Nordre Land kommune FORPROSJEKTRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nordre Land kommune FORPROSJEKTRAPPORT"

Transkript

1 Nordre Land kommune FORPROSJEKTRAPPORT GOD FOLKEHELSE I NORDRE LAND HEISEN STÅR IKKE, TA TRAPPEN LIKEVEL

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Prosjektmål Resultatmål: Effektmål: Prosjektbeskrivelse Sentrale føringer Nasjonalt prioriterte innsatsområder er: Definisjoner Ansvar og roller Oppland fylkes plan for folkehelse Fylkesplanens visjon, mål og strategi Oppland fylkes visjon Oppland fylkes hovedmål Strategier Nordre Land kommunes planer og visjoner Kommuneplan Kommunedelplan for Omsorg, Helse og Rehabilitering for perioden Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Status for folkehelsa i Nordre Land kommune Generelle utviklingstrekk i samfunnet Folkehelseprofil i Nordre Land Om befolkningen Levekår Miljø Skole Levevaner Helse og sykdom Hovedtrekk i kommunens folkehelse Sosial ulikhet i helse Arbeidsdeltakelse og sykefravær

3 3.3.3 Skolemiljø og utdanning Skader og ulykker Levevaner Helse og sykdom Data hentet fra helseprofilene Om befolkningen Levekår Miljø Skole Levevaner Helse og sykdom Røyking og snus Kommunebarometer for Nordre Land kommune Folkehelsebarometeret Oppsummering Mål Mål Strategier Anbefalinger Tiltak/anbefalinger rettet mot befolkningen som helhet Tiltak/anbefalinger rettet mot barn og unge generelt Tiltak/anbefalinger rettet mot barn og unge i «faresonen» Tiltak/anbefalinger rettet mot den eldre del av befolkningen Tiltak/anbefalinger rettet mot innvandrere med fremmedkulturell bakgrunn Tiltak/anbefalinger rettet mot mennesker med psykiske problemer/lidelser og rusproblemer Tiltak/anbefalinger rettet mot ansatte i Nordre Land kommune Økonomi og oppsummering og prioriteringer Evaluering Vedlegg 1: Oversikt over planer og tiltak som vedrører folkehelsa i Nordre Land kommune

4 1. Innledning 1.2 Bakgrunn trådde Samhandlingsreformen med ny Lov om Folkehelsearbeid og ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kraft, og offentlige myndigheter ble gjennom disse pålagt å tenke helse og hvordan den påvirkes i alt de gjør. I Nordre Land kommune skal det i denne forbindelse, innen , legges frem ulike forprosjektrapporter, med anbefalinger om hvilke tiltak Nordre Land kommune skal implementere i forbindelse med samhandlingsreformen. Et av delprosjektene omhandler Folkehelse. 1.2 Prosjektmål Oppdraget har som mål å sikre kommunens befolkning best mulig helse ved å angi mål og tiltak for å fremme trivsel, velvære og mulighetene til å mestre de utfordringer og belastninger som mennesker møter i livet Resultatmål: Nordre Land kommune skal ha gode basistjenester slik at innbyggerne har gode velferdstjenester Nordre Land kommune skal utvikle trygge lokalsamfunn med fokus på skade-, sykdoms- og ulykkesforebyggende arbeid i samsvar med nasjonale føringer. Nordre Land kommunes hjelpetjenester skal organiseres slik at man fanger opp risikoindivider. Nordre Land kommune skal gi et utrednings- og behandlingstilbud til de med etablert sykdom. Nordre Land Kommune skal jobbe for å motvirke at uhelse oppstår Effektmål: Nordre Land kommunes innbyggere skal ha en best mulig helse. Nordre Land kommune skal ha en oversikt over helsetilstanden i kommunen, for til en hver tid å kunne sette inn formålstjenelige tiltak. Nordre Land kommune skal yte tjenester til brukere mest mulig nært hjemmet, og etter prinsippene om Beste effektive omsorgsnivå. 4

5 1.3 Prosjektbeskrivelse Forprosjektet skal: inneholde en beskrivelse av befolkningen i Nordre Land kommunes helse med de helsemessige og sosiale utfordringer en finner her. Videre gi anbefalinger om generelt helsefremmende arbeid og om hvordan kommunens spesielle utfordringer kan møtes i praksis. Arbeidsform: Prosjektgruppa startet sitt arbeid i januar 2012, og har hatt 5 møter. Prosjektgruppa har bestått av: Laila Nereng enhetsleder, familie og helse Svein Ladehaug, enhetsleder kultur Bjørn Kasper Sørum, leder NAV Anita Vikersveen Eriksen, psykisk helsearbeid Stefan Løvsletten, kommuneoverlege Tove Lillejordet, ledende helsesøster Liv Thorseng, Fysakkoordinator Mari Jøranli, Frisklivssentralen Marit Ekerhaugen, hjemmetjenesten Bjørn Saur, rektor Dokka barneskole Anne Ingeborg Terningen, enhetsleder barnehage Frøydis Fretheim, prosjektleder Samhandlingsreformen 5

6 2. Sentrale føringer 2.1 Nasjonalt prioriterte innsatsområder er: reduksjon av sosiale helseforskjeller økt fysisk aktivitet sunt kosthold reduksjon av tobakk reduksjon av bruk av rusmidler reduksjon av astma og allergi reduksjon av radonfare reduksjon av diabetes reduksjon av støy økt universell tilgjengelighet forebygging av uønsket svangerskap og abort HIV- forebygging forebygge ulykker som medfører personskader Psykiske vansker og lidelser er blant våre største folkehelseutfordringer Folkehelsearbeid kan utøves langs to akser. (IS-1846, Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle.) Innsats langs den offensive, proaktive aksen helsefremming- innebærer å styrke og forbedre befolkningens helse, det brede folkehelsearbeidet med innsats i en rekke samfunnssektorer Innsats langs den defensive, reaktive aksen sykdomsforebygging innebærer å opprettholde befolkningens helse ved å forhindre at sykdom, skade eller lyte oppstår. 2.2 Definisjoner Helse er ikke bare fravær av sykdom, i tillegg må mennesket oppleve mestring og trivsel i dagliglivets utfordringer, det har både et fysisk og psykisk aspekt. Begrepet omfatter «sosiale og personlige ressurser til å realisere egne mål». Peter Hjort har formulert en kort definisjon der helse er å ha overskudd i forhold til hverdagens krav. Psykisk helse referer til utvikling av og evnen til å mestre tanker, følelser, atferd og hverdagens krav. Det handler om emosjonell utvikling, evne til velfungerende sosiale relasjoner og fleksibilitet. Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkningen. På samme måte som helse er en ressurs for den enkelte er folkehelsa samfunnets viktigste ressurs. Det betyr et samfunn der mennesker trives, mestrer hverdagen og bidrar aktivt til fellesskapet ut fra egne forutsetninger og muligheter. 6

7 Deltagelse og innflytelse i samfunnet, opplevelse av kontroll over egen livssituasjon og muligheter til å realisere eget potensial er viktig. Det er en utfordring å legge til rette for dette enten det gjelder strukturelle tiltak og tjenester, eller individ og gruppebaserte tiltak. God helse skapes i hovedsak ikke i helse- og omsorgstjenestene. Forutsetningene for helse ligger i det alt vesentlige på andre arenaer. Økonomiske, fysiske og sosiale faktorer er avgjørende for å styrke helse og både for faren for å utvikle sykdom, og for å mestre funksjonssvikt. Folkehelsearbeidet er: samfunnets samlende innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke faktorer som fører til bedre helse. (IS-1846, Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle.) Nasjonale mål for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet, og å få reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, minoritets og majoritetsgrupper og mellom kvinner og menn. Beskyttelsesfaktorer Kan være på individ-, familie- og øvrig nettverk/samfunn. Eksempler er medfødt robusthet, sosiale ferdigheter, selvstendighet, mestring, følelse av egenverd, støtte og hjelp fra nettverk, opplevelse av sammenheng ol. Risikofaktorer Kan være sykdom, funksjonshemminger, mangel på tro på egne muligheter til å påvirke egen livssituasjon, dårlig impulskontroll, ruseksponering i svangerskap, manglende nærhet i relasjoner, uklare roller, rusproblemer, skilsmisse, utilstrekkelige boforhold, utrygt nærmiljø, dårlig økonomi, mobbing, syke nærpersoner og lignende. Forebyggende og helsefremmende helsetjenester I diskusjonen om forebyggingsbegrepet har det tradisjonelt vært skilt mellom tre ulike nivåer. Primærforebygging, sekundærforebygging og tertiærforebygging. Primærforebygging handler om å forhindre at problemer oppstår. Tiltakene kan være alt fra påvirkning til påbud som f.eks. legge til rette for universell utforming, gang og sykkelstier, ballbinger, skøytebane, merking av turstier. Sekundærforebygging brukes om tiltak som skal hindre at problemer vedvarer eller videreutvikles. Mens primærforebygging retter seg mot alle i en gitt populasjon eller befolkningsgruppe, rettes sekundærforebygging inn mot identifiserte utsatte grupper. Tertiærforebyggende arbeid brukes om tiltak rettet mot identifiserte enkelpersoner, ofte med sammensatte behov. Innsatsen går ut på å motvirke en forverring av problemene, og kan omfatte behandling og rehabilitering. Helsetilstanden er et resultat av lange og komplekse årsakskjeder som strekker seg gjennom hele livsløpet. Hver enkelt av oss har et betydelig ansvar for egen helse, men enkeltmenneskets handlingsrom påvirkes likevel av viktige faktorer som sosiale omgivelser fra de nære mellommenneskelige relasjoner i familie og vennekrets, sosiale strukturer i nabolag, lokalsamfunn og samfunnsmessige betingelser av økonomisk, kulturell og politisk natur. Under er en figur fra 7

8 Folkehelseforskriften, som viser påvikningsfaktorene for helse. Dahlgren, G. og Whithead, M.(1991) Policies and strategies to promote social equity in health. Stockholm: Institute of Future Studies. Kultur og fritid Det utvida kulturbegrepet omfatter et nesten ubegrenset antall aktiviteter som, utført med måte og i.h.t. gjeldene lover og regler, bidrar til bedre folkehelse. Både gjennom å arrangere, bivåne (som publikum) eller aktivt delta i selvvalgt kulturell aktivitet, vil det enkelte menneske realisere sine evner, behov og interesser, slik at selvtilliten øker. Kulturell aktivitet øker fellesskapsfølelsen og stimulerer til positiv interaksjon mellom mennesker. Identitet og tilhørighet styrkes og summen av positive opplevelser øker bevisstheten om hvem jeg er man skaper seg selv gjennom det man velger å bruke tiden sin til. Kommunens bidrag til kulturell aktivitet, det være seg gjennom kommunale tiltak eller stimulering av lag og foreninger, er derfor av stor betydning for folkehelsen Ansvar og roller Det er omfattende endringer i forventninger og rammebetingelser de siste årene både når det gjelder det brede folkehelsearbeidet og forebyggende helsetjenester. Nye og/ eller endrede roller for kommuner og fylkeskommuner medfører også nye og/eller endrede roller for fylkesmannen og Helsedirektoratet. 8

9 Helsedirektoratet vil som sentral fagutvikler og gjennomføringsaktør av nasjonal politikk, styrke sin understøttende rolle overfor regionalt nivå. Fylkesmannen er statlige helsemyndigheters representant i fylket. Fylkesmannen er ansvarlig for å sikre at statlig folkehelsepolitikk iverksettes i kommunene. Det er avgjørende at fylkesmannen og fylkeskommunene utvikler gode samarbeidsmodeller og fremstår koordinerte overfor kommunene selv med ulike roller. Fylkeskommunene har fått et lovfestet ansvar for å understøtte kommuner innenfor folkehelsearbeidet. Kommunene har fått en ny rolle med et tydelig ansvar for et bredt og helhetlig folkehelsearbeid. Dette innebærer at det er nødvendig med både et styrket tverrsektorielt arbeid og en styrking av forebyggende helsetjenester. Planleggingsmyndighetene har fått økt ansvar i Folkehelseloven og i Plan- og bygningsloven. Helsehensyn og sosial fordeling av helse er tillagt økt vekt i samfunns- og arealplanleggingen. Viktige nasjonale virkemidler er Helse i plan, Kommunehelseprofiler, Frisklivssentraler, Universell utforming. Kommunens planstrategi skal inneholde en oversikt og en drøfting av folkehelsetilstanden. Spørsmål som kommunene bør stille seg som del av sitt folkehelsearbeid er (IS-1846, Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle): Gjør kommunen nok for å fremme røykfrihet, sunne kostvaner og fysisk aktivitet? Ivaretar kommunens politikk for salg og skjenking av alkohol hensynet til de helsemessige konsekvensene hva gjelder skader, vold og utrygghet? Har kommunen et helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbud med god kvalitet og med en kapasitet som når hele målgruppen 0 20 år? Finnes det tilstrekkelig med egnede boliger til en overkommelig pris? Har vi lagt nok til rette for sosial deltakelse og sosialt støttende nettverk? Sørger vi for god kvalitet i barnehage og skole som fremmer mestring, læring og helse for alle barna gjennom oppveksten? Finnes det tilstrekkelig tilgang på jobbmuligheter i kommunen? Er offentlige bygg av god kvalitet (godt inneklima, universelt utformede)? Har vi et godt, tilgjengelig, miljøvennlig og trygt transportsystem i kommunen? Er nærmiljøet helsefremmende og tilrettelagt for aktivitet og sosial kontakt for forskjellige innbyggergrupper og med akseptabelt støynivå og god luftkvalitet? Har vi gode systemer og nivåer for vannkvalitet, renovasjon og avfallshåndtering? Har vi en politikk som fremmer bærekraftig utvikling og som ikke bidrar til klimaendringer? Gjør vi nok for å fremme rettferdig fordeling av levekår og for å bekjempe fattigdom i kommunen? Helsedirektoratet har i tillegg gitt ut IS-0333, Folkehelse og kommuneplanlegging, en ny publikasjon som skal sikre at temaet folkehelse blir ivaretatt i kommunal planstrategi og i det videre kommunale planarbeidet. Moment og tipslisten kan bli et nyttig hjelpemiddel for alle som arbeider med planlegging. 9

10 Det brede folkehelsearbeidet skal bidra til å sette fokus på samfunnsmessige forhold som fremmer helse eller gjør at helseproblemer oppstår, og rettes mot levekår og helseproblemenes grunnleggende årsaker og sammenhenger. Det innebærer en ansvarliggjøring av og et samarbeid mellom en rekke samfunnsaktører i offentlig, privat og frivillig sektor. Dette forutsetter et godt kunnskapsgrunnlag om befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer, god forankring i kommune- og fylkesplan og bred mobilisering. Det må arbeides for at det brede folkehelsearbeidet bidrar til å legge til rette for trygge oppvekstvilkår og like muligheter til utvikling, fremme sunne levevaner i befolkningen samt at tjenester og tilbud tilpasses ulike brukergrupper. Viktige sektorer er plan, miljø, samferdsel, vei, bolig, NAV, utdanning og forskning, idrett og friluftsliv, kultur, frivillig og privat sektor. Kommunehelsetjenestens medansvar for tverrsektorielt folkehelsearbeid må styrkes for at vi som samfunn skal nå våre mål om bedre folkehelse, en bærekraftig samfunnsutvikling og en mer rettferdig fordelt helse i befolkningen, jf. Lov om helse- og omsorgstjenester. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten er sentrale i kommunens folkehelsearbeid. Det er en lovpålagt tjeneste til alle barn 0-20 år og til gravide. Tjenesten er en lavterskeltjeneste og arbeider helsefremmende og forebyggende. Helsesøstertjenesten har spesialutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten bør styrkes og videreutvikles i tråd med nasjonale føringer slik at det blir et helhetlig og tverrfaglig forebyggingstilbud. Det er svært viktig at problemer oppdages så tidlig som mulig. En tidlig intervensjon med små, lite inngripende og lite kostnadskrevende tiltak, kan avhjelpe eller hindre eventuell skjevutvikling. I forhold til de nyeste anbefalingene fra Helsedirektoratet som sier at alle elever på 3. og 8. trinn skal veies og måles, bør det utvikles et samarbeid mellom skolehelsetjenesten og andre kommunale tjenester. De familiene som ønsker det må få oppfølging. Samhandlingsreformen motiverer kommunene til å styrke tidlig intervensjon, drive folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal ha et helhetlig perspektiv på forebyggende arbeid som innebærer utstrakt tverrfaglig samarbeid. Dette er av avgjørende betydning i arbeidet for å forebygge psykiske plager og håndtere sammensatte sosiale problemer. Rapport 2011: 1, Bedre føre var - Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger, fra Folkehelseinstituttet sier at gjentatte kontroller av barnets fysiske helse, trivsel og utvikling foretatt av kompetent personell over et langt tidsrom, kombinert med kjennskap til barnets foreldre og oppvekstmiljø, gir et godt utgangspunkt for forebyggende arbeid. Veileder IS-1405, Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene, er et viktig dokument for alle avdelinger som jobber med barn og unge. Den peker på hver enkelt tjenestes ansvar for forankring og plikt til samarbeid. I tillegg sier den at tjenester i det psykiske helsefeltet skal være helhetlige og samordnede. 10

11 Det forventes også at forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot barn og unge, integreres i barnehagenes og skolenes virksomhet, i samarbeid med foreldrene. Kommunen skal sørge for tilbud om gratis frukt og grønt til alle elever ved grunnskoler. Det vektlegges også et sunt kosthold i barnehagene, jfr matpakke og tilbud om frukt/grønt. Kommunen skal videre sørge for at skolen legger til rette for to timer fysisk aktivitet på trinn utenom kroppsøvingstimene, jf. forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven. En ide- og ressursbank for fysisk aktivitet er tilgjengelig på Skolenett. Arbeidet med det tobakksforebyggende programmet FRI, skal styrkes i ungdomsskolen. I Lov om tannhelsetjenester heter det bl.a. at: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Kommunene bør tilstrebe at rusrelaterte problemer avdekkes tidligere for å forebygge videre problemutvikling, jf. veilederen Fra bekymring til handling utgitt i Veilederen skal gjøres kjent i kommunenes forskjellige tjenester som er i posisjon til å oppdage målgruppene, barn, ungdom, voksne, gravide og eldre som selv har begynnende rusproblemer eller som lider under andres rusmisbruk. De regionale kompetansesentrene rus, i samhandling med rusrådgiverne hos fylkesmennene, har i oppdrag å bistå kommunene i arbeidet med tidlig intervensjon. Det er viktig at kommunene vurderer egen praksis og eventuelt kartlegger hvilke tjenester som er relevante med tanke på et styrket tidlig intervensjonsarbeid og hvilke målgrupper de ønsker å rette innsatsen mot. 2.3 Oppland fylkes plan for folkehelse Oppland fylke er et fylke som satser på folkehelse. Gjennom FYSAK og partnerskap for folkehelse er det god erfaring med samarbeid mellom ulike aktører både regionalt og kommunalt. Regional folkehelseplan for Oppland er forankret i regional planstrategi Denne regionale planen erstatter etter ny planlov de gamle fylkesplanene og er en felles forpliktende plan for fylkeskommunen, fylkesmannen, kommunene, organisasjoner og regionale aktører Hensikten med en regional plan for folkehelse er at den skal være et verktøy for et målrettet og strukturert folkehelsearbeid i Oppland. (Regional plan for folkehelse i oppland ) Fylkesplanens visjon, mål og strategi Folkehelseloven legger til grunn fem hovedprinsipper for folkehelsearbeidet. Disse er brukt som grunn for arbeidet med fylkeskommunens plan Utjevning Helse i alt vi gjør Bærekraftig utvikling Føre-var Medvirkning Oppland fylkes visjon Opplagt i Oppland med en samfunnsutvikling som fremmer trivsel, god folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. 11

12 Oppland fylkes hovedmål Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden med sunne levevaner at alle er med Strategier Primærforebygging på arenaer hvor alle barn og unge er Helse i plan Frisklivsentraler og frisklivstilbud 2.4 Nordre Land kommunes planer og visjoner Kommuneplan Nordre Land kommunes visjon er: Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede Visjonen handler om å skape bolyst og livsglede i Nordre Land Nordre Land skal være et attraktivt bosted med attraktive arbeidsplasser, gode kommunale tjenester og varierte bosteder, hvor flere flytter til kommunen og færre flytter ut. Planstrategi Utviklingstrekk, analysen av samfunnsutfordringene og planleggingsbehovet går fram av vedtatt planstrategi for Nordre Land Kommunestyresak 18/10. De viktigste utviklingstrekkene er også beskrevet i planen. Det nye kommunestyret skal også i løpet av 2012 ha en ny gjennomgang og vedta ny planstrategi. Kommuneplanen har ulike overordnede strategier for forskjellige områder, og på folkehelseområdet står det: Nordre Land kommune er en folkehelsekommune og folkehelsearbeidet skal innarbeides i alle sektorers virksomhet Mål: Følgende mål er satt for området omsorg, helse og rehabilitering: Tjenestene skal bygge på trygghet, verdighet, respekt, valgfrihet og medbestemmelse. Brukerne gir garanti for rett tjeneste på rett sted til rett tid. God folkehelse Brukerne i alle aldersgrupper skal oppleve tjenesten innen helse og omsorg/ rehabilitering som gode. Strategier: Fokus på folkehelse i alle planer og alle tjenesteområder for alle aldersgrupper 12

13 Legge til rette for kompetanseheving innen tjenestene. Utvikle det lokale tjenestetilbudet i gjennomføringen av samhandlingsreformen, dersom tjenester ikke kan leveres lokalt skal vi samarbeide regionalt om å løse oppgavene Forebyggende arbeid prioriteres Revidere rus- og kriminalitetsforebyggende handlingsplan Legg til rette for mer fysisk aktivitet Fokus på vei, hvor alle barn skal ha rett på trygg og sikker skoleveg. Kultur har som mål at: o i Nordre Land skal alle kunne få kulturelle opplevelser av høy kvalitet på ulike arenaer. o det skal være et allsidig og mangfoldig kulturliv med stor grad av frivillig engasjement, der innbyggerne skal kunne realisere sine ideer, interesser, evner og behov. o Klima og energi har som mål at folkehelseperspektivet skal ivaretas i all arealplanlegging. o Lokalsamfunnet og det offentlige rom skal utvikles slik at alle uavhengig av funksjonsgrad i størst mulig grad skal være selvhjulpne. Et av nøkkelpunktene for å nå dette målet er universell utforming. Kommunens mål for inkludering og internasjonalt arbeid: o Nordre Land kommune skal arbeide for likestilling, og for å unngå forskjellsbehandling med bakgrunn i kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet eller religion. o Nordre Land kommune skal arbeide aktivt for at innvandrere som bosetter seg i kommunen trives og blir en del av lokalsamfunnet. o Nordre Land kommune skal øke sitt internasjonale engasjement og forståelse for andre kulturer ved å samarbeide med kommuner utenfor Norge Kommunedelplan for Omsorg, Helse og Rehabilitering for perioden Mål: I kommunedelplan for Omsorg, Helse og Rehabilitering er målet for folkehelseområdet: «Befolkningen skal ha en bedret fysisk, psykisk og sosial helse i 2020.» Det har vært arbeidet kontinuerlig med strategier og tiltak der, slik som Frisklivssentralen med Frisklivsveileder som ble vedtatt. Det er vedtatt at det opprettes både kommunepsykolog og logoped i 2012, noe som er svært viktig både for det generelle folkehelsearbeidet og for å behandle de som har utviklet uhelse. Det er ansatt en SLT -koordinator (Sammen om Lokale Tiltak), som jobber særlig opp mot ungdomsgruppa. 13

14 2.4.3 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet I kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er hovedmålet formulert slik: Forholdene skal legges til rette for at alle, både fastboende og tilreisende uavhengig av kjønn alder, etnisk/kulturell bakgrunn og funksjonsdyktighet, i størst mulig grad skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet som dekker den enkeltes behov og interesser. Delmål og strategier: Idrett og fysisk aktivitet Det er et mål å utvikle organiserte og uorganiserte aktiviteter som gir et best mulig tilbud til alle brukergrupper, uansett nivå. Dette gjelder aktiviteter for barn, tilbud innen helse og trimaktiviteter, sportslige satsningsområder og toppidrett. Ut ifra dette bør tilbudene ideelt tilrettelegges slik for de ulike gruppene: Barn før og i barneskolealder: hovedsakelig i nærmiljøet/lekeplass/nærmiljøanlegg Barn i barneskolealder: hovedsakelig i nærmiljøet/nærmiljøanlegg Breddeutøvere/allsidighet: hovedsakelig i mindre kommuneanlegg Sportslig satsningsgrupper: hovedsakelig i større kommuneanlegg Grensene vil naturlig nok være flytende. Tilbudene bør i størst mulig grad tilpasses individuelt. Idrettslag og andre lag/foreninger som opererer på nivået mindre kommuneanlegg bør i framtida vurdere å trekke flere aktiviteter inn i sin virksomhet for på den måten å tilfredsstille målene for helse, miljø, trivsel og allsidighet på en best mulig måte, gjerne i samarbeid med andre lag og foreninger for på den måten å ha et tilbud til ulike grupper og styrke samspillet med lokalmiljøet. Friluftsliv Friluftsliv handler om livskvalitet og er et viktig virkemiddel for naturforståelse, lokal identitet, trivsel og god helse. Det skal legges til rette for at innbyggere og tilreisende skal kunne utøve friluftsliv i harmoni med naturen. I Nordre Land ligger forholdene godt til rette for at friluftsliv skal kunne utgjøre en viktig del av dagliglivet. Stimulering til og tilrettelegging for friluftsliv bør i økende grad tas i bruk som et sentralt virkemiddel i det videre planarbeidet. Det skal tilrettelegges slik at innbyggerne i størst mulig grad har mulighet til å drive et aktivt friluftsliv med utgangspunkt i hjemmet. Turveger, stier og løyper bør tilrettelegges slik at de utgjør et attraktivt nett med grønne ferdselsårer i bebyggelsen, i skogen, på fjellet og i kulturlandskapet. Turstinettet bør sammen med gang- og sykkelvegnettet gi god og trafikkmessig trygg adkomst til utmarka, åsen eller fjellet og binde sammen boområder. 14

15 Anleggsutbygging Ved utarbeidelse av kommunedelplaner og reguleringsplaner skal det innarbeides arealer og anlegg for lek, idrett og friluftsliv som en del av bomiljøet. I tettbygd strøk bør man innen gangavstand ha tilgang til nærmiljøanlegg som er tilrettelagt for uorganisert fysisk aktivitet. Skolens, idrettens og friluftslivets behov for arealer og anlegg skal samordnes i størst mulig grad. Det skal legges stor vekt på å sikre områder og bygge/rehabilitere anlegg som dekker behovet for flere idretter, aktiviteter og brukergrupper (flerbruksanlegg). Det må øremerkes midler til dette formålet i planleggingsfasen. Alle særidretter med stor utbredelse, bør ha anlegg for sin idrett i kommunen. Funksjonshemmede skal ha tilgang til alle idrettsanlegg og skal gis gode og varierte muligheter for friluftsliv. Bygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv skal ivareta landskapsvern, miljømessige og estetiske forhold ved alle anleggs- og områdetyper. Når det gjelder konkrete anlegg/anleggsplaner vises det til kapittel 6. Prioritert handlingsprogram, langtidsprogram og de vurderinger som er gjort i forbindelse med disse. Kommunale virkemidler Nordre Land kommune skal bidra til å nå hovedmålsettingen for idrett og fysisk aktivitet gjennom å sikre nødvendige arealer og ivareta eksisterende grøntstrukturer i tettstedene vektlegge idrett og fysisk aktivitet i all relevant planlegging yte økonomiske tilskudd til drift og utbygging informere og veilede lag, foreninger og enkeltpersoner I 2011 overfører Nordre Land kommune i alt kr ,- som tilskudd til lag og foreninger som driver idrett og friluftsliv. Tilsvarende tall for 2001 og 2006 var henholdsvis kr ,- og kr ,-. Dette gir en økning på kr ,- eller nesten 30 % fra 2001 til 2006, mens økningen fra 2006 til 2010 var på kr ,- eller ca. 20%. 3. Status for folkehelsa i Nordre Land kommune 3.1 Generelle utviklingstrekk i samfunnet Helsetilstanden i den norske befolkning er gjennomgående god og viser en positiv utvikling. Spesielt har det vært en markant nedgang når det gjelder hjerte og karsykdommer. Likevel går den positive utviklingen tregere enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. Det fysiske aktivitetsnivået er redusert, nordmenn røyker fremdeles mye, og det er et stort forbedringspotensiale når det gjelder kosthold. Dette fører til overvekt og en økning av forekomsten av diabetes 2. I dag er norske menn i gjennomsnitt 9 kg tyngre enn for 30 år siden og kvinner er drøyt 4 kg tyngre. I tillegg, er psykiske vansker og lidelser i ferd med å bli en av de nye helseutfordringene (Helsedirektoratet). Omtrent halvparten av alle nordmenn vil rammes av psykiske vansker i løpet av livet. Det viktigste tiltaket for å sikre god helse og god fordeling av helse i et generasjonsperspektiv er kanskje å forhindre at mennesker faller ut av skole og arbeidslivet, Det er viktig for den psykiske helsen, og det er viktig fordi utdanning er den viktigste enkeltfaktor som kan forklare ulikheter i helse. 15

16 I de mest industrialiserte landene, deriblant Norge, er minst en tredjedel av sykdomsbyrden forbundet med tobakk, alkohol, blodtrykk, kolesterolnivå og fedme. Et av samhandlingsreformens hovedområder er betydningen av å få til endringer i livsstil. En lang rekke undersøkelser, både nasjonalt og internasjonalt, viser en klar sammenheng mellom helsetilstand og sosial tilhørighet. Jo bedre vi er stilt med hensyn til utdanning, inntekt eller yrke, jo mindre dødelighet, sykdom, selvrapporterte helseproblemer og konsekvenser av sykdom. Det er en sammenheng mellom høy utdanning og det å endre negativ helseatferd. Et stadig økende press på forbruk av helsetjenester kan avspeile at vi definerer og håndterer sykdom og plager annerledes enn tidligere. Dels er det økende helsetjenesteforbruket satt i sammenheng med forvitring av folkelig og sosial nettverk, og et påfølgende behov for profesjonelle nettverk og tjenester. Samtidig synes helse å innta en stadig mer sentral plass i folks bevissthet og en mer dominerende plass i massemedia. Angst for sykdom synes å være et tiltagende problem. Aldring og død anerkjennes i mindre grad som en naturlig del av livet. Det er derfor grunn til å advare mot at helsetjenesten blir adressat for stadig flere av livets problemer. En tiltagende opptatthet av sykdom, symptomer og det å unngå risiko vil i seg selv sterkt innsnevre livsutfoldelsen og redusere livsgleden i befolkningen Folkehelseprofil i Nordre Land Folkehelseprofil for 0538 Nordre Land, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2011: Kapitlene er hentet fra denne profilen. Kapittel 3.4 er data fra oppdaterte helseprofiler for Nordre Land Det er noen endringer i helseprofilene fra de første resultatene til de nylig oppdaterte data fra Om befolkningen Det har vært befolkningsvekst i kommunen i Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn er lavere enn landsgjennomsnittet Levekår Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet forøvrig. Arbeidsledigheten er lavere enn landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig Miljø Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater mhp. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være høyere enn ellers i landet. Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. 16

17 3.2.4 Skole Trivsel blant 10.-klassinger er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet Levevaner Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Tall for overvekt på kommunenivå viser at Nordre Land ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder forekomst av overvekt Helse og sykdom Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus. Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet (30-74 år). 3.3 Hovedtrekk i kommunens folkehelse All statistikk er basert på kommunegrenser i Temaområdene er valgt ut i fra et forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens alders og kjønnssammensetning Sosial ulikhet i helse De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. 17

18 Figur 1 er et bilde på inntektsulikhet i Figur 1. Inntektsulikhet, 2009 kommunen i 2009 sammenlignet med landet. Inntektsulikhetsmålet (Ginikoeffisienten) som vises, varierer mellom 0, som vil si at det ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at én person eier all inntekt eller formue i kommunen. Ginikoeffisienten blir sterkt påvirket av ekstremverdier, for eksempel hvis få personer har svært høy inntekt. Den må derfor tolkes med varsomhet Arbeidsdeltakelse og sykefravær Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet igjen. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold. Figur 2 viser andel uføretrygdede under 45 år i kommunen sammenlignet med landet (treårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn).året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden Dagens velferdsordninger gir den enkelte et viktig sikkerhetsnett, men det kan også være uheldig for helsa dersom man ikke lenger har et arbeid å gå til. Man mister blant annet det sosiale nettverket som man har på jobben. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Figur 2. Uføretrygdede under 45 år,

19 3.3.3 Skolemiljø og utdanning Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi. Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet. Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole. Figur 3 viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn. Figur 3. Trivsel på skolen, 10. trinn, 2011 Året 2011 betyr her et femårig gjennomsnitt for perioden Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises Skader og ulykker Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel er skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. En sterkt medvirkende årsak til brudd blant eldre, særlig for kvinner, er lav benmasse (osteoporose). Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. 19

20 Figur 4 viser personskader etter ulykker behandlet i sykehus (alle aldre) i Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr her et treårig gjennomsnitt for perioden Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises. Figur 4. Sykehusbehandlede ulykkesskader, 2010 Statistikk over dødsårsaker og sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. I tillegg er det mange mindre alvorlige ulykkesskader. Det arbeides med å få bedre oversikt over ulykker og skader i Norge Levevaner Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Selv om andelen røykere har gått ned, røyker fortsatt en stor del av befolkningen. Hos eldre ser vi at mange rammes av røykerelaterte sykdommer som lungekreft, kols og hjerte- og karsykdommer. Forekomsten av slike sykdommer i kommunen sier noe om tidligere års levevaner, se også punktet helse og sykdom nedenfor. Figur 5 viser røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll i kommunen sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden Figur 5. Røyking ved første svangerskapskontroll, Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises. Fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter og bruk av rusmidler er eksempler på andre levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Tilrettelegging for fysisk aktivitet, gode nærmiljøer og stimulering av sosiale og kulturelle aktiviteter er eksempler på områder hvor kommunen har muligheter til å påvirke folkehelsa på en positiv måte. 20

21 3.3.6 Helse og sykdom Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om befolkningens tidligere levevaner. Vi har imidlertid lite statistikk om forekomst av livstilssykdommer i kommunene. Figur 6 er basert på dødsårsaksregisteret og viser utviklingen i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i aldersgruppen 0-74 år. Kommunen er sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2009 betyr her et gjennomsnitt for perioden Hvis dødeligheten er høy, er det ofte et signal om høy sykelighet av blant annet infarkt og hjerneslag. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises. Figur 6. Dødelighet av hjerte- og karsykdom, Også legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om forekomsten av livstilssykdommer, men data fra Reseptregisteret må tolkes varsomt. Forskrivningspraksis kan variere mellom kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot flere ulike sykdommer Data hentet fra helseprofilene Om befolkningen Forventet levealder for kvinner er ikke entydig forskjellig fra det som er forventet i landet som helhet. Andelen eldre over 80 år er høyere enn i landet som helhet. Andelen én-personhusholdninger er ikke entydig forskjellig fra landsnivået Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået. Andelen barn med enslig forsørger er ikke entydig forskjellig fra landsnivået Miljø Andelen personer tilknyttet vannverk med 12 analyserte prøver og med tilfredsstillende resultater mht. E. coli, ser ut til å være høyere enn landsnivået.dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Andelen som skades i ulykker er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. 21

22 3.4.4 Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Grunnlaget for å beregne andelen på laveste mestringsnivå i lesing er utilstrekkelig for statistikkformål. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet Levevaner Røyking ser ut til å være et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Overvekt ser ut til å være et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m2 på sesjon Helse og sykdom Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Andelen med hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være høyere enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt Røyking og snus Andelen som røyker i den norske befolkningen har gått ned, men fortsatt røyker så mange som 17 prosent daglig. Røyking er den levevanen som har størst negativ betydning for folkehelsen. Forekomst av røykerelaterte sykdommer som KOLS, lungekreft og hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens røykevaner over tid. I folkehelsebarometeret finnes det statistikk om slike røykerelaterte sykdommer. Det er store sosiale forskjeller i røykeatferd. Figur 2 til høyre viser dagligrøyking i ulike utdanningsgrupper. Data er hentet fra den landsomfattende Levekårsundersøkelsen i 2008 (SSB). Som figuren viser, er det en høyere andel røykere i grupper med kortere utdanning enn i grupper med lengre utdanning. Disse 22

23 forskjellene forklarer mye av de sosiale forskjellene i sykelighet og dødelighet. Mange av de som bruker tobakk i voksen alder, ble avhengige i ung alder. Det er derfor svært viktig å forebygge tobakksbruk blant ungdom - både røyking og snusbruk. Snus er like avhengighetsskapende som sigaretter og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. I tillegg er det stadig flere som bruker snus. Tiltak i ungdomsskolen kan være særlig effektive, og bør følges opp med tiltak i videregående skole. Håndheving av aldersgrensen for tobakkskjøp og etablering av røykfrie arenaer er aktuelle virkemidler. Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og et variert kosthold fremmer helsen og beskytter mot en rekke sykdommer gjennom hele livet. Flere av indikatorene under helse og sykdom i folkehelsebarometeret kan gi informasjon om befolkningens kosthold og vaner for fysisk aktivitet. Dette gjelder blant annet indikatorene på overvekt, høyt blodtrykk og kolesterol, hjerte- og karsykdom, kreft og type 2-diabetes. Jevnlig fysisk aktivitet kan også gi bedre psykisk helse. Figur 3 til nedenfor viser andelen som oppnår anbefalt minimum aktivitetsnivå i ulike aldersgrupper, målt ved hjelp av aktivitetsmålere. Tallene i figuren er hentet fra kartlegginger av aktivitetsnivået i befolkningen som Helsedirektoratet gjennomførte i (2,3). Voksne og eldre anbefales å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter daglig, mens barn og unge anbefales minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Figuren viser at det er stor variasjon mellom de ulike aldersgruppene når det gjelder i hvor stor grad de oppnår anbefalt aktivitetsnivå. Figur 3. Andelen som oppnår anbefalt fysisk aktivitetsnivå (landstall) 23

24 Overvekt og fedme er i ferd med å bli et stort helseproblem i de fleste land, også i Norge. Figur 4 nedenfor viser forekomsten av overvekt inkludert fedme blant menn, målt ved sesjon, angitt som gjennomsnitt for perioden Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdi ikke vises.grunnlaget for vaner knyttet til kosthold og fysisk aktivitet legges tidlig i livet. Utviklingen av overvekt og fedme kan bremses ved å rette tiltak mot barn og deres fysiske og sosiale miljø. Kommunen har som eier av skoler og barnehager en unik mulighet til å legge til rette for at barna får positive erfaringer med sunn mat og fysisk aktivitet. Helsestasjoner er en annen arena der kommunen kan påvirke gjennom sin kontakt med barn og deres familier. Referanser: 1. Dahlgren G, Whitehead M. Policies and Strategies to Promote Social Equity in Health. Stockholm Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i Oslo: Hdir; Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15- åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i Oslo: Hdir; Kommunebarometer for Nordre Land kommune (Helsedirektoratet) 24

25 3.6 Folkehelsebarometeret 3.7 Oppsummering Nordre Land kommune har ca innbyggere og ligger sentralt i Oppland fylke, med administrasjonsstedet Dokka ca. 14 mil fra Oslo og kort vei til Lillehammer og Gjøvik.Kommunen har godt utbygd skoleverk med videregående skole med flere studieretninger.stedet har et rikt forenings- og organisasjonsliv og her er gode muligheter for friluftsliv med lett adkomst til fjell og innsjø. Nordre Land kommune har i hovedsak spredt bebyggelse og store avstander, men nesten havparten av befolkningen boende i tettstedet Dokka. Mye av kultur og idrettsaktivitetene er lokalisert her, en del rundt skolen i Torpa. Det er en utfordring og skape trygge veien til barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Prosjektet Ekte Landsbyliv og satsingen på Landsbyen Dokka har skapt en ny optimisme blant befolkningen samtidig som vi må satse er på grendeutvikling fremover. Tilstrekkelig samfunnsmedisinsk kompetanse er nødvendig for at kommunen skal ivareta sentrale oppgaver innen smittevern, helseberedskap, miljørettet helsevern, lokal helseovervåking, planlegging og koordinering av helsetjenestene. I denne regionen er det et godt interkommunalt samarbeid som er viktig i forhold til å ivareta slike funksjoner. 25

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.11.2013 Arkiv: :FA-F03, FA-G20, TI-&30 Arkivsaksnr.: 13/936 Journalpostløpenr.: 13/30132 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Nytt lovverk og samhandlingsreformen Forventninger til fylkeskommuner og kommuner i folkehelsearbeidet. Avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen

Nytt lovverk og samhandlingsreformen Forventninger til fylkeskommuner og kommuner i folkehelsearbeidet. Avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen Nytt lovverk og samhandlingsreformen Forventninger til fylkeskommuner og kommuner i folkehelsearbeidet Avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen 06.04.2011 Nytt lovverk og samhandlingsreformen 2 Trender og utfordringer

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 (Utkast 19.oktober) 1. Innledning Fylkestinget vedtok regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015-2018 i desember 2014. og

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften)

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 16.03.2012 Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Ref.: 201104748/RagS Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Pensjonistforbundet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Folkehelsearbeid i Tana kommune Fra smal til bred satsing. Planlegger Frans Eriksen

Folkehelsearbeid i Tana kommune Fra smal til bred satsing. Planlegger Frans Eriksen Folkehelsearbeid i Tana kommune Fra smal til bred satsing Planlegger Frans Eriksen Folkehelse i kommunens planverk Kommuneplan 1995-2006 Hovedmål 5: Skape en bedre fysisk og psykisk helse Delmål: Stimulere

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer