oljemagasinet Folk i vest tjener best Bilag til Bergens Tidende 26. september 2013 foto: marie havnen

Transkript

1 oljemagasinet Bilag til Bergens Tidende 26. september 2013 Folk i vest tjener best foto: marie havnen

2 2 oljemagasinet Oljestrilene nærmer seg inntekstoppen Oppkomlingane tek kaka Verdensherredømme under vann Bør vi la oljen ligge? Tapper de tapte ressursene Kjempen som gjorde Norge til oljestormakt Starter forskerkarrieren på videregående I kø for å studere på Sotra Fikser milliardkontraktene i Nordsjøen Oljejunkie med kvaler På 70-tallet førte partiene på Stortinget lange diskusjoner om vi skulle produsere 90 millioner tonn oljeekvivalenter årlig (en samlebetegnelse for energiinnholdet i alle typer petroleum). Hensikten var å finne en passelig oljedosering av norsk økonomi. Ingen visste hvor dette tallet kom fra, og ingen har tenkt på det siden. Men også den gang var Arbeiderpartiet og Høyre enige i den økonomiske politikken, og slo fast at 90 millioner tonn var et passelig og moderat tempo. SV, Senterpartiet og Venstre ville ha et tak på 50 millioner, mens KrF syntes 70 millioner tonn var passe. Vi produserer nå dobbelt så mye, til tross for at nedturen i produksjon som startet for ti år siden. Etter oljeprisfallet høsten 1985, kom diskusjonen om en begrensing av norsk petroleumsproduksjon. Den gang var hensikten å hjelpe oljekartellet OPEC med å få prisen opp igjen. Bremsingen som daværende oljeminister Arne Øien (Ap) foretok, var imidlertid så beskjeden at verken OPEC eller oljeprisen merket det. Under valgkampen i høst ble oppbremsingen av olje- og gassproduksjonen igjen et hett tema. Bakteppet er nokså opplagt. Skal vi nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader, er verden nødt til å la store deler av oljen og gassen bli liggende. Partiene her hjemme har imidlertid ikke tatt frem igjen sine 90 millioner tonn oljeekvivalenter, eller annet som kan tallfeste det norske bidraget til å la verdens olje- og gassreserver forbli der nede. Så oljeavhengig som vi er blitt, vil ambisiøse mål om å fase ut oljeproduksjonen bli smertefull. Og ingen partier ønsker å konkurrere om lavest vekst og velferd. Da den siste petroleumsmeldingen ble diskutert i Stortinget for snart to år siden, ville ingen partier ha et tak på den norske olje- og gassproduksjonen. Tvert imot la oljeminister Ola Borten Moe frem en ambisjon å produsere 150 millioner tonn oljeekvivalenter i 2040, og holde dette nivået det meste av århundret. Selv oljeindustrien mener dette er et spenstig mål. Ingen av partiene reserverte seg mot ønsket om å nå en slik totalproduksjon. I debatten fokuserte de mest markante miljøpartiene på å skjerme spesielt sårbare områder som Lofoten og Senja for olje- og gassvirksomhet. For resten av sokkelen ønsker Stortinget en svært ambisiøs produksjonsstrategi. Under årets valgkamp rettet Erna Solberg pekefingen mot Jens Stoltenberg, og beskyldte ham for Norges oljeavhengighet. Om det er Jens sin skyld, skal vi la ligge. Men at norsk økonomi er mer oljeavhengig enn noen gang, vil neppe noen partier bestride. Når en begrensning av oljeproduksjonen diskuteres nok en gang, er det nettopp det som er så utrolig ubehagelig. 18 Kjell Østerbø kjell.osterbo@bt.no oljemagasinet Ansvarlig redaktør: Gard Steiro Design: Arne Størksen Coverfoto: Marie Havnen Trykk: Bergens Tidende, Drotningsvik

3 oljemagasinet 3 OTD2013 STAVANGER Velkommen til Norges største årlige oljemesse! OKTOBER 15 GRATIS INNGANG OVER 500 UTSTILLERE fra hele bransjen OKTOBER i Stavanger Forum! - registrer deg i dag på offshoredays.com OTD Main sponsor OTD Octoberfest sponsors OTD Lanyard sponsor: OTD Network sponsor: OTD Young Professional sponsors: OTD sponsors: OTD YP co-organizer: OTD Transportation partner: OTD Technology Conference co-organizer: Organised by Official Media Partners Se fullstendig utstillerliste på APART OFIT tlf.: e-post: salg@offshore.no

4 4 oljemagasinet Oljelønningene øker forskjellene Innbyggerne i Fjell er blant lønnsadelen i Norge, men kommunen er en av landets fattigste. Mens inntektene til husholdningene i hele landet økte med 20 prosent fra 2005 til 2011, økte den i Fjell, Askøy og Sund med over 30 prosent i samme periode. Går vi lenger tilbake har strilene økt inntekten voldsomt, sammenlignet med fiffen i Bærum og resten av landet. Det viser en oversikt laget av Tarjei Strøm, sjeføkonom i NyAnalyse. Elisabeth Vethe er planning manager i FMC Technology, mens ektemannen Sveinung er project manager for CCB Yards Services. Ekteparet Vethe har begge lederjobber i oljevirksomheten på Ågotnes, men ikke million inntekter. Jeg flyttet til Fjell fra Voss, og ser en kjempeforskjell i utvikling mellom indre strøk av Horda land og her ute ved havet. Her har utviklingen vært eksplosiv. På Voss har det ikke skjedd all verden, sier Sveinung Vethe. Elisabeth Vethe har vokst opp i Fjell, og har særlig merket forandringene de siste par tiårene. Endringene jeg har opplevd så langt i livet, er nok større enn det mine foreldre opplevde, sier hun. For dem som opererer i den riktige halvdelen er det jo en fantastisk lykke Tarjei Strøm i NyAnalyse tror lønnsforskjellene bare vil bli større. Sjeføkonomen ser kjempe utfordringer for alle som ikke jobber med noe oljerelatert, og mener at todelingen av økonomien blir stadig mer merkbar. For dem som opererer i den riktige halvdelen er det jo en fantastisk lykke, sier Strøm, og viser til at oljeinvesteringene i år vil nå et historisk nivå 204 milliarder kroner. Ifølge SSBs beregninger vil denne toppen erstattes med en ny rekord allerede neste år, hele 215 milliarder kroner. I likhet med andre vekstkommuner med mye privat rikdom, sliter imidlertid Fjell med en slunken kommunekasse, og har heller ikke prøvd å rette opp den kommunale pengemangelen ved å innføre eiendomsskatt. Skatteinngangen har likevel økt så betydelig de siste årene at Fjell for første gang ikke lenger mottar skatteutjevningsmidler fra andre kommuner. I fjor måtte vi betale til andre kommuner, og slik vil det også bli i år, sier Steinar Nesse, rådmann i Fjell kommune. Men uten eiendomsskatt, og et skattesystem hvor selskapsskatten ikke havner hos kommunene, er Terje Strøm, sjeføkonom i NyAnalyse den største Sotra-kommunen fortsatt blant de fattigste i Norge. Målt i kommunenes totale inntekter, inkludert rammetilskuddene fra staten, havner Fjell på 391. plass blant 428 norske kommuner, opplyser Nesse. Vekstkommuner får utfordringer fordi de må gjøre store investeringer. Det gjelder hovedsakelig skole og barnehage, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, kommunenes interesseorganisasjon. Han påpeker at mange av vekstkommunene også har høy arbeidsinnvandring i tillegg til nettoinnflytting fra resten av landet: Det skaper behov for større bredde i det kommunale tjenestetilbudet, ifølge Eide. De tre kommunene som er foran Fjell på lønnstoppen ligger rundt Stavanger, og har mange oljearbeidere. Tallene viser at beboerne i andre oljekommuner også har gjort betydelige inntektshopp de siste årene, sammenlignet med resten av landet.

5 oljemagasinet 5 Deres millionlønninger drar opp etterspørselen både i restaurant- og andre serviceyrker, som indirekte betjener oljesektoren, sier Strøm. Lønnsveksten smitter også over i det offentlige, og i næringer som ikke har inntekter som det lukter olje av, ifølge sjeføkonomen. I Norge har vi spesialisert oss på noe som er veldig etterspurt. Den største faren er at alt annet blir utkonkurrert, sier han. Strøm mener de positive effektene for oljekommunene forsterker hverandre, men øker avstandene til innlandskommunene. De høye inntektene tiltrekker seg de smarteste bedriftene, og folk med høy utdanning. Samtidig vil kommuner som ikke har oljevirksomhet ha problemer med å holde på de beste folkene sine, sier Strøm. Kjell Østerbø marie havnen (foto) kjell.osterbo@bt.no Her bor de som tjener mest Rang Kommuner Rennesøy Randaberg Sola Fjell Gjesdal Oppegård Austevoll Asker Askøy Sund Meland Bærum Husholdingers medianinntekter etter skatt i Intektsvekst ,8 % 27,3 % 28,9 % 30,0 % 32,2 % 27,5 % 28,3 % 24,6 % 32,4 % 32,8 % 32,3 % 28,0 % Medianinntekt er den midterste, når inntektene er sortert i rekkefølge etter størrelse. Kilde: NyAnalyse grafikk@bt.no HAR DET GODT HER: Ekteparet Elisabeth og Sveinung Vethe har begge lederjobber på oljebasen CCB på Ågotnes i Fjell kommune. Det kjennes trygt. Vi vil jo aldri miste jobbene våre, sier Elisabeth Vethe.

6 6 oljemagasinet STEG MOT NY BY: Tidligere flyttet folk hit med familiene for å finne et godt sted å bo. Nå er det jobben som driver tilflyttingen, sier rådmannen i Fjell kommune, Steinar Nesse. Kommunen har de siste årene hatt en jevn folketilvekst på mellom 500 og 600 personer årlig. Pumper penger inn i ny strileby I den nye byen på Straume skal det bygges 1000 nye leiligheter de neste ti årene. En så rask byutvikling ville ikke vært mulig uten den private rikdommen, sier rådmannen i Fjell. De første hundre leilighetene var ikke billige, men gikk unna som varmt hvetebrød. Det viser at det er folk med god økonomi som nå flytter til Straume. Jeg tror ikke det ville vært mulig å bygge en helt ny by i et slikt tempo andre steder enn her, sier rådmann i Fjell kommune, Steinar Nesse. Foruten leilighetene som er ferdigstilte, er hundre nye igangsatt. Interessen for disse er like stor. Utbyggingen skal fortsette i samme tempo de neste ti årene. Rådmannen regner med at de private investeringene for å bygge den nye kystbyen på Sotra vil beløpe seg til rundt 20 milliarder kroner. Lie-gruppen har så langt vært motoren i denne utviklingen. Eiendomssjef Roy-Eddy Lie mener den store olje aktiviteten, og lønnsnivået det bringer med seg, er helt sentralt for å lykkes med utbyggingen av den nye kystbyen. Det første store grepet som nå gjøres er å transformere kjøpesenteret til et lite sentrum med urban karakter, hvor folk også skal bo. Da må det også fylles med kino, serveringssteder, treningssentre og servicetilbud som gir gode bokvaliteter. Det er dette vi nå er begynt med, og som skal rulle og gå de neste seks til åtte årene, sier Lie. Når byen vokser og beveger seg mot Bildøy, starter neste fase i byutbyggingen. Da mener Lie det blir sentralt å knytte den nye byen til sjøen. Vi er et kystfolk, og må derfor vende sentrum mer mot sjøen for å finne tilbake til felles kultur og identitet. Veldig mye av den andre fasen i byutviklingen vil handle om det, sier eiendomssjefen. Når denne fasen starter er vi kommet til 2020, og Sotra-sambandet vil året etter stå klart med fire felts motor vei. Da vil befolkningsveksten her ute få seg en ny omdreining. Men alt avhenger selvfølgelig av oljeprisen, og av oljeaktivitet her ute fortsatt er høy, sier Lie. De lønnsomme oljebedriftene lokker folk til Fjell fra hele landet. Kommunen har de siste årene hatt en jevn folketilvekst på mellom 500 og 600 personer årlig. Dette ser også ut til å bli tilfellet i år. Tidligere flyttet folk hit med familiene for å finne et godt sted å bo. Nå er det jobben som driver tilflyttingen. Folk flytter hit for å komme nærmest mulig arbeidsplassen sin, sier Nesse. Han tror at trafikkøene og den sprengte kapasiteten på Sotrabrua har forsterket tilflytting av folk som ikke orker å stå i kø til og fra arbeidsplassene. En annen stor og viktig endring som følge av flyttingen, er at utdanningsnivået har økt merkbart de siste årene, opplyser rådmann Nesse. De 557 personene som flyttet til Fjell i fjor, bidro kun til vekst i den voksne befolkningen. I aldersgruppen under 20 år sank antall innbyggere med 50 personer. Kjell Østerbø marie havnen (foto) kjell.osterbo@bt.no

7 oljemagasinet 7 Strilar og jærbuar har ikkje berre olja å takka for at dei har fått landets høgaste lønsinntekter. Olja gav dei ein sjanse dei visste å utnytta. KYSTENS ARBEIDSTRÆLAR: Havstrilane var som skapte for pionertida i olja, sjølvhjelpne, stødige, vane med slit og slep og med lange fråvær til sjøs eller på fiske. arkivfoto: knut strand Oppkomlingane tek kaka kommentar asbjorn.kristoffersen@bt.no Asbjørn Kristoffersen er kommentator i BT Strilar og jærbuar hadde flaks med at oljealderen trefte til rett tid. Naboskapet til Vestlandets største byar kom også godt med. Men historias slumpetreff forklarar ikkje alt. Fattige arbeidstrælar har fått økonomisk utteljing for fortidas seige slit, for evna til å ta sjølvstendige avgjerder og for gammal bedehus moral: Gud hjelper den som hjelper seg sjølv. Kystens folk tok Gud i foten då olja vart openberra i Nordsjøen. Visst var det norsk havimperialisme og petronasjonalisme, innsausa i Arbeidarpartiets statskapitalisme, som hadde gjeve dei sjansen. På syttitalet hadde Brussels krumma agurkar enno ikkje overtaket, og norsk privatkapitalisme var pleiepasient. Kystfolket visste dei måtte vera snare i snuen når det var pengeinnsig i heimlege farvatn. Dei som var med frå starten, ofte med svak, formell utdanning, la grunnlaget for ei ny, suksessrik kystnæring. Slik gjekk det til at hundsa landsens folk har fått meir å rutta med enn byfolka. Jamvel Bærum kommune, med landets feitaste grasgangar for investorar og meklarar og advokatar og konsulentar, blir slått ned i lakkskorne av ei røys med kommunar på strilelandet og Nord- Jæren i kåringa av landets inntektskaksar. Oppkomlingane rular. Sjøbruk og jordbruk, mat til seg sjølve og mat å selja til byfolket, var dei tradisjonelle levevegane. Industri var det smått med. Kontorarbeid var endå sjeldnare. Dei få, kvite frakkane var som regel reservert for innflyttarar. Jærbuen rydda stein så snart dei kunne føta seg. Strilar rodde heile livet. Det vart ikkje mykje pengar av slikt. Skulle dei ha mat i munnen og tak over hovudet, måtte dei ta det kroppsarbeidet som baud seg. Utan sjefar. Dei vart sjølvhjelpne, stødige og pålitelege folk, vane med lange fråvær til sjøs eller på fiske. Dei var som skapte for pionertida i olja. På syttitalet var ikkje oljenæringa meir teknologisk avansert enn at gamle fiskebåtar og gamle fiskarar kunne få innpass i hjelpeskipsflåten. Og det var mykje ledig kapasitet. Sjøfolka var i ferd med å bli utflagga, fisket var nede i ein bølgjedal. Tidene hadde skifta ofte nok til at både skipsfarten og fiskeria hadde gjort det mogleg å byggja opp små kapitalbasar på bygdene. No var det om å gjera å hiva seg på ei ny bølgje. Det har teke ein dryg generasjon å klatra til topps på inntektsstatistikken. Den lokale kapitalen kom både frå fiskeri og oppdrett og olje, sidan også frå eigedom, norske kapitalistars trygge og subsidierte hamn. Kapital utanfrå er likevel det viktigaste fundamentet for oljeleveranseindustrien, Gud hjelper den som hjelper seg sjølv som framfor alt er forklaringa på den nye strilerikdommen og den aukande pendlinga frå byen til strilelandet. Det tradisjonelt låge utdanningsnivået på strilelandet er under oppgradering, ikkje minst har innflyttarane gjort sitt til å heva nivået. Og der pionerane har gått føre, kjem nye investeringar etter. «Det grå riket», bergfylt og jordmagert, utan industritradisjonar å snakka om, er blitt senter for verdsleiande undervassteknologi. Suksess avlar suksess. Skilnadene mellom bymann og stril blir stadig mindre. Men dei er ikkje heilt utraderte. Restane av gammal bedehuskultur heng att. Og strilane er like blå som dei alltid har vore. I fattigdom som i rikdom har dei alltid vore motstandarar av det regulerte og kontrollerte samfunnet. Etter kvart som Mammon har innteke Guds gamle plass, er blåfargen forsterka av uforstilt materialisme. Litt av den økonomiske uvissa som fiskeria førte med seg, heng også med i olje. Knapt nokon annan norsk folkestamme har gjort seg så avhengig av olja som strilane og jærbuane. Utan at dei enno har bygd seg opp like store gjennomsnittsformuar som dei som bur i meir tradisjonelle rikmannsstrok i Bærum og dei største byane, der kaksane også er mindre oljeavhengige. Strilar og jærbuar kan ikkje lenger flyta på gammal arv. Nådetida er over. No er det rikdommens byrder dei må aksla. Men nedrakking og sjølvforakt er ikkje djupare nedgraven i historia enn at det fordums hundsa fattigfolket bør vita kvar dei kjem ifrå. Villsau treng ikkje persiske teppe.

8 8 oljemagasinet CO A ST CE N T E R B ASE AS Vi møter kundens behov Logistikk og havn Yard Services Teknisk Eiendom Coast Center Base AS P.Box 55 N-5347 Ågotnes post@ccb.no Rekrutterer færre Rekrutteringen til oljeindustrien er i ferd med å flate ut, sier bransjesjef i Norsk Industri. Vi ser ikke lenger den samme offensiviteten i markedet når det kommer til rekruttering, sier Runar Rugtvedt, bransjesjef for olje og gass i Norsk Industri. Ifølge Rugtvedt er det generelle bildet for de største leverandørselskapene i oljeindustrien i ferd med å endre seg. De fem-seks største selskapene har hatt en veldig stor økning i antall ansatte de siste to årene. Nå ser vi at denne sterke veksten flater ut, noe som er forventet. Utflatingen er resultat av et mer stabilt investeringsnivå, økt outsourcing og uteetableringer hos norske selskaper. En annen årsak kan sees i sammenheng med at flere oljeselskaper utsetter eller skyver på prosjekter, sier Rugtvedt. Han mener rekrutteringsbehovet vil normalisere seg over tid, men at sysselsettingen fremdeles vil være på et veldig høyt nivå. Vi ser også at selskapene driver til dels med det vi kan kalle kannibalisme, det vil si at de «stjeler» arbeidskraft fra hverandre. Men det er et fritt arbeidsmarked, så dette er noe av dynamikken, forteller Rugtvedt. Ifølge Rugtvedt er rekrutteringen nå mer rettet mot å fylle opp behov for spesiell kompetanse, og den er avhengig av ordretilgang og prosjekter som selskapene lander. Vi trenger også andre typer arbeidskraft enn ingeniører og fagarbeidere. Innen IKT, finans, markedsføring og personal er det også behov for folk, og vi må få ungdommen til å se at teknologiindustrien har svært allsidige og interessante jobbmuligheter, sier Rugtvedt. We want your EXPERTISE Senior CAD Project Control Manager Lead Surveyor/Surveyors Planners Disipline Lead ROV Supervisors/Technicians

9 oljemagasinet 9 bt.no/okonomi næringslivsnyheter Vi søker ingeniører Mongstad &Haugesund I forbindelse med våre nylige inngåtte rammeavtaler på Mongstad og i Haugesund, søker vi ingeniører innen: PDMS Design Piping Struktur Prosess Elektro MC/ Comm. Begge avtaler er innen Vedlikehold &Modifikasjon og har en varighet på år. Les mer på våre hjemmesider. pdsprotek.no Nyåpning av Parker Store Storebotn på Askøy 3. oktober NTOS inviterer til nyåpning avavdeling Askøy, 3. oktober. Våre flunkende nye lokaler strekker seg over 900 m 2 og huser blant annet monteringsverksted, større lager og oppgradert Parker Store. Velkommen! Vår nye adresse er Storebotn 43, 5309 Kleppestø Vi forventer vekst iaskøy regionen, og er med denne utvidelsen forberedt på økt aktivitet hos nye og etablerte kunder. Vi er også innstilt på åutvide vårt service- og produktspekter ytterligere ved behov. Fra avdeling Askøy tilbyr vi blant annet hydraulikkpumper, -motorer, -ventiler, -filter, -aggregater, systemkonstruksjon og pneumatikk. Vi leverer også hydraulikkslanger og ledningskomponenter til både on- og offshore-markedet. NTOS har siden starten i2001 vært en sentral aktør for subsea- og oljeservicebransjen. Vierspesialister innen hydraulikksystemer og designer og produserer hydrauliske kraftpakker (HPUer). Vi tilbyr utstyrsutleie innen, testing, vedlikehold og service av slike systemer. Viproduserer trommelsystemer (reels) for slangesystemer til bruk på BOPer (blow-out preventer) og annet subseautstyr. NTOS leverer også hydraulikkutstyr for livbåtdaviter til det internasjonale skipsmarkedet. Møt oss på stand B NTOS er blitt en del av Advantecgruppen. ADVANTEC ble etablert i2005 og er idag en uavhengig leverandør av teknologiske produkter og tjenester til olje- og gassindustrien. Til subseamarkedet produserer vi blant annet utstyr for installasjon ogvedlikehold av olje- og gassbrønner (Workover Control Systems). Selskapet har etter denne siste investeringen, 310 ansatte ifire land og forventer en omsetning på mer enn 500 millioner kroner i2013. Møt oss på stand C3005 Andrew Martin Selger Andrew@ntos.no Tlf: Mob: Ole Jakob Jakobsen Verksmester Ole@ntos.no Tlf: Mob: Roy Hauge Service-ingeniør Roy@ntos.no Tlf: Mob:

10 10 oljemagasinet Verdensherredømme under vann På ti år har antall personer som jobber rundt oljebasen på Sotra doblet seg. Coast Center Base på Ågotnes er nå verdens største undervannsbase. Herdla MELAND LINDÅS Det jobber 4000 personer rundt oljebasen Coast Center Base (CCB) på Sotra. Det er ingen steder i verden hvor det foregår så mye subseaaktiviteter som rundt Hjeltefjorden, sier Trond Olsen, sjef for undervannsklyngen NCE Subsea. Det gulmalte offshoreutstyret på havbunnen har ført til at Olsen har omdøpt olje-eldoradoet rundt fjorden: Jeg pleier å kalle Ågotnes i Fjell kommune og Horsøy og Hanøytangen på Askøy for «Det gule triangel», sier Olsen. Veksten i offshoreindustrien har skjedd fort på strilelandet. FMC Technology etablerte seg på CCB-basen i 1994 med 15 personer. Den gang lå undervannsteknologiens store utfordringer på 300 meters dyp. Nå har FMC rundt 1100 ansatte bare på Ågotnes. De opererer og vedlikeholder utstyr som produserer olje og gass på nesten tre kilometers dyp i Mexicogolfen. Snart vil vi operere på dypere vann enn 3000 meter, og i farvann som er islagt halve året, sier kommunikasjonsleder Andreas Helgesen i FMC Technology. FMC Technology er verdens største undervannsselskap. Eierskapet er amerikansk, mens det meste av utstyret er norskutviklet og bygget på kjøpet av Kongsberg Subsea. Undervannsvirksomheten styres fortsatt fra Kongsberg, mens mye av drift og vedlikehold skjer langs Vestlandskysten. I verkstedet på Ågotnes peker Helgesen på noen gulmalte ventiler som er tatt opp fra havbunnen. De skal plukkes fra hverandre og overhales. Når en slik skal settes ned igjen på nesten 3000 meters ØYGARDEN FJELL ASKØY CCB Ågotnes grafikk@bt.no z fakta oljesektoren Breivik Hanøytangen Horsøy Kleppestø Bergen sentrum Straume BERGEN n I fjor sto petroleumssektoren for over 23 prosent av den samlede verdiskapningen i landet (BNP). n Statens inntekter fra oljesektoren bidro året før med 30 prosent av statens samlede inntekter. n Vi har så langt hentet opp 44 prosent av det myndighetene tror er de samlede ressursene på sokkelen. n Norge er rangert som den syvende største oljeeksportøren og den tredje største gasseksportøren i verden. n Oljefondet er nå på over 4555 milliarder kroner, som tilsvarer mer enn kroner pr. nordmann. I tillegg kommer verdiene av oljen og gassen som ligger igjen i bakken. Kilde: Olje- og energidepartementet og Statistisk sentralbyrå dyp, skal den treffe nøyaktig på et brønnhode med en drøy halvmeter i diameter. Det skjer under svært skiftende vær og vannstrømmer, sier han. Hovedverktøyet er undervannsroboter (ROV-er) som skrur fast, løsner, eller gjennomfører andre oppgaver under ekstremt trykk i stummende mørke. Frykten var lenge at norsk oljeteknologi og leverandørindustri skulle krympe i takt med oljeproduksjonen på norsk sokkel. Økonomer bekymret seg for at norsk oljeteknologi skulle bli for dyr. Resultatet så langt er at norsk offshoreindustri selger nesten like mye varer og tjenester i utlandet som de gjør innenlands. Ifølge Olje- og energidepartementet har offshorenæringen økt sin samlede omsetning fra 248 milliarder kroner i 2009 til 361 milliarder kroner i Det tilsvarer en vekst på 48 prosent på to år. Svært mye av dette er eksport. Ifølge Rystad Energy økte petroleumsrettede selskaper sin eksport fra 118 milliarder til 152 milliarder kroner i perioden 2009 til En rekke av de norskbaserte selskapene er også dominerende i de andre store offshoreprovinsene i verden, som Brasil, Australia og til dels Vest-Afrika. I Brasil er Norge den neste største utenlandske oljeinvestoren, sier NCE Subsea-sjef Trond Olsen. Denne utstyrsindustrien sysselsetter over mennesker her til lands, i mer enn 4000 ulike bedrifter. Olsen er ikke bekymret for at utviklingen i Norge vil stagnere etter hvert som norskbaserte selskaper ekspanderer utenlands. Det styrker bare konkurran- seevnen til de norske offshorebedriftene å bli utsatt for internasjonal konkurranse. Dessuten snakker vi også her om en norsk modell, mer enn produkter som kan kopieres. Vårt store konkurransefortrinn er en kultur som er lite hierarkisk og hvor samhandlingen foregår på tvers, sier Olsen. Han mener strenge krav fra myndighetene også har vært et konkurransefortrinn, som forplanter seg nedover i næringskjeden. Krav til sikkerhet, effektiv produksjon og god avkastning presser frem en plan fra oljeselskapene om å få ut maksimale mengder petroleum fra hvert enkelt felt på en så sikker måte som mulig. Oljeselskapene vender seg igjen til de store leverandørbedriftene og ber om de beste løsningene for å klare dette. De store leverandørene gjør det samme overfor sine underleverandører, sier Olsen. Dermed blir selv små smarte bedrifter utfordret til å komme med sine løsninger. Ifølge Olsen er det mange andre steder i verden hvor oljeselskapene bestemmer løsningene, og i detaljbestiller hva de vil ha. Og det blir jo ikke så mye utvikling av slikt, sier han. Det er CCB som eier alle byggene og driver infrastrukturen på oljebasen på Sotra. Leder for salg og marked på CCB, Arne Aarvik, beskriver området på Ågotnes som et maritimt kjøpesenter. De store trekkplastrene som

11 oljemagasinet 11 OPP FOR OVERHALING: Jørgen Monsen Heggernes (fra v.) og Espen Asis Espeland hos FMC Technology fikser og overhaler undervannsutstyr. Sotra best på næringsutvikling drar andre oljerelaterte bedrifter til Sotra er først og fremst Statoil, FMC Technology og Aker Solution. De har alle store organisasjoner på strilelandet. Kjøpesentre er opptatt av å ha pol, apotek og den riktige miksen av butikker. Vi i CCB er også opptatt av å kunne levere alle typer tjenester her på basen, sier Aarvik. Kjell Østerbø Marie Havnen (foto) kjell.osterbo@bt.no NÆRINGSUTVIKLER: Trond Olsen, leder undervannsklyngen NCE Subsea på Sotra, som nå premieres for å være blant de beste i verden. INDUSTRIBY: Området rundt oljebasen CCB på Ågotnes har vokst seg til en stor industriby, med rundt 4000 ansatte. Norge har 12 næringsklynger som kan hevde seg på verdenstoppen innen sine felt. Den aller beste av disse ligger på Sotra. NCE Subsea har mottatt gullmedalje fra European Cluster Excellence Initiative (ECEI) for sin måte å drive en næringsklynge på. Det er en stor anerkjennelse å få utmerkelse for at måten vi jobber på er blant de beste i verden, sier Trond Olsen, sjef for NCE Subsea. Gullvinneren på Ågotnes er en av 12 klynger i Norge med status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Disse er etablert for å fremme innovasjon i Norges mest vekstkraftige næringsklynger. Klyngen på Sotra skal bidra til å styrke og internasjonalisere undervannsindustrien i bergensregionen. NCE-klyngene er ikke permanente. De er tiårige program i samarbeid med Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Om tre år vil NCE Subsea ha avsluttet sitt program, men Olsen har stor tro på et nytt liv etter den tid. Et nytt program med en dobling av ressursene er under utvikling, under navnet Global Centres of Expertise, og det forventes at fire fem norske klynger vil bli tatt opp i dette programmet. Olsen tror det er store sjanser for at NCE Subsea vil være blant disse. Sotra-klyngen har vært en drivkraft i etableringen og utviklingen av ingeniørstudiet i undervannsteknologi. Bachelorstudiet drives av Høgskolen i Bergen på Straume.

12 12 oljemagasinet Fortsetter vi i samme tempo, risikerer vi at luften blir fall i oljeaktiviteten er det vi bør frykte mest, ifølge N Øystein Thøgersen er professor i makroøkonomi ved Norges Handelshøyskole Er det fordi vi er blitt rike og mette, eller er det fornyet klimaengasjement som gjør at vi nå diskuterer å la deler av oljen og gassen på norsk sokkel bli liggende? Når man har det veldig bra, er det lett å komme med slike politiske anbefalinger. Spørsmålet er om de som foreslår dette, kjenner prisen i form av redusert velferd, og om folk flest er villig til å betale en slik pris. Å begrense oljeproduksjonen er vel ikke noe nytt tema i norsk politikk? Nei. På 70-tallet hadde vi lange diskusjoner i Stortinget som var et forsøk på å glatte ressursbruken utover i tid, slik at vi ikke skulle få en overoppheting av økonomien. Debatten hadde ingenting med klima å gjøre, og fikk ingen praktiske konsekvenser. I stedet fikk vi Oljefondet og handlingsregelen på et senere tidspunkt, som bestemmer hvor mye penger vi årlig bør bruke fra fondet. Hvis et stortingsflertall vil la store deler av oljen og gassen ligge, hvordan bør de gjøre det for å begrense de økonomiske konsekvensene? Oljebransjen er så langsiktig at å styre tempoet på aktivitet som allerede er i gang grenser til å være praktisk umulig. Hvis man ønsker å la olje ligge igjen i bakken, bør man la være å åpne opp nye områder for leting. Kan du prøve å beskrive hvor oljeavhengig den norske økonomien er blitt? Oljeavhengigheten er fryktelig stor. Når det gjelder bruken av statlige oljepenger, har vi tatt oss av den gjennom handlingsregelen. Men investeringsaktiviteten i oljesektoren vil bare i år passere 200 milliarder kroner. Selv om leverandørindustrien først og fremst etterspør kapital, er det mange jobber og personer i servicesektoren som indirekte lever av oljevirksomheten. En betydelig krymping av leverandørindustrien vil alle merke, gjennom lavere lønninger, lavere boligpriser, lavere velferd og høyere arbeidsledighet. Men det er mer sannsynlig at noe slikt vil skje som følge av at vekstproblemer i Kina og Brasil kan gi lavere oljepriser, enn gjennom et politisk vedtak her hjemme om å la oljen ligge. Er vi for avhengig av arbeidsinnvandringen, slik som Kuwait-økonomien? Nei, selv om vi har fått en betydelig arbeidsinnvandring, og lønninger godt over det andre europeere har, så har ikke oljen gjort oss late. Vil oljeindustrien lett kunne konverteres til andre næringer? Det tror jeg går fint. Norsk oljeekspertise har mye å skryte av. Når disse hodene ikke har så mye oljeteknologi å jobbe med lenger, vil de fylle hodene med andre smarte ting. Hvilke konsekvenser har hvermannsen mest grunn til å frykte? At oljeaktiviteten faller brått, enten det nå skyldes prisfall eller helt ny utvinningspolitikk. Da kan utslagene bli dramatiske. En gradvis utfasing av den norske olje- og gassproduksjonen er klart å foretrekke. Problemet er at slike ting sjelden skjer helt gradvis. Er det sannsynlig at vi lar store deler av olje- og gassressursene ligge? Nei. De globale klimakonsekvensene vil i beste fall være usikre. Velferdsprisen vil derimot være så høy at det blir vanskelig å ikke la den ramme folk flest. Og det vil ikke de store partiene være med på. Kjell Østerbø Marie Havnen (foto) kjell.osterbo@bt.no

13 oljemagasinet 13 for dårlig til å puste, sier professor i geofysikk. Et brått HH-professor. Bør vi la oljen og gassen bli liggende? Peter M. Haugan er professor på Geofysisk Institutt ved Universitetet i Bergen Hvordan vil våre barnebarn få det om vi ikke lar en del av oljen og gassen bli liggende under bakken? Det ser nå ut til at CO 2 -nivåene ved slutten av dette århundret vil være så høye at våre barnebarn vil ha ubehag med å puste. Om knappe 90 år vil konsentrasjonene av karbondioksid i atmosfæren nærme seg 1000 ppm (deler pr. million, red.anm.). Da har atmosfæren nådd det som er grensenivå for å drive undervisning i et klasserom. Problemet da er at det ikke hjelper å gå ut for å trekke frisk luft. I dag er konsentrasjonene av CO 2 nesten 400 ppm i atmosfæren, og selv et nivå på 600 ppm har ubehagelige effekter. Man kan jo få pustebesvær allerede av å høre på slike scenarier. Da kan du vite at de marine organismer får det enda verre. De har allerede CO 2 i blodet og indre organer. Når CO 2 -nivået også øker i vannet, vil organismene få det svært ubehagelig. Har vi allerede sluppet ut så mye CO 2 at vi uansett vil nå ubehagelige nivåer? Nei, det er ikke for sent å forhindre et slikt nivå, men vi begynner å få fryktelig dårlig tid. Hva skal til? Det spørsmålet har en særdeles kompetent forskergruppe nettopp svart på gjennom rapporten, Global Energy Assesment. De fikk som oppgave å nå togradersmålet, samtidig som hele verden skulle få tilgang til elektrisitet, luftforurensningen skulle reduseres og energisikkerheten forbedres. For å nå disse målene trenger vi ikke å redusere levestandarden betydelig, men heller øke investeringene i den ikkefossile energisektoren med prosent årlig, sier forskergruppen. Og energiinvesteringene står for bare en til to prosent av bruttonasjonalproduktet i løpet av ett år. Så lett? Ja, målt i kroner og øre snakker vi bare om en litt forsinket velstandsutvikling, men til og med valgkampen her hjemme i lille Norge viste hvor vanskelig det er å få det til i praksis. Hvor foreslår du at vi begynner? Vi bør begynne med det enkleste og mest opplagte: Energieffektivisering. Det er ikke sant som energiminister Ola Borten Moe sier, at vi må ha mer energi til alle. Det ligger et kjempepotensial i å redusere energitapene, og vi får like mye lys av en sparepære som en annen pære. Så hva er problemet? I motsetning til oljeselskaper som produserer olje og gass, er det ingen økonomiske krefter eller lobbyister som taler energieffektiviseringens sak. Hva med myndighetenes innsats for å avvikle petroleumsavhengigheten? Myndighetene viser til sin satsing på forskning, for eksempel på havvind. Men det er en avsporing, som neppe er alvorlig ment. Det de virkelig gjør er noe så besnærende som å satse for fullt på olje- og gassproduksjonen i nye tiår, men utad likevel diskutere mulighetene for en begrensning. Hva burde de gjort? De burde la være å åpne nye områder for leting. Oljeaktiviteten vil likevel være stor i de tilgjengelige områdene i mange år fremover. Samtidig burde det nye stortinget satse betydelige investeringer i en overgangsfase, bort fra vår oljeavhengighet. Det skal derfor bli veldig interessant å se hvilke rammevilkår de populære elbilene vil få fremover.

14 14 oljemagasinet Tapper de tapte ressursene Slik ville det sett ut under Bergen sentrum Omtrent slik ville det sett ut om boringen Statoil foretar seg et par kilometer under havbunnen på Trollfeltet skulle foregått i Bergen sentrum. Fra en brønn ned Fjellsiden borer man horisontalt videre i flere grener. Hver gren styres med en ekstrem presisjon for å kunne få med seg maksimale mengder med olje. Jo tettere grenene ligger, desto bedre blir reservoaret drenert. GULLHODER: Hadde noen av tingene vi holdt på med på Troll blitt fiasko ville ikke fått fortsette, sier Tor Madsen (til v.), som har ansvar for rundt 25 av Statoils feltutviklingsprosjekter. Seks mil vest for Bergen ligger Troll-feltet. Da feltet ble opp daget ble det regnet som Europas desidert største offshore-gassfelt. Men oljen lå i så tynne lag at man ikke så noen mulighet for å få den opp på en lønnsom måte. På Statfjord og Oseberg støttet vi oss på kjent teknologi og britisk sektor som lå ti år foran oss i utvikling. For oljeutbyggingen av Troll fantes det ingen løsninger. Da vi vurderte mulighetene for å bore horisontalt, var det bokstavelig talt å pløye bar mark, sier Tor Madsen, direktør for feltutvikling Nordsjøen Vest i Statoil. Den gang jobbet Madsen for Hydro, og hadde ansvaret for oljeutbyggingen på Troll. Ivar Aasheim, feltutviklingdirektør i Statoil, jobbet for Shell. Jeg husker godt at en av ekspertene i selskapet sa den gang at hvis dere klarte å bore så mye som en meter horisontalt, så skulle han spise hatten sin, sier Aasheim. Første brønnen produserte så bra at vi ble veldig positivt overrasket. Vi hadde vanskelig for å tro på resultatene, minnes Madsen. Mengden olje og gass som er hentet opp fra norsk sokkel er større enn hos noen andre oljeprovinser i verden. Det er gjort få store funn de siste tre tiårene, men likevel har andelen av olje og gass man klarer å få opp fra norsk sokkel nesten doblet. Innovasjon har drevet det norske oljeeventyret. På Trollfeltet ble boreteknologien kombinert med en rekke andre ny vinninger. Ved å bore i flere grener sikret oljeselskapene Historien om oljefeltet Troll optimal drenering av oljen i reservoarene. Den stadige utviklingen gjør at det kan hentes mer verdier ut av eksisterende felt. På Ekofisk, det første store feltet på norsk sokkel, regnet man med å Trollfeltet ble definerte som få ut 17 proet rent gassfelt, fordi man ikke sent av oljen trodde det var mulig å få ut oljen fra og gassen fra de tynne oljelagene. Men ved reservoarene. hjelp av horisontal boring er I løpet av 40 Troll også blitt et av våre år har dette feltet skapt inntekaller største ter på rundt 1900 oljefelt. milliarder kroner. Med de siste investeringene som nå gjøres, forventer operatøren å få ut 52 prosent av petroleumsreservene. Slikt blir det penger av. Å få ut maksimalt av verdien i et felt er samtidig et kappløp med tiden. Når gass hentes ut fra feltene får oljeselskapene det travelt med å få ut oljen. Derfor ga Øystein Michelsen, sjef for Statoils virksomhet på norsk sokkel, kollegene følgende utfordring: Tiden det tar fra det gjøres funn til det er i produksjon, skal ned fra 60 til 30 måneder. De aller fleste av våre småog middels store felt som gjerne koster fire til ti milliarder kroner, bygges nå ut etter disse «fast-track» prinsippene. Tiden fra funn til produksjon er så langt redusert til 36 måneder. Vi er ikke langt unna målet til Øystein, sier Aasheim. Et av våre største oljefelt Kjell Østerbø Marie Havnen (foto) knut hjortland (grafikk) Kilde: Statoil kjell.osterbo@bt.no Første funn i det som senere er blitt kalt Troll-olje. Oljelagene var så tynne at man på det tidspunktet ikke trodde det kunne bli lønnsomt å få oljen opp. Hydro fikk godkjent utbyggingsplan for Troll-olje, etter mange år med forskning og utvikling av blant annet boremetoder. Hydro produserer olje fra Troll B. Betongunderstellet ble laget på Hanøytangen og plattformen slepet ut Hjeltefjorden.

15 oljemagasinet 15 Karrierer på tvers Ekspertene trodde ikke det var mulig å pumpe opp oljen fra Troll-feltet. Nå regner Statoil med å ta ut olje til verdien av et norsk statsbudsjett. Noen har hatt mer å si for Statoils suksess enn andre. Men til syvende og sist handler det om teamarbeid, sier Tor Madsen. Her kommer brønnen som er lagt i rør, og boret ned fra Troll-B plattformen. Foto: Helge Sunde. Grafikk: Knut Hjortland / grafikk@bt.no Statoil Utbyggingen av Troll C blir godkjent. Den ble åpnet tre år senere av daværende næringsminister Lars Sponheim. Troll Pilot blir installert på 340 meters dyp. Det er et anlegg på havbunnen for separasjon og reinjeksjon av produsert vann. Katie Melua holder den dypeste konserten i verden i bunnen av foten på Troll B-plattformen, på over 300 meters dyp. Så langt er det investert 83 milliarder kroner i Troll-olje utviklingen. Det er planer om bruke ytterligere 34 milliarder kroner. For øyeblikket har feltutviklingsdirektør i Statoil Ivar Aasheim over hundre prosjekter i luften, til en verdi som ikke er så langt fra et norsk statsbudsjett. Kollegaen Tor Madsen, direktør for feltutvikling Nordsjøen Vest i Statoil, har ansvar for rundt 25 prosjekter. Mye av Statoils sentrale teknologierfaringer er samlet i disse to hodene. Som fersk sivilingeniør fra teknisk fysikk i Trondheim, begynte Madsen på Hydros forskningssenter. I Hydro, og senere Statoil, har han vært mange ulike arbeidsoppgaver. Jeg er en teoretiker som har drevet med mange praktiske problemstillinger. Og det er lettere å få øye på de tekniske mulighetene når du får sett verden fra ulike vinkler, sier Madsen. Han understreker oljeutvinningen er teamarbeid, hvor mellomlederne har en nøkkelrolle. De blir som spillende trenere, sier han. Også Ivar Aasheim studerte i Trondheim, men ble petroleumsingeniør. Han har jobbet for ulike oljeselskaper over hele verden. Men i likhet med Tor fant han seg kone fra Bergen, og det ble viktig å kunne bo her. Jeg startet med å kjøre regnemodeller på reservoarer, og gikk deretter over til å bli praktisk boreingeniør. Aasheim har senere vært undergrunnsleder, plattformsjef, driftssjef og områdeleder. I 1993 var Madsen sjefen til Aasheim, men nå er det omvendt. Det som betyr noe er å kunne lykkes med interessante arbeidsoppgaver. Å lede for å sikre fremdrift er det spennende, ikke i seg selv det å være sjef, sier Madsen.

16 16 oljemagasinet Kjempen som gjorde Norge til oljestormakt Statfjord-feltet finansierte Statoils enorme vekst, fylte opp statskassen og gjorde Norge til oljenasjon. Norges største felt er snart tømt, og skulle for lengst vært pensjonert. Det er som å besøke Grand Canyon for første gang. Det er svimlende langt ned vannflaten. De kolossale betongbeina stuper ytterligere 150 meter ned i det mørke havet før de når bunnen. Her ute blir du slått av hvor diger oljevirksomheten er. Gigantfabrikken driver grovbehandlingen av råoljen og gassen som finnes dypt der nede. Vann og slam blir renset, og skilt ut oppe på plattformen. Gassen pumpes til Kårstø, mens råoljen fraktes til Mongstad eller andre raffinerier, hvor det hovedsakelig lages bensin eller diesel av den. De tre plattformene på Statfjord produserte i 1987 like mye olje og gass som hele oljestaten Kuwait, eller omtrent fire ganger så mye som hele Norge brukte av bensin og andre oljeprodukter. På det meste utgjorde inntektene fra Statfjord hele 80 prosent av Statoils driftsresultat. Det har ikke bare vært jubel. Statfjord A-plattformen var kostnads beregnet til 1,7 milliarder kroner. Da den var klar for produksjon i 1979, to år forsinket, lød sluttsummen på 7,6 milliarder kroner. Dermed ble denne kjempen til havs plutselig den største skandalen i norsk oljevirksomhet, som måtte granskes av et eget utvalg. Da produksjonen endelig kom i gang var oljeprisen på topp. Etter bare 96 dager ble det produsert olje for et beløp som tilsvarte hele kostnadsoverskridelsen. Dermed var fiaskoen glemt, og Statfjord har siden vært Nordsjøens store melkeku. Det aller meste av oljen og gassen i feltet er produsert, og Statfjord A skulle for lengst vært stengt. Ny teknologi har imidlertid gjort det mulig å presse ut enda flere olje-dråper, og dermed får de tre Statfjord-plattformene forlenget liv. For A- og C-plattformen går det mot slutten. De skal etter planen stenges i 2020, mens Statfjord B vil holde det gående i ytterligere 12 år til. Kjell Østerbø kjell.osterbo@bt.no

17 oljemagasinet 17 pengemaskin: Statfjord A slepes ut fra Stord, 3. mai Inntektene fra Statfjord utgjorde på det meste 80 prosent av Statoils driftsresultat. arkivfoto: helge sunde, samfoto/scanpix

18 18 oljemagasinet Starter forskerkarrieren på videregående Tre elever ved forskerlinjen ved Danielsen videregående skole vant Statoils realfagpris 2013 og en guidet tur på Statfjord A. De er ikke fremmed for en fremtid i oljeindustrien. Finner jeg noe jeg vil studere, virker forskertilværelsen helt perfekt, sier Rebekka Frøystad (18). Hun er en av de tre vinnerne av Statoils realfagpris i år. Premien var en tur til Statfjord A-plattformen sammen med de to andre på vinnerlaget, klassekameratene Lea Sjurine Starck (17) og Simon Stava (17). De tre vant realfagprisen med en omfattende besvarelse omkring dilemmaer ved bruk av ulike energikilder, og en kampanjefilm for energisparing. Vinnerlaget tilhører det første kullet på den ferske forskerlinjen ved Danielsen videregående skole i Bergen. Det er en realfaglinje, men med ekstra vekt på forskning. I første klasse betyr det tre timer forskning i uken. I de timene hadde vi mye metode. Vi drev med ulike målinger og skrev rapporter, sier Stava, som nå er elev på tredje året. De får undervisning som er z fakta realfagprisen n Hensikten med Statoils realfagpris er å stimulere nysgjerrigheten for teknologi- og realfagene. Det er en nasjonal konkurranse med regionale vinnere for hver landsdel og et nasjonalt vinnerlag. n I år var det 180 deltakere (106 gutter og 74 jenter) som jobbet i grupper på to eller tre. Alle leverte omfattende besvarelser om energikilder og en kampanje i form av en video eller Power Point. n Konkurransen er et samarbeid mellom Statoil og seks regionale vitensentre i Norge. noe mer analytisk enn ved andre linjer, sier fysikklærer Anne Elisabet Indrebø ved Danielsen. Forskerlinjen ved Danielsen ikke er den eneste i sitt slag i landet, ifølge Indrebø. Så langt har vi god erfaring med linjen, og det er veldig flinke elever som går der. Fysikklæreren er med på turen til plattformen. Hun sitter sammen med de tre forskerspirene i det største møterommet på Statfjord A. Der de får høre hva Statoil egentlig holder på med på en oljeplattform. Noe som har krevd mye forskning her ute, er måten vi nå borer på. Det skjer både horisontalt og flere kilometer under havbunnen, forklarer drifts- og vedlikeholdsleder på platt formen, Jan Thore Vassdal. Boringen er nesten like presis som om en tannlege sto i Haugesund og boret i tennene dine i Bergen, sier Vassdal. Turen til Statfjord A har så langt ikke redusert interessen PREMIERTE FORSKERSPIRER: Rebekka Frøystad (i midten) og klassekompisene Simon Stava (til v.) og Lea Sjurine Starck vant i år Statoils realfagpris. Premien var en tur til Statfjord A. De går siste året på forskerlinjen ved Danielsen videregående skole. for en fremtid i oljevirksomheten. Jeg er ikke så flink med hendene, så det må bli noe tenke arbeid, og helst på land, sier Lea Starck. Hun har lyst til å studere matematikk og fysikk, enten ved Universitetet i Bergen eller et universitet i Tyskland. Simon Stava vurderer sivilingeniørutdanning i Trondheim, men har ikke bestemt seg helt ennå. Alle tre tror en karriere i oljeindustrien kunne vært spennende. Det er en næring som ikke er særlig populær blant de mest klimabevisste. Hva tenker dere om det? Norge kan ikke bare stanse produksjonen av olje. Vil må jo bruke de ressursene vi har. Det er lenge til vi kan skifte oljen med bare fornybare energikilder, sier Stava. Vi kommer uansett til å finne nye og mer fremtidsrettede måter å produsere oljen på, sier Frøystad. Ingen av dem ser på en lavere oljeaktivitet som en risiko dersom de velger en fremtid i oljenæringen. Jeg tenker at lavere oljeproduksjon kanskje bare er positivt. Da må vi finne på noe som er bedre for menneskeheten, sier Frøystad. Kjell Østerbø marie havnen (foto) kjell.osterbo@bt.no

19 oljemagasinet 19 Jobb Vestlandetsjobbmarked Stillingsannonser i alle Bergens Tidendes kanaler: AVIS NETT BRETT MOBIL Kontakt oss: tlf btjobb@bt.no

20 20 oljemagasinet I kø for å studere på Sotra Det er bare de beste studentene som tatt opp til undervannsteknologi på Sotra. Den treårige ingeniørutdanningen er den vanskeligste å komme inn på i Norge. 903 håpefulle søkte på opptak til utdanningen på Straume i år. Bare 62 studenter kom inn. 27 av disse er jenter, og ingen ingeniørlinjer ved Høgskolen i Bergen har en høyere kvinneandel. Vi har seks ukers praksis ute i bedriften i første klasse, sier Målfrid Carina Nødland (27). Og vi har gode muligheter for å jobbe i utlandet når vi er ferdige, sier Monica Kjørlaug Gustavsen (26). De to venninnene er så langt godt fornøyd med miljøet i første klassen. Litt skummelt er det, men heldigvis er ingen redde for å spørre, sier Gustavsen. Mange har en fagutdanning før de begynner her ute, og nesten alle har jobb før de er ferdige, sier Dagfinn Blehr. Han er studiekoordinator for denne linjen. Noen av de ferske studentene har virkelig skiftet beite. Nå i høst møtte en sykepleier, en politimann og en tannlege opp i de nye lokalet ute på Straume. Den eldste studenten på dette studiet er 50 år. Oljebedriftene rundt Bergen, med næringsklyngen NCE Subsea i spissen, var motor for å få i gang denne bachelorutdanningen i Høgskolen i Bergen har tatt den videre til suksess, og jobber nå med å videreutvikle masterutdanningen, og et mulig doktorgradsprogram innen undervannsteknologi. Dagens masterprogram blir dels av viklet i Bergen og dels i Trondheim i samarbeid mellom Høgskolen og Universitetet i Bergen, samt NTNU i Trondheim. z fakta ingeniørlønninger n 1. oktober i fjor tjente norske oljeingeniører i gjennomsnitt kroner i måneden, mens ingeniører som ikke jobbet i oljen tjente kroner i måneden. n Sivilingeniørene som jobber i oljen tjente kroner i måneden, mens de som ikke jobbet i oljen tjente kroner. n Den rikeste petroleumsingeniøren i Norge er Øystein Stray Spetalen. Investoren er utdannet sivilingeniør innen petroleumsteknikk og har en likningsformuen på 1,6 milliarder kroner. Kilde: NHO og Skatteetaten Det som skiller skoleopplegget på Straume fra andre ingeniørutdanninger, er det tette samarbeidet med bedriftene, og mulighetene som åpner seg mot utlandet. Vi ønsker å utdanne ingeniører som har vært skitne på fingrene. Det prøver vi å få til gjennom seks ukers praksis ute i bedriftene, noe som gir mange studenter mulighet for å få sommerjobb, sier Blehr. Underveis i utdanningen blir det også en del bedriftsbesøk og bedriftskvelder, hvor ulike bedrifter presenterer seg. Senere er det mange som skriver bacheloroppgaven sin fra samme bedrift, ifølge studiekoordinatoren. Industrien har på sin side vært med å bestemme valgfag og til dels faginnholdet i disse, og finansierer fortsatt deler av undervisningen. Utdanningen samarbeider med universitetet i Vila Velha nær byen Vitoria i Brasil. Til våren kommer 30 studenter og tre pro UTDANNING NUMMER TO: Monica Kjørlaug Gustavsen (26, til v.) er utdannet frisør, mens venninnen Målfrid Carina Nødland (27) er tannpleier, det er fristende å kunne få jobbe i utlandet, sier Nødland. Det blir i hvert fall et mer utfordrende og krevende arbeid, sier Gustavsen. Oljedugnad skal lokke fessorer fra dette universitetet på workshop til Sotra i to uker. Året etter drar vi to uker til Brasil, og gjennomfører tilsvarende faglig program der nede, sier Blehr. For Målfrid Nødland og Monica Gustavsen er det spennende arbeidsoppgaver, mer enn høye lønninger, som har lokket dem til skolebenken på Straume. De fleste av oss bor nok i Bergen sentrum, tror Nødland. Dermed blir det en del reisetid og kø, slikt det også er for mange ferdigutdannende oljeingeniører på Sotra. Stine Marie Haga bor på Os, og ofrer opptil to timer i kø for å komme seg til den populære ingeniørlinjen på strilelandet. Hun tok et friår i fjor, og reiste rundt i Kina for lære seg språk og kultur. Det ga mersmak. Mulighetene for å jobbe utenlands etter endt utdanning var viktig da jeg søkte meg hit, sier hun. Kjell Østerbø Marie Havnen (foto) kjell.osterbo@bt.no Denne høsten tok 32 ingeniørstudenter første skritt i karrieren i nyoppussede lokaler ved Florø Idrettssenter. Det er en avlegger av undervannsteknologistudiet på Sotra som nå er i gang i kystbyen lenger nord. Det er veldig viktig at vi endelig får et høyskolemiljø i Florø. Plutselig får vi tilført unge voksne, etter i årevis å ha mistet ressursene denne aldersgruppen representerer. Hele byen har derfor satset stort for å skape et miljø som de nye studentene skal trives i, sier Øyvind Østrem, studiekoordinator for nysatsingen. I likhet med linjen på Straume er det Høgskolen i Bergen som har ansvar for undervisningen, og opplegget er bortimot en kopi av det man har på Sotra. Ingeniørstudiet i Florø er blitt til som følge av en gedigen dugnad mellom næringslivet, Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og hele byen. Det lokale næringslivet har samlet inn 11 millioner kroner til undervisningen, og 21 sivilingeniører og ingeniører fra lokale bedrifter har lovet å bidra til undervisningen. Det kommer i tillegg til undervisningen fra de to høyskolene. Pensumet vil bli det samme, med praksisperiode ute hos bedriftene til våren, sier Østrem. For de mange bedriftene på oljebasen Fjordbase er nyskapningen etterlengtet. Der sliter de med å få tak i ingeniører. De har vært en drivkraft for å sikre den veksten de ønsker seg, sier Østrem. Rundt en tredjedel av de nye studentene er fra Florøområdet. Like mange er fra Vegard Brandsøy (23) Kenneth Aukland (23) Siri Andvik (18) Hvorfor studerer du undervannsteknologi på Sotra? Det var en populær linje hvor vi er sikret jobb når vi er ferdige. Og så er det fryktelig spennende å jobbe med ny teknologi og store dimensjoner nede på havbunnen. Veldig mange av mine kompiser skal bli ingeniører, men slett ikke alle kommer inn her. Da er det gøy å være en av dem som er kapabel til det. Lurte også litt på NTNU, men jeg bor i Bergen. Jeg visste jeg ville bli ingeniør, og det sto mellom NTNU i Trondheim og Bergen. Jeg bor jo her, og undervannsteknologi høres spennende ut. Dessuten er det god jobbmuligheter etterpå.