LUTHERSK AFRIKA-KONFERANSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LUTHERSK AFRIKA-KONFERANSE"

Transkript

1 LUTHERSK AFRIKA-KONFERANSE av OTTO CHR. DAHL TTi llar nettopl~ flnyet rundt Iiilall~anjaro og ser 11A ned pa hlarangu fra 5000 lneters hnyde. Det sliullc da azre det rette tids1)unlit ti1 A ta et eoverhlilikr o17er det sorn hendte der nede de ti dagenc representantcr fra nlle Afrikas lutherske kirker var sa~iilet der. Det var fnrste gaug i Ilistorien at afrikanere fra de forskjellige kauter av dell store verilens~lelen mnttes ti1 forhandlinger i Afrika. Motet rar arranger1 ar ~llisjo~lsko~ll~~lisjotle~l innen det Lutherske TTerdensforhund pa Fridtjov Riskelis initiativ. Verter var Nord-Tanganyikas Lutherslie Iiirke, hror lnisj~onsarheidet finansieres av de lutherske kirker i Amerika, og misjonzrene kon~mer fra mange forskjellige land. Alntet ble holdt opl~under Kilamanjaro i vakre og relativt kjnlige omgi\~elser, pa Marangu lzrerskole hvor Olav OverB fra blisjonssamhandet er styrer. Og oertskapet har all zre av arrangementet. De fleste av atsendingene fra Afrikas kirker var innlosjert i sliolens sovesaler, hide afrilianere og misjonzrer hroderlig side om side. abesnkende,,, altsb deltakere utenoln det antall delegater soln var tildelt hvert land, IB pb en pikeskole i nrerheten. Alle spiste Sammen, og kosten \Tar slik at dell hfl.r.de for alle disse mange forslijellige mennesker. Dessuten var en del deltakere av begge hudfarger anhrakt pb et hotell i nzrheten. Dette at fargede og hvite slik var hlandet 0111 hreraudre pa samme plan, ga mntet dets preg. Vi var hradre, barn av den salnme far, sammen for S sa~lltale om hvordan vi selv skulle liomme nzrmere Gud, og hvordan vi best skulle frelnule Guds rike pi disse kanter av.rserden. En av rsre afrikanske verter sa ved Bpningen at det var vanskelig for afrilianere S vrere natur- 61

2 lige saillinen med hvite, og amerikaneren dr. Schiotz nevnte ved avslutningen at det banskje var like vanskelig for hvite % vzre naturlige sammen med fargede. Det ville sb lett fra begge sider hli en aiistrengt og kunstig nivellering. Men nir jeg ni ser tilbake, mi jeg si at enheten hadde ikke noe kunstig over seg. Naturligris felte vi forskjellen i oppriunelse og kultur og utdannelse. Xlen den kristne enheten eksisterte nettopp pi tvers av disse forskjellene, og nidde sitt heydepunkt da ri siste kvelden gikk samnlen ti1 Herrens 1)ord. \'i folte dette alle, Inen jeg undres om det ikke betydde noe sarskilt for serafrikanerne i dagens sitnasjon B fi med seg hjem dette inntrykket. I pausene surret en mengde a\. Afriltas og Europas sprbk om erene pi oss. PB metene mbtte jo dette forenkles, inen heller ikke her kunne det ltlare seg med inindre enn fire offisielle sprik: engelsk, ltiswahili ledende sprhk), fransk og tysk. Vi hadde oretelefoner, og kunne innstille den1 slik at vi kunne hore foredrag og deb& pi det av de fire sprikene vi onsltet. Tatt i hetraktning at vi ikke hadde fagfolk son1 tolker, men motedeltakere fra Tanganyika og dels ogsi andre land, mi en si at systemet virket riktig bra. Dessuten fiklt vi delt ut foredragene sltriftlig pi engelsk, og som oftest ogsb pb fransk og tysk for dem som nnsket det. Programmet var ledig og - en mi nok si - noe overlesset. Noen fzrre foredrag og mer tid ti1 sa~ntale hadde vzrt en fordel. Foredragei~e tolt ogsb litt lengere tid enn beregnet etter som en mbtte tale langsornt, siden tolkene ikke hadde rutine. Talerne mbtte derfor forsoke i beskjzre mest mnlig. Om sondagene var det friluftsgudstjenester og meter son1 samlet 5-7 tusen menneslter (noen anslo det ti forste sendagen), en imponerende forsamling ute pi landsbygden. Men landet rundt oinkring er frultthart og tett hefolket, og evangeliet har nbdd langt i chagga-stammen. Det Lutherske Verdensforhunds president, biskop Lilje fra Hannover, var predikanten forste sendagen, og neste sendag var det for~nannen i Iiirkenes VerdensrBd, lntheraneren dr. Fry fra New York. Ved Bpningsmntet sondag 13. norember var det taler blant annet av Tanga- G2

3 nyikas engelske guvernor og av chagga-stammens lutherske overbevding. Dessuten ble det lest en personlig hilsen fra keiser Haile Selassie. Guverneren la for dagen et inlponerende kjennskap ti1 den lutherske l~re, og en dyp respekt for luthersk nlisjonsarheid i Tanganyika. Hver dag begynte riled bibeltime, soln sa~nlet seg orn emnene si<ristus den korsfestede, ol~pstandne og komnlende herrew. Det var altsi sentrale ting bide for airt personlige og for kirkens liv. Etterpi var det to eller tre foredrag fulgt axs diskusjon. Hovedelnnene var: av%r arv - vir tror,.den voksende kirke),, aen tjenende kirker,og akirken i sine omgivelsera. Hvert aa disse emnene hle siden behandlet i komiteer, og konferansen vedtok ti1 slutt uttalelser om dem. Andre elnner var: aveltkelser i kirltenu og eguds ord i afrikansk hverdagslivw. Foredragene 18 pi et heyt nivh. Ogsi de afriba~lske talerne skilte seg gjennomgiende godt fra cle oppgavene de hadde fitt. En del av de europkiske talerne brukte ilnidlertid en abstrakt form son1 var tung for afrikanerne H felge med i. Det viste seg i debatten etterpi at slike foredrag fikk ikke den gjenklang de fortjente. Men var det talt konltret, konne dehatten hli lialig. De fem dirigentene skilte seg godt fra sin vanskelige oppgave. Det var ire afrikanere, en a~nerikaner og en europker. Serlig mi fremheves Etiopias nyutnevnte ambassadnr ti1 London, Em. Abraham, og serafrikaneren pastor Magubane. Ettermiddag og kveld var for det meste \;let foredrag og lyshilder fra de forskjellige land. Inntrykket vi fikk gjennom ord og bilder, kunne.sb utdypes gjennom samtaler pi tomannshind. Komplettert hle det ogsb gjennoln det som kom fram i debatten. Hvilket inntrykk fikk vi sh av Afrika og den lutherske kirke rundt i den store verdensdelen? - Vi fikk ikke ett inntrykk, men mange svsert forskjellige. Forholdene er umitelig ulike bide innen og utenom kirken. Politisk har en slike motsetninger son1 Ser-Afrika riled sitt skarpe raseskille under de hvites hegemoni, Nigeria med en langt kommet rolig utvikling mot afrikansk selvstyre, og ytterst ph 63

4 fleyen de frie stater Liberia og Etiopia. I Sor-Afrika har en spenningen nlello~n kristen likhet.og praktisk innordning under landets lov, de kristne er nedt ti1 politisk passivitet i forhold ti1 hedenske starnmehevdinger og hvite styresmenn. I Nord-Nigeria, ined den store muhammedanske majoritet der er, gjelder det at de kristne befester sin politiske betydning nb, fer selvstendigheten kommer. I Etiopia ligger den lutherske kirkes politiske problem vesentlig i forholdet ti1 den koptiske statskirken. I okonomisk samfunnsstruktur rommer det morkhudede Afrika slike forskjeller som gruvearbeideren i de store sentrene i ser, og masai-nomaden sorn utelukkende lever av buskapen sin pi de tynt befolkede store vidder i Sentral-Afrika. I kirkens religiese omgivelser er det stor forskjell 118 landsbygder med bare primitivt hedenskap, de store aentrer rned det nloderne vesterlandske hedenskap i full utfoldelse, og Nord- med sterk muhammedansk iunflytelse. NBr det gjelder kirkens utvikling Bndelig og organisasjonsmessig, er forskjellene like store. Der er strek hvor nlisjonen har arbeidet i over hundre Br og har fbtt store og sterke menigheter ti1 resultat. Andre steder har man sb vidt begynt, og strever ennb rned begynnervanskene. Noen has hatt et kraftig Bndens pinsevaer rned seken etter personlig frelse, men kanskje ogsb rned ubndelige utglidninger B kjempe mot. Andre planter og vanner pb torr jord, og strir rned formalisme og vanekristendom. Madagaskar har sin lutherske landskirke organisert ti1 topps, mens man noen steder sb vidt has noen grad av selvstendighet under misjonarenes ledelse. Og mellom disse ytterpunktene fins alle mulige overganger. Problemene blir derfor svaert forskjellige, og selv der hvor en har samme problem, kan losningene bli stikk motsatte. Konferansen var derfor ikke i stand ti1 B sette opp noen fellesnevner for kirkens og misjonens fremtid i Afrika, men erkjente at i de fleste ting m i en pi hvert sted finne sin egen leaning. Men impulser ti1 det videre arbeid med tingene fikk man sikkert gjennom foredrag og samtaler. 0g i debatt og resolusjoner ble det pekt pb ting B arbeide videre med, i fellesskap eller hver for seg. 64

5 Under emnet ~Trog bekjennelsea ble det pekt pb at det kan bli aktuelt for Afrikas kirke B gi uttrykk i bekjennelsens fornl for kirkens holdning orerfor konkrete ting i Afrika i dag. Som eksempler pb slike ting ble nevnt: nasjonalisme, synkretisnle og afrikanske sekt-hevegelser, polygami, islam, og katolisisme. Det ble imidlertid ikke gjort noe forsok 118 en slik aconfessio afri- cans),. Under behandlingen ar <Den voksende kirke~ ble det presisert at kirken mi vare en bedende og evangeliserende kirke. Betydningen av bonn og takk i hjerte, i hjenl og i kirke ble understreket, og i den forhindelse ogsb afrikanernes spesielle gaver nbr det gjelder sang. Det ble lagt ~ekt pb legfolkets store oppgaver i evangeliseringsarbeidet. Dette B aktivisere legfolliet kom forresten stadig igjen under forskjellige synsvinkler. I sa?rlig grad ble det pointert at presteutdannelsen i Afrika matte hoynes, og dessuten mbtte det serges for videre utdannelse av ledere. NBr det gjelder. utvikl~ngen av organisasjonsmessig selvstyre i de afrikanske kirkene, var det pbtagelig hvor forsiktige afrikanerne var. I debatten advarte flere av dem mot B gb for fort fram. De falte seg oyensynlig iklie ferdige ti1 B ta ansvaret alene. Men samtidig var utvilsomt onsket om sterre selvstendighet der. Tankene om bedre prestentdaunelse og spesiell lederutdannelse var nettopp diktert av lionflikten mellom selvstendighetsonsket og at de i dag vet de makter for lite. Men de hapet ogsb at noen fikk prove seg som ledere i storre utstrekning enn for. Et gruppemote av bare afrikanere fattet en resolusjon om det, som fortjener B siteres fordi den i sin forsiktige form er et uttrykk bide for afrikansk hoflighet og for deres realistiske sans: udet feles sterkt at det ville styrke de unge kirker i Afrika om mer ansvarsfulle stillinger ble besatt ~ned afrikanere for B sette dem i stand ti1 mer B bli klar over sitt ansvar for arbeidet., De peker altsb pb en gradvis ol~prykking i stillitlger med sterre ansvar. Uten tvil har de rett i at det er etter denne linjen en noktern kirkeutvikling mi ledes i den utstrekning son1 utdannelse og personlige lederegensltaper gir anledning ti1 det. I rapporten om.den tjenende kirke, ble undervisning i skole 5 - Norsk Tidsskrlit for Mlsjon I 65

6 og kirke behandlet - nar det gjelder skolen, saerlig forholdet ti1 staten. Hjelp ti1 syke ved legelnisjon og ved forbann ble sett pb born en fortsettelse axr Jesu egen tjeneste overfor de syke. Ti1 slutt ble evangelisasjonsarl~eidet i dets ulike faser og riled dets forskjellige virken~idler behandlet. Her ble det pekt pb nmdvendigheten av A aktivisere hele ~nenigheten og A legge an pa B nb alle grupper i samfunnet. Under emnet <<Kirken og den5 oingivelserw ble kirkens holdning ti1 omgivelsene sett bbde under synspunktet forsvar og angrep. Det gjelder bide det 1)rimitive hedenskapet ined den hedenske tankegangen i samfunnet, og det moderne hedenskapet representert ved ikke-troende europ6ere og de nedbrytende sidene ved den vesterlandske kulturen. Den katolske kirke setter inn med en intens skolemisjon. Forat ikke evangelisk kristendom skal miste taket pb ungdommen, er det nodvendig ined mer hjelp fra inisjonene i skolearheidet. Det hle pekt 11% nmdvendigheten av saerskilt omtanke for innflytterne i industrisentrene. Overfor de afrikanske sektene hle det pekt 11% bil~elstudiuin bade som forsvars- og angrepsvapen. I forholdet ti1 staten pliltter en kristen A vzre lojal, men ma salntidig gjore sin innflytelse gjeldende for A fremlne folkets velferd og ~nenneskerettigheter etter ltristen oppfatning. Konferansen hadde naturligvis ingen myndighet ti1 B palegge noen noe som helst. Resolusjonene lletyr derfor ikke annet enn rid ti1 Afrikas kirker son1 frukt av forhandlingene pa konferansen. Spm en derfor om resultatet av konferansen, er det ikke mulig A gi noe svar i dag. Det kommer an pa om Afrikas kirker arbeider ridere ined de spnrsnialene soin har vrert oppe, og om de der fir noen hjelp av det soin var framme. Deltakerne pb konferansen fikk naturligvis en ineget interessent opplevelse. &fen hlir det bare for oss, var olnkostningene uforholdsmessige. Ikke bare talerne fra Ainerika og Europa, Inen ogsa deltakerne fra Afrika matte i de aller fleste tilfelle reise lned fly. Afrika har un~htelige avstander, og de store samferdselslinjene er overalt uthygd i retning Europa. Reiser fra 6n kant av Afrika ti1 en annen er defor mye vanskeligere enn en reise ti1 66

7 Europa. Det riste seg derfor at fly so111 regel hle det minst kosfbare. Men sell med fly iiiitte de fra Vest-Afrika gjore store omveier og vzre atskillige dager underleis. Disse reiseutgiftene er naturligris dekket av penger soin kirkene og niisjonene liar sanllet inn for R fremine Guds rike. Spnrsinilet hlir da 0111 konferansen har tjent rlette fornlilet i forhold ti1 utgiftene. Dette spnrstnilet er det bare freiiltiden soin kan svare pi. PB inntet ble tanken salt frain on1 B f i en ny konferanse on1 fein ir. For en tar noen I~eslutning om det, h0r det undersnkes om All-Africa Lutheran Conference i 1955 har vist seg regningssrarendc \red fruktene den har hiret i Afrikas kirker, og eventuelt ogsi oin den hnr brakt frain iioe ekko ellers i verden.

EVANGELISERING F0R OG NA

EVANGELISERING F0R OG NA EVANGELISERING F0R OG NA 0" ODD HAGEN SporsmBlet som reises i denne lille artikkel, bermer ikke misjonen direkte. Men etter som hele verden utvikler seg ti1 B bli ett misjonsfelt, og dertil noenlunde likeartet

Detaljer

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR a" JON EGIL OFSTAD Afrika-konferansen er over, og en sitter igjen med et vell av inntrykk. Inntrykk fra motet med sorte, brune og hvite personligheter, inntrykk

Detaljer

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM Chr. Suemeii: Under Sydkorset. Det Norske Misjonsforbunds Forlag. Hovedkommisjon: Ansgar Forlag. Oslo 1948. 101 s. Tomnod lrn"geu: ICallet

Detaljer

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende

Detaljer

MORGENDAGENS AFRIKA P. A. BREDVEI. a v

MORGENDAGENS AFRIKA P. A. BREDVEI. a v MORGENDAGENS AFRIKA a v P. A. BREDVEI At Afrika, s% vel som Asia, er inne i en krise og et tidsskifte, er vel kjent. Men lnens Asia - stort sett - har hatt sine fedselsveer, og en rekke iiye nasjoner has

Detaljer

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk

Detaljer

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

DET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD

DET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD DET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD To ganger har sp0rsmblet om sammenslutning av International Missionary Council I M C og World Council of Churches (W.C.C.) vzert behandlet i Norsk

Detaljer

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET KOMMUNIKASJONSPROBLEMET PA MISJONSMARKEN a" H. CHR. MAMEN Meget av virt misjonsarheid foregir i teknisk sett tilhakeliggende land, og ofte leser en 0111 de overveldende hindringer soin inangel p2 veier

Detaljer

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY NORSK MISJON I TALL av L. G. TERRAY Den siste norske misjonsstatistikk sto i NOTM 1955 (s. 230-242). Det gbr som regel flere Br mellom hver gang en slik statistikk blir offentliggjort, og noen av tallene

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 a" ERLING KAYSER Denne artikkel, som er sendt oee fra Indonesia av forf., behandler et epvrrsmdl eom etdr midt i sentret av den kristne verdensmisjon i dag: den vesterlandske

Detaljer

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT a" C. TIDEMANN STRAND Det kan vel neppe ha noen almen interesse B referere alle de forskjellige leseplaner som i tidens lap har vaert i bruk ved Misjonsskolen

Detaljer

Misjonsstrategisk hjarne*

Misjonsstrategisk hjarne* NORSK TIDSSKRIPI FOR MISJON ~ 156 285 Misjonsstrategisk hjarne* HANS THORE L0VAAS Misjonsstrategi Strateggi er et ord so111 brukes titt og ofte. Hva betyr det egentlig? Store Norske leksikon definerer

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

AFRIKA I ST0PESKJEEN ODD HAGEN

AFRIKA I ST0PESKJEEN ODD HAGEN AFRIKA I ST0PESKJEEN a" ODD HAGEN Denne avtikkelen er det foredraget biskop dr. Odd Hagex holdt ved Egede Irrptituttets drsfest I Rorbfcndssalen 31. januar i dr. - Red. Avisene har i de siste uker hatt

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

afra MISJON TIL KIRKED

afra MISJON TIL KIRKED afra MISJON TIL KIRKED Noen bemerkninger om en omstridt formel BY FRIDTJOV BlRKELl Slagordet ~fra misjon ti1 kirke), er ikke bare meget brukt i den siste tid, men ogsi misbrukt og misforstitt. Slik gir

Detaljer

KRISTEN RADIOMISJON VICTOR ANDERSSON

KRISTEN RADIOMISJON VICTOR ANDERSSON KRISTEN RADIOMISJON av VICTOR ANDERSSON I 1929 m~ttes to menn i Nord-Amerika, Reuben Larson og Clarence Jones. Begge hadde gitt og biret pi den tanke at radioen burde brukes ti1 i spre evangeliet. Etter

Detaljer

NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV

NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV av OLAV GUTTORh4 IvfYKLEBUS?' Arbeidet for 5 bringe det kristne budskap ti1 nye land og folk har vzrt et fremtredende trekk, ja kanskje vi kan driste oss ti1

Detaljer

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO Med amisjon,, mener vi her arbeidet med i utbre det kristne evangelium blant ikke-kristne folkeslag. Etter hinden er jo ordet blitt brukt om kristelig virksomhet ogsi

Detaljer

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie Vi lever i en tid med individualisme Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien Personlig trener Personlig rådgiver Individuelle profiler på operativsystem, seteinnstillinger, varmesoner

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG 44 Høstmøte 20. oktober Finn frem Bibelen! Dugnad på bedehuset 3. oktober Fakkeltog for forfulgte kristne 29. oktober www.moldebedehus.no Forsamlingslederen

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Det vi da skal se nærmere på er det private skriftemål. Og hva er så det for noe, vil kanskje noen av dere spørre?

Det vi da skal se nærmere på er det private skriftemål. Og hva er så det for noe, vil kanskje noen av dere spørre? Bibeltime på Bibelkurset på Fossnes november 13.11.15 Emne: Hvorfor Luthersk? Det private skriftemål Vi har så langt vært sammen i tre timer om emner knyttet til Martin Luther og arven fra reformasjonen,

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19.

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Denne preken skal være til gleden. Den er ikke forsvarstale for nytt orgel. Det trenger det ikke. Men kanskje orgel og glede har noe med hverandre å gjøre? Verken

Detaljer

T. G. ROSAAS OG ANTSIRABE

T. G. ROSAAS OG ANTSIRABE T. G. ROSAAS OG ANTSIRABE av FRIDTJOV BlRKELl Ibsens Peer Gynt has vi jo ved en stilltiende overenskornst i dette land anerkjent son1 det ltarakteristislte arsenal, hvor alt det finnes soln er norslt,

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

FRA GHANA TIL NIGERIA

FRA GHANA TIL NIGERIA FRA GHANA TIL NIGERIA Kirkekonferansen i Ibadan Av HALFDAN ENDRESEN Det var en he1 flokk av oss som reiste fra misjonskonferanseii i Accra ti1 kirkekonferansen i Ibadan. Vi kom fra et moderne universitet

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER.

VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER. VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER. Vi lever i en tid hvor det er populært og inn med såkalte freds og korstogskampanjer og økumenisk og samlende forkynnelse både i vårt eget land og i utlandet.

Detaljer

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920.

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. 10 Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. De fleste nordmenn giftet seg stort sett med.. i begynnelsen i det nye

Detaljer

Årsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel

Årsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel Årsplan i KRLE Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 Tema: Etikk Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Nairobierklzringen. om gudstjenestdivl og kultur. Aktuelle utfordringer og muligheter* " Oversettelse ved Torbimrn Holt

Nairobierklzringen. om gudstjenestdivl og kultur. Aktuelle utfordringer og muligheter*  Oversettelse ved Torbimrn Holt NORSK TIDSSKR~FT FOR ~IISJON ~19% 259 Nairobierklzringen om gudstjenestdivl og kultur Aktuelle utfordringer og muligheter* Denne erklzringen springer ut fra den tredje internasjonale konferansen i Det

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Nyhetsbrev 1-2015. Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd.

Nyhetsbrev 1-2015. Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd. Nyhetsbrev 1-2015 Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd. August konferanse med tegn og under Får en kontrast forteller Thor Ivar med iver. De siste 20 årene

Detaljer

,...Ø6.;;r,..,..._o...

,...Ø6.;;r,..,..._o... Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans: Type høringsinstans 0 Kommune E] Menighetsråd/ kirkelig fellesråd/bispedømmeråd P Tros- Prost/ eller biskop livssynssamfunn

Detaljer

MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE

MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE a" ERIK SANNE I jaizuar i Br vendte iji oss ti1 forfatteren av deizne artikkel rned anmod$~ing om at hc~s som fagma~zn ville gi ea ntredning som forholdet mello?iz

Detaljer

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND Finn lor: Film og misjon. Egede-Instirutter. Oslo 1949. 3 j sider. (Sgrtrykk-serien NOTM, 1949 nr. 2.) Bjarne Kvam: Misjonsfilm og folkemening. I hovedkommirjon

Detaljer

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Antall timer pr : 3 time Lærere: Heidi M. Bråthen Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk:

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk: Vi har bruker læreverket Vivo. Elevene arbeider i Arbeidsbok i dette faget. I møte med flere kulturer vil et livssynsmessig mangfold sette preg på samfunnet. Å kjenne til ulike religioner og livssyn, etikk

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 3 2016 ÅRGANG 46 Diverse arrangement på bedehuset i desember Rapport fra Plan og økonomi komiteen Vil du gi en julegave til Molde Indremisjon? Glimt fra julemessen

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Sak 2 NaMu undersøkelsen

Sak 2 NaMu undersøkelsen Vårt oppdrag: Å gjøre mennesker til Jesu Kristi disipler, så verden forvandles Metodistkirken i Norge Centralkirkens menighet, Bergen Menighetsmøte den 21.9.2016 Tema for kvelden: «gå og gjør alle folkeslag

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

AGGREY OG RASEPROBLEMET

AGGREY OG RASEPROBLEMET AGGREY OG RASEPROBLEMET AV OLAV UGLEM XIellon~ de mange afrikanere som etter hvert har gjort seg bemerket i misjons- og kristenliv, er Aggrey sikkert en av de fremste. Han var f@dt pi Gullkysten, levde

Detaljer

La Kristi ord få rikelig rom hos dere!

La Kristi ord få rikelig rom hos dere! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Salme 119,105 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på

Detaljer

Bibelsk! og historisk! gmnnlag

Bibelsk! og historisk! gmnnlag 188 NORSK TIDSSKRIFT FOR M1SJO.I' 311995 Cartigny-uttalelsen om gudstjenesteliv og kultur Bibelsk! og historisk! gmnnlag Forord Denne uttalelsen ble ti1 pi den fmrste konferansen i Det lutherske verdensforb~~nds

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

CENTRO SAREPTA Ha tro til Gud!

CENTRO SAREPTA Ha tro til Gud! CENTRO SAREPTA Ha tro til Gud! Den verste fattigdom Det dypeste mørke Den tyngste byrde.. er et liv uten kjennskap til Jesus Kristus. Det største svik.. er å la mennesker leve og dø uten å få bli kjent

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD a V H. CHR. MAhlEN Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk ekspansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie har vind i seilene, og Lokalhistorisk

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Rapport fra dalitbarna Nov 2007

Rapport fra dalitbarna Nov 2007 Rapport fra dalitbarna Nov 2007 Av Swapdit Samuel Vi i Bal Vikas Kendra arbeider av all vår makt for utviklingen av den sosiale og økonomiske tilstand som råder blant kasteløse. Vi ønsker å hjelpe dem

Detaljer

NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND

NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND IL NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND j Je;1/....... Q 3 1 i4........., f Det Kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 27.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Hovedstyret

Detaljer

Preken v/ Erling J. Pettersen. Vigslingsgudstjeneste, 8. november 2009

Preken v/ Erling J. Pettersen. Vigslingsgudstjeneste, 8. november 2009 Preken v/ Erling J. Pettersen Vigslingsgudstjeneste, 8. november 2009 Om det er ett ønske jeg skulle ha for min siste gudstjeneste i Stavanger bispedømme når tiden som i dag innledes, er over, er det dette:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA

DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA av EINAR IMS I Hvordan kan det ha seg at asiater lever i Afrika? Den f@rste hvite mann som si Sfir-Afrika, var Vasco da Gama pi den ffirste jordomseiling.

Detaljer

HJELP til Russland. www.helprussia.no. innstikk. September 2013, årgang 14

HJELP til Russland. www.helprussia.no. innstikk. September 2013, årgang 14 innstikk HJELP til Russland September 2013, årgang 14 Glem ikke å gjøre godt og dele med andre. For slike offer er til behag for Gud. Hebr. 13.16 www.helprussia.no Hilsen ved lederen for stiftelsen HJELP

Detaljer

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Menighetens oppdrag John. 20, 19-22 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Skien, 28. august 2016 Matt. 28, 18 20: Og Jesus trådte frem, talte

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

193 Høytidsverset: «Han er oppstanden, store bud»

193 Høytidsverset: «Han er oppstanden, store bud» Påskedag 2017 Dette hellige påskeevangeliet stor skrevet hos evangelisten Lukas i det 24. kapitlet. Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord

ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord Bøker: Bibelen, Katekismen, bibelhistorien, salmeboka og Følg meg 5. I tillegg bruker vi boka «Vi i verden 5» til emnene FN og menneskerettighetene,

Detaljer

Hvem var Peter? (1) Simon sønn av Johannes, levde år 1-64 fisker med base i Kapernaum gift og hadde familie. var ca. 30 år ble disippel av Jesus fikk nytt navn av Jesus: Peter - Klippen Hvem var Peter?

Detaljer

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er

Detaljer

LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON

LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON a" OLAV GUTTORM MYKLEBUST Det lutherske verdensforbunds kommisjon for verdensmisjon holdt i dagene 26. juli-3. august sitt Arsmste i Berlin. For de 120 deltakere

Detaljer

Konfirmantsamling 6 JESUS

Konfirmantsamling 6 JESUS Konfirmantsamling 6 JESUS Til deg som konfirmantleder Samling 6: JESUS FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av. Søndag før pinse

vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av. Søndag før pinse PREKEN Søndag før pinse Fjellhamar kirke 28. mai 2017 Johannes 15, 26 27 ELSKE MIDT I HATET Prekenteksten vi nettopp hørte lest er kort, men hentet fra den lengste talen i evangeliene. I tre år hadde disiplene

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Biskop Tor Singsaas Avskjedsgudstjeneste Nidarosdomen Preken; Matt. 28, 16-20

Biskop Tor Singsaas Avskjedsgudstjeneste Nidarosdomen Preken; Matt. 28, 16-20 Biskop Tor Singsaas Avskjedsgudstjeneste 11. 6. 2017 Nidarosdomen Preken; Matt. 28, 16-20 Takk for mange gode år her i Nidaros bispedømme, under tre biskoper som jeg satte og setter veldig høyt. Det begynte

Detaljer

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Preken 28. februar 2016 3. S i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10 Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN

VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN AV NORMAN GOODALL Titelen lover meget mer enn hva jeg har tenkt i gi meg ut pi. Dypest sett henger nok det jeg har tenkt 8 si, sammen med de forandringene i verden

Detaljer

ETNOGRAFI OG MISJONSVIRKSOMHET

ETNOGRAFI OG MISJONSVIRKSOMHET ETNOGRAFI OG MISJONSVIRKSOMHET BY KJELL FALCK Som falge av den sterke europbisk-amerikanske infiltrasjon over store deler av verden, finnes det ikke lenger noen primitive kulturer som eksisterer i den

Detaljer