier noe om kompleksiteten og nødvendigheten av kompetansebygging. Uten tilgang på det nettverk og den kompetanse Norge har på prosess- og smelteteknologi ville dette ikke vært mulig. Vi er nå stolte av å kunne presentere oss som et prosessanlegg i verdensklasse i denne bransjen. Produkter Vårt hovedprodukt er et titanrikt konsentrat for produksjon av titanpigment og i noen grad titanmetall. Som biprodukt produseres et høyrent støpejern. Jernet ble i starten sett på som mindre viktig og tilnærmet et avfallsprodukt i verdikjeden. I dag har vi utviklet dette til å bli et høyt verdsatt teknisk produkt i produksjon av avansert støpegods, eksempelvis til produksjon av vindmøller. Voksende behov Behovet for høyrent jern har vokst kraftig de siste årene, blant annet som følge av utviklingen med stadig flere og mer avanserte vindmøller. Avvikling av Tysk kjernekraft og EUs fornybarhetsdirektiv (2020) vil nødvendigvis påskynde veksten fremover. I dag går nær halvparten av vårt råjern til vindmøller, tilsvarende 1/3 av behovet til Europeisk vindmølleproduksjon. I fornybarhetssammenheng betyr dette en årlig tilvekst av kraftproduksjon tilsvarende 1/5 del av Norges totale vannkraftproduksjon. Dette ved bruk av vindmøller produsert med jern fra Tyssedal. Vi kan driste oss til å si at uten tilgang på denne type jern vil målene EU har satt seg med 20% fornybar energi i 2020 være vanskelige å oppfylle. Miljøvennlig og kortreist Både råvarer og kunder finnes i våre nærmarkeder og ligger stort sett innefor en distanse på 1 til 2 døgn på skip. Kraftverket som gir oss elektrisitet er vår nærmeste nabo. Dette gjør oss unike også i denne sammenheng. Tap av energi og CO 2 utslipp i forbindelse med transport er minimale, nærmest uslåelige. Prosessen er i utgangspunktet uten avfallstoffer for deponering. Nabovirksomheten, Boliden, tar vare på støvet, hvor de henter ut andre elementer, deriblant Zink på en god måte. Sist, men ikke minst, CO 2 utslippet knyttet til vår jernproduksjon er lavt, og ved å ta vare på jernet bidrar vi til en bedre ressursutnyttelse enn om pigmentprodusentene tar jernet ut som avfall (jernsulfat). Innen 2020 skal EU produsere 20 % av sin elkraft som fornybar energi. Derfor bygges det stadig flere vindmøller, som her nær Tønder i Danmark. Foto: Odd-Atle Urvik Eramet Titanium & Iron har suksess i Tyssedal. Norsk fornybar energi blir til vindmøller som vil produsere mer fornybar energi. Foto: Eramet Titanium & Iron Tyskland skal stenge ned kjernekraftverkene sine, som her i Brokdorf vest for Hamburg. Mye av produksjonen fra atomkraftverkene skal erstattes med fornybar vindkraft. Foto: Odd-Atle Urvik 4 5

4 NEOLAB FOTO: FRED JONNY Polytec er aktivt medlem av organisasjonen Maritime Clean Tech West (MCTW) som nylig fikk tildelt Arena-status. Her under prisutdelingen. F.v: Statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet Halvard Ingebrigtsen, Politisk rådgiver Anja Kristin Salte Hjelseth i Kommunal- og regionaldepartementet, Hege Økland (SNU/Maritime CleanTech West) og Ingve Sørfonn (Wartsila/Maritime CleanTech West). Foto: Innovasjon Norge Polytec satser maritimt innen effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Polytec er en uavhengig forsk-ningsstiftelse lokalisert i Haugesund, med det formål å drive forskning og utviklingsarbeid innen områdene miljø og energi, gassteknologi og sikkerhet og risikostyring. Frode Skaar Polytec besitter tverrfaglig og ledende spisskompetanse innenfor utvalgte satsingsområder, og søker å samarbeide og bidra med kompetanse til relevante miljøer og oppdragsgivere innenfor offentlig og privat sektor. Polytec har et kreativt, energisk og meget godt kollegialt miljø med svært interessante arbeidsoppgaver som er viktig for regionale aktører og oppdragsgivere. Webside: Polytec bygger opp maritime kompetanse og satser innen områdende «krevende maritime operasjoner» og «effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse». Polytec er aktivt medlem av organisasjonen Maritime Clean Tech West (MCTW) som nylig fikk tildelt Arena-status i tøff konkurranse med 18 andre næringsklynger. MCTW er en uavhengig organisasjon i regionen Haugesund/Sunnhordland/ Bergen som arbeider med arena- og nettverksbygging for å skape framtidsrettet, innovative og konkurransedyktige løsninger innen maritim sektor som reduserer miljøskadelige utslepp til luft og sjø. Miljøteknologi og energibruk er et område som er krevende å utvikle kommersielt, da beslutningsprosesser og regelverk i stor grad blir styrt av politiske myndigheter, mer enn industrien og næringen selv. Felles demonstrasjonsog pilotprosjekter av lav- og nullutslippsteknologi er et viktig satsingsområde for nettverket, i tillegg til å legge til rette for bedre infrastruktur for uttesting av denne teknologien. Med den kompetansen og erfaringen som finnes i MCTW, inkludert et stort internasjonalt nettverk, vil et utviklet klyngesamarbeid synliggjøre og bedre innovasjons- og gjennomføringsevnen i en bred internasjonal satsing. FREMTIDEN ER LYS For å møte klimautfordringene må morgendagens energiforbruk dekkes gjennom bruk av ulike fornybare energikilder. Vindkraft, som vannkraft, bidrar med ren og utslippsfri energi, og muliggjør effektiv ressursutnyttelse. Vindmøllene produserer kun energi når det blåser. Vind kan ikke lagres, energien må benyttes straks. Vann kan derimot lagres i magasiner. Dette gir oss mulighet til å utnytte vind- og vannressursene, til det beste for klimaet og samfunnet. Vi har stor tro på vindkraft til havs. Sammen med seks andre energiaktører har vi etablert selskapet Vestavind Offshore, som har landets eneste konsesjon for en fullskala vindpark til havs. Fornybar energi er i vinden. Fremtiden er lys. Morgendagen er her bkk.no 6 7

5 Ånd og hånd av: Jan S. Vaagen Institutt for fysikk og teknologi, UiB Universitetet i Bergen (UiB) etablerte i fjor sin nye, årlige møteplass mellom akademia og omverden Christiekonferansen. Som inspirert av kontrastenes mester Carravaggio, kommenterte Bergens Tidende oppstarten Drømmen om Norge som batteri er ikke ny ved et sort-hvitt foto av gråhårede menn -Virkelighetens Talsmenn fra sekvensen for verdiskapning. Deriblant EnergiRikes styreformann Lars Anders Myhre og meg selv som ordstyrer. BT antydet derved at respekt for visdom med alder ikke får overskygge hva yngre krefter bidrar med. Slik har det heller ikke blitt! Christiekonferansen 2010 og 2011 har vist at UiB er på rett vei. EnergiRike har for lengst, ved å etablere sitt Studentforum, skjønt behovet for og verdien av å la energiske, energibegeistrede, ungdommer ta del i å bygge framtiden. UiB fikk i januar bidra til Energi- Rike Temamøte i «Egget» i Studentsenteret i Bergen, og helt nylig til Energi- Rikes Studentforum 2011 og et høyspennende opphold i Tyssedal. I Bergen skyldtes også pangstarten til EnergiforumEF for noen år siden i vesentlig grad stor studentdeltakelse fra universitet og høyskole, som ga forumet en attraktiv profil for samarbeidspartnere som EnergiRike. Artikkelens tittel, Ånd og Hånd (Mens et Manus), er MITs motto. Verdensledende Massachusetts Institute of Technology, som i år feirer 150, er et av USAs eldste forskninguniversitet, og tuftet på den tyske, Humboldtske oppskrift om å lære ved å gjøre, ikke bare sitte og høre. UiB regner seg også til denne kategorien og har nylig avansert i internasjonal rangering til å bli blant Nordens ledende. UiB er en godt synlig aktør på utebane - internasjonalt, og arbeider nå målrettet mot å bli bedre på hjemmebane, gjennom nye Christiekonferansen har fått navn etter Wilhelm Frimann Koren Christie. Statuen av Eidsvoldsmannen, stortingsrepresentanten og juristen som kalles Christiestøtten, ble reist foran De naturhistoriske samlinger ved Bergen Museum i Det var da den første portrettstatuen i Norge. Foto: Thor Brødreskift/UiB allianser og samarbeid med virksomhet på Vestlandet, som BKK og EnergiRike. Forskningsuniversitetet ble et redskap for industrialderen, både for et tryggere livsgrunnlag og for identitetsbygging. Vestlandet er også bygd gjennom samspill mellom hånd og tanke, med døren åpen mot den større verden. I vår tid vil fremdeles mange ha utvikling men færre aksepterer forandring. Vestlendingen har overlevd og vokst ved nettopp å være åpen for forandring ikke minst teknologisk. Kraftlinjene ble, som akvedukter i Romerriket, symboler på en framstående og integrerende sivilisasjon. I sin novelle «Absalons hår» fra 1894 beskriver Bjørnson hovedpersonens visjoner, en ung elektroingeniør, utdannet i utlandet, på vei hjem; «Norge stod for ham som elektricitætens forjettede land, fra dets utallige fosser kan hele verden forsynes! Han så landet ligge i vintermørke, omglødet av elektrisk glans, han så det også som en verdensfabrik med skibe foran.» Professor Jan S. Vaagen ved Institutt for fysikk og teknologi, UiB er medlem av EASACs energistyringspanel. EnergiRike Studentforum samlet engasjerte ungdommer i Tyssedal i sommer. «Energibegeistrede» ungdommer ble utfordret til å «bygge framtiden». Disse unge kommer fra de fleste universiteter og høyskoler i Norge. Foto: Odd-Atle Urvik Drømmen om Norge som batteri er således ikke ny, og selv om våre fosser ikke er utallige, vårt eget forbruk stort og spørsmålet om når nok er nok relevant, vil norsk kraft også i framtiden være en viktig ressurs for vår del av verden. Monstermast debatten har neppe helt kortsluttet denne forståelsen. Det er utrolig viktig at vi har et godt Brann lag, sier Trond Mohn til media. Det er minst like viktig at vi også i framtiden har et godt universitet. Mohn bidrar til begge. At det klages på Brann, og at det klages på UiB, er tegn på at der er bankende hjerter for begge. Begge møter forventningene ved også å rekruttere internasjonalt, med perspektiv også mot spill på utebane, og derved økte ambisjoner hos oppvoksende vestlendinger. Hva har så akademia å tilby dagens samfunn? Vil ikke kommunikasjonsteknologi gjøre det klassiske universitet avleggs og ungdom hente det de trenger på nettet? To hundre år med forskningsuniversitet har vist konseptets verdi, ikke minst for langsiktighet. Ved å velge kortsiktighet som standard bare det studenter, myndigheter og ytre aktører anbefaler å støtte akkurat nå, står vi i fare for å miste fremtiden, de områder og metoder som ligger en generasjon fram i tid. «Det Land, som ikke er i stand til at utfolde et selvstændigt videnskabelig Liv, men nøier sig med kun at leve paa Laan fra andre, vil ende med i tilsvarende Grad at blive materielt afhængig af andre Lande». Disse ordene, som fremdeles har relevans, går hundre år tilbake, til geolog og universitetsbygger Waldemar Brøgger, «norsk vitenskaps Bismark». Dette bringer oss tilbake til de gråhårede menn og verdien av akademisk livserfaring. Verdens vitenskapsakademier er ganske naturlig forankret i et flertall nestorer med anerkjente meritter. Etter i lengre tid å ha tilbrakt en mindre synlig tilværelse i forhold dagliglivets konkrete gjøremål, er vitenskapsakademiene i ferd med å komme inn på banen igjen, som rådgivere i langsiktige vanskelige samfunnsspørsmål, eksempelvis knyttet til energi og klima. Råd gitt av en verdensomspennende bred kompetansestruktur, uavhengig av særinteresser. EU benytter således EASAC (European Academies Science Advisory Council), et nå tiårig proaktivt rådgivningsorgan hvor UiB er med. Kompleksiteten i katastrofer som jordskjelvet i Japan har aktualisert råd fra akademiene, og forsterket pågående samspill om forsyningssikkerhet i en energiavhengig verden. Rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen. 8 9

6 Innføring av el-sertifikat vil få fart på utbyggingen av fornybar energi. FORNYBAR ENERGI: 10 års kamp kronet med seier Bellona har kjempet for el-sertifikater i over ti år. Neste år blir ordningen endelig innført i Norge og Sverige. Det vil få fart på utbyggingen av fornybar energi. Håvard Lundberg energirådgiver Bellona Alt er ikke gjort i en håndvending. Spesielt ikke når det kommer til norsk klimaog energipolitikk. En av de virkelig store utfordringene har vært å få politikerne til å gjøre en innsats for at Norge kan gå over til mer fornybar, ren energi. Til tross for at Norge har mye vannkraft, er over halvparten av all den energien vi bruker fossil. Det er denne fossile energibruken store deler av norske klimagassutslipp stammer fra, enten det er i transportsektoren, petroleumssektoren, industrien eller oppvarming av bygg. Ordningen vil sikre at sektorene vil kunne bruke mer fornybar energi, slik at fossil energi etter hvert kan fases ut. Umulig å stole på For å kunne erstatte den fossile energien med utslippsfri energi startet Bellona tidlig med å jobbe for bedre rammevilkår for utbygging av fornybar energi. De siste tiårene har rammevilkårene vært uforutsigbare og umulig å stole på, og bevilgningene har variert fra statsbudsjett til statsbudsjett. Hvis et selskap har lyst til å investere i vindkraft, men ikke aner om det blir lønnsomt i årene framover, så sier det seg selv at det blir vanskelig å satse på det Mange norske fornybar-initiativ har flyttet ut av landet til for eksempel Skottland og Storbritannia, der støtteordningene er bedre. På slutten av 90-tallet foreslo derfor Bellona å innføre et system med grønne sertifikater for å sikre forutsigbare rammer. I 2000 vedtok Stortinget at regjeringen skulle utrede hvordan et slikt system kunne fungere, men veien derfra har vært lang. Etter flere utredninger i 2003 og 2004 så det lenge ut til at det skulle bli et felles marked for grønne sertifikater med Sverige, noe som ville gitt et større og mer effektivt marked. Imidlertid gjorde statsminister Jens Stoltenberg i 2006 helomvending og hele systemet ble lagt på is. Regjeringen lovet da at et like godt, eller bedre system, skulle komme på plass. Det skjedde ikke, og Stortingets målsetninger om utbygging av mer vindkraft innen 2010 ble langt fra nådd. Målene ble tvert i mot avskaffet! Må se sammenhengene Bellona har brukt mye tid på å se klima- og energipolitikk i sammenheng. I 2009 ble Bellonas klimamelding presentert. Rapporten, som var utformet som en stortingsmelding, la fram konkrete forslag til tiltak og virkemidler for utslippskutt i samtlige sektorer i Norge, og ble senere sendt ut på en bred høring blant næringsliv og politiske partier. Meldingen var ment som et innspill til utredningen Klimakur, som ble lagt fram året etter, i Klimakur-rapporten gikk gjennom 160 tiltak for å redusere norske klimagassutslipp. Alle må med, fordi alle skal ned Klima- og energispørsmål er svært komplekse og henger tett sammen. I den politiske debatten blir ofte enkelttiltak trukket fram, men for å lykkes i klimakampen må vi evne å se ulike sektorer og valg av virkemidler i sammenheng. Alle sektorer må bidra med utslippskutt. Alle må med, fordi alle skal ned. Loven om el-sertifikater skal vedtas av Stortinget i år, og et felles system med Sverige starter opp 1. januar Bellona jobber nå for å sikre at den nye fornybare energien som vil bli produsert blir brukt på områder der den vil erstatte skitten energi. Bellona ble etablert 16. juni 1986 og er en uavhengig, ideell stiftelse som har som formål å arbeide for økt økologiske forståelse og vern av natur, miljø og helse. Bellonas varemerke er folkelig engasjement kombinert med et høyt faglig nivå og en langsiktig strategi for arbeidet. Bellona arbeider tett med fagfolk, politikere og næringslivsledere for å stoppe forurensing

7 Energi- og infrastrukturselskapene på Vestlandet har store vindkraftambisjoner. Fremtidens offshore-eventyr i Nordsjøbassenget handler om utnyttelse av havvind. Vestlandsalliansens eget vindkraftselskap, Vestavind Offshore, vil være i førersetet. Photo: Manfred Jarisch En aktiv støttespiller Billedmontasje som viser hvordan vindmøllene på Havsul-feltet kan taues til havs etter at de er ferdig montert på land. Vindkraftsamarbeid i vest på Haugalandet Øystein Økland rådgiver BKK De syv selskapene i Vestlandsalliansen, fra Haugalandet i sør til Ålesund i nord, ønsker i fellesskap å utnytte fornybarressursene på Vestlandet. Havvind er en av de. Vinden vil utgjøre overgangen til det post-fossile samfunnet. Vestnorske teknologibedrifter har over 40 års erfaring fra offshore olje- og gassindustri. Nå åpnes mulighetene for et nytt industrielt eventyr. Etablerte kompetansemiljøer på Vestlandet kan se fremover mot en ny epoke med utvikling av kompetanse bygget på petroleumseventyret. Mye tyder på at erfaring og kunnskap fra olje- og gassindustrien kan videreføres og utnyttes i bygging og drift av vindmøller til havs. Vi har ingeniørene som kan designe, verftene som kan bygge, skipene som kan slepe alt på plass og en drifts- og leverandørindustri som kan sørge for effektivitet og kvalitet i vindkraftproduksjonen langs kysten. Også industripolitikk - Men det begynner å haste. Skal norsk verfts- og leverandørindustri ta del i dette klondyket må de komme på banen i dag. Vestlandske teknologi- og industribedrifter kan bli et utstillingsvindu mot den fremvoksende store offshore vindindustrien i Europa. En forutsetning for utnyttelse av vindkraftressursene er imidlertid at norske politikere både nasjonale og lokalt legger til Vi har ingeniørene som kan design rette for utbygging av offshore vind. Vindkraft handler ikke bare om energipolitikk, men i høyeste grad også om industripolitikk, sier Tore Engevik, administrerende direktør i Vestavind Offshore. Vestlandsnaturen byr også på gode havnefasiliteter som ligger nært et stort, framtidig marked i nordsjøbassenget. Her er det planlagt mellom 5000 og vindmøller frem mot offshore vindmøller per år produsert i Norge har et potensiale på mer enn nye industriarbeidsplasser. Dette er industrielt unikt og kan bli et nytt industrieventyr her til lands. Ny industristandard - Vestavind Offshore jobber iherdig med å utvikle smartere måter å bygge offshore vindmøller på. En ny industristandard må til for å redusere kostnader og gjennomføringstid, mener Engevik. Vestavind Offshore har vært en pådriver for en ny industristandard. Kravet er at vindmøllene skal bygges med kjent teknologi. Turbinene skal monteres på fundamentet på land, før de deretter taues ut på feltet i en operasjon, ferdig testet. Konseptutviklingen omfatter løsninger for design, sammenstilling og installasjon av fundament, tårn og turbin til Havsul I på Mørekysten. Vestavind Offshore har fått konsesjon til utbygging av Havsul I Norges første store vindmøllepark til havs. Ferdig utbygd vil Havsul I produsere elektrisitet tilsvarende det årlige forbruket til husstander. I tillegg til klimabidraget vil Havsul medvirke til bedret kraftbalanse og bedre forsyningssikkerheten i dette området. Samfunnsnytten er likevel størst i kombinasjon med det næringspolitiske gjennom lokal verdiskaping og industriutvikling. Vestlandsalliansen består av BKK, Haugaland Kraft, Tafjord Kraft, Sunnhordland Kraftlag, Sogn og Fjordane Energi, Sunnfjord Energi og Sognekraft. Tore Engevik, administrerende direktør i Vestavind Offshore. Foto: G. Storesund Statoil er en av verdens største produsenter av olje og gass til havs, og dekker energibehovet til millioner av mennesker hver dag. Statoil på Kårstø er en av de fremste verdiskapende bedriftene på Haugalandet. Daglig strømmer millioner av kubikkmeter gass og ustabilisert kondensat inn til anleggene. Dette gjør Kårstø til et svært viktig ledd i verdikjeden fra reservoar til kunder

8 Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (NVIM) ønskjer at industrihistorie og godt bevarte kulturminne skal føra til nyskaping og god profilering. NVIM forvaltar og formidlar det nasjonale kulturminnet Tyssedal kraftanlegg som får stadig fleire besøkjande. Verdiskaping med industrikultur i Odda og Tyssedal som ressurs Mette Haraldsen Kraftselskapet AS Tyssefaldene blei etablert i april 1906 for å produsera energi til «Odda-fabrikkane», seinare Odda Smelteverk. Dei idylliske reisemåla Odda og Tyssedal vart prega av anleggsarbeid. Då industrietableringa starta i Ålvik, stilte hardangerprosten Mikael Hertzberg spørsmålet: «Skal vore bygders etikk og moral gå under?». Men staten gav konsesjonar til fleire fabrikkar og vasskraftanlegg som skapte store verdiar. Industristadane utvikla seg med eigne kulturar og samfunnsformer og vart spydspissar i det moderne Noreg. NVIM tar industrihistoria inn i framtida. Slik skaper vi nye verdiar ved å byggja opp industri- og arkitekturhistorisk kunnskap, bygg- og handverkskompetanse og nye kultur- og reiselivsbaserte arbeidsplassar. Odda har lange tradisjonar for yrkesfagleg utdanning, og hundre års vedlikehald av industrianlegga har medført allsidig røynsle. I restaureringsarbeidet med kraftanlegget Tysso I vart det nytta lokal kompetanse i nært samarbeid med fylkeskonservator og arkitekt. Gigantprosjektet vart gjennomført i samarbeid med eigar; AS Tyssefaldene, Odda kommune og antikvariske styresmakter. Tyssedal kraftstasjon blei i 2004 kåra Kraftstasjonen er eit fyrtårn til århundrets byggverk i Hordaland. Etter tjue års arbeid kunne NVIM slå fast at kraftstasjonen er det mest kjende bygget i Hardanger og eit fyrtårn i reiselivssatsing og identitetsbygging. NVIM har fått fleire andre utmerkingar som t.d. kvalitetsstempelet Olavsrosa. Museet sin filosofi er «vern gjennom bruk». Kraftanlegget er arena for aktivitetar som undervisning, konsertar, teater, dans, fjellturar og «lagbygging». Arkitekturen er grunnlag for eigne formidlingsopplegg. Det same er maskinparken, teknologien og historia til pionerane som bygde anlegget med enkle reidskapar og rå muskelkraft i ville fjel- let. Klatreruta Tysso via Ferrata opp langs røyrgata gir idag utfordringar til alle som ikkje er redd for høgder. (www.opplevodda.com) Røynsler frå kraftanlegget er nytta i arbeidet på det sentrumsnære området etter Odda Smelteverk. Her har museet etablert Odda vitensenter i det tidlegare laboratoriet der den lønsame prosessen for kunstgjødselproduksjon, Oddaprosessen, vart utvikla i Oddaprosessen er seinare brukt i ulike former av store kunstgjødselprodusentar, mellom anna Yara, men ikkje i Odda då smelteverket den gongen hadde økonomiske vanskar. Industriarv i Tyssedal og Odda er serienominert saman med industriarv på Rjukan og Notodden som norsk kandidat til UNESCO si verdsarvliste. «Odda har alltid, paa grund af sin eiendommelige natur, været et af vort lands mest seværdige steder. «Oddingen» mener, at man behøver ikke at være nogen spaamand om man siger, at turisttrafikken her for fremtiden vil blive større end den tidligere har været. Selve fabrikanlæggene her vil, naar de kommer igang, blive en stor seværdighed.» Sitatet frå lokalavisa Oddingen 7. mars Museet vil bidra til at vår norske industriarv og vasskrafthistorie blir klassifisert som verdsarv og at turiststraumen igjen kjem til desse stadene. Tyssedal, Rjukan og Narvik er no ankerpunkt i temaruta «European Routes of Industrial Heritage» (www.erih.net) og marknadsført som attraksjonar med ei internasjonalt interessant industrihistorie. Velkomen til Tyssedal og til eit besøk på museet. Delta i våre opplevingstilbod og lær meir om vår spanande industrihistorie. Her kan du halda møte og konferansar i vakker natur med ei historisk ramme. Røyrgatene i fjellsida ned mot Tyssedal er imponerande, men ser små ut sett frå sjøen. Foto: Odd-Atle Urvik Randi Bårtvedt er dagleg leiar på Industrimuseet i Tyssedal. Ho ser fram til å få museet på UNESCOs verdsarvliste. Foto: Odd-Atle Urvik Kraftstasjonen i Tyssedal kan komma på verdsarvlista til UNESCO. Foto: Norsk Vasskraft- og Industrimuseum 14 15

9 Industrien som inspirator og pådriver for endring Industrien kjøper mer fra andre næringer enn alle andre virksomheter. Når en industri-bedrift får en stor ordre, oppstår en ekstra etterspørsel etter varer og tjenester fra andre. Disse industriens ringvirkninger gir et mangfold av andre arbeidsplasser rundt industribedriftene og velfungerende lokalsamfunn. av: Stein Lier-Hansen adm. dir. Norsk Industri Industriens internasjonale konkurranseeksponering gir en konkurransekultur og fremmer holdninger til det å arbeide som virker balanserende i forhold til velferds- Norges noe frastøtende likegyldighet til pengebruk, effektivitetskrav og pengebruk. Nødvendig korrektiv Det er liten tvil om at Norge trenger det korrektiv som industrien i denne sammenheng representerer. Det er liten tvil om at Norge trenger industrien. Både i Det er liten tvil om at Norge trenger industrien Industrien gir ringvirkninger som skaper arbeidsplasser i samfunnet rundt, sier Stein Lier-Hansen. Foto: Norsk Industri tor som lykkes internasjonalt, er i sektorer hvor industrien er spesielt sterk. For eksempel olje og gass. Her har Norge bygget opp en stor leverandørindustri som også lykkes i å vinne oppdrag internasjonalt. Her er rederier og oljeselskaper og flere tjenesteytende bedrifter som er med i de internasjonale markedene. Vi ser at når industrien samhandler med de beste tjenestebedriftene, gir det gode resultater for Norge som nasjon. forhold til verdiskapingen i industrien og i forhold til de holdninger som industrien samlet sett er bærer av. Industriens evne til kontinuerlig videreutvikling er et barometer på om vi som nasjon greier å ta vare på et stadig økende oljefond som første land i verdenshistorien eller om vi sløser rikdommen bort i løpet av en generasjon eller to. Må bidra mer Industrien konkurrerer på eksportmarkedene og henter internasjonale impulser hjem til Norge. For å få sluset inn mange nye ansatte i helse og pleie til den Dagens miljøbevisste ungdom heier på og jobber gjerne i industrien. Foto: Norsk Industri eldrebølgen som skyller over oss i årene fremover, må alle næringer i Norge bli mer produktive og bidra mer, med færre ansatte. Dette kravet til effektivitet, gjelder også offentlig sektor. Forskjellen på offentlig sektor og industrien er imidlertid stor, også i så henseende. I alle år har industrien for å overleve i sine markeder - vært nødt til å ligge i front og ta i bruk det siste innen metodikk og organisering. Lærer av industrien Det er mot denne bakgrunn vi må forstå at industrien stiller krav til sine leverandører. Direkte og indirekte er det en kjensgjerning at Industrien også bidrar sterkt til produktiviteten i skjermede næringer. Sykehusene har sett til industrien for å lære mer om flyt og logistikk. Jeg forventer mer av dette i årene fremover. Gårsdagens miljøaktivister gikk i demonstrasjonstog. Dagens miljøbevisste ungdom heier på og jobber gjerne i industrien. For industrien bidrar med ny teknologi som gir energieffektivitet, bidrar til å løse klima- og miljøproblemer og produserer mindre avfall. Konkurranse og kommersialisering presser frem nye løsninger som hjelper miljøet. Her er norsk industri i front. Gode resultater Veksten i sysselsettingen de siste 40 årene har vært i tjenesteytende sektor. Men de delene av tjenesteytende sek- Tar Norge i bruk Industri i Norge handler også om å «ta hele Norge i bruk». Det ville vært feil om alle bosatte seg i stor-oslo. Det er bred politisk enighet om at det er et mål å ha flest mulig arbeidsplasser der folk faktisk ønsker å bo. Industrien bidrar til dette og er representert i samtlige av landets kommuner. Ett poeng til må nevnes: Folk er takk og pris ulike. Som samfunn vil vi ha flest mulig i jobb, slik at de kan klare seg selv og bidra til storsamfunnet. For å nå dette målet, trenger vi et mangfold av ulike jobber. Industrien bidrar godt til dette mangfoldet

10 Store muligheter i offshore vind Offshore vindkraft bør løftes opp i den samme divisjonen som karbonfangst når klima- og energipolitikken skal videreutvikles. Med økt politisk støtte kan offshore vind bli en svært viktig næring i Norge. Offshore vindkraft er en av de viktigste teknologiene for å møte klimatruselen med fornybar energi. Her er Hywindprosjektet hvor en flytende kjempeturbin under utprøving er ankret på over 200 meters dyp vest for Karmøy. Foto: Trude Refsahl, Statoil Anders Bjartnes daglig leder Norsk Klimastiftelse Den globale klima- og energiutfordringen er krevende. Det trengs en omfattende klimariktig omstilling som innebærer at utslippene reduseres kraftig samtidig som økende energietterspørsel må møtes. En rekke teknologier vil bidra offshore vindkraft og karbonfangst er to av dem. Karbonfangst Hovedbegrunnelsen for å satse stort på karbonfangst- og lagring er at denne teknologien er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig reduksjon i de globale klimautslippene. Norge trenger ikke karbonfangst i hvert fall ikke i kraftsektoren av hensyn til egen energibalanse og egne utslipp. Vi har plenty med tilgang til fornybar kraft som er mye billigere å bygge ut. Men som stor gassnasjon har Norge sterk langsiktig interesse i at teknologien utvikles og etter hvert blir kommersielt lønnsom. Uten karbonfangst, kan gassen miste verdi i et marked hvor CO 2 -kostnadene forventes å bli høyere år for år. Samtidig vil satsingen kunne gi muligheter for en norsk leverandørindustri som kan eksportere sine løsninger etter hvert som det vokser frem etterspørsel i andre europeiske land og ellers i verden. Å redde verden Det er altså en tredelt argumentasjon bak satsingen på karbonfangst i Norge en satsing som det er bred politisk enighet om å gjennomføre. Det første argumentet har en moralsk undertone; dette er noe Norge gjør for å bidra til å redde verden, det er noe vi er forpliktet til etter å ha tjent milliarder på olje og gass. Det andre argumentet berører sterke økonomiske interesser, og uttrykkes ikke så ofte i offentligheten, men er likevel høyst reelt. I 2050 må Europa ha en kraftsektor helt uten klimautslipp. Uten karbonfangst, kan ikke briter og tyskere la gasskraft være en del av den fremtidige energimiksen. Norge har derfor sterk interesse i utviklingen av karbonfangst for å hindre at gassen mister verdi. Det tredje argumentet er næringspolitisk. Dette handler om å utvikle teknologi og industri, å sikre arbeidsplasser og verdiskaping, basert på fremtidsrettede teknologiske løsninger. En nasjonal satsing på offshore vindkraft kan begrunnes på akkurat samme måte ikke som et alternativ til karbonfangst, men som noe vi gjør i tillegg. Rask utbygging av fornybar energi er helt nødvendig for å møte klimatrusselen. Offshore vind er en av de viktigste teknologiene som er til rådighet, og store markeder vokser frem. Norge trenger ikke offshore vind av hensyn til egen energibalanse på kort sikt, men i et litt lengre tidsperspektiv vil de norske vindressursene ha betydelig verdi i en europeisk kontekst. I et kortere bilde vil norske virksomheter kunne tilby teknologi og kompetanse mot markeder i Europa og ellers i verden. Norge og norsk industri har betydelige komparative fortrinn i feltet. Det er store muligheter for arbeidsplasser og verdiskaping. Nye løsninger Også her er det første argumentet knyttet til spørsmålet om hva som er riktig å gjøre i lys av klimatrusselen. Å bidra til å bringe frem nye teknologiske løsninger for fornybar energiproduksjon er et bidrag til å redde verden. Det andre argumentet handler om å legge til rette for at vindressursene i de norske havområdene før eller siden skal kunne utnyttes på en måte som kommer norsk verdiskaping til gode, altså Store muligheter for arbeidsplasser og verdiskaping en sikring av denne naturressursens fremtidige verdi. Det tredje argumentet er også her knyttet til næringspolitiske vurderinger. Norske selskaper er gode på «alt offshore» og denne kompetansen bør utnyttes på en måte som gir verdiskaping og teknologieksport. Klimatrusselen er så dramatisk at alle relevante teknologier vil gi sine bidrag til løsningen. Det finnes ingen kvikk fiks mange forhold vil spille inn. Offshore vind har en styrke i at markedet er der allerede. Tyskland og Storbritannia bygger ut store volum nå. Karbonfangst vil trolig ha et gjennombrudd noe lenger frem i tid. Men begge deler er løsninger verden trenger for å sikre nok energi og lavere utslipp. Karbonfangst dyrt Satsingen på karbonfangst er dyr. Testanlegget på Mongstad har en prislapp på omkring seks milliarder kroner, og kostnadene til et fullskala anlegg er beregnet til milliarder kroner. Bare planleggingsarbeidet før en eventuell investeringsbeslutning er beregnet til nesten tre milliarder kroner. Et omfattende test- og demonstrasjonsprogram for offshore vindkraft vil kunne ha en langt lavere kostnad, mens de positive følgevirkningene trolig vil bli mer merkbare i det korte bildet fordi det allerede finnes et marked som etterspør kompetanse og teknologi i sektoren. Det politiske Norge har med andre ord en mulighet i dette bildet. Regjeringen og Stortinget bør oppgradere satsingen på offshore vind og tilnærme seg dette feltet på samme måte som man har gjort gjennom satsingen på karbonfangst og lagring. Og i dette tilfellet behøver de ikke få samvittighetskvaler om de følger Ole Brumm og sier «ja takk, begge deler». Både karbonfangst og offshore vind vil være viktige teknologier i overgangen mot et klimariktig energisystem

11 Bratt og kupert vestnorsk topografi har gjort landsdelen ideell for vannkraftutbygging. Men dette har samtidig gjort det krevende å bygge kraftoverføringslinjer. Reparasjonsarbeid kan være utfordrende, som er her i Tyssedal tidlig på 1900-tallet. Foto: Statkraft Kraftige kulturminner De moderne vindmøllene møter motbør når de skal bygges. Ikke minst synes mange at de skjemmer ut naturen og omgivelsene. Spør du de samme menneskene om hva de synes om de gamle vindmøllene nedover i Europa, så er tonen en helt annen. Knut E. Sandersen DHR Reklamebyrå - Dette må vi ta vare på, dette er jo historie, sier de. Nettopp, og det vil gårsdagen og dagens teknologi også bli en gang. Historiske bygninger som vitner om hvordan menneskene virket og utviklet samfunnet. Mer enn vikinger Nasjonale kulturminner er mer enn bare Sankthanshaugen, Bygdøy, Haraldsstøtta, stavkirker og vikinggårder. Det er alle de steder, bygninger og installasjoner som dokumenterer sider ved historien som har vært viktige for utviklingen av landet som helhet. At kraftutviklingen har bidratt til den velferden som nordmenn flest i dag har er det liten tvil om. Så kanskje bør vi bli flinkere til se på kraftinstallasjoner som kulturminner? Kraftrevolusjonen I den spede begynnelse av krafthistorien var man avhengig å legge industrianleggene der det var vannkraft som kunne bygges ut. Man hadde ikke den nødvendige kunnskapen om hvordan frakte strøm over avstand. Når så den kunnskapen kom revolusjonerte den ikke bare industrien, men også store industrialiseringsmønsteret. Kraften kunne nå komme til byene hvor folk bodde, og dermed økte etableringen av industrien i disse områdene. For å få frem kraften måtte man bygge master, og det har vært et viktig prinsipp for norsk elektrisitetsforsyning at alle landets kroker skulle få tilgang på strøm. Det har resultert i et mangfold i varianter av master for å sikre en forsvarlig kraftleveranse, uansett vær og klimatiske forhold. At kraften var og er viktig for vårt moderne samfunn kan også spores på bygningene som ble satt opp. De ble ansett som viktige statusanlegg, og fikk derfor et påkostet og ofte monumentalt uttrykk. Mange kraftstasjoner og andre bygninger som ble oppført rundt om i by og land er arkitektoniske perler. Godt i gang - De ulike departementene har sektoransvar innen for sine felt når det gjelder kulturminner og faghistorien, sier Per Einar Faugli, faglig leder ved Museumsordningen hos Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) til EnergiRike. Han forteller at NVE derfor har startet opp med fire temaplaner for å vurdere hvilke anlegg som er kulturhistoriske verdifulle. Tre av temaplanene er ferdig gjennomført. Vannkraftanlegg, kraftledninger og transformatorstasjoner, dammer og til slutt vassdragstekniske anlegg er aktuelle tema som vi ser på. Hvilke steder og installasjoner som kan være verdifulle i denne sammenheng skal vi vurdere, sier Faugli, som påpeker at NVE som forvaltningsetat ikke eier noe selv. Dermed må arbeidet gjøres i et samarbeid «bransjen» og kulturminnemyndigheten. Lokalitetene vurderes utifra en nasjonal interesse. Et eksempel på dette er anleggene i Tyssedal som viser hvordan energibruken har utviklet seg gjennom det siste århundre. Bygningene ble ansett som viktige statusanlegg Den fredede delen av anlegget forvaltes nå av Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum. - Notodden Rjukan og Tyssedal Odda, er gode eksempler på hvordan energiutviklingen har preget miljøet og omgivelsene, og er derfor er viktige kulturminner å ta vare på for ettertiden, sier Faugli. Inn på Unescos liste - Regjeringen har også startet et arbeid mot Unesco for å få industri- og kraftanlegg som en del av verdensarven, sier Per Einar Faugli som sammen med riksantikvaren fortsetter det viktig arbeidet for å bevare sentrale kulturminner for morgendagens oppvoksende slekter. For å forstå samtiden er det viktig å kjenne fortiden blir det sagt. I tillegg til økt forståelse gir kulturminnene oss også en påminnelse om det enorme arbeidet som er lagt ned for å øke verdiskapningen i samfunnet. Per Einar Faugli er faglig leder for museumsordningen ved NVE. Foto: NVE 20 21

12 Konstruksjoner av aluminium er ofte produkter som er «på reise» i tiår etter at de er produsert. Det gjelder blant annet helidekk på skip. På grunn av metallets lette vekt sparer konstruksjonen drivstoff hver eneste dag så lenge skipet er i fart. Foto: Odd-Atle Urvik Hvilken annen energikilde er så ren at du kan drikke den? I Norge henter vi mye energi fra vann en ren energikilde uten utslipp av klimagasser. Vannkraften synes vi kanskje er en selvfølge, men en verden med stadig økende energibehov trenger mer ren energi. Statkraft er ledende i Europa innen fornybar energi, og vi vil levere mer ren energi både i Norge og utenlands i fremtiden. Verden trenger ren energi. Det jobber vi med hver eneste dag. Miljøprodukter av frosset energi FN s klimapanel har gitt verdens befolkning en tankevekker. Utslippet av klimagasser må reduseres for å hindre at økosystemet på jorda kommer skikkelig i ubalanse. Særlig er det viktig å redusere CO 2 utslippene slik at klimabalansen gjenopprettes. Odd-Atle Urvik DHR Reklamebyrå I Marine Aluminium, som produserer helikopterdekk, gangbroer og andre store konstruksjoner i aluminium, legger de vekt på at medarbeiderne er bevisst på at det de produserer er miljøprodukter. Slik fremhever bedriften fordelene ved aluminium produsert i Norge: Fornybar energi er blitt et politisk moteord som brukes på en måte som gjør at mange kan få inntrykk av at dette er noe nytt i Norge. Spør hva folk forbinder med fornybar energi, så ser mange for seg vindmøller. Og så glemmer de at Norge er helt på verdenstoppen når det gjelder bruk av fornybar energi til produksjon av elektrisk strøm. Over 99 % av vår strømproduksjon er basert på vannkraft. En del av denne energien går med til å lage råstoffet som våre produkter er laget av, nemlig aluminium. Aluminium kan betraktes som «frosset energi», eller foredlet elektrisk energi som mange vil kalle det for. I elektrolysecellene hvor man lager aluminium dannes det på verdensbasis i gjennomsnitt ca. 3.8 kilo CO 2 for hver kilo aluminium som produseres (i Norge ca. 2,5 kg). Men i tillegg kommer CO 2 fra produksjonen av elektrisk kraft. I Norge produserer vi fornybar vann-kraft som ikke gir ekstra CO 2 utslipp. For å produsere nok strøm i et gasskraftverk til å produsere ett kilo aluminium blir utslippet for hele prosessen 9,4 kilo CO 2. Om man produserte elektrisiteten av olje eller kull snakker vi om 17 kilo CO 2. Ett kilo aluminium produsert i Norge lager dermed kun sjetteparten av CO 2 utslippet man får om strømmen var produsert i kullfyrte kraftverk. Langt mer enn halvparten av råstoffet Marine Aluminium bruker er norskprodusert. Aluminiumsproduktene har et liv «på reise» Tallene over er basert på at man produserer «jomfruelig» aluminium fra bauxitt/ aluminiumsoksid. Men i miljøsammenheng har aluminium flere fortrinn. «Frosset energi» kan tines opp. Når aluminium resirkuleres (smeltes om) går det kun med en brøkdel av den elektriske kraften som opprinnelig var brukt i elektrolyseproduksjonen. Og mens bauxitt gjerne transporteres fra gruver langt borte, kan resirkulering av aluminium organiseres regionalt. Dermed reduseres transportutslippene av CO 2. Endelig aluminiumens fremste egenskap er at det er et lett og sterkt materiale. Svært mye av den skal som ferdig produkt ha et liv «på reise». Som motorblokk i bilen vår, som flyvinger eller som styrehus eller leider på båten. Eller som helikopterdekk på et forsyningsskip som daglig kjemper seg fram i brenning og brott i Nord-sjøen eller utenfor Brasil. Dermed fortsetter produktet å «ta klima-ansvar» ved å redusere bruk av fossilt drivstoff hver eneste dag i årevis etter at vi leverte helidekket til vår kunde. Vi kan være stolte av at vi gjør en jobb til gagn for miljøet og kloden vi bor på

13 vju foto: espen gees Bedriftsprofil Fagbevegelsen sier nei til landstrøm offshore Så lenge vi har underskudd på elektrisk kraft i Norge, bør vi ikke bruke den kraften som er tilgjengelig til elektrifisere norsk sokkel. Det vil øke underskuddet av kraft, og føre til dyrere strøm både for norsk industri og for forbrukerne. Vi har gjort det enklere for deg å gjøre en innsats for miljøet. Odd-Atle Urvik DHR Reklamebyrå Det er forbundsleder Leif Sande i LO-forbundet Industri Energi som sier dette. Sande sier at kraftbalansen i Norge ødelegges om man prøver å løse nye oppgaver med den el-produksjonen som allerede i dag er for liten. - Derfor er vi også glade for at oljeog energiminister Ola Borten Moe har sagt at han vil undersøke konsekvensene grundig før det kan bli aktuelt å legge nye kabler til utlandet. Vårt forbund er meget skeptiske til å legge flere utenlandskabler. I regioner hvor det ikke er tilstrekkelig med kraft bør vi i stedet bygge opp ny kapasitet. Det kan være i form at vannkraft, vindkraft eller andre former for fornybar energi. Gasskraftverk vil også være et supplement. Ute i Europa bruker de norsk naturgass til strømproduksjon nettopp fordi det er miljøvennlig. Hvorfor skal vi da ikke kunne gjøre dette i Norge også. Felles for disse tiltakene er at vi da får «kortreist kraft» til akseptable og forutsigbare priser. Vi sikrer stabil forsyning både til industrien og til husholdningene, sier lederen i Industri Energi. Han peker på at dersom det skulle bli aktuelt å elektrifisere sokkelen basert på strøm fra land, måtte det skje ved at det ble bygget ut ny kraft. - Det kan godt hende at en ved å bygge ut ny gasskraft på land kunne skaffet den ekstra strømmen som behøves for å forsyne plattformene med strøm fra land i stedet for å kjøre alle de små turbinene som i dag er i drift rundt om på installasjonene. Da ville man også kunne få til mye bedre rensing. Men inntil ny kapasitet er bygget ut vil det gå ut over industrien og forbrukeren å legge strømkabler fra land ut til plattformene, sier Sande. Forbundsleder Leif Sande i Industri Energi mener det ødelegger kraftbalansen i Norge om offshoreinstallasjonene skal få strøm gjennom kabler fra land uten at det bygges ut ny produksjonskapasitet. Foto: Marie von Krogh/Industri Energi. Nå forvandles hele regionens kloakk til klimanøytral biogass. Tenk at kloakk kan bli til energi! Ved IVARs renseanlegg i Mekjarvik samles Stavanger-regionens etterlatenskaper i en lufttett tank. Under nedbrytingen dannes metangass som deretter renses og sendes inn i gassnettet til Lyse. Så brukes den til alt fra drivstoff til oppvarming og industriprosesser. Lyse har ambisjon om å ligge i forkant av utviklingen innen nye energiformer. Enten det gjelder vannkraft, vindkraft, biogass, kjøling eller varme. Vi kaller det positiv energi! STUDENTMEDLEMSKAP i FORBUNDET FOR LEDELSE OG TEKNIKK (FLT) Avdeling 22 i Rogaland FLT organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper. Vi organiserer studenter på LedeLsesstudier, ingeniørstudier og tekniske studier; Bedriftslederskolen, Norges Hotellhøgskole, Arkitekthøgskolen, ved tekniske fagskoler, ingeniørhøgskoler, sivilingeniørstudier og næringsmiddeltekniske skoler. Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon Mobil E-post: En aktiv avdeling med tillitsvalgte, og LO-studentservice som tilbyr aktiviteter, kurs og konferanser. FLt s eget utdanningsselskap vi hjelper deg videre Følg oss på Les mer på lyse.no/positivenergi 24 25

14 Developing SpecialiStS Polytec er et forskningsinstitutt med ca 40 ansatte og 23 års fartstid som er lokalisert i Haugesundsregionen. Vi er en flerfaglig forskningsstiftelse med internasjonalt nettverk innen Simulering/CFD, Metocean, Energitransport, Sikkerhet & Risiko og Innovasjon. Overskudd fra driften investeres i kompetanseoppbygging, utstyr og nye verdiskapende prosjekter. Som kompetanse-og teknologimeglere bistår vi næringsliv og det offentlige med FoU-basert prosjektutvikling og generering. Vi bistår næringslivet i deres innovasjonsprosesser, gjennom videreutvikling av prosjektideer, søk etter samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, identifisering av muligheter for finansiering og gjennomføring av FoU-prosjekter. Polytec Simulering flytter grenser innenfor simulering og modellering. Våre forskere kjører alle typer moduler innenfor Simulering og CFD. Dybde kunnskap innen anvendt matematikk, fysikk og kjemi er avgjørende viktig. Med rett basiskunnskap, erfaring og godt verktøy er simuleringer tids- og kostnadsbesparende. Polytec s modelleringskunnskaper har gitt økt gasseksport for mange milliarder kroner. Polytec metocean er en foretrukket Metocean leverandør som leverer alt fra bølgemodeller til større Metocean Design Basis for store offshore installasjoner. Statoil er en av flere som benytter seg av vår spisskompetanse regelmessig og småbåteiere og andre som ferdes langs kysten benytter seg av Polytecs presise bølgevarsel på Yr. Idag har Polytec 4 PhD stipendiater og en postdoc, alle innen konkrete verdiskapende prosjekter. Vi dyrker spesialister for å skape verdier for deg og din bedrift. Vil du vite mer? maritim: Frode Skaar energi: Øystein Sørhaug Polytec.no Disse fire leverte etter juryens mening det beste svaret på hvordan Norge skal møte fremtidens energiutfordringer. Fra venstre Ingunn Haraldseid, Kristian Førde, Jarle Eilerås og Nina Gundersen. Foto: Odd-Atle Urvik Studenter «gir råd» til Borten Moe Det var litt av en utfordring de fikk, de rundt 50 studentene som deltok på EnergiRike Studentforum 2011 i juni. Som caseoppgave skulle de gi råd til energiminister Ola Borten Moe om hvordan Norge skulle kunne møte morgendagens energibehov. Odd-Atle Urvik DHR Reklamebyrå De 10 gruppene som jobbet med «casen» valgte ulike innfallsvinkler til sitt bidrag til den kommende energimeldingen. Når dommerpanelet valgte å kåre Ingunn Haraldseid, Kristian Førde, Jarle Eilerås og Nina Gundersen til vinnere ble dette begrunnet med at denne gruppa hadde lagt til grunn behovet for global solidaritet når de pekte på hvordan den rike verden må ta klimaansvar, mens den fattige delen av jordens befolkning er de som først betaler prisen dersom så ikke skjer. EnergiRike Studentforum 2011 var lagt til Haugesund og Tyssedal. Blant mange høydepunkt var motivasjonsforedraget som professor Frank Aarebrot fra Universitetet i Bergen holdt om energi og verdiskapning. Konferansen ble åpnet av sjøfartsdirektør Olav Akselsen. Den tidligere olje- og energiministeren skal lede utvalget regjeringen har nedsatt som skal vurdere den langsiktige energiutviklingen i Norge. EnergiRike Studentforum er et årlig arrangement hvor EnergiRike inviterer engasjerte studenter og sommerstudenter fra medlemsbedriftene til konferanse. Årets arrangement var det fjerde i rekken, og konferansen var lagt opp og ble gjennomført av sju studentkontakter i EnergiRike. Hensikten er å gi studentene en egen arena hvor deres ideer og løsninger på fremtidens utfordringer står i fokus, sier Energi- Rike Studentkontakt Line Leirvåg. Fra fagutdanning til mastergrad med medlemskap i flt For å kunne hjelpe hver enkelt til en bedre jobbutvikling, har FLT som eneste fagorganisasjon ett eget utdanningsselskap. Addisco skreddersyr utdanning til arbeidstakere og virksomheter. Addisco samarbeider med anerkjente utdanningsinstitusjoner i inn- og utland for å kunne tilby utdanning på et høyt faglig og pedagogisk nivå. Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon Mobil E-post: Har du overenskomst er all utdanning som addisco tilbyr gratis. FLT s eget utdanningsselskap vi hjelper deg videre

15 Hydro på Karmøy det grønne aluminiumsverket SKL er eit regionalt energikonsern med hovudkontor i Stord. Med grunnlag i primæraktivitetane kraftproduksjon og overføring er det dei siste åra utvikla nye forretningsområde, mellom anna innan IKT, breiband og naturgass. Konsernet er i vekst og positiv utvikling, og me er i dag 140 tilsette. Logica er i Norge og Europa en ledende løsningspartner til energibransjen med sterk fokus på AMS Produksjon av aluminium med lavest CO 2 utslipp og minst energiforbruk MED FOKUS PÅ FREMTIDENS ENERGI MED FOKUS PÅ FREMTIDENS ENERGI maritimecolours.no Logica er et selskap med ansatte som leverer teknologi og andre tjenester for forretningsdrift. Selskapet leverer tjenester innen forretningsrådgivning, systemintegrasjon og outsourcing til kunder over hele verden, blant annet til flere av Europas største bedrifter. Logica skaper verdi for kundene ved å integrere mennesker, forretningsdrift og teknologi i en vellykket helhetsløsning. Selskapet legger vekt på langsiktig samarbeid, der kunnskap skaper innovative løsninger som oppfyller kundenes behov. Logica er notert på London Stock Exchange og Euronext (Amsterdam) (LSE: LOG; Euronext: LOG). Du finner mer informasjon på

16 Aarebrot trollbandt studentene LÆREPLASS i Eramet Norway AS Professor Frank Aarebrot i samtale med engasjerte studenter på EnergiRike Studentforums arrangement i Tyssedal i sommer. Foto: Odd-Atle Urvik Samarbeid mellom DHR og EnergiRike Før sommeren ble det inngått avtale mellom EnergiRike og DHR Reklamebyrå om å innlede samarbeid om utgivelse av et nytt energimagasin. EnergiRike Magasinet skal fokusere på energi, klima og verdiskapning. Daglig leder i EnergiRike, Einar Womersley Waage er ansvarlig redaktør, mens magasinet produseres av DHR. Opplaget er på 7000, og første utgave kommer ut i samband med at EnergiRikekonferansen arrangeres i august. - Avtalen om utgivelse av magasinet er en del av en omfattende samarbeidsavtale, og vi ser fram til å arbeide sammen med EnergiRike på flere områder, sier daglig leder i DHR, Harald Rasmussen. EnergiRike Magasinet distribueres til bransjeaktører innen næringsliv, offentlige etater og til universiteter og høyskoler. EnergiRike har i Daglig leder Einar Womersley Waage i EnergiRike (t.v.) og daglig leder Harald Rasmussen i DHR etter at samarbeidsavtalen om utgivelse av EnergiRike Magasinet er undertegnet. Foto: Odd-Atle Urvik mange år samarbeidet tett med universiteter og andre læresteder, og har bygget opp et nett av studentkontakter som er opptatt av å stimulere studentenes interesse for spørsmål knyttet til energi, klima og verdiskapning. I denne EnergiRike har over tid utviklet et samarbeid med professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen. I januar i år fylte han auditoriet på Nygårdshøyden under temadagene i Bergen, og i sommer var han trekkplaster da han holdt sitt motivasjonsforedrag med tittelen næringsutvikling, transport og politikk under EnergiRike Studentforums arrangement i Tyssedal. Felles for begge arrangementene er at Frank Aarebrot trollbinder de unge tilhørerne. Han spissformulerer gjerne, og det slår an at han kaller en spade for en spade. I Tyssedal tok har for seg en lang rekke av miljøorganisasjonene som deltar i samfunnsdebatten enten det gjelder klimautfordringer eller spørsmål om oljeleting i nord. Med kritisk søkelys slo Aarebrot fast at man faglig sett burde ta noen av utspillene med mer enn en klype salt. forbindelse er EnergiRike Studentforum som arrangeres hver sommer et årvisst arrangement hvor studentene engasjerer seg i faglige problemstillinger, og møter ledere fra medlemsbedriftene i EnergiRike. Eramet Norway AS er godkjent som opp læringsbedrift i følgende fagområder: Metallurgiske Prosessfag / Kjemi Prosess Elektriker Automatiker Industrimekaniker Plate / Sveis Materialadministrasjon Laboratoriefag Hvilke muligheter gir utdanningen? Som prosessoperatør kan du søke jobb innen oljerelatert industri, samt den øvrige prosessindustrien. Noen av de største selskapene på dette området er: Hydro, Statoil, Elkem, Eramet og Norske Skog. Disse virksomhetene er lokalisert over hele landet. De øvrige yrkesfagene går vi ut fra at de fleste kjenner til, og hvilke type jobb utdanningen gir. (Elektriker, Industrimekaniker, Platearbeider, Anleggsmaskinreparatør, Automatiker, etc.) Fakta om Eramet Eramet er et fransk industrikonsern. - Antall ansatte: ca Årlig omsetning: ca. 25 mrd. NOK Konsernet opererer innenfor tre hovedområder: - Nikkel - Spesialstål - Mangan Eramet Mangan er verdens største produsent av manganprodukter. Vi støper fremtiden... Telefon: Telefaks: Hva ønsker industrien? Industrien ønsker seg teknikere, ingeniører og sivilingeniører som har tatt et fagbrev før de studerte videre. Kombinasjonen fagbrev og studier er en god kombinasjon av praksis og teori som gjør deg attraktiv på arbeidsmarkedet! Manganlegeringer går i all hovedsak til fremstilling av ulike stålprodukter. Mangan med den kjemiske betegnelsen Mn brukes som innsatsfaktor i fremstillingen av en rekke metallprodukter. Mangan øker blant annet stålets hardhet, stivhet og slitestyrke og kalles gjerne stålets salt og pepper

17 SMARTER ENERGY AN ENERGY EFFICIENCY CONFERENCE BY STAVANGER, NORWAY NOVEMBER 2011 GET TO KNOW THE MOST PLENTIFUL FORM OF ENERGY AVAILABLE Energy efficiency is smarter energy the most cost-effective and plentiful form of energy available. For the first time ever the ONS Foundation welcomes you to a special international conference focusing on smarter energy and its commercial possibilities. Accelerating pressure on margins and the environment make it essential that we think and act differently. With the ever-increasing global demand for energy, energy efficiency has become a strategic goal for sustainable economic success. Reducing industrial energy use offers us the two major benefits of slashing operational expenses and providing the cornerstone of any company s environmental strategy. The ONS Smarter Energy Conference puts the technology and economics linked to energy efficiency under the microscope. By showcasing costeffective tools and introducing you to people and companies who are daring to think differently, we hope to inspire you to do more with less and strengthen your competitive edge. GET INVOLVED AND REGISTRER AT ONS.no CONFIRMED SPEAKERS: Liv Signe Navarsete Minister of Local Government and Regional Development Mozhi Habibi IBM Strategy Manager, Global Energy & Utility Arnaldo Abruzzini Secretary General Association, European Chambers of Commerce and Industry Alf-Tore Haug Plan Manager, Elkem Thamshavn Eimund Nygaard CEO, Lyse Energi Ragnvald Nærø Senior Vice President, Statkraft Siri Espedal Kindem Senior Vice President, Technology Excellence, Statoil Grethe Tangen, PhD Senior Researcher, SINTEF CONFERENCE PACKAGE: BOOK NOW AND SAVE NOK 1 000,- BOOK BY 15 SEPTEMBER AND PAY ONLY 4 900,- (+VAT) Includes conference ticket and lounge area access, lunch both days and the ONS Conference Dinner on November 15. VENUE: Clarion Hotel, Stavanger, Norway

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Vårt utgangspunkt for Siragrunnen vindpark Skal realiseres uten offentlige tilskudd Skal realiseres innenfor det eksisterende

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Fornybar energi Utdanningsløp

Fornybar energi Utdanningsløp Fornybar energi Utdanningsløp En veileder for rådgivere i videregående skole Kunnskap og kompetanse er viktig, men i kombinasjon med engasjement og evne til å jobbe sammen med andre og trives med det.

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Ja, tenke det; ønske det; ville det men gjøre det... Ubrukte muligheter og utfordringer - kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Lerchendal konferansen januar 2011 Vibecke Hverven

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Studentforum 2010 PROGRAM OG INFORMASJON. Tid: Fredag 25. - Lørdag 26. Juni Sted: Lille Maritim, Haugesund og Siratun, Utsira

Studentforum 2010 PROGRAM OG INFORMASJON. Tid: Fredag 25. - Lørdag 26. Juni Sted: Lille Maritim, Haugesund og Siratun, Utsira Studentforum 2010 Tid: Fredag 25. - Lørdag 26. Juni Sted: Lille Maritim, Haugesund og Siratun, Utsira PROGRAM OG INFORMASJON Vi takker våre sponsorer: Fagforbundet for Industri og energi TEMA Klimapolitikk

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 1 MULIGHETSSTUDIE 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland 2 Synliggjorde stort verdiskapingspotensial

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng Den norske regjeringa Statministerne sitt kontor Glacisgata 1 0150 OSLO Deres ref. Arkivsakid-doknr: 2011000525 - Saksbeh: Harald Jordal Arkivkode: Dato: 26 Journalpostid: 2015000495 Telefon: 53 65 40

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

HAVSUL Et samfunnsnyttig, klimavennlig, innovativt og fremtidsrettet industriprosjekt. Norsk Offshoredag 31.05.2011 Tore Engevik

HAVSUL Et samfunnsnyttig, klimavennlig, innovativt og fremtidsrettet industriprosjekt. Norsk Offshoredag 31.05.2011 Tore Engevik HAVSUL Et samfunnsnyttig, klimavennlig, innovativt og fremtidsrettet industriprosjekt Norsk Offshoredag 31.05.2011 Tore Engevik Hva er Havsul? Norges eneste konsesjonsgitte fullskala offshore vindpark

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet. Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS

Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet. Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet 28.04.2015 1 Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS 2 En voksende og stadig eldre befolkning Global økonomisk maktforskyvning Klimaforandring er og knapphet

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Per Sandberg, Sekretariatsleder www.gronnkonkurransekraft.no Standard Norge 3 mai 2016 Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft skal lage forslag til nasjonal strategi

Detaljer