FØREORD. Fylkeskommunen sitt budsjett for 2013 og økonomiplan for perioden ligg med dette føre.

Transkript

1 Budsjett 2013/ Økonomiplan FØREORD FØREORD Fylkeskommunen sitt budsjett for 2013 og økonomiplan for perioden ligg med dette føre. Politisk prosess Finansutvalet la den 07. november 2012 fram sitt framlegg til budsjett /økonomiplan. Framlegget vart handsama av hovudutvala i møte 27. november og fylkesutvalet kom med si tilråding i møte 28. november, sak 147/12. Fylkestinget vedtok budsjettet/økonomiplanen 12. desember 2012, i sak 63/12. Eigne særutskrifter frå handsamingane i hovudutvala, FU og FT følgjer som vedlegg. Framlegging og slutthandsaming skjer med grunnlag i kommunelova FT sitt budsjett-/økonomiplandokument FT sitt budsjett og tilhøyrande økonomiplan består av 1 dokument. Dette består, i tillegg til det innleiande budsjettreglementet, av 4 delar; ein fellesdel, ein taldel, ein driftsdel og ein investeringsdel. Kontoplanen som vert nytta skil som tidlegare mellom sektorar, programområde og tenester, men det er lagt nytt innhald i omgrepa ved omlegging av kontoplanen frå Dette gjer at ein ikkje utan vidare kan samanlikne økonomiske storleikar på desse områda med tidlegare års rekneskap og budsjett. FT vedtek investeringsprogrammet, alle fellesinntekter/-utgifter, samt driftsprogrammet. Hovudutvala har fullmakt til å endre fordelinga på tenestene innafor dei ulike programområda. Økonomiplanen gjev rammer for budsjetta All rapportering til politiske organ (tertialrapportar, årsrapport/årsrekneskap) vil basere seg på vedkomande organ sitt vedtaksnivå. Gjennomføringsansvar FT vedtek, som ein del av budsjettvedtaket, eit eige reglement for gjennomføringa av budsjettet (budsjettreglementet). Reglementet er teke inn fremst i dette dokumentet. Reglementet viser at fylkesrådmannen har ansvaret for å gjennomføre budsjettet. Fylkesrådmannen vil, med grunnlag i FT sitt budsjettvedtak, sende ut oppdrags- og ansvarsbrev til bruk i budsjettgjennomføringa. Desse oppfølgingsdokumenta må leggjast til grunn for budsjettgjennomføringa.

2 Budsjett 2013/ Økonomiplan INNHALDSOVERSYN INNHALDSOVERSYN FØREORD INNHALDSOVERSYN BUDSJETTREGLEMENT FELLESDEL 1. Innleiing Overordna budsjettprofil Fylkeskommunen sitt styringssystem... 9 TALDEL 4. Taldel DRIFTSDEL 5. Fellesinntekter og -utgifter Politisk styring og forvaltning Opplæring Tannhelsetenesta Plan og næring Kultur Samferdsle INVESTERINGSDEL 12. Investerings- og finansieringsprogram Prosjektomtalar VEDLEGG 1. Økonomiske bindingar ut over gjeldande økonomiplanperiode 2. Obligatoriske budsjettskjema (kjem seinare) 3. Vedtak i hovudutvala Vedtak i fylkesutvalet , sak 147/12 5. Vedtak i fylkestinget , sak 63/12

3 Budsjett 2013/Økonomiplan BUDSJETTREGLEMENT BUDSJETTREGLEMENT 1. STRUKTUR OG SPESIFIKASJONSGRAD 1.1 Budsjettet og økonomiplanen er utforma med ein kapitaldel - investeringar (kontoklasse 0) spesifisert på prosjekt og ein driftsdel (kontoklasse 1) spesifisert på programområde. 1.2 Budsjettet og økonomiplanen sorterer alle inntekter og utgifter på følgjande sektorar og spesifiserer kvar sektor på programområde slik: Politisk styring og forvaltning 400 Politisk styring 410 Kontrollutval 420 Administrasjon 421 Forvaltingsutgifter i eigedomsforvaltninga 430 Administrasjonslokale 460 Tenester utanom ordinært fylkeskommunalt ansvarsområde 480 Diverse fellesutgifter 490 Interne tenesteeiningar Opplæring 510 Skulelokale og internatbygningar 515 Fellesutgifter og støttefunksjonar knytt til vidaregåande opplæring 520 Pedagogisk leiing, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevoppgjer Utdanningsprogramma 554 Fagskule 559 Landsliner 560 Tilpassa opplæring 570 Fagopplæring i arbeidslivet 581 Vaksenopplæring etter opplæringslova 590 Andre føremål Tannhelsetenesta 660 Tannhelsetenesta - fellesfunksjonar 665 Tannhelsetenesta - pasientbehandling Plan og næring 700 Tilrettelegging og støttefunksjonar for næringslivet 715 Lokale og regionale planar og lokalt utviklingsarbeid 716 Friluftsliv, vassregionstyresmakt og forvalting av vilt og innlandsfisk Samferdsle og veg 720 Fylkesvegar nyanlegg, drift og vedlikehald 721 Fylkesvegar miljø og trafikktryggingstiltak 730 Bilruter 731 Fylkesvegferjer Side I

4 BUDSJETTREGLEMENT Budsjett 2013/Økonomiplan Båtruter 733 Tilrettelagd transport Kultur 740 Bibliotek 750 Kulturminnevern 760 Museum 771 Kunstformidling 772 Kunstproduksjon 775 Idrett 790 Andre kulturaktivitetar Fellesinntekter og -utgifter 800 Skatt på inntekt og formue 840 Statleg rammetilskot og andre generelle overføringar 850 Generelt statstilskot 860 Motpost avskrivingar 870 Renter/utbytte og lån (innlån og utlån) 710 Fylkeskommunal næringsverksemd 880 Interne finansieringstransaksjonar 899 Årets rekneskapsmessige meirforbruk/mindreforbruk Programområda er vidare delt inn i tenester og funksjonar. Fylkesrådmannen vil - med høve til å delegere til fylkesdirektørane - spesifisere tenestene/funksjonane på inntekts-/ og utgiftsarter. 2. BUDSJETTBINDINGAR OG BUDSJETTENDRINGAR 2.1 Budsjettet er for kvart programområde bindande på nivå netto driftsutgift. Tekstkommentaren kan likevel presisere binding på eit anna nivå. Ingen område/ føring kan overskridast utan at det først er gjeve tilleggsløyving. 2.2 Dersom nettoutgiftene for eit programområde ikkje vil halde, pliktar ansvarleg for området å reise spørsmål om budsjettendring. Budsjettendring kan berre påreknast dersom behovet ikkje var råd å forutsjå på budsjetteringstidspunktet eller meirutgiftene ikkje kan vente. 2.3 Med unntak av dei fullmakter som vert gjeve i dette reglementet, er det berre fylkestinget som kan endre budsjettet. 3. INVESTERINGAR OG LÅNEOPPTAK 3.1 Det kan takast opp årlege samlelån for alle prosjekt som det ikkje er vedteke særskilt lånefinansiering for. Alle lån skal ha ei avdragstid som gjer at det er mogeleg å oppfylle kravet i kommunelova om at den samla lånegjelda vert avdrege planmessig. Attverande løpetid for fylkeskommunen si samla lånegjeld skal ikkje overstige vekta levetid for anleggsmidlane ved utgangen av året. Side II

5 Budsjett 2013/Økonomiplan BUDSJETTREGLEMENT 4. BUDSJETTENDRINGAR OG BUDSJETTOPPFØLGING 4.1. Fylkestinget (FT) Berre FT kan endre fylkestinget sitt eige budsjett. Dersom FT gjer slike endringar, vil desse kome til uttrykk i ordinære budsjettendringsvedtak. 4.2 Fylkesutvalet (FU) / fylkesordføraren FU kan vedta dei same endringane i budsjettet som FT dersom vilkåra i reglementet for hastesaker etter kommunelova 13 er til stades, jf. FT-sak 46/92 pkt FU disponerer, på fritt grunnlag, midlane avsett til fylkesutvalet til disposisjon på teneste Fylkesordføraren har, frå denne løyvinga, fullmakt til å innvilge tilskot på inntil kr 5.000,- i dei tilfelle ei avgjerd bør takast før neste møte i FU. Fylkesordføraren gjev i slike tilfelle FU melding om innvilga tilskot FU disponerer midlane på omstillingsfondet. 4.3 Kontrollutvalet Kontrollutvalet får fullmakt til å omfordele mellom funksjonar på programområde Hovudutvala Hovudutvala skal som eit minimum vurdere forvaltninga av budsjetterte midlar på eigne sektorar etter 1. og 2. tertial. Dette gjeld likevel ikkje for verksemder der det er inngått driftsavtaler Hovudutvala får, for sin sektor, fullmakt til å disponere/fordele avsette utviklingsmidlar på teneste 4005 Til disposisjon for utvala Eventuelle innsparingskrav for sektorane som ligg på teneste 4006 må sjåast i samanheng med det øvrige budsjettet for sektoren Hovudutval for opplæring (HO) Hovudutval for opplæring får fullmakt til å: For kvart programområde endre fordelinga mellom tenester. Fordelinga må tilpassast eventuelle føringar som ligg i FT sitt budsjett og kravet om realistisk budsjettering. Sjå dei ufordelte løyvingane til drift av dei vidaregåande skulane på tenestene 5100 Utgifter til lokale 5150 Forvaltning og fellesutgifter 5200 Pedagogisk leiing mv 5210 Utdanningsprogramma Side III

6 BUDSJETTREGLEMENT Budsjett 2013/Økonomiplan i samanheng og fordele grupper mellom skular, finansierte innan den økonomiske ramma av desse tenestene. HO må disponere den samla løyvinga slik at ein tek høgde for behovet som vil oppstå ved nytt skuleår Hovudutval for plan og næring (HPN) Hovudutval for plan og næring får fullmakt til å: For kvart programområde endre fordelinga mellom tenester. Fordelinga må tilpassast eventuelle føringar som ligg i FT sitt budsjett og kravet om realistisk budsjettering. Sjå følgjande område i samanheng: programområde 715 Lokale og regionale planar og lokalt utviklingsarbeid programområde 716 Friluftsliv, vassregionstyresmakt og forvalting av vilt og innlandsfisk teneste 4802 Folkehelsearbeid HPN får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å utforme føringar og tildele midlar til partnerskapsarbeid. Dette gjeld m.a. styringsgruppa for reiselivsplanen og kommunesamarbeid knytt til klimaarbeid. HPN får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å vedta bestillardokumentet til Innovasjon Norge. HPN får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å gjere vedtak om tildeling av statlege ordningar for tilskot til landbruk, breiband, førebyggande folkehelsearbeid, friluftsliv, hjortevilttiltak og lokale vilttiltak. HPN får, innanfor dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å disponere Marint verdiskapingsfond, og fullmakt til å godkjenne handlingsplan for INU-ordninga (kompensasjonsordning for høg arbeidsgjevaravgift) Hovudutval for samferdsle (HS) Hovudutval for samferdsle får fullmakt til å: For kvart programområde endre fordelinga mellom tenester. Fordelinga må tilpassast eventuelle føringar som ligg i FT sitt budsjett og kravet om realistisk budsjettering. Sjå følgjande område i samanheng: programområde 720 Fylkesvegar nyanlegg, drift og vedlikehald, programområde 721 Fylkesvegar miljø og trafikktryggingstiltak programområde 731 Fylkesvegferjer teneste 4606 Diverse tilskot samferdsle Sjå følgjande område i samanheng: programområde 730 Bilruter programområde 732 Båtruter Side IV

7 Budsjett 2013/Økonomiplan BUDSJETTREGLEMENT programområde 733 Tilrettelagd transport HS får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å fastsetje fylkeskommunen sitt kjøp av samferdsletenester. HS må disponere den samla løyvinga slik at ein tek høgde for dei behov som måtte oppstå gjennom året. HS får fullmakt til å overføre innsparte midlar på programområda 730, 732 og 733 til programområde 720. HS får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å disponere løyvingane til planlegging og ufordelte investeringar (Til fordeling vegsektoren). HS får fullmakt til å disponere midlane til uføresette hendingar på fylkesvegnettet i tråd med retningslinene Varig innsparte midlar frå investeringsprosjekt - på inntil 5 mill.kr - på samferdslesektoren vert tilført posten Til fordeling vegsektoren. HS fordelar midlane Hovudutval for kultur (HK) Hovudutval for kultur har fullmakt til å: For kvart programområde endre fordelinga mellom tenester. Fordelinga må tilpassast eventuelle føringar som ligg i FT sitt budsjett og kravet om realistisk budsjettering. Sjå følgjande programområde i samanheng 740 Bibliotek 750 Kulturminnevern 760 Museum 771 Kunstformidling 772 Kunstproduksjon 775 Idrett 790 Andre kulturaktivitetar HK får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å gjere vedtak om tildeling av statlege spelemidlar, tilskot til lag og organisasjonar, tilskot til kunstformidling og kulturtiltak og tilskot til kulturutviklingstiltak. HK må disponere den samla løyvinga slik at ein tek høgde for dei behov som måtte oppstå gjennom året. 4.5 Fylkesrådmannen Fylkesrådmannen har ansvaret for å i verksetje vedteke budsjett. Fylkesrådmannen har tilvisingsfullmakt for alle utgifter og inntekter på budsjettet og har høve til å vidaredelegere tilvisinga til andre leiarar. Side V

8 BUDSJETTREGLEMENT Budsjett 2013/Økonomiplan Fylkesrådmannen sitt samla oppfølgingsopplegg må formast slik at FT sine fastlagde produksjons- og aktivitetsmål vert realiserte Fylkesrådmannen får fullmakt til å sjå løyvingane innafor sentraladministrasjonen (programområde og teneste 5153 Elev- og lærlingeombod) i samanheng. Fylkesrådmannen får fullmakt til å sjå kontorbudsjettet for opplæringsavdelinga fordelt på følgjande tenester i samanheng: 4200 Administrasjon 5151 Fellesutgifter 5152 Eleveksamen 5201 Pedagogiske fellesutgifter 5600 Tilpassa opplæring 5701 Opplæring i bedrift 5810 Vaksenopplæring 5901 Privatisteksamen For å få ei tenleg drift på skulane og betre utnytting av ressursar får fylkesrådmannen fullmakt til å sjå budsjetta for følgjande tenester ved den einskilde skule i samanheng: 5100 Utgifter til lokale 5150 Forvaltning og fellesutgifter 5200 Pedagogisk leiing mv 5210 Utdanningsprogramma Fylkesrådmannen får fullmakt til å sjå følgjande områder i samanheng i saker som er kurante: Programområde 660 Tannhelsetenesta - fellesfunksjonar Programområde 665 Tannhelsetenesta - pasientbehandling Teneste 4200 Administrasjon - Fylkestannlegen sin del Fylkesrådmannen får fullmakt til å sjå løyvingane på tenestene 5203 PC-ordninga og 5211 Gratis læremiddel i samanheng og å sjå desse løyvingane i driftsbudsjettet i samanheng med avsette midlar til PC-ordninga i investeringsbudsjettet Fylkesrådmannen får fullmakt til å sjå løyvingane til eleveksamen på teneste 5152 Eleveksamen og privatisteksamen på teneste 5901 Privatisteksamen i samanheng Fylkesrådmannen får fullmakt til å sjå løyvingane til tilpassa opplæring på tenestene 5600 Tilpassa opplæring, 5701 Opplæring i bedrift og 5900 Opplæring i sosiale og medisinske institusjonar i samanheng. Side VI

9 Budsjett 2013/Økonomiplan BUDSJETTREGLEMENT Fylkesrådmannen får fullmakt til å forvalte tilskotsordninga i høve tilbydarar av fagskuleutdanning i helse- og sosialfag og tilskot til lærebedrifter Fylkesrådmannen får fullmakt til å disponere midlar som er avsett under teneste 7009 Andre næringsområde Fylkesrådmannen kan tilpasse drifts- og kapitalbudsjettet for å tilfredsstille forskriftene sitt krav om at utstyr og inventar skal førast i kapitalrekneskapen. Slike overføringar er unnateke frå reglane om stryking ved ev. driftsunderskot, jf. 9 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning. Det gjeld i slike høve ikkje noko beløpsgrense Fylkesrådmannen får mynde til å sette i verk tiltak i ekstraordinære situasjonar der kriseleiinga er operativ. Kriseleiinga disponerer inntil 0,500 mill. kr. til naudsynte tiltak om situasjonen krev det. Det aktuelle hovudutvalet eller eventuelt fylkesutvalet skal snarast mogleg informerast om iverksette tiltak. Dei økonomiske konsekvensane av tiltaka skal i størst mogleg grad søkjast finansiert innafor den aktuelle sektoren sine rammer Ved ras, flaumar og liknande uventa hendingar får fylkesrådmannen mynde til å setje i verk turvande mellombelse strakstiltak som, t.d. oppryddingstiltak, ekstra båtskyss, ferje, buss o.l., for å oppretthalde turvande kommunikasjonar. Hovudutval for samferdsle skal snarast mogleg informerast om i verksetje tiltak. Dei økonomiske konsekvensane av tiltaka skal i størst mogleg grad søkjast finansiert innafor sektoren sine rammer. 5. REKNESKAPSAVSLUTNINGA 5.1 Ev. unytta løyvingar på kapitalrekneskapen skal, utan nærare vedtak, kunne nyttast til same føremål seinare budsjettår. Ev. unytta lånemidlar vert overført til seinare budsjettår dersom føremålet ikkje er avslutta. Dersom føremålet er avslutta, skal resterande lånemidlar overførast andre investeringsføremål. 5.2 Tannhelsetenesta sitt driftsresultat (overskot eller underskot) skal så langt fylkeskommunen sin økonomi tillet det føre til tilsvarande endring i tannhelsetenesta sitt budsjett/rekneskap for neste år. Eventuell overføring av unytta midlar til neste år føreset at måltala for tannhelsetenesta vert realiserte. 5.3 Rekneskapen for dei vidaregåande skulane vert avslutta etter anordningsprinsippet. Etter rekneskapsavsluttinga skal resultatet så langt fylkeskommunen sin økonomi tillet det føre til tilsvarande endring i skulane sine budsjett/rekneskap for neste år. Dette gjeld alle skulane inkludert landslinene og fagskulen og omfattar alle områda som rektorane har ansvaret for. Side VII

10 BUDSJETTREGLEMENT Budsjett 2013/Økonomiplan Rekneskapen for fylkesvegnettet skal avsluttast etter anordningsprinsippet. Etter rekneskapsavslutninga vert innsparingar og overskridingar på driftsløyvingane summert og skal, så langt fylkeskommunen sin økonomi tillet det, føre til tilsvarande endring i budsjettet/rekneskap for neste år. 5.5 Det vert lagt til grunn slik strykingsrekkefølgje dersom det vert underskot i driftsrekneskapen: 1. Overføring av driftsmidlar til investeringsbudsjettet (ekskl. overføring til fylkesveganlegg) 2. Avsetjing av eit ev. overskot i samsvar med pkt. 5.2 (resultatoverføring tannhelsetenesta). Avsetjing av eit ev. overskot i samsvar med pkt. 5.3 (resultatoverføring vidaregåande skular). Avsetjing av eit ev. overskot i samsvar med pkt. 5.4 (resultatoverføring fylkesvegnettet). Avsetjingane relatert til pkt. 2, verte strokne høvesvis likt. Side VIII

11 Budsjett 2013/ Økonomiplan FELLESDEL - Innleiing 1. INNLEIING Sogn og Fjordane fylkeskommune utarbeider økonomiplan for samstundes med budsjettet for år Budsjettarbeidet er lagt opp i samsvar med gjeldande kommunelov og tilhøyrande forskrifter. 1.1 BUDSJETTPROSESSEN Arbeidet med budsjett / økonomiplan legg til grunn den ansvarsdelinga som ligg i vår valde politiske modell. Dette inneber at finansutvalet (FU/FT) tek det overordna ansvaret og at hovudutvala som sektorspesialistar vert ansvarleggjorde på sektornivå. Finansutvalet som politisk arbeidsutval består av gruppeleiarane og hovudutvalsleiarane i tillegg til FU-medlemmane. Fylkesrådmannen er sekretær for finansutvalet. Finansutvalet starta arbeidet med økonomiplanen og budsjettet 21.mars 2012 og hadde sitt siste møte 7. november Utgangspunktet for finansutvalet sitt arbeid har vore fylkestinget sin økonomiplan for Finansutvalet har rullert denne økonomiplanen slik: Sektorrammene i økonomiplanen er i løpet av 2012 tilpassa dei endringar fylkestinget har gjort i budsjett 2012 og dei konsekvensar dette har for etterfølgjande år. Inntektsføresetnadene i økonomiplanen er tilpassa kommuneproposisjonen for 2013 og statsbudsjettet for same år. For året 2016 er det i utgangspunktet lagt inn framskrivne inntekter og sektorrammer. Inntekter og utgifter er til slutt balanserte som lekk i den endelege salderinga. I heile prosessen har utgangspunktet vore at sektorane skal vidareføre drifta med dei justeringar (+/-) som finansutvalet godkjenner. Budsjett 2013/økonomiplan vart vedteke i fylkestinget 12.desember DOKUMENTET Fylkestinget sitt endelege økonomiplan- og budsjettdokumentet består av fire delar: Vedtaket. Viser fylkestinget sitt konkrete vedtak i høve budsjett og økonomiplan. Reglementet. Viser kva reglar og mynde som gjeld for budsjettendringar (delegering), budsjettoppfølginga og rekneskapsavslutninga. Side 1

12 FELLESDEL - Innleiing Budsjett 2013/ Økonomiplan Taldelen. Gjev ein samla oversikt over fellesinntekter og utgifter, netto sektorrammer fordelt på program- og tenestenivå, samt investerings- og finansieringsprogram for perioden. Tekstdelen. Dette er ein "budsjett- og økonomiplankommentar", som gjev nærare greie for føresetnader og premissar, aktivitetar og utfordringar. Det skal - i økonomiplan- og budsjettdokumentet - vere innbyrdes konsistens mellom tal- og tekstdelar. Dersom det her skulle vere motstrid, går taldelen framom tekstdelen. 1.3 BUDSJETTOPPFØLGINGA Kommunelova sitt utgangspunkt er at ansvaret for å iverksetje vedteke budsjett ligg til administrasjonen. Dette er også presisert i fylkestinget sitt budsjettreglement. Dette reglementet klårgjer at fylkesrådmannen har høve til å delegere oppfølginga (tilvisinga) til andre leiarar. Det er likevel fylkesrådmannen som står ansvarleg andsynes fylkestinget. Fylkesrådmannen sitt oppfølgingsopplegg byggjer på dei vedtak fylkestinget og hovudutvala gjer, og kjem til uttrykk i eigne ansvars- og oppdragsbrev. 1.4 TEKNISKE SPESIFIKASJONAR Både drifts- og investeringsbudsjettet er i faste 2013-kr. I driftsbudsjettet er alle utgifter netto, ekskl. meirverdiavgift. Ved kjøp av varer og tenester vert nettobeløpet ført på aktuell art og det er dette som skal samanliknast med budsjettbeløpet. Mva-refusjon som gjeld investeringane vert fullt ut nytta som finansieringskjelde på investeringsbudsjettet. Løyvingane på dei enkelte prosjekt er inklusive mva. Det er berre løyvingar i budsjett/økonomiplanperioden som gir grunnlag for prisjustering. For investeringsprosjekt betyr dette at ikkje heile kostnadsoverslaget vert omrekna. Grunnen er at nytta løyvingar tidlegare år ikkje har behov for prisvekst. Alle tal som gjeld året 2013 og tidlegare år er gjevne i løpande kroner. For åra etter 2013 er det nytta faste 2013-kroner som må omreknast når årsbudsjettet vert vedteke og når statsbudsjettet sin deflator for det aktuelle året vert kjend. Statsbudsjettet sin deflator for 2013 er på 3,3 %. Denne representerer ei vekting av forventa lønsvekst i samfunnet (4,0 %) og forventa prisvekst på andre innsatsfaktorar (1,9 %). Ved omrekning av framtidige renter og avdrag til faste 2013-kroner er det nytta 3,0 % pr år. Slik omrekning må gjerast når kapitalutgiftene skal innpassast i driftsdelen av økonomiplanen. Side 2

13 Budsjett 2013/ Økonomiplan FELLESDEL - Innleiing Det er i utgangspunktet gjeve ein priskompensasjon på 1,9 % frå Ved tenestekjøp som inneheld vesentlege komponentar som har høgare vekst (løn, drivstoff ol) er det føretekne eigne vurderingar. Lønsbudsjetteringa byggjer i all hovudsak på lønsnivået ved utgangen av Forventa lønsvekst i 2013 og seinare er avsett i ein sentral pott og vert fordelt først når det er avklart kva tillegg som måtte bli gitt med heimel i HTA kap 3.4, kap og kap 5.2. Tillegg utover desse forhandlingane må dekkast innanfor gjevne rammer. Arbeidsgjevardelen av pensjonspremien: På dei einskilde tenestene er det lagt inn pensjonspremie med 17,5 % til Kommunal Landspensjonskasse og 13,09 % til Statens Pensjonskasse. Det er i tillegg avsett 20 mill. kr årleg sentralt for å møte venta høgare pensjonskostnader frå Midlane vert fordelt på sektornivå på eit seinare tidspunkt. Arbeidsgjevaravgifta til folketrygda er budsjettert med 14,1 % av løns- og pensjonskostnad for den del av verksemda som ligg i kommunane Flora, Førde og Sogndal, medan verksemda i resten av kommunane er budsjettert med ei avgift på 10,6 %. 1.5 RUTINAR I HØVE SØKNAD OM FINANSIELL MEDVERKNAD Fylkeskommunene er som regional utviklingsaktør avhengig av eit aktivt samspel med aktørar på ulike arenaer. Som ein del av dette samspelet får fylkeskommunen ei rekke innspel i løpet av året med søknad om finansielle medverknad til ulike prosjekt. Følgjande rutine er no etablert i høve eksterne søknader/innspel om finansiell medverknad til ulike prosjekt: Søknaden/innspelet skal så raskt som mogeleg og løpande gjevast ei fagleg vurdering i høve dei overordna strategiane for den aktuelle sektoren. Om søknaden/innspelet har tverrsektoriell tilnærming, avgjer fylkesrådmannen kva fagmiljø som skal inn i vurderinga av søknaden. Aktuelt/aktuelle hovudutval skal så raskt som mogeleg avgjere den vidare lagnaden til søknaden (om den skal kanaliserast inn mot eksisterande søknadsordningar/ budsjettprosess/eller ev gjevast avslag) Søknader/innspel som vert vist til budsjettprosessen skal prioriterast opp mot eksisterande verksemd og aktivitet innafor sektoren sine rammer, ev opp mot tiltak på tilhøyrande marginallister, i hovudutvala sine tilrådingar til finansutvalet. Søknader/innspel som vert vist til vurdering i budsjettprosessen, men som kjem til handsaming etter hovudutvala sitt prioriteringsmøte i august/september, skal som hovudregel visast til neste års budsjettprosess. Lagnaden til søknaden/innspelet skal meddelast avsendar snarast råd. Side 3

14 FELLESDEL Budsjettprofil Budsjett 2013/ Økonomiplan OVERORDNA BUDSJETTPROFIL Sogn og fjordane fylkeskommune sin økonomi har eit vesentleg innslag av lokale inntekter. Det er avgjerande at denne inntektskjelda vert handtert slik at den ikkje skapar store svingingar i dei fylkeskommunale løyvingane til varige driftsføremål. I denne samanheng har fylkeskommunen etablert følgjande prinsipp for denne inntektskjelda og tilhøyrande bufferfond: Lokale inntekter: o Utbytte frå F1 Holding AS skal tilsvare selskapet sine realiserte utbytte frå Fjord1. o Det skal nyttast maksimum 100 mill. kr årleg frå lokale inntekter til driftsføremål. Bufferfond: o Minimumsnivået på bufferfondet er sett til 70 mill. kr og skal vere ei sikring mot framtidige endringar i rammeføresetnader. o Eventuelt overskytande kapital på bufferfondet første år i planperioden kan disponerast til tiltak i heile planperioden. o Disponering av overskytande kapital på bufferfondet skal avsetjast til høvesvis aktivitetsfond - drift og - investeringar. 2.1 PLANLEGGINGSHORISONT Budsjettet/økonomiplanen er i år forenkla ved at hovudfokus no vert retta mot budsjettet for 2013 og tilhøyrande konsekvensar for åra Bakgrunn er at det vanskeleg å skaffe eit godt avgjerdsgrunnlag for åra etter Dette har samanheng med dei usikre planleggingsrammene som følgje av nytt inntektssystem frå 2014, innlemming av vegsektoren i inntektssystemet frå same år, samt fleire store prosessar internt i fylkeskommunen, mellom anna skulebruksplanen og regional transportplan. Skulebruksplanen legg til grunn at elevtalet i skuleverket vårt vil gå ned, noko som uavhengig av nytt inntektssystem vil gje oss vesentleg lægre inntekter på sikt. 2.2 BUDSJETTPROFIL Den økonomiske stoda for Sogn og Fjordane fylkeskommune har vore god fram til no. Rekneskapen for 2011 vart gjort opp med eit overskot på 27,4 mill. kr. I vert økonomien meir pressa, spesielt på grunn av svikt i lokale inntekter og auka pensjonsutgifter. Frå 2014 må fylkeskommunen vente endå strammare rammer som konsekvens av mellom anna venta endringar i inntektssystemet, nedgang i elevtal og forventa nedgang i Side 4

15 Budsjett 2013/ Økonomiplan FELLESDEL - Budsjettprofil fylkesvegrammene. I tillegg vil auka lånegjeld og dei nedjusterte forventningane i høve lokale inntekter i planperioden redusera handlefridomen ytterlegare. For å vere budd på dei auka økonomiske utfordringane vart følgjande hovudstrategiar etablerte i førre budsjett: Halde etablerte driftsrammer på sektornivå Nytte bufferfondet til tiltak som skulle minke, eller ikkje gje varig auka driftskostnader Redusere lånegjeld og tilhøyrande kapitalutgifter Tiltak av eingongskarakter Nye tiltak på sektornivå er hovudsak finansiert ved omprioriteringar innafor sektorrammene. I løpet av 2012 har vi fått ei svekking av dei lokale inntektene i høve det vi såg føre oss for eitt år sidan. Prognosane for konsesjonskraftinntekter og utbytte frå SFE er svært følsame for utviklinga i kraftpris. Dei samla prognosane for lokale inntekter syner ein reduksjon på mill.kr årleg i økonomiplanperioden. Dette har ført til at ambisjonane retta mot overskotskapitalen på bufferfondet er nedjustert med om lag 160 mill. kr for åra For å kunne gjennomføre fjorårets budsjetterte tiltak av eingongskarakter, har ein m.a. måtta reversere ambisjonen om å redusere lånegjelda ved hjelp av lokale inntekter. I tillegg er minimumsnivået på bufferfondet redusert til 70 mill. kr og lokale inntekter til driftsføremål er redusert med 25 mill. kr til 100 mill.kr årleg. Reduksjonen i lokale inntekter til driftsføremål har i hovudsak vore mogleg å gjennomføre fordi lågt rentenivå og forskyving i planlagde låneopptak har gjeve vesentleg innsparingar i budsjetterte kapitalutgifter. Isolert sett er det positivt at vi gjer drifta mindre avhengig av lokale inntekter. Hovudprinsippet om å halde gjevne sektorrammer er ført vidare med nokre justeringar. Dette har medført ein del interne omprioriteringar innafor den enkelte sektor, men det er også funne rom for å finansiere enkelte tiltak av eingongskarakter utanfor desse rammene. Budsjettet legg også opp til å vidareføre og gjere best moglege tilpassingar i høve dei alt prioriterte satsingsområda ( sjå nærare omtale i kap. 3.1 og i sektoromtalane). Budsjettet og økonomiplanen bygger på føresetnaden at sektorrammene vert haldne i gjennomføringa av budsjettet og at ein har nøkterne ambisjonar for nye tiltak dei næraste åra. Det er rekna med ei svak innstramming for åra Innstramminga kjem som følgje av tilrådde innsparingstiltak på tannhelsesektoren og innarbeiding av «pukkelkostnaden» i samband med overgang til nytt anbodsregime på buss. 2.3 DRIFTSBUDSJETTET Side 5

16 FELLESDEL Budsjettprofil Budsjett 2013/ Økonomiplan Det er gjort dels store interne justeringar på Forvaltning. Hovudgrepa fører til ei vidare satsing på bruk av nye IKT-løysingar og verktøy og til oppfinansiering av tillitsvaldsordninga som vart styrka i samband med omstillingsarbeidet i opplæringssektoren. Opplæring får ei mindre styrking dei to første åra i planleggingsperioden. Styrkinga er tenkt nytta som eigendeler for å løyse ut statlege kompetansehevingsmidlar desse åra. Overtalspotten i 2013 og vaksenopplæringa i 2014 vert styrka noko ved omdisponering innan sektorrammene. Nokre av løyvingane på opplæringssektoren er mellombels lagt på eit absolutt minimumsnivå. Dette meiner ein er eit naudsynt grep i ein kortare periode for å unngå å gjere framlegg om ev. strukturelle tiltak før skulebruksplanen vert handsama våren Tannhelse får ein mindre reduksjon i sine rammer. I hovudsak kjem innsparingane frå to tiltak; auka takstar og ei innstramming i eitt av rekrutteringstiltaka på sektoren. Noko av dei frigjorte ressursane er nytta til auka satsing på informasjon til brukarane, resterande midlar er trekt inn og omdisponert til andre sektorar. Plan og næring får ei styrking knytt til den regionale planlegginga som skal skje i høve regional planstrategi. Desse midlane er reservert for ev. eksterne kjøp av spesielle analyser og skal kunna nyttast av alle sektorar. Den ordinære regionale planlegginga skal skje innan dei stillingsressursar dei aktuelle avdelingane disponerer. Det vert ytt eit tilskot på 8 mill. kr til grunnlagsinvesteringane i samband med Kalvøya fiskerihamn. Tilskotet vert realisert ved omprioriteringar innan næringsbudsjettet gjennom redusert nivå på midlane til Innovasjon Norge i tre år (2 mill. kr/år) og ei styrking av sektoren si ramme med til saman 2,1 mill. kr i same periode. Det er også lagt opp til ei mindre rammeauke knytt til fjellregionsamarbeidet og arbeid med regional verdiskapingsplan. Desse rammestyrkingane gjeld berre for Det er elles gjort omprioriteringar innanfor sektoren som aukar løyvingane til kompetanseheving innan kommunal næringsutvikling, breiband, regional planlegging og oppfølging av klimaplanen. Det vert ytt eit tilskot til Hafstad idrettspark på 12,5 mill.kr i planperioden. Tilskotet vert finansiert ved omprioriteringar innan Kultur med samla 4,5 mill. kr over tre år. Resterande 8 mill. kr vert finansiert ved ei styrking av sektorramma. Budsjettet tek vidare høgde for å løyse ut alle statlege midlar til kultursektoren. Det er lagt inn ei rekke mindre omprioriteringar på kollektivområdet for m.a. å gje nye bussruter på nye samband og teknisk førebu anbodsutsetting. Ei større innsparing på ferjebudsjettet er også med å sikre dette. I økonomiplanperioden ser vi ei urovekkande ekstraordinær kostnadsauke på buss og båt. Denne auken vert for dei siste åra i perioden saldert mot redusert vegvedlikehald. Sidan hovudfokus no vert retta mot budsjettet for 2013 og tilhøyrande konsekvensar for åra er dette ein farbar veg. Framover må vi sikre at det vert sett fokus på å realisere innsparingar Side 6

17 Budsjett 2013/ Økonomiplan FELLESDEL - Budsjettprofil som følgje av anbodsutsetting, slik at kostnadsauken på kollektivsida ikkje utfordrar nivået på løyvingane til vegvedlikehaldet i den storleiksorden som økonomiplanen no legg opp til. 2.4 INVESTERINGSBUDSJETTET Innleiing Investeringsnivået i komande planperiode er på samla 1,5 mrd. kr. Dette investeringsnivået er for kvart av åra vesentleg lågare enn det nivået fylkeskommunen har hatt dei seinare åra. I siste 5 års periode har fylkeskommunen investert i bygg og veganlegg for om lag 2,9 mrd. kr. Investeringsprogramma både på byggsida og fylkesvegsida er på eit lågt nivå i høve tidlegare år. Dette må sjåast i lys av to tilhøve: gjennomførde investeringar utviklinga i lånegjelda Gjennomførde investeringar I perioden er det investert for om lag 1 mrd. kr i skulebygg. Denne satsinga gjer at vi no har ein skulepark med svært mange nybygg og godt vedlikehalden bygningsmasse. Dette dempar behovet for nye bygginvesteringar. Rammene kan likevel bli utfordra når skulebruksplanen vert vedteken i juni I er det investert for om lag 775 mill. kr på fylkesvegane der dei to store prosjekta Dalsfjordsambandet og Bremanger II utgjer størstedelen. Dei statlege overføringane til veginvesteringar har i same periode lege på eit høgt nivå for å kunne gjennomføre dei to prosjekta. Det nedjusterte investeringsnivået frå 2014 avspeglar forventa redusert statleg bidrag etter ferdigstilling av Dalsfjordsambandet og Bremanger II. Investeringsnivået kan bli utforda av at forfallet på vegnettet aukar. Utvikling i lånegjelda Ved inngangen til 2013 vil lånegjelda vere på om lag 2,0 mrd. kr. Utviklinga i lånegjelda i siste 5 årsperiode viser ein auke på om lag 1,1 mrd.kr. I komande planperiode er det budsjettert med låneopptak på til saman 594 mill. kr. Ein låneportefølje på mellom 2 og 2,5 mrd. kr legg eit vesentleg press på driftsrammene Investeringsbudsjettet for bygg og anlegg I sak 31/12 vedtok fylkestinget å utsetje hovudrulleringa av investeringsplanen for bygg og anlegg til desember 2013, og at eventuelle justeringar av planen før hovudrullering skulle gjerast som ein integrert del av budsjettprosessen. Justeringar som er lagt inn i investeringsbudsjetta for er: Flora vidaregåande skule byggesteg III er tilført 43 mill. kr. Tilleggsløyvinga vert finansiert innafor gjeldande investeringsprogram og vil ikkje gje auka kapitalutgifter. Side 7

18 FELLESDEL Budsjettprofil Budsjett 2013/ Økonomiplan Det er framlagt utkast til skisseprosjekt for prosjekta visningssenter Gulatinget og fellesmagasin for Musea i Sogn og Fjordane og det går no føre seg ein prosess med gjennomgang og kvalitetssikring av det framlagde materiale. Begge prosjekta er utfordrande både teknisk og økonomisk og det er naudsynt med vidare avklaringar. Det er i 2013 lagt opp til å reservere 5 mill. kr til å vidareføre naudsynt plan- og avklaringsarbeid. Det er sett av eit mindre beløp til driftsfinansiering av investeringar. Det må arbeidast for å auke innslaget av driftsmidlar til investering. Lånenivået i komande planperiode er svært lågt og lånegjelda har nådd eit nivå som vil utfordre den fylkeskommunale økonomien sterkt i åra framover. Det er difor naudsynt å søkje andre finansieringskjelder for å oppretthalde eit akseptabelt investeringsnivå Investeringsbudsjett for fylkesvegar I investeringsbudsjettet for fylkesvegnettet er: gjeldande investeringsbudsjett lagt til grunn for det vidare arbeidet med investeringsbudsjett for fordelinga av investeringsmidlane for åra må gjerast som ein del av arbeidet med Regional transportplan m/handlingsprogram. rammene i gjeldande økonomiplan, med vidareføring av det årlege nivået for 2015, skal leggast til grunn for arbeidet med Regional transportplan m/handlingsprogram for Kostnadsveksten for veginvesteringar er større enn den generelle kostnadsveksten som vert kompensert gjennom statlege overføringar. Dette gjer at alt vedtekne prosjekt tek ein aukande del av investeringsrammene. Dette får ein særskilt verknad for dei store prosjekta som krev meir midlar. Løyvingane og kostnadsoverslaga til Fv. 616 Bremangersambandet og Fv. 609 Dalsfjordsambandet er justerte grunna høgare kostnadsindeksar. Fv 616 har siste løyvinga i 2013 med ei forventa innsparing på 10 mill. kr og Fv 609 er sluttløyvd i Løyvinga og kostnadsoverslaget på Fv. 60 Olden-Innvik er justert grunna høgare kostnadsindeksar. Det vertløyvd 5 mill. kr til prosjektering av siste delparsell på prosjektet, slik at dette kan utførast parallelt med arbeidet som no pågår. Prosjektet er prioritert på topp på marginallista i handlingsprogrammet. Ved å utføre prosjektering kan rask oppstart sikrast når prosjektet kjem i løyvingsposisjon. Side 8

19 Budsjett 2013/ Økonomiplan FELLESDEL Fylkeskommunen sitt styringssystem 3. FYLKESKOMMUNEN SITT STYRINGSSYSTEM Fylkesplanen vert no erstatta av regional planstrategi og regionale planar. Formålet med ein regional planstrategi er å gjere greie for regionale utviklingstrekk og utfordringar, vurdere utviklingsmuligheiter og ta stilling til kva som skal takast opp gjennom vidare regionale planar. Ein kan òg seie at regional planstrategi er ein «plan for planen» og skal vere med å styrke samhandlinga mellom forvaltningsnivåa. Frå fylket si side er det viktig å vise kva område vi ønskjer at staten skal vera ein viktig bidragsytar. Vidare er det viktig at vi og syner på kva område kommunane kan vera samarbeidsaktør for regional utvikling. Regional plan er alle planar som vert gjort framlegg om å utarbeide i regional planstrategi. Vidare er det eit mål at alle andre planar, handlingsprogram og strategiar skal forankrast i regional planstrategi sine mål og strategiar. Regional planstrategi for Sogn og Fjordane er vedteken som førande for arbeidet med regional planlegging i perioden. Det skal utarbeidast følgjande nye regionale planar: Regional transportplan Regional plan for skulebruk / Skulebruksplanen Regional plan for verdiskaping Regional plan for folkehelse Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Dei regionale planane gjev ein overordna politikk for fylket innan sitt område. Dei gjev strategiar for utviklingsarbeid, for forpliktande samarbeid og skal utforme mål og retningsliner for partnarskapen. Den regionale planlegginga dannar, saman med ulikt lovverk i dei enkelte sektorane, det overordna grunnlaget for korleis den fylkeskommunale verksemda skal planleggast og drivast. Ein verksemdsplan skal gi mål og strategiar for korleis fylkeskommunen samla skal ivareta utviklarrolla og eigne tenester. Dei regionale planane er ikkje utarbeidde enno. Fylkeskommunen har utarbeidd sektorplanar for einskilde sektorar med utgangspunkt i den tidlegare fylkesplanen med handlingsprogram som ligg til grunn for dei vedtekne satsingane (jfr. pkt 3.1.2). 3.1 OVERORDNA MÅL, STRATEGIAR OG SATSINGAR Måla for fylkeskommunen Ta vare på og vidareutvikle fylket sine fellesinteresser. Dette arbeidet skal utførast innanfor råma av det nasjonale fellesskapet, og med siktemål å få til ei berekraftig utvikling. Vere ein aktiv regional utviklingsaktør og samarbeidspart. Side 9

20 FELLESDEL Fylkeskommunen sitt styringssystem Budsjett 2013/ Økonomiplan Vere ein brukarorientert organisasjon. Vi skal dekke viktige deler av innbyggarane sine tenestebehov, og medverke til ei god samfunnsutvikling. Sikre kvaliteten på tenestene ved høg fagleg og etisk standard. Vi skal vidareutvikle tenestene gjennom læring og dialog med brukarane og andre samarbeidspartar. Medverke til livslang læring og trivsel hjå dei tilsette. Det skal takast omsyn til universell utforming i heile den fylkeskommunale verksemda Overordna strategiar Overordna strategiar for å nå måla er: Forsterking strategiar for å styrke dei områda fylkeskommunen ynskjer å oppretthalde innafor dagens oppgåveportefølje. Omstilling strategiar for å vidareutvikle og effektivisere dagens oppgåveportefølje. Innovasjon strategiar for å utvikle ny kunnskap som grunnlag for å underbygge rolla som regional utviklingsaktør og vidareutvikle fylket. Hovudkanalane fylkeskommunen primært arbeider gjennom: Den fylkeskommunale drifta tiltak innafor eiga verksemd. Kommunane tiltak der kommunane (som også er ein del av partnarskapen) er ein spesifikk samarbeidspart. Partnarskapen, næringslivet og den frivillige sektoren tiltak realisert gjennom samordning/samarbeid med heile eller deler av partnarskapen. Side 10

21 Budsjett 2013/ Økonomiplan FELLESDEL Fylkeskommunen sitt styringssystem For perioden legg fylkeskommunen opp til slike satsingar: Samhandle Forsterke = meir Innovasjon = ny Omstille = endre Den fylkeskommunale drifta Auka verksemdstyring og internkontroll. Betre bestillarkompetanse Ny bruk av IKT Nye krav ved kjøp av varer og tenester Meir medveten om rolla som utviklingsaktør vs sektoreffektiv. Meir heilskapstenking. Partnarskapen Den frivillige sektoren Næringslivet Meir fokus på kunnskapsintensivitet og verdiskapingspotensial. Utnytte naturgitte fortrinn. Auka samarbeid med org med viktig komplementær kompetanse. Ta ei tydleg leiarrolle i partnarskapen. Målrette økonomisk støtte mot regional verdi/effekt. Endre rolla frå økonomisk kasse til politisk kapital og kompetanse. Kommunane Styrke kommunane sitt eige strategiske arbeid. Styrke kommunane si operative rolle. Ny dialog om samfunnsmessige konsekvensar av lokale vedtak. Bygge ned prosjektfokus og erstatte med utviklingsavtalar Satsingar i drifta Auka verksemdsstyring og internkontroll: Dette skal spesielt skje ved at styringssystema får tydelegare målformuleringar på alle nivå og ved at det vert tettare oppfylging av måloppnåinga. Ny bruk av IKT: Tenestene skal fornyast ved å bruke nye IKT-verktøy og ved å nytte IKT på nye område i tenesteproduksjonen. Fylkeskommunen skal vere ein pådrivar i utvikling av varer og tenester som vert kjøpte ved å stille høge krav til desse. Meir medveten i rolla som omstillingsaktør: Tenestene skal omstillast slik at omsynet til den regionale utviklinga/utviklinga av lokalsamfunna skal grundigare vurderast opp mot effektiviteten i tenesteproduksjonen i endringsprosessar Satsingar for partnarskapen, næringslivet og den frivillige sektoren Meir fokus på kunnskap og verdiskaping: Ressursane våre må i større grad rettast inn mot ny kunnskap og verdiskaping, særleg der vi har naturgitte føresetnader. Side 11

22 FELLESDEL Fylkeskommunen sitt styringssystem Budsjett 2013/ Økonomiplan Styrke bruk av komplementær kompetanse: Vi kan ikkje ha all kompetanse på alle våre ansvarsområde. Det er viktig at den operative partnarskapen utviklar komplementær kompetanse og blir bevisst i å nytte den. Tenke nytt om leiarrolla i den regionale partnarskapen: Vår rolle i partnarskapen har i mange høve vore for operativ. Det blir viktig å utvikle nye samhandlingsformer der vi legg mykje meir vekt på heilskap, politikk og strategi gjennom å leie, samordne og legge til rette. Dei operative deltakarane i partnarskapen må samstundes ta eit klårare definert og meir komplett ansvar innafor sitt fagområde. Frå økonomisk kasse til politisk kapital og kompetanse: Etter kvart som handlingsrommet blir mindre vil den økonomiske støtta gå ned. Vår medverknad må i staden styrke ombodsrolla og nyttiggjere oss den politiske kapitalen. Vår breie og mangfaldige kompetanse må og stå til rådvelde for partnarskapen. Målrette økonomisk støtte: Det er viktig at støtta har regional verdi/effekt. Tiltak bør stimulere til samarbeid mellom dei ulike operative partnarane og over kommunegrensene Satsingar i høve kommunane Styrke kommunane sitt eige strategiske arbeid: Kommunane er den viktigaste aktøren for å skape utvikling lokalt i fylket. For å utnytte det lokale potensialet, må kommunane ta eit heilskapleg strategisk ansvar. Fylkeskommunen vil nytte si utviklarrolle til å styrke kommunane i den strategiske og i den operative rolla. Dette vil vi gjere gjennom tettare strategiske drøftingar med kommuneleiinga, og vere tydelege i høve å kople saman medverknad i einskildprosjekt og kommunane sine prioriteringar i eit meir langsiktig strategisk arbeid. Ny dialog om samfunnsmessige konsekvensar av lokale vedtak: Fylkeskommunal verksemd og kommunal verksemd er til dels vevd inn i kvarandre, og fylkeskommunen vil bidra til å få fram meir heilskaplege drøftingar av dei totale samfunnskonsekvensane ved konkrete lokale eller regionale vedtak. Dette kan t.d. gjelde skulestruktur og samferdsle. Fylkesrådmannen meiner det er behov for ein ny og tettare dialog mellom forvaltningsnivåa omkring infrastrukturutvikling og tenesteutvikling. Bygge ned prosjektfokus og erstatte med utviklingsavtalar: Fylkeskommunen ser behov for at samhandlinga blir meir føreseieleg ved å nytte meir langsiktige utviklingsavtalar, og mindre orientering mot søknader i høve einskildprosjekt. Det er eit mål at kommunane i større grad får styre bruken av dei midlane som skal kanaliserast mot det kommunale nivå. Side 12

23 Budsjett 2013/ Økonomiplan FELLESDEL Fylkeskommunen sitt styringssystem 3.2 MÅLEKARTET Det overordna målekartet for fylkeskommunen skal rullerast årleg i samband med utarbeidinga av dei årlege budsjettdokumenta. Kartet viser samanhengen mellom dei overordna måla i den fylkeskommunale verksemda definert gjennom nasjonale mål og føringar, lover og forskrifter og i fylkesplanen og kva konkrete resultat vi skal måle. Dei sektorvise målekarta skal rullerast tilsvarande Mål for styringssystemet Styrke fylkestinget sine moglegheiter for overordna styring, og til å vurdere om utviklinga innanfor sentrale politikkområde går i ønskt retning. Auka gjennomføringsgrad av fylkeskommunen sine strategiar, planar og prosjekt. Bringe større grad av heilskapstenking inn i vårt planleggings- og styringssystem. Oppnå god kopling mellom strategiske planar, budsjett/ressursar og operative mål. Medverke til at tilsette får auka forståing for felles mål. Oppnå større fokus på resultatoppnåing og resultatoppfylging. Få betre og meir open/synleggjort resultatoppfølging med tilhøyrande leiarevaluering. Større medverknad og dialog med brukarane/kundane og allmenta Balansert målstyring Balansert målstyring legg til grunn 3 innfallsvinklar: Heilskap vi må ta omsyn til brukarane, økonomi, læring/fornying av medarbeidarane og balansere mellom desse områda. Fokus leiinga og dei tilsette må prioritere einskilde område som vi skal vere spesielt gode på. Dialog og utvikling vi må drøfte resultata og oppfylginga i eit reelt samarbeid mellom personane på alle nivå i organisasjonen Overordna målekart Det overordna målekartet for fylkeskommunen er kjerneinnhaldet i vårt styringssystem. Kartet viser dei viktigaste styringsvedtaka for fylkeskommunen og samanhengen mellom desse. Kartet er bygd opp med fylgjande element: Overordna mål er henta frå gjeldande fylkesplan. Visjonen skal vise kva som er det fjerne fyrtårnet/framtidsbiletet som vi strevar etter å nå. Side 13

24 FELLESDEL Fylkeskommunen sitt styringssystem Budsjett 2013/ Økonomiplan Visjonen skal vere kort og gi oss energi. Verdigrunnlaget (viser kva haldningar vi ynskjer skal prega organisasjonskulturen). Mål for fylkeskommunen er ei konkretisering av kva vi skal arbeide for å oppnå - for å understøtte visjonen. Overordna mål i gjeldande fylkesplan: Oppretthalde folketal og busetnadsmønster Vår visjon: Livskvalitet og nyskaping Verdigrunnlaget for Sogn og Fjordane fylkeskommune Respekt; Omsorg; Lojalitet; Medverknad; Effektivitet; Tillit; vi er ærlege, opne og likeverdige som menneske vi bryr oss om og støttar kvarandre vi står saman om å realisere fastsette mål og oppgåver vi gjev uttrykk for eige syn og støttar avgjerder vi skal nytte ressursane våre best mogeleg handlingane våre må skape tillit Mål for fylkeskommunen - Ta vare på og vidareutvikle fylket sine fellesinteresser. Dette arbeidet skal utførast innanfor råma av det nasjonale fellesskapet, og med siktemål å få til ei berekraftig utvikling. - Vere ein aktiv regional utviklingsaktør og samarbeidspart. - Vere ein brukarorientert organisasjon. Vi skal dekke viktige delar av innbyggarane sine tenestebehov, og medverke til ei god samfunnsutvikling. - Sikre kvaliteten på tenestene ved høg fagleg og etisk standard. Vi skal vidareutvikle tenestene gjennom læring og dialog med brukarane og andre samarbeidspartar. - Medverke til livslang læring og trivsel hjå dei tilsette. - Det skal takast omsyn til universell utforming i heile den fylkeskommunale verksemda. Strategiske fokusområde er dei 5 utvalde områda som vi skal vie størst merksemd i fylkeskommunen for å sikre måloppnåing. For å nå måla må vi ha fokus på: Tenesteproduksjon/brukarperspektiv Regional utviklingsaktør Rammevilkår/økonomi Kompetanse/personalutvikling/læring Kvalitet og effektivitet i interne prosessar. Kritiske suksessfaktorar er dei faktorane som vi må få til for å lukkast innan kvart av dei valde fokusområda. Desse kan vi og kalle strategiane som fører fram mot måla. Måleindikatorane/prosessane er i hovudsak målbare aktivitetar som fortel oss i kor stor grad vi lukkast i å oppfylle dei kritiske suksessfaktorane. Desse er knytt opp mot kvar einskild suksessfaktor. Side 14

25 Budsjett 2013/ Økonomiplan FELLESDEL Fylkeskommunen sitt styringssystem Ambisjonsnivået er felles for alle målekarta for fokusområda Kompetanse/personalutvikling/ læring og Kvalitet og effektivitet i interne prosessar. For dei tre andre fokusområda Tenesteproduksjon/brukarperspektivet, Regional utviklingsaktør og Rammevilkår/ økonomi er det kun lagt inn ambisjonsnivå i sektormålekarta. Rapportering av resultat og måloppnåing til fylkestinget skjer gjennom årsrapporten og årsmeldingane. Det overordna målekartet er oppdatert med utgangspunkt i overordna strategiar. Satsingane er ein overordna felles verksemdsplan for fylkeskommunen som budsjettet og økonomiplanen konkretiserer. Med utgangspunkt i denne felles verksemdsplanen skal det for kvar sektor administrativt utarbeidast arbeidsplanar for Desse skal på ein systematisk måte syne korleis ein på ulike nivå tenkjer seg å følgje opp målekartet og tiltaksporteføljen i budsjettet, andre satsingsområde og internkontrollen. Desse arbeidsplanane vil bli nytta som grunnlag for styringsdialog på ulike nivå i organisasjonen. Tenesteproduksjon/brukarperspektivet (T) Dette fokusområdet vert nærare spesifisert i sektorane sine målekart Kritiske suksessfaktorar (kva som må til for å lukkast innanfor kvart av dei valde fokusområda) T1: Fylkeskommunen er ein heilskapleg og samordna serviceorganisasjon Måleindikatorar/prosessar (er ein i hovudsak målbar aktivitet som fortel oss i kor stor grad vi lukkast) T1-1: Brukarane er tilfredse med kvaliteten på fylkeskommunale tenester og opplever god service T2: Betre bestillarkompetanse T2-1: Sikre best mogeleg tenestetilbod til lågast mogeleg pris T2-2: Utviklingskontrakter ved kjøp av varer og tenester T3: Velfungerande tenestetilbod T3-1: Innbyggarane i Sogn og Fjordane får tilboda dei etterspør T4: God informasjon til brukarane T4-1: Brukarane har god kjennskap til fylkeskommunen sine tenester T5: Gode rutinar/arenaer for brukarmedverknad T5-1: Brukarane opplever å kunne påverke innhaldet og kvaliteten i dei fylkeskommunale tenestene Side 15