Presentasjon på politikardagen 29. november 2010

Transkript

1 Presentasjon på politikardagen 29. november 2010 Budsjettprosessen Sentrale utfordringar i planperioden Budsjettprofilen Bufferfondet Investeringsbudsjettet Dissensar i framlegget v/økonomisjef Eli Nes Killingrød

2 Samla budsjettprosess 2010 FT-nivå Mai: Politikardag: orientering om omstillingsprosj. Sept: Politikardag: drøftingar 23.nov: Politikardag: oientering om førsteframl. 9.des: FT: vedtek B/ØPL Finansutvals-/FU nivå Mars: Fin utv: Bestilling til FRM => samla utfordringsdok til hovudutvala. Juni: Fin utv:hu sine første innspel. Fastsetting av rammer Ultimo sept: Fin utv:balanse mellom sektorane - saldering Primo okt: Statsbudsj. saldering 20.okt: Sluttsaldering 10. nov: Fin.utv: Første framlegg B/ØPL 25.nov: FU:handsaming av B/ØPL Hovudutvalsnivå Juni: Strategidiskusjonar Aug/sept: Prioriteringar på sektornivå 24.nov: Handsaming av B/ØPL

3 Sentrale utfordringar Nytt inntektssystem Utsett til 2013 Samferdslenøkkelen størst utfordring Eksempel: Borgeutvalet mill kr Redusert elevtal Auka elevtal fram til reduksjon på 900 elevar Eksempel: Dagens system - 86 mill kr Fylkesvegrammene Faste rammer fram til 2013 Frå 2014 fordeling etter objektive kriteria Eksempel: Red. investeringsnivå 80 mill kr

4 Samla budsjettprofil God økonomi på kort sikt Rom for ei betydeleg satsing på tidsavgrensa utviklingstiltak Omstillingsarbeid Frigjevne ressursar nytta til nye satsingar Ikkje vesentlege endringar i tenestetilbodet i denne planperioden Større fokus på fylkeskommunen sine ulike samfunnsaktørrollar Framleis høgt investeringsnivå

5 Overordna satsingar Overordna strategiar Arenaer for realisering Forsterking av etablerte tiltak Styrke område innafor dagens oppgåveportefølje Fylkeskommunal verksemd Betre samordning internt i fylkeskommunen Omstilling og endring Vidareutvikle og effektivisere dagens oppgåveportefølje Kommunane Som sentral arena for samfunnsutvikling Innovasjon og fornying Utvikle ny kunnskap og nye grep som grunnlag for vidareutvikling av fylket Partnarskapen, næringslivet og frivillig sektor Tydlegare satsingar Tett samarbeid

6 Forsterking av etablerte tiltak Den fylkeskommunale verksemda: Oppretthalding av kollektivtilbodet Stoppe forfallet på fylkesvegane Kjerneoppgåvene innan vidaregåande opplæring Tannlege dekning auka kapasitet Målretta arbeid med rekruttering, kompetanseutvikling og stablisering Betre samsvaret mellom oppgåver og tildelte ressursar i administrasjonen

7 Forsterking av etablerte tiltak Mot kommunane /partnarskapen Lokal samfunnsutvikling auka satsing mot kommunane Auka fokus på fornybar energi og påverknadsarbeid innan landbruksområdet Styrking av reiselivssatsinga Styrke samarbeidet mellom kultur- og næringsaktørar Landbruk og friluftsliv skape heilskapleg politikk Frivillig sektor støtte opp om, styrke og bidra til utvikling Utarbeiding av fylkessoga

8 Omstilling og endring Mot kommunane /partnarskapen Omstillingsarbeidet i kommunane Betydlege ressursar mot område med særlege utfordringar Næringsutvikling Konsentrere hovudinnsatsen mot større satsingar Styrke samordninga i verkemiddelapparatet både internt og eksternt

9 Omstilling og endring Den fylkeskommunale verksemda Omstillingsarbeidet internt starta innan alle sektorane Nokre gevinstar alt tekne ut i 2011 Store utfordringar gjenstår Frå forhandlingar til anbodsrundar innan samferdsla Stiller store krav til omstilling Bussruter sett av auka ressursar til å arbeide med dette

10 Innovasjon og fornying Den fylkeskommunale verksemda Føregangsfylke i bruk av digitale tenester Vidare oppfølging av den digitale satsinga i vgs Vidareføre ABM som kompetansesenter for den digitale satsinga Endre fylkesbiblioteket si rolle frå tenesteleverandør til kompetansesenter gjennom aktiv bruk av digitale løysingar Styrke grøn profil redusere papirbruken Heilskap i utviklingsarbeidet krev fokus på betre intern samordning og nye arbeidsformer Etablering av felles regionalt kompetansesenter innan tannhelse

11 Innovasjon og fornying Mot kommunane/partnarskapen LUK bidra til å gjere det lovpålagde kommunale planarbeidet meir handlings- og utviklingsretta. Fokus på oppfølging av klimaarbeidet i kommunane FOU og innovasjon auka fokus på kunnskapsintensiv og kreativ verksemd Aktiv bruk av eigarrolla i samband med næringsutvikling i fylket Fjord Invest Såkorn AS ivaretek denne rolla på vegne av fylkeskommunen

12 Bufferfondet Føremål å gjere drifta mindre avhengig av lokale inntekter Auke handlefridomen Føresetnader: Tak på lokale inntekter til driftsføremål 125 mill kr Avvik frå dette nivået saldert mot bufferfondet MINIMUMSNIVÅ på fondet ; 60 mill kr Overskytande kapital kan disponerast

13 Bufferfondet Oppbygging Overskot i budsjettgjennomføringa Lokale inntekter over «taket» Nivå ved inngangen til planperioden: 107 mill kr Netto bruk/avsetting i perioden - Bevisst og god profil

14 Bufferfondet Behov for å styrke fondet for å «unngå» å kome under minimumsnivået i 2011: Retta emisjon i Fjord Invest Såkorn AS finansiert over kapitalfondet Reserverte midlar i høve Norsk Bergkunstsenter 0g Vikafjellsvegen løyst opp kapitalen tilført bufferfondet Samla styrking av byfferfjondet på 22 mill kr

15 Bufferfond - tiltak Tiltak av eingongskarakter Tidsavgrensa tiltak Varige driftstiltak

16 Driftsbudsjettet 2011 INNTEKTER 2011 UTGIFTER 2010 Skatt/rammetilskot % Lokale inntekter % Andre inntekter % Netto bruk av fond 37 2 % BALANSE % Kapitalutgifter % Sektorutgifter Fellesføremål % Opplæring % Tannhelse 66 3 % Plan og næring % Kultur 58 3 % Fylkesvegar % Lokale ruter mv % Til fordeling 39 2 % BALANSE %

17 Investeringsbudsjettet To ulike investeringsprogram fram til 2014 Frå 2014=>samla Prosessar Rullering av handlingsprogram for fylkesvegar i april 2011 Hovudrullering av investeringsprogrammet for bygg og anlegg i desember 2011 Investeringsrammene ned frå 2014 Samla investeringsramme 2011: 786 mill kr Samla investeringsramme 2014: 295 mill kr Store forventningar lagt inn mot rullering av vegplanen

18 Dilemma; Ikkje budsjettert buffer i høve ekstraordinært vedlikehald Stort vegnett Stort etterslep på vegvedlikehaldet Ferske eksempel på store økonomiske utfordringar Mørkridsbrua I Luster Laukeland i Gaular Førebels føresett finansiert via avviksfondet for store vegprosjekt

19 Lånegjeld Samla lånegjeld aukar med over over 1 mrd kr i planperioden

20 Kapitalutgifter Brutto kapitalutgifter aukar med nær 100 mill kr frå 2010 til 2014

21 Forts. Ulike refusjonsordningar Rentekompensasjon veg og skulebygg Ferjeavløysings-midlar Reduserer kapitalutgiftene med frå 5 mill i 2011 aukande til 46 mill kr i 2014

22 Forts. Til tross for refusjonsordningane aukar kapitalutgiftsbelastninga med 57 mill kr/år frå 2010 til 2014

23 Dissensar i framlegget Fleirtalstilrådingar innarbeidd: Rehabilitering av Førdehuset løyving Tilbod til elevar på toppidrettsnivå tekstleg føring Mindretalstilrådingar ikkje innarbeidd: Tilbod til elevar på toppidrettsnivå løyving Kulturkort for ungdom Auka løyving til den kulturelle skulesekken Kompensasjon båtrutetilbod to framlegg med alternative verknadstidspunkt Bokbåten