Oslo kommune. Møteinnkalling 6/09

Transkript

1 Oslo kommune Møteinnkalling 6/09 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Nydalsveien 21, 5.etg Møtetid: torsdag 03. september 2009 kl Sekretariat: Wenche M Hansen SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt Referatsaker til orientering Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget Protokoll fra møte i MPS Ettersendes Protokoll fra møte i HS Ettersendes Saker til behandling Sak 97/09 Protokoll fra bydelsutvalgets møte den Sak 98/09 Statistikk fra søknadskontoret pr Sak 99/09 Statusrapport økonomi og regnskap...3 Sak 100/09 Status hovedopptak barnehager Sak 101/09 Grøntplan for Oslo - varsling av planforslag...5 Sak 102/09 Nydalsveien planforslag til offentlig ettersyn - reguleringsplan...11 Sak 103/09 Oppfølging av bystyrets vedtak av sak 464 evaluering av nye oppgaver til bydelene...14 Sak 104/09 Overføring av vann fra Langlivannet til Oset vannbehandlingsanlegg Fastsettelse av utredningsprogrammet...17 Sak 105/09 Sognsveien Idrettshøyskolen - reguleringsforslag...18 Sak 106/09 Planforslag til offentlig ettersyn - reguleringsplan - Rundhaugveien, søndre del...20 Sak 107/09 Planforslag til offentlig ettersyn - Sognsveien - Ring Sak 108/09 Barnerepresentantordning i arealplanlegging - høring oppnevning og ressursbruk26 Sak 109/09 Revidert beredskapsplan, smittevernplan og pandemiplan Sak 110/09 Alkoholpolitisk handlingsplan for Oslo kommune...30 Sak 111/09 Rapport fra uanmeldt tilsyn ved Nordberghjemmet

2 Sak 112/09 Rapport fra anmeldt tilsyn ved Nordberghjemmet Sak 113/09 Rapport fra uanmeldt tilsyn ved Tåsenhjemmet Sak 114/09 Rapport fra uanmeldt tilsyn ved Grefsenhjemmet Sak 115/09 Rapport fra uanmeldt tilsyn ved Lillohjemmet Sak 116/09 Søknad om skjenkebevilling Thon Hotel Ullevål stadion...36 Sak 117/09 Søknad om skjenkebevilling Egon Ullevål...37 Sak 118/09 Åpnings- og skjenketid ved Studentenes Hus...38 Egil Ihlen BU-leder Wenche M Hansen møtesekretær ii

3 Sak 97/09 Protokoll fra bydelsutvalgets møte den Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Wenche Hansen Bydelsutvalget /09 PROTOKOLL FRA BYDELSUTVALGETS MØTE DEN Bydelsutvalget godkjenner protokoll fra møtet i bydelsutvalget Mona Taasen bydelsdirektør 1

4 Sak 98/09 Statistikk fra søknadskontoret pr Arkivsak: Arkivkode: 240 Saksbehandler: Wenche Hansen Bydelsutvalget /09 STATISTIKK FRA SØKNADSKONTORET PR Bydelsutvalget tar statistikk fra søknadskontoret pr til orientering Mona Taasen bydelsdirektør 2

5 Sak 99/09 Statusrapport økonomi og regnskap Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Wenche Hansen Bydelsutvalget /09 STATUSRAPPORT ØKONOMI OG REGNSKAP Saken ettersendes BU tar statusrapport økonomi og regnskap til orientering Mona Taasen bydelsdirektør Ellen Oldereid avdelingssjef 3

6 Sak 100/09 Status hovedopptak barnehager 2009 Arkivsak: Arkivkode: 323 Saksbehandler: Wenche Hansen Bydelsutvalget /09 STATUS HOVEDOPPTAK BARNEHAGER 2009 Orientering gis i møtet Bydelsutvalget tar sak vedrørende status hovedopptak barnehager 2009 til orientering Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingssjef 4

7 Sak 101/09 Grøntplan for Oslo - varsling av planforslag Arkivsak: Arkivkode: 511 Saksbehandler: Knut Hammervold Miljø, plan og samferdselskomiteen /09 Bydelsutvalget /09 GRØNTPLAN FOR OSLO - VARSLING AV PLANFORSLAG Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframstilling: Plan- og bygningsetaten sender ut planforslag for ny grøntplan for Oslo. Planen har status av kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone. Planen er utarbeidet i samarbeid med Friluftsetaten, Vann- og avløpsetaten og med medvirkning fra andre berørte etater, instanser og interesseorganisasjoner. Hensikten med planen er å sikre og videreutvikle byens grønnstruktur innenfor byggesonen, i en situasjon der byens befolkning øker sterkt, og med stor fortetning. Planen fastlegger også det overordnede turveinettet i Oslo, og den sikrer eksisterende åpne strekninger av bekker, elver, vann, dammer og tjern i byggesonen. Den foreslår også gjenåpning av enkelte lukkede elvestrekninger og sidebekker. Byrådsavdelingen for byutvikling er oppdragsgiver for planarbeidet. Bydelen har frist fram til med å avgi innspill og bemerkninger. Grøntplanen en kommunedelplan etter plan- og bygningsloven, og forutsettes vedtatt av bystyret. Planen består av følgende elementer: Mål Planstrategi Plankart Bestemmelser og retningslinjer Status Siden 1994 og fram til 2006 har det ubebygde arealet i Oslo blitt redusert fra daa til daa, samtidig som befolkningen har økt fra 483 til 538. Arealreduksjonen utgjør i overkant av 5%. Befolkningsøkningen er på c.a. 11%. Ubebygd areal pr. innbygger sank i perioden fra 71 kvm til 60 kvm., eller c.a. 15%. I perioden steg andelen regulert areal fra daa til daa, en økning på 4%. Samtidig økte befolkningen fra innbyggere til , en økning på 12 %. Regulert grønt areal pr. innbygger sank fra 49 kvm til 46 kvm, en reduksjon på 6 %. Grøntområder i byggesonen omfatter alt fra allment tilgjengelige parker, turveidrag, spesielle fritidsområder som idrettsområder, skolehager, parsellhager, kolonihager og golfbaner, gravlunder, landbruksområder, grøntområder langs kommunikasjonsområder, grøntområder tilknyttet institusjoner/arbeidsplasser og boligtilknyttede grøntområder. Graden av tilgjengelighet og områdets funksjon avgjør områdets aktualitet og verdi som rekreativt område. Eksempelvis har kolonihagene en variert funksjon som grøntområde, men en begrenset 5

8 tilgjengelighet for allmennheten. Den rekreative verdien av området blir derved begrenset til de som har adgang. Motsatsen kan være byparken som er åpen og tilgjengelig for alle, men med færre funksjoner tilrettelagt for rekreativ adferd. Gravlunder er også grønne områder, åpne for allmennheten, men med nesten ingen funksjoner for rekreasjon. Av de totalt daa registrerte grøntområdene, er altså daa, eller 75,6 % sikret. Kun 1972 daa er privat eid, resten er i hovedsak kommunalt eid, samt 2521 daa statlig. Av det som ikke er planmessig sikret, 7624 daa, er 2892 privat eid, 4365 kommunalt og 324 statlig. I Nordre Aker er det noen få og mindre områder som ikke er planmessig sikret. Disse er følgende: Grøntområde rundt Grefsenkollveien boligsameie- privat eid Grefsen stadion-kommunalt eid Korsvollbanen- kommunalt eid Kringsjå, nord for idrettspark, ved NIH- statlig eid Kringsjå, sør for idrettspark, kommunalt eid Område på Blindern, statlig eid. Området nord for Kringsjå idrettspark er inkludert i ny reguleringsplanforslag for NIH, der området beholder sin funksjon, og blir sikret gjennom regulering. Deler av området rundt Grefsenkollveien Boligsameie var aktuelt som ny skoletomt, c.a. 18 daa, men planene ble frafalt. Eier vil nok kunne selge området, men kommunen har full kontroll med eventuelle omreguleringer. Området har i dag ingen stor allmenn interesse. De øvrige områdene er i bruk, og under kommunal eller statlig kontroll, med små muligheter til å endre funksjonen. Dekningsanalyse-Nordre Aker Plankartet inneholder også en analyse av hvilken dekning ulike områder har, og for Nordre Aker er der noen områder som utpeker seg med dårlig dekning. Nydalen- området i tilknytning til Nydalen Kvarter, mangler nærhet til mellomstor park med areal over 5 daa. Område på nedre del av Grefsen, mot Ring 3, mangler også tilfredsstillende nærhet til parkareal over 5 daa. Ullevål stadion-området mangler også nærhet til parkareal over 5 daa Blindern området, har samme mangel. For Grefsen -området er det ingen muligheter til å kompensere, der fins det ikke aktuelle arealer som kan omreguleres. For Blindern- området vil utbyggingen av Gaustadbekkdalen Nord kunne gi en løsning. I Ullevål området er der færre muligheter, men almen tilgjengelighet til Sogn Hagekoloni, kan være en løsning. For Nydalen kan sandakerveien være en av få muligheter til å sikre området et tilgjengelig parkareal av noen størrelse. De foreslåtte bestemmelsene gir i 2.3, 2.4 og 2.5 det grunnlaget som trengs for å kunne kreve en omregulering av den aktuelle tomten.for nedre del av Grefsen, er der ingen ledige tomter som kan omreguleres. Ut over dette har befolkningen i Nordre Aker rikelig tilgang til varierte grøntområder med mange kvaliteter gjennom hele året. I tillegg har bydelen også nærheten til Marka. Dersom kravene heves til nærhet til parkareal på minimum 100daa, er der større områder i bydelen som kommer uheldig ut. Nydalen-Grefsen utpeker seg i denne sammenhengen, samt Blindern-området. Men her er det andre bydeler som kommer langt mer uheldig ut. Hvor viktig dette kravet er i en by med nærhet til fjorden og til skogen, kan diskuteres. Saken om Husebyskogen som ble brakt helt til høyesterett, viser at interessene rundt de gjenværende større grøntområdene i byen, er høy. Mobiliseringen rundt Godalsparken, er et annet eksempel. 6

9 I belastningsanalysen er det ingen områder i Nordre Aker som kommer ut med høy belastning, dvs. med mange mennesker pr. arealenhet grøntareal. Her er det byens sentrumsområder, samt deler av Groruddalen som kommer dårligst ut. Mål og planstrategier Ut over hovedhensikten med planen er det definert 3 overordnede mål som er lagt til grunn for planens forslag til strategier, plankart, bestemmelser og retningslinjer: Mål 1: Planen skal bidra til å bevare og styrke Oslos særpreg som den blågrønne byen mellom åsene og fjorden. Mål 2: Planen skal bidra til å dekke befolkningens behov for grønne rekreasjonsområder innenfor byggegrensen. Mål 3: Planen skal bidra til byutvikling i tråd med byøkologiske prinsipper. Følgende planstrategier anses som nødvendige for å oppnå de overordnede målene: Strategi 1: Sammenheng. Sikre et sammenhengende grønt nettverk av allment tilgjengelige grøntområder og turdrag i byggesonen, som er verdifulle ut fra rekreasjonsmessig og økologisk vurdering. Viktig tiltak: Sikre og videreutvikle overordnet turveinettet Strategi 2: Strategi 3: Dekning. Sikre god dekning av parker innenfor byggesonen med akseptable avstand for befolkningen. Der det mangler grøntområder, eks. Nydalen, foreslås det retningslinjer som sikrer at det etableres nye parker når det skjer byutvikling innenfor mangelområdet, dvs der det planlegges utbygginger ut over kvm, skal det dokumenteres hvordan normkravene til nærhet til parker er oppfylt- 250 m gangavstand til parkareal inntil 1 daa, 500 m gangavstand til parkareal over 5 daa. Variasjon. Tilrettelegge for et variert tilbud av ulike typer grøntområder med ulike kvaliteter og funksjoner, med ulike naturinnhold og grad av opparbeiding. Her mangler planen systematiske analyser over de lokale grøntområdenes kvaliteter. Dette er en oppgave som f.eks Friluftsetaten og bydelen i fellesskap bør kunne følge opp. Et foreløpig inntrykk fra Nordre Aker er at variasjonsbredden er stor, og at mange områder har gode kvaliteter. Hvorvidt denne oppfatning deles av bydelens befolkning, må det grundigere undersøkelser for å finne ut av. Burde kunne være et eget tema i neste publikumsundersøkelse hos befolkningen. Strategi 4: Blågrønn struktur. Videreutvikle den blågrønne strukturen dvs de åtte elvene som renner gjennom byggesonen. For Nordre Aker gjelder det først og fremst Akerselva der mye er gjort, og der egentlig få ting gjenstår-lys i øvre del samt en overvannssikring, også i øvre del, samt Sognsvannsbekken som også er bra ivaretatt på deler av løpet. Av prosjekter for gjenåpning av bekker med høyeste prioritet, finner vi Nilsrudbekken/Havnajordbekken på en 6 plass og Damefall-bekken på en 7. Deler av Gaustadbekken vil bli åpnet i utbyggingen av Gaustadbekkdalen Nord. Verdien av åpne bekkefar for flora, fauna og klima, er ofte kraftig undervurdert. I Oslo har O. Elveforum jobbet utrettelig over flere år med å formidle 7

10 viktigheten av å rette opp tidligere tiders lettvintheter. Nå har byens myndigheter innsett at her ligger det viktige verdier å bokstavelig ta fram i lyset. Strategi 5: Klima. Utnytte grønnstrukturen for å oppnå bedre lokalklima, lokal luftkvalitet og naturlig vannbalanse. Framtidig klimautvikling vil gi mer nedbør, og bruk av vegetasjon og grønne områder vil være virkemidler for bedre lokalklima, bedre luftkvalitet og vannbalanse, samt en bedre fauna og flora i lokale områder i byen. Park, natur og friområder Planen sikrer med juridisk bindende virkning et utvalg av parker, natur- og friområder innenfor byggesonen. Utvalget omfatter grøntområder av ulik størrelse, med ulik grad av opparbeiding og tilgjengelighet. Utenom områder som allerede er sikret i kraft av tidligere regulering, velges det ut 70 nye park-, natur-, og friområder som sikres i kraft av planen. For alle de utvalgte vil gjeldende regulering bli erstattet av denne planen. Planen viser også områder som er sikret i annen plan, disse gis ikke juridisk bindende virkning. Planen inneholder retningslinjer for å sikre at det etableres grønnstruktur i områder med behov for park på henholdsvis minimum 1 og 5 dekar. Til sammen foreslås 940 daa nye områder juridisk sikret som park-, natur- og friområde. 73% er kommunalt eide områder, 7 % statlig og 18% privat. Virkninger for bydel Nordre Aker: Med unntak av fem natur- og friområder, er alle øvrige grønne lunger i bydelen registrert og følgelig gitt framtidig sikring med juridisk bindende virkning. De fem som unntas er følgende: Et parti mellom Grefsen Kirkegård og Akerselva Grefsen stadion Korsvoll idrettspark- pågående sak om regulering Et område mellom Kringsjå Idrettspark og markagrensen- under forberedende regulering, se annen sak Et område ved Rektorhaugen-der har det vært gjort reguleringer som skal ha sikret området. Akerskogen- pågående omregulering til barnehage Parkområde på Blindern- Grefsen stadion og området på Blindern er gitt status for framtidig sikring. Grav- og urnelund og kolonihaver har egne kategorier innen plansammenhengen. For områdene som mangler parktilbud innenfor de avstandene som gjelder, er det ikke fremmet konkrete forslag i planen. Eksempelvis for Nydalen, har kommunen nylig gjennomført regulering av mindre friområde ved Heiloveien. Dette er ikke registrert i planen. Dersom kravet om mellomstor park skal innvilges for Nydalen, vil det kunne få betydning for framtidig regulering av Sandakerveien Kommunens stille områder, i handlingsplanen mot støy, er for Nordre Akers vedkommende, representert med Akerselva Miljøpark. For kolonihager foreslås det en bestemmelse om at kolonihageområden bør være tilgjengelig for allmenn gjennomgang. Dermed markeres en overgang for kolonihagene fra halv-privatiserte 8

11 områder til områder med mer allmenn tilgjengelighet. I en by med ambisjoner om å bevare grøntområder, samtidig med et stort utbyggingspress, er denne utviklingen ikke uventet. Administrativ vurdering Det ligger et grundig og viktig arbeid bak registreringen av alle grøntområder i kommunen, og som åpner for viktige prioriteringer for framtiden. Planen foreslår viktige mål og strategier, samt bestemmelser og retningslinjer for framtidig forvaltning av alle blågrønne ressurser i kommunen. På tiltakssiden er planen mer forsiktig, men foreslår likevel tiltak som sikrer flere nye områder, samt fyller ut noen manglende lenker i turveinett, og også gjenåpning av vassdrag. Bare i bydel Nordre Aker er der store hull og mangler i turveinettet. Her nevnes noen: B5-Gaustadbekkdalen-Gaustad-Kringsjå. Mangler opparbeidet trassè innenfor Ring 3, mangler overgang Ring 3, og mangler deler av trassèen opp til Kringsjå B6-Damefallet mangler deler av trassèen innenfor Ring 3, mangler overgang Ring 3, og mangler tilknytning til B8 B8- Voldsløkka-Havnajordet-Grinda. Mangler opparbeidet deler av trassèen innenfor Ring 3, mangler også opparbeidelse av deler av trassèen utenfor Ring 3. B10-Akerselva Miljøpark- mangler lys i øvre del av trassèn. Trassèen for Grønn Rute som for en stor del passerer på tvers av bydelen. Listen over manglene er ikke endelig. Med så mange faktiske mangler i form av manglende opparbeidelse, manglende merking og manglende overganger over Ring 3 og annet, blir forestillingen om turveinettet mer en god idè enn reelle muligheter for bruk av byens befolkning. Et eget kapittel om oppfølging og ansvarsfordeling mellom Plan- og bygningsetaten, Friluftsetaten, Vann- og avløpsetaten, og bydelen, fordeler ansvar og oppgaver.bydelene er foreslått delansvar på følgende områder: Bydelsvise planer for park- og naturområder for å oppnå og opprettholde god standard på de områdene bydelen forvalter. Her er bydelene en samarbeidende part til PBE og Friluft. Vurdering av omreguleringsbehov-fellesoppgave mellom Plan- og bygg, friluft og bydelene Som en følge av endringene i plandelen av plan- og bygningsloven, signaliseres det et utvidet ansvar for at bydelene skal ha ansvar for bydelsvise planer. Dette ansvaret bør også omfatte de grøntområdene som bydelene forvalter. Det bør også kunne vurderes om ikke bydelene skal ha bestilleransvar for samtlige grøntområder innen sine bydelsgrenser. Derved samles ansvaret på den instansen som er nærmest brukeren, nemlig bydelene. Bydelen bør også kunne gis et ansvar for gjennomgangen av registrerte grøntområder som ikke er vurdert i planen. Videre bør bydelene også kunne ha et ansvar for sikringen av viktige trær. Dagens regime tar i liten grad hensyn til de lokale ulempene ved treskjøtselen. Disse bør aktiveres i totalregnskapet for bevaring av byens grønne preg. Planen inneholder også en registrering av mangelområder, dvs. områder som ikke har tilgang til grøntområder innenfor de avstander som gjelder. For bydel Nordre Aker gjelder det først og fremst Nydalen og nedre del av Grefsen. Her burde planen hatt en ambisjon og en strategi om å finne kompensasjoner for de påviste manglene. 9

12 MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak. Bydelsutvalget i Nordre Aker fremmer følgende kommentarer til Grøntplanen: Bydelsutvalget i Nordre Aker bifaller ambisjonene for Grøntplanen for Oslo og slutter seg til de mål og strategier den foreslår. Bydelsutvalget etterlyser flere konkrete tiltak som kan utbedre manglene i turveinettet, spesielt innenfor Ring 3 og manglende overganger over Ring 3, samt Grønn Rute. Det etterlyses også konkrete tiltak for de mangelområder som påvises. Bydelsutvalget ønsker en utvidelse av bydelens ansvar ut over det som foreslås. Bydelenes bestilleransvar bør kunne utvides til alle grøntområder innen de respektive bydelsgrensene. Bydelsutvalget ønsker også at bydelene får økt innflytelse og ansvar for en forbedret skjøtsel av kommunale trær. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 10

13 Sak 102/09 Nydalsveien planforslag til offentlig ettersyn - reguleringsplan Arkivsak: Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Miljø, plan og samferdselskomiteen /09 Bydelsutvalget /09 NYDALSVEIEN PLANFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSPLAN Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframstilling: Alternativ 1- Cowi-arkitekter for Avantor AS. Området foreslås av utbygger omregulert til byggeområde for bolig, kontor, forretning, bevertning, lager og allmennytting formål (kultur, undervisning, treningssenter). Planområdets totale størrelse er på m2. Byggeområdet for boliger, kontor, forretninger med mer, er til sammen på m2, offentlige trafikkområder på m2, og felles grøntanlegg på m2. Det planlegges bygget BRA over terreng og BRA under terreng. Det planlegges 110 boligenheter samt 3 tomanns-/eneboliger. 50% av leilighetene vil bli mer enn 80 m2, 30% mellom m2, og 20% mellom m2. Det er planlagt 365 parkeringsplasser under terreng, 20 parkeringsplasser på terreng og til sammen 420 sykkelparkeringsplasser. Dette er i tråd med gjeldende parkeringsnorm for Oslo Kommune. I den sammensatte bygningsmassen er kontor- og forretningslokalene orientert mot Nydalsveien, boligene mot et felles grøntområde i vest. Gjeldende KDP for Nydalen angir for dette området næringsbebyggelse i 5 etasjer samt en inntrukket 6.etasje. Kommunedelplanen har videre følgende føringer: Hovedretningen for bebyggelsen skal være langs Nydalsveien Bebyggelsen som hovedregel skal plasseres med fasade i byggelinje mot gata Ved oppdeling av delfeltene i kvartaler, skal det anlegges åpninger ut mot Akerselva på tvers av hovedretningen for bebyggelsen, for å gi visuell kontakt til elveløpet. Næringsbebyggelsen utgjør maksimalt m2 BRA over terreng, inklusive forretning på inntil m2, og med høyder som går fra 4 til 6 etg. ut mot Nydalsveien. Boligene foreslås med minst m2 i 3-5 etg., hovedsakelig i 4 etg. det tillates ikke ensidig belyste leiligheter mot nord eller nordøst, og heller ikke boliger med fasader mot Nydalsveien. Grøntanlegget skal beplantes i hht godkjent utomhusplan, og det skal tilrettelegges for opphold og lek. Det skal opparbeides en gjennomgående sti i retning nord-syd, tilknyttet det offentlige gangveinettet og gjort tilgjengelig for allmennheten. Minste uteoppholdsarealer pr. bolig i blokkbebyggelsen settes til 50 m2, og minst 70% av dette skal være på bakkeplan. Nåværende parkeringsplass mellom Nydalsveien og Akerselva omreguleres til friområde-park. 11

14 Det legges inn ett fortau langs planområdet mot Nydalsveien. Samlet veibredde blir på 14 m og inkluderer to kjørefelt på 3 m, langsgående parkering på 2,5 m og fortau på begge sider i 2,75 m bredde. Det foreslås at T-krysset mellom Nydalsveien og Kr. Aamodts gate erstattes av en rundkjøring med diameter lik 30 m. Barnehagebehovet for de nye boligene er forutsatt dekket ved etablering av ny barnehage på annen av Avantors tomter i Nydalen. Det foreslås rekkefølgebestemmelse vedrørende dette før det gis igangsettingstillatelse. Alternativ 2- Plan- og bygningsetaten Plan- og bygningsetaten( PBE) fremmer et nytt planforslag, alternativ 2, som avviker fra alternativ 1 på følgende punkter: Bebyggelsen i felt A, mot Nydalsveien gis en slakere takvinkel fra det laveste punktet. Bebyggelsen blir da på bare 5 etasjer mot Nydalsveien, og innebærer en redusert høyde på 3,5 m i forhold til alternativ 1. Høyden mot Nydalsveien blir da på 21,5 m mot 25 m i alternativ 1. I felt B og C settes BYA til 24% som i småhusplanen, foreslått til 28% i alternativ 1. Alternativ 3- Plan- og bygningsetaten PBE fremmer også et alternativ 3 som avviker fra alternativ 1 på følgende punkter: Deler av taket på kontorfløyen knekkes ned mot Nydalsveien. Høyden blir tilstrekkelig til 5 etasjer, og fasadehøyden blir på 19,5 m. Gesimshøyden blir på k 107 som er samme høyde som arken og mønet på Bakke Mølle. I felt B og C settes BYA til 24% som i småhusplanen, som gjelder for disse eiendommene i dag. Administrasjonens vurdering: Planforslaget tar sikte på å transformere en av de siste ikke-utbygde tomteområdene i Nydalen fra dagens bruk som industriområde til et framtidig bolig-forretning- og kontorområde. Boligfunksjonene vendes vestover mot grøntarealer, forretnings- og kontorfunksjonene vendes østover mot Nydalsveien. Dette kan vise seg å kunne bli en vellykket og spennende utforming på det som i utgangspunktet er en krevende kombinasjon. Plan- og bygningsetatens (PBE)vurderinger er da også i hovedsak positive vedrørende de ulike elementene i planforslaget. PBE finner imidlertid den foreslåtte byggehøyden problematisk, og den foreslåtte fasadehøyden ut mot Nydalsveien overstiger det som i KDP for Nydalen legges til grunn. Etaten fremmer derfor to nye planalternativer som begge reduserer byggehøyden med en etasje, og som derved reduserer den til et nivå tilsvarende mønehøyden for Bakke Mølle. Man trenger imidlertid ikke bevege seg lenger enn over elven, til Solsiden og BI for å finne byggehøyder som faktisk overstiger utbyggers forslag, og som selvsagt også går langt ut over KDP for Nydalen. Den er for øvrig fra tidlig 1990-tall, og bør derfor vurderes i forhold til den utviklingen som har skjedd i Nydalen. I dag inneholder området som planen gjelder for, Christiania Spigerverk, et 2,5 etasjers industribygg med buet tak, samt to kontorbygg i 3 og 5 etasjer. Høyeste fasade ut mot Nydalsveien er i dag bare 3 etasjer langs byggeområdet. En økning av fasadehøyden til 6-7 etasjer, fra dagens 6-7 m til 25, medfører en dramatisk endring. Dette vil bl.a endre lysforholdene i Nydalsveien, fra dagens åpne og lyse, til et mer innestengt og skyggepreget gateløp. For beboere i Solsiden vil en byggehøyde på 7 eller 6 etasjer medføre en merkbar reduksjon i utsikt vestover. Illustrasjoner i planen viser de ulike etasjenes effekter på utsikten for beboere i Solsiden. 12

15 Administrasjonen anbefaler PBE alternativ 3 som det som minst vil skygge for utsikt og som også vil medvirke til en mindre ruvende fasade langs Nydalsveien, og som vil kunne fremstå som mer likeverdig med Bakke Mølle, hva høyde angår.. Den foreslåtte fasaden ut mot Nydalsveien er i glass og stål/betong, og representerer et gjennomført moderne arkitektonisk uttrykk i sterk kontrast til Bakke Mølle. I det utbyggingen av Nydalen nærmer seg sin avslutning, registreres det at byggestilen for nybygg endres og moderniseres, mer bruk av glass og stål i fasader, og mindre bruk av tegelfasader, fra en fasadestil med referanser tilbake til stedets historie til en moderne stil som i større grad avspeiler samtiden. Med en utvikling over to 10-år, bør endringer i byggestilen ses som en høyst naturlig og ønsket utvikling, en utvikling av den form for urbanitet som Nydalen er blitt transformert til. KDP for Nydalen var en plan for å omforme området fra et tradisjonelt industriområde til et moderne kontor- og forretningssenter med et urbant preg. Takket være bl.a. lokale politikers påtrykk, har man også fått inn boliger i et betydelig antall, skoler og høyskoler, med mer, som alle bidrar til at området har unngått å bli et monomant sted med i hovedsak en type virksomheter, og med funksjoner en begrenset del av døgnet. De aller fleste av hovedelementene i KDP-en har man overskredet, byggehøyder, materialbruk, fasadeutforming. Dette til tross, resultatene er det all grunn til å være fornøyde med. Nydalen er i Grøntplanen konstatert å være et mangelområde vedrørende adgang til grøntområder over en viss størrelse. Det foreslåtte grøntområdet på til sammen m2, allment tilgjengelig, kompenserer i stor grad for dette. Selv om dette grøntområdets plassering ikke er like sentral som for eksempel i Sandakerveien, åpner det for større frihet i disponeringen av Sandakerveien 116. MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: 1. Bydelsutvalget i Nordre Aker deler Plan- og bygningsetatens mange positive vurderinger av planforslaget for Nydalsveien En byggehøyde ut over 5 etasjer vil kunne gi negative effekter i forhold til omgivelsene, bydelsutvalget anbefaler derfor alternativ 3 fra Plan- og bygningsetaten. 3. Den utviklingen i byggestil og funksjoner som de seneste års utbygginger representerer, vurderes som en naturlig og ønskelig avslutning på transformasjonsprosessene i Nydalen. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 13

16 Sak 103/09 Oppfølging av bystyrets vedtak av sak 464 evaluering av nye oppgaver til bydelene Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Miljø, plan og samferdselskomiteen /09 Bydelsutvalget /09 OPPFØLGING AV BYSTYRETS VEDTAK AV SAK 464 EVALUERING AV NYE OPPGAVER TIL BYDELENE Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframstilling: Bakgrunn Bystyret behandlet i møte sak 464, Evaluering av forsøk med nye oppgaver til bydelene -byrådssak 155 av I saken ble det vedtatt at forsøket med bestilleransvaret for drift og vedlikehold samt trafikkregulering av lokale kommunale veier skulle videreføres i bydelen Grünerløkka og Vestre Aker, og at Byrådet ble gitt fullmakt til å plukke ut ytterligere en bydel til forsøket. Bydel Bjerke ønsket ikke å forlenge sitt ansvar på dette området. I samme sak ble det for øvrig vedtatt at forsøket med trafikkregulering av lokale veier skulle oppheves og ordningen gjøres permanent for alle bydelene. Bydeler som er interessert i å delta i forsøket bes om å gi en tilbakemelding innen For 2009 var kostnadene beregnet til kr. 2,908 mill for Grünerløkka, og kr. 9,639 mill for Vestre Aker. Det tas sikte på at ordningen skal vare fram til Ansvar for drift og vedlikehold av kommunale veier Bestilleransvaret for drift og vedlikehold av lokale kommunale veier omfatter de kommunale veier som ikke også er kollektivtrassèer. De følgende veiene vil derfor ikke komme inn under bydelens eventuelle ansvarsområde: Grefsenveien, Kjelsåsveien, Maridalsveien, Brækkeveien, Frysjaveien, Lettvintveien, Sandakerveien, Grefsenkollveien, Betzy Kjeldsbergs vei og Kapellveien. Sognsveien, Klaus Thorgårds vei, Tåsenveien og Carl Kjeldsens vei Dette er de veiene i bydelen med høyest trafikktall og mye gjennomgangstrafikk. De øvrige veiene er rene boliggater med atskillig lavere trafikktall. Forsøksordningen innebærer at bydelen stiller med fast representant på Samferdselsetatens driftsmøter med entreprenøren, hver 14.dag. Bydelene må forholde seg til områdekontraktene som Samferdselsetaten har inngått for drift og vedlikehold, men bydelens representant er med på å fatte beslutninger angående drifts- og vedlikeholdsoppgaver som snøbrøyting, strøing, bortkjøring av snø, tømming av sluk, vårrengjøring, renhold, og asfaltlapping for veier bydelen har ansvaret for. 14

17 Ansvar for trafikkregulering av lokale kommunale veier Innebærer at vedtakskompetansen legges til bydelen, men at saksforberedelsen fortsatt skal være på etatsnivå. Samferdselsetaten er i dag saksforbereder vedrørende humper, skilt der kommunen er gitt myndighet, oppmerking og veistenginger. Vanlig saksgang for stengesaker er via en reguleringsplan som forberedes av Plan- og bygningsetaten og vedtas av bystyret. Gjennomføring av vedtaket forutsetter følgende: Veinettet bydelen skal ha vedtaksmyndighet over må fastsettes. Myndighet til å fatte vedtak må delegeres til bydelen Overføring av midler Samferdselsetaten er blitt bedt av Byrådet om å utarbeide et forslag til hvilket veinett den enkelte bydel skal ha ansvaret for og fordelingen av midler. Ansvaret omfatter visse skilt, veimerking, humper og innsnevringer i veibanen som ikke krever vedtak etter plan- og bygningsloven, for de lokale boligveien. For 2010 er det i økonomiplanen avsatt 5 mill til fartssoningstiltak for alle kommunale veier i hele Oslo by. Nye oppgaver etter endringer i plan- og bygningsloven På bydelsforumsmøte med Plan- og bygningsetaten, ble det signalisert med tydelighet at bydelene måtte forberede seg på nye oppgaver etter at plan- og bygningsloven var blitt endret med virkning fra , hva gjelder plandelen. Loven stiller nye krav til kommuneplanarbeidet, og det ble bl.a signalisert at arbeid med egne bydelsplaner kan bli en framtidig oppgave. Det ble også varslet at det arbeides med flere endringer i plan- og bygningsloven som kan medføre nye oppgaver til bydelen. Administrativ vurdering Ansvaret for lokal trafikkregulering, samt nye oppgaver etter endringene i plan- og bygningslovens plandel, er varslet, sannsynligvis med virkning for begges vedkommende fra og med Ansvaret for utforming utarbeidelse av en bydelsplan vil kunne gi bydelsforvaltningen en helt annen mulighet til å påvirke framtidige utviklingstrekk for bydelen. Trafikkreguleringen vil i hovedsak handle om mindre justeringer i et allerede godt utviklet trafikksystem. De viktigste veiene som styrer trafikkstrømmen gjennom bydelen, vil fortsatt være administrert av hhv. Samferdselsetaten og Statens Vegvesen. Bydelens økte ansvar vil gjøre den til en aktiv deltaker framtidig drift og utvikling av trafikksystemet. Begge oppgavene vil gjøre bydelen synlig i forhold til beboerne på nye områder. For beboerne vil nærhetsprinsippet gjøre det betydelig lettere å vinne fram med ønsker overfor en lokal bydel enn i forhold til en fjernere og overordnet etat. Men bydelens muligheter for å kunne ivareta ansvaret vil være avhengig av økte ressurser og tilgang til kompetanse. Hvorvidt de nye oppavene vil komme til å kreve økte administrative ressurser i bydelen, gjenstår å se, men der vil bli overført midler fra etaten til bydelene, som åpner for kjøp av relevant kompetanse. Bestilleransvaret for drift og vedlikehold av lokale kommunale veier, foreløpig for 2010, er kort tid å lære seg å forvalte nye oppgaver. Dersom bystyret imidlertid vedtar at også dette skal bli en permanent oppgave for bydelen, vil det være en fordel å få erfaringer så tidlig som mulig. Her er det åpenbare politiske skillelinjer, som det er vanskelig å spå utfallet av. Slik ordningen er organisert, trenger ikke bydelen å investere direkte i ny kompetanse, den ivaretas av samferdselsetaten, men både administrasjon og politisk system får anledning til å lære seg hvordan drift og vedlikeholdet blir ivaretatt. På sikt kan dette bli en nyttig læring. MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak 15

18 Bydel Nordre Aker melder seg som interessert i å delta i forsøket med bestilleransvar for drift og vedlikehold av lokale kommunale veier uten kollektivtrafikk. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 16

19 Sak 104/09 Overføring av vann fra Langlivannet til Oset vannbehandlingsanlegg Fastsettelse av utredningsprogrammet Arkivsak: Arkivkode: 550 Saksbehandler: Knut Hammervold Miljø, plan og samferdselskomiteen Bydelsutvalget /09 OVERFØRING AV VANN FRA LANGLIVANNET TIL OSET VANNBEHANDLINGSANLEGG FASTSETTELSE AV UTREDNINGSPROGRAMMET Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframstilling: VAV orienterer om resultatet av høringsrunden om utredningsprogrammet for overføring av vann fra Langlivannet til Oset vannrenseanlegg. Orienteringen gir en oversikt over mottatte høringsuttalelser, med VAV s kommentarer og hvilke av disse som supplerer/ endrer det opprinnelige forslaget til program. PBE oppgis å være VAVs rådgiver for å sikre en betryggende gjennomføring av utredningsprogrammet og konsekvensutredningen. Endringer underveis vil bli informert om til alle berørte parter. Det tas sikte på å sende konsekvensutredning og forslag til reguleringsplan på høring innen utgangen av året. MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Utredningsprogrammet tas til orientering. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 17

20 Sak 105/09 Sognsveien Idrettshøyskolen - reguleringsforslag Arkivsak: Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Miljø, plan og samferdselskomiteen Bydelsutvalget /09 SOGNSVEIEN IDRETTSHØYSKOLEN - REGULERINGSFORSLAG Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframstilling: Planområdet er på til sammen m2, og er avgrenset av Ankerveien i Nord, Sognsveien i Øst, Olav Troviks vei i sør og Markaområdet og Sognsvann i nordvest. Området foreslås regulert til byggeområde for offentlig bygning/allmennyttig formål (idretteshøgskole og barnehage), friområde idrett, turvei og park, spesialområde bevaring, naturvern og hoppbakke, samt fellesområde felles grøntområde. Hensikten er å legge til rette for en utvidelse av Idrettshøgskolen med en storhall, to treningshaller, et sambruksbygg, en barnehage med 4 avdelinger. Tillatt BRA for eksisterende og ny bebyggelse er m2, inklusive underjordisk parkering på 6100 m2.. Ny bebyggelse er beregnet til m2. Eksisterende bebyggelse er på til sammen m2. Utnyttelsesgrad er på 50%. Planforslaget foreslår bygging av en ny storhall over dagens løpebane og fotballbane, to flerbrukshaller med mellombygg lokalisert til det nordvestlige hjørnet, to treningshaller og et sambruksbygg mot grensen i sydvest, samt muligheten for påbygg på sentralbygget. Det forslås 225 nye parkeringsplasser, 75 under sambruksbygget og 150 under eksisterende parkeringsanlegg ved hovedadkomsten. Eventuelt ny barnehage vil bli bygd mellom sambruksbygget og de eksisterende gymnastikklokalene, 4 avdelinger med c.a. 50 barn og et utelekeareal på 1200 m2. Planforslaget sikrer den viktige naturtypen langs Sognsvannsbekken, ved videreføring aveksisterende spesialområde naturvern, sør for planområdet. Videreføring av friområdereguleringen sør for tomten, opprettholdes for sikring av tursti gjennom området til Sognsvann, og for å sikre friluftsinteressene. Administrativ vurdering Etter møte mellom Friluftsetaten og Tiltakshaver, har planen for bebyggelse i nord-vestlige del av planområdet blitt redusert fra tre til to flerbrukshaller. Derved oppnår man å kunne forlenge naturområdet syd for området gjennom planområdet op nord til Ankerveien. Turveien gjennom området er blitt innregulert, og derved har man kommet fram til en akseptabel løsning for natur- og turområdene innenfor planområdet. Det som tidligere har vært et stort og sammenhengende friområde, med en sammensatt reguleringsstatus, har over flere år blitt transformert til offentlige formål som skoler, idrettspark, og nå altså en utvidelse av Idrettshøgskolen. Med de løsninger som er avtalt for natur- og friluftsinteressene, er det liten grunn til å forhindre det som er en planlagt utbygging av nasjonalt senter for idrettsutdanning og toppidrett. 18

21 Lyn ski og Idrettshøgskolen har i fellesskap brukt deler av området til kunstsnøproduksjon og til en sprintløype basert på kunstsnø. Denne bruken av området er tenkt opprettholdt og videreutviklet, men er ikke tatt med i reguleringsplanarbeidet. Denne virksomheten vil foregå på det arealet som vil være regulert til naturområde og turvei. Det anbefales at disse planene tas med i det videre reguleringsarbeidet. MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak Bydelsutvalget i Nordre Aker anbefaler at planene for utbygging av kunstsnøanlegget i området inkluderes i reguleringsplanarbeidet. Ut over dette har bydelsutvalget ingen innsigelser til reguleringsplanen. Saken ble behandlet i AU den AU hadde vedtaksfullmakt i saken. Egil Ihlen (H) la fram følgende alternative forslag til vedtak: Bydelsutvalget i Nordre Aker har ingen innsigelser til reguleringsplanen, men ber om at planene for utbygging av kunstsnøanlegg i området inkluderes i reguleringsplanarbeidet. Høyres forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 19

22 Sak 106/09 Planforslag til offentlig ettersyn - reguleringsplan - Rundhaugveien, søndre del Arkivsak: Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Miljø, plan og samferdselskomiteen Bydelsutvalget /09 PLANFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSPLAN - RUNDHAUGVEIEN, SØNDRE DEL Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframstilling: Området foreslås omregulert fra offentlig vei i 8 m bredde med snuplass til privat felles avkjørsel i 5 m. bredde, uten snuplass. Nordre del av samme vei har i dag status som privat felles avkjørsel regulert i 5 m bredde men opparbeidet i 3,5-4 m bredde. En stikkvei østover ved regulert snuplass er del av regulert privat avkjørsel, med en kjørebredde på 3-4 m, stedvis svært bratt (18,1% med en sving nederst. Den foreslåtte omreguleringen vil gi veiarealene samme status, privat felles avkjørsel, og lik regulering i 5 m. bredde. Det vil som en følge bli frigitt 751 m2 veiareal til boligformål fordelt på 6-7 eiendommer. Videre vil kommunens ansvar for vedlikehold og utbedringer av veien opphøre. Historia Den aktuelle veisterkningen har to ganger tidligere blitt foreslått omregulert til felles avkjørsel, i 1998 og i 2003, anbefalt av Samferdselsetaten og Plan- og bygningsetaten, som del av en større plan. Ved Bystyrets behandling ble Rundhaugveien trukket ut av planforslaget. I underkant av 30 tomter har Rundhaugveien som adresse, og vil etter som de blir utbygget, ha veien som sin avkjørsel. MPS komiteen i bydelen vedtok i møte følgende forhåndsuttalelse: Den søndre del av Rundhaugveien er i dag offentlig vei med 5 m bredde. Under forutsetning av samtykke fra grunneierne, henstiller bydelsutvalget i Nordre Aker reguleringsmyndighetene om at resterende del av veien får samme regulering på 5 meters bredde. Bydelsutvalget ber også om at den gjeldene regulering med vendehammer oppheves. Administrativ vurdering En omregulering av veien til felles 5 m. bredde er i tråd med det faktisk behovet og den etablerte veibredden. Ulikheten i status, søndre del er offentlig, nordre del og stikkvei mot øst, er private, medfører ulikheter for beboerne, og ønskes åpenbart endret. Manglende standard på den nordlige delen, signaliserer kostnader med å bringe denne opp til øvrig nivå. Stikkveien østover har en stigning som gjør den uegnet som offentlig vei, med det ansvaret som dette medfører for veieier. 20

23 Alternativene er å enten gjøre hele veien offentlig, med et kommunalt ansvar for å utbedre nordlig del, eller som foreslått, å overføre veiansvaret til samtlige brukere langs den. De fleste beboerne er brukere av den offentlige delen, og er derfor spart for vedlikeholdsutgifter. Omreguleringen vil derfor påføre dem en kostnad de i dag ikke har. I forhold til andre beboere i Oslo som bor langs offentlige veier, mister de et gode, men blir likestilt med brukerne av den nordlige delen som altså er privat. Samtlige beboere som har avgitt uttalelse, ønsker å beholde den som offentlig vei. Administrasjonen ser ingen forhold i saken som skulle endre MPSkomiteens forhåndsuttalelse av MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Den søndre del av Rundhaugveien er i dag offentlig vei med 5 m bredde. Under forutsetning av samtykke fra grunneierne, henstiller bydelsutvalget i Nordre Aker reguleringsmyndighetene om at resterende del av veien får samme regulering på 5 meters bredde. Bydelsutvalget ber også om at den gjeldende regulering for vendehammer oppheves. Saken ble behandlet i AU den AU hadde vedtaksfullmakt i saken. Egil Ihlen (H) la fram følgende alternative forslag til vedtak: Den søndre del av Rundhaugveien er i dag offentlig vei med 5 m bredde. Under forutsetning av samtykke fra grunneierne, henstiller bydelsutvalget i Nordre Aker reguleringsmyndighetene om at resterende del av veien får samme regulering på 5 meters bredde. Bydelsutvalget ber om at det offentlige pålegges vedlikeholdsansvaret for veien. Bydelsutvalget ber også om at den gjeldende regulering for vendehammer oppheves. Høyres forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 21

24 Sak 107/09 Planforslag til offentlig ettersyn - Sognsveien - Ring 3 Arkivsak: Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Miljø, plan og samferdselskomiteen Bydelsutvalget /09 PLANFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN - SOGNSVEIEN - RING 3 Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframstilling: Området foreslås regulert til trafikkområder vei, gang-/sykkelvei, torg, bussholdeplass med mer, samt noe tilliggende privat vei og gårdsplass for bygging av ny gang og sykkelvei over Ring 3 og Sognsveien. Det foreligger to alternative planforslag, alternativ 1 som Statens Vegvesen (SV)fremmer og alternativ 2 som Plan- og bygningsetaten (PBE) foreslår. Bydelen har frist fram til 17.8 med å avgi bemerkninger til planforslagene. Bydelsadministrasjonen har avgitt følgende bemerkninger som planinnspill: Det vises til mottatt varsel om oppstart av planarbeid for krysset Sognsveien/ Ring 3 ved Ullevål stadion. Det pågår for tiden planarbeid vedrørende alle eiendommene som grenser til Ullevål Stadion- området: Sognsveien 66-72; samtlige har planer om utbygging utvidelse, planene befinner seg i forskjellige stadier. Ullevål stadion: Omfattende utbygging pågår på østlig del av eiendommen med konferansesal, hotell, parkering og idrettsplass. Ullevål stadion planlegges utbygget i vest, mot Sognsveien, foreligger ferdig regulering, oppstart visstnok i Sognsveien 80, Sogn Videregående skole, planlegges omregulert for salg Ullevål utpekt som viktig torg- og møteplass i kommunedelplan. Flytting av nåværende løp av Sognsveien Ullevål- området er under sterk utvikling og transformasjon. Bl. a vil det komme til å påvirke hele kommunikasjonen i og til/fra området. Statlige, kommunale og private interesser er til stede samtidig, og et vellykket resultat vil være avhengig av at de mange og ulike interessene blir mest mulig koordinert. I det planarbeider Statens Vegvesen nå varsler, vil det være av avgjørende betydning, at det legges til rette for kommunikasjonsløsninger i og gjennom området som ikke legger hindringer i veien for de mulighetene som skapes i og i tilknytning til Ullevål- området. En toplansløsning for både biltrafikk og gående/syklister kan bl.a representere en framtidig nødvendighet for å kunne få til en helhetlig utvikling i området. Bydelsforvaltningen vil derfor reservere seg mot forslaget om å oppheve gjeldende regulering. Statens Vegvesen anbefales å etablere samarbeid med kommunens plan- og veimyndigheter med sikte på å få fram trafikkløsninger som samsvarer med private aktørers ambisjoner i området. 22

25 Alternativ 1-Statens vegvesen Forslaget omfatter en firearmet gang-/sykkelveikryss over Ring3 og Sognsveien med inntil 125 m. lange ramper. Dette forslaget forutsetter at Sognsveien beholder dagens trassè, og at gjeldende regulering av toplanskryss mellom Ring 3 og Sognsveien oppheves. Kommuneplanen anviser nytt torg på vestsiden av Sognsveien og dette planforslaget bidrar med mest rom til et eventuelt torg i tråd med kommunedelplanen. Rampen langs Sognsveien deler byrommet i to og begrenser i stor grad mulighetene for en torgetablering i tråd med kommunedelplanen. Forslaget er en ren veiplan som etter SV s mening gir den beste veifaglige løsningen mht. funksjonalitet, sikkerhet og framkommelighet for gående og syklende der hovedmålgruppen er transportsyklister. Alternativ 2- Plan- og bygningsetaten I dette planforslaget foreslås det å vri mesteparten av rampen og Sognsveien mot vest, og dermed åpne for et torgdannelse på østsiden av Sognsveien. Rampen og Sognsveien blir da parallelle med bebyggelsen på vestsiden. Disse på noe mindre areal, men trenger ikke opparbeide torg. Forslaget gir litt større plass foran Ullevål Stadion, som kan gi et bidrag til deres planer om å oppgradere utomhusarealene. PBE s forslag vil bl.a. gi begrensninger for Sognsveien 72, NGI, men det vurderes måter å løse disse på. Begge parter ønsker en utleggelse til offentlig ettersyn nå, for å få en bred drøfting av alternativer og konsekvenser. Den videre prosessen ønskes gitt tid til modning og forhandling for å sikre et godt resultat for både gang-/sykkelanlegg og møteplass. Administrativ vurdering Planforslaget illustrerer kompleksiteten og begrensningene i byplanleggingen. Minst fire ulike parter er til stede med sine ulike interesser i samme sak: Statens Vegevesen som eier av Ring 3, og med plan for ny gang- og sykkelforbindelse over Ring 3 og Sognsveien Ullevål stadion som nasjonalanlegg for fotball, og som internasjonal evenementsarena. Oslo Kommune- eier av kommunal vei, reguleringsmyndighet og faglig ansvarlig for kommunedelplan for torg og møteplasser, samt også som eier av Sognsveien 80. Private grunneiere langs Sognsveien Som en femte part kan medregnes allmennheten i egenskap av brukere av området. Heller ikke dette er en ensartet gruppe. Fremleggelse av to ulike forslag, bl.a med forskjellige konsekvenser for en eventuell videre torgdannelse, signaliserer ulike prioriteringer og løsninger. Ett forslag som både SV og PBE stod bak hadde vært enklere å forholde seg til. Forslagene inneholder ulike prioriteringer av interesser- SV s forslag prioriterer vei, gang- /sykkelforbindelsenen, samt ivaretar opprinnelig forslag om torgplassering. PBE prioriterer torgdannelse i tilknytning til Ullevål Stadion, og flytter veien inn mot de private områdene vest for Sognsveien og reduserer deres arealer, dette fritar dem for å måtte etablere torgfunksjoner. I begge forslagene vil gang-/sykkelveien over Ring 3 og Sognsveien komme til å dominere området, samt legge beslag arealer som kunne ha kommet torgfunksjonene til gode. Selv etter reguleringen vil det meste av arealet være disponert til Sognsveien, gang- og sykkelforbindelse samt transportvei langs Ullevål Stadion inn til parkeringshus. Overskytende areal til torgfunksjoner vil være forsvinnende små. 23

26 Ullevål Stadion er allerede etablert som møteplass i gjeldende plan, og Kommunedelplanen for torg og møteplasser inkluderer i tillegg området vest av Sognsveien til en del av torget. Atskilt av sterkt trafikkert vei og ramper, vil arealene leve sine egne liv uavhengig av hverandre. Planforslagene blir derfor en diskusjon om små nyanser, der ingen vil være i stand til å realisere både en kommunikasjonsmessig funksjonell løsning, samt et velfungerende torg. Hva som kommer til å skje i framtiden med Ullevål stadion, er ikke endelig avklart. Fotballforbundet planlegger ny landskamparena i Groruddalen, Vålerenga planlegger utbygging av egen stadion Valle-Hovin. Ullevål kan godt komme til å inneholde helt andre funksjoner i framtiden enn det som fins der i dag. Så lenge Sognsveien skal passere gjennom området, med ÅDT, vil et velfungerende torg ved Ullevål Stadion aldri bli en realitet. Skal torget og møteplassen kunne fungere, må bilbruken til og gjennom området begrenses eller helst fjernes.. Det kan skje i form av nedgraving av deler av Sognsveien, og kryssing av Ring 3 via tunnel. Da ville man kunne skape et torg med mange spennende funksjoner, og også få en forbindelse over til Sognsveien 80 som vil kunne inkludere dette området til torget. Dette representerer langt større kostnader enn de foreløpig 60 mill. som er anslagene for ny gang- og sykkelforbindelse. Men dette vil gi helt andre nytteverdier enn hva man får ut av de foreløpige kostnadene. Foreløpig er det ikke ambisjoner til stede i saken som kan bidra til en framtidsrettet og mer helhetlig løsning. MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: 1. Bydelsutvalget i Nordre Aker ser ikke at de fremlagte planforslagene bidrar til at kommunikasjonen for gående og syklister over Ring 3 og Sognsveien, samt torg- og møteplassfunksjonene ved Ullevål stadion blir merkbart forbedret. 2. En framtidig integrering av Sognsveien 80 til Ullevål stadion vil kreve en toplanskryssning mellom Sognsveien og Ring 3, samt en nedgraving av deler av Sognsveien gjennom Ullevål stadion-området. 3. I påvente av en framtidig avklaring av Ullevål Stadions funksjon, anbefales planforslaget til Statens Vegvesen, ut fra at det gjør minst forandringer på dagens situasjon, samt åpner for en smule torgdannelse også på vestsiden av Sognsveien. Saken ble behandlet i AU den AU hadde vedtaksfullmakt i saken. Egil Ihlen (H) la fram følgende alternative forslag til vedtak: Bydelsutvalget i Nordre Aker mener at det påbegynte planarbeidet må ivaretas så vel kommuneplanens ønsker om å transformere området til en fungerende torg- og møteplass som bedrer kommunikasjon for fotgjengere og syklister over Ring 3 og Sognsveien. Ingen av de fremlagte forslagene ivaretar disse ønskene fullt ut. Bydelsutvalget mener at alternativ 2 (PBE) til en viss grad har innarbeidet en sammenhengende torg- og møteplass og at dette alternativet derfor kan benyttes som utgangspunkt for videre planlegging. Bydelsutvalget ber om at Statens Vegvesen etablerer et nært samarbeid med kommunens planog veimyndigheter samt private aktører i området med sikte på å utarbeide løsninger som bedre samsvarer med alle aktørers ambisjoner. Høyres forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. 24