En handelsreisendes død

Transkript

1 En handelsreisendes død Av Arthur Miller Norsk oversettelse Peter Magnus Premiere på hovedscenen 22. januar Trøndelag Teater 2013

2 De medvirkende Willy Loman Linda Loman Biff Loman Happy Loman Bernard Kvinnen Charley Onkel Ben Howard Wagner Julia Forsythe 2

3 En melodi, spilt på fløyte høres. Den er spinkel og fin og synger som gress og trær og horisonten. Teppet går opp. Foran oss ligger handelsreisende Lomans hus. Man aner de høye kantete bygningene som omgir det på alle sider. Idet det blir lysere, ser man en massiv mur av svære leiegårder rundt det lille skrøpelige huset. Handelsreisende Willy Loman kommer inn fra høyre med to store prøvekofferter. Han er vel seksti år og diskret kledd. Med det samme han kommer inn på scenen og går bortover mot døren til huset sitt, ser man hvor utkjørt han er. Hans kone, Linda står opp. Hun er som oftest i jevnt godt humør, - hun ikke bare elsker Willy, hun beundrer ham, som om hans ustabile natur, bare skulle tjene til å minne henne om hans håp og lengsler. SCENE 1 Jeg greide det ikke. Jeg kom så langt som til litt utenfor Yonkers. Der stanset jeg og drakk en kopp kaffe. Kanskje det var kaffen. Jeg greide plutselig ikke å kjøre lenger. Bilen ville liksom ut i grøfta hele tiden. Kanskje det var noe galt med rattet igjen. Nei, det er meg det er noe galt meg. Plutselig oppdager jeg at jeg kjører nitti kilometer i timen uten å huske noe av de siste fem minuttene. Kanskje det er brillene. Jeg ser godt nok. På hele hjemveien kjørte jeg i femten kilometer i timen. Vil du ha en Aspirin? 3

4 Jeg rullet ned alle vinduene, sånn at jeg fikk den varme vinden i fjeset. Og plutselig holdt jeg på å kjøre i grøfta! Jeg glemte at jeg satt og kjørte. Fem minutter etter satt jeg og drømte igjen, og det var så vidt jeg (Han trykker to fingre mot øynene) jeg tenker så mye rart. Snakk med dem igjen. De trenger meg ikke i New York. Jeg er deres New England-representant. Jeg er uunnværlig i New England. Du kan ikke fortsette med disse reisene hver eneste uke. Hvis gamle Wagner hadde levd, ville jeg vært sjef for New York-kontoret nå! Da jeg dro nordover for første gang, visste ikke Wagner hvor New England var! Hvorfor sier du ikke det til den nye sjefen? Jo, det skal jeg gjøre. Er guttene hjemme? De sover. Happy inviterte Biff med seg ut. Jasså? Kjenner du? Hele huset oser av barbervann. Sa Biff noe etter at jeg gikk? Du må ikke være så sint på ham. 4

5 Sint? Jeg? Jeg spurte ham bare om han tjente noen penger for tiden. Hvordan skulle han klare å tjene penger? Ba han om unnskyldning da jeg gikk i morges? Han var veldig lei seg. Han ser opp til deg. Til å begynne med tenkte jeg at det kunne være godt for ham å farte litt rundt og forsøke forskjellige jobber. Men han har jobbet på en gård i 10 år, og han har fremdeles ikke greid å tjene så mye som 35 dollar uken. Han har ikke funnet seg selv ennå. Han er 34 år gammel! Hysj. Han er lat. Willy! Hysj! Biff er en latsabb. De sover. Hvorfor kom han hjem? 5

6 Jeg tror han føler seg som en taper, Willy. Biff Loman, taper? Her lever han i verdens flotteste land, og så går han rundt og er en taper en så fin fyr som han. Også så flink til å jobbe også. Du kan si hva du vil om Biff men lat er han i alle fall ikke. Jeg skal snakke med ham i morgen tidlig. Han og jeg skal ha en ordentlig god, lang prat sammen. Jeg skal skaffe ham en jobb som selger. Han egner seg til det. Husker du hvor begeistret alle var for ham da han gikk på skolen. Et smil fra ham var nok til å gjøre folk lykkelige. Når han gikk nedover gaten Hvorfor åpner du ikke et vindu her inne? De står åpne alle sammen. Sånn som de har bygd rundt oss på alle kanter. Murstein og vinduer, vinduer og murstein. Vi skulle kjøpt tomten ved siden av. Det står tett i tett med biler nedover hele veien. Man kan ikke puste her. Gresset visner, og man kan ikke dyrke så mye som en gulrot i hagen. Leiegårder skulle være forbudt ved lov. Husker du de to fine almetrærne der ute? Da Biff og jeg hengte husken mellom dem? Den gangen var det som om vi bodde langt utpå landet. Den mannen som fikk hugget ned de trærne, skulle vært straffet. Hele nabolaget er ødelagt. Det var syriner og blåregn på denne tiden av året, og så kom peonene og påskeliljene. Husker du hvordan det duftet her inne? 6

7 Folk må jo bo et sted. Det er flere mennesker nå for tiden Jeg tror ikke det er flere mennesker Det er flere mennesker, sier jeg. Det er det som ødelegger dette landet. Folk får for mange barn. Denne konkurransen er sinnsyk. Kjenn hvordan det lukter fra de leiegårdene. Og nå bygger de en til på den andre siden Ikke snakk så høyt! Syns du jeg er vanskelig Linda? Du tar deg så nær av allting, kjære. Du er alt jeg har i verden Linda. Forsøk å ta det med ro. Jeg vil ikke slåss med ham mer. Han kan dra tilbake til Texas, hvis det er det han vil. Han klarer seg nok. Ja, vær sikker. Enkelte kommer først i gang når de er litt eldre. Slik var det med Thomas Edison, tror jeg da, og Alfred Hitchcock, Mark Twain, Cezanne, 7

8 Charles Bukowski, Andy Warhol, Patti Smith, Kazuo Ohno, Leonard Cohen, François Rabelais og Marquis de Sade. En av dem var døv også. Og Willy Hvis det blir pent vær søndag, da tar vi med oss en kurv med mat og kjører en tur ut av byen, med alle vinduene rullet ned. Man kan ikke rulle ned vinduene i den bilen Du rullet dem jo ned i dag Gjorde jeg? Det gjorde jeg vel ikke. (Han stanser) Det var da merkelig! Er ikke det en rar Hva er det som er rart kjæreste? Merkelig. Hva da? Jeg tenkte på Chevroleten (kort pause.) Det er 17 år siden Da hadde jeg den røde Chevroleten (Bryter av) Det var pussig. Jeg kunne sverget på at det var den jeg kjørte i dag. Det var vel noe som minnet deg om den. Underlig. 8

9 SCENE 2 ( er to år eldre enn broren, velskapt. Han virker trett og usikker på seg selv. er høy og kraftig bygget. Han bærer seksualiteten som en synlig farge, eller en lukt som mange kvinner har kjent. De lytter til samtalen nede.) Han stanser for grønt lys, og når det skifter til rødt, kjører han (Han ler) Kanskje han er fargeblind Nei, dessverre. Ja, nå vil i alle fall jeg sove. Røyker du? (Rekker frem en pakke sigaretter) Vil du ha? (Biff tar seg en sigarett) Du husker hvordan vi lå og snakket sammen etter vi hadde lagt oss? Ja, drømmer og planer. Det er mange damer som gjerne skulle hørt hva som er sagt i dette rommet. (de ler lavt til hverandre.) Du var jævlig sjenert den gangen. Føkk! Du har vel klart å glemme hvor sjenert du var særlig med jenter. Det er jeg enda. 9

10 Er du? Det er sant. Jeg viser det bare ikke. Er jeg blitt mindre sjenert, så er det gått den motsatte veien med deg. Hvorfor driter han meg ut hele tiden? Han driter deg ikke ut. Han sitter liksom og ler av meg. Han vil bare at du skal lykkes. Det er noe som ikke er som det skal være med ham. Han - han snakker med seg selv. Han har alltid mumlet. Ja, men ikke så mye som nå. For det meste snakker han om deg. Hva har han sagt om meg? Jeg tror det er det at du ikke er kommet ordentlig i gang. Ikke legg skylden på meg. Har du noen fremtid på den gården? Hap, jeg vet ikke hva fremtid vil si. Føkk. Jeg vet ikke hva jeg har lyst til. 10

11 Hva mener du? Å kaste bort hele livet på regnskaper og kjøp og salg. Å slite femti uker i året for to ukers ferie, når det eneste man har lyst til er å være ute i frisk luft i bar overkropp. Du liker deg på den gården? Jeg har hatt tjue-tredve forskjellige jobber siden jeg dro hjemmefra og det er alltid det samme. Det var det samme i Nebraska. Og i Dakota, og i Arizona og nå i Texas. Det er sikkert derfor jeg er kommer hjem. Fordi jeg har skjønt det. Nå er det vår på gården i Texas. De har fått 15 nye føll. Men hver vår kommer denne følelsen over meg igjen; at jeg ikke utretter noe. Her driver jeg og leker med hester og tjener 28 dollar uka! Jeg, som er 34 år gammel, burde tenke på å skape meg en fremtid, og så reiser jeg hjem. Men når jeg kommer hit, aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. (Etter en pause) Jeg har alltid tenkt at jeg ikke må somle bort livet mitt, og hver gang jeg kommer hjem hit, vet jeg at det er det jeg gjør. Du er en dikter, Biff. Det er det du er. Dikter og idealist! Kanskje det er det som er i veien med meg. At jeg er som en guttunge ugift, uten fast arbeid akkurat som en guttunge. Er du fornøyd Hap? Du har jo gjort det godt, ikke sant? Er du fornøyd? Jeg sitter og venter på at salgssjefen skal dø, og så blir kanskje jeg salgssjef. Han er en god venn av meg og har nettopp bygget seg et kjempeflott hus på Long Island. Han bodde i det huset i to måneder, og så solgte han det, og nå holder han på å bygge seg et nytt. Jeg vet faen ikke hvorfor jeg sliter. Det er helt fjernt alt sammen, men det var jo slik jeg ville ha det. Egen leilighet, bil, damer i massevis. Men jeg er alene likevel for faen. 11

12 Hvorfor blir du ikke med meg vestover Happy? Du og jeg? Vi kunne kjøpt oss en gård. Folk som er skapt som oss, burde arbeide i friluft. Brødrene Loman? Hadde jeg deg der ute, ville jeg ikke savne noen ting. Alt jeg ser rundt meg er så falskt og ekkelt. Hvis du og jeg var sammen, kunne vi slåss for hverandre og da ville vi vite at vi hadde noen å stole på. Ja, hvis jeg hadde deg i nærheten Du og jeg er ikke oppdratt til å slite for dårlig lønn. Jeg kan det ikke. Ikke jeg heller. Da drar vi? Hva kan man tjene der ute? Men se på sjefen din. Han bryr seg ikke om husene sine. 12

13 Når han kommer inn i butikken, flytter folk seg for ham. Det er fordi det kommer penger inn døren. Føkk, men du sa jo at Jeg vil komme gående inn i butikken, slik som han gjør. Og så skal jeg dra vestover sammen med deg, Biff. Men de, de to vi hadde i kveld - Jo visst faen Sånne damer kan jeg få når jeg vil, Biff. Hver gang jeg føler meg nedfor. Jeg har lyst til å finne en som jeg kunne slå meg til ro med. Jeg også Du passer ikke til det. Jeg, jo. Bare jeg kunne finne en som mutteren. Den jenta som jeg var sammen med i kveld, er forlovet og skal gifte seg om 5 uker. Jo - Forloveden hennes skal bli underdirektør i firmaet. Jeg vet ikke hva det er med meg. Dette er tredje gangen jeg har gjort noe så jævlig overfor en overordnet. Allikevel går jeg i bryllupene deres. Jeg har ikke noe lyst på alle disse jentene, men jeg tar dem likevel og liker det og. Husker du Bill Oliver. Vil du begynne å jobbe for ham igjen? 13

14 Nei, men da jeg sluttet la han armen om skulderen min, og sa Biff, hvis du trenger noe noen gang, skal du komme til meg. Jeg husker det. Hvis jeg kunne fått et lån av ham, kunne jeg kjøpe meg en gård. Du skal komme tilbake hit, og så kan vi få oss en leilighet sammen. Nei, jeg vil heller ha en gård. Jeg kan skaffe deg hvilken dame du vil ha Jeg var den eneste han stolte nok på til å låse døren på slutten av dagen. (De lytter. Willy ler begeistret) Han vekker mor! Du må ikke reise din vei igjen. Finn deg en jobb her. Vi trenger deg her. Det blir verre og verre. (Willy snakker med seg selv) Legg deg til å sove nå Biff. 14

15 SCENE 3 Du er altfor ung, Biff. Jaså, far? Betaler jentene for deg? Ha! Glem ikke hjulkapslene gutter. Ser du det, Happy. Krøll det sammen og puss med det sånn. Biff, så snart vi får tid, må vi få hugget ned den svære grenen over taket. Jeg har en overraskelse til dere. Hva da far? Du kan tro jeg så en flott hengekøye oppe i Albany, Biff. Hvor har du overraskelsen, far? I baksetet i bilen Hei! (Han løper ut) Hva er det for noe, far? Få høre hva du har kjøpt da. Du kan jo gjette. Det er noe dere ønsker dere. Hva er det for noe Hap? (Utenfor) En punchingball! Fantastisk! 15

16 Det er den samme som Mike Tyson bruker! (Happy kommer løpende inn med punchingballen.) Hvordan kunne du vite at vi ønsket oss en punchingball? Det er klart at når man trener, trenger man en punchingball. Kan du se at jeg er blitt tynnere, far? Har du sett den nye ballen min? (ser på ballen) Hvor har du fått den fra? Treneren sa at jeg skulle øve meg på sentringer. Jasså? Og så ga han deg denne ballen? Nå jeg lånte den i garderoben (Han ler) (ler) Glem ikke å legge den tilbake der du tok den. Jeg sa jo at far ikke ville like det. (Sint) Det er klart jeg skal levere den tilbake! 16

17 Han trenger jo en ordentlig ball hvis han skal øve seg. (Til Biff). Treneren kommer bare til å rose deg fordi du er smart. Det er nettopp det han gjør roser meg fordi jeg er så smart. Det er fordi han liker deg. Hvis en annen tok den ballen, ville det sikkert blitt bråk av det og nå må dere fortelle meg hvordan dere har hatt det siden sist? Hvor har du vært denne gangen, far? Det er så kjedelig her når du ikke er her! Dere syns det er kjedelig uten meg? Ja, vi lengter etter deg hele tiden. Gjør dere det? Nå skal jeg fortelle dere en hemmelighet, gutter, men dere må ikke snakke om det til noen. En vakker dag kommer jeg til å få min egen forretning, og da skal jeg være hjemme bestandig. Slik som onkel Charley? Mye større forretning enn onkel Charleys! For Charley er ikke er ikke så godt likt. Det vil si, folk liker ham nok men han er ikke virkelig godt likt. Hvor har du vært far? Nordover til Providence. Jeg traff forresten borgermesteren der. 17

18 Borgermesteren i Providence! Ja, han satt nede i resepsjonen på hotellet. Hva sa han? Han sa god morgen! Og jeg sa Det er jammen en flott by De har her, Borgermester! Og så drakk vi kaffe sammen. Og så dro jeg videre til Waterbury. Waterbury er en flott by. Det er der de lager de berømte Waterburyklokkene. Og varene mine gikk unna. Også i Boston - Boston, revolusjonens vugge. Flott by! Jeg var innom et par andre byer i Massachusetts også, og derfra fortsatte jeg til Portland og Bangor og så hjem! Jeg vil bli med deg en gang! Dere skal få bli med en tur til sommeren. Mener du det? Du og Happy og jeg, så skal jeg vise dere alle byene. Amerika er full av stilige byer og verdens flotteste folk. Og de kjenner meg, gutter, hele New England kjenner meg. Verdens flotteste folk. Og når jeg kommer sammen med dere kommer alle dører til å stå åpne for oss. For en ting vil jeg si dere gutter, jeg har venner. Jeg kan parkere bilen min på hvilken gate jeg vil i hele New England, og konstablene holder øye med den for meg akkurat som om bilen skulle vært deres egen. Til sommeren drar vi av gårde. OG Gjett om det blir en fin tur! 18

19 Vi tar med badetøy. Vi skal bære koffertene dine, far. Gjett om jeg kommer til å kose meg - når jeg kommer inn i en forretning i Boston, og dere bærer koffertene mine. Det blir fint, det! danser rundt og øver seg på sentringer Er du nervøs når du tenker på kampen, Biff? Nei, ikke hvis du er der og ser på meg. Hva sier de om deg på skolen, når du er blitt kaptein på laget? Jentene svermer rundt ham i hvert eneste friminutt. Lørdag, far, denne lørdagen og bare for deg. Jeg skal lage mål, det lover jeg. Men med den plasseringen du har på laget, skal du jo ikke lage mål. Jo, jeg skal lage et mål, for fars skyld. Se på meg, far! Bernard kommer inn i knickers. Han er yngre enn Biff, en bekymret gutt BERNARD Hvor er du, Biff? Har du glemt at du og jeg skulle lese lekser sammen i dag? Hva er det du ser så bleik ut for da, Bernard? 19

20 BERNARD Biff må lese. Det er eksamen i neste uke. (ertende.) Nå tar vi en boksekamp, Bernard. BERNARD Biff! (Han river ser løs fra Happy). Hør nå her Biff. Jeg hørte lektor Birnbaum si at hvis du ikke skjerper deg i matematikk, så stryker du. Ja det er nok best du lar Bernard hjelpe deg litt. Gå og les på leksene dine, nå. BERNARD Jeg hørte at han sa det Du er en skikkelig masekopp Bernard. (Til sønnene) Snakker om tufs! BERNARD Jeg venter på deg inne hos meg, Biff. (Bernard går ut, Lomans ler) Bernard er vel ikke egentlig godt likt, er han vel? De liker ham nok, men han er ikke godt likt. Nei, han er ikke det, far. Det er akkurat det jeg mener. Bernard får kanskje fine karakterer på skolen, men når han kommer ut i forretningslivet kommer dere til å være langt foran ham. Dere er så utrolig flotte karer. For man må ha utseende med seg når man skal gjøre karriere i forretningslivet. Den som gjør best inntrykk, er den som kommer lengst. Folk som er godt likt, greier seg alltid. Ta meg, for eksempel. Jeg behøver aldri stå i kø for å få snakke med innkjøpssjefen. Den lille 20

21 beskjeden Willy Loman er kommet er alt som skal til for at jeg går foran alle de andre. Ja, det er vel ingen som kan si nei til deg, far? Nei, det fikk jeg da merke, både i Providence og Boston. Jeg er blitt tynnere far, du ser vel det? (GUTTENE UT. Linda kommer inn. Hun bærer på en stor kleskurv med tøy.) SCENE 4 Fikk du solgt noe? Det ble fem hundre brutto i Providence og syv hundre i Boston. Hva? Vent litt. (hun finner frem blyanten og et stykke papir.) Det vil si at din provisjon bli to hundre å så flott. To hundre og tolv dollar! Ja, jeg har jo ikke regnet det ut ennå, men Hvor mye solgte du? Ja, altså jeg jeg solgte for - nei- ja, jeg solgte altså for et par hundre brutto på hele turen. (fortsetter ganske rolig) To hundre brutto. Det vil si (Hun regner) 21

22 Tre av forretningene i Boston var halvveis stengt på grunn av vareopptelling. Det blir altså sytti dollar og noen cent. Det er fint det vel. Hvor mye skylder vi? Seksten dollar på kjøleskapet. Hvorfor seksten? Remmen til viften røk. Men kjøleskapet er jo helt nytt. Mannen sa at slikt måtte man regne med til det kommer ordentlig i gang, skjønner du. Vi er vel ikke blitt lurt med det kjøleskapet? Dette er det beste kjøleskapet! Hva mer? Jo, så skylder du Frank for forgasseren Det nekter jeg å betale. 22

23 Alt i alt blir det hundre og tyve dollar som må betales innen den femtende. Hundre og tyve dollar! I neste uke skal jeg til Hartford. Jeg er svært godt likt i Hartford. Vet du Linda, det er akkurat som om folk ler av meg. Hvorfor i all verden skulle de le av deg? Jeg vet ikke hva det kommer av, men folk går liksom rett forbi meg uten å legge merke til meg. Også snakker jeg visst for mye. Jeg greier ikke å stoppe. Man bør jo la de andre få sagt litt også. Det er en ting med Charley. Han er en mann av få ord, og de respekterer ham. Du snakker ikke for mye. Du er bare full av liv. (Smiler) Men faen heller, livet er kort. Man må da ha lov til å kødde litt (Til seg selv.) Jeg kødder for mye (Smilet forsvinner.) Du? Du, som Jeg er tjukk. Jeg ser rar og dum ut. Jeg har ikke fortalt deg dette før, men da jeg var innom F.H. Stewarts, hørte jeg en selger som jeg kjenner, sa noe om hvalross. Og jeg jeg slo til ham. Det finner jeg meg ikke i. De ler faktisk av meg. Jeg vet det. Kjære Jeg må gjøre noe med det. Jeg kler meg ikke smart nok. 23

24 Du - som er den peneste mannen i hele verden. Nei Linda - For meg er du det (kort pause) Den aller peneste (Inderlig) Du er min beste venn. Av og til når jeg er ute og reiser føler jeg sånn lyst til å klemme deg og kysse deg i hjel. (De kysser. Linda ut. Kvinnen inn) Hvorfor må du gå nå? (Han forsøker å trekke henne med seg). Jeg er tilbake om et par uker. Vi treffes vel da også? KVINNEN Ta det med ro Vi sees neste gang jeg er i Boston. (Klasker henne på baken. Han kysser henne voldsomt.) (Kvinnen ut. Linda inn) Du er, Willy. Den flotteste. Linda går ut. 24

25 SCENE 5 (Happy i pysjamas er kommet ned trappen. Willy oppdager ham.) Kom nå, så går vi og legger oss. (Charley er kommet til syne i døren. Han er en kraftig kar, fåmælt, lakonisk, ubevegelig. Han har slåbrok over pysjamasen og tøfler på bena. Han kommer inn i kjøkkenet.) Er alt i orden her? Jada Charley. Alt i Hva er det du vil? Jeg hørte noe bråk, og så trodde jeg at det var noe i veien. Kom, så går vi og legger oss, far. (Charley gjør tegn til Happy at han skal gå) Gå du, jeg er i grunnen ikke trett. Ta det rolig far. (Han går ut) Hva gjør du oppe på denne tiden? Jeg fikk ikke sove. Jeg fikk halsbrann. 25

26 Du vet ikke hvordan man skal spise. Jeg spiser med munnen. Slutt da. Man er nødt til å vite litt om vitaminer og - Nå tar vi et slag kort, du. Det blir man så søvnig av. Hva er det med disse vitaminene da? (Gir) De styrker benbygningen. Det er kjemi. Man har da ikke ben i magen. Du bare tuller. Du aner jo ingenting. Ta det rolig nå. Man skal ikke snakke om ting man ikke har greie på. (De spiller. Pause) Hvorfor er du hjemme? Bilen gikk i stykker. Vil du ha en jobb? 26

27 Jeg har en jobb. Så så, ikke bli fornærmet nå Så slutt å fornærme meg! Du kan ikke fortsette på denne måten. Jeg har god nok jobb! Vil du at jeg skal gå? (etter en pause.) Jeg skjønner det ikke. Han drar tilbake til Texas. Hva mener han med det? La ham reise Jeg har ingenting å gi ham. Han kommer ikke til å dø av sult. Ingen av dem gjør det. Tenk ikke mer på ham Hva skal jeg tenke på, da? Du tar det for tungt Har du sett det nye taket i spisestuen. 27

28 Der har du vært utrolig flink. Hvordan lager man egentlig et tak? Glem det. Fortell da! Har du tenkt å lage nytt tak? Hvordan skulle jeg greie det? Hvorfor sitter du og maser da? Nå er du fornærmet igjen. En mann som ikke kan håndtere verktøy, er ingen ordentlig mann. Pass deg litt nå, Willy. SCENE 6 (Onkel Ben reiser seg. Han har koffert og paraply. Han er en mann i sekstiårene) Jeg begynner å bli trett, Ben. Hvorfor kaller du meg Ben? 28

29 Ben! Han var et geni! Han kunne ikke unngå å gjøre det bra. Han bare dro inn i jungelen. Da han kom ut igjen, en og tyve år gammel, var han rik! (Ben ser på klokken.) Fint! Vi spiller en stund til. Man blir så søvnig av det. Det var forresten pussig. Akkurat nå minnet du meg plutselig om min bror Ben. BEN Jeg har bare et par minutter til overs. (Han slentrer rundt og ser seg om. Willy og Charley fortsetter å spille) Du har ikke hørt noe mer fra ham? Siden den gangen? Å, har ikke Linda fortalt deg det? Vi fikk brev fra kona hans i Afrika for et par uker siden. Han er død. Jasså? BEN (smiler) Så det er altså sånn det ser ut i Brooklyn. Du kommer kanskje til å arve da. Nei, han hadde syv sønner. Han ga meg en sjanse en gang, en eneste sjanse. BEN Jeg må nå toget William. 29

30 Hvis jeg hadde reist med ham til Alaska, ville alt vært helt annerledes. Til Alaska? Du ville frosset i hjel. Langt i fra. BEN Det er veldige muligheter i Alaska William. Jeg synes det er rart at du ikke har dratt for lenge siden. Veldige muligheter. Hva? Han hadde alle svarene. Hvem? BEN Hvordan står det til med dere alle sammen? (Tar inn et stikk og smiler) Fint, bare fint. BEN Bor mor sammen med deg? Nei, hun døde for mange år siden. Hvem? 30

31 BEN Det var da trist. Hun var fantastisk. (til Charley) Hva? BEN Jeg hadde gledet meg til å hilse på henne. Hvem er det som er død? BEN Har du hørt noe fra far? (urolig) Hva er det du mener med, hvem er det som er død? (Tar inn et stikk) Jeg skjønner ikke hva du prater om BEN Klokken er halv ni William. Det der var mitt stikk. Esset var mitt. Hvis du ikke kan dette spillet, gidder jeg ikke å spille med deg. (reiser seg) Esset var mitt for faen. BEN Når døde mor? 31

32 Det er lenge siden. Vet du hva. Du har aldri lært å spille kort skikkelig. Neste gang skal jeg ta med en stokk med fem ess. Jeg pleier ikke å spille med et ess for mange. Tosk! (Charley går, Linda kommer inn) SCENE 7 Å, er det Ben? BEN (galant) Det gleder meg kjære Linda. Hvor har du vært alle disse årene. (Drar Ben utålmodig bort fra henne) Hvor er far? BEN Tja, jeg vet ikke hvor mye du husker jeg. Ja, jeg var jo bare guttunge den gangen, tre-fire år BEN Tre år og elleve måneder. 32

33 For en hukommelse du har. BEN Jeg har drevet mange store forretninger. Jeg husket at du travet nedover landeveien BEN Jeg ville finne far i Alaska. På den tiden hadde jeg temmelig merkelige forestillinger om geografi. Et par dager senere oppdaget jeg at jeg gikk sørover. Jeg havnet i Afrika i stedet for Alaska. Afrika! Gullkysten! BEN Jeg drev for det meste med diamantgruver! Diamantgruver! Gutter! Gutter! (Unge Biff og Happy kommer til syne) Hør på dette. Dette er onkel Ben, en stor mann. BEN Ja, gutter, da jeg var 17 år, dro jeg inn i jungelen og da jeg var 21, kom jeg ut igjen. (han ler). Og gjett om jeg var rik da! Der kan dere høre. Ingenting er umulig her i verden. 33

34 BEN Far var virkelig en stor mann og han kunne være temmelig vill av seg også. Vi startet kanskje i Boston, også lastet han hele familien på en vogn. Så kjørte vi av gårde, tvers over hele landet; gjennom Ohio og Indiana, Michigan, Illinois og de vestlige statene. Far var en stor oppfinner. I løpet av en uke tjente han mer på en av oppfinnelsene sine enn en mann som deg tjener hele livet. Akkurat slik oppdrar jeg dem, Ben. Til å bli sterke og godt likt. Slik at de kan greie hva som helst. BEN Jasså? (til Biff) Slå så hardt du kan. (Han slår seg på magen) Nei nei. BEN (stiller seg i boksestilling) Dra til meg (Han ler) Bare gjør det Biff. Vis hva du kan. Okei (Han knytter nevene og slår) (til Willy) Hvorfor vil han absolutt sloss? BEN (Bokser med Biff) Fint gutt, fint. Han er bra, Ben? Lapp til ham Biff. 34

35 Hvorfor sloss dere? BEN Fint (Ben går til angrep, vipper Biff over ende og står over ham med paraplyspissen mot Biffs øye) Pass deg Biff. BEN Bryt alltid reglene når du slåss med en fremmed. På den måten kommer du deg alltid ut av jungelen. Hyggelig å hilse på deg, Linda. du får ha god tur, da. BEN Lykke til da, Willy. Hva driver du med forresten? Jeg er handelsreisende BEN Jasså, Nå... Ja, Ben, nå må du bare ikke tro at vi... Gutter! Skynd dere bort på byggeplassen og hent litt sand. Vi skal mure en ny trapp foran huset. Nå med en gang, og du skal se på oss Ben. Greit far. Kom da, Hap! Du ser vel at jeg er blitt tynnere, far! Ikke la Biff ta noe fra byggeplassen, Willy 35

36 Ben ler lystig Du skulle sett alle de materialene de kom hjem med i forrige uke. Verd store penger. (Charley inn, han har på seg knickers) Hvis de stjeler mer fra nybygget kommer vaktmannen til å sende politiet etter dem. Jeg kjeftet ordentlig på dem, naturligvis. Men redde er de i alle fall ikke Fengslene er fulle av uredde folk Willy BERNARD (kommer styrtende inn) Vaktmannen er etter Biff! (sint) Å hold kjeft! Han har ikke stjålet noe. Hvor er han? Biff! Biff! (ut) Biff har nerver av jern. BEN Jeg kommer innom på veien tilbake fra Afrika. (Lengselsfullt) Kan du ikke bli et par dager, jeg trenger deg Ben. BEN Jeg kommer for sent til toget. 36

37 Guttene, Ben guttene mine. Kan vi ikke snakke sammen litt. BEN Du er verdens beste far William, og guttene dine er to kjernekarer. Å Ben, det var godt å høre deg si det! For av og til er jeg ikke sikker på at det jeg lærer dem, er hvordan skal jeg oppdra dem Ben? BEN William, jeg var 17 år da jeg dro inn i jungelen. Da jeg kom ut igjen var jeg 21, og da var jeg en rik mann (Han forsvinner) SCENE 8 Willy! Kjære Willy. Jeg hadde helt rett. Det er sent Willy, kom og legg deg nå. Hvor er det blitt av lommeuret mitt, med diamantene i. Husker du det? Ga ikke Ben meg et lommeuret med en diamant i, når han kom fra Afrika den gangen. Du pantsatte det kjære. For tolv, tretten år siden. For å betale Biffs sommerkurs i radioteknikk. Kommer du nå? Husker du så flott det var. Jeg tror jeg vil gå en tur jeg. 37

38 Men du har jo bare tøfler på deg. For en mann! Han visste hva jeg snakket om, og jeg hadde rett! (roper etter Willy) Du har jo bare tøfler på deg Willy! (Willy ut, Biff kommer ned trappen) SCENE 9 Hvor lenge har han holdt på med dette? Hysj! Han kan høre deg. Hva er det som feiler ham? Det er over i morgen. Skal vi ikke gjøre noe? Gå å legg deg du (Happy kommer ned trappen) Jeg har aldri hørt ham snakke så høyt. Hvorfor har du ikke skrevet til meg om dette? 38

39 Han er alltid verst når du kommer hjem Når jeg kommer hjem? Når du sier at du skal komme hjem, er han veldig lykkelig og snakker om fremtiden. Men jo mer det nærmer seg, desto mer nervøs blir han. Og når du endelig er her, blir han nedfor og vanskelig og virker som han er sint på deg. Ikke før er du innenfor døren, før dere begynner å krangle. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Har du tenkt å bli hjemme nå? Jeg vet ikke. Jeg har lyst å se meg litt om, om det er noen muligheter her. Du kan ikke fortsette å se deg om hele livet Biff. Håret ditt (Han rører ved håret hennes) Håret ditt er blitt så grått. Det har vært grått siden du gikk på ungdomsskolen, jeg har bare sluttet å farge det. Kan du ikke begynne å farge det igjen da. Du som er mammaen, må da ikke se så gammel ut (Han smiler). Du er bare en stor guttunge. 39

40 Hva er det du snakker om? Jeg elsker ham. For meg er han verdens beste mann og jeg finner meg ikke i at noen får ham til å føle seg ussel og ensom. Enten er han din far, og du viser ham den respekten han fortjener. Eller så få du holde deg borte herfra. Han har aldri hatt respekt for deg. Han har alltid hatt respekt for Hva faen vet du om det. Jeg sier ikke at han er en stor mann. Willy Loman har aldri tjent mange penger, navnet hans har aldri stått i avisen. Men han er et menneske. Han er utslitt. Nettopp. I mars blir det 36 år siden han begynte hos Wagner. Og nå på hans gamle dager, sparker de ham. Hva? Det visste jeg ikke. Du har aldri spurt. Nå, når du skaffer deg det du trenger på egen hånd, bryr du deg ikke mer om ham. Men jeg ga deg da penger sist 40

41 50 dollar til jul ja, og det kostet 97, 50 å reparere varmtvannsbeholderen. I de siste fem ukene har han arbeidet for provisjon. Uten et øre i fast lønn. Akkurat som en nybegynner. Drittsekker! Er de egentlig verre enn dere? Den gangen han var ung og skaffet dem nye kunder, var de veldig begeistret for ham. Men nå er alle de gamle vennene og kollegaene hans, de er døde alle sammen. Eller gått av. Før i tiden, kunne han besøke en seks-syv forretninger om dagen når han var i Boston. Han kjører tusen kilometer, og når han kommer frem, er det ingen som kjenner ham lenger. Ingen ønsker ham velkommen. Og hva tror dere en mann tenker på når han kjører tusen kilometer hjemover uten å ha tjent et cent. Hvorfor skulle han ikke snakke med seg selv? Hvorfor ikke? Når han er nødt til å gå til Charley og låne 50 dollar hver uke og innbille meg at det er lønnen hans. Hvor lenge kan det fortsette? Hvor lenge? Skal dette være hans belønning: Å vite at han er 63 år gammel, å oppdage at den ene av sønnene hans, som han har elsket høyere enn seg selv er en skjørtejeger og en dagdriver. Slutt! Det er det du er (Til Biff) Og du! Før snakket du med ham i telefonen hver eneste kveld. Jeg skal få meg en jobb. Men du må akseptere at jeg holder meg unna ham. Du kan ikke bli her i huset hvis du skal holde deg unna ham. Han jaget meg hjemmefra 41