Journalistikk møter innholdsmarkedsføring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Journalistikk møter innholdsmarkedsføring"

Transkript

1 Journalistikk møter innholdsmarkedsføring Nye penger nye utfordringer Jens Barland Rapport fra studie utført for Norsk Journalistlag

2 Innhold Emneord... 1 Forord : Innledning... 3 Definisjon av innholdsmarkedsføring... 3 Nye utfordringer rundt tekstreklame... 4 Eksempler på innholdsmarkedsføring i redaksjonelle medier... 5 Forskningsspørsmål : Studiens faglige grunnlag... 9 Teorier om journalistikken som samfunnsinstitusjon... 9 Om innholdsmarkedsføring Presseetikken på området : Studiens gjennomføring : Observasjoner og drøftinger Merking og «klart skille» mellom journalistikk og reklame Kommersielle elementer i journalistiske tekster og bilder Journalister, frilansere, redaktører og dobbeltroller Partnerskap og sponsing med media på laget Felles idealer og ideelle interesser : Oppsummering og konklusjoner Litteratur Vedlegg: Resultater fra NJs spørreundersøkelse Emneord Innholdsmarkedsføring, content marketing, journalistikk, annonser, reklame, presseetikk, tekstreklame, medieøkonomi, digitalisering 1

3 Forord Denne rapporten er skrevet for Norsk Journalistlag (NJ) som har bedt om å få temaet om innholdsmarkedsføring opplyst, sett fra en medieforskers ståsted og ved bruk av kvalitative metoder og intervjuer. Det skal supplere en kvantitativ spørreundersøkelse NJs Trond Idås og August Ringvold selv har gjort hos egne tillitsvalgte. Studien i denne rapporten og NJs undersøkelse inngår i forberedelser til at temaet blir drøftet på NJs landsmøte i mars Resultatene av NJs egen spørreundersøkelse følger her som vedlegg. Rapporten her kan også leses som den tredje i en serie som begynner med Tekstreklame i en digital tid (2012). Den oppsummerte hvordan tekstreklameutvalget i Norsk Redaktørforening (NR) vurderte nye problemstillinger om tekstreklame i digitale medier, inkludert forslag til endringer i det etiske regelverket. Dette ble i all vesentlighet fulgt opp da Norsk Presseforbund reviderte Tekstreklameplakaten i Den andre rapporten, Proffere PR presser pressen (2014) ble også skrevet for Norsk Redaktørforening, og tok for seg temaet om hvordan PR-bransjen kontinuerlig forsøker å påvirke medienes innhold, slik det oppleves fra redaktørenes side. Temaet følger direkte av den første rapporten, som foreslo en separat studie om relasjonen PR-bransje og redaksjoner. Både i studien om tekstreklame og i den om PR-bransjen kom det frem at redaktører og journalister, som har mange felles oppfatninger, også kan se litt ulikt på tingene. Det kan følge av at redaktørene også skal være bedriftsledere, men også av at PR-bransjen har aktiviteter som retter seg inn mot journalister og frilansjournalister som en bevisst strategi for å gå under radaren hos redaktørene. I samtaler med NJ kom det frem behov om også å studere tematikken om tekstreklame og ekstern påvirkning fra journalistenes perspektiv. Etter hvert som dette konkretiserte seg, ble temaet spesifisert til innholdsmarkedsføring, eller content marketing, som er spesielt aktuelt for tiden. Det er noe av bakgrunnen for rapporten Journalistikk møter innholdsmarkedsføring, nye penger nye utfordringer. Takk til alle som har bidratt med bidrag og innsikt, til NJ for stor entusiasme om arbeidet, og til min arbeidsgiver Høgskolen i Gjøvik som gir rom til slik forskning. Jens Barland Oslo, mars

4 1: Innledning Journalistikken gjør noe viktig for samfunnet, og det koster mye å lage god journalistikk. Reklamen som står i mediene sammen med journalistikken har vært en betydelig kilde til å finansiere det journalistiske arbeidet. Nyere medieutvikling, særlig digitaliseringen, skviser medienes tradisjonelle måter å tjene penger på. Jakten på nye inntekter er viktig. En kilde til nye penger kan være at disse mediene satser på å utvikle innholdsmarkedsføring som et nytt forretningsområde. Denne rapporten drøfter presseetiske problemer som blir aktuelle når journalistiske nyhetsmedier i stadig større grad satser på innholdsmarkedsføring, også kjent som content marketing. Dette innebærer at disse mediene tar på seg å formidle en type reklame som trekker veksler på å ligne på det journalistiske innholdet, samtidig som presseetikken krever at de skal gjøre det tydlig for leserne hva som er journalistikk av det de publiserer og hva som ikke er journalistikk. Først har rapporten en innledning om problemstillingen, som munner ut i spørsmålet den vil besvare. Deretter redegjøres det for studiens faglige grunnlag og hvordan den er gjennomført. Så følger drøftingene av utvalgte problemstillinger, før rapporten oppsummeres og konkluderes. Definisjon av innholdsmarkedsføring Innholdsmarkedsføring er en form for markedsføring hvor metoden er å utvikle medieinnhold som skal bygge kunderelasjoner. Dette utdypes nærmere i kapittel 2 om studiens faglige grunnlag. Men for helt fra start å ha avklart hvordan begrepet brukes, siteres denne definisjonen av content marketing fra Joe Pulizzi som påberoper seg å være den som har utviklet dette konseptet slik det nå brukes: Innholdsmarkedsføring er markedsførings- og forretningsprosesser som skal skape og distribuere verdifull og interessant innhold som skal tiltrekke seg, skaffe og engasjere en klart definert og forstått målgruppe med det formål å oppnå lønnsom aktivitet fra kundene (Pulizzi 2014, s. 5, oversatt fra engelsk). Denne definisjonen har markedsførerens perspektiv. Den er åpen og bred og omfatter mer enn det som er kjernen i denne studien. Markedsføring i form av egne kundemagasiner og nettsteder vil være innholdsmarkedsføring dersom disse inneholder tekster, informasjon og historier mer enn bare et alminnelig salgsbudskap. Det gjelder også bedrifter som legger ut videoer med informasjon eller opplevelsesorientert innhold på Youtube, med et underliggende positivt budskap om seg selv eller det de vil selge. Begrepet inkluderer også innsalg fra PR-medarbeidere overfor redaksjonelle medier som er ment å ende opp i redaksjonelle artikler med positiv omtale av produkter. Men den formen for innholdsmarkedsføring denne studien i hovedsak avgrenser seg til, er annonser og reklame som i 3

5 form og virkemidler kommuniserer på samme måten som redaksjonelt innhold, og som plasseres i eller distribueres av slike redaksjonelle medier. Nye utfordringer rundt tekstreklame Tidligere har redaksjonelle medier normalt vært tilbakeholdne med å slippe til reklame som ligner på det journalistiske innholdet. Normalt har det vært annonsekunder som har presset på for å lage slik reklame, ofte til redaktørenes motstand. De har villet ivareta journalistikkens uavhengighet ved å gjøre det tydelig hva som er redaksjonelt innhold og hva som er reklame. Den nye situasjonen som har aktualisert disse problemstillingene er at mange mediehus i løpet av de siste få årene har lagt om sin strategi på dette feltet. De har begynt å utvikle innholdsmarkedsføring som et forretningsområde som de vil utvikle kommersielt. Flere tilfeller eller eksperimenter har ført til offentlig debatt og beskyldninger om sammenblanding av redaksjonelt innhold og reklame. Studien bærer preg av de eksempler som er aktuelle der utviklingen står nå, samtidig som dette området utvikler og endrer seg svært raskt. Hensikten er å bidra med faktagrunnlag og forberedte vurderinger til en debatt om temaet. Det er journalistikkens ståsted som er studiens perspektiv. Journalistikk har alltid vært kommersiell. Fra de første avisark ble trykket, tok man grep for å gjøre innholdet attraktivt, slik at det solgte. Mange aviser ble opprinnelig startet som formidlere av annonser (som da het adresser), og fikk etter hvert tekstinnhold som utviklet seg til journalistikk. Det at journalistikken opererer under betingelser der den både skal være attraktiv for sitt publikum og for sine annonsører, hører derfor til røttene for journalistikkens opprinnelse. I over 100 år har journalistikk og reklame levd i en symbiose der forretningsmodellen 1 har vært at journalistikken har skaffet lesere, oppmerksomhet og attraktive kanaler (inkludert tillit). Denne oppmerksomheten har mediebedriften så solgt til annonsørene. Så lenge denne symbiosen har vært kraftfull fordi disse mediene kunne skaffe annonsørene det ønskede publikum, har de hatt en sterk posisjon disse mediene har tjent gode penger på. Slik har i stor grad reklamen også vært viktigste finansieringskilde for journalistikken. Derfor har også problemstillingene omkring sammenblanding av tekst 2 og reklame altså tekstreklame blitt betegnet som selve urproblemet i presseetikken. Det var rundt disse spørsmål de aller første organiseringer av journalistiske interesser på tvers av de enkelte aviser oppstod i 1 Ordet «forretningsmodell» beskriver hvordan en bedrift eller et produkt rent kommersielt fungerer, og inkluderer slikt som hva man gjør, hva som selges eller gis bort, hvor inntektene kommer ifra osv. 2 Ordet «tekst» betyr her alle typer redaksjonelt innhold. 4

6 Norge på slutten av 1800-tallet. Dette var viktige prosesser for det som senere vokste frem som en organisering av presseetikken (Brurås 1997, Bodahl-Johansen 1999, Ottosen 2004). Problemstillingene har selvsagt endret seg mye underveis. Slik situasjonen er nå ser det ut som nyhetsmediene er i et nytt historisk moment, spesielt som følge av digitaliseringen. Det gir reklamemakerne tilgang til publikum uten at de trenger å kjøpe plass hos journalistiske medier for å få det. Aviser som tidligere hadde nærmes monopol på sine lesere, har ikke lenger det. Store globale aktører som f.eks. Google og Facebook utfordrer tradisjonelle norske medier kraftig fordi de kan tilby reklameplass billig og med stor treffsikkerhet på målgruppene. Det betyr at den tradisjonelle forretningsmodellen for nyhetsmediene er under sterkt press, den må endre seg for å bli bærekraftig. Da er det logisk av de norske nyhetsmediene å utforske en ny mulighet for inntekter. Men i og med at de nye forsøkene har lange røtter i det som har skjedd tidligere, har mange av problemstillingene likhetstrekk med det som har vært diskutert tidligere kanskje mange ganger før. I medier med mye annonser, slik som Aftenpostens papirutgave, har reklamen tradisjonelt representert den aller største delen av bedriftens inntekter. I løssalgspressen, som i VG og Dagbladet, har løssalgsinntektene brukerbetalingen representert den aller største andelen av inntektene. Etter hvert som nyhetsmediene blir mer og mer digitale, forsvinner disse forskjellene. Forretningsmodellene i mediehusene blir mer like hverandre. I papiraviser var det tidligere lett å se forskjeller mellom en løssalgsavis som åpenbart først og fremst var ute etter å vekke leserens interesse, mens man i abonnementsaviser med mye annonser kunne se enkelte trekk som åpenbart var mer annonsørvennlige enn leservennlige. Når disse mediehusene blir mer digitale, blir forskjellene også mindre. Alle mediehus forholder seg mer til en digital økonomi som virker likt for dem alle. Slik de digitale forretningsmodellene praktiseres i norske mediehus for tiden, er salget av reklame en avgjørende premissleverandør, særlig fordi de aller fleste nyhetsmediene legger vekt på å skaffe seg mange brukere ved å tilby gratis innhold. Eksempler på innholdsmarkedsføring i redaksjonelle medier For å gå rett på sak, listes her opp noen eksempler fra noen norske digitale nyhetsmedier som illustrerer noen av av problemstillingene som studien tar for seg. I utvalget av eksempler her ligger det ikke noen vurdering av at de som vises her skulle være noe mer eller mindre problematiske enn andre eksempler som kunne vært brukt. Disse er bare illustrasjoner for å kunne være konkret i diskusjonen. 5

7 I dette eksemplet fra Drammens Tidende (dt.no, ) ser man annonser som har bilder og titler som ligner på hvordan redaksjonelle saker utstyres og sette opp. Men de er merket «annonse», og det grafiske uttrykket er litt annerledes enn på nyhetssakene. Dette eksemplet fra KK (kk.no, ) viser det samme som fra dt.no over. Men det illustrerer også hvordan annonsene formes slik at de ligner svært mye på det som publiseres som forbrukerjournalistikk. Det står «annonse» i mikroskrift, og det står «annonsebilag» i grå skrift på grå bunn. 6

8 I Aftenposten.no ser man denne annonsen for KIA ( ). Klikker man på lenken, kommer man til en egen nettside merket «Kia bilag» hvor annonsen er formet som en artikkel med bilde, tittel og tekst. Her er det VGs nettsted Min Mote (minmote.no, ) som har en redaksjonell forbrukersak om neglelakk. Det spesielle her er at dersom man peker på de redaksjonelle bildene i artikkelen, kommer det opp en lenke på bildet med «kjøp her» som går til en nettbutikk hvor man kan handle disse produktene. VG får provisjon av salget fra nettbutikken. 3 Akkurat dette tilfellet er klaget inn til PFU, men saken var ikke behandlet da denne rapporten ble skrevet. 3 Nyhetsartikkel «VG selger klær» i journalisten.no, publisert , lenke: 7

9 Eksemplet fra Nettavisen 4 ( ) viser utviklingen av en ny sjanger innhold. Dette er ikke en redaksjonell artikkel. Dette er en tekst som skal markedsføre en kommersiell tjeneste Nettavisen selger. Tradisjonelt har nyhetsmediene inneholdt redaksjonelt innhold og reklame, og det har vært vanlig å forme det redaksjonelle innholdet slik at det bygger en attraktiv arena for annonser. Temasider o.l. er det vanlige eksemplet på det, og temastoffet har vært redigert redaksjonelt. Nettavisen har eksperimentert med bruk av slike kommersielle tekster, her merket som «annonsebilag», for å lage arenaer som er attraktive for annonsører eller for å markedsføre egne kommersielle tjenester, som i dette tilfellet med kredittkortportalen.no. Men i og med at artiklene merkes «annonsebilag», er de redigert på et kommersielt og ikke et redaksjonelt grunnlag. Nettavisen har i løpet av de siste årene testet ut ulike måter å merke og presentere dette stoffet på. Tidligere praksis er blitt felt av PFU i sak 191 i Den saken gjaldt artikler som presentert som redaksjonelt innhold mens dette «framstår som en hyllest av en forretningsvirksomhet som Nettavisen har et kommersielt forhold til,» uttalte PFU. 4 Lenke: 8

10 Forskningsspørsmål Denne rapporten er skrevet slik at den svarer på et spørsmål som fungerer som guide for studien. Det tar ikke for seg innholdsmarkedsføring i sin fulle bredde, men er avgrenset til det som er aktuelt for tiden slik norske nyhetsmedier har lagt om sin strategi og vil utvikle dette som et forretningsområde. Det betyr også at tidsrammen for det som studeres er ganske snever, avgrenset til det som diskuteres i den aktuelle debatten. Videre er det de presseetiske utfordringer rundt dette studien er spesielt interessert i. På den bakgrunn formuleres spørsmålet slik: Hvordan utfordrer norske redaksjonelle mediers satsing på innholdsmarkedsføring den aktuelle presseetikken på dette området? Med utfordrer menes det her at man vil drøfte de problemstillinger som oppstår som følge av den utviklingen som er beskrevet. 2: Studiens faglige grunnlag Det faglige grunnlaget som er studiens tolkningsrammer er fra institusjonell teori. Det tar her utgangspunkt i teorier om journalistikken som samfunnsinstitusjon, om dens rolle i samfunnet og om journalistisk praksis. Innenfor en slik forståelsesramme ligger også presseetikken, som en normgivende premiss for journalistisk praksis. Dette avsnittet anfører teoriene som legges til grunn. På samme måte som journalistikk er en samfunnsinstitusjon, kan man med tilsvarende termer også presentere økonomifeltet i samfunnet. Økonomien har sin funksjon i samfunnet, sin praksis, normer og reguleringer. Et perspektiv i institusjonell teori er å se hvordan institusjoner med interessemotsetninger møter hverandre. Da oppstår konflikter, dynamikk og endringer. Innholdsmarkedsføring er en type praksis innenfor det økonomiske feltet, og studien anlegger et slikt perspektiv om institusjoner som rivaliserer når man her studerer hvordan journalistikken møter innholdsmarkedsføring. Avsnittet avsluttes med de mest aktuelle tekstene fra presseetikken angående studiens problemstillinger. Teorier om journalistikken som samfunnsinstitusjon En samfunnsinstitusjon, slik det legges til grunn her, er noe som kan betraktes som en egen enhet i samfunnet med egne tildelte oppgaver. Dette har gjerne vokst frem over tid, og fremstår som et spesifikt område i samfunnet med sin egen indre logikk. Det kan være lovregulert, ha sine spesifikke 9

11 utdanninger, bestå av egne organer og virksomheter, og det er gjerne egne roller og yrkesgrupper (profesjoner) tilknyttet bestemte funksjoner i en slik samfunnsinstitusjon. Begreper og teorier som anvendes i studien her står i tradisjonen av institusjonsanalyse som bygger på sosiologen Anthony Giddens bidrag (Miller 2011). Journalistikken som samfunnsinstitusjon innebærer at den er en egen enhet med egne oppgaver i samfunnet. Samtidig står den dynamisk i relasjon til andre institusjonaliserte enheter. Typiske teorier om dette beskriver hvordan journalistikken, fordi den praktiseres i en mediebedrift, er koblet sammen med andre institusjoner som økonomi og teknologi. Slik får også slike institusjoner innflytelse over hvordan journalistiske oppgaver utføres (McQuail 2010: 217ff). Slik dynamikk mellom journalistikk, økonomi og teknologi gir både muligheter og begrensninger, og det handler både om samspill og rivalisering (Benson 2006). Temaet i rapporten her om innholdsmarkedsføring som følge av den digitale utviklingen er et særdeles godt eksempel på hvordan journalistikken både samspiller og rivaliserer med økonomi og teknologi. Den journalistiske institusjonen har spesifisert sine oppgaver i et demokratisk samfunn. Innsamling og kritisk vurdering av informasjon, for så å publisere dette for offentligheten som et bidrag til demokratiske prosesser, er kjernen av journalistikkens rolle i samfunnet. Dette kan selvsagt nyanseres, utdypes og beskrives med flere funksjoner. Journalistikken har over tid utviklet institusjonaliserte normer og idealer, og roller og rutiner er blitt profesjonalisert. En slik institusjonalisert enhet vil kontinuerlig jobbe med å bygge sin legitimitet for at den skal beholde og gjerne øke sin betydning i samfunnet. Her er det utviklet teori på et generelt nivå (Cook 1998, Sparrow 1999), og også mer spesifikt om nyhetsjournalistikk i Norge (Allern 2001, Roppen og Allern 2010) og i Norden (Allern og Blach-Orsten 2011). Et slikt perspektiv er også fremtredende i maktutredningen om journalistikken (Eide 2001), og tilsvarende i historieskriving om journalistrollen (Ottosen 2004). Journalistikkens evne til å utføre sin oppgave i samfunnet er også drøftet i lys av de økonomiske utfordringene mediebransjen står i (Østbye 2009, Krumsvik 2011). Videre er dette studert ut fra at journalistikken må forholde seg til markedsorienterte betingelser (Barland 2012a), eller ut fra hvordan digitaliseringen påvirker journalistikkens rolle og praksis (Ottosen og Krumsvik 2008). Hovedpoenget her er at journalistisk praksis, slik den utøves i virkeligheten og slik normene er i presseetikken, foregår innenfor dette mer overordnede bildet som angis av den den institusjonelle teorien. 10

12 Om innholdsmarkedsføring Som nevnt kan økonomi beskrives i tilsvarende termer som en samfunnsinstitusjon. Et område innenfor økonomi er markedsføring, og innholdsmarkedsføring blir da en bestemt type praksis eller metode innenfor markedsføring igjen, i tråd med definisjonen i avsnitt 1. Siden studien vil se på utfordringene mellom presseetikken og mediehusenes satsing på innholdsmarkedsføring, vil det være aktuelt å ta for seg praktiske håndbøker om innholdsmarkedsføring. Som nevnt har Joe Pulizzi påberopt seg å være den som har utviklet konseptet content marketing slik det anvendes i dag. To bøker av han er Managing Content Marketing: The Real-World Guide for Creating Passionate Subscribers to Your Brand (2011, sammen med Robert Rose), og Epic Content Marketing: How to Tell a Different Story, Break Through the Clutter, and Win More Customers by Marketing Less (2014). Et hovedpoeng i disse bøkene er hvordan man kan utnytte tilliten merkevarene har hos publikum, kundene, og bruke det i kommunikasjonen som bygger selve kunderelasjonen. Og selv om selve begrepet content marketing er av ny dato, er metoden gammel. De bruker bl.a. et eksempel tilbake fra 1800-tallet med John Deere, som laget landbruksmaskiner og startet et av verdens ledende magasiner til farmere. Et annet eksempel er Michelin-guiden, som kom ut for første gang i 1900 som guide til bilreisende som trengte mat og overnatting. Michelin selger dekk og annet tilbehør til biler. Selv om røttene er gamle, har innholdsmarkedsføring fått en kraftig boost i senere år. Pulizzi begrunner dette slik (2014, s. 22ff): - Teknologien er ikke lenger noen barriere for å produsere og publisere noe til et større publikum. Før måtte man ha tilgang til trykkerier eller annen industriell teknologi for å produsere. Nå kan alle med tilgang til datamaskin og internett publisere raskt og billig. - Talenter er tilgjengelige. En ting er tilgangen på tidligere journalister som ser seg om etter nye oppgaver. Noe annet er at kompetansen som skal til for å lage attraktivt innhold er lett tilgjengelig i arbeidsmarkedene. - Innhold i mediene blir akseptert og likt av leserne. «Du behøver ikke være Wall Street Journal,» som Pulizzi skriver. Et eksempel fra Norge kan være Swix skismørekurs som ligger i mange videoklipp på Youtube, og Swix som avsender har trolig større troverdighet enn en hvilken som helst norsk redaksjon på dette temaet selv om alle forstår at Swix gjør dette for å selge og raust viser frem alle sine produkter. - Sosiale medier, og muligheten for at alle kan dele stoff med hverandre, gjør at man kan få sine lojale lesere eller kunder til å distribuere stoffet videre i sine digitale nettverk. De må 11

13 bare få godt innhold som de vil dele. Og når disse står som avsendere av dette overfor sine digitale venner igjen, så bidrar de også med sin egen troverdighet når budskapet sendes videre. Og hvis man utvikler ferdighetene med å lage «viralt» innhold, slikt som sprer seg som ild i tørt gress, kan man få enorm effekt ut av spredning i sosiale medier. - Google har sine algoritmer for hva som kommer øverst når man søker. Dersom man i sin innholdsmarkedsføring også utnytter søkemotoroptimalisering (search engine optimization, SEO), vil man også oppnå mange treff når folk søker etter ting på nett. Det gjelder bare å lære seg denne metoden. Summen av dette gjør at mange produkter og merkevarer kan bruke innholdsmarkedsføring som metode for å kommunisere og bygge relasjoner med sine utvalgte målgrupper, og gjøre det på egenhånd uten å bruke mediene som kanal som tidligere. Mens mediene møter denne trusselen med å forsøke å bli en attraktiv kanal for annonsørenes aktiviteter med innholdsmarkedsføring. Red Bull, energidrikken, har bygget opp sitt eget Red Bull Media House 5 hvor de bruker et stort spekter av medieprodukter til å bygge opp under merkevaren. De fleste har opplevd virale videoer med oppsiktsvekkende ekstremsport, og som samtidig fremmer Red Bulls merkevare. Selskapets medieinnhold er blitt så attraktiv at tradisjonelle mediehus like gjerne kjøper innhold fra Red Bull som fra andre produksjonsselskap. Red Bull produserer også sendinger fra konkurranser og mesterskap innen ekstremidrettene de er sponsor for. Dette har gjort dem til et forbilde for mange markedsførere med store ambisjoner om innholdsmarkedsføring. Pulizzi gjør også et poeng av andre effekter av innholdsmarkedsføring, som kanskje ikke er det man tenker først på. For eksempel at denne styrkingen av merkevaren vil gjøre virksomheten mer attraktiv i arbeidsmarkedet, den bygger opp under bedriftens interne moral, den åpner ny kommunikasjonskanaler og det er en form for markedsføring som bygger tillit (2014, s. 45f). Som nevnt er også PR-virksomhet som søker å få positiv journalistisk omtale av egen bedrift eller produkter å regne som innholdsmarkedsføring. For en norsk situasjon kan dette perspektivet dekkes av Anders Cappelens Bruk pressen 3.0: Komplett guide til presserelatert PR (2012). Han plasserer PR som en del av markedsføringsfunksjonen som skal bidra til en bedrifts konkurransekraft. Sammenlignet med alternative markedsføringskanaler kan PR være kostnadseffektiv kommunikasjon. Ikke minst fordi man oppnår en redaksjonell omtale som ofte er gratis, og gjennom en kanal med stor troverdighet og gjennomslagskraft. 5 Lenke: 12

14 Presseetikken på området Studien ser på problemstillingene fra journalistikkens ståsted. Da kan presseetikken anvendes som guide for vurderingene av hva som er rett og galt. Presseetikken anvendes slik den er vedtatt av medieorganisasjonenes egne organer. Det kan problematiseres hvorvidt det er pressens egen oppfatning av sin rolle og deres egne etiske retningslinjer som skal være fasit for vurdering av pressens praksis. En institusjons indre forståelse av egen etisk praksis kan absolutt være diskutabel. Man kan jo være uenig med presseetikken, og da gjøre andre vurderinger av de samme spørsmål. Den diskusjonen tas ikke her, men det henvises til andre som drøfter dette (f.eks. Slagstad og Messel 2014; Oltedal og Ytterstad 2012). De mest aktuelle tekstene for denne studien om innholdsmarkedsføringens møte med journalistikken i den nye, aktuelle situasjonen, er å finne i Vær varsom-plakaten og i Tekstreklameplakaten. Her er de mest sentrale formuleringer fra disse tekstene: 6 Vær varsom-plakaten: 1. Pressens samfunnsrolle (utvalgte formuleringer): 1.1. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. 2. Integritet og ansvar: 2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i sammenheng med deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet. 6 Komplett versjon av Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten kan finnes på hjemmesiden hos Norsk Presseforbund, lenke: 13

15 2.7. Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame. Det som offentliggjøres, skal være et resultat av en redaksjonell vurdering. Sørg for å opprettholde det klare skillet mellom journalistikk og kommersiell kommunikasjon også ved lenking og andre koplinger Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse. Tekstreklameplakaten (gjengis her nesten i sin helhet, fordi alle punktene er aktuelle): Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom journalistisk materiale på den ene siden og reklame/sponsing/produktplassering og annet ikke-journalistisk materiale på den andre. Publikum skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser. Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk. Tekstreklame er uforenlig med god presseskikk. Alle former for sponsing som kan føre til tekstreklame, må unngås. 1. Produktomtaler og produkteksponering skal være journalistisk motivert. Utvalg av produkter eller tjenester som omtales, og informasjon som formidles, skal skje på grunnlag av journalistiske vurderinger. Hensikten må aldri være å reklamere for produkter eller tjenester. Også presentasjonsformen må være slik at stoffet ikke oppfattes som reklamebudskap. 2. Temabilag og temasider er redaksjonelle produkter som stiller særlige krav til journalistisk integritet. Både planlegging, innhold og presentasjon skal skje i pakt med ordinære prinsipper for redaksjonell uavhengighet og kildekritikk. Annonsebilag er ikke et redaksjonelt produkt, og skal ha en form og en merking som gjør at det ikke kan forveksles med redaksjonelle bilag. 3. Vær kritisk ved bruk av produkt- og firmanavn og lignende som er satt som navn på arrangementer, arrangementsteder eller tilsvarende. En eventuell bruk skal være journalistisk motivert. 4. Når konkurranser o.l. inngår som en del av det redaksjonelle stoffet, skal premiepresentasjonen ikke framstå som reklame. 14

16 5. Ta ikke inn annonser og annet kommersielt materiale i eller ved journalistiske tekster og bilder på en slik måte at det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold svekkes. Lenking og andre former for koplinger fra redaksjonelt til kommersielt materiale eget eller andres skal være tydelig merket. Det samme gjelder lenking til annet ikkeredaksjonelt stoff. 6. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff. En særlig aktsomhet og kildekritisk vurdering er nødvendig når redaksjonen mottar tips og materiale fra profesjonelle informasjonsleverandører. Dersom redaksjonen publiserer tekst, bilder, grafikk, lyd- eller videoopptak som er hentet fra PR-materiell, skal det gjøres oppmerksom på dette. 7. Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på redaksjonelt innhold. Når redaksjonelt innhold er sponset, eller gjenstand for produktplassering, skal publikum informeres tydelig om dette. Nyhets-, aktualitets- og barneprogrammer skal ikke sponses eller være gjenstand for produktplassering. 8. Utgifter til redaksjonell virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Redaksjonelle medarbeidere bør bare unntaksvis delta på reiser som er betalt av utenforstående interesser. Det er god presseskikk på en nøytral måte å gjøre publikum kjent med unntak fra hovedregelen. 9. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke motta penger, varer eller tjenester fra utenforstående som kan oppfattes å være kompensasjon for redaksjonelle ytelser. 10. Uavhengige produsenter og frilansere som selger journalistiske produkter, plikter å gjøre kjøper oppmerksom på eventuelle sponsorinntekter som er knyttet til produksjonen. De skal også gjøre oppmerksom på forbindelser som de måtte ha til bedrifter, organisasjoner eller personer som er berørt av programinnslaget eller artikkelen. Kjøper har på sin side et særlig ansvar for å forsikre seg om at innkjøpt stoff tilfredsstiller kravene til journalistisk uavhengighet og integritet. 11. Redaksjonell dekning av mediebedriftenes ikke-journalistiske virksomhet, som markedsaktiviteter, salg av kommersielle produkter og lignende, skal skje etter de samme journalistiske kriterier som for alt annet stoff. 12. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. En mediebedrift må være varsom med å opptre som sponsor for arrangementer eller tiltak som den også dekker redaksjonelt. Redaksjonelle medarbeidere bør unnlate å påta seg ikkejournalistiske oppgaver knyttet til bedriftens sponsorvirksomhet. Sponsoravtaler må ikke ekskludere andre mediers adgang til kildene eller på andre måter begrense den frie nyhetsformidling. 15

17 3: Studiens gjennomføring Som nevnt i forordet, skal studien i denne rapporten supplere en kvantitativ spørreundersøkelse NJ har gjort blant sine tillitsvalgte om innholdsmarkedsføring og tekstreklameutfordringer. Det var en nettbasert spørreundersøkelse som ble gjennomført i de aller første dagene i 2015 med kort svarfrist. Resultatene fra den ble oppsummert av NJs Trond Idås, og det dannet grunnlag for hva vi valgte å ville undersøke grundigere i en oppfølgende kvalitativ undersøkelse. Resultatene av den undersøkelsen står bakerst i denne rapporten som vedlegg. En kvantitativ undersøkelse kan gi god oversikt over hva mange mener, og kan være egnet til å lage statistikk. Kvalitative intervjuer kan gi dypere innsikt, vise resonnementer og nyanser. Selv om de gir dybdeinnsikt, så er de ikke egnet for statistikk. Det vil si at dette er en metode som gir innsikt, men uten at man kan være sikker på om den innsikten er representativ eller ikke. I dette tilfellet er NJs spørreundersøkelse og denne kvalitative studiens intervjuer designet for å utfylle hverandre. De viktigste dataene er fra åtte journalister som er intervjuet, i tråd med hvordan dette anvises for semistrukturerte intervjuer anvendt i casestudier (jfr. f.eks. Yin 2014). Casene har i dette tilfellet vært aktuelle eksempler på innholdsmarkedsføring som har vært brukt i intervjuene, blant annet de som er gjengitt ovenfor. Vi har valgt å anonymisere intervjukildene fordi vi tror uttalelser og vurderinger da er friere både om egen arbeidsgivers og om konkurrenters praksis. Disse åtte kildene representerer både nasjonale og lokale medier, magasiner, rene nettmediehus og også fagpressen. Det er altså lagt vekt på å bruke intervjuobjekter som til sammen har innsikt fra ganske ulike områder i mediebransjen. Kringkasting er ikke representert. Flertallet av de intervjuede er tillitsvalgte i NJ, mens to ikke er medlemmer i NJ. Tre av de åtte kildene er kvinner. Opprinnelig var planen en betydelig bredere anlagt runde med intervjuer, men på grunn av tilgjengelige ressurser måtte vi redusere ambisjonene. Intervjuene er supplert med kvalitativ gjennomgang av aktuelle medieprodukter i tiden studien har pågått, og også en gjennomgang av aktuell debatt. Blant aktuelle innlegg i fagdebatten, kan disse tre anbefales, alle tre publisert på nettstedet Journalisten.no: - «Dette æ kke reklame», kommentar av Harald Klungtveit (leder av redaksjonsklubben i Dagbladet) og Dennis Ravndal (leder av redaksjonsklubben i VG), publisert «Hva driver Nettavisen med, egentlig?», kommentar av Trond Lepperød (leder av redaksjonsklubben i Nettavisen), publisert «Kommentar betalt innhold: Journalistikkens problem», kommentar av Birger Baug (redaktør og tekstforfatter i reklamebyrået Redink), publisert Denne er 7 Lenke: 8 Lenke: 16

18 interessant fordi den gir innsikt i temaet fra en markedsførers ståsted, og viser noen av argumentene som brukes mot de standpunktene journalister normalt tar. Oppdragsgiverens interesser har selvsagt påvirket dette forskningsprosjektet ved at de har påvirket premissene for undersøkelsen, selv om jeg som forsker har stått helt fritt i datainnsamling og analyser. Det at kildene i stor grad er valgt ut blant NJs tillitsvalgte betyr også at de i stor grad kan forventes å ha sammenfallende interesser. 4: Observasjoner og drøftinger Intervjuene og materialet er analysert, og vesentlige funn er sortert i kategorier. De mest interessante funn og diskusjonstemaer er delt inn i fem kategorier. Disse blir beskrevet og drøftet i hvert sitt avsnitt nedenfor. Disse temaene er følgende: 1. Merking og «klart skille» mellom journalistikk og reklame 2. Kommersielle elementer i journalistiske tekster og bilder 3. Journalister, frilansere, redaktører og dobbeltroller 4. Partnerskap og sponsing med media på laget 5. Felles idealer og ideelle interesser Formålet her er ikke å utbrodere de verste eksemplene, men heller å identifisere hvor de aktuelle problemstillingene ligger, og gjennom det å legge grunnlaget for en opplyst debatt videre. Merking og «klart skille» mellom journalistikk og reklame Det mest iøynefallende med eksemplene i begynnelsen av rapporten er at reklamen er gitt en form og et utseende mediene tradisjonelt har forbeholdt sitt redaksjonelle innhold. Normalt har man kunnet se forskjell på reklame og journalistiske saker i medier, på papir og på nett. I disse tilfellene med innholdsmarkedsføring er reklamens bilder, titler og tekster satt opp slik man normalt presenterer journalistiske saker. Også vinklingene, tittelspråket og språket har likhetstrekk. En slik likhet på reklameplass, er ikke nytt. Det nye er at det er mediehusene selv som tar initiativet til å selge denne sjangeren reklamen, mens de tidligere helst har vært tilbakeholdne. 9 Lenke: 17

19 Formuleringer i Tekstreklameplakaten viser at temaet er diskutert før, og at grenselinjene er trukket opp. Innledningsvis står det: Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom journalistisk materiale på den ene siden og reklame/sponsing/produktplassering og annet ikke-journalistisk materiale på den andre. Og videre står det i punkt 2: Annonsebilag er ikke et redaksjonelt produkt, og skal ha en form og en merking som gjør at det ikke kan forveksles med redaksjonelle bilag. Og i Vær varsom-plakaten punkt 2.6 står det: Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet. Her er det to viktige poenger, det ene er kravet om et «klart skille», og det andre er at det skal være slik at det «ikke kan forveksles». Fordi det i de digitale mediene de siste årene har vokst frem nye sjangere innhold, og nye måter å sette reklame i sammenheng med redaksjonelt innhold, ble mulige gråsoner fjernet da Tekstreklameplakaten ble revidert i 2013 ved at den bruker begrepene «journalistisk materiale» og «ikke-journalistisk materiale». I de tilfeller hvor det ikke er et opplagt svar på om noe er reklame eller ikke, har man i stedet snudd spørsmålet til om det er journalistikk eller ikke. Og er det ikke journalistikk, så skal det etter Tekstreklameplakaten behandles som reklame. Et tilfelle dette er aktuelt for er eksemplet fra Nettavisens nye type innhold som markedsfører kommersielle tjenester, som er vist i rapportens innledning. I intervjuene med journalistene om hvordan de praktiserer merking og andre virkemidler for å skape et klart skille, svarer de blant annet slik: Vi kaller det «annonse». Slike annonser har helt andre fonter, andre farger og det som vi ellers bruker. Men det er nok lettere å skille det på papir enn digitalt. For på papir er det tydelige streker, tydelige titler og slikt som skiller det (sitat fra intervju). Vår sjefredaktør har sagt at det skal merkes klart og tydelig. Det skal oppleves for leseren, mediebrukeren, at det er noe annet enn fra journalistene våre. Og det skal merkes med hvem det er som er annonsør, og med ordet «annonse». Det skal ligge på en farge og det skal ikke være i den typografien som vi ellers bruke. Og det skal ikke dominere for mye. Så det ligger gjerne i en egen «etasje» litt langt ned på siden. Det skal ikke ta for mye plass (sitat fra intervju). En annen av journalistene ga uttrykk for mer skepsis til om leserne forsto forskjellen mediet forsøkte å signalisere med ulike virkemidler og merkelapper: Jeg har inntrykk av at dette fortsatt er noe som er i flyt og som ikke har festet seg verken hos oss eller i bransjen. Det er ikke noen standard, eller noe omforent måte å tydeliggjøre dette reklamestoffet på. Personlig synes jeg merkingen er altfor liten og for lett å overse. Og det fører til stor forvekslingsfare. [ ] Man unngår jo ordet «reklame», som jo er det eneste ordet ordinære mediekonsumenter kjenner til. Kanskje de forstår «annonse» også. Jeg har sett merkelappen «betalt innhold» som om det skulle være åpenbart for leserne hva det er for noe (sitat fra intervju). 18

20 Det er ordet «annonse» eller varianter av det som har vært den alminnelige merkingen av innhold som kan forveksles. En litt kryptisk beskjed til leserne er for eksempel merkingen «innhold med annonselenker». En del andre ord og formuleringer forekommer. Det er et godt spørsmål om leserne egentlig forstår hva de får beskjed om når stoff merkes. Og videre er det et poeng at de etiske reglene ikke har bestemt hvordan en slik merking skal formuleres. Så er det neste momentet om merkingen er synlig. Eksempler på «annonse» i mikroskrift er heller regelen enn unntaket. Det er også lett å finne tilfeller der det står i grå skrift på lysegrå bunn, og kanskje i enden av en lang stripe som er ment å gjelde mange saker. Når journalister og redaktører argumenterer om fare for forveksling, kan man i noen tilfeller få inntrykk av at noen mener journalistikken har en slags rett fremfor andre til å bruke bestemte visuelle uttrykk eller fortellerformer. Dette blir sterkt imøtegått av reklamemannen Birger Baug i kommentaren i Journalisten som ble referert ovenfor. Han skriver at journalistiske debattanter påstår at «content marketing-universet ikler seg lånte klær og prøver å ligne på journalistikk». Han har et poeng i at journalistikken ikke har enerett til noe form for uttrykk eller formidling. Hvem som helst kan fortelle, skrive og visualisere hvordan de vil. Også reklame. Men når det kommer til det enkelte medium, har de sin egen grafiske profil og måte å presentere sin journalistikk på. Og selv om de lar annonsører bruke virkemidler som generelt sett ligner på journalistikk, har redaktøren et ansvar for at det ikke kan forveksles med det redaksjonelle innholdet i akkurat deres publikasjon slik den fremstår. Og det kan gjøres med merking og et visuelt uttrykk som er annerledes. Dette er altså ikke et argument mot at innholdsmarkedsføring eksisterer, men et argument for å gjøre det som er nødvendig for at leserne skal oppfatte hva som er noe annet enn journalistikk. Som nevnt har Nettavisens eksperimenter med kommersielle tekster vært kontroversielle, og ble også felt av PFU i 2009 fordi det kunne bli oppfattet som journalistiske saker. Eksemplet fra 2015 som er vist innledningsvis, er merket «annonsebilag» selv om det fortsatt oppstår diskusjoner om hvordan slikt kommersielt innhold bør merkes. En annen sjanger, som kan være enda vanskeligere å kategorisere, er noen typer brukerskapt innhold. I denne studien er det kommet frem eksempler hvor et medium hadde journalistiske tester av produkter, men parallelt også publiserte separate «anmeldelser» skrevet av lesere. Sistnevnte omtaler var vesentlig mer attraktive for å tiltrekke seg annonser fra de omtalte produktene. Tilsvarende problemstilling kan gjelde for blogger når disse publiseres under et mediums navn og logo, eller også trekkes inn i de redaksjonelle stoffområdene. I disse tilfellene vil det kunne være vanskelig å avgjøre om innholdet skal kategorisere som «journalistisk materiale» eller «ikke-journalistisk materiale», som igjen utløser krav om merking og «klart skille». 19

Den grensesprengende tekstreklamen. Norsk Redaktørforening vårmøtet 9. mai 2012

Den grensesprengende tekstreklamen. Norsk Redaktørforening vårmøtet 9. mai 2012 Den grensesprengende tekstreklamen Norsk Redaktørforening vårmøtet 9. mai 2012 Hva er tekstreklame? Reklame i teksten TEKST REKLAME Journalistisk innhold + betalt innhold Definisjon (fra Tekstreklameplakaten):

Detaljer

Fra. til. vanntette skott. content marketing. NJ, medlemmene og tekstreklame. Jens Barland - Trond Idås - August Ringvold

Fra. til. vanntette skott. content marketing. NJ, medlemmene og tekstreklame. Jens Barland - Trond Idås - August Ringvold Fra vanntette skott til content marketing NJ, medlemmene og tekstreklame Jens Barland - Trond Idås - August Ringvold Innholdsfortegnelse Innledning 2 Del 1: Trond Idås og August Ringvold: Spørreundersøkelse,

Detaljer

Revisjon av Tekstreklameplakaten

Revisjon av Tekstreklameplakaten Revisjon av Tekstreklameplakaten Revisjonskomiteen har bestått av Thomas Spence (leder), Julie Teresa Olsen, Hege Iren Frantzen, Egil Sundvor, Kjell Øvre Helland, Knut Olav Åmås, Anders Opdahl, Trine Eilertsen,

Detaljer

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 1 Revisjon av Tekstreklameplakaten Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 2 Revisjon av Tekstreklameplakaten: Bakgrunn: Norsk Journalistlag har lagt fram forslag om endringer i flere punkter i Tekstreklameplakaten.

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000.

Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Kristiansand 21.10 2015 Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Styret i Fædrelandsvennens redaksjonsklubb vil med dette klage inn VGs satsning på sponset innhold, «Familieliv» til Pressens

Detaljer

PFU og sosiale medier

PFU og sosiale medier PFU og sosiale medier Beskrivelse av oppdraget: Styret i Norsk Presseforbund satte i juni 2011 ned en komité for å vurdere spørsmål om PFUbehandling av klager mot medietilknyttede Twitter-konti, Facebook-profiler

Detaljer

Kvalitet Etikk Troverdighet

Kvalitet Etikk Troverdighet Trafikk Journalistikk Redaktørrollen Nyheter Lanseringer Kompetanse Kvalitet Etikk Troverdighet Lønnsom Integritet Vær varsom-plakaten Uavhengighet Markedsposisjon Seriøs Annonsører Forholdet til kildene

Detaljer

PFU-SAK NR. 242/15. VG publiserte mandag 17 august 2015 en sportsartikkel på nett med tittelen «Derfor bør Bournemouth frykte Benteke».

PFU-SAK NR. 242/15. VG publiserte mandag 17 august 2015 en sportsartikkel på nett med tittelen «Derfor bør Bournemouth frykte Benteke». PFU-SAK NR. 242/15 KLAGER: Erik Iversen ADRESSE: Søndre Risvolltun 10D, 7036 Trondheim PUBLIKASJON: VG PUBLISERINGSDATO: 17.08.2015 STOFFOMRÅDE: Sport SJANGER: Sport SØKERSTIKKORD: Tekstreklame REGISTRERT:

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2015 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2015 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2015 nr. 5 Innholdsmarkedsføring testet på lesere av nettaviser Jens Barland og Ragnhild Kr. Olsen Høgskolen i Gjøvik 2015 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-8340-024-3 Innholdsmarkedsføring

Detaljer

Redaksjonell etikkhåndbok. En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget)

Redaksjonell etikkhåndbok. En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget) Redaksjonell etikkhåndbok En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget) Versjon 2-2015 1 2 innhold Redaksjonell etikkhåndbok Vær varsom-plakaten med er Dette er det redaksjonelle etiske

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13. Innledning... 23

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13. Innledning... 23 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13 Innledning... 13 Artikkel 1.1 Betydningen av en fri og uavhengig presse... 14 Artikkel 1.2 Pressens oppgaver og ansvar... 15 Artikkel 1.3 Vern

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Redaksjonell etikkhåndbok. En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget)

Redaksjonell etikkhåndbok. En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget) Redaksjonell etikkhåndbok En oppdatert elektronisk utgave finnes på NRKs intranett (Torget) Versjon 1 2010 A Vær varsom-plakaten med er Dette er det redaksjonelle etiske regelverket. Vær varsom-plakaten

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier Juni 2014 Innhold Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier... 1 1. Formål og virkeområde... 3 2. Hovedpunkter

Detaljer

Tekstreklame. Digitaliseringen løfter frem igjen journalistikkens eldste problem. Jens Barland. Teori

Tekstreklame. Digitaliseringen løfter frem igjen journalistikkens eldste problem. Jens Barland. Teori NORDICOM-INFORMATION 38 (2016) 1: 61-68 Jens Barland Tekstreklame Digitaliseringen løfter frem igjen journalistikkens eldste problem Tekstreklame var konflikten som startet diskusjonene om presseetikk

Detaljer

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame Verdens Gang AS Postboks 1185 Sentrum 0107 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 16/1123-1 20.05.2016 Saksbehandler: Eli Bævre Dir.tlf: 468 18 063 Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Veileder Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Kringkastingsloven åpner for at produktplassering kan tillates i visse programkategorier. I denne veilederen vil

Detaljer

Lagring og Vær Varsom plakaten

Lagring og Vær Varsom plakaten Bør klagefristen til Pressens Faglige Utvalg utvides for nettinnhold? Rapport fra utvalget nedsatt av Norsk Presseforbund, Tormod Ellingsen, Frank Gander, Espen Egil Hansen, Kristjan Molstad, Ingrid Synnøve

Detaljer

SLIK SKILLER DU JOURNALISTIKK ---------------------- OG REKLAME

SLIK SKILLER DU JOURNALISTIKK ---------------------- OG REKLAME Utkast SLIK SKILLER DU JOURNALISTIKK ---------------------- OG REKLAME "Nyheter er det som en eller annen, et eller annet sted, ikke vil ha offentliggjort. Alt annet er reklame." Alfred Harmsworth (1865-1922)

Detaljer

21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1

21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 2 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 3 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 4 http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.8285671

Detaljer

Proffere PR presser pressen

Proffere PR presser pressen Proffere PR presser pressen Jens Barland Rapport fra studie utført for Norsk Redaktørforening Proffere PR presser pressen Innhold Forord... 1 1: Innledning... 3 Økonomisk utvikling og journalistisk styrke...

Detaljer

Gullbelagte kundemagasiner!

Gullbelagte kundemagasiner! Gullbelagte kundemagasiner! I et av de mest kompetitive markedene i Europa, kan analysebyrået MillwardBrown dokumentere at mottakere av kundemagasiner har en høyere merkepreferanse og handler mer av de

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2015

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2015 PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2015 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Innkomne klager 168 141 156 144 145 194** 186*** 207**** 259***** Behandlede klager 137 156 156

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

PFU-SAK NR. 236/15 KLAGER: Hallgeir Lied ADRESSE:

PFU-SAK NR. 236/15 KLAGER: Hallgeir Lied ADRESSE: PFU-SAK NR. 236/15 KLAGER: Hallgeir Lied ADRESSE: Åsegardsvegen 1, 6018 Ålesund PUBLIKASJON: VG PUBLISERINGSDATO: 14.08.2015 STOFFOMRÅDE: Ulykke SJANGER: Kommersielt SØKERSTIKKORD: Tekstreklame REGISTRERT:

Detaljer

PFU-SAK NR. 311/15 (A+B+C+D+E)

PFU-SAK NR. 311/15 (A+B+C+D+E) PFU-SAK NR. 311/15 (A+B+C+D+E) KLAGER: A: Redaksjonsklubben i Fædrelandsvennen ved styret, B: Kjell Ingvaldsen, C: Aksel Stave Ervik, D: Kristoffer Larsen, E: Redaksjonsklubben i NTB ved styret PUBLIKASJON:

Detaljer

Praktisk info. Tidsramme Pause Toalett 1 til 1-veiledning Spør undervegs! Deltagerskjema

Praktisk info. Tidsramme Pause Toalett 1 til 1-veiledning Spør undervegs! Deltagerskjema Velkommen! Praktisk info Tidsramme Pause Toalett 1 til 1-veiledning Spør undervegs! Deltagerskjema Mål for dagen Danne et godt utgangspunkt for å bruke digitale kanaler på en målrettet måte som skaper

Detaljer

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo, 4. januar 2013 Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Generelle merknader Vi vil innledningsvis

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

PFU-SAK NR. 290/15. Verdens Gang publiserte 14. desember 2011 en artikkel med tittelen «Siktede Andersen godkjente flere millionavtaler».

PFU-SAK NR. 290/15. Verdens Gang publiserte 14. desember 2011 en artikkel med tittelen «Siktede Andersen godkjente flere millionavtaler». PFU-SAK NR. 290/15 KLAGER: Morgan Andersen ADRESSE: Dampskipsbrygga, 1607 Fredrikstad PUBLIKASJON: Verdens Gang PUBLISERINGSDATO: 14.12.2011 STOFFOMRÅDE: Sport SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Beklagelse

Detaljer

Det er tross alt bare mote

Det er tross alt bare mote Det er tross alt bare mote - En undersøkelse av hvilke presseetiske utfordringer som oppstår når nettaviser kobles direkte til en nettbutikker Tverrfaglig fordypningsoppgave våren 2015 Bachelor i journalistikk

Detaljer

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær Norsk Redaktørforening Styremøte 2012-12-04 Oslo NEØ Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær I styremøtet i Palma i september gjorde styret følgende vedtak i sak 2012-41 Ansettelse av ny

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG Nytt magasin! Lansering 31. mars Februar 2014 65.000 NYE LESERE SISTE 12 MND. 250000 + 20 % 200000 150000 100000 + 13 % + 13 % + 14 % 50000 0-7 % 2012 2013 Kilde: Forbruker & Media 12/2 og '13/2 - MGI

Detaljer

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye?

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? NOTAT Til: Landsstyret Dato: 09.10.2012 Saksnummer: 12-533 Rekruttering strategi 2012 Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? Antallet medlemmer i NJ økte jevn og trutt frem til 2009. Man så opplevde

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

PFU-SAK NR. 310/14. Initiativretten ved NPs generalsekretær, Kjersti Løken Stavrum ADRESSE:

PFU-SAK NR. 310/14. Initiativretten ved NPs generalsekretær, Kjersti Løken Stavrum ADRESSE: PFU-SAK NR. 310/14 KLAGER: Initiativretten ved NPs generalsekretær, Kjersti Løken Stavrum ADRESSE: Norsk Presseforbund, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo TELEFON: 22 40 50 40 / 982 03 070 PUBLIKASJON: Buzzit PUBLISERINGSDATO:

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014 Bli synlig på nett Hvem er jeg? Jobbet med digitale kanaler i 12 år webredaktør i SpareBank 1 Nord-Norge rekrutteringsrådgiver ved UiT

Detaljer

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn.

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Er designerens rolle i dagens mediesamfunn avgjørende for det visuelle språket som formidles i mer og større grad gjennom tv, internett

Detaljer

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på? Fagpressen Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?... tar mer eller mindre dris@ge skria inn i den digitale virkeligheten. Fagpressedagen Markedsforum

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

MEVIT1510. Forelesningens innhold:

MEVIT1510. Forelesningens innhold: MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold

Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold WE ARE MEDIA Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold "ingen av aktørene på nettet vil tjene penger på å legge seg der med sine tilbud", "privat bruk av nettet vil være marginalt", "og mengden

Detaljer

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN Monica Onsrud, Direktør rubrikk & Jonas Mjaaland, Redaksjonell innholdsutvikler 2,4 MILLIONER DAGLIGE BRUKERE

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012 S 1 Kjøreregler Facebook Januar 2012 S 2 1. Forstå hva Facebook handler om Ikke tenk på tilstedeværelsen på Facebook som en markedsføringskampanje eller et promoteringsverktøy, men som et sted for dialog

Detaljer

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE:

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: PFU-SAK NR. 380/14 KLAGER: Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: Postboks 241, 1362 Lysaker (post@ultralydklinikken.no) PUBLIKASJON: Varden PUBLISERINGSDATO: 09.08.2014 (nett + papir) STOFFOMRÅDE:

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

PFU-SAK NR. 207/14. Artikkelen inneholder en lenke til en grafisk oversikt over selskaper hjelpeorganisasjonene har investert i heter det blant annet:

PFU-SAK NR. 207/14. Artikkelen inneholder en lenke til en grafisk oversikt over selskaper hjelpeorganisasjonene har investert i heter det blant annet: PFU-SAK NR. 207/14 KLAGER: H&M Norge ved Kristin Fjeld ADRESSE: Postboks 68 Alnabru, 0614 Oslo PUBLIKASJON: E24 PUBLISERINGSDATO: 01.07.2014 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD:

Detaljer

Møtet med media. Medienes rolle

Møtet med media. Medienes rolle Møtet med media Når du uttaler deg til media, beveger du deg inn i den offentlige sfære. Det du sier i media kan også påvirke hvordan andre behandler deg i ettertid. Medienes rolle Når kriser og ulykker

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

Deres ref.: 2012/33790 Vår ref.: 016.1 BW Oslo, 1. februar 2016

Deres ref.: 2012/33790 Vår ref.: 016.1 BW Oslo, 1. februar 2016 Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO skattedirektoratet@skatteetaten.no Deres ref.: 2012/33790 Vår ref.: 016.1 BW Oslo, 1. februar 2016 HØRINGSUTTALELSE - MERVERDIAVGIFTSFRITAK FOR ELEKTRONISKE

Detaljer

Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18

Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18 Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18 Stortingets presidentskap Kopi: Stortingets administrasjon. Her Ang. nytt adgangsreglement for pressen. Presselosjen ble i møte

Detaljer

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online SOSIALE MEDIER BASIC Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online !"#$%#$& TOTALBYRÅ MÅLINGER TNS Gallup/ RAM / Easy Research SOSIALE MEDIER Facebook / Blogg / Web-TV DESIGN Foto / Ide

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 NOTAT Til: Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 Sammenslåing NJ og Journalisten Når Journalistens papirutgave legges ned, forsvinner

Detaljer

Handlingsplan 2013-2015

Handlingsplan 2013-2015 Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og

Detaljer

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil

Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 17.11.08 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-053/08 Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil Saksbehandler/-sted: Christel

Detaljer

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

WordPress startguide

WordPress startguide WordPress startguide INNLEDNING... 2 BLOGGINNLEGG... 3 HVORDAN LEGGE TIL ET BLOGGINNLEGG:... 4 UNDERSIDER... 5 HVORDAN LAGE EN NY SIDE... 6 LAST OPP BILDER/VIDEO... 7 KOMMENTARER PÅ INNLEGG... 8 UTSEENDE...

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 4. november 2012 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 4. november 2012 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 4. november 2012 AJ Sak 2012-46: Tekstreklameutvalgets rapport innspill til Norsk Presseforbund I styremøte 21. september 2012, sak 2012-37: Tekstreklameutvalgets

Detaljer

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Dag Petter Svendsen 02.10.2012 www.emind.no Folkets og pressens dom over

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Attføring godt stoff for media. AB-konferanse Hamar 2009 Informasjonssjef Per Christian Langset

Attføring godt stoff for media. AB-konferanse Hamar 2009 Informasjonssjef Per Christian Langset Attføring godt stoff for media AB-konferanse Hamar 2009 Informasjonssjef Per Christian Langset Disposisjon En liten medievitenskapelig innledning Attføringsbedriftenes mediesatsing Utforming av budskap

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 01.06.2011 Dok. nr.: 11-008-1 1 VKMs strategi for bruk av sosiale 2011-2013 Bakgrunn Hovedkomiteen vedtok i forbindelse

Detaljer

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene

Detaljer

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2016

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2016 PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2016 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015* 2016 Innkomne klager 168 141 156 144 145 194 186 207 259 245 Behandlede klager 137 156 156 135

Detaljer

PFU-SAK 269/11. Nettavisen digi.no publiserte fredag 30. september 2011 et oppslag med tittelen «Fritt fram for snikerne». Videre:

PFU-SAK 269/11. Nettavisen digi.no publiserte fredag 30. september 2011 et oppslag med tittelen «Fritt fram for snikerne». Videre: PFU-SAK 269/11 KLAGER: Ruter v/ informasjonssjef Gry Isberg ADRESSE: Postboks 1030 Sentrum TELEFON/TELEFAX: 46409304 REDAKSJON: Digi.no PUBLISERINGSDATO 30. 09.2011 (kl. 12.01) STOFFOMRÅDE: Næringsliv/samferdsel

Detaljer

Tekstreklame i en digital tid

Tekstreklame i en digital tid Tekstreklame i en digital tid Rapport fra Tekstreklameutvalget april 2012 Norsk Redaktørforening Tekstreklame i en digital tid Rapport fra Tekstreklameutvalget Skrevet på oppdrag fra Norsk Redaktørforening

Detaljer

SOSIALE MEDIER ADVANCED

SOSIALE MEDIER ADVANCED SOSIALE MEDIER ADVANCED Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online AGENDA «Facebook Advanced» Planlegging Facebook-annonsering Analyse Case: «Fra 0 til 1.000 likere» YouTube Snapchat

Detaljer

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010.

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Kommunikasjon betyr forbindelse på latin og i overført betydning kan vi si at det handler

Detaljer

Klager i forbindelse med NTBs sak Advarer mot norsk offshoresatsing i Israel

Klager i forbindelse med NTBs sak Advarer mot norsk offshoresatsing i Israel Drammen 24. juli 2012 Til Pressens Faglige Utvalg Klager i forbindelse med NTBs sak Advarer mot norsk offshoresatsing i Israel 15. mai 2012 publiserte en rekke medier saken Advarer mot norsk offshoresatsing

Detaljer

Sak 2014-07: Handlingsplanen 2013-2015 status

Sak 2014-07: Handlingsplanen 2013-2015 status Norsk Redaktørforening Styremøte 20143-02-10 Oslo RKN/AJ Sak 2014-07: Handlingsplanen 2013-2015 status Styret vedtok 19. september i fjor et dokument som til dels utdyper og konkretiserer handlingsplanen

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid

UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid Artikkelen er skrevet av Christian Frey Dahl i Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs

Detaljer

Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling

Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Forslag Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Nr 31, 32, 33 Landsmøtet 2013 12.-14. mars, Gardermoen TIL LM Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Forslag til

Detaljer

4.14 teori og praksis. NRs høstmøte Gardermoen 3. november 2014 Arne Jensen Norsk Redaktørforening

4.14 teori og praksis. NRs høstmøte Gardermoen 3. november 2014 Arne Jensen Norsk Redaktørforening 4.14 teori og praksis NRs høstmøte Gardermoen 3. november 2014 Arne Jensen Norsk Redaktørforening Kort historikk 20 år Inn i VVP fra 1995 En oppklaring Samtidig imøtegåelse 4.14. De som utsettes for sterke

Detaljer

Oversendte forslag fra landsmøtet

Oversendte forslag fra landsmøtet NOTAT Til: Landsstyret Dato: 28.05.2009 Saksnummer: 09-290 Fra: Elin Floberghagen Oversendte forslag fra landsmøtet - med innstilling fra AU Etter- og videreutdanning 1. Fra NJ i Schibsted Moderniser Institutt

Detaljer

Annonsering på Internett

Annonsering på Internett Juni 2002, endret november 2005 Forbrukerombudets retningslinjer for Annonsering på Internett OM RETNINGSLINJENE: Bakgrunn Høsten 2001 stilte Forbrukerombudet spørsmål ved et annonseformat på Internett.

Detaljer

FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media

FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media Forord Mediene er vår viktigste kanal for å nå ut med budskapet vårt og synliggjøre Arbeiderpartiets politikk. Hvis vi skal lykkes med å få frem våre saker

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer