KIRKER - D. T. NILES og RAJAH B. MANlKAM

Transkript

1 TO FORGRUNNS-SKIKKELSER I DE UNGE KIRKER - D. T. NILES og RAJAH B. MANlKAM a v PER VOKS0 ICristendom~nens fra~ntid i Asia og Afrika avhetiger ikke lenger av misjonarenes innsats, nlen av cle innfodte kirkene selv. Denne satsen er stadig gje~itntt og sjelden motsagt pb de senere Brs misjonskonferanser. Da skulle vel ogsr de store ~nisjonsledernes ti'd vzre ugjenliallelig forbi? Det er ikke ss sikkert. NBr retningslinjer og ~nalsetting for cle unge kirker droftes, lytter fre~ndeles Ostens og Afrikas sonner intenst ti1 folk so~n Hendrili Kmemer, John Mackay eller Frederick Schiotz. hlen skal en prove i se hvordan det kristne liv vil utfolde seg pb misjonsmarlien i Rrenr framover, mr en nok forst og fre~nst vende blikket mot de ungc liirkers egne ledere. Hvor strr de teologisk, politisk? Er dc orerhodet modne nok og nlange nok ti1 den reldige oppgaren? Den son1 nioter disse ledere pr internasjotlale konferanser, tenker uvilkarlig at her er ingen grunn ti1 hekymringer. De unge kirker har der fatt en stadig olit representasjon, deres ledere har ogsa fatt en innflytelse -- og selvsikkerhet. Bare utriklingen fra Rirkenes VerdensrBds mote i Anlsterda~n 1948 ti1 Evanston 1954 er pstagelig. De innfodte ledere er i dag bade veltalende og dyptplnyende, silire og frimodige. De strr ikke lenger ~ned senket hlikk og spnr sine afedreu fra Vesten hva de skal gjore. Nei, i stedet sjenerer de seg ikke for R fortelle oss i Vesten hva vi hurde gjore - i asre egne land. Men kanskje nettop11 dette har gitt grunn ti1 heliymring, og en forstaelig sbdan. For selr 0111 ri lian glede oss over alyset fra Osten~, orer deres nktiritet, over deres frimodighet, er de fzrreste av de unge kirkers ledere rilitig slik soln misjo~isfolket hjemme helst vil ha dem. En del axr den1 oppforer seg 11ok nkorrekt~. De er ikke bare frimodige, ~nen ogsi ydmyke. Med tarer i

2 eynene konlmer de i inete og forteller om alt det misjonen har gjort i deres hjemland. De skjelver red tanken pb den dag da misjonaerene mb forlate den]. Men denne typen er i ltlart mindretall i dag. De fleste av de unge kirkers ledere, og vel de fremste og mest betydelige, kan ti1 og ined uglemme~ B nevne misjonens innsats i sine taler. I stedet kan de tale seg varnl 0111 nedvendigheten av at kirkene river seg 10s fra Vestens dominerende innflytelse. De er nasjonalister. De er ikke bare selvsikre, vi vil ogsb ofte synes de er hov~nodige. De er heller ikke sb mange som det kan synes pa de store konferanser. Det vet de selv. En av hovedanklagene fra de unge kirker nlot misjonen i dag er nettopl, at nlisjonen ikke har gjort enda meget iner for B utdanne ltvalifiserte leder-krefter, og gjort det tidligere. Vi klager her hje~nme ofte over de ~llange Tordenskjolds soldater. Fel~on~enet er vel kjent ogsi i de unge kirker, og der synes det B \%ere langt mer av en nodvendighet. Et av stedene hvor Asias og Afrikas ledere har do~ninert mest er i Verdens Kristelige Studenterhevegelse. Et halvt drtsin unge fra India og Ceylon har faktisk preget mange av studentenes internasjonale rf~dslagninger. Da en rekke kristne unge dro ti1 India i 1952, ti1 Verdenskonferansen for Kristen Ungdom, hle de imidlertid forhauset. De hadde ventet S lcon~me i kontakt med en skare hrilliante kristue stndenter der, men inbtte erkjenne at ader var ikke stort andre enn c1ein ri hadde mstt i Europaa. Det er av de fa, Inen fremragende ledere vi mb vente noe. De er uhyre forskjellige innhyrdes, og det er umulig B generalisere, det har jeg allerede gjort for myc a!. La meg i stedet trekke fram to ledere for de unge ltirker i Asia, som de senere Brene er konlmet stadig mer i forgrunnen. Ved B komme disse to litt inn pi livet, vil vi kanskje forst& noe av det som rerer seg ogsi hos de mange andre. Frain fra leder-kadrene treklter vi forst en liten, merkhudet kar med livlige hbi~dbevegelser og et par spill-levende eyne: D. T. Niles fra Ceylon. Vi behover forresten ikke B trekke ham fra~n. I en forsamling der han er ti1 stede, varer det ikke lenge

3 fer han griper ordet. Han begynner med et smil og en morsom replikk - og sb sier han noe som ingen andre har tenkt ph, eller han sier nett'opp det alle tenker - men pi en helt ny mite. Han fanger oppmerksonlheten med kn gang, en er nodt ti1 B hore ph ham. Av og ti1 er det bare B ryste ph hodet nir han i strev for B leve opp ti1 sitt rykte er tilkjempet original. Men oftest nikker en, fordi det som fwrst synes i vzre fiffigheter, overfladiskheter, viser veien ned ti1 dybder som an,dre ikke har oppdaget. Og om en ikke f'orsto noe av hans perfekte engelsk, ville en likevel sitte temmelig fjetret av elektrisiteten i hele hans framtreden. Det er etter hvert mange forsamlinger som D. T. Niles har forstyrret. Han arbeidet i K.F.U.M. pb Ceylon da han i 1937, som 24-iring, ble uoppdagetw og kalt ti1 sekretaer i Verdensforbundet av K.F.U.M. I 1939 var han en av visepresidentene for den ferste Verdenskonferanse for Kristen Ungdom i Amsterdam. Derfra dro han hjem ti1 Ceylon, hror han ledet en bibelskole som K.F.U.M. hadde startet. Han samlet store skarer av nngdom nnder sin talerstol, og i sitt uashram,, kom han pb talefot ogsb med framstiende buddhister. I)a krigen sluttet, var han det unge kristne Ceylons ubestridte forer, og hadde ogsi stor innflytelse i Swr-India. I etterkrigsirene har ban vaert ph utallige Europabeswk. Han har figurert som taler ved nrer sagt alle de store internasjonale kristne konferanser, fra Verdensltonferansen for Kristen Ungdom i Oslo 1947 ti1 K.F.U.M.s 100-Brs jubileunl i Paris hosten I Amsterdam 1948 talte han sammen med John Mott ved ipningsgudstjenesten, og gjorde seg under mwtet saerlig bemerket ved sin glodende uforsvarstalew for Sor-India-kirken. D. T. Niles er i dag president for Verdens Kristelige Stndenterbevegelse, sekretaer for evangelisering i Kirkenes Verdensrhd, den drivende kraft bak forhandlingene om kirkeforening ph Ceylon - og i det hele en mann son1 aldri tier hvor det blir snakk om rnisjonsstrategi og kristelige arbeidslinjer. Liltevel er han ikke fwrst og fremst kirkeferer og forhandler, men evangelist. Som forkynner griper han like sterkt analfabetene pi Ceylon son1 studentene i Oxford. Hans teologi er bastant konservativ, pivirket av Karl Barth, men slik at enhver lutheraner (han er meto- 86

4 distprest) mh si ja og amen. Det er det fulltonende budskap om synd og nhde ha11 bringer, men slik at det ikke virker klisjkaktig, men alltid nytt og friskt. Ilan velger med forkjaerlighet B tale over de nier aukjente>> Bibel-ord, og gjor dein nye, levende og aktuelle. Bare et ekseiiipel: Ved Kirkenes VerdensrBds mote i Evanston i 1954, hvor hail skulle tale 0111 evangelisering, valgte han son1 elnne abesak red inidnattu. Og teksten var ikke Nikodemus, men Lukas 11:5-6 (aog han sa ti1 dem: Om noen av eder har en Venn og konimer ti1 ham midt ph natten og sier ti1 ham: kjaere, Ian meg tre brod, for en renn er ko~ilnleti1 meg fra reisen, og jeg har ikke noe h sette frain for hamw). Niles begynte: ndet er nlidnatt i lignelsen, Det er ogsh ~nidnatt i verden i dag. Natten er sh m0rk at alle ting blir ti1 gjenstander en ~ilh unngh, ti1 hindringer en nlh gh uteno~il for ikke B gjore skade pi seg selv. Det er nob deli1 som tilbyr en lykt, bien den veiledning soin tilbys, er sb tvilsoin og forvirrende at det viseste oftest er ikke B ta imot den. Ved midnatt nlister alle farger sin klarhet og blir bare nyanser ar grhtt. Det er sh inye skuffelse og sh mange knuste forventninger, sh lnye av bitterliet og fbdloshet at kynismen og fortvilelsen lett vil beherske menneskene. Ingenting synes h bety noe, ikke ved inidnattstid. Erlighet, renhet, dannelse, hoflighet, redelighet, alt dette er kvaliteter i n1eilneskenes liv som synes sh betydningslose nhr natten er lang. Ved midnattstider Iytter en helst ti1 deli1 so111 taler 0111 livets tragedier. Ved midnattstider venter ingen at det skal hende noe. Intet nytt er gode nylieter. \'i sitter ved midnattstider og anstrenger orene for B rzre sikre ph at vi intet horer. Men sonl i lignelsen, sh ogsh i dag. Midnattsstillheten brytes red at det bankes pb doren. Det er ps kirkens dor det banker. Det er fremdeles det eneste sted hvor cn ensom vandrer ko~il~ner ved midnatts1eite.i SB skildrer Niles de mange enlielt~iiennesker og grupper som liirken i dag stilles overfor, og son1 venter ph srar. hfen plutselig snur han det hele 0111 ti1 det dypt personlige. aen Venn er koinmet ti1 meg. Det er hemmeligheten red enhver evangeliseriiig.>> Og sh taler han gripende 0111 kjrerligheten som basis for alt sjelevinnerarbeid. 87

5 I India i 1952 hwrte jeg ad.t.>> tale om kristen tjeneste. Ennh sitter noen av hans satser igjen i wrene: aa vaere Kristi fwlgesvenn er ikke B gjere det salnine som Ham, men B vaere der hvor han gjor ting.~ uvi ini ikke gleiniile at det var fariseerne som korsfestet Kiistus. Det var vbr godhet, ikke vbr ondskap, som drepte Ham.> avil vi viere naer Kristus, mi vi ut i stormen, ut i det opprwrte hav. SB lenge disiplene satt i biten, trengte de ikke B vaere lydige. illen ute i havet hadde de hare to muligheter, enten B synke eller B se pi Jesus.> Jo, D. T. Niles er evangelist, hien nettopp som evangelist er han ogsi kirkeleder og akirkepolitikeru. Som sekretzr for evange'lisering i I<irkenes VerdensrBd har han stadig hevdet at aevangelisering er ikke et spesialomride i kirken, inen en diinensjou i hele kirkens liva (som det star i Evanstonrapporten). Sorn evangelist gar han inn for 1i.F.U.hl.s temmelig vi'dtfavnende program i Osten, Inell lwfter ogsb titt og ofte pekefingeren: a1i.f.u.m. har, soin ingen andre, formidd i fi kontakt med de ibke-kristne ungdoiiln~er. Men kontakt er ikke nok. Hva vil vi ~ned vir kontakt?~ I den kristne studenterhevegelsen holder han en kirkelig, ekumenisk kurs, og han legger ikke fingrene iinellom hvis hail ogsi der ser tendenser ti1 ukontakt for kontaktens skyldr. Hans venner pa Ceylon ser ikke med bare glede pi at Niles erohrer og sjarinerer verden. Han trenges sb sbrt ogsb hjemme pi Ceylon. Selv om arbeidet i Iiirkenes VerdensrBd lider sterkt under det, tilbringer ha11 ogsb nb hele 8 inineder hjemme som prest, 0111 en11 ikke en helt vanlig sidan. I likhet med de fleste av 0stens kirkeledere er Niles en pasjonert forkjemper for kristen enhet. Han er det, sier han, fordi han har sett det hjemme i de lokale forhold hvordan sainhwrighet og fellesskap melloin alle kristne kan frelil~ne Guds ribes sak. adet har alltid undret meg, at anglikaneren i England interesserer seg mer for archimandriten i Bulgaria enn for kongregasjonalisten i huset ved siden av, og at metodistene i England fwler seg niermere knyttet ti1 oss metodister pi Ceylon enn ti1 anglikaneren inaholeiligheten. Evangeliseringsopl~gaven kan ikke deles, nhr landet er ude1t.u 88

6 Om hans standpunkt ti1 enheten er besteint ut Ira de lokale forhold, er Niles i synet 115 nlisjonen typisk verdensborger. Han hevder nodvendigheten av at de unge kirker star pb egne hen, og er ikke uten grunn stolt av at Ceylon er et axr de ~neget fb omrader hvor der n5 utelukkende er selvstendige kirker, hfen sanltidig advarer han nlot at nasjonalistiske ideer sltal beste~nine den kirkelige strategi. I likhet med Sarah Chakko, den kloke indiske kvinnen, so111 dode i fjor, rnener Niles tvert on1 at unasjonalistiske ideer odelegger v%r tenkning 0111 liirken~. <Vi n1b Irere B se kirken soin en enhet, slik Det nye testa~nente ser den. Da ltrangler en ikbe lenger 0111 penger eller k'ontrollen son1 folger lned dem. Da blir det ikke lenger ga\ler fra vest ti1 ost, men bare den ene kirkes forsok pb B nlote behovet de forskjellige steder 115 den mest effektive m5ten.a Btre sett kan det ikke tenkes stmre kontraster enn D.?'. Niles og Rajah B. Manikam, den annen av 0stens ledere son1 jeg vil trekke fram. Manikan~ er inder, og Rajah er ikke fornavn, men en fyrstetittel. Nan trengte i grunnen ikke tittelen for B gjore det klart at ha11 ingen alrninnelig lnann er. Manikaln har intet av Niles' livlighet, inen er tvert 0111 preget av en viss avm5lthet og fyrstelig verdighet. Han gir selv tydelig ti1 kjenne at ha11 ikke vil behandles son1 en hvemsomhelst. Derfor er det litt vansltelig B ltomme inn115 hlanikam, og det er ikke bare hails lneninger son1 ofte har gjort (let vanskelig for lnisjonslederne her hjemlne riktig 5 koinn~e 115 bolgelengde ~ned ham. I Asia stbr imidlerti'd hans stjerne i zenit. Mens Niles er taleren, evangelisten, er Manikanl organisatoren og strategen. Og Inens Niles er teologen, skryter ofte hfanikain a!' at han ikke har tatt en skikkelig teologisk eksamen.likeve1 skal Rajah B. Manikam den 14. jannar 1956 ordineres soill biskol) i tamilkirken, nlidt under 250-firs jubileet for den ferste protestantiske nlisjon ti1 India. Manikam er 58 Br nb. IIan cr fodt i Ser-India i nzrheten av Madras. Om han iklte har gbtt gjenno~n presteseminaret, betyr det ikke at han mangler kunnskaper hverken om teologi eller

7 andre ting. Tvert oln cr ha11 re1 en av de nest lzrde blant de unge kirkers ledere. Etterat han hadde fullfort studiene ved Madras Christian College, et av de heste i India, tilbrakte ha11 de neste ti Qr ved ainerikanske og engelske universiteter, mest som student, nlen ogsi son1 foreleser. Han toli den filosofiske doktorgracl, Inen api sin studerte han iallfall sil>ass teologi at han foreleste i flere semestre \,ad det liitherske seminar i Chicago. Siste sto1)l)ested ved universitetene var Oxford, for han i 1934 vendte tilbake ti1 India. Der hle han straks viserektor ved Andhra Christian College og i 1937 sekretzr ved Det Kristne NasjonalrBd i India, Noen Br senere hle han generalsekretrer i ra'det. Allerede ved Tambaram-konferansen i 1938 tridte Manika~n fram sonl en av de kirbeledere i Osten so111 en mitte regne med. Etter krigen ivret han for ekt kontakt ikke bare og Vest, lnen ~nello~il landcne i Osten innbyrdes. Etter den store asiatiske kirkekonferansen i Bangkok 1949 ble han ogsb formaon for soln Kirkenes VerdensrBd og Det Internasjonalc MisjonsrB'd i fellesskap satte ned, og iret etter hle han de to organers De siste fen1 Br har si Manikam reist fra land ti1 land knyttet forhindelser og formidlet salnhorighet og gjensidig forstielse. Det er iogen tvil om at han her har gjort en stor gjerning. Fer hail startet folte de kristne i Burma seg langt sterkere knyttet ti1 og haddc bedre kjennskap ti1 England enn ti1 sine kristne hredre i nabolandet India. PA salnlne maten Tar det overalt. Manikam har arrangert sma konsultasjoner for to eller flere land, han har fitt Burma ti1 i sende misjon~rer ti1 India og arheider ~ned en sterre plan for reisende <<teamsn fra det ene land ti1 det annet. Mankaiii forberedte ogsb dcn studiekonferanserl sorn ble arrangert i 1952 i Lucknow, og har siste Aret sanlnlen rned et team av eksperter gitt lit ~Christianity and the Asian Revolution~, den forste samlede frainstilling av de asiatiske kirkers syn hide pi de sosiale forhold, de ikke-kristne religioner og kirkenes oppgaver i dagens situasjon. Etter disse Br er det vel i dag ingen soln ined storre autoritet enn Manikam kan tale pa vegne av samtlige kirker 90

8 Han J7ar kjent og hetraktet ferst og fre~nst son1 cn vkuinenisli personbighet. Derfor vakte det noli atskillig overraskelse da i\ianikam i 1954 ble valgt ti1 foriirann for Forbundet axr Lutherske ICirker i India. Riktignok var lian fpdt og opl~vokset i ta~nilkirken i Sor-India, Inen haddc side11 hatt liten kontakt ~ned den. I 1950 ble han ordinert soin prest i ta~nilkirken, men det var vesentlig for bedre B kunne ntfere sitt arlleid De siste Brene var han ti1 og ~ned forinelt ~nedleni av hladya Evangelical Lutheran Church. At de lutherslie kirker, nbr de skullc ha en indier son1 sin freiiiste inann, tok ha111 for noen av sine kirkepresidenter eller biskol~er, viser hedre elin noe annet hans posisjon. Da hiskop Sandegren i tamilkirken trakk seg tilbake, syntes det ogsb helt naturlig at Manikam, soln aldri har vzrt nlenighetsprest, hle valgt som bans ettermann. En kan ogsb godt forstti at Manikaiii beteiikte seg et halvir for hail sa ja. Men at han slik er blitt lutherdonimens leder istedenfor sreise~lde i mkumenisk kontalit, gjmr det ikke niindre viktig B se nreriiiere pb hva han i virkeligheten star for. Ved Tamharam-konferansen i 1938 var hfanikam teninlelig steil nasjonalist, og nbr det var tale oin misjonen horte han lenge ikke ti1 den1 som ferst lion1 riled kjrerlighetserlilari11ger. Iildias selvstendiggjorelse mildnet imidlertid betraktelig 118 hans 130- litiske nasjonalisme, og han has de senere &r ogsb gitt sterke uttrykk for hra nlisjonen har betydd. Men ha11 star ogs& kritisk overfor lnye av det niisjonen har gjort. Hail nlener sbledes at den modernc ~nisjon i India hegynte i den gale enden. De har lagt vind pb B vinne lavkastene, og har derfor, ifslge Manikaii~, ikke f&tt den innflytelse soln deres tall skulle berettige. Ankla- Sen for ariskristendo~nn godtar han ogsti lner eller inindre. Hail hevder at hvis misjon~rene istedenfor B velge den minste motstands vei hadde begynt ovenfra og sokt & vinne de overste klasser, ville kristendoninien i det lange 1011 betydd nler i India. Manikam vil ha selvstendige kirker riled innfodte ledere sb sant slike kan finnes. En av grunnene ti1 at han selv ventet sr lenge med B si ja ti1 bisl~estolen, var visstnok at ha11 ville sikre seg at han virkelig fikk rrere leder uten for mange restriksjoner 91

9 fra de misjonsselskapene son1 star hak arbeidet. Me11 samtidig erklserer ogs.4 Maniliam at ~nisjonaerelle enni vil trenges i inange Br i India, tileu da soul hjelpere og spesialarbeidere. Fmst og frelnst trengs hjelp i videre uthygging ar skolevesenet og dell teologiske utdanning Manikam n.4 er Mitt luthersk biskol), er ha11 like fullt nliumen. I achrisbianity and the Asian revolution^ skinuer hans I~ekymring for de emedhrakte skiller,, tydelig gjenno~n. Boken avsluttes lned en erklzring nasia11 Churchmen spealisn. Deli hle skrevet ar en gruppe kirkeledere fra Burnla, Ceylon og India, lilell etterat uttalelser Trar innhentet fra de audre liirliene Asia. Erklzringe~l gir nok i store trekk uttrykk ogsh for hlanikanis personlige syn, ja det er vel her selve hovedstrommen ar unge kirkeledere so111 taler. Erlilzringen sier blatlt annet: nnhr dere i TTesten tenker pi hvordau dere best kan stgrlie liirkens vitneshyrd l~cr vi dere huske at vi tre~iger lnenn og kvinner so~ll sammen ~ned oss kan leve ut Guds svar ti1 en splittet rerden. Dct totale behor mh m~tes ar v8i-e samlede ressurser. Likevel kan ri ofte her ute se A~ldeus arheid hindret, fordi, 11.4 grunn a\. dercs skiller, et kirkesamfunn iklie %an hjelye et annet, endog nhr a~lletl~li~lge~ls store dm plutselig :ipnes. Send ilike ti1 oss misjonccrer soul ser liritisli ph I~verandrc over kirkegjerdene. Vi trenger kristne, som, selr 0111 de verdsettes sill historislie arr, ilike vil gjore de skiller permanente, som, hva de enn 1il.4tte l~ety for dere, har atskillig 111itldre betydning her TTi trenges misjon:i.rer soln er villige ti1.4 arheide i fullt fellesskap med hrodre med andre tradisjoner og gutlstjenesteformer. Det er hare 611 Herre, 6n tro, en dip, (.n Gud og alles Fader.> hlange lutheranere, ogsh i India, vil noli ha for~net en slik erklsering noe annerledes, liieli aeppe XIanikam. Pi denne hakgrunn vil det derfor were dohhelt interessant B se hans liurs framover, bide i Forhundet for Lutherske kirker og i tamilkirlien. Forbundet ble i sin tid startet med det uttrykkelige formil B arheide for en luthersk kirke i hele India. Det er ogsh komulet et stort steg i den ret~iing riled det fellcs 1)ekjennelsesskrift so111

10 ble vedtatt i Manikam har likevel stilt seg tvilende ti1 hensiktsmessigheten i & samle i en kirke s& mange forskjellige folkeslag skilt av s& store geografiske avstander soiu en fiilner i India. Han har i stedet tydelig gitt uttrykk for at ha11 har lner sympati med tanken om geografiske enhetskirker, slik som Sor-Indiakirken. Tainilkirlieil ligger innenfor Sor-India-kirliens omrade. Det hlir vel neppe uten konsekvenser at den har fatt en leder soill tidligere har g&tt sterkt inn for at lutheranerile hurde g& inn i samlings-liirken. <For eller senere vil vi g& med. Da er det hedre at vi gjor det na, mens vi enn& lian ove innflytelse pa hvordan den nye kirken vil hli ti Br er det for sent. Vi in& ikke koin~ile for sent ti1 husse11.u Dette hetyr sikkert ilike at tainilkirlien nesle fir slutter seg ti1 Ssr-India-kirken og at de andrc lotherske kirker folger i kjslvannet. For om Rlanikain nok er en mann med sine besteinte meninger, s& har ogsa arlteidet i Icirkenes VerdensrRd og Del Internasjonale hiisjoilsr&d ~irket utvililende p& hans diploinatiske egensliaper. De soin has fulgt hails utvikling mener ogsa & finne hos ham en stadig okt vilje bil 3 forst& ogsa andre synspunkter - og en stadig klarerc forstaelse for og Iijaerlighet ogsa ti1 den lutherske kirke og hekjennelse. En av Rajah B. Manikams kjepphester er ideel1 oil1 atoveismisjonu. 1,ike viktig so~n at inisjonrcrene fre~ndeles drar ot, er at ogsb kvinner og menn fra Asia og Afrika drar ti1 Europa og Asia. De skal ikke dra dit hare for B avises fram)) soin iilisjonens frukter, inen fordi de har et budskap B hringe, soin trenges nettopp i Vesten. BAde D. T. Niles og Manikanl har selv vaert av de flittigste inisjonerer. Rlisjonrcrer er ikke alltid populrere i de landene hvor de koinmer. Me11 singhaleseren D. 1'. Niles og inderen Rajah B. Alanikam liar hidratt iner enn dc fleste andre ti1 & la Vesten f& et riktigere hilde av det kristne liv i Osten, ined dets frimodige og alitive tro, riled det fulltoneilde evangelinin, Inen ogsh ined deres prohle~iler og bekymringer. Vi in& vrere glad for at der framstar slike lnenn ti1 K fore Icristi sak videre blant de fargete folk.