LUTHERSK AFRIKA-KONFERANSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LUTHERSK AFRIKA-KONFERANSE"

Transkript

1 LUTHERSK AFRIKA-KONFERANSE av OTTO CHR. DAHL TTi llar nettopl~ flnyet rundt Iiilall~anjaro og ser 11A ned pa hlarangu fra 5000 lneters hnyde. Det sliullc da azre det rette tids1)unlit ti1 A ta et eoverhlilikr o17er det sorn hendte der nede de ti dagenc representantcr fra nlle Afrikas lutherske kirker var sa~iilet der. Det var fnrste gaug i Ilistorien at afrikanere fra de forskjellige kauter av dell store verilens~lelen mnttes ti1 forhandlinger i Afrika. Motet rar arranger1 ar ~llisjo~lsko~ll~~lisjotle~l innen det Lutherske TTerdensforhund pa Fridtjov Riskelis initiativ. Verter var Nord-Tanganyikas Lutherslie Iiirke, hror lnisj~onsarheidet finansieres av de lutherske kirker i Amerika, og misjonzrene kon~mer fra mange forskjellige land. Alntet ble holdt opl~under Kilamanjaro i vakre og relativt kjnlige omgi\~elser, pa Marangu lzrerskole hvor Olav OverB fra blisjonssamhandet er styrer. Og oertskapet har all zre av arrangementet. De fleste av atsendingene fra Afrikas kirker var innlosjert i sliolens sovesaler, hide afrilianere og misjonzrer hroderlig side om side. abesnkende,,, altsb deltakere utenoln det antall delegater soln var tildelt hvert land, IB pb en pikeskole i nrerheten. Alle spiste Sammen, og kosten \Tar slik at dell hfl.r.de for alle disse mange forslijellige mennesker. Dessuten var en del deltakere av begge hudfarger anhrakt pb et hotell i nzrheten. Dette at fargede og hvite slik var hlandet 0111 hreraudre pa samme plan, ga mntet dets preg. Vi var hradre, barn av den salnme far, sammen for S sa~lltale om hvordan vi selv skulle liomme nzrmere Gud, og hvordan vi best skulle frelnule Guds rike pi disse kanter av.rserden. En av rsre afrikanske verter sa ved Bpningen at det var vanskelig for afrilianere S vrere natur- 61

2 lige saillinen med hvite, og amerikaneren dr. Schiotz nevnte ved avslutningen at det banskje var like vanskelig for hvite % vzre naturlige sammen med fargede. Det ville sb lett fra begge sider hli en aiistrengt og kunstig nivellering. Men nir jeg ni ser tilbake, mi jeg si at enheten hadde ikke noe kunstig over seg. Naturligris felte vi forskjellen i oppriunelse og kultur og utdannelse. Xlen den kristne enheten eksisterte nettopp pi tvers av disse forskjellene, og nidde sitt heydepunkt da ri siste kvelden gikk samnlen ti1 Herrens 1)ord. \'i folte dette alle, Inen jeg undres om det ikke betydde noe sarskilt for serafrikanerne i dagens sitnasjon B fi med seg hjem dette inntrykket. I pausene surret en mengde a\. Afriltas og Europas sprbk om erene pi oss. PB metene mbtte jo dette forenkles, inen heller ikke her kunne det ltlare seg med inindre enn fire offisielle sprik: engelsk, ltiswahili ledende sprhk), fransk og tysk. Vi hadde oretelefoner, og kunne innstille den1 slik at vi kunne hore foredrag og deb& pi det av de fire sprikene vi onsltet. Tatt i hetraktning at vi ikke hadde fagfolk son1 tolker, men motedeltakere fra Tanganyika og dels ogsi andre land, mi en si at systemet virket riktig bra. Dessuten fiklt vi delt ut foredragene sltriftlig pi engelsk, og som oftest ogsb pb fransk og tysk for dem som nnsket det. Programmet var ledig og - en mi nok si - noe overlesset. Noen fzrre foredrag og mer tid ti1 sa~ntale hadde vzrt en fordel. Foredragei~e tolt ogsb litt lengere tid enn beregnet etter som en mbtte tale langsornt, siden tolkene ikke hadde rutine. Talerne mbtte derfor forsoke i beskjzre mest mnlig. Om sondagene var det friluftsgudstjenester og meter son1 samlet 5-7 tusen menneslter (noen anslo det ti forste sendagen), en imponerende forsamling ute pi landsbygden. Men landet rundt oinkring er frultthart og tett hefolket, og evangeliet har nbdd langt i chagga-stammen. Det Lutherske Verdensforhunds president, biskop Lilje fra Hannover, var predikanten forste sendagen, og neste sendag var det for~nannen i Iiirkenes VerdensrBd, lntheraneren dr. Fry fra New York. Ved Bpningsmntet sondag 13. norember var det taler blant annet av Tanga- G2

3 nyikas engelske guvernor og av chagga-stammens lutherske overbevding. Dessuten ble det lest en personlig hilsen fra keiser Haile Selassie. Guverneren la for dagen et inlponerende kjennskap ti1 den lutherske l~re, og en dyp respekt for luthersk nlisjonsarheid i Tanganyika. Hver dag begynte riled bibeltime, soln sa~nlet seg orn emnene si<ristus den korsfestede, ol~pstandne og komnlende herrew. Det var altsi sentrale ting bide for airt personlige og for kirkens liv. Etterpi var det to eller tre foredrag fulgt axs diskusjon. Hovedelnnene var: av%r arv - vir tror,.den voksende kirke),, aen tjenende kirker,og akirken i sine omgivelsera. Hvert aa disse emnene hle siden behandlet i komiteer, og konferansen vedtok ti1 slutt uttalelser om dem. Andre elnner var: aveltkelser i kirltenu og eguds ord i afrikansk hverdagslivw. Foredragene 18 pi et heyt nivh. Ogsi de afriba~lske talerne skilte seg gjennomgiende godt fra cle oppgavene de hadde fitt. En del av de europkiske talerne brukte ilnidlertid en abstrakt form son1 var tung for afrikanerne H felge med i. Det viste seg i debatten etterpi at slike foredrag fikk ikke den gjenklang de fortjente. Men var det talt konltret, konne dehatten hli lialig. De fem dirigentene skilte seg godt fra sin vanskelige oppgave. Det var ire afrikanere, en a~nerikaner og en europker. Serlig mi fremheves Etiopias nyutnevnte ambassadnr ti1 London, Em. Abraham, og serafrikaneren pastor Magubane. Ettermiddag og kveld var for det meste \;let foredrag og lyshilder fra de forskjellige land. Inntrykket vi fikk gjennom ord og bilder, kunne.sb utdypes gjennom samtaler pi tomannshind. Komplettert hle det ogsb gjennoln det som kom fram i debatten. Hvilket inntrykk fikk vi sh av Afrika og den lutherske kirke rundt i den store verdensdelen? - Vi fikk ikke ett inntrykk, men mange svsert forskjellige. Forholdene er umitelig ulike bide innen og utenom kirken. Politisk har en slike motsetninger son1 Ser-Afrika riled sitt skarpe raseskille under de hvites hegemoni, Nigeria med en langt kommet rolig utvikling mot afrikansk selvstyre, og ytterst ph 63

4 fleyen de frie stater Liberia og Etiopia. I Sor-Afrika har en spenningen nlello~n kristen likhet.og praktisk innordning under landets lov, de kristne er nedt ti1 politisk passivitet i forhold ti1 hedenske starnmehevdinger og hvite styresmenn. I Nord-Nigeria, ined den store muhammedanske majoritet der er, gjelder det at de kristne befester sin politiske betydning nb, fer selvstendigheten kommer. I Etiopia ligger den lutherske kirkes politiske problem vesentlig i forholdet ti1 den koptiske statskirken. I okonomisk samfunnsstruktur rommer det morkhudede Afrika slike forskjeller som gruvearbeideren i de store sentrene i ser, og masai-nomaden sorn utelukkende lever av buskapen sin pi de tynt befolkede store vidder i Sentral-Afrika. I kirkens religiese omgivelser er det stor forskjell 118 landsbygder med bare primitivt hedenskap, de store aentrer rned det nloderne vesterlandske hedenskap i full utfoldelse, og Nord- med sterk muhammedansk iunflytelse. NBr det gjelder kirkens utvikling Bndelig og organisasjonsmessig, er forskjellene like store. Der er strek hvor nlisjonen har arbeidet i over hundre Br og har fbtt store og sterke menigheter ti1 resultat. Andre steder har man sb vidt begynt, og strever ennb rned begynnervanskene. Noen has hatt et kraftig Bndens pinsevaer rned seken etter personlig frelse, men kanskje ogsb rned ubndelige utglidninger B kjempe mot. Andre planter og vanner pb torr jord, og strir rned formalisme og vanekristendom. Madagaskar har sin lutherske landskirke organisert ti1 topps, mens man noen steder sb vidt has noen grad av selvstendighet under misjonarenes ledelse. Og mellom disse ytterpunktene fins alle mulige overganger. Problemene blir derfor svaert forskjellige, og selv der hvor en har samme problem, kan losningene bli stikk motsatte. Konferansen var derfor ikke i stand ti1 B sette opp noen fellesnevner for kirkens og misjonens fremtid i Afrika, men erkjente at i de fleste ting m i en pi hvert sted finne sin egen leaning. Men impulser ti1 det videre arbeid med tingene fikk man sikkert gjennom foredrag og samtaler. 0g i debatt og resolusjoner ble det pekt pb ting B arbeide videre med, i fellesskap eller hver for seg. 64

5 Under emnet ~Trog bekjennelsea ble det pekt pb at det kan bli aktuelt for Afrikas kirke B gi uttrykk i bekjennelsens fornl for kirkens holdning orerfor konkrete ting i Afrika i dag. Som eksempler pb slike ting ble nevnt: nasjonalisme, synkretisnle og afrikanske sekt-hevegelser, polygami, islam, og katolisisme. Det ble imidlertid ikke gjort noe forsok 118 en slik aconfessio afri- cans),. Under behandlingen ar <Den voksende kirke~ ble det presisert at kirken mi vare en bedende og evangeliserende kirke. Betydningen av bonn og takk i hjerte, i hjenl og i kirke ble understreket, og i den forhindelse ogsb afrikanernes spesielle gaver nbr det gjelder sang. Det ble lagt ~ekt pb legfolkets store oppgaver i evangeliseringsarbeidet. Dette B aktivisere legfolliet kom forresten stadig igjen under forskjellige synsvinkler. I sa?rlig grad ble det pointert at presteutdannelsen i Afrika matte hoynes, og dessuten mbtte det serges for videre utdannelse av ledere. NBr det gjelder. utvikl~ngen av organisasjonsmessig selvstyre i de afrikanske kirkene, var det pbtagelig hvor forsiktige afrikanerne var. I debatten advarte flere av dem mot B gb for fort fram. De falte seg oyensynlig iklie ferdige ti1 B ta ansvaret alene. Men samtidig var utvilsomt onsket om sterre selvstendighet der. Tankene om bedre prestentdaunelse og spesiell lederutdannelse var nettopp diktert av lionflikten mellom selvstendighetsonsket og at de i dag vet de makter for lite. Men de hapet ogsb at noen fikk prove seg som ledere i storre utstrekning enn for. Et gruppemote av bare afrikanere fattet en resolusjon om det, som fortjener B siteres fordi den i sin forsiktige form er et uttrykk bide for afrikansk hoflighet og for deres realistiske sans: udet feles sterkt at det ville styrke de unge kirker i Afrika om mer ansvarsfulle stillinger ble besatt ~ned afrikanere for B sette dem i stand ti1 mer B bli klar over sitt ansvar for arbeidet., De peker altsb pb en gradvis ol~prykking i stillitlger med sterre ansvar. Uten tvil har de rett i at det er etter denne linjen en noktern kirkeutvikling mi ledes i den utstrekning son1 utdannelse og personlige lederegensltaper gir anledning ti1 det. I rapporten om.den tjenende kirke, ble undervisning i skole 5 - Norsk Tidsskrlit for Mlsjon I 65

6 og kirke behandlet - nar det gjelder skolen, saerlig forholdet ti1 staten. Hjelp ti1 syke ved legelnisjon og ved forbann ble sett pb born en fortsettelse axr Jesu egen tjeneste overfor de syke. Ti1 slutt ble evangelisasjonsarl~eidet i dets ulike faser og riled dets forskjellige virken~idler behandlet. Her ble det pekt pb nmdvendigheten av A aktivisere hele ~nenigheten og A legge an pa B nb alle grupper i samfunnet. Under emnet <<Kirken og den5 oingivelserw ble kirkens holdning ti1 omgivelsene sett bbde under synspunktet forsvar og angrep. Det gjelder bide det 1)rimitive hedenskapet ined den hedenske tankegangen i samfunnet, og det moderne hedenskapet representert ved ikke-troende europ6ere og de nedbrytende sidene ved den vesterlandske kulturen. Den katolske kirke setter inn med en intens skolemisjon. Forat ikke evangelisk kristendom skal miste taket pb ungdommen, er det nodvendig ined mer hjelp fra inisjonene i skolearheidet. Det hle pekt 11% nmdvendigheten av saerskilt omtanke for innflytterne i industrisentrene. Overfor de afrikanske sektene hle det pekt 11% bil~elstudiuin bade som forsvars- og angrepsvapen. I forholdet ti1 staten pliltter en kristen A vzre lojal, men ma salntidig gjore sin innflytelse gjeldende for A fremlne folkets velferd og ~nenneskerettigheter etter ltristen oppfatning. Konferansen hadde naturligvis ingen myndighet ti1 B palegge noen noe som helst. Resolusjonene lletyr derfor ikke annet enn rid ti1 Afrikas kirker son1 frukt av forhandlingene pa konferansen. Spm en derfor om resultatet av konferansen, er det ikke mulig A gi noe svar i dag. Det kommer an pa om Afrikas kirker arbeider ridere ined de spnrsnialene soin har vrert oppe, og om de der fir noen hjelp av det soin var framme. Deltakerne pb konferansen fikk naturligvis en ineget interessent opplevelse. &fen hlir det bare for oss, var olnkostningene uforholdsmessige. Ikke bare talerne fra Ainerika og Europa, Inen ogsa deltakerne fra Afrika matte i de aller fleste tilfelle reise lned fly. Afrika har un~htelige avstander, og de store samferdselslinjene er overalt uthygd i retning Europa. Reiser fra 6n kant av Afrika ti1 en annen er defor mye vanskeligere enn en reise ti1 66

7 Europa. Det riste seg derfor at fly so111 regel hle det minst kosfbare. Men sell med fly iiiitte de fra Vest-Afrika gjore store omveier og vzre atskillige dager underleis. Disse reiseutgiftene er naturligris dekket av penger soin kirkene og niisjonene liar sanllet inn for R fremine Guds rike. Spnrsinilet hlir da 0111 konferansen har tjent rlette fornlilet i forhold ti1 utgiftene. Dette spnrstnilet er det bare freiiltiden soin kan svare pi. PB inntet ble tanken salt frain on1 B f i en ny konferanse on1 fein ir. For en tar noen I~eslutning om det, h0r det undersnkes om All-Africa Lutheran Conference i 1955 har vist seg regningssrarendc \red fruktene den har hiret i Afrikas kirker, og eventuelt ogsi oin den hnr brakt frain iioe ekko ellers i verden.

EVANGELISERING F0R OG NA

EVANGELISERING F0R OG NA EVANGELISERING F0R OG NA 0" ODD HAGEN SporsmBlet som reises i denne lille artikkel, bermer ikke misjonen direkte. Men etter som hele verden utvikler seg ti1 B bli ett misjonsfelt, og dertil noenlunde likeartet

Detaljer

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR a" JON EGIL OFSTAD Afrika-konferansen er over, og en sitter igjen med et vell av inntrykk. Inntrykk fra motet med sorte, brune og hvite personligheter, inntrykk

Detaljer

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende

Detaljer

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM Chr. Suemeii: Under Sydkorset. Det Norske Misjonsforbunds Forlag. Hovedkommisjon: Ansgar Forlag. Oslo 1948. 101 s. Tomnod lrn"geu: ICallet

Detaljer

MORGENDAGENS AFRIKA P. A. BREDVEI. a v

MORGENDAGENS AFRIKA P. A. BREDVEI. a v MORGENDAGENS AFRIKA a v P. A. BREDVEI At Afrika, s% vel som Asia, er inne i en krise og et tidsskifte, er vel kjent. Men lnens Asia - stort sett - har hatt sine fedselsveer, og en rekke iiye nasjoner has

Detaljer

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som

Detaljer

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk

Detaljer

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president

Detaljer

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET KOMMUNIKASJONSPROBLEMET PA MISJONSMARKEN a" H. CHR. MAMEN Meget av virt misjonsarheid foregir i teknisk sett tilhakeliggende land, og ofte leser en 0111 de overveldende hindringer soin inangel p2 veier

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

afra MISJON TIL KIRKED

afra MISJON TIL KIRKED afra MISJON TIL KIRKED Noen bemerkninger om en omstridt formel BY FRIDTJOV BlRKELl Slagordet ~fra misjon ti1 kirke), er ikke bare meget brukt i den siste tid, men ogsi misbrukt og misforstitt. Slik gir

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 a" ERLING KAYSER Denne artikkel, som er sendt oee fra Indonesia av forf., behandler et epvrrsmdl eom etdr midt i sentret av den kristne verdensmisjon i dag: den vesterlandske

Detaljer

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY NORSK MISJON I TALL av L. G. TERRAY Den siste norske misjonsstatistikk sto i NOTM 1955 (s. 230-242). Det gbr som regel flere Br mellom hver gang en slik statistikk blir offentliggjort, og noen av tallene

Detaljer

Misjonsstrategisk hjarne*

Misjonsstrategisk hjarne* NORSK TIDSSKRIPI FOR MISJON ~ 156 285 Misjonsstrategisk hjarne* HANS THORE L0VAAS Misjonsstrategi Strateggi er et ord so111 brukes titt og ofte. Hva betyr det egentlig? Store Norske leksikon definerer

Detaljer

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT a" C. TIDEMANN STRAND Det kan vel neppe ha noen almen interesse B referere alle de forskjellige leseplaner som i tidens lap har vaert i bruk ved Misjonsskolen

Detaljer

AFRIKA I ST0PESKJEEN ODD HAGEN

AFRIKA I ST0PESKJEEN ODD HAGEN AFRIKA I ST0PESKJEEN a" ODD HAGEN Denne avtikkelen er det foredraget biskop dr. Odd Hagex holdt ved Egede Irrptituttets drsfest I Rorbfcndssalen 31. januar i dr. - Red. Avisene har i de siste uker hatt

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

KRISTEN RADIOMISJON VICTOR ANDERSSON

KRISTEN RADIOMISJON VICTOR ANDERSSON KRISTEN RADIOMISJON av VICTOR ANDERSSON I 1929 m~ttes to menn i Nord-Amerika, Reuben Larson og Clarence Jones. Begge hadde gitt og biret pi den tanke at radioen burde brukes ti1 i spre evangeliet. Etter

Detaljer

NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV

NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV av OLAV GUTTORh4 IvfYKLEBUS?' Arbeidet for 5 bringe det kristne budskap ti1 nye land og folk har vzrt et fremtredende trekk, ja kanskje vi kan driste oss ti1

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO Med amisjon,, mener vi her arbeidet med i utbre det kristne evangelium blant ikke-kristne folkeslag. Etter hinden er jo ordet blitt brukt om kristelig virksomhet ogsi

Detaljer

T. G. ROSAAS OG ANTSIRABE

T. G. ROSAAS OG ANTSIRABE T. G. ROSAAS OG ANTSIRABE av FRIDTJOV BlRKELl Ibsens Peer Gynt has vi jo ved en stilltiende overenskornst i dette land anerkjent son1 det ltarakteristislte arsenal, hvor alt det finnes soln er norslt,

Detaljer

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie Vi lever i en tid med individualisme Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien Personlig trener Personlig rådgiver Individuelle profiler på operativsystem, seteinnstillinger, varmesoner

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

HJELP til Russland. www.helprussia.no. innstikk. September 2013, årgang 14

HJELP til Russland. www.helprussia.no. innstikk. September 2013, årgang 14 innstikk HJELP til Russland September 2013, årgang 14 Glem ikke å gjøre godt og dele med andre. For slike offer er til behag for Gud. Hebr. 13.16 www.helprussia.no Hilsen ved lederen for stiftelsen HJELP

Detaljer

Det vi da skal se nærmere på er det private skriftemål. Og hva er så det for noe, vil kanskje noen av dere spørre?

Det vi da skal se nærmere på er det private skriftemål. Og hva er så det for noe, vil kanskje noen av dere spørre? Bibeltime på Bibelkurset på Fossnes november 13.11.15 Emne: Hvorfor Luthersk? Det private skriftemål Vi har så langt vært sammen i tre timer om emner knyttet til Martin Luther og arven fra reformasjonen,

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND Finn lor: Film og misjon. Egede-Instirutter. Oslo 1949. 3 j sider. (Sgrtrykk-serien NOTM, 1949 nr. 2.) Bjarne Kvam: Misjonsfilm og folkemening. I hovedkommirjon

Detaljer

DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA

DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA av EINAR IMS I Hvordan kan det ha seg at asiater lever i Afrika? Den f@rste hvite mann som si Sfir-Afrika, var Vasco da Gama pi den ffirste jordomseiling.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG 44 Høstmøte 20. oktober Finn frem Bibelen! Dugnad på bedehuset 3. oktober Fakkeltog for forfulgte kristne 29. oktober www.moldebedehus.no Forsamlingslederen

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

Nairobierklzringen. om gudstjenestdivl og kultur. Aktuelle utfordringer og muligheter* " Oversettelse ved Torbimrn Holt

Nairobierklzringen. om gudstjenestdivl og kultur. Aktuelle utfordringer og muligheter*  Oversettelse ved Torbimrn Holt NORSK TIDSSKR~FT FOR ~IISJON ~19% 259 Nairobierklzringen om gudstjenestdivl og kultur Aktuelle utfordringer og muligheter* Denne erklzringen springer ut fra den tredje internasjonale konferansen i Det

Detaljer

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Antall timer pr : 3 time Lærere: Heidi M. Bråthen Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

M0TET I EVANSTON STEN BUGGE

M0TET I EVANSTON STEN BUGGE M0TET I EVANSTON 0" STEN BUGGE Det store amerikanske telegrafselskap *Western Unionw gjorde kjent etter Kirkenes Verdensrids mote i Evanston i august i ir, at de aldri for hadde mottatt si mange pressetelegraminer

Detaljer

VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER.

VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER. VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER. Vi lever i en tid hvor det er populært og inn med såkalte freds og korstogskampanjer og økumenisk og samlende forkynnelse både i vårt eget land og i utlandet.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

,...Ø6.;;r,..,..._o...

,...Ø6.;;r,..,..._o... Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans: Type høringsinstans 0 Kommune E] Menighetsråd/ kirkelig fellesråd/bispedømmeråd P Tros- Prost/ eller biskop livssynssamfunn

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD a V H. CHR. MAhlEN Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk ekspansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie har vind i seilene, og Lokalhistorisk

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Eurovelo-13 del 2. Fra Lorelei til indre Frankrike

Eurovelo-13 del 2. Fra Lorelei til indre Frankrike Eurovelo-13 del 2 Fra Lorelei til indre Frankrike Og dette er den berømte Lorelei-klippen. Ikke noe å skrive hjem om for en som har tilbragt noen somre ved Sognefjorden. Og her er Taunus-fjellene. Vår

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

KIRKER - D. T. NILES og RAJAH B. MANlKAM

KIRKER - D. T. NILES og RAJAH B. MANlKAM TO FORGRUNNS-SKIKKELSER I DE UNGE KIRKER - D. T. NILES og RAJAH B. MANlKAM a v PER VOKS0 ICristendom~nens fra~ntid i Asia og Afrika avhetiger ikke lenger av misjonarenes innsats, nlen av cle innfodte kirkene

Detaljer

LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON

LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON a" OLAV GUTTORM MYKLEBUST Det lutherske verdensforbunds kommisjon for verdensmisjon holdt i dagene 26. juli-3. august sitt Arsmste i Berlin. For de 120 deltakere

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Rapport fra dalitbarna Nov 2007

Rapport fra dalitbarna Nov 2007 Rapport fra dalitbarna Nov 2007 Av Swapdit Samuel Vi i Bal Vikas Kendra arbeider av all vår makt for utviklingen av den sosiale og økonomiske tilstand som råder blant kasteløse. Vi ønsker å hjelpe dem

Detaljer

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19.

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Denne preken skal være til gleden. Den er ikke forsvarstale for nytt orgel. Det trenger det ikke. Men kanskje orgel og glede har noe med hverandre å gjøre? Verken

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN

VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN AV NORMAN GOODALL Titelen lover meget mer enn hva jeg har tenkt i gi meg ut pi. Dypest sett henger nok det jeg har tenkt 8 si, sammen med de forandringene i verden

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

Nyhetsbrev 1-2015. Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd.

Nyhetsbrev 1-2015. Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd. Nyhetsbrev 1-2015 Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd. August konferanse med tegn og under Får en kontrast forteller Thor Ivar med iver. De siste 20 årene

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Den Hellige Ånd Åndens frukter, del I

Den Hellige Ånd Åndens frukter, del I Serie: Troens fundamenter; Filadelfia, Askim 30.11.2014 Den Hellige Ånd Åndens frukter, del I Av pastor Ole Sletten 1. Innledning Vi har i den siste tiden behandlet temaet Den Hellige Ånd og Åndens gaver.

Detaljer

RASEFORDOMMER OG EKTESKAP

RASEFORDOMMER OG EKTESKAP RASEFORDOMMER OG EKTESKAP a v H. CHR. MAMEN Det har i de siste 300 ir vaert mange som har prpvd!i dele inn menneskene i sterkt avgrensede (maser,). Srerlig ble det filosofert mye over dette emne i forrige

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Årsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel

Årsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel Årsplan i KRLE Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 Tema: Etikk Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier.

Detaljer

lngenl0ren SOM MISJONRR

lngenl0ren SOM MISJONRR lngenl0ren SOM MISJONRR 0" GUNNAR SPILLING Etterkrigsirenes utenrikspolitiske utvikling ined koininunisme~~s fremmarsj i Det fjerne esten har hrakt inisjonsarheidet inn i en vanskelig fase, soin erkjennes

Detaljer

GASSISKE STUDENTER I EUROPA

GASSISKE STUDENTER I EUROPA GASSISKE STUDENTER I EUROPA a Y KARL DAN. ANTHONISEN Det forste en hvilken som helst observater mi legge merke ti1 ved mange av de franske gymnas og universiteter i dag, er det relativt store antall farget

Detaljer

ETNOGRAFI OG MISJONSVIRKSOMHET

ETNOGRAFI OG MISJONSVIRKSOMHET ETNOGRAFI OG MISJONSVIRKSOMHET BY KJELL FALCK Som falge av den sterke europbisk-amerikanske infiltrasjon over store deler av verden, finnes det ikke lenger noen primitive kulturer som eksisterer i den

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

RASESKILLET OG KIRKEN I S0R-AFRIKA

RASESKILLET OG KIRKEN I S0R-AFRIKA RASESKILLET OG KIRKEN I S0R-AFRIKA a" HELENE FREILEM Det er som om det paradoksale har slitt dype rdtter i Sbr-Afrikas vesen. Velstand og vanmakt, idealisme og rasehovmod, fromhet og frykt finnes side

Detaljer

FRAMTIDSPERSPEKTIVER FOR DEN KRISTNE KIRKES VERDENSMIS JON

FRAMTIDSPERSPEKTIVER FOR DEN KRISTNE KIRKES VERDENSMIS JON FRAMTIDSPERSPEKTIVER FOR DEN KRISTNE KIRKES VERDENSMIS JON BY EINAR AMDAHI Nedenfor gjengis hovedmomentene i foredrag holdt ved den nordlske misjonskonferanselt i Helsingfors 88.-51. august 1958 under

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

MISJONSTANKEN I DET GAMLE TESTAMENTE

MISJONSTANKEN I DET GAMLE TESTAMENTE MISJONSTANKEN I DET GAMLE TESTAMENTE 0 Y OLAF MOE Det er forst i det Nye Testan~ente (N.T.) vi finner en uttrykkelig misjonsbefaling, for n~isjon og evangelium hmer inti~nt sammen. Noen sendelse av budhrerere

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk

Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk prekenpraksis Om forfatteren: Gyrid Gunnes (f. 1978) er feministteolog og prest i Den norske kirke. I 2008 mottok hun

Detaljer

INNTRYKK FRA CHINA AADEL BRUN TSCHUDI. 13 - Nomk TIdg~krLft for M18Jon - IV.

INNTRYKK FRA CHINA AADEL BRUN TSCHUDI. 13 - Nomk TIdg~krLft for M18Jon - IV. INNTRYKK FRA CHINA a" AADEL BRUN TSCHUDI Hos kirkens folk matte jeg en hjemmets gjestfrihet som ingen andre steder. Under slike selskapelige samvser spurte man bide etter tidligere norske misjonserer i

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

I:~cdt! l~[stitt[ttets I'orrrer..

I:~cdt! l~[stitt[ttets I'orrrer.. 1)entic meldingen - den syrcndc i rckkrn - gir en oversikt over xrbeidet i 1952 ettcr de linjeue sonl beretningen om instituttets virksomhet har fulgt i de senere brenc. I:~cdt! l~[stitt[ttets I'orrrer..

Detaljer

Meditasjon over historien om Jesus og kvinnen v/brønnen Johannes 4,1-42

Meditasjon over historien om Jesus og kvinnen v/brønnen Johannes 4,1-42 Meditasjon over historien om Jesus og kvinnen v/brønnen Johannes 4,1-42 Johannes 4,1-6: Opptakten til møtet Jesus fikk nå vite hva fariseerne hadde hørt: at han vant flere disipler og døpte flere enn Johannes.

Detaljer

Okhaldhunga Times oktober 2010

Okhaldhunga Times oktober 2010 Okhaldhunga Times oktober 2010 Kjære venner, Vi har nettopp kommet tilbake fra en lang sommer i Norge, så det blir smakebiter fra tilbakereisen. Det er en rar følelse å reise til Okhaldhunga, for når vi

Detaljer

Nære venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side 138-145.

Nære venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side 138-145. LEKSE År A 2. kvartal 12. lekse Nære venner FELLESSKAP Fellesskap betyr familie og venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side 138-145. Minnevers «En venn viser alltid

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

KIRKETUKT I YNGRE KIRKER

KIRKETUKT I YNGRE KIRKER KIRKETUKT I YNGRE KIRKER BY GABRIEL EIKLI Denne artikkel er et zctdrag av et foredrag holdt p& Det lutherske verdensforbunds misjonsm0te 1 Bigtuna, Bverlge, 81. jrcli til 6. angzist I dr. Rorfatteren gj0r

Detaljer

Preken v/ Erling J. Pettersen. Vigslingsgudstjeneste, 8. november 2009

Preken v/ Erling J. Pettersen. Vigslingsgudstjeneste, 8. november 2009 Preken v/ Erling J. Pettersen Vigslingsgudstjeneste, 8. november 2009 Om det er ett ønske jeg skulle ha for min siste gudstjeneste i Stavanger bispedømme når tiden som i dag innledes, er over, er det dette:

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer