NR. 1 Mai 2006 Utgave 100 FJELLHAUG SKOLER BIBEL- OG MISJONSHØGSKOLE

Transkript

1 CHINA INSTITUTTET NR. 1 Mai 2006 Utgave 100 år FJELLHAUG SKOLER BIBEL- OG MISJONSHØGSKOLE

2 20 år siden starten AV DAGFINN SOLHEIM 2 1. april 1985 hadde Norsk Misjonsråd et seminar på Fjellhaug om emnet: Misjonen i møte med den marxistiske stat. Et viktig tema på dette seminaret var situasjonen i Kina. Det var blitt en ny politisk åpenhet som også kom kirkene til gode. Deltagerne på dette seminaret henstilte til Norsk Misjonsråd å etablere et Kinainstitutt i Norge. Formålet skulle være å samle materiell og å inspirere til studier og strategitenkning omkring Kina. Den 6. november 1985 henvendte styret for Norsk Misjonsråd seg til Fjellhaug skoler, Misjonshøyskolen i Stavanger og Ansgarskolen med spørsmål om en av disse institusjonene ville se seg i stand til å etablere et Kina-institutt. Styret for Fjellhaug skoler gjorde følgende vedtak (56/85): Opprettelse av Kinainstitutt: Styret vil peke på at dette vil være i pakt med NLMs grunnregler. En vil også vise til at en allerede har en del litteratur om Kina og en utstilling knyttet til Misjonsmuseet på Fjellhaug. Styret vil anbefale at et slikt institutt opprettes ved Fjellhaug Skoler. Dette vedtaket sendes til Norsk Misjonsråd Norsk Misjonsråd tok i mot dette tilbudet, og dermed var det klart for oppstart. Dette er ti år etter at formann Mao døde. Store omveltninger er i ferd med å skje i Kina. Det blir svært viktig å følge med i utviklingen. En av dem som hadde vært aktive for å få etablert et Kinainstitutt var Sigurd Aske. Han sendte også inn forslag til retningslinjer og budsjett for det første året. China Instituttet har som formål å hjelpe norsk misjon til å møte den utfordring som Kina representerer. Dette skulle skje ved innsamling og analysering av relevant informasjon, ved oppbygging av et Kina-bibliotek, ved forskning, studieveiledning og informasjonsvirksomhet. En komité bestående av Nils Boganes, Olav Uglem og Olav Sæverås fikk i oppgave å utarbeide et forslag til opplegg for Instituttet. Instituttet fikk sine lokaler i det som hadde vært bibliotek i det gamle Misjonskolebygget på Fjellhaug. Åpningsmøtet for China Instituttet ble holdt 20. november Guttorm Raen ble bedt om å starte arbeidet med å bygge opp et Kina-bibliotek. Han bodde på Sørlandet og gjorde mye av arbeidet derfra, men var også inne på Fjellhaug og ordnet biblioteket. Guttorm hadde tidligere erfaring fra bibliotekarbeid og gjorde et godt arbeid med å bygge opp biblioteket. Høsten 1987 var det allerede omkring 300 bøker på biblioteket. Høsten 1987 ble Japanmisjonær Dagfinn Solheim ansatt på deltid i China Instituttet. Han jobbet to dager i uka på Instituttet. Dessuten fikk han hjelp av en sekretær til å sende ut informasjon mv. Bibliotekar på Fjellhaug tok seg av registreringen av bøker. Norsk Misjonsråd hadde foreslått at det ble opprettet en Rådgivende komité for China Instituttet. Dette kommer i tillegg til Styret for instituttet som ble langt under Fjellhaug skoler, som også var ansvarlig for økonomien. De første årene var budsjettet på Kr Mye av pengene gikk til kjøp av litteratur. Den rådgivende komiteen hadde sitt første møte 30. oktober Her møtte det personer med ekspertise og interesse for Kina. Disse var knyttet til misjonsorganisasjoner som hadde hatt misjonsarbeid i Kina. De som satt i Rådet fra starten av var: Bjørn Owesen, Frank Kongstein, Sigurd Aske, Egil Eggen, Egil Grandhagen, Olav Sæverås og daglig leder. Rådet var opptatt av å få kontakt med kristne i Kina, og eventuelt også være til hjelp om det var mulig. Et annet viktig område var å gi råd til ungdom som tenkte seg til Kina

3 av China Instituttet som fagpersonell. Vi fikk opprettet kontakt med Friends of China. Det var en organisasjon med bakgrunn i OMF (Overseas Missionary Fellowship tidligere Kina Innlandsmisjon). Allerede i november dette året fikk vi besøk av Peter Anderson som var leder for FOC. Det ble opprettet en formell kontakt slik at kristne norske ungdommer kunne reise til Kina gjennom FOC. I 1987 hadde FOC 73 fagpersoner inne i Kina. I tilknytning til dette ble det også startet en Kinagruppe. Dette var en mer uformell gruppe av ungdommer som kom sammen for å dele sin interesse for Kina. Vi kom sammen for å dele informasjon, be og etter hvert støttet vi også et ektepar som reise til Kina som fagpersonell. Flere i gruppa reiste også selv til Kina som fagpersonell og en ble misjonær på Taiwan. Frank Fotland var den første lederen av denne bønnegruppen. Denne gruppen hadde også kontakt med den kinesiske menigheten i Oslo. Et annet område det ble satset på var Kinaseminar, møter og besøk av slike som hadde interesse for Kina. I 1987 var Dr Andrew Hsiao på besøk. Han var i mange år rektor ved det lutherske seminaret i Hong Kong. I 1988 var det en konferanse: China i fokus. fra oktober. Dette året var det også besøk av pastor Wang fra Shandong provinsen. Det ble også vedtatt å sende ut et nyhetsbrev. Dette fikk navnet Nytt fra China Instituttet. Det første nr kom i sept I novembernummeret skriver Endre Skolt en artikkel om situasjonen i Kina og de omveltningene som skjer der. De reformvennlige får etter hvert mer makt. Endre har selv vært to år i Kina og sett noen av studentdemonstrasjonene. Dette var en spennende tid i Kina. Landet åpnet seg etter hvert mer. Men restriksjonene var ennå mange. Flere ikke-registrerte menigheter får beskjed om å stenge. Samtidig er det stadig flere kirker innen TSPM (Three Self Patriotic Movement) som åpner. Instituttet prøvde også å følge med i det som skjedde i Hong Kong. I 1997 skulle Hong Kong gå tilbake til Kina. I 1987 var det allerede mulig å få innsikt i arbeidet til komiteen som skulle utarbeide den nye grunnloven som skulle gjelde for Hong Kong fra Når jeg ser tilbake 20 år og til starten av China Instituttet, tenker jeg at dette kom i rette tid. Ikke minst fikk Rådet betydning fordi misjonsledere i Norge der fikk informere hverandre om det som skjedde i Kina. Her fikk en også drøfte muligheter og strategi. China Instituttet stod for en bred kontaktflate der en hadde kontakt med og informasjon både fra huskirkene og fra TSPM. Det siste er den offisielle og godkjente kirkestrukturen i Kina. Dessuten hadde vi kontakt med og besøk fra Amity. Dette er en organisasjon som kan ta imot hjelp fra utlandet. De har også satset mye på trykking av Bibler inne i Kina. Det er også fint å minnes fellesskapet i bønnegruppa. Her fikk en del unge sammen dele sin interesse for Kina. Til slutt vil jeg nevne Kina-misjonærene. Mange av disse har vist sin interesse for China Instituttet. De har gitt respons på bladet, kommet innom og noen har gitt oss litteratur. Fortsatt er det mange i Norge som er opptatt av Kina. Mange misjonsorganisasjoner har et engasjement for Kina. Flere kristne fra Norge arbeider i dag i Kina. Dette året skal tre studenter fra Fjellhaug på feltpraksis til Kina. I en slik sammenheng har Instituttet fortsatt en viktig rolle å spille. 3

4 Korte nyheter: Takk for gaven! Igjen har vi opplevd lesernes positive respons på gaveblanketten i julenummeret vårt. Pr er det kommet inn kr ,- Hjertelig takk for gaven! Hva er Nytt fra China Instituttet? Siden denne jubileumsutgaven er tenkt å nå litt videre ut enn vanlig, vil vi si noen ord om tanken med nyhetsbladet vårt. Vanligvis består bladet av et farget A4 ark, brettet på midten slik at det blir 4 sider. Det kommer ut hvert kvartal. Forsiden inneholder nyheter om Kina (eller Instituttet vårt) som ellers er vanskelig å få tak i. Vi har mange sjeldne tidsskrifter i hyllene våre, og prøver å klippe ting derfra som ikke er nevnt i andre norske medier, særlig fra kristenfronten i Kina. På midtsidene har vi gjerne en fordypningartikkel om et spesielt tema som etter vår mening er særlig aktuelt på denne tiden. Der kan vi også ha anmeldelse av aktuelle bøker. På baksiden har vi hatt serier om ulike forhold i Kina. For øyeblikket introduserer vi personligheter fra kinesisk kristenliv. Disse er vel verd en omtale, men har vært lite kjent i Vesten. Papirutgaven har cirka 460 norske abonnenter, og rundt 40 utenlandske. I tillegg får om lag 50 den elektroniske utgaven, som også legges ut via internettsiden Bladet er gratis, men alle får anledning til å gi en frivillig gave via julenummeret. Du er også velkommen til å bli abonnent! Bare ta kontakt. Stoff til Morrison-jubileum i 2007 I forbindelse med at det neste år er 200 år siden bibeloversetteren Robert Morrison kom til Kina, planlegges det en markering også i Norge. Instituttet vårt er også representert i komiteen som planlegger markeringen, og vil gjerne samle stoff som handler om norske bidrag til misjon i Kina opp gjennom årene, gjerne saker som er relativt lite kjent. Meningen er å skrive en samling artikler om ulike tema. Komiteen er ennå i startfasen, og er interessert i å høre om noen av dette bladets lesere har innspill til saken. Ta gjerne kontakt med oss! Kinaseminar til høsten Hver høst pleier instituttet vårt å holde et Kinaseminar i Oslo. Dette året er jubileumsår også for NOREA (50 år), og det er planlagt et stort jubileumsseminar på Fjellhaug til høsten. En av dagene, fredag 20 oktober, er viet Kina, og vi i China Instituttet vil anbefale våre venner å delta på denne samlingen, i stedet for at vi arrangerer et konkurrerende seminar. Vi kommer tilbake med flere detaljer i septembernummeret vårt. Hvorfor kaller vi oss China Instituttet, og ikke heller Kinainstituttet? -Navnet er valgt bevisst for at det lettere kan bli oppfattet av engelsktalende kontakter. 4

5 China Instituttet 20 år AV EGIL GRANDHAGEN Siden jeg var med i styret for det daværende Norsk Misjonsråd i første halvdel av 1980-årene, og var formann en periode da Instituttet ble etablert, er det en glede å få lykkeønske med jubileet. Dette var en svært aktiv tid for Norsk Misjonsråd. Den store TV-aksjonen Aksjon Håp ble gjennomført i regi av rådet, og ble en stor suksess. Norsk Misjonsråds Bistandsnemnd ble etablert og ble gitt en rammeavtale med Norad på vegne av 13 medlemsorganisasjoner i rådet. I tillegg begynte Kina å åpne seg for utenverdenen, og dette vakte engasjement blant flere av Misjonsrådets medlemmer. Flere av de større misjonsorganisasjonene gjennomførte på denne tiden undersøkelsesreiser til Kina for å gjenoppta kontakten med menigheter og enkeltkristne med bakgrunn i disse organisasjonenes arbeid i landet fram til På tross av forfølgelser og ytre vanskeligheter viste det seg at en stor del av Kinas protestantiske kristne hadde organisert seg i uregistrerte husmenigheter. Disse var livskraftige og bar med seg en åndelig vitalitet som gjorde inntrykk på oss. Mange av de eldre kristne hadde lange fengselsstraffer bak seg, og vi fikk også høre om kristne ledere som var blitt drept på grunn av et frimodig Kristus-vitnesbyrd. Gjenåpningen av mange tidligere kirkebygg under Kinas kristne råd bidro til at mange kristne sto fram i offentlighet. Det viste seg at norsk misjons innsats i Kina ikke hadde vært forgjeves. Ja, det kom etter hvert for dagen at begynnelsen av 1980-årene ble starten til en stor åndelig vekkelse i Kina. Dr. Sigurd Aske var en av dem som lot seg engasjere. Det var han som foreslo å opprette et eget Kinainstitutt som et ressurs- og kompetansesenter for norsk misjons framstøt i Kina. Årsmøtet i Norsk Misjonsråd vedtok etter en kort debatt å be Fjellhaug Skoler etablere et institutt i egnede lokaler, og drive dette på vegne av Misjonsrådets medlemsorganisasjoner. Styret for Fjellhaug skoler behandlet kort tid etter saken, og påtok seg ansvaret for driften både når det gjaldt personell, lokaler og økonomi. Dagfinn Solheim ble tilsatt i 50% stilling som instituttets første leder. Da Norsk Misjonsråd gjorde sitt vedtak, var visjonen først og fremst å skape et studiesenter der det var tilgang på informasjon om Kinas kirke både i fortid og nåtid. Det ble innkjøpt en god del relevant litteratur, og instituttet abonnerte på en rekke fagtidsskrifter med fokus på Kina. Den første tiden abonnerte man også på et par kinesiske aviser. For Sigurd Aske var det viktig at instituttet engasjerte seg i kurs- og seminarvirksomhet, slik at flere kunne bli interessert i Kina. Flere av organisasjonene hadde planer om å sende kristent fagpersonell til Kina, og en så for seg at instituttet kunne gi viktig informasjon for å starte slik virksomhet. Slik jeg kjenner norsk misjon har China Instituttet nettopp blitt det vi så for oss i Misjonsrådet for 20 år siden. Mange er takknemlige for det store arbeid som er lagt ned av både daglig leder og Rådet gjennom disse årene. Til lykke med jubileet, og Guds signing over det videre arbeid! 5

6 En prat med Frode VED EGIL SJAASTAD 6 Han går under navnet Frode. Høyreist er han der han rusler over tunet. Og ruslefarten er ikke stor. Når han hogger ved, ser vi det samme: Han kan hogge en vedkubbe i to, gå 20 meter med den ene biten, stable den sakte opp på stabelen, gå så tilbake og hente den andre. Når andre lærere er kontaktlærer og skal lede morgensamlingen, kan Frode få seg til å stille de underligste spørsmål. Med vilje? Det vet ingen. Når han selv er kontaktlærer og skal gi informasjon, hva da? Da har Frode alltid en god hverdagshistorie på lur. Eller en bevisst forsnakkelse. Endatil når han holder andakt, kommer humoren til overflaten. Han blunker intenst med øynene, løfter så øyenbrynene og gløtter oppover benkeradene. Men sammen med humoren, kommer det noe selvopplevd, et gudsord som er innsiktet mot hjertene. Sjelesorg. Han er kul, sier studentene. Når vi slår av en prat med ham nede i China Instituttet, derimot, lyser alvoret av ham. Her dreier det seg om et folkeslag på over milliarden. Et folk Frode er svært glad i og imponert over. Han kjenner på et brennende ønske: At de må lære evangeliet å kjenne. Hvordan gikk det til at du fikk dette ansvaret som instituttleder, Frode? Da må vi tilbake til det Herrens år Jeg kom hit som lærer og ble straks med i en komite for China Instituttet. Selvsagt var grunnen at jeg hadde erfaring som misjonær på Taiwan. Dagfinn Solheim var institutt-leder den gangen. Men han ble etter hvert gitt større ansvar for FMH - som inspektør. Og oppgaven som leder av China Instituttet havnet i mitt fang. Var du glad for det? Ja, faktisk! Det var nok misjonæren inni meg som følte at denne oppgaven indirekte var en misjonærgjerning. Det var spennende å gå i gang, selv om det bare skulle være en 25% stilling. Hva har arbeidet gått ut på? Jeg har måttet holde meg orientert om tidsskrifter og bøker, bestille inn godt og relevant kinastoff og legge stoffet til rette for være med på komitemøter i den såkalte rådgivende komite for instituttet. Så har jeg veiledet studenter som skriver oppgaver hvor de ønsker kinarelatert stoff, forberedt og gjennomført valgfagtimer i bibelskolen om Kina i religiøst og historisk perspektiv, planlagt og gjennomført seminarer om Kina og kirken i Kina. Og redigert bladet? Ja, det skal ikke glemmes. Nå kommer Nytt fra China Instituttet bare fire ganger i året. Men det blir lest, det gleder meg.

7 Etterlysning: Har du denne årboka hjemme? Ikke kast den! Vi trenger flere årganger. Den er veldig verdifull som historisk kilde. Ta gjerne kontakt med meg! Hilsen Frode Er China Instituttet også beregnet på folk utenom Fjellhaug og Oslo-regionen? Ja, China Instituttet skal være en ressurs for alle som vil fremme interesse for Kina, for den kinesiske kirke og for teltmakerarbeid i Kina. Etter hvert har flere organisasjoner og organer begynt sitt eget kinaengasjement, men China Instituttet holder kontakten, prøver å samordne de ulike tiltakene og fremme engasjementet. Du har faktisk tatt kinesisk storfag i denne tiden? Vanskelig? Grunnlaget for det ble lagt i de to årene jeg gikk på språkskole før jeg begynte på feltet. Og selvsagt var erfaringen med bruk av kinesisk over flere år som misjonær en god basis for å kunne få denne kompetansen rent formelt. Men er ikke kinesisk vanskelig? Både ja og nei. Jo da, tonefallet for eksempel. Å bli trygg på det er ikke gjort i en fei! Men kinesisk er veldig fascinerende. Et veldig fascinerende språk! Tro meg! Du har hatt mange reiser til China som reiseleder, f.eks for SI-reiser. Ja, og det har vært spennende å møte deltakerne på slike turer. Det blir alltid et godt sosialt miljø. Mange godt voksne misjonærbarn har vært med, og det har vært gripende å følge dem i deres møte med barndommens rike. Jeg husker en som stilte seg ved en stor stein og sa: Herfra stupte jeg i vannet, derfra Ole Ledang! Jeg har fått mange, mange kinavenner i Norge, og også mange venner inne i Kina. På slike turer har jeg både lært misjonshistorie og lært veldig mye om Kina i dag. Det kommer til nytte i arbeidet på instituttet. Hva med Instituttets rolle overfor massemediene? Det sies veldig mye om Kina og kinesisk menighetsliv. Jeg har overfor mediene måttet understreke at vi bør legge vinn på en balansert framstilling. Av og til har jeg forsøkt å sette bremsene på der folk har kommet med for gripende informasjon. Nøktern informasjon og oppmuntring til forbønn og engasjement for kirken i Kina det er viktig. For eksempel skal vi være klar over at manglende opplæring flere steder fører til sektvesen og splid. Hva fascinerer deg mest med den kinesiske kirke? At den overlevde vanskelige tider mot alle odds. Det har vært tøffe tak for mange kinesiske kristne. Vi fatter det ikke, vi kristne i Norge. Og den lever videre, også det mot alle odds. Restriksjonene kan være mange. Noen steder er det virkelig trangt. Men Gud er nær i og gjennom krisene. Det er trosstyrkende å se. 7

8 Refleksjoner over misjonsv AV PASTOR XIDA CHEN OVERSATT AV BJØRN BRUDELI 8 For tiden arbeider jeg som pastor i Skandinavisk Kinesisk Kirke i Oslo. Tidligere har jeg studert og tjent i kirken i Kina i 20 år. De siste 3 4 år har jeg observert utviklingen i Kina, og tidligere i år var jeg en tur tilbake og fikk se utviklingen på nært hold. På denne bakgrunn vil jeg gjerne dele noen refleksjoner jeg gjør meg når det gjelder misjonsarbeid i Kina i dag. Artikkelen baserer seg på et bidrag under et seminar om misjonsbevegelser i Kina i dag som var holdt på Fjellhaug sist høst. Det er lett å finne eksempler på de store endringer og den utviklingen som har vært i Kina de siste 3 4 år. Det bygges både over og under jorda, det er store supermarked, høye bygninger, bokhandler. Det er blitt flere aviser og det er et større mangfold på TV. Det er mer enn nok tilbud med tanke på det sekulære liv. Det er helt klart fortsatt en synlig ideologisk kontroll, men folk er friere til å tale fra hjertet i full offentlighet. Negative sider ved utviklingen tales det åpent om også i TV programmer som er kontrollert av myndighetene. Bl.a. kommer det frem at det er en sterk økning i tenåringskriminalitet, og 70 % - 80 % av denne relateres til internett. Det legges stor vekt på verdier som relasjoner og harmoni. Den religiøse delen av livet tales det mindre om. Denne utviklingen i Kina gjør at misjonsorganisasjoner må reflektere over noen viktige anliggender før de setter i gang noen aktivitet i Kina. 1. Stol på Gud. Misjon i Kina startet i tillit til Gud og Hans ledelse. Gud elsker Kina. Gud elsker Kina mer enn noen av oss. Derfor vet Han den beste måten å virke i et land som Kina. Skriften forteller oss at Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøyer det dit han vil. (Ord 21:1) Våre planer, penger og administrative dyktighet må vi legge i hendene til Gud og la han bruke det til å gjøre det i Kina som Han vil vi skal gjøre. Under kulturrevolusjonen betydde våre ressurser ingen ting utenom bønn. I dag er misjonsorganisasjoner mer enn ivrige etter å bruke ressurser i Kina, men det er mindre med bønn. Det virker som om en tenker at Kina i dag ikke lenger har behov for bønn men for penger. Når Gud kunne gjøre så store ting som Han har gjort i Kina uten hjelp utenfra, hvorfor kan Han ikke det samme i dag? Hva er meningen, og hvilket budskap overleverer vi gjennom ulike misjonsprosjekter i Kina? Hva er vår misjonsteologi, prinsipp og moralske standpunkt når det gjelder misjonsvirksomhet i Kina? Jeg synes slike spørsmål er for lite på banen når det handler om vestlig misjon til Kina i dag. 2. Still de rette spørsmål før det startes opp Hva er så de rette spørsmålene vi må stille oss selv før vi starter opp noen prosjekter i Kina. Som misjonsorganisasjoner er det antatt at følgende spørsmål må stilles: (1) Hva vil Gud vi skal gjøre? (2) Hva vil vår lokale kirke eller misjonsfolket vi skal gjøre? (3) Hva venter de kinesiske kristne eller kirken i Kina av oss? Det kan skje at misjonsorganisasjoner tar det som selvsagt at Gud vil misjon i Kina, og så går en fort videre til det andre og tredje spørsmålet. Mange er opptatt av hva vi ønsker å gjøre i Kina, og neglisjerer de to andre spørsmålene. Vi bruker masse energi på å gjøre noe i Kina for å tilfredsstille våre behov på hjemme-

9 irksomhet i Kina i dag bane. Vi ser kun det vi ønsker å se, og det vi ønsker å unngå for å oppfylle vår agenda. Misjon synes i mange sammenhenger å bety at vi bruker ressurser i Kina for å få noe gjort. Nå er det mange misjonsorganisasjoner som synes å være opptatt av det tredje spørsmålet. Og da er det ofte slik at de som roper høyest får mest hjelp. Tre Selv kirken gjorde sitt beste for å overbevise vesten om å støtte deres prosjekter. Husmenighetene var lenge stemmeløse, men nå konkurrerer de både med Tre Selv kirken og med hverandre om hjelp fra vesten. Denne situasjonen forvirrer folk i vest. Derfor er det uhyre viktig å stille fundamentale spørsmål før en setter i gang noen virksomhet i Kina. 3. Hjemme misjon Dersom misjon betyr å bringe evangeliet til kinesere i dag, er det mange muligheter nesten overalt i verden. Det er ikke nødvendigvis behov for å reise lange avstander til Kina. Kineserne er like rundt hjørnet, i din gate og i ditt nabo område. Den Skandinaviske Kinesiske Kristne Kirke (SKKK) i Oslo startet sin virksomhet for 20 år siden av pensjonerte norske misjonærer som viet sitt liv til Kina. Den har vokst fra en liten flokk på 10 til en etablert kristen kirke med om lag 150 registrerte medlemmer, og to ansatte menighetsarbeidere. Gjennomsnittlig kommer det 100 personer, unge og gamle, til gudstjeneste kl om søndag formiddag. Vi arbeider også for å få et fellesskap av kinesiske barn, tenåringer og ungdom og unge voksne. Det er ulike grupper vi sikter oss inn på som travle restaurant arbeidere, folk i andre yrker som foretningsfolk og studenter. Vi ønsker et arbeid spesielt blant kvinner og ensomme pensjonister. En spesiell gruppe er studenter og lærere/professorer fra Kina som er i Norge for kortere eller lengre tid. Vi støtter også tre misjonærer som er sendt ut av Skandinavia Kinesisk Kristen Misjon ved at vi har forbønn og støtter økonomisk. Vi er dypt takknemlig for den hjelp som 5 misjonsorganisasjoner, ledet an av Areopagos, har gitt oss for det arbeidet SKKK driver i Oslo. 4. Langtids misjon Prosessen mot et mer åpent Kina har skjedd samtidig som en global trend som går på deregulering, desentralisering, liberalisering og globalisering. Når det gjelder langtids misjon i Kina må det komme et skifte av misjonsparadigme. Misjon i Kina i dag kan bidra til å bygge Kina opp som en nasjon generelt og som folk. Misjon kan stå for kulturell utveksling for å bringe mer forståelse. Slik kan misjonene være med å legge en plattform for evangeliet og Guds Ord slik at Ordet kan virke på sin måte når det gjelder å endre kinesisk kultur og samfunn. Misjonene kan være instrumenter for Den Hellige Ånd i hjerter og sinn hos unge og eldre til å bygge opp igjen ekteskap og brutte relasjoner i det at de utøver kjærlighet, tilgivelse og helbredelse. Kirken i Kina har en viktig rolle å spille å på disse områdene, og utenlandsk misjon kan bidra med mye. Kina trenger misjonsvirksomhet, og Kina trenger misjonsvirksomhet som har sitt sentrum i Gud. 9

10 Hilsen fra Evangelisk Orientmisjon AV ANDREAS HÅVIK Som den eldste norske kinamisjons-organisasjonen (før: Den Norske Kinamisjon) har vi vært med i China Instituttet lenge. Det er mange ulike syn og meninger om Kina, og disse forskjellige synene har det alltid vært plass for i China Instituttet, noe som har gitt samtaler og diskusjoner både farge og interessant innhold. Ofte i komitemøtene våre forteller de forskjellige deltakerne fra sine turer til Kina, noe som har gitt interessante innsyn i, og nye vinklinger på hva Herren gjør av store ting i dette veldige landet. Også seminarer som er blitt holdt i løpet av årene har gitt oss som misjon perspektiv over arbeidet. Vi ønsker China Instituttet til lykke med de første 20 årene! Haishan AV FRODE STEEN Haishan-fjellet var NLM-misjonærenes feriested hvor de steikende varme sommerdagene kunne tilbringes i kjølig fjell-luft. Ikke minst barna gledet seg til avbrekket fra skolegang på begrensede stasjonsområder. For noen år siden begynte myndighetene i Gucheng fylke i Hubei-provinsen, der fjellet ligger, å vise interesse for måten misjonærene brukte området på. Mange misjonærfamilier bidro med å sende inn gamle bilder. Idag renoveres mange av de gamle sommerhusene, og bildesamlingen fra Norge er blitt til en liten museumsutstilling på området. Her er et lite utdrag. 10

11 Henan Teologiske Seminar (HTS) i Zhengzhou AV JAN OVE SELSTØ ble etablert i I år 2000 flyttet de inn i nye lokaler, og kan idag ta imot 200 studenter. Søkningen til seminaret er fem ganger større enn det de makter å ta imot. Fjellhaug Misjonshøgskole underskrev i aug en samarbeidsavtale med HTS. Den kom i stand etter at rektor ved HTS, pastor Tang Wei Min og to fra hans stab besøkte NLM og Fjellhaug i mai samme år. Under dette besøket inviterte rektor Tang våre studenter til å komme på praksisopphold til Henan. Det ble virkelighet da undertegnede reiste til Henan i slutten av mars dette året sammen med tre misjonshøgskolestudenter. I hele april måned besøkte studentene menigheter i Henan, også sør i provinsen - i Nanyang fylke, hvor NLM hadde misjonærer i første halvdel av forrige århundre. 11

12 Vi er stolt av biblioteket vårt! AV FRODE STEEN China Instituttet har en samling som består av ca nye og gamle bøker om Kina. I tillegg har vi rundt 50 tidsskrifter og nyhetsblader i hyllene våre. Bøkene kan lånes på samme vilkår som på Fjellhaugs øvrige bibliotek, dvs. gjennom fjernlånstjenesten i Norge. Nye bøker kommer på tilvekstlister som legges ut på internettsiden vår av Fjellhaugs bibliotekleder, Tom Erik Hamre. Litteraturen omfatter mange ulike forhold, men hovedvekten ligger på religion, især kristendom. Tidsskriftene har stor bredde i dekningen av nyhetsstoff og religiøse saker. En stor del er skrevet på engelsk. Her får man vite mye som ellers sjelden nevnes i norske medier, og dette danner grunnlaget for stoffet i vårt eget nyhetsblad. Mange Fjellhaugstudenter er innom biblioteket i løpet av studietiden sin, og det kommer også andre besøkende som har spesiell interesse for Kina. Hvis du vil besøke oss, ta kontakt i forveien. Velkommen innom! Retur: China Instituttet Sinsenveien 15, 0572 Oslo Telefon: Faks: E-post: fsteen@nlm.no Internett: Bankkonto: (Må evt. merkes Gave til C.I. ) Redaktører: Bjørn Brudeli og Frode Steen Grafisk design: Ni Zeng Trykk: Setesdalstrykk as