RETNINGSLINJER FOR ALKOHOLPOLITIKKEN I SANDNES - BEVILLINGSPERIODE 1. APRIL

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: U60 &18 : Rune Kanne Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester Formannskapet (utsatt) Formannskapet Bystyret /08 8/08 28/08 RETNINGSLINJER FOR ALKOHOLPOLITIKKEN I SANDNES - BEVILLINGSPERIODE 1. APRIL MARS Saken gjelder Dagens retningslinjer for alkoholpolitikken gjelder frem til og med 31. mars i år. I forbindelse med oppstart av ny bevillingsperiode for salgs- og skjenkebevillinger - fra og med 1. april - må kommunen vedta nye retningslinjer Denne saken inneholder forslag til nye retningslinjer for alkoholpolitikken for bevillingsperioden 1. april 2008 til 31. mars Bakgrunn a) Oppsummering av arbeidet så langt med kommende bevillingsperiode Rådmannen har så langt i arbeidet med kommende bevillingsperiode bl.a. hatt dagens retningslinjer ute til høring. Samtlige høringsuttalelser følger som vedlegg 1 til saken. Videre har formannskapet i forbindelse med kommende bevillingsperiode, 4. desember i fjor, behandlet sak hvor dagens retningslinjer ble drøftet, se vedlegg 2. Formannskapet fattet da følgende vedtak: Rådmannen arbeider videre med retningslinjer for alkoholpolitikken for neste bevillingsperiode bl.a. ut fra de signaler som er gitt av utvidet formannskap i dagens møte. Rådmannen har også i desember i fjor sendt brev til aktuelle nabokommuner vedrørende mulighetene for felles skjenketider. Tilbakemeldinger på dette brevet ligger som vedlegg 3. Videre har også rådmannen etter brev til dagens bevillingshavere, annonser i lokalpressen og informasjon på kommunens hjemmeside på internett om ny bevillingsperiode fått inn 37 søknader om salgsbevilling for øl og 41 søknader om skjenkebevilling for kommende bevillingsperiode. Det er for øvrig salgs- og skjenkestedets eget ansvar å fremme søknad. Dette gjelder også når bevillingen skal fornyes. Sandnes kommune har egne søknadsskjema som brukes av søkerne. Dette for å sikre at kommunen får de nødvendige opplysninger for å kunne behandle søknaden om bevilling raskest mulig. Søknadene om bevilling for neste bevillingsperiode behandles nå administrativt av rådmannen, og vil ut fra dagens delegasjonsreglement bli fremmet for politisk behandling i formannskapet 8. april 2008, (dette vil gi anledning til å behandle eventuelt prinsipielle enkeltsaker i utvalg for helse- og sosialtjenester 26. mars 2008). Side 1 av 18

2 Rådmannen har under utarbeidelse av forslag til nye retningslinjer vært fortløpende i muntlig kontakt med nærliggende kommuner, bl.a. gjennom fagrådet for kontroll av salgs- og skjenkebevillingene. b) Valgt systematikk i retningslinjene Alkoholloven opererer med både bestemmelser om skjenking av alkohol og om salg av alkohol. De to begrepene skjenking og salg kan enkelt skilles fra hverandre. Mens det er et vilkår for skjenking at konsumet skjer på skjenkestedet, er det et krav ved salg at konsum ikke skjer på salgstedet. Rådmannen har valgt i likhet med systematikken i dagens retningslinjer å dele forslaget til nye retningslinjer inn i tre deler. En felles del for salgs- og skjenkebevillingene, en som kun gjelder salgsbevillinger og en som kun gjelder skjenkebevillinger. Dette er gjort for å gjøre retningslinjene mer oversiktlige for søkere og andre. c) Egne sanksjonsbestemmelser vedrørende brudd på alkohollovgivningen Kommunen har vedtatt egne sanksjonsbestemmelse vedrørende brudd på alkohollovgivningen. Disse er det etter rådmannens mening behov for å revidere. Bakgrunnen for dette er delvis endringer i alkohollovgivningen de senere årene og delvis den justeringen i sanksjonspraksisen som har utviklet seg i løpet av de to siste bevillingsperiodene. Rådmannen vil i løpet av første halvår i ny bevillingsperiode komme tilbake med forslag til nye sanksjonsbestemmelse vedrørende brudd på alkohollovgivningen. Rådmannen foreslår her at eventuelle retningslinjer vedrørende kontroll og brudd på alkohollovgivningen skal fremgå av sanksjonsbestemmelsene vedrørende brudd på alkohollovgivningen. Det kommer fra tid til annen politiske signaler på at en ønsker strengere kontroller og at det skal være lettere å miste salgs- og skjenkebevillinger. Kontrollordningen er under kontinuerlig vurdering og en forsøker alltid å gjøre denne mest mulig effektiv bl.a. ved å ha felles kontroller med brann og politi, og ved å sørge for at kontrollørene til enhver tid er oppdatert på endringer i lovverket. Når det gjelder et eventuelt ønske om at det skal være lett å miste en salgs- og skjenkebevilling må dette veies opp mot hensynet til at den eventuelle sanksjonen en iverksetter alltid må stå i et rimelig forhold til det bruddet på alkohollovgivningen som er foretatt. Dette følger av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Dagens sanksjonsbestemmelse vedrørende brudd på alkohollovgivningen, sammen med utarbeidet praksis og lovgivning, gir etter rådmannens synspunkt en rimelig balanse på dette punktet. d) Innføring av krav om internkontroll for alle salgs- og skjenkesteder Ved siste revisjon av alkoholloven ble det innført et nytt krav om internkontroll for alle salgs- og skjenkesteder. Bevillingshaver må ut fra de nye lovbestemmelsene systematisk kontrollere at de krav til virksomheten som er fastsatt i regelverket og i bevillingen overholdes, og bevillingshaver må ha et system for dette som kan dokumenteres ovenfor bevillingsmyndigheten (kommunen). Målsetningen med internkontroll er å bidra til at utøvelsen av bevillingen skjer i samsvar med regelverket og på en forsvarlig måte. Det nye med internkontroll er at bevillingshaver skal på en systematisk måte kontrollere og dokumentere at bestemmelsene i lovverket blir overholdt. Dette innebærer at stedene må sette fokus på alkohollovens regler på en ny måte og vil trolig medføre at risikoen for brudd på loven reduseres. Side 2 av 18

3 Alle med salgs- og skjenkebevilling i Sandnes blir fortløpende kontrollert i forhold til dette kravet, og rådmannen foreslår konkrete bestemmelser om dette i forslag til retningslinjer. Rådmannen er av den oppfatning at kravet om internkontroll for alle salgs- og skjenkestedene langt på vei erstatter eventuelt behov for etikk-sertifikater, ansvarlig vertskap og lignende modeller. 3. Kort om alkoholloven og retningslinjer for bevillingspolitikken. a) Generelt om alkoholloven og kommunens myndighet Alkoholloven regulerer særlig omsetningen av alkoholholdig drikk, samt forhold i tilknytning til slik aktivitet. Et grunnleggende trekk ved alkohollovgivningen er at all omsetning av alkohol krever særskilt offentlig tillatelse (bevilling). Alle bevillinger etter alkoholloven skal gis til den, for hvis regning virksomheten skal drives, enten dette dreier seg om en fysisk eller juridisk person. De fleste bevillinger gis av kommunen, og et viktig prinsipp bak dette systemet er at tilgjengeligheten av alkohol for forbrukerne i hovedsak skal bestemmes av lokale politiske organer. Grunnlaget for og motsetningsforholdet i alkoholloven kommer godt frem i disse innledningsordene i boken ABC til kunnskapsprøven om alkoholloven: Alkohol er en lovlig vare. Mange mennesker har stor glede av å nyte alkohol i moderate mengder og ønsker at alkoholholdige drikker skal være rimelig tilgjengelige både for innkjøp og i form av servering på skjenkesteder. Det er dessuten forholdsvis store næringsinteresser knyttet til omsetning av alkohol. Salgs- og skjenkenæringen ønsker naturlig nok å kunne drive sin virksomhet med så få restriksjoner som mulig, og i alle fall med gode og trygge rammevilkår. Det er likevel utstrakt enighet om at man med ulike virkemidler skal begrense bruken av alkohol. Dette har sammenheng med at bruk av alkohol gir store omkostninger i form av alvorlige samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger. Begrenset tilgjengelighet anses som et av de viktigste virkemidlene til å redusere alkoholkonsumet og dermed skadeomfanget. I alkoholloven søkes disse to kryssende hensyn ivaretatt. b) Hvorfor ha kommunale retningslinjer for alkoholpolitikken? Kommunen kan som et hjelpemiddel ved tildelingen av bevillinger til salgs- og skjenkestedene i kommunen vedta retningslinjer for bevillingspolitikken. I rundskriv I-6/98 til alkoholloven på side 96 under punkt 1.7a.5 om kommunale retningslinjer for skjønnet heter det at: Kommunen har adgang til å trekke opp retningslinjer for sin behandling av bevillingssøknader, d.v.s. interne direktiver som angir hvilke hensyn og avveininger forvaltningsskjønnet skal bygge på. Retningslinjene kan standardisere skjønnet, og innebærer en operasjonalisering av de relevante hensynene i form av objektive kriterier, slik at det ikke blir nødvendig å foreta et helt fritt skjønn i hver enkelt sak. Som eksempel på retningslinjer kan nevnes at kommunen skiller mellom ulike typer serveringssteder, slik som spisested, dansested, selvbetjeningssted, overnattingssted, ungdomssted el. Hvorvidt bevilling skal gis, om bevilling skal gi rett til å skjenke brennevin og hvilke skjenketider som skal gjelde, blir så avhengig av hva slags type serveringssted det søkes bevilling for. Det er det enkelte skjenkesteds reelle kategorisering og ikke dets pretensjoner som er avgjørende. Side 3 av 18

4 Dersom kommunene bruker retningslinjer ved vurdering av bevillingsspørsmål, er det viktig å passe på at retningslinjene blir anvendt på en forsvarlig måte i enkeltsaker. Det er opp til bevillingsmyndigheten å fastslå om den enkelte søker faktisk fyller de lokalt fastsatte kravene for å få bevilling. Selv om det er utarbeidet retningslinjer, innebærer ikke det at kommunen må følge disse slavisk i hver enkelt sak. Retningslinjer er ikke forskrifter. Det er bare retningslinjer for utøvelsen av forvaltningsskjønnet. Men for å unngå påstand om usaklig forskjellsbehandling stilles det strenge krav til begrunnelsen dersom disse fravikes i enkeltsaker. Rådmannen er av den oppfatning at kommunen er best tjent med å ha vedtatte retningslinjer for alkoholpolitikken som et hjelpemiddel og begrunnelsesgrunnlag for behandlingen av enkeltsøknader om salgs- og skjenkebevilling. Innenfor de rammer som alkoholloven setter, er det bystyret som utformer sin alkoholpolitikk og i Sandnes er det formannskapet som gir skjenke- og salgsbevillinger. Bevillingsperioden er i Sandnes 4 år, og det er en forutsetning at hvert nytt bystyre selv skal ta stilling til hvilken alkoholpolitikk som skal føres i kommunestyreperioden. 4. Kommunens rom for skjønn ved behandlingen av søknader om salgs- eller skjenkebevilling. a) Kommunens handlingsrom i alkoholpolitikken Alkoholloven gir kommunene ansvaret for å tildele og eventuelt inndra bevillinger til å skjenke og selge alkoholholdig drikk innenfor kommunens grenser. Kommunen kan i forholdsvis stor grad utøve et alkoholpolitisk skjønn i bevillingssakene, men lovgivningen setter visse grenser for skjønnsutøvelsen. Alkoholloven 1-7a lyder følgende: Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikkog ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha salg- eller skjenkebevilling. Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking. Avgjørelsen av bevillingssøknader bygger på en skjønnsmessig vurdering. 1-7a nevner kun noen av de relevante hensynene som kan vektlegges i vurderingen. Men alkoholloven gir vide rammer for hvilke hensyn som kan vektlegges. Generelt kan en si at alle hensyn som fremmer alkohollovens formål er relevante. Begrensningen ligger selvsagt i at avgjørelsen må treffes på saklig grunnlag. Kommunen har også stor frihet til å legge vekt på et færre antall hensyn, dvs å anvende et snevrere skjønnstema enn loven angir. 1-7a er mao ikke en oppregning av hensyn kommunen plikter å vektlegge. Det er også verdt å merke seg at flere av hensynene som nevnes kan slå begge veier dvs både begrunne avslag og innvilgelse av bevillingssøknader avhengig av hvilke prioriteringer kommunen gjør i alkoholpolitikken. Alkoholloven åpner for store variasjoner mellom kommunene. En kommune kan velge å ikke gi salgs- eller skjenkebevillinger, mens andre ønsker å føre en mer liberal politikk. Dette innebærer ingen usaklig forskjellsbehandling. Side 4 av 18

5 Det skal svært mye til for at klageinstansen eller domstolen skal kunne fastslå at en eller flere bystyrerepresentanter i et gitt tilfelle virkelig har tatt andre hensyn enn dem som etter en liberal og romslig oppfatning kan anses i loven som saklige. Hensynene vil gjerne knytte seg til generelle samfunnsinteresser, til lokale alkoholpolitiske vurderinger av det enkelte skjenkested og den enkelte bevillingssøker. Kommunen har full adgang til å endre praksis, enten dette skjer etter nyvalgt bystyre, eller det skjer i bevillingsperioden. Det vil derfor ikke være usaklig forskjellsbehandling om kommunen avslår en bevillingssøknad etter å ha godkjent lignende søknader, så lenge avslaget er motivert i en generell endring av praksis. Det vil heller ikke være usaklig forskjellsbehandling om kommunen velger å endre sine retningslinjer for alkoholpolitikken. Heller ikke om kommunen endrer retningslinjene slik at personer som tidligere har hatt salgs- eller skjenkebevilling ikke lenger oppfyller kommunens vilkår for å kunne få slik bevilling. b) Kommunens muligheter for å sette vilkår Det følger av alkoholloven at kommunen kan sette vilkår for bevillingen i samsvar med såkalt alminnelige forvaltningsrettslige regler. I og med at det i bevillingsvedtakene som formannskapet fatter er tatt med en henvisning til retningslinjene kan eventuelle generelle vilkår til bevillingen tas inn i retningslinjene. Vilkårene som stilles må være av alkoholpolitisk karakter. Vilkåret må helt klart ha sammenheng med alkohollovens formål. Dette innebærer at man kun kan sette vilkår som bidrar til å senke konsumet, lette kontrollen eller på annen måte avverger skadevirkninger som følge av alkoholholdig drikk. Det er videre klart at vilkåret må ha en grad av rimelighet i seg. Vilkåret må heller ikke være uforholdsmessig tyngende eller av andre grunner urimelig. Vilkårene må ikke være så inngripende at de gjør bevillingen illusorisk. Dette gjelder også vilkår knyttet opp til den konkrete bevillingen som gis. c) Videre saksfremstilling Nedenfor følger rådmannens forslag til nye retningslinjer. Forslaget bygger på dagens retningslinjer men med endringsforslag sett ut fra endringer som har skjedd i alkoholloven i løpet av inneværende bevillingsperiode, praksis som har utviklet seg i inneværende bevillingsperioden, erfaringer med dagens retningslinjer, høringsuttalelser og forhold som fremkom i drøftingssaken vedrørende nye retningslinjer som formannskapet behandlet 4. desember i fjor. Som vedlegg 4 følger dagens retningslinjer for alkoholpolitikken i Sandnes. 5. Forslag til del 1 i retningslinjene vedrørende felles bestemmelser for salgs- og skjenkebevillingene 5-1 Bevillingsperiodens lengde Når det gjelder lengden på bevillingsperioden følger det av alkoholloven 1-6, 2. avsnitt at: Kommunal bevilling til salg av annet øl enn nevnt i første ledd og skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt bystyre tiltrer. Det følger med andre ord av denne bestemmelse at kommunen selv kan fastsette bevillingsperioden for inntil 4 år av gangen. Sandnes kommune har de siste bevillingsperiodene hatt bevillingsperioder på 4 år. Det antas at bransjen ønsker - ikke minst av hensyn til forutberegnlige rammevilkår - å ha en lengst mulig bevillingsperiode. Signalene fra nabokommunen er at de planlegger også fremover å ha 4 års bevillingsperioder. Side 5 av 18

6 Rådmannen foreslår på denne bakgrunn at bevillingsperioden også for neste bevillingsperiode settes til 4 år. En bevillingsperiode på 4 år er ikke til hinder for at en konkret salgs- eller skjenkebevilling gis for en bestemt del av året eller for en bestemt anledning. Rådmannens forslag blir som følger: 1-1. Bevillingsperioden settes til 4 år, Forslag om vilkår om avlagt og bestått kunnskapsprøve før en salgs- eller skjenkebevilling kan tas i bruk Det er praktisk at vi tar inn i retningslinjene et punkt om at bevillingen ikke kan tas i bruk før styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven. Dette slik at formannskapet kan gi bevilling før slik prøve er tatt og bestått. Dette vil selvsagt ikke innvirke på muligheten til å selge el. skjenke alkohol i en overgangsperiode ved skifting av styrer eller stedfortreder, eller selge el. skjenke alkohol i en overgangsperiode på tidligere gitt bevilling i lokalene. Et tilsvarende vilkår er i dagens retningslinjer. Rådmannen foreslår på denne bakgrunn at en opprettholder vilkåret i dagens retningslinjer om at en salgs- eller skjenkebevilling ikke kan tas i bruk før styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven i alkoholloven. Rådmannens forslag blir som følger: 1-2. En salgs- eller skjenkebevilling kan ikke tas i bruk før styrer og stedfortreder for styrer for bevillingen har bestått kunnskapsprøven. 5-3 Forslag om vilkår om godkjent internkontroll system før en salgs- eller skjenkebevilling kan tas i bruk Ved siste revisjon av alkoholloven ble det som ovenfor nevnt innført et nytt krav om internkontroll for alle salgs- og skjenkesteder. For at en bevilling skal utøves i samsvar med alkoholloven må et slikt system til enhver tid være utarbeidet og i bruk i virksomheten. Rådmannen foreslår på denne bakgrunn at en innfører et vilkår i de nye retningslinjer om at en salgs- eller skjenkebevilling ikke kan tas i bruk før slikt system er godkjent av rådmannen eller kontrollørene. I likhet med dagens retningslinjer for alkoholpolitikken foreslår rådmannen konkrete krav til systemet. Rådmannens forslag blir som følger: 1-3. En salgs- eller skjenkebevilling kan ikke tas i bruk før virksomheten har fått godkjent internkontrollsystemet av rådmannen eller skjenkekontrollen. Følgende dokumentasjon må være samlet på en plass i et internkontroll system: Alkoholloven Alkoholforskriften Bevillingsvedtaket Eventuelle kommunale retningslinjer Rundskriv Dokumentasjon styrer/ stedfortreder har kunnskapsprøven Dokumentasjon på at ansatte fått opplæring i alkoholloven for eksempel opplæringsplaneer- og rutiner eller referater fra personalmøter hvor opplæring er gitt Side 6 av 18

7 Organisasjonskart/ stillingsbeskrivelser/ vaktlister som viser hvem som har ansvaret for oppgaver knyttet til alkohol, for eksempel liste som viser hvem hovedansvaret hvis styrer/ stedfortreder ikke tilstede. Følgende rutiner må bevillingshaver ha skriftlig i et internkontrollsystem (kulepunkt 1 til og med 4 gjelder kun bevillingshavere med skjenkebevilling): hindre at mindreårige får skjenket alkohol av andre gjester hindre overskjenking hindre åpenbart påvirkete personer adgang til stedet bortvisning av åpenbart påvirkede personer, herunder hjelpeplikten be om legitimasjon i tvilstilfeller hindre at nytes medbrakt i skjenkelokaler eller at drikkes alkohol i salgslokaler sikre overholdelse av salgs- og skjenketidene informere kommunen om endringer av driften herunder eierskifte og skifte av styrer og stedfortreder hva gjør stedet når brudd på regeleverket oppstår hvem har ansvar for internkontrollsystemet regelmessig gjennomgang av internkontrollsystemet Det kan gjøres unntak fra disse minimumskravene når kravet ovenfor den enkelte virksomhet åpenbart er unødvendig. 5-3 Politisk behandling av enkeltsaker Det følger av vedtatt delegasjonsreglement at utvalg for helse- og sosiale tjenester skal behandle saker vedrørende alkoholpolitiske retningslinjer og prinsipielle enkeltsaker. Videre følger det av nytt delegasjonsreglement at formannskapet har myndighet til å behandle: a) Innvilge eller avslå søknader om alminnelig salgs- og skjenkebevilling i tråd med retningslinjer for bevillingspolitikken gitt av bystyret, jfr b) Inndra bevilling for resten av bevillingsperioden eller for en kortere tid, jfr c) Avgjøre øvrige saker som i utgangspunktet er delegert rådmannen, men hvor han pga. sakens prinsipielle eller grunnleggende betydning, ikke bør treffe vedtak. Det antas ikke å være aktuelt med endringer i dette. Rådmannen foreslår at det i retningslinjene henvises til vedtatt delegasjonsreglement. 6. Forslag til del 2 i retningslinjene vedrørende salgsbevilling for øl 6-1 Hvem skal kunne få alminnelig salgsbevilling for øl. Rådmannen foreslår at en beholder dagens retningslinjer på dette punktet slik at dagligvareforetninger og spesialforretninger for øl og mineralvann kan få salgsbevilling for øl. Det er i egen forskrift til alkoholloven slått fast at bevilling ikke kan gis til kiosker og bensinstasjoner. Bevillingen gjelder ifølge alkoholloven for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Dersom salgsstedet flytter blir det i prinsippet snakk om å søke ny bevilling. Det følger videre av alkoholloven at en salgs- og skjenkebevilling ikke kan utøves i det samme lokalet. Det vil si at en ikke kan drive butikk om dagen og pub om kvelden i de samme lokalene. Side 7 av 18

8 Antall salgsbevillinger for øl har de siste 2 bevillingsperiodene ligget på ca 40. Rådmannens forslag blir som følger: 2-1. Salgsbevillinger for alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan tildeles dagligvareforretninger og spesialforretninger for øl og mineralvann etter søknad. 6-2 Salgstider for øl Ifølge alkoholloven 3-7 kan en kommune ha følgende salgstider for øl: Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan skje fra kl til kl På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av øl er likevel forbudt etter kl på hverdager, og etter kl på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg av øl ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Salg og utlevering av øl skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Dagens salgstider for øl for kommuner i regionen følger av ovennevnte drøftingssak i formannskapet. De fleste kommuner i regionen har tilsvarende salgstider for øl som Sandnes. Rådmannens inntrykk er at nabokommunene i regionen vurderer også i fortsettelsen å legge seg på lovens maksimaltider. I sitt forslag til alkoholpolitisk plan har rådmannen vist til den sterke økningen i alkoholkonsum. Dersom det er et politisk ønske om å begrense omsetningen av alkohol i dagligvarehandelen, kan dette være i motstrid til et ønske om å beholde lovens maksimaltider for salg av øl. I påvente av politiske signaler om noe annet, fremmer rådmannen forslag om å videreføre dagens ordning. Rådmannens forslag blir derfor som følger: 2-2. Salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan foregå til disse tider: Man-fredag kl Lørdag og andre dager, helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag kl Salg og utlevering av øl skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Side 8 av 18

9 6-3 Endring av dagens vilkår om gardiner eller lignende Dagens ordning er at butikkene ved salgsslutt for øl må markere dette med gardiner eller lignende rundt ølet. Bakgrunnen for dette er at i Sandnes har praksis vært at hvis en tar ølet før salgsslutt kan en innen rimelig tid betale for det i kassen. Alternativet til dette systemet er et system hvor salgslutt medfører at en ikke får ta med seg ølet gjennom kassen etter salgsslutt, slik at bakgrunnen for kommunes krav om gardiner eller lignende faller bort. Det vil da være nok med en plakat eller lignende som opplyser om salgstidene. Rådmannen foreslås at dagens ordning endres og at salgslutt i fremtiden medfører at en ikke får ta med seg ølet gjennom kassen etter salgsslutt. Dette medfører at det ikke lenger er behov for et krav om gardiner eller lignende over ølet for å markere salgsslutt. Bakgrunnen for rådmannens forslag er delvis at en rekke butikker heller ønsker den foreslåtte ordningen enn den gamle. Videre er det noen butikker som har kassesystemer som gjør at en ikke kan ta betalt for ølet etter klokkeslettet for salgsslutt, og det virker da urimelig med et krav om gardiner eller lignende i tillegg. Videre viser kontroller at dagens ordning kan medføre tvil om hvorvidt ølet er tatt før eller etter salgsslutt når vedkommende kommer minutter etter salgsslutt for øl i kassen og ønsker å betale for dette. Kontrollørene anbefaler at dagens ordning endres slik rådmannen foreslår. Rådmannens forslag blir som følger: 2-3. Dagligvareforretninger og spesialforretninger for øl og mineralvann som har salgsbevilling for alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol må ha tatt imot betaling innen salgslutt for at salget av disse varene skal kunne finne sted. Dette medfører at det ikke er nødvendig med gardiner eller lignende over nevnte varer etter salgslutt for disse. 7. Forslag til del 3 i retningslinjene vedrørende skjenkebevilling for alkohol 7-1 Geografisk plassering av skjenkestedene (1) Når det gjelder spørsmålet om hvor skjenkestedet skal ligge - for i utgangspunktet å kunne få alminnelig skjenkebevilling - er dagens system at en må ligge i sentrum av Sandnes kommune eller i sentrum av Hommersåk bydel. Med sentrum har det vært praksis å legge til grunn sentrumsavgrensningen som følger av kommuneplanen. Dette kan det være praktisk å ta inn i retningslinjene. Vedlagt følger kart som viser kommuneplanens sentrumsavgrensning, se vedlegg 5. I tillegg inneholder dagens retningslinjer en passus om at en skal kunne få alminnelig skjenkebevilling uavhengig av geografisk beliggenhet hvis virksomheten hadde slik bevilling i forrige bevillingsperiode. Denne bestemmelsen er tatt inn for å unngå eventuell tvil om virksomheten omfattes av de nye retningslinjene sin geografiske avgrensning. Dette medfører slik rådmannen ser det ikke nødvendigvis at virksomheten har rett til alminnelig skjenkebevilling med samme vilkår som tidligere gitte bevilling, for eksempel kan skjenketidene og kriteriene for å kunne få brennevinsbevilling bli endret i og med nye retningslinjer. Videre inneholder dagens retningslinjer en bestemmelse om at den geografiske avgrensningen ikke gjelder såkalt fast skjenkebevilling for sluttete lag. Bestemmelsen er heller aldri blitt tolket slik at den setter begrensninger på alminnelig skjenkebevilling for enkeltstående anledninger og ambulerende bevilling. Sosialsjefen uttaler i sin høringsuttalelse at kommunen bør fortsette sin restriktive politikk ovenfor bydelene. Side 9 av 18

10 Politiet uttaler i sin uttalelse følgende: Sett fra politiets side har det for så vidt vært fordelaktig at de fleste skjenkesteder er sentrert om sentrum. En har på denne måte hatt god oversikt og kontroll med de uheldige ordensmessige sider som skjenkingen kan føre med seg. Dette bør likevel ikke stå i veien for at befolkningen i mer fjerntliggende bydeler kan få etablert serveringssted med skjenkebevilling. Politiet har heller ikke registrert noen spesielle ordensmessige problemer ved de allerede etablerte serveringssteder/ utesteder i enkelte bydelene. Det har ikke kommet politiske signaler på at en ønsker å begrense dagens retningslinjer når det gjelder spørsmålet om hvor skjenkesteder rent geografisk kan ligge for i utgangspunktet å kunne få alminnelig skjenkebevilling. Rådmannen foreslår derfor en videreføring av dagens retningslinjer på dette punktet (2)(3) Dagens retningslinjer inneholder også en oppramsing av nærmere avgrensede områder/ bygninger hvor virksomheter ikke kan få alminnelig skjenkebevilling, men slik at bevilling til sluttede lag og bevilling til enkelt stående anledninger allikevel skal kunne gis til noen av disse områdene/ bygningene. Det har ikke kommet politiske signaler om å endre på denne avgrensningen. Ytterligere avgrensning kan også følge av alkoholloven og annen lovgivning. Rådmannen foreslår ut fra dette å opprettholde dagens retningslinjer på dette punktet. (4) I dagens retningslinjer er det en unntaksbestemmelse hvor også virksomheter utenfor sentrum kan få alminnelig skjenkebevilling. Rådmannen foreslår en videreføring av denne bestemmelsen. Rådmannens forslag blir etter dette som følger: 3-1.(1) Alminnelig skjenkebevilling kan gis til serveringssteder i sentrum av Sandnes og sentrum av Hommersåk bydel samt til serveringssteder som i forrige bevillingsperiode hadde alminnelig skjenkebevilling. Serveringssteder utenfor sentrum skal uavhengig av denne bestemmelsen kunne gis fast skjenkebevilling til sluttete lag. Med sentrum menes i denne bestemmelsen sentrumsavgrensningen som følger av kommunens til enhver tid gjeldende kommuneplan. (2) Alminnelig skjenkebevilling kan dog ikke gis når serveringsstedet er lagt til: områder som er regulert til hovedsakelig boligformål eller i deres umiddelbare nærhet idrettshaller/helsestudio og lignende anlegg aktivitets-/fritidssenter bydelshus (3) Serveringssteder som ligger i aktivitets-/fritidssentre og bydelshus kan ut fra en konkret vurdering gis fast skjenkebevilling til sluttet lag mot at stedet melder fra til kontrollørene i forkant om bruken av bevillingen. (4) Spesielle virksomheter, for eksempel overnattingssteder, reiselivsanlegg eller serveringssteder der servering av mat inngår som en vesentlig del av konseptet kan gis alminnelig skjenkebevilling også om stedet ligger utenfor sentrum av Sandnes og sentrum av Hommersåk bydel. Side 10 av 18

11 7-2 Alminnelig skjenkebevilling for brennevin (1) I dag har kommunen retningslinjer som går ut på at alminnelig brennevinsbevilling kan gis til serveringssteder som etter retningslinjene kan gis alminnelig skjenkebevilling. Det er ikke kommet klare politiske signaler om en endring av dette. Rådmannen foreslår dog at nevnte bestemmelsene ikke videreføres da det anses som unødvendig å si dette eksplisitt i retningslinjene. (2) Rådmannen foreslår videre at en ikke viderefører dagens bestemmelse om at det ikke skal kunne gis alminnelig skjenkebevilling for brennevin til serveringssteder som er lagt til kjøpesentre. Dette da dagens bestemmelse om at serveringssteder i kjøpesentre må være fysisk atskilt fra fellesarealene og de åpne rommene i kjøpesentrene ut fra de politiske signalene så langt antas å bli videreført. Rådmannens forslag blir etter dette at hele punkt 3-2 i dagens retningslinjer ikke videreføres. 7-3 Alminnelig skjenkebevilling til serveringssteder som søker i løpet av bevillingsperioden Dagens system har vært at alle som søkte om alminnelig skjenkebevilling i forkant av inneværende bevillingsperiode ble behandlet likt uavhengig av eventuelle begrensninger på skjenkebevillinger til bestemte typer konsepter. Rådmannen ser ikke grunnlag for å foreslå en endring av dette. Imidlertid har det i selve bevillingsperioden vært en begrensning i retningslinjene som har gjort at konsepter av typen pub, diskotek og lignende ikke har kunnet få skjenkebevilling, såfremt det ikke har vært tale om en overdragelse av en igangværende virksomhet. (Se egen bestemmelse i retningslinjene vedrørende dette.) Rådmannens erfaring i inneværende bevillingsperiode har vært at det ikke har vært noe press for å fjerne taket på skjenkebevillinger til konsepter av typen pub, diskotek og lignende. Det følger av alkoholloven 1-7a at kommunen har adgang til å fastsette et maksimalt antall bevillinger til salg og skjenking, et såkalt «tak». Sosialsjefen anbefaler at det fortsatt opprettholdes et tak på rene skjenkesteder. Rådmannen har ikke mottatt politiske signaler om en endring av dagens retningslinjer på dette punktet. Rådmannen antar at en slik bestemmelse som dagens bestemmelse bidrar til at nyetableringer av serveringssteder i løpet av bevillingsperioden letter kommer i konsepter med et mattilbud som en del av konseptet. Rådmannen foreslår derfor en videreføring av dagens retningslinjer på dette punktet. Rådmannen foreslår dog ikke en videreføring av oppramsingen i siste setninger av hvilke konsepter som kan få alminnelig skjenkebevilling. Dette av hensyn til at en klarest avgrensning blir når en kun nevner hva det ikke kan gis alminnelig skjenkebevilling til i løpet av bevillingsperioden. Hvis det er politisk ønskelig kan en selvsagt fjerne tak bestemmelsen ved å stryke siste setning av rådmannens forslag. Da ville det avgjørende blitt hvilken praksis en legger seg på i løpet av perioden, og alkoholloven 1-7a om kommunens skjønnsutøvelse ved behandlinger av søknad om skjenkebevilling vil være utgangspunktet for vurderingen. Denne bestemmelsen lyder Bevilling for salg og skjenking gis av kommunen med mindre det gis statlig bevilling etter kapittel 5. Bevilling for skjenking på tog eller ombord i skip som ikke er omfattet av statlig bevillingsmyndighet etter 5-2, gis av den kommunen som skipet eller toget har som utgangspunkt for sin virksomhet. Når slik virksomhet har flere kommuner som virkeområde, må bevilling gis av samtlige kommuner. Side 11 av 18

12 Rådmannens forslag blir etter dette som følger: 3-2. Alminnelig skjenkebevilling og skjenkebevilling til sluttede lag kan ut fra en konkret vurdering tildeles serveringssteder som søker i bevillingsperioden. Imidlertid skal ikke alminnelig skjenkebevilling i løpet av bevillingsperioden kunne tildeles konsepter av typen pub og diskotek o.l. 7-4 Bestemmelse om overtakelse og flytting av igangværende serveringsvirksomhet (1)(2) Dagens system når det gjelder overtakelse av en såkalt igangværende serveringsvirksomhet er at ovennevnte tak bestemmelse ikke skal være til hinder for dette. Videre inneholder dagens retningslinjer en bestemmelse om at flytting av en skjenkebevilling skal vurderes konkret i det enkelte tilfelle uavhengig av eventuelle tak bestemmelser. Det må her påpekes fra rådmannens side at dette systemet har vært praktisert slik at det ikke har vært satt strenge vilkår før en virksomheten er blitt regnet som igangværende, og det har vært mulig å få skjenkebevilling på et nytt sted mot at en frasa seg tilsvarende skjenkebevilling et annet sted. Systemet har nok til en viss grad åpnet for såkalt kjøp og salg av alminnelig skjenkebevilling for øl og vin til puber, diskoteker og lignende. Rådmannen vil allikevel anbefale at en opprettholder dagens overgangsbestemmelser hvis en beholder en eller annen form for tak bestemmelse. Annet vil kunne virke urimelig all den tid større eierendringer i en virksomhet medfører behov for å søke om ny bevilling. Videre vil det også kunne fremstå som urimelig av hensyn til de ansatte om personen med skjenkebevillingen enten må drive serveringsstedet videre eller legge ned driften. Det har ikke kommet politiske signaler på at en ønsker endring av dagens overgangsbestemmelser. Rådmannens foreslår derfor en videreføring av disse. Rådmannens forslag blir etter dette som følger: 3-3.(1) Hvis en overtar en igangværende serveringsvirksomhet el. lokale hvor det er en igangværende virksomhet og søker innen 3 månedsfrister i alkoholloven 1-10 om ny skjenkebevilling innenfor samme hovedkonsept som tidligere drift i lokalene skal en behandles uavhengig av eventuelle tak bestemmelser i disse retningslinjene. Ved endring av konsept må en vurdere i det enkelte tilfelle om søknaden skal behandles uavhengig av eventuelle tak bestemmelser i disse retningslinjene. (2) Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Må noen som har bevilling søke om ny bevilling pga. denne bestemmelsen, må en i det konkrete tilfelle vurdere unntak fra begrensningene i punkt fire i tredje del av disse retningslinjene. 7-5 Alminnelig skjenkebevilling til serveringssteder i kjøpesentre Dagens retningslinjer åpner for alminnelig skjenkebevilling til spisesteder selv om de ligger i kjøpesentre såfremt spisestedene ikke ligger i tilknytning til fellesarealene og de åpne rommene i kjøpesentrene. Det finnes ikke noen klar definisjon på hva som skal regnes som et kjøpesenter, men i forbindelse med lover som omhandler kjøpesentre er ofte følgende definisjon brukt; med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet samt utsalg som krever kunde- eller Side 12 av 18

13 medlemskort for å få adgang. Videre er ofte lovgivningen avgrenset til å gjelde kjøpesentre på over 3000 m2. I Sandnes er det ikke gitt alminnelig skjenkebevilling til noen av serveringsstedene på Kvadrat. Det er imidlertid ut fra retningslinjene gitt alminnelig skjenkebevilling til et spisested som ligger i Bryggen senteret på Hommersåk. Videre er det gitt alminnelig skjenkebevilling til spisestedet Big Horn som ligger i samme bygningskompleks som kjøpesenteret Vågen 33. Sosialsjefen uttaler i sin høringsuttalelse at kommunen bør fortsette sin restriktive alkoholpolitikk ovenfor kjøpesentrene. Politiet uttaler seg ikke om alminnelig skjenkebevilling bør gis på kjøpesentrene. De politiske signalene tyder på at det ønskes en eller annen form for begrensninger på skjenkebevillinger til serveringssteder i kjøpesentrene. Ut fra dette foreslår rådmannen en videreføring av dagens bestemmelse. Rådmannen foreslår også at bestemmelsen om kjøpesentre skilles ut som et eget punkt i retningslinjene. Rådmannens forslag blir etter dette som følger: 3-4. Det kan ut fra en konkret vurdering gis alminnelig skjenkebevilling til serveringssteder der servering av mat inngår som en vesentlig del av konseptet som ligger i kjøpesentre hvis de er fysisk (bygningsmessig) atskilt fra fellesarealene og de åpne rommene i kjøpesentrene. 7-6 Separat søknad selv om flere skjenkesteder i samme bygning Det følger av alkohollovens 1-4b at «Bevilling etter denne lov gis til den for hvis regning virksomheten drives». Dvs. at det er driftsselskapet som må søke om bevilling. Vedrørende problematikken rundt at ett driftsselskap driver flere skjenkesteder i samme bygning heter det i hovedrundskrivet side 83 at: Hvor ett driftsselskap driver flere skjenkesteder innenfor samme bygning må det vurderes konkret om det kreves en eller flere bevillinger, jf. 4-2 tredje ledd. Hovedregelen vil være at hvert skjenke- og salgssted må ha bevilling selv om de har samme eier og ligger i samme bygning. Unntak kan imidlertid tenkes når det dreier seg om skjenkesteder som har nær driftsmessig tilknytning til hverandre, f.eks. en baravdeling som primært tar sikte på restaurantens gjester. Tilsvarende gjelder hotellets skjenkesteder som primært tar sikte på dets overnattingsgjester. Dette innebærer at høyfjellshotellene i de fleste tilfeller vil kunne greie seg med en bevilling, mens byhoteller vil måtte ha en bevilling ved hvert skjenkested. Ved vurderingen av om det trengs en eller flere bevillinger, kan det videre legges vekt på hvorvidt det er naturlig å se på virksomheten som ett eller flere skjenkesteder. Det kan også legges vekt på om skjenkestedene utad framstår som en enhet og kundestrømmen naturlig beveger seg fra det ene stedet til det andre. I denne forbindelse kan det også tas hensyn til om skjenkestedene har felles målgruppe, skjenkestedenes fysiske tilknytning til hverandre osv. Uansett vil det være en forutsetning for å gi en bevilling i slike tilfeller at styrer og stedfortreder har styringsretten over utskjenkingen i alle lokaler bevillingen vil omfatte, se 1-7C. Dersom skjenkestedene er selvstendige økonomiske enheter, vil det alltid kreves to skjenkebevillinger. I de tilfellene hvor et hotell eller et serveringssted har solgt eller leiet ut en del av bygget til et annet driftsselskap, vil det derfor være nødvendig med to skjenkebevillinger. Side 13 av 18

14 Dette gjør det naturlig å opprettholde dagens presiseringer i retningslinjene vedrørende dette. Rådmannens forslag blir etter dette som følger: 3-5. Alminnelig skjenkebevilling må søkes for hvert skjenkested også om de befinner seg i samme bygning og drives av samme driftsselskap. 7-7 Skjenketidene i Sandnes Dagens retningslinjer har et eget punkt om skjenketidene, se vedlegg 2. Alkohollovens bestemmelser om skjenketidene finner vi i 4-4 som lyder Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan skje fra kl til Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl til Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer er forbudt mellom kl og Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl og Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan ikke fastsette utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf. Loven bestemmer en normalskjenketid. Kommunen kan innskrenke eller utvide skjenketiden, men ikke lenger enn til maksimaltiden. Med skjenketid menes den tiden det kan utleveres alkohol. Rådmannen minner her om den generelle bestemmelsen i alkoholloven om at konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Skjenketidene til kommunene i regionen varier. En oversikt over disse fulgte tidligere omtalte drøftingssak som ble behandlet av bystyret før jul. Rådmannens inntrykk gjennom tilbakemeldinger og muntlig kontakt med administrasjonen i noen av nabokommunene er at disse antar at dagens skjenketider eller en innskrenking av disse vil kunne finne sted, men det er usikkerhet rundt hva skjenketidene i regionen blir. Politiet uttaler i sin uttalelse i forhold til skjenketidene følgende: Politiet mener her at det viktigste tiltak for å endre på den klart uheldige utvikling i helgenettene er at tiden for ( ) skjenking av alkohol reduseres i forhold til dagens skjenkeregime og at salg av fast-food reduseres minst tilsvarende. Ved en omforent lengste åpningstid til kl med skjenkeregler tilpasset dette mener politiet vil Side 14 av 18

15 kunne gi gevinst på sikt spesielt med henblikk på de uønskede situasjoner i helgenettene. Uttalelsene fra bransjen går særlig på at disse ønsker tilsvarende skjenketider som skjenkesteder i andre kommuner i regionen. Det har kommet ulike politiske signaler vedrørende skjenketidene i Sandnes. Rådmannen foreslår i utgangspunktet en endring av skjenketiden særlig ut fra politiets uttalelse og de foreløpige signaler fra særlig Stavanger kommune om at de vurderer en innkorting av dagens skjenketider til at skjenketiden i Sandnes settes til kl (med der påfølgende 30. minutter til å konsumere utskjenket alkohol). Rådmannen foreslår av hensyn til lettest mulige retningslinjer for stedene å forholde seg til at det settes en felles skjenketid frem til kl for både alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer (brennevin) og annen alkoholholdig drikk (øl og vin). Rådmannens forslag blir etter dette som følger: 3-6. Skjenking av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent kan foregå til disse tider: Man - lørdag, nyttårsaften, 17. mai og natt til 1. mai fra kl Søndager og helligdager samt stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov fra Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan foregå til disse tider: Alle dager fra kl Skjenking av brennevin er forbudt på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming ved lov. 7-8 Bestemmelse om sterkøl I forkant av inneværende bevillingsperiode endret en retningslinjene slik at skjenkestedene også kunne skjenke såkalt sterkøl, dvs øl med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent. For at det ikke skulle oppstå tvil tok en inn en bestemmelse om dette i retningslinjene. Rådmannen antar at det ikke er nødvendig å videreføre denne presiseringen. 7-9 Bestemmelse om ambulerende bevilling En ambulerende bevilling er en bevilling som ikke knyttes til en bestemt bevillingshaver eller skjenkested. Bystyret kan opprette et bestemt antall ambulerende bevillinger, som først i forbindelse med den aktuelle bruk kobles til person og lokale. I motsetning til alminnelige skjenkebevillinger gjelder ambulerende bevillinger kun til enkelt stående arrangementer hvor deltakerne utgjør et sluttet selskap. Hva som menes med sluttet selskap følger av hovedrundskrivet til alkoholloven hvor det heter at: Med sluttet selskap menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets av personer, som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale på skjenkestedet, f.eks. til bryllup, konfirmasjon, jubileum osv. Slike bevillinger gis vanligvis til selskapslokaler. Medlemmene av selskapet må danne en sluttet krets av personer der utenforstående ikke kan komme inn uten at visse former følges. Deltakerne må ha en eller annen tilknytning til den eller dem som inviterer til selskapet og til hverandre. Det er ikke tilstrekkelig at man før skjenkingen begynner skriver seg på en liste eller kjøper billetter. Vanligvis må initiativet komme utenfra, ikke fra skjenkestedet. Det hjelper ikke at antallet gjester er Side 15 av 18

16 begrenset, eller at arrangementet i innbydelsen eller i et avertissement er betegnet som «sluttet selskap». Klubber o.l. med begrenset medlemskap, regnes ikke i seg selv som sluttet selskap. Alkohollovens 4-5 som inneholder bestemmelsene om ambulerende bevilling lyder som følgende: Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til bestemt person eller skjenkested, og kan tillate at en eller flere av disse bevillinger blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltagere i sluttet selskap. Kommunen har i dagens retningslinjer bestemmelse om at det opprettes 10 ambulerende skjenkebevillinger for øl, vin og brennevin. Rådmannen foreslår at dagens punkt om ambulerende bevilling opprettholdes. De ambulerende bevillingene brukes i all hovedsak enten av firmaer som leier ut lokaler til sluttede selskaper og som står for deler av arrangementet selv, eller av personer som leier lokaler for å arrangere en bryllupsfest, 50-årsdag eller lignende. Rådmannens forslag blir etter dette som følger: 3-7. Det opprettes 10 ambulerende skjenkebevillinger for skjenking av alkoholholdig drikke Enkelt stående anledning Det følger av dagens retningslinjer at: Det kan ut fra en konkret vurdering gis alminnelig skjenkebevilling for øl og vin for en enkelt anledning forutsatt at arrangementet tar hensyn til barn og unge. Alminnelig skjenkebevilling for brennevin gis ikke til denne type arrangementer. Det har i løpet av inneværende bevillingsperiode utviklet seg en praksis hvor det gis alminnelig skjenkebevilling for en enkelt anledning til de fleste typer arrangementer så fremt hensynet til barn og unge ivaretas. Rådmannens erfaring med alminnelig skjenkebevilling til enkelt stående anledninger er i all hovedsak positiv. Det har ikke kommet politiske signaler om en endring av dagens bestemmelse. Rådmannens forslag blir etter dette som følger: 3-8. Det kan ut fra en konkret vurdering gis alminnelig skjenkebevilling for øl og vin for en enkelt anledning forutsatt at arrangementet tar hensyn til barn og unge. Alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer gis ikke til denne type arrangementer Bevillingsgebyr (1)Gebyrsatsene på kommunale salgsbevilling for øl og på kommunale bevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk som bevillingshaverne skal betale følger direkte av forskrifter til alkoholloven. I tillegg heter det i disse forskriftene at: «For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 250,- pr. gang.» Side 16 av 18

17 Bestemmelse om et slikt gebyr har en i dagens retningslinjer. Det er ikke kommet politiske signaler på at en ønsker å endre på dette. Rådmannen foreslår derfor en videreføring av dagens bestemmelse. Gebyret er justert i forhold til justering som har skjedd i forskriftene fra kr. 200,- til kr. 250,-. (2)Når det gjelder gebyr på kommunal salgs- og skjenkebevilling beregnes gebyret i forkant, ut fra forventet omsetning av alkohol. I forskriftene heter det at ved årets utløp skal bevillingshaverne sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol, og dersom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør. Rådmannen foreslår at kommunen også fremover som i dag som hovedregel ikke foretar en etterberegning unntatt i de tilfellene hvor dette vil fremstå som urimelig, for eksempel ved stor svikt i omsetningen. Rådmannens forslag blir etter dette som følger: 3-9.(1)Bevillingsgebyret for en bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling utgjør kr 250,- pr. gang. (2)Det foretas ikke en etterberegning og et etteroppgjør av det ordinære gebyret på kommunal salgs- og skjenkebevilling unntatt hvor dette vil fremstå som sterkt urimelig Egen bestemmelse om skjenkebevilling utendørs Dagens retningslinjer inneholder egen bestemmelse om uteservering. Rådmannen har ikke mottatt politiske signaler på at en ønsker å endre dagens praksis utover en del signaler om at en bør vurdere å fjerne forbudet mot alminnelig skjenkebevilling for brennevin utendørs. Politiet har uttalt at de ikke kan se at det byr på noen ordensmessige problemer om det åpnes for brennevinsservering på uteområder. Flere at høringsuttalelsene fra bransjen tar til orde for at brennevinsservering også skal kunne finne sted på uteområder. Rådmannens forslag blir etter dette som følger: 3-10.En alminnelig skjenkebevilling kan ut fra en konkret vurdering gjøres gjeldende på et nærmere avgrenset uteområde. Imidlertid gjelder en skjenkebevilling utendørs kun frem til kl alle dager Vilkår til alminnelig skjenkebevillinger for sluttet lag at disse må melde fra i forkant til kontrollørene Det følger av dagens retningslinjer at serveringssteder som får alminnelig skjenkebevilling for sluttet lag må melde fra til kontrollørene i forkant om bruken av bevillingen. Begrunnelsen for bestemmelsen er at dette er nødvendig for å sikre muligheten av å kunne kontrollere den gitte bevillingen når denne er i bruk. Rådmannens forslag blir etter dette som følger: Alminnelig skjenkebevilling til sluttete lag gis under forutsetning av at bevillingshaver melder fra til kontrollørene i forkant om bruken av bevillingen. Side 17 av 18

18 7 14 Øvrige kommentarer til retningslinjene fra rådmannen Rådmannen foreslår ikke en videreføring av dagens bestemmelse om ansvarlig vertskap (se punkt 3-14). Rådmannen foreslår heller ikke en videreføring av dagens bestemmelse om initiativ til felles åpnings- og stengetider i regionen (se punkt 3-15). Det foreslås ikke en videreføring av bestemmelser om skjenkekontrollen (se punkt 3-16 til 3-19). I den grad det ønskes en bestemmelse om skjenkekontrollen antar rådmannen at slik bestemmelse bør fremkomme av sanksjonsbestemmelsene vedrørende brudd på alkohollovgivningen. Sak vedrørende disse vil bli fremmet i begynnelsen av kommende bevillingsperiode. Det foreslås ikke en videreføring av dagens bestemmelse om at det ikke skal gis skjenkebevilling til steder med konsept av typen stripping og lignende (se punkt 3-20). Dette på bakgrunn av at det er høyst usikkert om dette alene kan være grunnlag for å avslå en søknad om skjenkebevilling all den tid et avslag må være begrunnet ut fra alkoholpolitiske hensyn. Dagens bestemmelse har ikke vært prøvet. Selv om en fjerner bestemmelsen i fremtidige retningslinjer medfører ikke dette at konsepttype ikke kan vektlegges når en eventuell skjenkebevilling skal gis Rådmannen vil legge de nye retningslinjene til grunn ved behandlingen av innkomne enkelt søknader om salgs- og skjenkebevilling for neste bevillingsperiode. Rådmannen setter frem følgende forslag til VEDTAK: Vedlagte forslag til retningslinjer for bevillingsperioden 1. april mars 2012 vedtas. RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Rune Kanne rådgiver Vedlegg: 1. Høringsuttalelser 2. Drøftingssak i formannskapet 3. Tilbakemeldinger fra andre kommuner 4. Dagens retningslinjer 5. Kart 6. Rådmannens forslag til retningslinjer for bevillingsperioden Side 18 av 18

19

20 Rådmannen v/rune Kanne Sosiale tjenester Sandnes, Deres ref.: Vår ref : ve Saksbehandler: Vigdis Eide Arkivkode : E: U60 &18 Nye retningslinjer for alkoholpolitikken i Sandnes kommune - høringssvar fra Sosiale tjenester Innledning Ved innledningen av forrige bevillingsperiode, laget kommunen en alkoholpolitisk plan. Sosiale tjenester hadde ansvar for denne. Alkoholpolitisk plan ble behandlet samtidig med retningslinjer for alkoholpolitikken. Bystyret vedtok planen i samsvar med administrasjonens forslag. Retningslinjene avviker på flere punkter fra anbefalingene i alkoholpolitisk plan. Anbefalingene som ble gitt i alkoholpolitisk plan anses i all hovedsak som aktuelle videre. Sosiale tjenester legger derfor disse anbefalingene til grunn for sitt høringssvar. Rammer for alkoholpolitikken Gjennom bevillingspolitikken setter samfunnet rammer for hvilken alkoholpolitikk som anses akseptabel eller ønskelig. Forskning viser at det er klar sammenheng mellom tilgang til og bruk av alkohol. Det er også klar sammenheng mellom bruk av alkohol og skadevirkninger i form av kriminalitet, vold og helseskader. For samfunnet har derfor bruk av alkohol klare negative konsekvenser. Alkohol har betydning for å nå kommunens mål om et levende sentrum, med varierte tilbud for brede grupper, her inkludert steder med servering av mat og alkohol. Barn og unge trenger skjermingstiltak i forhold til alkoholbruk, og dennes virkninger. Det trenger også grupper som utvikler misbruksproblemer. For samfunnet er det er en utfordring å utforme en alkoholpolitikk som har minst mulig negative konsekvenser for den enkelte og for samfunnet, men som samtidig forholder seg til at bruk av alkohol er lovlig i en del sammenhenger, og at alkoholbruk kan ha betydning for samhandling og fellesskap. I forhold til retningslinjer for alkoholpolitikken, har sosiale tjenester fokus på å ivareta sårbare grupper, med særlig fokus på barn og unge. Adresse: Helse- og sosialsenteret, Haakon VII's gt 6, 4305 Sandnes. Telefon Telefaks Postadresse: Postboks 720, Sandnes