Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 15 2012 Side 2495 2703 NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv."

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr Utgitt 11. mars 2013

2 Dette er siste hefte i 2012-årgangen. Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2011 Feb. 17. Deleg. av myndighet til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) (Nr. 1554) Des. Nov. Forskrifter 2007 Okt Feb. 14. Ikrafts. av lov 14. desember 2012 nr. 82 om endringer i lov om offentlige anskaffelser m.m. (offentlig tilsyn med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter) (Nr. 1324) Deleg. av myndighet etter naturmangfoldloven 18 tredje ledd første punktum (Nr. 1359) Forskrift om sensurfrist for mastergradsoppgaver ved Universitetet i Bergen (UiB) (Nr. 1851) Mellombels forskrift om lengre sensurfrist for førstesemesteremne ved Universitetet i Bergen (Nr. 1917) Des. 6. Forskrift om opptak til Høgskulen i Volda (Nr. 1321) Des. 17. Forskrift om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet m.m. (dekkmerkeforskriften) (Nr. 1325) Des. 19. Forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger (Nr. 1329) Des. 19. Forskrift om kommunenes beregning og innkreving av kai-, vare- og passasjeravgift (Nr. 1331) Des. 19. Forskrift om takseringsregler til bruk ved ligningen av utenlandske artister for inntektsåret 2013 etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister (Nr. 1332) Des. 19. Forskrift om forbud mot fiske og fangst av brugde, pigghå og håbrann og silkehai i 2013 (Nr. 1334) Des. 19. Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2013 (Nr. 1335) Des. 19. Forskrift om renter ved forsinket betaling (Nr. 1340) Des. 19. Forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever i buss (Nr. 1342) Des. 19. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom (Nr. 1351) Des. 18. Forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2013 (Nr. 1366) Des. 19. Forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 (Nr. 1368) Des. 19. Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2013 (Nr. 1370) Des. 20. Forskrift om overgangsordninger i forbindelse med endringer i folketrygdloven 15 6 fra januar 2013 (Nr. 1379) Des. 20. Forskrift om levering av kontrollopplysninger fra drosjesentraler (Nr. 1382) Des. 20. Forskrift om regulering av fisket etter reker i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 (Nr. 1385) Des. 20. Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 (Nr. 1386) Des. 20. Forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 (Nr. 1387) Des. 20. Forskrift om forskningsavgift på landbruksprodukter (Nr. 1417) Des. 21. Forskrift om forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd (Nr. 1418) Des. 20. Forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer (Nr. 1424) Endringsforskrifter 2012 Des. 14. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 1322)

3 Des. 14. Endr. i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet (Nr. 1323) Des. 17. Endr. i forskrift om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften) (Nr. 1326) Des. 18. Endr. i forskrifter om gebyr i matforvaltningen for lønns- og prisjustering 2013 (Nr. 1327) Des. 18. Endr. i forskrift til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) (Nr. 1328) Des. 19. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 1330) Des. 19. Endr. i forskrift om valg til Sametinget (Nr. 1333) Des. 18. Endr. i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak (Nr. 1339) Des. 19. Endr. i forskrift om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling (syketransportforskriften) (Nr. 1341) Des. 19. Endr. i forskrift om tilskudd til studentboliger (Nr. 1343) Des. 19. Endr. i forskrift om studentsamskipnader (Nr. 1344) Des. 19. Endr. i forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger, forskrift om skipsmedisin og forskrift om bygging og drift av passasjerskip drevet med gass (Nr. 1345) Des. 19. Endr. i forskrift om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje (Nr. 1346) Des. 19. Endr. i forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS (Nr. 1347) Des. 19. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, egg og embryo av visse dyrearter (Nr. 1348) Des. 19. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av embryo av storfe (Nr. 1349) Des. 19. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av oksesæd (Nr. 1350) Des. 19. Endr. i forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land (Nr. 1352) Des. 19. Endr. i forskrift om andres bruk av innretninger (Nr. 1353) Des. 20. Endr. i forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften) (Nr. 1354) Des. 20. Endr. i forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) (Nr. 1355) Des. 20. Endr. i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). (Nr. 1356) Des. 20. Endr. i forskrift om utforming og utrustning av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften) (Nr. 1357) Des. 20. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1358) Des. 6. Endr. i forskrift om tildeling av bachelorgrad ved Høgskolen i Harstad (Nr. 1360) Des. 10. Endr. i forskrift om forbud mot å stille ut hunder som har fått øre og/eller hale kupert (Nr. 1361) Des. 10. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (Nr. 1362) Des. 13. Endr. i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret (Nr. 1363) Des. 18. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter (Nr. 1365) Des. 18. Endr. i forskrift om inkassosatsen (Nr. 1367) Des. 19. Endr. i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) (Nr. 1369) Des. 19. Endr. i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (Nr. 1371) Des. 19. Endr. i forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) (Nr. 1372) Des. 19. Endr. i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) (Nr. 1373) Des. 19. Endr. i forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske innretninger som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) (Nr. 1374)

4 Des. 19. Endr. i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger) (Nr. 1375) Des. 19. Endr. i forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) (Nr. 1376) Des. 19. Endr. i forskrift om egenandelstak 2 (Nr. 1377) Des. 19. Endr. i forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk (Nr. 1378) Des. 20. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 1380) Des. 20. Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (Nr. 1381) Des. 20. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 1383) Des. 20. Endr. i forskrift om samtykke til overdragelse av tillatelse og interesseoverføring etter petroleumsskatteloven 10 (Nr. 1384) Des. 20. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2013 (Nr. 1388) Des. 20. Endr. i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) (Nr. 1389) Des. 20. Endr. i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (Nr. 1390) Des. 20. Endr. i forskrift om film og videogram (Nr. 1391) Des. 20. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1392) Des. 21. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 (Nr. 1393) Jan. 24. Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Handelshøyskolen BI (Nr. 1411) Des. 13. Endr. i forskrift om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke (Nr. 1412) Des. 20. Endr. i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. (Nr. 1413) Des. 20. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 1414) Des. 20. Endr. i utlendingsforskriften (utlendinger på lystseilas i norsk territorialfarvann) (Nr. 1415) Des. 20. Endr. i forskrift om gebyr for tjenester fra Brønnøysundregistrene (Nr. 1416) Des. 21. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (Nr. 1419) Des. 21. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 1420) Des. 21. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) (Nr. 1421) Des. 21. Endr. i forskrift om losberedskapsavgift, losings- og farledsbevisavgift (losavgifter) (Nr. 1422) Des. 21. Endr. i forskrift om begrensninger i fisket etter torsk, rognkjeks, makrell og kongekrabbe med ikke-merkeregistrerte fartøy eller fra land (Nr. 1423) Diverse 2012 Des. 14. Opph. av forskrift om unntak fra forvaltningslovens klageregler i saker om bostøtte (Nr. 1336) Des. 14. Opph. av forskrift om adgang til opplysninger fra bostøtteregistre og bostøttesøknader (Nr. 1337) Des. 18. Endr. i mandat om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Nr. 1338) Des. 14. Opph. av forskrift om husbanklovens anvendelse på Svalbard (Nr. 1364) Rettelser Oversikt over rettelser omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside

5 6. des. Nr Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 11. mars 2013 Nr okt. Nr Forskrift om sensurfrist for mastergradsoppgaver ved Universitetet i Bergen (UiB) Hjemmel: Fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen 25. oktober 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 9 nr. 4. Kunngjort 8. januar For mastergradsoppgaver gjelder en ytre sensurfrist på to måneder fra innleveringen. 2. Forskriften trer i kraft 1. januar feb. Nr Mellombels forskrift om lengre sensurfrist for førstesemesteremne ved Universitetet i Bergen Heimel: Fastsett av Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen 19. februar 2009 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 9 nr. 4. Kunngjort 8. januar For examen philosophicum og examen facultatum skal den ytre sensurfristen i haustsemesteret vere seks veker i staden for tre veker. Dette gjeld for emne der eksamen vert halden, eller siste innleveringsfrist av mappeoppgåver, eller liknande arbeid som er grunnlag for karaktersetjinga er 1. desember eller seinare. 2. Forskrifta her trer i kraft straks og gjeld til og med haustsemesteret feb. Nr Delegering av myndighet til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Hjemmel: Fastsatt av Olje- og energidepartementet 17. februar 2011 med hjemmel i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. 3 første ledd bokstavene a, b og c, annet ledd, fjerde ledd og femte ledd, 4, 6, 7 fjerde ledd og 10 fjerde ledd. Kunngjort 8. januar Olje- og energidepartementets myndighet etter lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. 3 første ledd bokstavene a, b og c, annet ledd, fjerde ledd og femte ledd om merking, 4 om opplysninger ved postordresalg o.l., 6 om tilsyn, 7 fjerde ledd om påbud og retting og 10 fjerde ledd om overtredelsesgebyr delegeres videre til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for gjennomføring av regelverk om merking av energirelaterte produkter. 6. des. Nr Forskrift om opptak til Høgskulen i Volda Heimel: Fastsett av styret ved Høgskulen i Volda 6. desember 2012 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 6 annet og syvende ledd og 3 7 femte ledd. Kunngjort 21. desember 2012 kl Del 1. Generelt 1. Virkeområde Forskrifta gjeld ved opptak til følgjande studium ved Høgskulen i Volda: 1. Grunnskolelærarutdanning, bachelorgradar og årsstudium utlyste i Samordna opptak 2. Vidareutdanningar: Studieprogram på lågare grads nivå

6 6. des. Nr Norsk Lovtidend Studieprogram på høgare grads nivå. 3. Mastergradsutdanningar 4. Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag og yrkesfag 5. Einskildemne på alle nivå. 2. Grunnlag for opptak 1. Til grunnskulelærarutdanning, bachelorgradar og årsstudium som er utlyste i Samordna opptak, gjeld sentral forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. Denne forskrifta gjeld også for andre studieprogram på lågare grads nivå i lokale opptak der opptakskravet er generell studiekompetanse. 2. Til studieprogram som byggjer på minimumskrav til høgare utdanning, gjeld forskrifta etter 2, punkt 1, og fullført minstekravsutdanning i tråd med studieplanen for studieprogrammet. 3. Til mastergrad er det krav om at eitt av følgjande utdanningsløp er fullført: treårig bachelorgrad eller cand.mag.-grad eller annan grad eller yrkesutdanning av minimum tre års omfang eller utdanning som er godkjend som jamgod med ein av gradane eller utdanningsløpa over. I graden eller utdanningsløpet må det inngå fordjuping i fag, emne eller emnegruppe på minst 80 stp. eller integrert yrkesretta utdanning på minst 120 stp. innanfor fagområdet for mastergraden. Dei spesielle opptakskrava til mastergradsstudia er oppførte i 11 15A. 4. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning krev generell studiekompetanse, i tillegg til allmennfagleg eller yrkesfagleg utdanning. Sjå Opptakskrav til einskildemne er gjeve av nivå på studieprogrammet som emnet er ein del av. 6. Søkjarar som ikkje fyller dei ordinære opptakskrava, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse eller be om individuell vurdering av annan kompetanse som likeverdig. 7. Søkjarar med utanlandsk utdanning vert vurderte i tråd med NOKUT si tilråding for det respektive landet (GSU-lista) og eventuell godkjenning av utdanning på høgare nivå. Kravet om norsk (for søkjarar utanom Norden) og engelsk (for søkjarar som ikkje er engelskspråklege) gjeld for opptak til alle studium på alle nivå. 3. Organisering, regulering og gjennomføring av opptak ved Høgskulen i Volda 1. Styret vedtek kva studieprogram og kapasitet HVO skal tilby kvart studieår. 2. Poengutrekning, rangering og opptak blir gjennomført av studiedirektøren i samråd med dekanane som er ansvarlege for dei ulike studieprogramma. 3. Den samla strategien for gjennomføring av opptaket vert bestemt i felles opptaksmøte. 4. Opptakskomitear 1. Studiedirektøren kan nemne opp opptakskomite for eit studieprogram eller ei gruppe av studieprogram. 2. Opptakskomiteen skal ha minst ein medlem med fagleg kompetanse i fagområdet for studieprogrammet eller gruppa av studieprogram som det skal vurdere opptak til, og representant(ar) for studentane med inntil 20 prosent av medlemene i komiteen, jf. universitetslova 4 4, 1. ledd. 3. Opptakskomiteen handsamar saker knytte til realkompetanseopptak søknader om særskild vurdering søknader om dispensasjon frå kravet om generell studiekompetanse. 4. Opptakskomiteen kan handsame saker knytte til undervisningsopptak. 5. Studiedirektøren eller den studiedirektøren peiker ut, er sekretær for opptakskomiteen. 6. Det skal førast protokoll frå opptakskomitemøta. 5. Søknadsfristar 1. Søknadsfristane i lokale opptak vert bestemte av studiedirektøren i samråd med dekanane. 2. Dersom søkjarsituasjonen eller andre grunnar tilseier andre fristar i dei lokale opptaka, kan studiedirektøren fastsetje andre fristar, m.a. for opptak til vårsemesteret. 3. Søknadsfristane skal kunngjerast samstundes med utlysing av opptaka. 6. Dokumentasjon og ettersending 1. Søkjarar til studium i Samordna opptak følgjer fristar og prosedyrar som gjeld for Samordna opptak. 2. I dei lokale opptaka pliktar søkjaren å orientere seg om kva dokumentasjon som er naudsynt for at søknaden skal kunne handsamast. 3. Godkjend dokumentasjon er kopiar av originaldokument. 4. Søkjarar til grunnutdanningar som har eit godkjent elektronisk vitnemål, kan få fritak for kravet om innsending av dokumentasjon til lokalt opptak. 5. For søkjarar som har fullført eit studium ved Høgskulen i Volda for mindre enn 12 månadar sidan, kan Høgskulen bruke tidlegare opptaksvedtak og handsame søknaden utan at søkjaren må sende ny dokumentasjon 6. Dokumentasjon på utdanning som er under fullføring i opptakssemesteret, skal ettersendast snarast og seinast innan den kunngjorde fristen.

7 6. des. Nr Norsk Lovtidend 7. Søkjarar i lokale opptak som ikkje følgjer 6, punkt 2 6, får ikkje handsama søknaden sin og blir følgjeleg ikkje med i opptaket. 8. Studentar må ved førespurnad frå høgskulen framvise originaldokument som er grunnlaget for opptak til studium eller for utskriving av vitnemål ved Høgskulen i Volda. Studentar som ikkje framviser dei førespurde originaldokumenta for kontroll, kan misse studieretten. Vitnemål frå Høgskulen i Volda vil kunne bli holdt tilbake til dei førespurde originaldokumenta er framviste og kontrollerte. 7. Poengutrekning og rangering 1. Til grunnutdanning gjeld poengutrekning og rangering innanfor kvotar fastsette i forskrift 31. januar 2007 nr. 173, Opptak til høyere utdanning. 2. Til studieprogram som byggjer på minimumskrav til høgare utdanning, gjeld 7, punkt 1. I tillegg må minstekravsutdanninga som er fastsett i studieplanen, vere fullført og bestått. 3. Til mastergradsutdanning blir søkjarane poengutrekna og rangerte på grunnlag av vekta gjennomsnittskarakter frå grunnutdanninga. Omrekningar vert gjorde til skalaen 1 5 slik: Gammal type bokstavkarakterar: Sg = 5; Mg = 4; G = 3; Ng = 2 Talkarakterar: 1,0 2,0 = 5; 2,1 2,5 = 4; 2,6 2,9 = 3; 3,0 3,4 = 2; 3,5 4,0 = 1 Bokstavkarakterar: A = 5; B = 4; C = 3; D = 2; E = 1 Stått/bestått/godkjent = 3. Det kan gjevast tilleggspoeng for relevant praksis og fullført høgare utdanning ut over opptakskravet. Dette vil normalt gå fram av gjeldande studieplan for studiet det vert søkt opptak til. 4. Dersom fleire søkjarar har lik poengsum, skal rangeringa avgjerast ved loddtrekking. 8. Utsett studiestart 1. Studiedirektøren kan etter søknad gje ein søkjar utsett studiestart dersom vedkomande har stadfesta at han tek imot tilbodet om studieplass og har gode grunnar for å søkje om utsetjing. Grunnar for å få innvilga søknad om utsett studiestart er normalt at studenten er innkalla til førstegongs militær- eller sivilteneste, er alvorleg sjuk eller er gravid. Andre tungtvegande grunnar kan også gje grunnlag for å imøtekome søknaden. Grunnane skal dokumenterast (innkallingsbrev, legeattest m.m.). 2. Dei som får innvilga søknaden om utsett studiestart, får reservert studieplassen til neste gong studieprogrammet har ordinær studiestart. Det vert normalt berre innvilga utsett studiestart for eitt år. 3. Dei som har fått utsett studiestart, må stadfeste bruk av den reserverte studieplassen ved å søkje om opptak på nytt innan søknadsfristen for neste opptak til studieprogrammet. Prosedyrane skal gå fram av innvilgingsbrevet. 4. Søknadsfristen er tre veker etter at ein har motteke tilbodet. Ein kan ikkje reservere studieplassar tildelt i Samordna opptak med «betinga opptak» som opptaksgrunnlag. 9. Grunngjeving og klage 1. Grunngjeving og klage skal rettast til studiedirektøren som ansvarleg for gjennomføring av opptaket. 2. Studiedirektøren skal etterprøve saka for eventuelle sakshandsamingsfeil og rette opp dersom gjeldande vedtak er feil. 3. Dersom studiedirektøren held oppe vedtaket, kan søkjaren klage til klagenemnda. 4. Vedtaks- og klagesaker er regulerte av forvaltningslova, kap. 5 og 6. Del 2. Særskilde opptakskrav 10. Opptak på grunnlag av realkompetanse 1. Ein søkjar som ikkje kan dokumentere generell studiekompetanse eller spesielle opptakskrav, kan få opptak på grunnlag av fagleg realkompetansevurdering i opptakskomite. 2. Ved søknad til grunnutdanning må søkjaren vere 25 år eller eldre i opptaksåret. 3. Ved søknad til mastergradsutdanning må søkjaren vere 28 år eller eldre i opptaksåret. 4. Søkjaren må ha minimum eitt år høgre utdanning på lågare grads nivå dersom ein søkjer studium på høgare grads nivå. 5. Søkjarar med morsmål frå land utanfor Norden må dokumentere kunnskap i norsk på nivå med kravet som inngår i generell studiekompetanse. 6. Søkjaren må ha til saman fem års yrkespraksis og/eller utdanning. Utdanning, organisasjonsarbeid eller liknande kan utgjere inntil to av desse fem åra. Minst tre år må vere relevant praksis i høve til utdanninga det vert søkt opptak til. 7. For å få tilbod om opptak krev ein likeverdig dugleik og kunnskap med søkjarar som får tilbod etter rangering på grunnlag av poengutrekning. 8. Realkompetansesøkjarar skal rangerast i høve til poengutrekna søkjarar ved hjelp av skjønsmessig vurdering. 9. Studiedirektøren fastset retningsliner for realkompetansevurdering.

8 6. des. Nr Norsk Lovtidend 11. Opptakskrav til mastergradsstudiet i nynorsk skriftkultur 1. Opptaksgrunnlaget til mastergradsstudiet i nynorsk skriftkultur er oppnådd bachelorgrad eller cand.mag.-grad med fordjuping/mellomfagseksamen tilsvarande 90 studiepoeng i eitt av følgjande fag eller tilgrensande fagområde: etnologi, filosofi, historie, idehistorie, kulturvern og kulturformidling, lingvistikk, litteraturvitskap, medievitskap, norsk/nordisk, pedagogikk, sosialantropologi, sosiologi eller statsvitskap. 2. Søkjarar som har andre relevante fag eller utdanning på same nivå og av tilsvarande omfang, kan søkje om særskild vurdering. 12. Opptakskrav til mastergradsstudiet i samfunnsplanlegging og leiing 1. Opptaksgrunnlaget for mastergradsstudiet i samfunnsplanlegging og leiing er eitt av følgjande: minst tre år høgare utdanning med minst 80 studiepoeng i samfunnsfag/samfunnsplanlegging og leiing minst tre år anna høgare utdanning og minst to år relevant praksis frå samfunnsplanlegging og leiing. 2. Alle studentar på mastergradsstudiet må søkje undervisningsopptak til dei avsluttande emna «Forskingsmetode og vitskapsteori» og «Masteroppgåve». Alle obligatoriske emne må vere fullførte med karakteren C eller betre for å få opptak til dei avsluttande emna. Ved rangering tek ein utgangspunkt i karakterane på dei obligatoriske emna. Deretter blir søkjarane rangerte på grunnlag av gjennomsnittskarakterar på alle emna søkjarane har gjennomført i mastergradsstudiet sitt. Ved lik rangering vert opptak avgjort ved loddtrekking. 3. Alle masteremna til Institutt for planlegging, administrasjon og skuleretta samfunnsfag som inngår i masterprogrammet Samfunnsplanlegging og leiing, med unntak av «Forskingsmetode og vitskapsteori» og «Masteroppgåve», kan takast som frittståande vidareutdanningar, og då er opptakskravet tre år høgare utdanning, 180 stp. 13. Opptakskrav til mastergradsstudiet i undervisning og læring med spesialiseringar i matematikk, norsk eller spesialpedagogikk 1. Opptaksgrunnlaget til mastergradsstudiet i undervisning og læring er fullført grunnutdanning ved universitet eller høgskule av minimum tre års omfang (180 stp.) innanfor følgjande utdanningsvegar: bestått minimum dei tre første åra i grunnskulelærarutdanninga allmennlærarutdanning førskulelærarutdanning faglærar med praktisk-pedagogisk utdanning. 2. Til spesialiseringa i matematikk er det eit tilleggskrav at søkjaren må ha minst 60 studiepoeng i faget matematikk. 3. Til spesialiseringa i norsk er det eit tilleggskrav at søkjaren må ha minst 60 studiepoeng i faget norsk. Søkjarar med morsmål frå land utanfor Norden må dokumentere kunnskap i norsk tilsvarande karakteren B frå studiet Norsk for utanlandske studentar eller resultatet Godt bestått frå Norsk språktest høgare nivå (Bergenstesten). Dei må også dokumentere kunnskap om norsk skule- og barnehagesystem. 4. Søkjarar med fullført utdanning som barnevernspedagog, vernepleiar eller anna treårig relevant profesjonsutdanning kan takast opp etter særskild vurdering. 5. Inntil 30 prosent av studieplassane er reserverte for grunnskulelærarstudentar ved Høgskulen i Volda som vel overgang til Masterstudiet i undervisning og læring det fjerde året i utdanninga si. Dersom grunnskulelærarstudentane utgjer meir enn 30 prosent, blir dei rangerte og tildelt studieplass på same måten som ordinære søkjarar. 6. Det vert gjeve tilleggspoeng slik: eitt poeng pr. år inntil fem år for pedagogisk praksis frå barnehage, skule eller annan pedagogisk institusjon etter avslutta grunnutdanning eitt poeng pr. 30 studiepoeng og inntil 3 poeng (90 studiepoeng) når søkjaren dokumenterer høgare utdanning ut over opptaksgrunnlaget. 7. Ein krev minst karakteren C (2, 8, G eller stått) i fordjupingsfaget (pedagogikk, matematikk eller norsk) som det blir søkt opptak på grunnlag av. 8. Alle studentar på mastergradsstudiet må søkje om undervisningsopptak til dei avsluttande emna «Vitskapsteori, forskingsmetode og statistikk» og «Masteroppgåve». Desse emna har avgrensa tal på studieplassar. Søkjarane må ha C eller betre i snitt frå dei fire første obligatoriske emna, og blir deretter rangerte på grunnlag av gjennomsnittskarakterane frå desse emna. Ved lik rangering vert opptak avgjort ved loddtrekking. 14. Opptakskrav til mastergradsstudiet i kulturmøte 1. Opptaksgrunnlaget til mastergraden i kulturmøte er fullført grunnutdanning ved universitet eller høgskule med minimum tre års omfang (180 stp.) innanfor følgjande utdanningsvegar: bachelorgrad eller tilsvarande (minimum 180 stp.) med fordjuping i historie eller religion med minimum 80 studiepoeng. allmennlærarutdanning/grunnskulelærarutdanning med fagval i historie/rle/samfunnsfag og minimum 20 studiepoeng fordjuping (200-nivå) i det same faget. tilsvarande kompetanse innanfor humaniora eller samfunnsvitskap etter særskild vurdering.

9 6. des. Nr Norsk Lovtidend 2. Ein krev minst karakteren C (G, 2, 8 eller stått) i fordjupingsfaget (historie, religionsvitskap eller anna) som det blir søkt opptak på grunnlag av. 15. Opptakskrav til mastergradsstudiet i helse- og sosialfag 1. Opptaksgrunnlaget til mastergraden i helse- og sosialfag er fullført minimum treårig helsefagleg, pedagogisk eller sosialfagleg grunnutdanning: Bachelorgrad i helse- eller sosialfag Lærar- eller kulturfagleg utdanning med relevante fagval Cand.mag.-grad med relevant fagsamansetjing Annan relevant grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang etter særskild vurdering. For dei to siste punkta er det krav om fordjuping i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoeng omfang i helse- eller sosialfag. 2. Søkjarane konkurrerer i ein av to kvotar: ein kvote for dei som har helsefagleg grunnutdanning, og ein kvote for dei som har sosialfagleg eller pedagogisk grunnutdanning. Søkjarane vert rangerte etter poengsum innanfor kvar av kvotane. Kvar av kvotane skal som hovudregel utgjere minimum 30 prosent av studieplassane. 3. Alle studentar på mastergradsstudiet må søkje undervisningsopptak til dei avsluttande emna «Forskingsmetode og vitskapsteori» og «Masteroppgåve». Alle obligatoriske emne må vere fullførte med karakteren C eller betre for å få opptak til dei avsluttande emna. Ved rangering tek ein utgangspunkt i karakterane på dei obligatoriske emna. Deretter blir søkjarane rangerte på grunnlag av gjennomsnittskarakterar på alle emna søkjarane har gjennomført i mastergradsstudiet sitt. Ved lik rangering vert opptak avgjort ved loddtrekking. 15A. Opptak til mastergradsstudiet i dokumentar og journalistikk 1. Opptaksgrunnlaget til mastergradsstudiet i dokumentar og journalistikk er eitt av følgjande: fullført utdanning ved universitet eller høgskule med minimum tre års omfang (180 stp.) som inneheld 80 stp. i journalistikk eller dokumentarfilmstudium fullført treårig (180 stp.) anna høgare utdanning og to år relevant yrkespraksis som journalist eller frå dokumentarfilmproduksjon. 16. Opptakskrav til praktisk-pedagogisk utdanning 1. Allmennfag 1.1. Studentar med allmennfagleg kompetanse vert tekne opp på grunnlag av fullført allmennfagleg universitets- eller høgskuleutdanning av minimum tre års omfang, dvs. minimum 180 studiepoeng. Allmennfagleg kompetanse er i denne samanhengen utdanning som kvalifiserer for undervisning i allmennfag i grunnskulen, i vidaregåande opplæring eller i vaksenopplæringa Ved opptak til allmennfagleg variant prioriterer vi slik (undervisningsfaga må vere fag som høgskulen tilbyr fagdidaktikk i): Søkjarar med fullført masterstudium/hovudfag og med minst eitt relevant undervisningsfag. Søkjarar med bachelor-/cand.mag.-grad og med to relevante undervisningsfag, der minimum 140 studiepoeng ( ) er samla i desse to faga. Søkjarar med bachelor-/cand.mag.-grad eller med tre års utdanning med eitt relevant undervisningsfag med minimum 90 studiepoeng samla i dette faget, av dei minimum 30 stp. som fordjuping. Søkjarar med tre års utdanning og med to relevante undervisningsfag, der 150 studiepoeng er samla i desse to faga (t.d. årsstudium og årsstudium med fordjuping). Søkjarar med tre års utdanning og med tre relevante undervisningsfag, med minimum 180 studiepoeng samla i desse tre faga (t.d. tre årsstudium). Søkjarar med tre års utdanning og med to relevante undervisningsfag, med minimum 120 studiepoeng samla i desse to faga (t.d. to årsstudium) Inntil 20 prosent av studieplassane på den allmennfaglege varianten vert reserverte for studentar som fullfører eit bachelorstudium ved HVO. Desse skal rangerast på grunnlag av vekta gjennomsnittskarakter frå bachelorstudiet. 2. Yrkesfag 2.1. Studentar med yrkesfagleg kompetanse blir tekne opp på eitt av følgjande to grunnlag: Fullført treårig profesjonsretta universitets- eller høgskuleutdanning og minimum to års yrkespraksis. Profesjonsretta utdanning er i denne samanhengen utdanning som kvalifiserer for undervisning på yrkesfaglege studieretningar i vidaregåande opplæring. Generell studiekompetanse og fag-/sveinebrev eller anna fullført treårig yrkesutdanning på vidaregåande nivå, yrkesteoretisk utdanning og minimum to års yrkespraksis. Lengre yrkespraksis og god yrkesteoretisk utdanning kan etter individuell vurdering kompensere for kravet om generell studiekompetanse Ved opptak til den yrkesfaglege varianten prioriterer vi slik: Søkjarar med fullført masterstudium/hovudfag, og med relevant undervisningsfag for vidaregåande skule.

10 14. des. Nr Norsk Lovtidend Søkjarar med bachelor-/cand.mag.-grad, og med relevant undervisningsfag for vidaregåande skule. Søkjarar som tilfredsstiller krava til generell studiekompetanse og fag-/sveinebrev eller anna fullført treårig yrkesutdanning på vidaregåande nivå, yrkesteoretisk utdanning og minimum to års yrkespraksis. Studentane i denne gruppa vert prioriterte etter utdanning og yrkespraksis. 3. Søkjarar som ikkje kjem inn under kriteria for allmennfag eller yrkesfag, kan søkje om opptak etter særskild vurdering. 4. Ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning er det krav om å levere politiattest, jf. sentral forskrift 31. januar 2007 nr. 173, Opptak til høyere utdanning, kap Verknadstidspunkt og oppheving av forskrift 1. Forskrifta har verknad frå 6. desember Forskrift 5. mars 2009 nr. 288 vert oppheva frå same dato. 2. Denne forskrifta kan fråvikast i einskilde tilfelle for opptak til studieåret dersom endring frå oppheva til ny forskrift er til ugunst for søkjaren. 14. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 14. desember 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9 første ledd, 16 og 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) nr. 81/2012, forordning (EU) nr. 91/2012, forordning (EU) nr. 93/2012, forordning (EU) nr. 98/2012, forordning (EU) nr. 118/2012, forordning (EU) nr. 131/2012, forordning (EU) nr. 136/2012, forordning (EU) nr. 140/2012, forordning (EU) nr. 226/2012, forordning (EU) nr. 227/2012, forordning (EU) nr. 237/2012, forordning (EU) nr. 333/2012 og forordning (EU) nr. 334/2012). Kunngjort 21. desember 2012 kl I I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer: I hjemmelsfeltets henvising til EØS-avtalen slettes følgende: forordning (EF) nr. 552/2008. I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende under punktet om forordning (EF) nr. 2430/1999: forordning (EF) nr. 2430/1999 (endret ved forordning (EF) nr. 1756/2002, forordning (EF) nr. 249/2006, forordning (EF) nr. 552/2008, forordning (EU) nr. 874/2010 (endret ved forordning (EU) nr. 118/2012). I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende punkt: forordning (EF) nr. 2380/2001 (endret ved forordning (EF) nr. 552/2008, forordning (EU) nr. 406/2011 og forordning (EU) nr. 118/2012. I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende punkt: forordning (EF) nr. 1289/2004 (endret ved forordning (EF) nr. 552/2008 og forordning (EU) nr. 118/2012. I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende under punktet om forordning (EF) nr. 1455/2004: forordning (EF) nr. 1455/2004 endret ved forordning (EU) nr. 118/2012. I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende punkt: forordning (EF) nr. 1800/2004 (endret ved forordning (EF) nr. 101/2009, forordning (EF) nr. 214/2009, forordning (EU) nr. 532/2011 og forordning (EU) nr. 118/2012), I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende under punktet om forordning (EF) nr. 600/2005: forordning (EF) nr. 600/2005 (endret ved forordning (EF) nr. 2028/2006, forordning (EF) nr. 496/2007, forordning (EF) nr. 202/2009, forordning (EU) nr. 516/2011, forordning (EU) nr. 118/2012 og forordning (EU) nr. 334/2012). I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende under punktet om forordning (EF) nr. 492/2006: forordning (EF) nr. 492/2006 (endret ved forordning (EU) nr. 333/2012). I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende under punktet om forordning (EF) nr. 1730/2006: forordning (EU) nr. 1730/2006 (endret ved forordning (EU) nr. 1190/2011 og forordning (EU) nr. 226/2012). I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende under punktet om forordning (EU) nr. 388/2011:

11 14. des. Nr Norsk Lovtidend forordning (EU) nr. 388/2011 (endret ved forordning (EU) nr. 118/2012). I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende under punktet om forordning (EU) nr. 532/2011: forordning (EU) nr. 532/2011 (endret ved forordning (EU) nr. 118/2012). I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende under punktet om forordning (EU) nr. 900/2011: forordning (EU) nr. 900/2011 (endret ved forordning (EU) nr. 118/2012). I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes også følgende punkt: forordning (EU) nr. 81/2012, forordning (EU) nr. 91/2012, forordning (EU) nr. 93/2012, forordning (EU) nr. 98/2012, forordning (EU) nr. 131/2012, forordning (EU) nr. 136/2012, forordning (EU) nr. 140/2012, forordning (EU) nr. 227/2012, forordning (EU) nr. 237/2012. I 3 første ledd slettes følgende i listen over forordninger: forordning (EF) nr. 552/2008, (uten endringer) forordning (EF) nr. 214/2009. I 3 første ledd tilføyes følgende i listen over forordninger: forordning (EF) nr. 2430/1999 (endret ved forordning (EF) nr. 1756/2002, forordning (EF) nr. 249/2006, forordning (EF) nr. 552/2008, forordning (EU) nr. 874/2010, forordning (EU) nr. 288/2011 og forordning (EU) nr. 118/2012), forordning (EF) nr. 2380/2001 (endret ved forordning (EF) nr. 552/2008, forordning (EU) nr. 406/2011 og forordning (EU) nr. 118/2012), forordning (EF) nr. 1289/2004 (endret ved forordning (EF) nr. 552/2008 og forordning (EU) nr. 118/2012), forordning (EF) nr. 1455/2004 (endret ved forordning (EU) nr. 118/2012), forordning (EF) nr. 1800/2004 (endret ved forordning (EF) nr. 101/2009, forordning (EF) nr. 214/2009, forordning (EU) nr. 532/2011 og forordning (EU) nr. 118/2012), forordning (EU) nr. 118/2012), forordning (EF) nr. 600/2005 (endret ved forordning (EF) nr. 2028/2006, forordning (EF) nr. 496/2007, forordning (EF) nr. 202/2009, forordning (EU) nr. 516/2011, forordning (EU) nr. 118/2012 og forordning (EU) nr. 334/2012), forordning (EF) nr. 492/2006 (endret ved forordning (EU) nr. 333/2012), forordning (EU) nr. 1730/2006 (endret ved forordning (EU) nr. 1190/2011 og forordning (EU) nr. 226/2012), forordning (EU) nr. 900/2011 (endret ved forordning (EU) nr. 118/2012), Til slutt i opplistingen i 3 første ledd skal følgende tilføyes: forordning (EU) nr. 91/2012, forordning (EU) nr. 93/2012, forordning (EU) nr. 98/2012, forordning (EU) nr. 131/2012, forordning (EU) nr. 136/2012, forordning (EU) nr. 140/2012, forordning (EU) nr. 227/2012, forordning (EU) nr. 237/2012. Forskriften trer i kraft straks. II Tabell nr. 2 over godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer etter forordning (EF) nr. 1831/2003 skal erstattes med nytt vedlegg. For å lese tabellen se her: Forordninger Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»

12 14. des. Nr Norsk Lovtidend Følgende rettsakter tilføyes: Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 81/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 91/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 93/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 98/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 131/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 136/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 140/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 226/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 227/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 237/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 333/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 334/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 118/2012: Dansk versjon.

13 14. des. Nr Norsk Lovtidend 14. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 14. desember 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 21, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen 13, jf. Stortingets budsjettvedtak. Kunngjort 21. desember 2012 kl I I forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet gjøres følgende endring: Vedlegg 1 skal lyde: Kapittel I. Gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet, jf. 4 Særskilte ytelser: Gebyr Gebyrklasse Behandling av søknad om autorisasjon/godkjenning av transportenheter, fartøy, anlegg, virksomheter og områder: Godkjenning av tilvirker/importør/forhandler av plantevernmidler b Godkjenning av økologisk produksjon/foredling/import innmelding i b kontrollordning 1 Godkjenning av virksomhet for tilvirkning og ISPM15-merking av treemballasje av b innkjøpt varmebehandlet trelast Godkjenning av virksomhet for ISPM15-merking av innkjøpt behandlet treemballasje 500 a Endringsgodkjenning av dyrebutikker/dyrepensjonat/hestesenter b Godkjenning av import, levende dyr 500 a Godkjenning av isolat/karantenestasjon for import, levende dyr b Godkjenning av fartøyer for ombordproduksjon av rognkjeksrogn b Godkjenning av ATP-materiell b Behandling av søknad om godkjenning av produkter: Godkjenning av desinfeksjonsmidler, rengjøringsmidler og lignende b Godkjenning av berikning tilsvarende produkter godkjent tidligere b Utstedelse av sertifikater/attester/erklæringer: 2 Utstedelse av hygienesertifikat 500 a Utstedelse av sunnhetsattest, fisk (inkl. tilhørende erklæringer) 125 Utstedelse av erklæringer, fisk (der denne blir gitt alene) 125 Utstedelse av transportdokument for levende akvatiske dyr 280 Utstedelse av bransjestandardattest/inspeksjonsattest, fisk b Utstedelse av helsesertifikat for eksport av fiskeavfall/animalske biprodukter 280 Utstedelse av re-/eksportsertifikat for planteprodukter/planter og smittebærende emner 280 Utstedelse av eksportsertifikat for levende dyr 280 Utstedelse av eksportsertifikat for ull 280 Sertifisering av settepoteter b Sertifisering av såvarer 500 a Sertifisering av bigård (bigård under 20 kuber) 280 Sertifisering av bigård (bigård 20 kuber og mer) 500 a Utstedelse av attest for brønnbåter ved spesielle oppdrag b Utstedelse av verifikasjon for beskyttede betegnelser b Tilleggsgebyr ved reise ved utstedelse av attester og sertifikater, ekskl. reise ved 500 a stikkprøvekontroll Andre særskilte ytelser: Avvikling av eksamen/utstedelse av autorisasjonsbevis for kjøp og bruk av 150 plantevernmidler 3 Utstedelse av duplikater 500 a Brukstillatelse for vaksiner b Godkjenning av plantesorter uten verdiprøving b 1 Ytelsen utføres av DEBIO etter fullmakt fra Mattilsynet. DEBIO krever også inn gebyret. 2 Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har gitt Mattilsynet adgang til å benytte inntil dobbel timeverksats (kr 1000, ) for ytelser av hastekarakter som bruker ønsker gjennomført utenom normal arbeidstid, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen 13 tredje ledd. 3 Deler av ytelsen utføres av Fylkesmannen. Fylkesmannen krever inn gebyret.

14 14. des. Nr Norsk Lovtidend Kapittel II. Gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet, jf. 5 Særskilte ytelser: Gebyr Gebyrklasse Behandling av søknad om autorisasjon/godkjenning av transportenheter, fartøy, anlegg, virksomheter og områder: Godkjenning av anlegg fôrproduksjon e Godkjenning av avlsorganisasjoner d Godkjenning av virksomheter for varmebehandling av trelast til treemballasje, e tilvirkning av treemballasje og ISPM15-merking Godkjenning av virksomhet for varmebehandling av trelast til treemballasje d Godkjenning av virksomhet for metylbromidgassing og ISPM15-merking av d treemballasje Godkjenning av dyrebutikker/dyrepensjonat/hestesenter d Godkjenning av eksportvirksomheter, levende dyr d Godkjenning av avlsstasjoner d Godkjenning av steriliseringsanlegg av avfall til dyrefôr d Godkjenning av anlegg som behandler animalsk avfall e Godkjenning av produsenter av fiskemel og fiskeolje f Godkjenning av slakteri/tilvirkningsanlegg for akvatiske dyr fra akvakulturanlegg e Godkjenning av akvakulturanlegg i ikke-godkjent sone g Godkjenning av transportenheter, akvakulturdyr og fangstbasert havbruk c Godkjenning av fabrikkfartøy d Godkjenning av gjenutleggingsområder for skjell d Godkjenning av produksjonsområder d Godkjenning av fiskefôrvirksomheter f Godkjenning av ekspedisjonssentraler for skjell f Godkjenning av rensesentraler skjell e Godkjenning av fangstfartøy sjøpattedyr c Godkjenning av virksomhet som mottakssted for kjøtt fra sjøpattedyr d Godkjenning av kontrollsted for selkjøtt c Godkjenning av lokaler på land hvor fiskevarer tilvirkes e Autorisasjon/godkjenning, slakting landdyr moderat e Autorisasjon/godkjenning, slakting landdyr omfattende f Autorisasjon/godkjenning, produksjon/pakking/omsetning e Godkjenning av frittstående lager d Godkjenning av vannforsyningssystem enkel e Godkjenning av vannforsyningssystem omfattende g Endringsgodkjenning av vannforsyningssystem enkel e Endringsgodkjenning av vannforsyningssystem omfattende f Godkjenning av vannkilde/utvinning av vann/tapping av vann på flaske f Behandling av søknad om godkjenning av produkter: (Re)godkjenning av plantevernmidler unntatt makroorganismer h (Re)godkjenning av makroorganisme d Parallellgodkjenning/off-label-godkjenning av plantevernmiddel d Godkjenning for bruk av plantevernmiddel (søknad om dispensasjon) d Godkjenning av vannbehandlingsprodukter e Godkjenning av berikning tilsvarende produkter ikke godkjent tidligere e Godkjenning av ny mat forenklet søknad e Godkjenning av ny mat full risikovurdering f Godkjenning av ny mat full risikovurdering med stort omfang g Godkjenning av GM mat og fôr som ikke er godkjenningspliktig etter e genteknologiloven forenklet søknad Godkjenning av GM mat og fôr som ikke er godkjenningspliktig etter f genteknologiloven full risikovurdering Godkjenning av GM mat og fôr som ikke er godkjenningspliktig etter g genteknologiloven full risikovurdering med stort omfang Utstedelse av sertifikater/attester/erklæringer: 2 Utstedelse av sertifikat/helseattest for flytting av levende akvatiske dyr c Andre særskilte ytelser: Prøving og godkjenning av plantesorter, pr. år g DUS-test av plantesorter gjennomført i Norge, pr. år g Kopi av DUS-test bestilt fra utenlandsk prøveinstitusjon DUS-test gjennomført i utlandet g

15 17. des. Nr Norsk Lovtidend Særskilte ytelser: Gebyr Gebyrklasse Prøveuttak, analyse og utstedelse av følgedokument ved import av bestemte produktgrupper av langkornet ris med opprinnelse i USA 1 Landbruks- og matdepartementet har fastsatt timesats på kr 90, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen 13 tredje ledd. 2 Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har gitt Mattilsynet adgang til å benytte inntil dobbel timeverksats (kr 1000, ) for ytelser av hastekarakter som bruker ønsker gjennomført utenom normal arbeidstid, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen 13 tredje ledd. 3 Landbruks- og matdepartementet har fastsatt timesats på kr 115, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen 13 tredje ledd. 4 Gebyret er fastsatt iht. internasjonale avtaler og etter forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen 18. Gebyrklasser: Gebyr a: 1 timeverk opp til 2 timeverk 500 b: 2 timeverk opp til 5 timeverk 1000 c: 5 timeverk opp til 1 dagsverk 2500 d: 1 dagsverk opp til 2 dagsverk 4000 e: 2 dagsverk opp til 1 ukeverk 8000 f: 1 ukeverk opp til 2 ukeverk g: 2 ukeverk opp til 5 ukeverk h: 5 ukeverk og oppover Endringen trer i kraft 1. januar II 14. des. Nr Ikraftsetting av lov 14. desember 2012 nr. 82 om endringer i lov om offentlige anskaffelser m.m. (offentlig tilsyn med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2012 med hjemmel i lov 14. desember 2012 nr. 82 om endringer i lov om offentlige anskaffelser m.m. (offentlig tilsyn med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter) del III. Fremmet av Arbeidsdepartementet. Kunngjort 21. desember 2012 kl Loven del I trer ikraft 1. juli des. Nr Forskrift om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet m.m. (dekkmerkeforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. 3, 6, 7 fjerde ledd, 8 og 10 fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 7. desember 2012 nr og delegeringsvedtak 14. desember 2012 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 43 (forordning (EF) nr. 1222/2009). Kunngjort 21. desember 2012 kl Gjennomføring av forordning om merking av dekk mv. EØS-avtalen vedlegg IV nr. 43 (forordning (EF) nr. 1222/2009 av 25. november 2009 om merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet og andre grunnleggende parametrer) gjelder som forskrift. 2. Tilsyn Regionvegkontoret fører tilsyn med at enhver som utstiller dekk i klassene C1, C2 og C3 på et utsalgssted oppfyller de krav som er listet opp i art. 5 og 6, jf. vedlegg I, II og III i denne forordning, jf. 1. Regionvegkontoret kan også føre tilsyn med at leverandør av dekk oppfyller bestemmelsene i art. 4 samt art. 8, jf. vedlegg IV, i denne forordning, jf. 1. Utsalgsstedet og leverandør plikter å gi regionvegkontoret adgang til lokalene, utlevere dokumenter og bistå slik det ellers er nødvendig for å gjennomføre tilsyn. Regionvegkontoret kan pålegge leverandøren å dekke utgiftene til undersøkelser angitt i vedlegg IV i forordningen, dersom dekket viser seg å være feilmerket. 3. Påbud om retting og tvangsmulkt Regionvegkontoret kan treffe vedtak om pålegg om retting innen en gitt frist dersom tilsyn viser at utsalgsstedet eller leverandør overtrer bestemmelsene i art. 4, 5 og 6, jf. vedlegg I, II, III og IV, i forordningen. Dersom retting ikke er foretatt innen gitt frist, kan regionvegkontoret fastsette en tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan fastsettes som et engangsbeløp eller som en mulkt som løper fra det tidspunktet en gitt frist for retting er overskredet og til retting er foretatt. Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 7 2. Tvangsmulkt inndrives av regionvegkontoret. Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak om pålegg om retting og tvangsmulkt truffet av regionvegkontoret.

16 17. des. Nr Norsk Lovtidend 4. Overtredelsesgebyr Dersom noen på vegne av utsalgsstedet forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene fastsatt i art. 5, jf. vedlegg II, i forordningen, kan regionvegkontoret ilegge utsalgsstedet et overtredelsesgebyr på kr 3000,. Gebyret kan ilegges på stedet. Er ikke gebyret betalt innen tre uker etter ileggelsen, forhøyes det med femti prosent. Overtredelsesgebyret tilfaller staten. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 7 2. Klage over ilagt gebyr må fremmes innen tre uker regnet fra det tidspunkt da gebyret ble ilagt. Ved beregning av fristen gjelder forvaltningsloven 29 fjerde ledd og 30. Tingretten er klageinstans, men klagen fremsettes for regionvegkontoret. I klagen skal det oppgis de grunner klagen støtter seg på og eventuelle bevis. For øvrig gjelder forvaltningsloven 32. Klage over ilagt gebyr hindrer ikke forhøyelse etter andre ledd. Klagebehandlingen forberedes av regionvegkontoret. Gebyr eller forhøyelse av gebyr kan frafalles av regionvegkontoret. Søknad om frafallelse kan fremsettes sammen med, eller uavhengig av, klage til tingretten. I forbindelse med klage til tingsretten skal spørsmålet om frafall av gebyr vurderes. Regionvegkontoret kan også oppheve ilagt gebyr dersom klageforberedelsen til tingretten viser at det er ulovlig ilagt. For avgjørelse av søknad om frafallelse gjelder forvaltningslovens regler. Avgjørelse om frafallelse kan likevel ikke påklages. Regionvegkontoret sender klagen til tingretten på det sted der utsalgsstedet har sin forretningsadresse. Ved tingrettens behandling av saken innkalles klageren til rettsmøte ved forkynning av stevning. Klage kan likevel avgjøres uten at det holdes rettsmøte dersom retten finner det ubetenkelig. Det er ikke nødvendig å innkalle klageren til rettsmøte hvor det bare avsies kjennelse. Dersom klager eller vitner innkalles til rettsmøte, skal også regionvegkontoret varsles. Retten kan innhente de bevis den anser hensiktsmessig. Den kan gi regionvegkontoret pålegg og begjære rettergangsskritt foretatt ved andre retter. Under rettsmøte til behandling av klagen plikter enhver å møte og forklare seg som vitne i tingretten og framlegge dokumenter etter de regler som gjelder for hovedforhandlingen i straffesaker ved tingrett. Protokollasjon foretas etter reglene for hovedforhandling. Uteblir klageren uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, kan klagen avgjøres på grunnlag av sakens øvrige opplysninger. Er det begjært oppfriskning for oversitting av klagefristen, kan tingretten ved behandling av begjæringen samtidig avgjøre selve saken. For øvrig gjelder straffeprosesslovens regler, herunder reglene i kap. 30 om saksomkostninger så langt de passer. Reglene i straffeprosessloven kap. 9 om offentlig forsvarer gjelder ikke. Forkynning i klagesaker kan foretas av en polititjenestemann. 5. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft 1. januar Forordning (EF) nr. 1222/2009 (Uoffisiell oversettelse) EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1222/2009 av 25. november 2009 om merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet og andre grunnleggende parametrer EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité, 1 etter å ha rådspurt Regionkomiteen, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251, 2 og ut fra følgende betraktninger: 1) Bærekraftig mobilitet er en hovedutfordring for Fellesskapet i lys av klimaendringene og behovet for å støtte europeisk konkurranseevne, som understreket i kommisjonsmelding av 8. juli 2008 med tittelen «En grønnere transport». 2) I kommisjonsmelding av 19. oktober 2006 med tittelen «Handlingsplan for energieffektivitet Hvordan virkeliggjøre mulighetene» framheves muligheten for å redusere det samlede energiforbruket med 20 % innen 2020 ved hjelp av en liste med målrettede tiltak, herunder merking av dekk. 3) I kommisjonsmelding av 7. februar 2007 med tittelen «Resultater fra gjennomgangen av Fellesskapets strategi for å redusere CO 2 -utslipp fra personbiler og lette nyttekjøretøy» framheves muligheten for å redusere CO 2 - utslippene ved hjelp av tilleggstiltak for bildeler med størst virkning på drivstofforbruket, som for eksempel dekk. 4) Dekk står for % av kjøretøyenes driftstofforbruk, hovedsakelig på grunn av dekkenes rullemotstand. En reduksjon av dekks rullemotstand kan derfor gi et betydelig bidrag til veitransportens energieffektivitet og følgelig til reduksjon av utslippene.

17 17. des. Nr Norsk Lovtidend 5) Dekk kjennetegnes av en rekke parametrer som er innbyrdes forbundet med hverandre. Forbedring av én parameter, som for eksempel rullemotstand, kan ha en uønsket virkning på andre parametrer, som for eksempel veigrep på våt veibane, mens et forbedret veigrep på våt veibane kan ha en uønsket virkning på ekstern rullestøy. Dekkprodusentene bør oppmuntres til å utnytte alle parametrer best mulig, ut over de standarder som allerede er oppnådd. 6) Drivstoffeffektive dekk er kostnadseffektive, ettersom sparing av drivstoff mer enn oppveier den økte innkjøpsprisen på dekk som følge av høyere produksjonskostnader. 7) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 av 13. juli 2009 om typegodkjenningskrav med hensyn til den generelle sikkerheten for motorvogner og deres tilhengere samt for disse kjøretøyenes systemer, bestanddeler og separate tekniske enheter 3 inneholder minstekrav til dekks rullemotstand. Den teknologiske utvikling gjør det mulig å redusere energitapene som følge av dekks rullemotstand, til langt under de nevnte minstekravene. For å redusere veitransportens virkning på miljøet er det derfor hensiktsmessig å fastsette bestemmelser som oppmuntrer sluttbrukerne til å kjøpe mer drivstoffeffektive dekk, ved å gi harmoniserte opplysninger om den parameteren. 8) Trafikkstøy er en betydelig ulempe og har en skadelig virkning på helsen. I forordning (EF) nr. 661/2009 er det fastsatt minstekrav til ekstern rullestøy fra dekk. Den teknologiske utvikling gjør det mulig å redusere ekstern rullestøy til langt under nevnte minstekravene. For å redusere trafikkstøy er det derfor hensiktsmessig å fastsette bestemmelser som oppmuntrer sluttbrukerne til å kjøpe dekk med lav ekstern rullestøy ved å gi harmoniserte opplysninger om den parameteren. 9) Harmoniserte opplysninger om ekstern rullestøy vil også lette gjennomføringen av tiltak mot trafikkstøy og bidra til økt bevissthet om dekks virkning på trafikkstøy innenfor rammen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/49/EF av 25. juni 2002 om vurdering og håndtering av ekstern støy. 4 10) I forordning (EF) nr. 661/2009 er det fastsatt minstekrav til dekks egenskaper med hensyn til veigrep på våt veibane. Den teknologiske utvikling gjør det mulig å forbedre veigrepet på våt veibane til langt over de nevnte minstekravene, og dermed redusere bremselengdene på våt veibane. For å redusere trafikkstøy er det derfor hensiktsmessig å fastsette bestemmelser som oppmuntrer sluttbrukerne til å kjøpe dekk med gode egenskaper med hensyn til veigrep på våt veibane, ved å gi harmoniserte opplysninger om den parameteren. 11) Det er ikke sikkert at opplysningene om veigrep på våt veibane, gjenspeiler hovedegenskapen til dekk som er spesielt konstruert for bruk på is og snø. Siden det ennå ikke finnes harmoniserte prøvingsmetoder for slike dekk, bør det åpnes for at klassifiseringen av dekk med hensyn til veigrep, kan tilpasses på et senere tidspunkt. 12) Opplysninger om dekkparametrer i form av en standardetikett vil trolig påvirke sluttbrukerne til å kjøpe sikrere, mer støysvake og mer drivstoffeffektive dekk. Dette vil i sin tur trolig oppmuntre dekkprodusentene til å utnytte de nevnte dekkparametrene best mulig, noe som vil bane veien for et mer bærekraftig forbruk og en mer bærekraftig produksjon. 13) Et stort antall regler med hensyn til merking av dekk i medlemsstatene vil skape handelshindringer i Fellesskapet og øke dekkprodusentenes administrative byrder og prøvingskostnader. 14) Erstatningsdekk utgjør 78 % av dekkmarkedet. Sluttbrukerne bør derfor opplyses om parameterne for erstatningsdekk, samt for dekk montert på nye kjøretøyer. 15) Det er behov for flere opplysninger om dekkenes drivstoffeffektivitet og andre parametrer til forbrukerne, samt til flåteforvaltere og transportforetak, fordi det er vanskelig for disse, i mangel av merking og harmoniserte prøvingsordninger, å sammenligne de ulike dekkmerkenes parametrer. Dekk i klasse C1, C2 og C3 bør derfor tas med i denne forordnings virkeområde. 16) Energiforbruksetiketten, der produkter graderes på en skala fra A til G, slik det gjøres for husholdningsapparater i henhold til rådsdirektiv 92/75/EØF av 22. september 1992 om angivelse av husholdningsapparaters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte vareopplysninger, 5 er godt kjent av forbrukerne og har vært vellykket når det gjelder å utvikle mer effektive apparater. Samme utforming bør benyttes for merking av dekks drivstoffeffektivitet. 17) En etikett på dekkene som vises på utsalgsstedet og i teknisk reklamemateriale, bør sikre at distributører, samt potensielle sluttbrukere, får harmoniserte opplysninger om dekkenes drivstoffeffektivitet, egenskaper med hensyn til veigrep på våt veibane og ekstern rullestøy på kjøpsbeslutningens tidspunkt og sted. 18) Noen sluttbrukere velger dekk før de kommer til utsalgsstedet, eller kjøper dekk via postordre. For å sikre at også disse sluttbrukerne kan treffe begrunnede valg på grunnlag av harmoniserte opplysninger om dekkenes drivstoffeffektivitet, egenskaper med hensyn til veigrep på våt veibane og eksterne rullestøy, bør etikettene framvises i alt teknisk reklamemateriale, også når slikt materiale gjøres tilgjengelig på Internett. Teknisk reklamemateriale omfatter ikke annonsering på reklametavler, i aviser og tidsskrifter, radio og fjernsyn og lignende direktekoplede formater. 19) Potensielle sluttbrukere bør få opplysninger som beskriver alle deler av etiketten og hvilken relevans den har. Disse opplysningene bør gis i teknisk reklamemateriale, for eksempel på leverandørens nettsted. 20) Opplysningene bør gis i samsvar med harmoniserte prøvingsmetoder som er pålitelige, nøyaktige og reproduserbare, slik at sluttbrukeren kan sammenligne ulike dekk, og produsentenes prøvingskostnader kan begrenses.

18 17. des. Nr Norsk Lovtidend 21) For å redusere utslippene av klimagasser og øke sikkerheten innen veitransport kan medlemsstatene innføre stimuleringstiltak som fremmer drivstoffeffektive, sikre og støysvake dekk. Det bør fastsettes krav til minsteklasser for drivstoffeffektivitet og veigrep på våt veibane, som danner en nedre grense for når slike stimuleringstiltak vil bli gitt, for å unngå oppsplitting av det indre marked. Slike stimuleringstiltak kan gis i form av statsstøtte. Denne forordning berører ikke resultatet av eventuelle fremtidige framgangsmåter for statsstøtte som kan gjennomføres i samsvar med traktatens artikkel 87 og 88 med hensyn til slike stimuleringstiltak, og bør ikke omfatte skatte- og avgiftsspørsmål. 22) Det er av avgjørende betydning at leverandører og distributører overholder bestemmelsene om merking, for å nå målene med disse bestemmelsene og for å sikre like konkurransevilkår i Fellesskapet. Medlemsstatene bør derfor overvåke at bestemmelsene overholdes, gjennom markedstilsyn og regelmessige kontroller i ettertid, særlig i tråd med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008 av 9. juli 2008 om fastsettelse av krav til akkreditering og markedstilsyn i forbindelse med markedsføring av produkter. 6 23) Medlemsstatene bør, når de gjennomfører relevante bestemmelser i denne forordning, avstå fra gjennomføringstiltak som pålegger små og mellomstore bedrifter uberettigede, byråkratiske og tungvinte forpliktelser. 24) Dekkleverandører og -distributører bør oppmuntres til å overholde bestemmelsene i denne forordning før 2012, slik at anerkjennelse av etiketten og virkeliggjøring av dens fordeler kan skje så raskt som mulig. 25) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen. 7 26) Kommisjonen bør særlig få myndighet til å innføre krav med hensyn til våtgrepsklassifisering av dekk i klasse C2 og C3, til å tilpasse veigrepsklassifiseringen av dekk som er spesielt konstruert for bruk på is og snø, og til å tilpasse vedleggene, herunder prøvingsmetoder og tilhørende toleranser, til den tekniske utvikling. Ettersom disse tiltakene er allmenne og har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning, blant annet ved å utfylle den med nye ikke-grunnleggende bestemmelser, bør de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF. 27) En gjennomgang av denne forordning bør iverksettes for å fastslå om sluttbrukerne forstår etiketten, og om forordningen fører til markedsendringer 1 EUT C 228 av , s Europaparlamentets uttalelse av 22. april 2009 (ennå ikke offentliggjort i EUT), Rådets felles holdning av 20. november 2009 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og Europaparlamentets holdning av 24. november 2009 (ennå ikke offentliggjort i EUT). 3 EUT L 200 av , s EFT L 189 av , s EFT L 297 av , s EUT L 218 av , s EFT L 184 av , s. 23. VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Mål og formål 1. Målet med denne forordning er å øke sikkerheten og den økonomiske og miljømessige effektiviteten knyttet til veitransport ved å oppmuntre til bruk av drivstoffeffektive og sikre dekk med lavt støynivå. 2. Ved denne forordning fastsettes en ramme for formidling av harmoniserte opplysninger om dekkparametrer gjennom merking, noe som setter sluttbrukere i stand til å treffe begrunnede valg i forbindelse med kjøp av dekk. Artikkel 2 Virkeområde 1. Denne forordning får anvendelse på dekk i klasse C1, C2 og C3. 2. Denne forordning får ikke anvendelse på: a) regummierte dekk, b) profesjonelle dekk for terrenggående kjøretøyer, c) dekk som bare skal monteres på kjøretøyer som ble førstegangsregistrert før 1. oktober 1990, d) reservedekk av T-typen for midlertidig bruk, e) dekk beregnet på hastigheter under 80 km/t, f) dekk med nominell felgdiameter på høyst 254 mm eller 635 mm eller mer, g) dekk utstyrt med hjelpeinnretninger for å forbedre kjøreegenskapene, for eksempel piggdekk, h) dekk som bare skal monteres på kjøretøyer som utelukkende er beregnet på konkurransekjøring. Artikkel 3 Definisjoner I denne forordning menes med: 1. «dekk i klasse C1, C2 og C3» dekk i klassene fastsatt i artikkel 8 i forordning (EF) nr. 661/2009,

19 17. des. Nr Norsk Lovtidend 2. «reservedekk av T-typen for midlertidig bruk» et reservedekk for midlertidig bruk konstruert for bruk med høyere lufttrykk enn de lufttrykkene som gjelder for standarddekk og forsterkede dekk, 3. «utsalgssted» et sted hvor dekkene vises eller lagres og tilbys for salg til sluttbrukere, herunder bilutstillingslokaler der dekk tilbys til sluttbrukere uten å være montert på kjøretøyene, 4. «teknisk reklamemateriale» tekniske håndbøker, brosjyrer og kataloger (i trykt, elektronisk eller direktekoplet format) samt nettsteder som har som formål å markedsføre dekk til sluttbrukere eller distributører, og som inneholder beskrivelser av et dekks særskilte tekniske parametrer, 5. «teknisk dokumentasjon» opplysninger om dekk, herunder produsent og merke, beskrivelse av dekktype eller dekkgruppe for angivelse av drivstoffeffektivitetsklasse, våtgrepsklasse, og klasse og målt verdi for ekstern rullestøy, samt prøvingsrapporter og prøvingsnøyaktighet, 6. «produsent» enhver fysisk eller juridisk person som framstiller et produkt eller sørger for at et produkt blir utformet eller framstilt, og som markedsfører det nevnte produktet under eget navn eller varemerke, 7. «importør» enhver fysisk eller juridisk person etablert i Fellesskapet som markedsfører et produkt fra et tredjeland i Fellesskapet, 8. «representant» enhver fysisk eller juridisk person etablert i Fellesskapet som har fått skriftlig fullmakt fra en produsent til å handle på dennes vegne i forbindelse med nærmere angitte oppgaver med hensyn til sistnevntes forpliktelser i henhold til denne forordning, 9. «leverandør» produsenten eller dennes representant i Fellesskapet, eller importøren, 10. «distributør» enhver fysisk eller juridisk person i forsyningskjeden som ikke er leverandøren eller importøren, og som gjør et dekk tilgjengelig på markedet, 11. «gjøre tilgjengelig på markedet» enhver levering av et produkt for distribusjon eller bruk i Fellesskapet i forbindelse med kommersiell virksomhet, enten vederlagsfritt eller mot betaling, 12. «sluttbruker» en forbruker, samt en flåteforvalter eller et veitransportforetak, som kjøper eller forventes å kjøpe et dekk, 13. «grunnleggende parameter» en dekkparameter, som for eksempel rullemotstand, veigrep på våt veibane, eller ekstern rullestøy, som har en merkbar virkning på miljøet, trafikksikkerheten eller helsen under bruk. Artikkel 4 Dekkleverandørenes ansvar 1. Leverandørene skal sikre at dekk i klasse C1 og C2 som leveres til distributører eller sluttbrukere, a) er utstyrt med et klistremerke på dekkflaten med angivelse av drivstoffeffektivitetsklasse i henhold til vedlegg I, del A, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy i henhold til vedlegg I, del C, og eventuelt våtgrepsklasse i henhold til vedlegg I, del B, eller b) for hvert leverte parti med ett eller flere identiske dekk, har vedlagt en trykt etikett med angivelse av drivstoffeffektivitetsklasse i henhold til vedlegg I, del A, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy i henhold til vedlegg I, del C, og eventuelt våtgrepsklasse i henhold til vedlegg I, del B. 2. Formatet på klistremerket og etiketten nevnt i nr. 1 skal være som angitt i vedlegg II. 3. Leverandørene skal oppgi drivstoffeffektivitetsklasse, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy, og eventuelt våtgrepsklasse for dekk i klasse C1, C2 og C3 i teknisk reklamemateriale, herunder på sine nettsteder, som angitt i vedlegg I, i den rekkefølgen som er beskrevet i vedlegg III. 4. Leverandørene skal på anmodning framlegge den tekniske dokumentasjonen for medlemsstatenes myndigheter i en periode som strekker seg til fem år etter at det siste dekket av en gitt type er gjort tilgjengelig på markedet. Den tekniske dokumentasjonen skal være tilstrekkelig detaljert til at myndighetene kan kontrollere nøyaktigheten av opplysningene på etiketten med hensyn til drivstoffeffektivitet, veigrep på våt veibane og ekstern rullestøy. Artikkel 5 Dekkdistributørenes ansvar 1. Distributørene skal sikre a) at dekk på utsalgsstedet er utstyrt med et klistremerke fra leverandørene i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav a), og at klistremerket er festet på et lett synlig sted, eller b) at etiketten nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav b), før dekket selges, vises til sluttbrukeren og plasseres klart synlig på utsalgsstedet i umiddelbar nærhet av dekket. 2. Dersom dekk som tilbys for salg, ikke er synlige for sluttbrukeren, skal distributørene gi sluttbrukerne opplysninger om dekkenes drivstoffeffektivitetsklasse, våtgrepsklasse, og klasse og målt verdi for ekstern rullestøy. 3. For dekk i klasse C1, C2 og C3 skal distributørene oppgi drivstoffeffektivitetsklasse, målt verdi for ekstern rullestøy, og eventuelt våtgrepsklasse i henhold til vedlegg I på eller sammen med regningene som leveres til sluttbrukerne når de kjøper dekkene.

20 17. des. Nr Norsk Lovtidend Artikkel 6 Kjøretøyleverandørenes og kjøretøydistributørenes ansvar Dersom sluttbrukerne på utsalgsstedet får tilbud om montering av ulike dekk på et nytt kjøretøy som de planlegger å anskaffe, skal kjøretøyleverandørene og kjøretøydistributørene før salget, for hvert av dekkene som tilbys, gi sluttbrukerne opplysninger om drivstoffeffektivitetsklasse, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy, og eventuelt våtgrepsklasse for dekk i klasse C1, C2 og C3 i henhold til vedlegg I, og i den rekkefølgen som er beskrevet i vedlegg III. De nevnte opplysningene skal minst tas med i det tekniske reklamematerialet. Artikkel 7 Harmoniserte prøvingsmetoder Opplysningene som skal gis i henhold til artikkel 4, 5 og 6 om dekkenes drivstoffeffektivitetsklasse, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy, og våtgrepsklasse, skal innhentes ved anvendelse av de harmoniserte prøvingsmetodene nevnt i vedlegg I. Artikkel 8 Framgangsmåte for verifisering Medlemsstatene skal i samsvar med framgangsmåten beskrevet i vedlegg IV, vurdere om de oppgitte drivstoffeffektivitets- og våtgrepsklassene, som definert i vedlegg I, del A og B, og den oppgitte klassen og målt verdi for ekstern rullestøy, som definert i vedlegg I, del C, er i samsvar med kravene. Artikkel 9 Indre marked 1. Dersom kravene i denne forordning overholdes, skal medlemsstatene verken forby eller begrense tilgjengeligheten på markedet av dekkene nevnt i artikkel 2 på grunnlag av produktopplysninger. 2. Med mindre det foreligger bevis på det motsatte, skal medlemsstatene anse at etikettene og produktopplysningene er i samsvar med denne forordning. De kan kreve at leverandørene framlegger teknisk dokumentasjon, i samsvar med artikkel 4 nr. 4, for å vurdere nøyaktigheten av de oppgitte verdiene og klassene. Artikkel 10 Stimuleringstiltak Medlemsstatene skal ikke gi stimuleringstiltak for dekk i lavere klasser enn klasse C med hensyn til drivstoffeffektivitet eller veigrep på våt veibane, som definert i henholdsvis del A og del B i vedlegg I. Skatte- og avgiftstiltak utgjør ikke stimuleringstiltak i henhold til denne forordning. Artikkel 11 Endringer og tilpasninger til den tekniske utvikling Følgende tiltak, som har som formål å endre ikke-vesentlige bestemmelser i denne forordning, blant annet ved å utfylle den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 13 nr. 2: a) innføring av informasjonskrav med hensyn til våtgrepsklassifisering av dekk i klasse C2 og C3, forutsatt at egnede harmoniserte prøvingsmetoder er tilgjengelig, b) tilpasning, dersom det er relevant, av veigrepsklassifiseringen til de tekniske spesifikasjonene hos dekk som hovedsakelig er konstruert for å gi bedre ytelse på is og/eller snø enn et vanlig dekk, med hensyn til dekkenes evne til å sette i gang, opprettholde eller stanse kjøretøyets bevegelse, c) tilpasning av vedlegg I-IV til den tekniske utvikling. Artikkel 12 Håndheving I samsvar med forordning (EF) nr. 765/2008 skal medlemsstatene sikre at markedstilsynsmyndighetene påser at leverandører og distributører overholder artikkel 4, 5 og 6 i denne forordning. Artikkel 13 Komitéframgangsmåte 1. Kommisjonen skal bistås av en komité. 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1 4 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. Artikkel 14 Gjennomgåelse 1. Kommisjonen skal vurdere behovet for en gjennomgåelse av denne forordning, der det blant annet tas hensyn til

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU).

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU). SIDE 504 FORSKRIFT OM OPPTAK FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU). Fastsatt av styret ved NTNU 7. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.

Detaljer

Studenttinget 2012/2013

Studenttinget 2012/2013 Studenttinget 2012/2013 Sakspapir 31.10.2012 SAK: 00-12/13 VAL AV ORDSTYRAR... 1 SAK: 01-12/13 GODKJENNING AV INNKALLING OG REFERAT... 2 SAK: 02-12/13 GODKJENNING AV SAKLISTE... 3 SAK: 03-12/13 GODKJENNING

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv.

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. DATO: LOV-2008-12-19-123 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 14 s 1977 IKRAFTTREDELSE: Kongen fastset. ENDRER:

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

REVIDERING AV REGLEMENTET FOR FAGSKOLANE I HORDALAND

REVIDERING AV REGLEMENTET FOR FAGSKOLANE I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-74 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 20.11.2012 REVIDERING AV REGLEMENTET

Detaljer

Søknadsskjema Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning

Søknadsskjema Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning Søknadsskjema Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning Søknadsfrist: Barnehageeigar sender til NLA innan 1.september 2015 Mottatt dato Reg.nr. Amalie Skrams vei 3 Postboks 74 Sandviken 5812 Bergen www.nla.no

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Nr. 15 2011 Side 2051 2291 NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 15 2011 Side 2051 2291 NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 15 2011 Side 2051 2291 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 15 2011 Utgitt 26. januar 2012 Dette er siste hefte i 2011-årgangen. Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om

Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger) DATO: FOR-2012-12-19-1375 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 95/17/EF. av 19. juni 1995

KOMMISJONSDIREKTIV 95/17/EF. av 19. juni 1995 Nr. 48/224 KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR - med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, med tilvising til rådsdirektiv 76/768/EØF av 27. juli 1976 om tilnærming

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-69 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 27.01.2015 Endringar i studentreglementet for Fagskolane

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE.

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE. VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE. 1. EIGARTILHØVE Vedtektene gjeld barnehagar som Vik kommune eig og driv. 2. LOV OG REGELVERK, FØREMÅL Barnehagane skal drivast i samsvar med til ei kvar

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

Nr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF. av 11. februar 2004

Nr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF. av 11. februar 2004 Nr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 28.6.2007 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF 2007/EØS/31/10 av 11. februar 2004 om endring av rådsdirektiv 70/156/EØF og 80/1268/EØF med

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Kort om Samordna opptak. Kristin Haugsøen Opptaksleder Høgskolen i Bergen

Kort om Samordna opptak. Kristin Haugsøen Opptaksleder Høgskolen i Bergen Kort om Samordna opptak Kristin Haugsøen Opptaksleder Høgskolen i Bergen Søknader til HiB 2012 4965 førsteprioritetssøknader 28 980 søknadsalternativer 42 studietilbud utlyst i Samordna opptak ELEKTRONISK

Detaljer

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften)

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften) Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet [dato] med hjemmel i lov 19.

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling

Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling Eksamen ved eiendomsmeglerstudiet Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling DATO: 30.10.2014 FORFATTERANSVARLIG: JOHAN ANDREAS SKARTVEIT SEKSJON/AVDELING: EMIN 2 Finanstilsynet 1 Bakgrunn Finanstilsynet

Detaljer

REGLEMENT OG RETTLEIING FOR EKSAMINANDER

REGLEMENT OG RETTLEIING FOR EKSAMINANDER REGLEMENT OG RETTLEIING FOR EKSAMINANDER Alle eksaminander skal ha gjort seg kjent med Reglement og rettleiing for eksaminander i god tid før de møter til prøvene. 1. GJENNOMFØRING AV EKSAMEN Fremmøte

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011 1 2 VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND gjeldande frå 01.01. 2011 1. DRIFT I SAMSVAR MED NORSK LOV Eigaren av barnehagane er Studentsamskipnaden for

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Kviteseid kommune. Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid

Kviteseid kommune. Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Kviteseid kommune Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Vedteke i Hovudutval for Oppvekst og Omsorg (HOO), den 28.01.2015 1. Eigartilhøve Kviteseid kommune eig, driv og fører tilsyn med desse

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER Gjeldande frå 1. januar 2015 1. Føremål Barnehagane i Luster skal drivast i samsvar med Lov om barnehagar og tilhøyrande føresegner. I tillegg gjeld kommunale

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009 Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1. mars 2009 2 Innhald: 1. Formål... 4 2. Kven kan nytte ordninga?... 4 3. Godkjenningsperiode... 4 4. Brukartak... 4 5.

Detaljer

BARNEHAGETILBODET 2015/2016

BARNEHAGETILBODET 2015/2016 Kvinnherad kommune Vår ref: 2014/996 Dato: 1.07.2015 Kvinnherad kommune BARNEHAGETILBODET 2015/2016 RETNINGSLINJER OG INFORMASJON Retningslinjer og informasjon OM FALDAREN Faldaren vert sendt til alle

Detaljer

Nr. 57/182 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mars 2000

Nr. 57/182 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mars 2000 Nr. 57/182 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, med tilvising til rådsdirektiv

Detaljer

Vedtekter for barnehagane i Austrheim. Oppdatert 26.03.2014

Vedtekter for barnehagane i Austrheim. Oppdatert 26.03.2014 Vedtekter for barnehagane i Austrheim Oppdatert 26.03.2014 Innhald: side 1. Føremål 4 2. Forvaltning 4 3. Opningstider/barnehagerute 4 4. Ferieavvikling for barn 5 5. Areal 5 6. Betalingssatsar 5 7. Opptak

Detaljer

NOR/308R1100.00T OJ L 304/08, p. 63-69

NOR/308R1100.00T OJ L 304/08, p. 63-69 NOR/308R1100.00T OJ L 304/08, p. 63-69 REGULATION (EC) No 1100/2008 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 22 October 2008 on the elimination of controls performed at the frontiers of Member

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003 Nr. 23/47 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003 2008/EØS/23/02 av 14. august 2003 om videreføring av unntaket i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse arter

Detaljer

Kapittel I. Generelle føresegner

Kapittel I. Generelle føresegner Utkast til forskrift om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2013 Fastsett av Fiskeri- og kystdepartementet xxx med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om

Detaljer

Basiskriteria for vurdering av realkompetanse

Basiskriteria for vurdering av realkompetanse Seksjon for Vedtak i Opptaksnemnda27.06.13 Basiskriteria for vurdering av realkompetanse Søkjarar til høgskulen sine grunnar skal tilfredsstille dei rettleiande basiskriteria for realkompetanse før dei

Detaljer

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET Retningslinjer og informasjon Retningslinjer og informasjon om barnehagetilbodet TILBODET I BARNEHAGANE Barnehagane skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1020/2008. av 17. oktober 2008

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1020/2008. av 17. oktober 2008 26.3.2015 Nr. 18/43 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1020/2008 2015/EØS/18/10 av 17. oktober 2008 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1.November 2014 23.05.2014 Innhald: 1. Formål 3 2. Kven kan nytte ordninga? 3 3. Godkjenningsperiode

Detaljer

Prop. 128 L. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i lov om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven)

Prop. 128 L. (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i lov om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) Prop. 128 L (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i lov om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) Tilråding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Oppdatert desember 2013 Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Noen elever i grunnskolen har rett til fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering med karakter betyr ikke fritak fra

Detaljer

Samordna opptak, poengberegning og poenggrenser. Unni B. Rogvin Opptakskontoret, HiB

Samordna opptak, poengberegning og poenggrenser. Unni B. Rogvin Opptakskontoret, HiB Samordna opptak, poengberegning og poenggrenser Unni B. Rogvin Opptakskontoret, HiB Generell studiekompetanse (GSK) Opptak uten GSK Særskilt vurdering + Dispensasjon Nytt fra årets opptak Spesielle opptakskrav

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 1 av 5 Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Regionalt samarbeid om utvikling av fireårig grunnskulelærarutdanning

Detaljer

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE KAP. I SAKKUNNIG NEMND 1-1 I medhald av eigedomsskattelova 8 A-3 (4) vel kommunestyret ei sakkunnig nemnd til å verdsetje eigedomar i Eid kommune på bakgrunn av

Detaljer

Veileder. for energimerking nye personbiler

Veileder. for energimerking nye personbiler Veileder for energimerking av nye personbiler MODELL: LITER/100 KM G/KM. Forord Informasjon om merkeforskriften Denne veiledningen er utarbeidet av Norges Bilbransjeforbund (NBF) og Bilimportørenes Landsforening

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

3-4. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte arkitektur- og tekniske fag

3-4. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte arkitektur- og tekniske fag Forslag om endring i Forskrift om opptak til høyere utdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31. januar 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-6, 3-7 og 4-9, jf.

Detaljer

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet 29.mars 2007 i medhold av lov 19. desember 2003

Detaljer

Forskrift om bustøtte

Forskrift om bustøtte Forskrift om bustøtte DATO: FOR-2012-11-29-1283 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 14 s 2412 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 ENDRER: FOR-2009-06-19-699 GJELDER FOR:

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 3. februar 1997

KOMMISJONSVEDTAK. av 3. februar 1997 Nr. 27/66 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR - med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, med tilvising til europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF

Detaljer

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven). Dato LOV 1993 06 04 58 Departement Arbeids og sosialdepartementet Sist endret LOV 2013 06 14 32 fra 01.01.2014 Publisert Avd I 1993 477

Detaljer

OPPTAKSREGLEMENT GRIEGAKADEMIET INSTITUTT FOR MUSIKK. Godkjent: Instituttrådet 13.02.13 Fakultetsstyret 19.02.13. Side 1 av 13

OPPTAKSREGLEMENT GRIEGAKADEMIET INSTITUTT FOR MUSIKK. Godkjent: Instituttrådet 13.02.13 Fakultetsstyret 19.02.13. Side 1 av 13 OPPTAKSREGLEMENT GRIEGAKADEMIET INSTITUTT FOR MUSIKK Godkjent: Instituttrådet 13.02.13 Fakultetsstyret 19.02.13 Side 1 av 13 1. INNLEDNING... 3 1.1 Begrepsforklaring... 3 2. OPPTAKSGRUNNLAG... 4 2.1 Femårig

Detaljer

4Vaksne i høgare utdanning

4Vaksne i høgare utdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 1 kap 4 4Vaksne i høgare utdanning I 2013 var det 70 755 studentar på 30 år eller meir ved universitet og høgskolar her til lands. Hovudfunn To av tre studentar

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 17. februar 1997

KOMMISJONSVEDTAK. av 17. februar 1997 Nr.6/245 KOMMISJONSVEDTAK av 17. februar 1997 om framgangsmåten for samsvarsattestering av byggjevarer i medhald av artikkel 20 nr. 2 i rådsdirektiv 89/106/EØF, med omsyn til konstruksjonstrevarer og tilhøyrande

Detaljer

NOR/310R0384.00T OJ L 113/10, p. 6-10

NOR/310R0384.00T OJ L 113/10, p. 6-10 NOR/310R0384.00T OJ L 113/10, p. 6-10 COMMISSION REGULATION (EU) No 384/2010 of 5 May 2010 on the authorisation and refusal of authorisation of certain health claims made on foods and referring to the

Detaljer

Lovvedtak 100. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 329 L (2014 2015), jf. Prop. 102 LS (2014 2015)

Lovvedtak 100. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 329 L (2014 2015), jf. Prop. 102 LS (2014 2015) Lovvedtak 100 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 329 L (2014 2015), jf. Prop. 102 LS (2014 2015) I Stortingets møte 11. juni 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om gjennomføring

Detaljer

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet. REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Fastsatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 10. februar 2004. Revidert ved vedtak av direktøren for KHiO av 29.01.08. 1 VIRKEOMRÅDE

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

NOKUTs veiledning til fagskolereglement

NOKUTs veiledning til fagskolereglement NOKUTs veiledning til fagskolereglement 26. august 2013 Tilbyder må ha et reglement som omfatter utdanningstilbudet. Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter. Reglementet skal

Detaljer

Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv.

Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1.Formål Loven har til formål å beskytte mindreårige mot skadelig påvirkning fra levende bilder. 2.Definisjoner

Detaljer

Søknadsskjema Munnleg formidling, 15sp Søknadsfrist 01.05 2014

Søknadsskjema Munnleg formidling, 15sp Søknadsfrist 01.05 2014 Mottatt dato Reg.nr. Søknadsskjema Munnleg formidling, 15sp Søknadsfrist 01.05 2014 1. Personalia Etternamn - alle fornamn og mellomnamn Personnr. 11 siffer Heimstadadresse (i folkeregisteret) Postnr.

Detaljer

Nr. 8/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 384/2010. av 5. mai 2010

Nr. 8/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 384/2010. av 5. mai 2010 Nr. 8/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 384/2010 2016/EØS/8/18 av 5. mai 2010 om godkjenning og avslag på godkjenning av visse helsepåstandar om næringsmiddel

Detaljer

NTNU S-sak 52/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.08.2010 SA/AMS Arkiv: 2008/3424 NOTAT

NTNU S-sak 52/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.08.2010 SA/AMS Arkiv: 2008/3424 NOTAT NTNU S-sak 52/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.08.2010 SA/AMS Arkiv: 2008/3424 Til: Styret Fra: Rektor Om: Endringer i NTNUs opptaksforskrift NOTAT Tilråding: Styret fastsetter ny forskrift

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 24. oktober 1995. om gjennomføring av artikkel 20 nr. 2 i rådsdirektiv 89/106/EØF om byggjevarer(*) (95/467/EF)

KOMMISJONSVEDTAK. av 24. oktober 1995. om gjennomføring av artikkel 20 nr. 2 i rådsdirektiv 89/106/EØF om byggjevarer(*) (95/467/EF) Nr.6/233 KOMMISJONSVEDTAK av 24. oktober 1995 om gjennomføring av artikkel 20 nr. 2 i rådsdirektiv 89/106/EØF om byggjevarer(*) (Tekst som er relevant for EØS) (95/467/EF) KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

NOR/310R0939.ohfo OJ L 277/10, p. 4-7

NOR/310R0939.ohfo OJ L 277/10, p. 4-7 NOR/310R0939.ohfo OJ L 277/10, p. 4-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 939/2010 of 20 October 2010 amending Annex IV to Regulation (EC) No 767/2009 on permitted tolerances for the compositional labelling

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/314R0071.lbjo OJ L 23/14, p. 27-30 COMMISSION REGULATION (EU) No 71/2014 of 27 January 2014 amending Regulation (EU) No 965/2012 laying down technical requirements and administrative procedures related

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Besl. O. nr. 37. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37. Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006)

Besl. O. nr. 37. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37. Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) Besl. O. nr. 37 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37 Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) År 2006 den 5. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover DATO: LOV-2009-06-19-41 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 987 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Nr. 20/152 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. juli 1999

Nr. 20/152 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. juli 1999 Nr. 20/152 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, med tilvising til rådsforordning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd)

Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd) Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd) 5-1.Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til

Detaljer

Lov og forskrift. Loen 18.11.2009. Oddvin Ylvisaker

Lov og forskrift. Loen 18.11.2009. Oddvin Ylvisaker Innkjøpsregelverket Lov og forskrift Loen 18.11.2009 Oddvin Ylvisaker Regelverket Direktiv frå EU Lov 16 juli 1999 nr 69 Forskrift 7 april 2006 nr 402 Kva er spesielt? Anskaffelsesregelverket regulerer

Detaljer

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap)

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 64 Departement Barne, likestillings

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

EIGEDOMSSKATTE- VEDTEKTER 01.01.2013

EIGEDOMSSKATTE- VEDTEKTER 01.01.2013 EIGEDOMSSKATTE- VEDTEKTER 01.01.2013 Vedteke i Kommunestyret Dato : 20.12.12 Sak : 65/2012 Dato : Dato: Innholdsfortegnelse KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER... 3 KAP. II FØREBUING AV TAKSERINGA... 4 KAP. III

Detaljer