Budsjett Økonomiplan Vedteke i Fylkestinget

Transkript

1 Budsjett 2011 Økonomiplan Vedteke i Fylkestinget

2 Budsjett 2011/ Økonomiplan FØREORD FØREORD Fylkeskommunen sitt budsjett for 2011 og økonomiplan for ligg med dette føre. Politisk prosess Finansutvalet la fram sitt framlegg til budsjett/økonomiplan. Framlegget vart handsama av hovudutvala i møte og fylkesutvalet kom med si tilråding i møte 01.12, sak 152/10. Fylkestinget vedtok budsjettet/økonomiplanen , i FT-sak 66/10. Eigne særutskrifter frå handsamingane i hovudutvala, FU og FT følgjer som vedlegg. Framlegginga og sluttbehandlinga har skjedd med grunnlag i kommunelova FT sitt budsjett-/økonomiplandokument Budsjett-/økonomiplandokumentet er delt inn i følgjande deler; eit budsjettreglement, ein fellesdel, ein taldel, ein driftsdel og ein investeringsdel. Kontoplanen som vert nytta skil mellom sektorar, programområde og tenester. På sektornivået er inntektene og utgiftene fordelte på 6 sektorar og 19 programområde. FT vedtek investeringsprogrammet, alle fellesinntekter/-utgifter, samt driftsrammene for sektorane og programområda. Hovudutvala kan i etterkant endre fordelinga på tenestene innanfor dei ulike programområda (fordelingsvedtak). Økonomiplanen gjev rammer for budsjetta Desse er gjevne på sektor- og programområdenivå. All rapportering til politiske organ (tertialrapportar, årsrapport/årsrekneskap) vil basere seg på vedkomande organ sitt vedtaksnivå. Gjennomføringsansvar FT vedtok, som ein del av budsjettvedtaket, eit eige reglement for gjennomføringa av budsjettet (budsjettreglementet). Reglementet er teke inn fremst i dette dokumentet. Reglementet viser at fylkesrådmannen har ansvaret for å gjennomføre budsjettet. Fylkesrådmannen har høve til å vidaredelegere gjennomføringsansvaret i eigen organisasjon. Dette vert gjort gjennom årlege ansvars- og oppdragsbrev. I tillegg vert det inngått driftsavtale med tannhelsetenesta for det enkelte budsjettår.

3 Budsjett 2011/ Økonomiplan INNHALDSOVERSYN INNHALDSOVERSYN FØREORD INNHALDSOVERSYN BUDSJETTREGLEMENT FELLESDEL 1. Innleiing Budsjettprofil Fylkeskommunen sitt styringssystem TALDEL 4. Taldel DRIFTSDEL 5. Fellesinntekter og -utgifter Forvaltning Opplæring Tannhelsetenesta Plan og næring Kultur Samferdsle INVESTERINGSDEL 12. Investerings- og finansieringsprogram Prosjektomtalar VEDLEGG 1. Økonomiske bindingar ut over gjeldande økonomiplanperiode 2. Obligatoriske budsjettskjema 3. Vedtak i hovudutvala Vedtak i fylkesutvalet , sak 152/10 5. Vedtak i fylkestinget , sak 66/10

4 Budsjett 2011/Økonomiplan BUDSJETTREGLEMENT BUDSJETTREGLEMENT 1. STRUKTUR OG SPESIFIKASJONSGRAD 1.1 Budsjettet og økonomiplanen er utforma med ein kapitaldel - investeringar (kontoklasse 0) spesifisert på prosjekt og ein driftsdel (kontoklasse 1) spesifisert på programområde. 1.2 Budsjettet og økonomiplanen sorterer alle inntekter og utgifter på følgjande sektorar: 1. Forvaltning 2. Opplæring 3. Tannhelsetenesta 4. Plan og næring 5. Kultur 6. Samferdsle og veg 9. Fellesinntekter og -utgifter 1.3 Budsjettet og økonomiplanen spesifiserer kvar sektor på programomåde og tenester. Fylkesrådmannen vil - med høve til å delegere til fylkesdirektørane - spesifisere tenestene på følgjande artar: 0. Løn og sosiale utgifter 1-2. Kjøp av varer og tenester 3. Eksternt tenestekjøp 4. Overføringar (utgift) 5. Finansutgifter 6. Salsinntekter 7. Refusjonar 8. Overføringar (inntekt) 9. Finansinntekter. 2. BUDSJETTBINDINGAR OG BUDSJETTENDRINGAR 2.1 Budsjettet er for kvart programområde bindande på nivå netto driftsutgift. Tekstkommentaren kan likevel presisere binding på eit anna nivå. Ingen programområde/ føring kan overskridast utan at det først er gjeve tilleggsløyving. 2.2 Dersom nettoutgiftene for eit programområde ikkje vil halde, pliktar ansvarleg for området å reise spørsmål om budsjettendring. Budsjettendring kan berre påreknast dersom behovet ikkje var råd å forutsjå på budsjetteringstidspunktet eller meirutgiftene ikkje kan vente. Side I

5 BUDSJETTREGLEMENT Budsjett 2011/Økonomiplan Evt tilleggsløyvingar inneber at budsjettet vert endra på programområdenivå. Slike endringar kan berre gjerast av fylkestinget. 3. INVESTERINGAR OG LÅNEOPPTAK 3.1 Det kan takast opp årlege samlelån for alle prosjekt som det ikkje er vedteke særskilt lånefinansiering for. Alle lån skal ha ei avdragstid som gjer at det er mogeleg å oppfylle kravet i kommunelova om at den samla lånegjelda vert avdrege planmessig. Attverande løpetid for fylkeskommunen si samla lånegjeld skal ikkje overstige vekta levetid for anleggsmidlane ved utgangen av året. 4. BUDSJETTENDRINGAR OG BUDSJETTOPPFØLGING 4.1. Fylkestinget (FT) Berre FT kan endre fylkestinget sitt eige budsjett. Dersom FT gjer slike endringar, vil desse kome til uttrykk i ordinære budsjettendringsvedtak. 4.2 Fylkesutvalet (FU) / fylkesordføraren FU kan vedta dei same endringane i budsjettet som FT dersom vilkåra i reglementet for hastesaker etter kommunelova 13 er tilstades, jf FT-sak 46/92 pkt FU disponerer, på fritt grunnlag, midlane til disposisjon på teneste Fylkesordføraren har, frå denne løyvinga, fullmakt til å innvilge tilskot på inntil kr 5.000,- i dei tilfelle ei avgjerd bør takast før neste møte i FU. Fylkesordføraren gjev i slike tilfelle FU melding om innvilga tilskot FU disponerer midlane på omstillingsfondet. 4.3 Kontrollutvalet Kontrollutvalet får fullmakt til å omfordele mellom tenester på programområde 11 Kontrollorgan. 4.4 Hovudutvala Hovudutvala kan for kvart programområde endre fordelinga på tenester. Fordelinga må tilpassast evt føringar som ligg FT sitt budsjett og kravet om realistisk budsjettering. Hovudutvala får fullmakt til å disponere/fordele avsette utviklingsmidlar Hovudutvala skal som eit minimum vurdere forvaltninga av budsjetterte midlar på eigne sektorar etter 1. og 2. tertial. Dette gjeld likevel ikkje for verksemder der det er inngått driftsavtaler. Side II

6 Budsjett 2011/Økonomiplan BUDSJETTREGLEMENT Hovudutval for opplæring (HO) a. HO får fullmakt til å fordele grupper (tidl. klassar), finansierte i programområde 21 "Drift av dei vidaregåande skulane", mellom skular. HO må disponere den samla løyvinga slik at ein tek høgde for behovet som vil oppstå ved nytt skuleår Hovudutval for plan og næring (HPN) a. HPN får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet og dei bindingar som tidlegare er vedteke, fullmakt til å ta stilling til den endelege fordelinga av dei regionale utviklingsmidlane. b. HPN får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å vedta bestillardokumentet til Innovasjon Norge. c. HPN får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å gjere vedtak om tildeling av statlege ordningar for tilskot til landbruk, friluftsliv, hjortevilttiltak og lokale vilttiltak Hovudutval for samferdsle (HS) a. HS får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å fastsetje fylkeskommunen sitt kjøp av samferdsletenester. HS må disponere den samla løyvinga slik at ein tek høgde for dei behov som måtte oppstå gjennom året. b. HS fordelar midlane som er reservert på programområde 60 Samferdsleføremål til NOx-avgift. c. HS får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å disponere løyvingane til planlegging og ufordelte investeringar (Til fordeling vegsektoren) d. Varig innsparte midlar frå investeringsprosjekt - på inntil 5 mill kr - på samferdslesektoren vert tilført posten Til fordeling vegsektoren HS fordelar midlane Hovudutval for kultur (HK) HK får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å gjere vedtak om tildeling av statlege spelemidlar, tilskot til lag og organisasjonar, tilskot til kunstformidling og kulturtiltak og tilskot til kulturutviklingstiltak. HK må disponere den samla løyvinga slik at ein tek høgde for dei behov som måtte oppstå gjennom året. Side III

7 BUDSJETTREGLEMENT Budsjett 2011/Økonomiplan Fylkesrådmannen Fylkesrådmannen har ansvaret for å iverksetje vedteke budsjett. Fylkesrådmannen har tilvisingsfullmakt for alle utgifter og inntekter på budsjettet og har høve til å vidaredelegere tilvisinga til andre leiarar. Fylkesrådmannen sitt samla oppfølgingsopplegg må formast slik at FT sine fastlagde produksjons- og aktivitetsmål vert realiserte Fylkesrådmannen får fullmakt til å sjå lønsbudsjetta innafor sentraladministrasjonen i samanheng Fylkesrådmannen får fullmakt til å forvalte tilskotsordninga i høve tilbydarar av fagskuleutdanning i helse- og sosialfag og tilskot til lærebedrifter Fylkesrådmannen kan tilpasse drifts- og kapitalbudsjettet for å tilfredsstille forskriftene sitt krav om at utstyr og inventar skal førast i kapitalrekneskapen. Slike overføringar er unnateke frå reglane om stryking ved evt driftsunderskot, jf 9 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning. Det gjeld i slike høve ikkje noko beløpsgrense Ved ras, flaumar og liknande uventa hendingar får fylkesrådmannen mynde til å setje i verk turvande mellombelse strakstiltak som, t.d. oppryddingstiltak, ekstra båtskyss, ferje, buss o.l., for å oppretthalde turvande kommunikasjonar. Hovudutval for samferdsle skal snarast mogleg informerast om iverksette tiltak. Dei økonomiske konsekvensane av tiltaka skal i størst mogleg grad søkjast finansiert innafor sektoren sine rammer. 5. REKNESKAPSAVSLUTNINGA 5.1 Evt unytta løyvingar på kapitalrekneskapen skal, utan nærare vedtak, kunne nyttast til same føremål seinare budsjettår. Evt unytta lånemidlar vert overført til seinare budsjettår dersom føremålet ikkje er avslutta. Dersom føremålet er avslutta, skal resterande lånemidlar overførast andre investeringsføremål. 5.2 Tannhelsetenesta sitt driftsresultat (overskot eller underskot) skal så langt fylkekommunen sin økonomi tillet det føre til tilsvarande endring i tannhelsetenesta sitt budsjett/rekneskap for neste år. Eventuell overføring av unytta midlar til neste år føreset at måltala for tannhelsetenesta vert realiserte, jf årleg driftsavtale. 5.3 Rekneskapen for dei vidaregåande skulane vert avslutta etter anordningsprinsippet. Etter rekneskapsavsluttinga skal resultatet så langt fylkeskommunen sin økonomi tillet det føre til tilsvarande endring i skulane sine budsjett/rekneskap for neste år. Dette gjeld alle Side IV

8 Budsjett 2011/Økonomiplan BUDSJETTREGLEMENT skulane inkludert landslinene og fagskulen og omfattar alle områda som rektorane har ansvaret for. 5.4 Rekneskapen for fylkesvegnettet skal avsluttast etter anordningsprinsippet. Etter rekneskapsavslutninga vert innsparingar og overskridingar på driftsløyvingane summert og skal, så langt fylkeskommunen sin økonomi tillet det, føre til tilsvarande endring i budsjettet/rekneskap for neste år. 5.5 Det vert lagt til grunn slik strykingsrekkefølgje dersom det vert underskot i driftsrekneskapen: 1. Overføring av driftsmidlar til investeringsbudsjettet.(eksl. Overføring til fylkesveganlegg) 2. Avsetjing av eit evt overskot i samsvar med pkt 5.2 (resultatoverføring tannhelsetenesta). Avsetjing av eit evt overskot i samsvar med pkt 5.3 (resultatoverføring vidaregåande skular). Avsetjing av eit evt overskot i samsvar med pkt 5.4 (resultatoverføring fylkesvegnettet). Avsetjingane relatert til pkt 4, verte strokne høvesvis likt. Side V

9 FELLESDEL

10 Budsjett 2011/ Økonomiplan FELLESDEL - Innleiing 1. INNLEIING Sogn og Fjordane fylkeskommune utarbeider økonomiplan for samstundes med budsjettet for år Både økonomiplanen og (års-)budsjettet er heimla i kommunelova av Dei aktuelle lovreglane er å finne i kap 8, 44 (økonomiplanen) og (budsjettet). Kommunal- og regionaldepartementet fastsette forskrift om årsbudsjettet 15.desember 2000 med endringar 10.desember 2007 og budsjettarbeidet er lagt opp i samsvar med denne forskrifta m/endringar. 1.1 BUDSJETTPROSESSEN Budsjett- og økonomiplanprosessen er tilpassa slik at både hovudutvala og fylkesutvalet kan kome med sine tilrådingar før budsjettet vert vedteke av fylkestinget i desember. Arbeidet med budsjett / økonomiplan legg til grunn den ansvarsdelinga som ligg i vår valde modell. Dette inneber at finansutvalet (FU/FT) tek det overordna ansvaret og at hovudutvala som sektorspesialistar vert ansvarleggjorde på sektornivå. Finansutvalet starta arbeidet med økonomiplanen og budsjettet 25.mars 2010 og hadde sitt siste møte 10. november Finansutvalet som politisk arbeidsutval består av gruppeleiarane og hovudutvalsleiarane i tillegg til FU-medlemmane. Utgangspunktet for finansutvalet sitt arbeid har vore fylkestinget sin økonomiplan for Finansutvalet har rullert denne økonomiplanen slik: Sektorrammene i økonomiplanen er i løpet av 2010 tilpassa dei endringar fylkestinget har gjort i budsjett 2010 og dei konsekvensar dette har for etterfølgjande år. Inntektsføresetnadene i økonomiplanen er tilpassa kommuneproposisjonen for 2011og statsbudsjettet for same år. For året 2014 er det i utgangspunktet lagt inn framskrivne inntekter og sektorrammer. Inntekter og utgifter er til slutt balanserte som lekk i den endelege salderinga. I heile prosessen har utgangspunktet vore at sektorane skal vidareføre drifta med dei justeringar (+/-) som finansutvalet godkjenner. Arbeidsdelinga er operasjonalisert slik: Finansutvalet har hatt fokus på strategival på fellesinntekter og utgifter, rullering av investeringsprogrammet og fordeling av rammene på sektorane og programområda. Side 1

11 FELLESDEL - Innleiing Budsjett 2011/ Økonomiplan Hovudutvala har kome med framlegg til korleis sektoren best kan tilpasse seg gjevne rammer og fokusere på marginalane på sektoren. I tillegg har dei synleggjort korleis sektoren ivaretek rolla som regional utviklingsaktør gjennom prioriteringar både på drifts- og utviklingssida. Med bakgrunn i desse framlegga har finansutvalet utarbeidt eit framlegg til budsjett. Framlegget er handsama på ordinær måte i hovudutval, fylkesutval og endeleg vedteke i fylkestinget i desember. Hovudutvala kan i etterkant endre fordelinga på tenester og tilhøyrande artar. Desse vedtaka skal vere tilpassa kommunelova sine reglar om "fordelingsvedtak". Finansutvalet kom med si tilråding til budsjett og økonomiplan 10. november 2010 og fylkestinget sitt vedtak vart gjort 14. desember same år. Under heile prosessen med økonomiplanen og budsjettet har fylkesrådmannen vore sekretær for finansutvalet/fylkesutvalet. I samsvar med vedtak av 1996 har budsjettprosessen vore open. I det ligg at alle dokument frå administrasjonen og alle møte i finansutvalet i utgangspunktet har vore offentlege/opne. 1.2 DOKUMENTET Fylkestinget sitt endelege økonomiplan- og budsjettdokumentet består av fire delar: Vedtaket. Dette viser summen av fylkeskommunen sine inntekter og -utgifter, samt løyvingane for Planrammene for seinare år - både på drifts- og investeringssida går fram av taldelen. Vedtaket gjev dessutan ei eksplisitt presisering av storleiken på årets låneopptak. Reglementet. Dette klårgjer strukturen og spesifikasjonsgraden og viser dessutan kva reglar og mynde som gjeld for fordelingsvedtak og budsjettendringar (delegering) og for budsjettoppfølginga og rekneskapsavslutninga. Taldelen. Denne viser alle felles inntekts- og utgiftspostar og kor store nettorammer som vert tildelt sektorane og programområda - supplert med ei indikativ fordeling på tenestenivået. På dette siste nivået skal hovudutvala gjere fordelingsvedtak. Taldelen dekkjer åra 2009 (siste rekneskap), 2010 (gjeldande budsjett) og åra (årsbudsjettet og økonomiplanen). Taldelen viser og kor store sektorinterne inntekter fylkeskommunen kunne rekneskapsføre i 2009 og endringane frå revidert budsjett 2010 til 2011/2014. Tekstdelen. Dette er ein "budsjett- og økonomiplankommentar", som gjev nærare greie for føresetnader og premissar, aktivitetar og utfordringar. Det skal - i økonomiplan- og budsjettdokumentet - vere innbyrdes konsistens mellom tal- og tekstdelar. Dersom det her skulle vere motstrid, går taldelen framom tekstdelen. Side 2

12 Budsjett 2011/ Økonomiplan FELLESDEL - Innleiing Sjølve årsbudsjettet er lagt opp etter kontoplanen som vart innført i Denne inneber at budsjett og rekneskap no framstår i tre ulike dimensjonar: Tenestedimensjonen, som vert nytta i budsjettet, og viser kva som skal utførast. Dimensjonen er inndelt i sektorar og programområde. Ansvarsdimensjonen, som vert nytta i rekneskapsføringa, og viser kven som har ansvaret for gjennomføringa. Funksjonsdimensjonen, som vert nytta ved rapportering og statistikk (FylkesKostra). I samband med innføring av nytt løns- og rekneskapssystem i Sogn og Fjordane fylkeskommune, vert oppstarta 01. april 2011, kan det koma endringar i kontoplan etc. 1.3 BUDSJETTOPPFØLGINGA Kommunelova sitt utgangspunkt er at ansvaret for å iverksetje eit vedteke budsjett - sjølve oppfølgingsansvaret - ligg til administrasjonen. Dette er også presisert i fylkestinget sitt budsjettreglement. Dette reglementet klårgjer at fylkesrådmannen har høve til å delegere oppfølginga (tilvisinga) til andre leiarar. Det er likevel fylkesrådmannen som står ansvarleg andsynes fylkestinget. Fylkesrådmannen sitt oppfølgingsopplegg byggjer på dei vedtak fylkestinget og hovudutvala (fordelingsvedtak) gjer, og kjem til uttrykk i eigne ansvars- og oppdragsbrev og - i einskilde tilfelle - i eigne driftsavtaler. 1.4 TEKNISKE SPESIFIKASJONAR Driftsbudsjettet I driftsbudsjettet er alle utgifter netto, ekskl. meirverdiavgift. Ved kjøp av varer og tenester vert nettobeløpet ført på aktuell art og det er dette som skal samanliknast med budsjettbeløpet. Meirverdiavgifta vert ført på hovudpost 4 A art 429 og pårekna refusjon for meirverdiavgift vert ført på hovudpost 7 art 729. Desse føringane oppveg dermed kvarandre. For vedlikehald av fylkesvegar er det nytta ein gjennomsnittleg mva-sats på 8 % i samsvar med føresetnaden i framlegget til statsbudsjett. Mva-refusjon som gjeld investeringane har vore inntektsført på driftsbudsjettet for å kompensere for mva-trekket i rammetilskotet. Det er no vedteke ei forskriftsendring som medfører at denne delen av mva-refusjonen gradvis skal overførast til investeringsbudsjettet frå Forskrifta legg opp til ei overgangsordning over 5 år før refusjonen frå og med 2014 fullt ut skal nyttast til finansiering av tilhøyrande investering. Sogn og Fjordane fylkeskommune har frå 2011 ført forventa mva-refusjon både frå investeringar innan bygg og anlegg og veg fullt ut på investeringsbudsjettet Side 3

13 FELLESDEL - Innleiing Budsjett 2011/ Økonomiplan Alle tal som gjeld året 2011 og tidlegare år er gjevne i løpande kroner. For åra etter 2011 er det nytta faste 2011-kroner som må omreknast når årsbudsjettet vert vedteke og når statsbudsjettet sin deflator for det aktuelle året vert kjend. Statsbudsjettet sin deflator for 2011 er på 2,8 %. Denne representerer ei vekting av forventa lønsvekst i samfunnet (3,4 %) og forventa prisvekst på andre innsatsfaktorar (1,8 %). Ved omrekning av framtidige renter og avdrag til faste 2011-kroner er det nytta 3,0 % pr år. Slik omrekning må gjerast når kapitalutgiftene skal innpassast i driftsdelen av økonomiplanen. Det er i utgangspunktet gjeve ein priskompensasjon på 1,8 % frå Ved tenestekjøp som inneheld vesentlege komponentar som har høgare vekst (løn, drivstoff og elektrisk energi ol) er det føretekne eigne vurderingar. Lønsbudsjetteringa byggjer i all hovudsak på lønsnivået ved utgangen av Forventa lønsvekst i 2010 og seinare er avsett i ein sentral pott og vert fordelt først når det er avklart kva tillegg som måtte bli gitt med heimel i HTA kap 3.4, kap og kap 5.2. Dei tillegg som måtte bli gitt ut frå HTA kap 4.3.2, kap 4.3.3, kap 5.3, samt evt lokale tillegg etter kap (som ikkje gjev umiddelbare utslag, t.d: "55-års tillegg"), må finansierast innan den førehandskompensasjon på 0,2 %-poeng som er lagt inn på alle lønsberande einingar. Arbeidsgjevardelen av pensjonspremien: På dei einskilde tenestene er det lagt inn pensjonspremie med 15 % til Kommunal Landspensjonskasse og 13,26 % til Statens Pensjonskasse. Desse satsane skal i utgangspunktet dekke pensjonspremien som skal betalast til pensjonsselskapa. Premieavvik (differansar mellom premiebetalinga og kostnader utrekna etter forskrift frå dept.) vert avrekna mot fond. Arbeidsgjevaravgifta til folketrygda er budsjettert med 14,1 % av løns- og pensjonskostnad for den del av verksemda som ligg i kommunane Flora, Førde og Sogndal, medan verksemda i resten av kommunane er budsjettert med ei avgift på 10,6 % Investeringsbudsjettet Investeringsdelen er i løpande kroner for bygg og anlegg. Investeringsrammene skal såleis ta høgde for venta kostnadsvekst i planperioden. Investeringsrammene for veg er i faste kr. I samband med hovudrulleringa av investeringsplanen for bygg og anlegg i 2011 vil denne og verta omlagt til faste kr. Løyvingane på dei enkelte prosjekt er inklusive mva. Side 4

14 Budsjett 2011/ Økonomiplan FELLESDEL - Innleiing 1.5 RUTINAR I HØVE EKSTERNE SØKNADAR/INNSPEL OM FINANSIELL MEDVERKNAD TIL ULIKE PROSJEKT. Fylkeskommunene er som regional utviklingsaktør avhengig av eit aktivt samspel med aktørar på ulike arenaer. Som ein del av dette samspelet får fylkeskommunen ei rekke innspel i løpet av året med søknad om finansielle medverknad til ulike prosjekt. Følgjande rutine er no etablert i høve eksterne søknader/innspel om finansiell medverknad til ulike prosjekt: Søknaden/innspelet skal så raskt som mogeleg og løpande gjevast ei fagleg vurdering i høve dei overordna strategiane for den aktuelle sektoren. Om søknaden/innspelet har tverrsektoriell tilnærming, avgjer fylkesrådmannen kva fagmiljø som skal inn i vurderinga av søknaden. Aktuelt/aktuelle hovudutval skal så raskt som mogeleg avgjere den vidare lagnaden til søknaden (om den skal kanaliserast inn mot eksisterande søknadsordningar/ budsjettprosess/eller ev gjevast avslag) Søknader/innspel som vert vist til budsjettprosessen skal prioriterast opp mot eksisterande verksemd og aktivitet innafor sektoren sine rammer, ev opp mot tiltak på tilhøyrande marginallister, i hovudutvala sine tilrådingar til finansutvalet. Søknader/innspel som vert vist til vurdering i budsjettprosessen, men som kjem til handsaming etter hovudutvala sitt prioriteringsmøte i august/september, skal som hovudregel visast til neste års budsjettprosess. Lagnaden til søknaden/innspelet skal meddelast avsendar snarast råd. Side 5

15 FELLESDEL Budsjettprofil Budsjett 2011/ Økonomiplan BUDSJETTPROFIL Den økonomiske stoda for Sogn og Fjordane fylkeskommune er god. Rekneskapen for 2009 vart gjort opp med eit overskot på i overkant av 40 mill kr. Trass i dette vart det i 2010 sett i verk eit større omstillingsarbeid. Dette fordi vi må tilpasse den fylkeskommunale verksemda til forventa reduksjon i dei økonomiske rammene som følgje av nytt inntektssystem og ein større reduksjon i elevgrunnlaget for den vidaregåande opplæringa. Vidare er det usikkert korleis rammene til fylkesvegsektoren vil utvikle seg frå Det er også eit uttalt mål å gjere den løpande drifta mindre avhenging av dei lokale inntektene. Slik sett kan ein frigjere midlar og gi fylkeskommunen større handlefridom på andre område som t.d. utviklingsarbeid der formålet er å vidareutvikle fylket. Det er som sagt trong for å redusere det fylkeskommunale driftsnivået, men samstundes har vi ambisjonar om ei meir offensiv satsing på utviklingsarbeidet. Vi ønskjer difor å innrette aktiviteten slik at ein kan ta omsyn til både rolla som tenesteytar og rolla som regional utviklingsaktør. Dette vil krevje ei betre koordinering og samordning av innsatsen. På kort sikt gjev den økonomiske stoda rom for ei betydeleg satsing på tidsavgrensa utviklingstiltak. Budsjettet for 2011 legg såleis opp til ei vidare oppfølging av den offensive satsinga på utviklingsarbeidet. Dette gjer vi ved å nytte fondsmidlar og frigjorte midlar frå omstillingsarbeidet til tidsavgrensa utviklingstiltak. Budsjettprofilen byggjer på tre overordna strategiar for å kunne oppfylle fylkeskommunen sine målsetjingar som tenesteytar og utviklingsaktør: Forsterking styrke dei områda fylkeskommunen ynskjer å oppretthalde innafor dagens oppgåveportefølje. Omstilling vidareutvikle og effektivisere dagens oppgåveportefølje. Innovasjon utvikle ny kunnskap som grunnlag for å underbyggje rolla som regional utviklingsaktør og å vidareutvikle fylket. Måla kan realiserast gjennom dei områda fylkeskommunen primært rettar innsatsen sin: Den fylkeskommunale verksemda tiltak innafor eiga verksemd. Kommunane tiltak der kommunane (som også er ein del av partnarskapen) er ein spesifikk samarbeidspart. Partnarskapen elles - næringslivet og den frivillige sektoren tiltak realisert gjennom samording/samarbeid med heile eller deler av partnarskapen. Budsjettprofilen tek sikte på å byggje opp under desse viktige samhandlingsarenaene. Side 6

16 Budsjett 2011/ Økonomiplan FELLESDEL - Budsjettprofil Som regional utviklar har fylkeskommunen mange rollar: Som leiar for den regionale partnarskapen blir fylkeskommunen utfordra på å utvikle ein politikk for fylket, både på heilskapen og innan enkeltområde. Fylkeskommunen utfører ei rekke forvaltningsoppgåver innanfor rammene av gjevne nasjonale føringar. Vi må tilføre desse ein regional meirverdi ved å utnytte det handlingsrommet vi måtte ha innanfor dei ulike saksfelta. Fylkeskommunen som finansiell utviklingsaktør. Fylkeskommunen er innan fleire område bestillar og kjøpar av tenester. Både politisk og administrativt er fylkeskommunen aktiv på ei rekke ulike arenaer. Vi er med i ulike styringsgrupper og er elles aktiv som tilretteleggar og koordinator. Fylkeskommunen fungerer som ein nødvendig kompetansebase for - og utviklar av - relevant kunnskap for samfunnsutviklinga i fylket. Fylkeskommunen målber fylket sine interesser lokalt, nasjonalt og internasjonalt og fungerer slik sett som eit korrektiv til sentrale styremakter. Fylkeskommunen sin tenesteproduksjon er i seg sjølv ein viktig faktor for å nå utviklingsmåla. Det er difor viktig å ha fokus på korleis vi kan styrke kvaliteten på dei fylkeskommunale tenestene. Vidare er desse tenesteeiningane viktige aktørar i høve fylkeskommunen si rolle som regional utviklingsaktør. Det kan likevel vere målkonfliktar mellom ei mest mogleg effektiv tenesteorganisering og rolla som regional utviklingsaktør. I tillegg til nytteverdien av tenestene for brukarane, representerer fylkeskommunen sitt nærvær i mange kommunar viktige arbeidsplassar. I enkelte kommunar er jamvel fylkeskommunen største arbeidsgjevaren. Det er viktig å ta omsyn til dette når ein vurderer endring og omstilling av den fylkeskommunale verksemda. Det samla budsjettet for den fylkeskommunale tenesteproduksjonen er på nær 2 mrd kr. Det vert ikkje lagt opp til vesentlege endringar i tenestetilbodet i denne planperioden. Gjennom det lovpålagde tenesteansvaret vert bygging av vegar og investering i bygg og anlegg eit viktig utviklingsverktøy. Det er gjennom mange år vist ein offensiv investeringsvilje. I 2011 aukar innsatsen på investeringar på fylkesvegnettet til om lag 684 mill kr. Hovuddelen av investeringane er knytt opp mot prosjekta Bremangersambandet og Dalsfjordsambandet. Til bygg og anlegg er det lagt opp til investeringar på 236,5 mill kr. Det største enkeltprosjektet er nybygg ved Sogndal vidaregåande skule, men det er også avsett midlar til rehabilitering ved skulane i Flora og Sandane og til nytt utstyr. Det skal gjennomførast ei hovudrullering av investeringsprogrammet for bygg og anlegg i løpet av 2011, og fordeling av investeringsramma for 2014 vil bli gjort i samband med dette arbeidet. Investeringsprogrammet for fylkesvegnettet skal rullerast i eiga sak i fylkestinget i Side 7

17 FELLESDEL Budsjettprofil Budsjett 2011/ Økonomiplan april Dei økonomiske konsekvensane av FT-sak 70/10 Varig løysing for fv. 391 Bygstad Laukeland vert innarbeidd i investerings-/og finansieringsprogrammet i samband med rulleringa i april FORSTERKING AV ETABLERTE TILTAK Budsjettet legg opp til å halde oppe kollektivtilbodet, og i tillegg få til auka satsing på ungdomstiltak. Føresetnaden om å stoppe forfallet på fylkesvegane er oppretthalde i planperioden. Budsjettet har eit auka fokus på kjerneoppgåvene innan vidaregåande opplæring. Det er sett av ressursar til vidare satsing på å utvikle kvaliteten i den vidaregåande opplæringa. Dette omfattar kompetanseutvikling, rekruttering/stabilisering, innhaldet i og gjennomføringa av den vidaregåande opplæringa. Tannhelsetenesta er styrka som følgje av auka tannlegedekning. Dette medfører auka kapasitet i tenestetilbodet. Fylkeskommunen nyttar store ressursar inn mot kommunane sitt arbeid med lokal samfunnsutvikling, både i høve planarbeid og konkrete utviklingstiltak. Gjennom satsinga på lokal samfunnsutvikling (LUK) som regjeringa har starta, er det mellom anna viktig å få fram korleis kommunane ønskjer innretninga på den fylkeskommunen innsatsen mot kommunane. Budsjettet legg opp til ei ytterlegare satsing på dette området. Styrkinga i 2011 er mellom anna lagt inn på tiltak som VAKN, til arbeidet med kommunal og regional planstrategi og naturbasert verdiskaping og kommunalt næringsutviklingsarbeid. Sektorbudsjetta viser nærare korleis fylkeskommunen satsar inn mot utviklingsarbeidet i kommunane. Det er lagt opp til å styrke innsatsen mot kompetanseintensive tenesteytande næringar. Som ein del av dette skal ein ha fokus på kulturnæringane og fleire solide teknologimiljø. Fylkeskommunen skal ha auka fokus på fornybar energi og legge til rette for ein styrka innsats innan vindkraft. Vidare vil nye oppgåver innan landbruksområdet gje høve til å påverke sentral landbrukspolitikk til beste for fylket, og elles legge til rette for både utvikling og omstilling. Den nye reiselivsplanen legg opp til å utnytte potensialet som ligg i reiselivet ikkje minst i skuldersesongane og vinterhalvåret. Dette vert følgt opp i budsjettet. Det vert også sett av ei årleg styrking av ramma til Fjord Norge AS i perioden Vidare vert det sett av midlar til reiselivstilbod på Sognefjorden i fire år framover. Reiselivet er eit døme på ei næring som ofte nyttar kulturtilbod som verkemiddel i sine aktivitetar. Ei slik utvikling må sikrast gjennom tett samarbeid mellom ulike kultur- og næringsaktørar. Side 8

18 Budsjett 2011/ Økonomiplan FELLESDEL - Budsjettprofil Frivillig sektor er ein viktig og sentral aktør i fylket. Den frivillige innsatsen utgjer ein stor del av det allsidige og skapande kultur- og idrettstilbodet, friluftsliv, miljø og folkehelse. Budsjettet støttar opp om, styrkar og bidreg til utvikling av deira arbeid. Fylket vårt rundar i år som eige fylke. I samband med dette vert det sett i gang eit arbeid med å realisere ei fylkessoge som synleggjer historia vår. Det blir i dei komande åra viktig å sikre at fylkeskommunen har medarbeidarar med rett kompetanse. Innan alle sektorane er det behov for å styrke arbeidet med målretta rekruttering, kompetanseutvikling og stabilisering. Det er lagt inn ein auke i budsjettet til dette føremålet. Gjennom forvaltningsreforma er fylkeskommunen utfordra til å utvikle ein heilskapleg politikk knytt til områda landbruk og friluftsliv. Sentraladministrasjonen er styrka i budsjettet. Dette er gjort for å betre samsvaret mellom oppgåver og tildelte ressursar. 2.2 OMSTILLING OG ENDRING Det pågåande omstillingsarbeidet i fylkeskommunen stiller store krav til effektivitet og fleksibilitet i organisasjonen. Budsjettet reflekterer at omstillingsarbeidet er starta innan alle sektorane. Nokre gevinstar er alt tekne ut i budsjettet for Det gjenstår store utfordringar og deler av desse må finne si løysing gjennom vidare planarbeid på sektornivået. Innsatsen inn mot område med særlege utfordringar blir vidareført. Det er såleis sett av ein betydeleg sum til omstillingsarbeid i kommunane. Vidare er det også sett av midlar for å vidareutvikle kommunane sitt arbeid med samfunnsutvikling og næringsutvikling. I arbeidet med næringsutvikling skal hovudinnsatsen konsentrerast mot større satsingar, samt å styrke samordninga både internt i fylkeskommunen og i det samla verkemiddelapparatet. Overgangen frå å føre forhandlingar med transportselskapa om transporttilbodet til anbodsrundar stiller store krav til omstilling i fylkeskommunen. Det er no gjennomført anbodsrunde for hurtigbåtane og anbod for lokalbåtane skal gjennomførast i løpet av I samband med utlysing av anboda har fylkeskommunen fastsett eit minstetilbod på lokalbåtruter. Dette for å sikre likt rutetilbod med båt uavhengig av bustadkommune. Fylkeskommunen skal vidare inn i ein prosess i høve anbod for bussruter. Det er sett av auka ressursar til å arbeide med dette i planperioden. 2.3 INNOVASJON OG FORNYING Fylkeskommunen vil bidra til å halde oppe fylket sin posisjon som eit føregangsfylke i bruk av digitale tenester. Vi må forbetre eigne digitale verktøy i forvaltninga og samstundes utvikle nye digitale tenester for innbyggarane. I tillegg er det viktig å styrke fylkeskommunen sin grøne profil. Såleis legg ein opp til: Side 9

19 FELLESDEL Budsjettprofil Budsjett 2011/ Økonomiplan vidare oppfølging av den digitale satsinga i opplæringssektoren. at satsinga på ABM (arkiv, bibliotek og museum) som kompetansesenter for den digitale satsinga skal halde fram. å endre fylkesbiblioteket si rolle frå tenesteleverandør til kompetansesenter for bibliotektenester i fylket gjennom aktiv bruk av digitale løysingar. Dette vil bidra til ein kvalitetsauke på det samla bibliotektilbodet i fylket. ei digitalisering for å redusere papirbruken i fylkeskommunen også blant dei folkevalde. Heilskap i det fylkeskommunale utviklingsarbeidet krev at ein satsar på betre intern samordning og nye arbeidsformer. Det vert også arbeidd med å etablere eit felles regionalt kompetansesenter innan tannhelse for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Planen er at det skal etablerast ein spesialistklinikk i Sogn og Fjordane. Fylkeskommunen skal gjennom arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK) medverke til å integrere utviklingsarbeidet med det lovpålagde arbeidet med kommunale planar. Målet er at kommunane skal bli meir handlings- og utviklingsretta i si overordna planlegging. Vidare vil fylkeskommunen støtte fornyingsarbeidet i kommunane ved spesielt å ha fokus på oppfølging av klimaarbeidet. FOU og innovasjon får auka fokus for å stimulere til fornying innan næringslivet og etablering av framtidige arbeidsplassar. For å nå dette målet skal ein ha auka fokus på kunnskapsintensiv og kreativ verksemd, uavhengig av bransje. Fylkestinget har gjennom eigarmeldinga vedteke at fylkeskommunen kan bruke eigarrolla si aktivt til å bidra til næringsutvikling i fylket. Fylkeskommunen legg til grunn at ein ikkje skal gå inn med eigenkapital i verksemder som ikkje har eit offentleg eller infrastrukturelt føremål. Fylkeskommunen har likevel tidvis trong for å kunne tilby ordningar som inneber høve til å tilføre eigenkapital til bedrifter i oppstartfasen eller i omstilling. Budsjettet legg opp til at Fjord Invest Såkorn AS kan ivareta denne rolla på vegne av fylkeskommunen. Side 10

20 Budsjett 2011/ Økonomiplan FELLESDEL Fylkeskommunen sitt styringssystem 3. FYLKESKOMMUNEN SITT STYRINGSPROGRAM BALANSERT MÅLSTYRING Overordna målekart for fylkeskommunen skal rullerast årleg i samband med utarbeidinga av dei årlege budsjettdokumenta. Kartet viser samanhengen mellom overordna mål i fylkesplanen og kva konkrete resultat vi skal måle. Dei sektorvise målekarta skal rullerast tilsvarande. Mål for styringssystemet - styrke fylkestinget sine moglegheiter for overordna styring, og til å vurdere om utviklinga innanfor sentrale politikkområde går i ønskt retning - auka gjennomføringsgrad av fylkeskommunen sine strategiar, planar og prosjekt - bringe større grad av heilskapstenking inn i vårt planleggings- og styringssystem - oppnå god kopling mellom strategiske planar, budsjett/ressursar og operative mål - medvirke til at tilsette får auka forståing for felles mål - oppnå større fokus på resultatoppnåing og resultatoppfylging - få betre og meir open/synleggjort resultatoppfølging med tilhøyrande leiarevaluering - større medverknad og dialog med brukarane/kundane og allmenta Balansert målstyring Prinsippa i metoden Balansert målstyring vert nytta som grunnlag for utviklingsarbeidet. For denne metoden ligg det til grunn 3 innfallsvinklar: - Heilskap vi må ta omsyn til brukarane, økonomi, læring/fornying av medarbeidarane og balansere mellom desse områda - Fokus leiinga og dei tilsette må prioritere einskilde område som vi skal vere spesielt gode på - Dialog og utvikling vi må drøfte resultata og oppfylginga i eit reelt samarbeid mellom personane på alle nivå i organisasjonen Overordna målekart Det overordna målekartet for fylkeskommunen er kjerneinnhaldet i vårt styringssystem. Kartet viser dei viktigaste styringsvedtaka for fylkeskommunen og samanhengen mellom desse; frå overordna mål i fylkesplanen til kva konkrete resultat vi skal måle. Kartet er bygd opp med fylgjande element: - Overordna mål er henta frå gjeldande fylkesplan. - Visjonen skal vise kva som er det fjerne fyrtårnet/framtidsbiletet som vi strevar etter å nå - Visjonen skal vere kort og gi oss energi - Verdigrunnlaget (viser kva haldningar vi ynskjer skal prega organisasjonskulturen). Mål for fylkeskommunen er ei konkretisering av kva vi skal arbeide for å oppnå - for å understøtte visjonen. Side 11

21 FELLESDEL Fylkeskommunen sitt styringssystem Budsjett 2011/ Økonomiplan Strategiske fokusområde er dei 5 utvalde områda som vi skal vie størst merksemd i fylkeskommunen for å sikre måloppnåing. For å nå måla må vi ha fokus på: - Tenesteproduksjon/brukarperspektiv - Regional utviklingsaktør - Rammevilkår/økonomi - Kompetanse/personalutvikling/læring - Kvalitet og effektivitet i interne prosessar. Kritiske suksessfaktorar er dei faktorane som vi må få til for å lukkast innan kvart av dei valde fokusområda. Desse kan vi og kalle strategiane som fører fram mot måla. Måleindikatorane er målbare aktivitetar som fortel oss i kor stor grad vi lukkast i å oppfylle dei kritiske suksessfaktorane. Desse er knytt opp mot kvar einskild suksessfaktor. Ambisjonsnivå for ønskt resultat vart lagt inn for første gong i målekartet for Denne er felles for alle målekarta for fokusområda Kompetanse/personalutvikling/læring og Kvalitet og effektivitet i interne prosessar. For dei tre andre fokusområda Tenesteproduksjon/brukarperspektivet, Regional utviklingsaktør og Rammevilkår/økonomi er det kun lagt inn ambisjonsnivå i sektormålekarta. Rapportering av resultat og måloppnåing til fylkestinget skjer gjennom årsrapporten og årsmeldingane. Overordna mål i gjeldande fylkesplan: Oppretthalde folketal og busetnadsmønster Vår visjon: Livskvalitet og nyskaping Verdigrunnlaget for Sogn og Fjordane fylkeskommune Respekt; Omsorg; Lojalitet; Medverknad; Effektivitet; Tillit; vi er ærlege, opne og likeverdige som menneske vi bryr oss om og støttar kvarandre vi står saman om å realisere fastsette mål og oppgåver vi gjev uttrykk for eige syn og støttar avgjerder vi skal nytte ressursane våre best mogeleg handlingane våre må skape tillit Mål for fylkeskommunen - Ta vare på og vidareutvikle fylket sine fellesinteresser. Dette arbeidet skal utførast innanfor råma av det nasjonale fellesskapet, og med siktemål å få til ei berekraftig utvikling. - Vere ein aktiv regional utviklingsaktør og samarbeidspart. - Vere ein brukarorientert organisasjon. Vi skal dekke viktige delar av innbyggarane sine tenestebehov, og medverke til ei god samfunnsutvikling. - Sikre kvaliteten på tenestene ved høg fagleg og etisk standard. Vi skal vidareutvikle tenestene gjennom læring og dialog med brukarane og andre samarbeidspartar. - Medverke til livslang læring og trivsel hjå dei tilsette. - Det skal takast omsyn til universell utforming i heile den fylkeskommunale verksemda. Side 12

22 Strategiske fokusområde (utvalde område med ei særskilt stor merksemd i organisasjonen for å sikre måloppnåing) Tenesteproduksjon/ brukarperspektivet (T) Dette fokusområdet vert nærare spesifisert i sektorane sine målekart Kritiske suksessfaktorar (kva som må til for å lukkast innanfor kvart av dei valde fokusområda) T1: Fylkeskommunen er ein heilskapleg og samordna serviceorganisasjon Måleindikatorar (er ein målbar aktivitet som fortel oss i kor stor grad vi lukkast) T1-1: Brukarane er tilfredse med kvaliteten på fylkeskommunale tenester og opplever god service T2: Velfungerande tenestetilbod T2-1: Innbyggarane i Sogn og Fjordane får tilboda dei etterspør T3: God informasjon til brukarane T3-1: Brukarane har god kjennskap til fylkeskommunen sine tenester T4: Gode rutinar/arenaer for brukarmedverknad T4-1: Brukarane opplever å kunne påverke innhaldet og kvaliteten i dei fylkeskommunale tenestene Ambisjonsnivå (ønska resultat og definert minimumsresultat) Regional utviklingsaktør (R) Dette fokusområdet vert nærare spesifisert i sektorane sine målekart R1: Kjenner utfordringane i fylket og aktuelle samarbeidspartar R2: Ta rolla som regional utviklingsaktør gjennom samspel, nettverk og partnarskap R3: Tenesteproduksjonen i fylkeskommunen er i samsvar med næringslivet sine behov R4: Unngå overplanlegging gjennom få, korte, konkrete og relevante planar med raske prosessar R5: Kort veg til gjennomføring gjennom handlingsplanar og budsjett og målretta avviksrapportering R6: Fylkeskommunen har høg utviklings- og omstillingskompetanse R1-1: Fylkeskommunen har brei og kontinuerleg kontakt med kommunane, regional stat og nærings- og organisasjonslivet R2-1: Tiltak som er vedtekne gjennom fylkesplanen, og som fylkeskommunen har ansvaret for, vert gjennomførde R2-2: Samarbeidspartane våre er nøgde med arbeidet vi gjer og måten fylkeskommunen leiar arbeidet på R2-3: Konkrete mål i prosjekta, der slike er definerte, vert nådde R3-1: Næringslivet er tilfredse med tilbodet og kvaliteten på dei fylkeskommunale tenestene R4-1: Tids-/ressursbruken som vert nytta i overordna planarbeid sett i høve til kvaliteten/relevansen til planen (kvalitativ vurdering) R6-1: Våre samarbeidspartar er tilfredse med fylkeskommunen sin prosjektleiarevne og bransjekunnskap R6-2: Fylkeskommunen vert vurdert som ein viktig aktør i kommunane sine omstillingsprosessar

23 Strategiske fokusområde (utvalde område med ei særskilt stor merksemd i organisasjonen for å sikre måloppnåing) Rammevilkår/ Økonomi (Ø) Dette fokusområdet vert nærare spesifisert i sektorane sine målekart Kompetanse/ personalutvikling/ læring (K) Kritiske suksessfaktorar (kva som må til for å lukkast innanfor kvart av dei valde fokusområda) Måleindikatorar (er ein målbar aktivitet som fortel oss i kor stor grad vi lukkast) Ø1: Samsvar mellom mål og rammer Ø1-1: Oppfatta samsvar mellom mål og rammer Ø1-2: Avvik i høve budsjett Ø2: Tilfredsstillande økonomikompetanse Ø2-1: Avvik mellom budsjett, tertialrapportar (prognosar) og årsrekneskap Ø3: Effektiv ressursbruk og tenesteproduksjon K1: Eit ivaretakande, fagleg sterkt og utviklingsorientert arbeidsmiljø Ø3-1: Kostnad per eining/brukar (korrigert for kvalitetsvurdering) K1-1: Organisatoriske føresetnader K1-2: Læringstrykk K1-3: Jobbmeistring K2: Medverknad basert på gjensidig tillit K2-1: Påverknad av eigen arbeidssituasjon K3: Attraktiv arbeidsgivar med godt omdømme K2-2: Medverknad i endringsprosessar K3-1: Rekruttere Ambisjonsnivå (ønska resultat og definert minimumsresultat) K1-1.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) K1-2.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) K1-3.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) K2-1.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) K2-2.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) K3-1.1: minst 2 kvalifiserte søkarar (som kan tilsettast) til kvar ledig stilling. K4: Målretta kompetanseutvikling K4-1: læringsarenaer K4-1.1: Grøn skåre, > 3 på skala 1 til 4 K5: Fokus på fysisk og psykisk arbeidsmiljø K5-1: Sjukefråvær K5-2: Opplevd fokus på fysisk og psykisk arbeidsmiljø K5-3: Inkludering og likestilling K5-1.1: Maksimum 5%. K5-2.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) K5-3.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) Kvalitet og effektivitet i interne prosessar (I) K6: Motiverte medarbeidarar K6-1: Motivasjon for arbeidet K6-2: Stimulerande og motiverande leiing K6-1.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) K6-2.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) I1: Dialog og samhandling I1-1:Oplevd dialog og samhandling I1-1.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) I2: Informasjonsflyt (i organisasjonen) I2-1: Opplevd informasjonsflyt mellom leiing og tilsette I2-1.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) I2-2: Opplevd nytte av IKT-verktøy I2-2.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) I3: Leiing I3-1: leiarevaluering I3-1.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) I4: Ivaretek det ytre miljøet I4-1: Ivaretaking av det ytre arbeidsmiljøet I4-1.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4)

24 Budsjett 2011/ Økonomiplan FELLESDEL Fylkeskommunen sitt styringssystem Sektorspesifikke målekart Det er utarbeidd sektorspesifikke målekart for fylgjande sektorar: - Vidaregåande opplæring - Plan og næring - Samferdsle - Kultur - Tannhelsetenesta Desse er presenterte under omtalen av det einskilde sektorbudsjettet. Ved utarbeiding av dei sektorspesifikke målekarta vert det spesielt lagt vekt på: - at dei sektorvise målekarta tek utgangspunkt i det overordna kartet - å konkretisere innhaldet i suksessfaktorane til den einskilde sektor med tilhøyrande måleindikatorar - å plukke ut måleindikatorar som vi alt har tilgjengelege data for. For fokusområda kompetanse/personalutvikling/læring og kvalitet og effektivitet i interne prosessar er dei kritiske suksessfaktorane, måleindikatorane og ambisjonsnivå felles for heile organisasjonen. Oppfylging Oppfylgingsarbeidet femner om fylgjande hovudtema: - Målemetodar (spørjeundersøking, statistikk, anna datainnsamling) - Tolking/vurdering og refleksjon kring data - Tiltak Dei målingane som vert gjort gjev ikkje eit sant bilete, men er indikasjonar som må vurderast nærare. Refleksjons- og tiltaksdelen er ein vanskeleg og viktig del av balansert målstyring. Måling av resultat vil ha liten verdi dersom dei ikkje vert drøfta og utsette for kritiske refleksjonar. Ved gode resultat må analysen bidra til å finne ut kva som er årsaken til dette for å kunne overføre dette til andre område. Ved dårlege resultat vil det viktigaste være å finne fram til gode tiltak. Oppfølging av FT-sak 1/10 forvaltningsrevisjon 2009 intern kontroll. I fylkestingssak 44/10 vert det lagt opp til at fylkeskommunen skal ha ein total gjennomgang av styringssystemet i løpet av Det skal vidare utarbeidast ein årleg arbeidsplan (verksemdsplan) både for fylkeskommunen samla (overordna nivå) og på avdelingsnivå. Fristen for dette arbeidet er sett til Side 15

25 FELLESDEL Fylkeskommunen sitt styringssystem Budsjett 2011/ Økonomiplan Årshjulet Årshjulet viser dei sentrale styringsrutinane for fylkestinget. Desse rutinane legg til rette for kommunikasjon mellom fylkestinget og fylkesrådmannen og organisasjonen elles. 4. kvartal Detaljert budsjett og målekart vert utarbeidd Fylkestinget: Handsamar årsbudsjett for neste år og økonomiplan 1. kvartal Brukarundersøkingar, medarbeidar undersøkingar, resultatanalyse Vurdering av måloppnåing og resultat for forrige år 3. kvartal Utkast til budsjett og målekart vert utarbeidd 2. kvartal Dialogmøte: Tilsette i einingane, brukarane, politikarane Dialogseminar: Administrative leiarar og politikarar Skape felles grunnlag for prioriteringar og satsingar Fylkestinget: Handsamar årsrekneskap og årsrapport Side 16

26 TALDEL

27 Budsjett 2011/ Økonomiplan TALDEL 4. TALDEL Taldelen er oppdelt i ein driftsdel og ein investeringsdel. Driftsdelen viser sist avlagte rekneskap (rekneskapstal for året 2009), endeleg budsjett for inneverande år (pr ), årsbudsjett for 2011 og økonomiplanen sine tal for åra Årsbudsjettet for 2011 vert vedteke på programområdenivå. Talbudsjettet er fordelt på tenestenivå. Hovudutvala kan endre fordelinga på tenestenivå innan kvart programområde. Vidare er det teke inn ein tabell som viser fylkeskommunen sin aktivitet (brutto utgifter, inntekter og netto utgifter på sektornivå for sist avlagde rekneskapsår. Det er også teke inn tabellar som viser endringar på programområdenivå frå revidert budsjett 2010 og ut økonomiplanperioden. Investeringsdelen viser samla investeringsprogram i økonomiplanperioden og tilhøyrande finansieringsprogram. Side 17

28 TALDEL Budsjett 2011/ Økonomiplan DRIFTSDEL (1 MILL KR) 09-kroner 10-kroner 11-kroner 11-kroner 11-kroner 11-kroner Programområde/tenestenivå R-2009 B-2010 B-2011 B-2012 B-2013 B Fylkesskatt og inntektsutj. -459, , , , , ,000 Fylkesskatt -434, , , , , ,000 Inntektsutjamning -24,655-37,000-39,000-42,000-42,000-42, Rammetilskot -860, , , , , ,494 Sum frie inntekter -1319, , , , , , Andre generelle overføringar Regionale utviklingsmidlar -98, , , , ,160 Momskompensasjon, netto -32,318-11,600 0,000 0,000 0,000 0,000 Rassikringstilskot 0,000 0,000 0,000 0,000 0, Lokale inntekter -119, , , , , , Kapitalutgifter 69,367 77, , , , ,600 Ordinære avdragsutgifter 55,949 63,700 83,500 90,800 93, ,500 Ordinære renteutgifter 41,014 41,400 62,600 74,600 84,700 72,700 Renteinntekter, netto -23,171-22,400-11,300-14,500-17,600-17,600 Rentekompensasjon frå staten -4,424-5,300-5,100-6,200-7,300-7, Intern bruk/avsetting til fond 10,277 54,912-19,086 0,850 21,376 40, Overskot 16,195-40,018 0,000 0,000 0,000 0,000 Innsparingskrav 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 NETTO FELLESINNTEKTER , , , , , ,869 Forvaltning og fellesutgifter 124, , , , , , Politisk styring 18,757 17,981 17,047 16,297 16,297 16, Politiske utval 13,629 13,131 13,197 13,197 13,197 13, Stønad til politiske parti 3,880 4,000 4,100 4,100 4,100 4, Distriktsvalstyre 0,433 0,000 0,250 0,000 0,000 0, FU- til disposisjon 0,815 0,850 0,850 0,850 0,850 0,850 Omstillingsprosjektet 0,000 0,000-1,350-1,850-1,850-1, Kontrollorgan 3,282 4,408 4,408 4,558 4,408 4, Kontrollutvalet 3,282 4,408 4,408 4,558 4,408 4, Sentraladministrasjonen 67,492 83,604 83,521 83,951 83,951 84, Fylkesrådmannen, stab og avdelingar 56,642 68,413 69,198 69,878 69,878 70, Administrasjonslokale 0,064 5,240 5,204 5,204 5,204 5, Felles driftsutgifter - sentraladm. 10,786 9,951 9,119 8,869 8,869 8, Fylkeskomm. fellesutgifter 35,124 40,822 45,800 43,600 42,325 42, Løn og rekneskapstenesta 6,053 8,042 7,520 6,420 6,145 6, IKT-tenesta 10,585 13,391 15,034 15,034 15,034 15, Bygge og eigedomstenesta 5,420 6,159 8,113 7,013 7,013 7, Innkjøpstenesta 0,504 1,012 1,027 1,027 1,027 1, Personaltiltak 3,368 4,348 4,958 4,958 4,958 4, Tillitsvalde 2,361 2,262 2,302 2,302 2,302 2, Råd og ombod 1,726 1,658 2,721 2,721 1,721 1, Tilskot og kontingentar m.v 5,108 3,950 4,125 4,125 4,125 4,125 Side 18