Innkalling for Kommunestyret. Orientering om strategisk næringslan for Kristiansandsregipnen v/kristian Råmunddal og Lukas Wedemeyer, jf sak 051/14

Transkript

1 Birkenes kommune Innkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtested: Kommunehuset, møterom Heimdal Møtetid: 18:00-20:30 Orientering om strategisk næringslan for Kristiansandsregipnen v/kristian Råmunddal og Lukas Wedemeyer, jf sak 051/14 Saksnr Tittel Saksliste 044/14 Godkjenning av møteprotokoll /14 Meldinger 046/14 Delegasjonssaker 047/14 Fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten - høring 048/14 Barnevernet i Lillesand og Birkenes kommuner 049/14 Forslag til områdereguleringsplan for Birkeland sentrum - Strøget 050/14 Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold - høring 051/14 Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen - lokale innspill 052/14 Kommunereform - referansegruppe videreprosess 053/14 Søknad om salgsbevilling ifm eierskifte Herefoss Handel AS 055/14 Klage på eiendomsskatt /14 Klage på eiendomsskatt /14 Klage på eiendomsskatt /14 Klage på eiendomsskatt 2014

2 058/14 Klage på eiendomsskatt /14 KS-medvirkning i lokale og regionale prosesser i en kommunereform 060/14 Aust-Agder fylkeskommune, forslag til Tannhelseplan Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 15:00 og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, Arild Windsland Ordfører Gro Anita Trøan Rådmann

3 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 044/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /3411 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

4 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 045/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /3411 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Underliggende saker: Saksnummer Tittel 1 Endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser 2 Høring - Forslag til endringer i valgloven og valgforskriften 3 Brev til politisk ledelse i kommunen - invitasjon til markering Slå ring rundt skolen Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget fastsetting av valgdag Vedtak - innvilgelse av dispensasjon til å holde søndagsåpent Referat og nyhetsbrev fra eiermøte

5 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 046/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /3411 Delegasjonssaker Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Underliggende saker: Saksnummer Tittel 002/14 Innvilget serveringsbevilling Grillen Storkiosk Birkeland 003/14 Serveringsbevilling Birkeland Cafe og Catering

6 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 036/14 Tjenesteutvalget PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Dagfinn Haarr K2 - G70, K3 - &13 07/729 Fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten - høring Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Birkenes kommune mener at en utvidelse av pasientens valgfrihet gjennom innføring av fritt behandlingsvalg kan få negative konsekvenser. 2. Dersom fritt behandlingsvalg også skal gjelde for pasienter med sammensatte behov, er det en forutsetning at deltakelse i arbeid med individuell plan blir nedfelt i avtalene med leverandørene. 3. Birkenes kommune ser med bekymring på at forslaget samlet medfører økt aktivitet og økte utgifter i spesialisthelsetjenesten, noe som kan medføre at kommunene får enda større problemer med å rekruttere kompetent helsepersonell og oppfylle sine oppgaver innen forebygging og behandling/rehabilitering. Tjenesteutvalget - 036/14 Tjen - behandling: Helse- og velferdssjef Anne Stapnes informerte og besvarte spørsmål. Enstemmig, 7 stemmer Tjen - vedtak: 1. Birkenes kommune mener at en utvidelse av pasientens valgfrihet gjennom innføring av fritt behandlingsvalg kan få negative konsekvenser. 2. Dersom fritt behandlingsvalg også skal gjelde for pasienter med sammensatte behov, er det en forutsetning at deltakelse i arbeid med individuell plan blir nedfelt i avtalene med leverandørene. 3. Birkenes kommune ser med bekymring på at forslaget samlet medfører økt aktivitet og økte utgifter i spesialisthelsetjenesten, noe som kan medføre at kommunene får enda større problemer med å rekruttere kompetent helsepersonell og oppfylle sine oppgaver innen forebygging og

7 behandling/rehabilitering. Link til andre dokumenter : Link til høringsnotatet Saksopplysninger: Helse- og omsorgsdepartementet foreslår en utvidelse av dagens system med fritt sykehusvalg og innkjøp av private spesialisthelsetjenester etter anbud. Det nye tiltaket kalles fritt behandlingsvalg og skal leveres av private tilbydere uten anbud til en pris som fastsettes av Staten. Leverandørene av fritt behandlingsvalg kan samtidig ha avtaler om å levere spesialisthelsetjenester etter anbud. Departementet foreslår i tillegg å oppheve aktivitetstaket som offentlige sykehus har hatt på sin virksomhet. Det skal også legges opp til økt bruk av innkjøp av spesialisthelsetjenester ved anbud. Målsettingen er å redusere helsekøene, å stimulere de offentlige sykehusene til større effektivitet og å gi pasientene større valgmuligheter for hvor de ønsker å motta utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Eventuelle konsekvenser for kommunenes helse- og omsorgstjenester er ikke diskutert i høringsnotatet. Henvisninger av pasienter til spesialisthelsetjenesten skal vurderes av den offentlige helsetjenesten. Når pasienten er gitt rett til helsehjelp, skal hun få en frist for undersøkelse eller behandling i et offentlig sykehus. Dersom hun ønsker det, kan hun benytte systemet med fritt sykehusvalg eller fritt behandlingsvalg isteden. Informasjon til pasientene om fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg skal gis gjennom samme nettportal. Det forutsettes at fastlegene gir nødvendig informasjon om tilbudene. Forslaget skiller ikke mellom utredning/diagnostisering og behandling. De privatpraktiserende legeog psykologspesialistene skal ikke omfattes av systemet. Disse utfører i dag 28 % av alle polikliniske kontakter i spesialisthelsetjenesten. Departementet legger opp til en gradvis innfasing av fritt behandlingsvalg. I 2015 skal tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykiatrisk helsetjeneste, samt noen utvalgte deler av somatisk helsetjeneste inkluderes i ordningen. I høringsdokumentet er det spesielt spurt om hvorledes individuell plan (IP) kan integreres i et system med fritt behandlingsvalg. IP skal benyttes der pasientene har behov for flere tjenester som trenger koordinering og samarbeid. Dette er særlig aktuelt innen rusbehandling, psykiske lidelser og habilitering/rehabilitering, og IP er særlig viktig der kommunen er tungt inne med tjenester og må følge pasientene også under innleggelse i spesialisthelsetjenestens institusjoner. En IP er pasientens

8 «eiendom» og skal følge pasienten gjennom de ulike fasene av et behandlings- og rehabiliteringsløp. Dersom det ikke legges opp til at institusjonene skal delta aktivt i utarbeidelse og bruk av IP, kan dette medføre uheldige brudd i behandlingskjeden. Bakgrunn I det følgende fokuserer vi først og fremst på hvilke konsekvenser forslagene i høringsnotatet vil kunne ha for pasientene og kommunenes helse- og omsorgstjenester. Innføring av fritt behandlingsvalg vil isolert sett ikke bety store endringer i spesialisthelsetjenestens tilbud. Fritt sykehusvalg har man allerede hatt i mange år, og innføringen av behandlingsfrister og HELFO sine innkjøp av behandlingsplasser ved fristbrudd bidrar også til å sikre pasientenes rettigheter og valgfrihet. Men fjerningen av aktivitetstak i helseforetakene, ingen begrensning på produksjonen innen fritt behandlingsvalg og intensjonen om økt innkjøp av tjenester via anbud, vil til sammen bety økt aktivitet i spesialisthelsetjenesten, og dermed behov for mer penger og mer personell. Det ligger en forutsetning i forslaget om at tjenestene i spesialisthelsetjenesten er nødvendige og at tildelingen skjer på objektive, medisinske premisser. Mye forskning viser at denne forutsetningen ikke holder. Spesialisthelsetjenestens tjenester kan i følge John Weinberg deles i tre kategorier: nødvendige tjenester (enighet om nødvendigheten av tjenesten), preferansesensitive tjenester (flere mulige handlingsvalg for utførelse av tjenesten) tilbudssensitive tjenester (der markedsmekanismer i stor grad styrer forbruk). Sistnevnte kategori står for 60 % av forbruket av spesialisthelsetjenester. Olav Helge Førde har vist at dette også gjelder for norske sykehus og kommuner. Fritt behandlingsvalg vil forsterke ressurstilgang til tilbudssensitive tjenester der forholdet mellom kostnad og nytte ikke er gunstig. Det er en stadig økende bekymring både i Europa og USA over farene ved overdiagnostisering og overbehandling. Det er også i Norge store og uforklarlige forskjeller mellom frekvensen av en rekke kirurgiske inngrep, selv i naboregioner. Unødvendig diagnostisering og behandling representerer en reell helserisiko for pasientene. Inngrepene har en viss risiko for komplikasjoner, men også unødvendig bekymring og engstelse hos pasientene kan i seg selv være sykdomsfremkallende. Det blir for en stor grad førstelinjetjenesten i kommunene som må «rydde opp» i slike situasjoner.

9 Fritt behandlingsvalg vil fungere best ved behandling av enkle lidelser hos pasienter som ikke har for mange kompliserende faktorer. Dagens ordning med fritt sykehusvalg og kjøp av private helsetjenester fungerer også slik. Det vil favorisere personer som har ressurser til å sette seg inn i systemet og som har evne og vilje til å kreve fritt behandlingsvalg. Det er en fare for en sosial skjevfordeling, som kan forsterkes hos pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser, der mange har store problemer med å finne ut i de offentlige systemene. Dersom dette skal motvirkes, må mindre ressurssterke pasienter få hjelp til å bruke systemet. Dette er en oppgave som kommunen vil måtte ta seg av. Fastlegene blir viktige, men innen rus og psykiatri vil kommunale oppfølgingstjenester også bli involvert i å skaffe pasientene det rette tilbudet. Dette vil kreve ressurser fra kommunen. Innenfor rus og psykiatri, men også innenfor somatisk medisin, blir bildet mer og mer preget av pasienter som lider av mer enn en sykdom, og der det kreves et tett tverrfaglig samarbeid hvor kommunene må være med under hele behandlingsforløpet. Det foregår i tillegg en gradvis oppgaveglidning fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, både i medhold av avtaler i Samhandlingsreformen, men også i stor grad uten formelle avtaler eller vedtak, og ofte uten at det følger penger med. Kommunene skal også ivareta «venstreforskyvningen» i Samhandlingsreformen, altså en økt satsning på forebyggelse, tidlig intervensjon, hverdagsrehabilitering, tidlig psykisk helsehjelp etc. Fritt behandlingsvalg vil ikke bidra til å gi et bedre tilbud til pasientene med sammensatte lidelser og behov for flere tjenester. Begrepet «fjerdelinjetjeneste» blir brukt for å beskrive en gruppe tungt lidende pasienter som ikke «passer inn» i spesialisthelsetjenesten. Disse pasientene har ofte en kombinasjon av rusproblemer og psykisk sykdom. Kommunene må forsøke å gi disse pasientene en forsvarlig helse- og sosialtjeneste, og det har vist seg vanskelig å få den nødvendige støtte fra spesialisthelsetjenesten i håndteringen av disse pasientene. Fritt behandlingsvalg vil ikke ha noen positiv effekt på samarbeidet rundt «fjerdelinjepasientene». En aktivitetsøkning i spesialisthelsetjenesten vil medføre økte utgifter, også til administrasjon. Ved at man fjerner aktivitetstaket for helseforetakene og legger opp til ubegrenset bruk av fritt behandlingsvalg, blir denne utgiftsøkningen vanskelig å styre. Dette kan gå på bekostning av midler til kommunenes helse- og omsorgstjenester. Dette kan medføre at det blir mindre midler til rådighet for å gjennomføre de overordnede prinsippene i samhandlingsreformen. Kommunene har behov for å knytte til seg helse- og omsorgspersonell for å klare alle oppgaver på en forsvarlig måte. Kommunene, spesialisthelsetjenesten og private institusjoner konkurrerer i stor grad om det samme personellet, som leger, psykologer og sykepleiere. Enhver ekstra økt aktivitet og kapasitet i spesialisthelsetjenesten vil gjøre det enda vanskeligere å rekruttere kompetent helse- og omsorgspersonell til kommunene.

10 Vurdering Internasjonalt er det et økende fokus på «venstreforskyvning», altså satsing på forebygging og tidlig intervensjon, noe som stort sett er et kommunalt ansvar. Tilsvarende er det en økende bekymring for overdiagnostikk og overbehandling i spesialisthelsetjenesten. Dette er ikke ufarlig for pasientene og kan medføre økt medikalisering av hverdagsplager. En aldrende befolkning fører til at flere pasienter lider av flere ulike sykdommer og plager på samme tid. Den diagnosespesifikke «silo-organiseringen» av spesialisthelsetjenesten vi har i dag, er ikke tilpasset dette nye sykdomspanoramaet. I Norge er Samhandlingsreformen et utslag av disse trendene. Det foregår en gradvis oppgaveforskyvning til kommunene, uten at det alltid følger midler med. De nye oppgavene krever flere kompetente helse- og omsorgsarbeidere i kommunene, og vi konkurrerer med både private institusjoner og den offentlige spesialisthelsetjenesten om de beste fagfolkene. Forslagene fra departementet innebærer totalt sett en økt aktivitet i spesialisthelsetjenesten. Fritt behandlingsvalg egner seg best for enklere tilstander og pasienter med bare en sykdom. Samlet vil forslagene i høringsdokumentet ikke bidra til å motvirke trendene som er nevnt ovenfor. Forslaget forutsetter at spesialisthelsetjenestens vurdering av behandlingsbehov er objektiv og uavhengig, og at alle pasienter som er vurdert til å ha rett på behandling, skal ha dette. Dette er en sviktende forutsetning: Det er vist at det både nasjonalt og internasjonalt er store ulikheter i forbruk av spesialisthelsetjenester. Forbruket av spesialisthelsetjenester i befolkningen er omvendt proporsjonalt med avstanden til stedet tjenesten leveres. Fritt behandlingsvalg vil trolig forsterke forskjellene i forbruk av helsetjenester. De fleste aktuelle leverandører er plassert i befolkningstette strøk. Kommunene har økende problemer med å gi «fjerdelinjepasienter» et godt tilbud. Dette er alvorlig syke pasienter, gjerne med kombinasjoner av rus og psykiske lidelser som burde vært et klart ansvar for andre- og tredjelinjen i spesialisthelsetjenesten, men der kommunene opplever å stå alene fordi pasientene ikke «passer inn» i spesialisthelsetjenesten. Forslaget om fritt behandlingsvalg er ikke tilpasset denne pasientgruppen. Konsekvenser for pasientene: Pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser kan få enda flere aktører å forholde seg til. De yngste og friskeste/enkleste pasientene har de største mulighetene til å gjøre seg nytte av valgmulighetene. Det vil gi en skjevprioritering. Dette er tydelig innen somatisk spesialisthelsetjeneste hvor valgtilbudet har vært reelt i flere år. Ingen av aktørene har felles journalsystemer, og høringsnotatet er lite konkret på

11 hvorledes informasjonsflyten skal sikres. Mange pasienter har behov for oppfølging over år og har krav på en langvarig og forutsigbart tilbud. Hvis disse skal ha nytte av fritt behandlingsvalg, forutsetter dette langsiktige og forpliktende avtaler med leverandører. Forebyggende tiltak blir ikke prioritert ved en slik løsning, satsningen på behandling og dermed en «høyreforskyvning» forsterkes. Det er uklarhet om hvem som har ansvaret ved komplikasjoner og behov for oppfølging etter innleggelser i institusjoner som er med i fritt behandlingsvalg. Unødvendig sykeliggjøring, overdiagnostikk og overbehandling kan være farlig og uheldig for pasientene. Konsekvenser for kommunene: Enda større vanskeligheter med å rekruttere kompetent personale. Det er allerede store utfordringer å få tak i psykologer, sykehjemsleger og leger til å dekke kommunalt akutt døgnopphold. Fragmenterte tjenester i spesialisthelsetjenestene gir større belastning på kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunehelsetjenesten får flere aktører å forholde seg til når det gjelder de pasientgruppene der det er størst utfordringer med ansvarsforhold og tett samhandling over tid. Fastleger og andre må bruke mer ressurser på å veilede pasientene inn i spesialisthelsetjenesten, noe som medfører tid til administrasjon på bekostning av tid til reell helsehjelp. Økte utgifter til spesialisthelsetjenester vil kunne gå på bekostning av en helt nødvendig utbygging av kvalitet, kompetanse og volum i kommunale tjenester. Redusert fokus på forebyggende tiltak ved at kommunene ikke får tilstrekkelig midler og personell til forebyggingstiltak. Anbefaling Det er viktig for kommunene å følge utviklingen etter innføring av fritt behandlingsvalg tett for å dokumentere eventuelle vridningseffekter som er skissert ovenfor.

12 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 035/14 Tjenesteutvalget PS /14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Røinesdal K /1966 Barnevernet i Lillesand og Birkenes kommuner Administrasjonens forslag til vedtak: Rådmennene anbefaler at Lillesand og Birkenes kommuner etablerer et felles samarbeid innenfor barnevern. Samarbeidet etableres som en administrativ vertskommunemodell og hjemles i kommuneloven 28. Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Birkenes kommunestyre gir sin tilslutning til at det etableres felles barnevern for Lillesand og Birkenes kommuner med hjemmel i kml 28-1 b. Samarbeidet etableres som en administrativ vertskommunemodell. 2. Felles barnevern benevnes som «Barnevernet i Lillesand og Birkenes kommuner». 3. Samarbeidsavtale vedlagt saksfremstillingen fastsettes som samarbeidsavtale for «Barnevernet i Lillesand og Birkenes kommuner». 4. Instruks om delegasjon vedtas. Vedlegg: Notat organisering felles barnevern final pr 1508 Instruks delegert myndighet - felles barnevern i Lillesand og Birkenes kommuner Samarbeidsavtale Økonominotat - felles barneverntjensteste Lillesand og Birkenes Tjenesteutvalget - 035/14 Tjen - behandling: Leder av ressurssenteret Tone Røinesdal og skole og barnehagesjef Geir Svenningsen informerte og

13 besvarte spørsmål. 6 stemmer for og 1 stemme mot administrasjonens forslag til vedtak. Tjen - vedtak: Rådmennene anbefaler at Lillesand og Birkenes kommuner etablerer et felles samarbeid innenfor barnevern. Samarbeidet etableres som en administrativ vertskommunemodell og hjemles i kommuneloven 28. Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Birkenes kommunestyre gir sin tilslutning til at det etableres felles barnevern for Lillesand og Birkenes kommuner med hjemmel i kml 28-1 b. Samarbeidet etableres som en administrativ vertskommunemodell. 2. Felles barnevern benevnes som «Barnevernet i Lillesand og Birkenes kommuner». 3. Samarbeidsavtale vedlagt saksfremstillingen fastsettes som samarbeidsavtale for «Barnevernet i Lillesand og Birkenes kommuner». 4. Instruks om delegasjon vedtas. Formannskapet - 025/14 FM - behandling: Rådmannen Gro Anita Trøan informerte og besvarte spørsmål. Enstemmig 9 stemmer FM - vedtak: Rådmennene anbefaler at Lillesand og Birkenes kommuner etablerer et felles samarbeid innenfor barnevern. Samarbeidet etableres som en administrativ vertskommunemodell og hjemles i kommuneloven 28. Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Birkenes kommunestyre gir sin tilslutning til at det etableres felles barnevern for Lillesand og Birkenes kommuner med hjemmel i kml 28-1 b. Samarbeidet etableres som en administrativ vertskommunemodell. 2. Felles barnevern benevnes som «Barnevernet i Lillesand og Birkenes kommuner». 3. Samarbeidsavtale vedlagt saksfremstillingen fastsettes som samarbeidsavtale for

14 «Barnevernet i Lillesand og Birkenes kommuner». 4. Instruks om delegasjon vedtas. Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Bakgrunn/Vurdering Det er i vedtak i kommunestyret i Birkenes ( ) og bystyret i Lillesand ( ) vedtatt å starte en prosess for å etablere et felles barnevern i kommunene, basert på vertskommunemodellen. Vedtakene innebærer bl.a at kommunene inngår avtale med hverandre om etablering av et felles barnevern, og at dersom det blir etablert et mer omfattende samarbeid/felles barnevern med flere kommuner i Knutepunkt Sørlandet, så vil kommunene vurdere å slutte seg til dette. Det ligger således til grunn for arbeidet at etablering av felles barnevern for Lillesand og Birkenes kommuner har som intensjon å være en trinnvis tilnærming til et mer omfattende barnevernssamarbeid i regi av Knutepunkt Sørlandet. Samarbeid om felles barneverntjeneste i Lillesand og Birkenes kommuner har som formål å skape en god barneverntjeneste som gir samme kvalitet til alle innbyggere i deltakerkommunene. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke den totale kompetanse, sikre habilitet og rettssikkerhet, være en åpen, tilgjengelig og stabil tjeneste for brukerne, og er også et tiltak for å møte myndighetenes økte krav til kommunalt barnevern.. Samarbeidet skal bidra til aktivt forebyggende arbeid, også i nær kontakt med andre instanser. Samarbeidet skal utføre de oppgavene kommunene har etter barnevernloven. Det er nedsatt en styringsgruppe bestående av rådmenn, tillitsvalgte/ ansattrepresentanter, kommunalsjef og tjenestesjef. Barnevernledere og personaltjenesten har deltatt på hvert sitt møte. Videre er det avholdt to fellesmøter med ansatte. Dagens situasjon Barnevernet er i dag organisert som del av administrasjonen i kommunene. (Lillesand: Sektor for helse og kultur. Birkenes: Ressurssenteret).

15 Barnevern er lokalisert i respektive rådhus/ kommunehus. Antall barnevernfaglige stillinger som omfattes av samarbeidet er: Birkenes kommune: 4,0 årsverk (4 ansatte) Lillesand kommune: 7,5 årsverk* (9 ansatte) Totalt: 11,5 årsverk (13 ansatte) I tillegg kommer tildelt 50% stilling finansiert fra fylkesmannen. Stillingen forutsetter felles barnevern og skal benyttes til felles barnevernleder. *I tillegg 0,5 årsverk (1 ansatt) knyttet til merkantile tjenester Organisering Det fremgår av tidligere vedtak i by-/ kommunestyret at det skal etableres et vertskommunesamarbeid etter kml Sentrale begreper i denne forbindelse er blant annet: Vertskommune: den kommunen som får delegert myndighet fra andre (Lillesand) kommuner i samarbeidet for å utføre oppgaver og treffe avgjørelser på deres vegne. Samarbeidskommune: vertskommunen den kommunen som delegerer myndighet og oppgaver til (Birkenes) Deltakerkommune: samlebegrep om alle kommuner som deltar i samarbeidet, dvs. både vertskommunen og samarbeidskommunen. Lillesand kommune anbefales som vertskommune ut fra størrelse på dagens barnevern (antall ansatte) samt hvor nytt felles barnevern foreslås lokalisert (se nedenfor). Birkenes kommune blir

16 samarbeidskommune. Det er to ulike modeller for vertskommunesamarbeid: 1. Administrativt vertskommunesamarbeid (koml 28-1 b) Til administrativt vertskommunesamarbeid kan bare delegeres myndighet i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Modellen har ingen organisatorisk overbygning i form av felles folkevalgt organ. 2. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemd (koml 28-1 c) Dersom deltakerkommunen ønsker å delegere beslutningsmyndighet i saker av prinsipiell betydning, må kommunene oppnevne en felles folkevalgt nemnd til å ta slike beslutninger. Det er utarbeidet et notat som redegjør for konsekvenser ved organisasjonsformen samt praktiske forhold knyttet til gjennomføring av endringen (vedlagt). Anbefalingen, som prosjektgruppen slutter seg til, i notatets punkt 9 er kort oppsummert: Samarbeidet etableres som en administrativ vertskommunemodell. Hovedårsaken til dette er at tjenestene som omfattes av samarbeidet i liten (eller ingen) grad er undergitt politisk behandling. De ansatte i samarbeidskommunen overføres til vertskommunen, for å bygge under en mest mulig robust felles organisasjon med klare styringslinjer. En slik overføring vil være en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven, som innebærer at de ansatte som overføres fra samarbeidskommunen viderefører sine rettigheter i vertskommunen. Anbefalte organisering er i stor grad sammenfallende med andre vertskommunesamarbeid innen barnevern. For å etablere samarbeidet må det inngås en samarbeidsavtale samt gis instruks om delegasjon til administrasjonsleder (begge vedlagt).

17 Samarbeidsavtalen vedtas av by- og kommunestyrene. For samarbeidskommunen (Birkenes) må det også vedtas instruks om delegasjon fra egen administrasjonsleder til administrasjonsleder i vertskommunen, herunder å utpeke barnevernleder til administrasjonssjefen i vertskommunen. Lokaler/ beliggenhet Innledningsvis er det utarbeidet en kravspesifikasjon for lokalene som skal huse felles barnevern. Det er deretter foretatt en kartlegging av aktuelle lokaler. Søk begrenses til lokaler som allerede eies/ leies av deltakerkommunene. Det gjøres oppmerksom på at samlokalisering av barneverntjeneste i en av kommunene trolig vil medføre behov for et satellitt-/representasjonskontor i den andre kommunen, for å sikre nærhet til tjenestene for innbyggerne. Det er ikke vurdert særskilt, men det antas at dette kan løses i kommunehus/ rådhus. Styringsgruppen vil vurdere hvilke tjenester som er «nære tjenester», og hvordan disse skal gjøres tilgjengelige for innbyggerne i begge kommunene, samt sørge for nødvendig samkjøring med prosessen om felles barnevern i Knutepunkt Sørlandet. Aktuelle lokaler er: - 1. etasje i kommunehuset i Birkenes etasje i Helsehuset i Lillesand. Helsehuset i Lillesand kommune vurderes å være det alternativet som enklest egner seg for samlokalisering av felles barnevern. Dette begrunnes primært med egnethet, tid (at lokalene kan raskt stilles til disposisjon), samt kostnader (mindre/ ingen behov for ombygging). Fremdrift Styringsgruppens arbeid med å etablere felles barneverntjeneste startet i praksis opp vår Vertskommunesamarbeidet planlegges å være etablert og operativt fra Styringsgruppen arbeider med internorganisering av enheten. Arbeidet skal avklare roller og ansvar for leder, fagleder etc. Arbeidet med ansettelse av leder avventes til eventuelle vedtak om etablering foreligger. Det påregnes at enkelte samkjøringsaktiviteter pågår etter etablering (felles arbeidsprosesser, harmonisering av systemer, avklare hvilke tjenester som skal tilbys ved satellitt-

18 /representasjonskontor etc). Arbeidet søkes tilpasset pågående prosjekt for felles barnevern i regi av Knutepunkt Sørlandet. Økonomi Utgangspunktet for vertskommunesamarbeidet vil være dagens driftsbudsjett i begge kommunene. For Birkenes kommune må det påregnes noe økte kostnader knyttet til lokaler. For Lillesand vil lokalkostnad reduseres noe som følge av at Birkenes kommune tar andel av denne kostnaden. Det må videre påregnes engangskostnader knyttet til IKT-infrastruktur, harmonisering av datasystemer, flyttekostnad, samt noen kostnader til ekstern bistand ifm etableringen av samarbeidet. Kostnader til felles barnevernleder løses innen kommunenes totale årsverk. Tiltaksutgifter vil ikke påvirkes av samarbeidet som sådan. Imidlertid er det en forventning at økt kvalitet gjennom det felles samarbeidet på sikt kan bidra til en dempet kostnadsvekst i barnevernet. Nærmere om samarbeidsavtalen Det er utarbeidet forslag til samarbeidsavtale for felles barnevern i Lillesand og Birkenes kommuner (vedlagt). Hensikten med avtalen er å regulere vertskommunesamarbeidet, med tanke på blant annet formål, myndighet, organisering. Følgende prinsipper/ temaer fremheves spesielt i samarbeidsavtalen: Myndighet og delegering Kommunestyret i samarbeidskommunen (Birkenes kommune) skal gi rådmannen instruks om å delegere oppgaver og myndighet etter barnevernsloven til rådmannen i vertskommunen (Lillesand). Kommunestyret i vertskommunen (Lillesand) skal delegere oppgaver og myndighet etter

19 barnevernloven til rådmannen. Delegering gjelder avgjørelser i enkeltsaker uten prinsipiell betydning. Rådmannen i vertskommunen (Lillesand) delegerer myndighet videre til leder for det felles barnevernsamarbeidet. Økonomisk fordeling Hvert kommunestyre vedtar budsjett for barneverntjenesten i egen kommune. Det skilles mellom tiltaks- og fellesutgifter. Tiltaksutgifter er kostnader knyttet til tiltak for klienter. Slike kostnader skal uavkortet dekkes av den kommune hvor klienten bor. Fellesutgifter er kostnader knyttet til administrasjon og drift av samarbeidet. Slike kostnader fordeles mellom deltakerkommunene etter folketallet (0-23 år). Samarbeidsorgan Rådmann, og/ eller de rådmannen oppnevner, utgjør en felles styringsgruppe for barnevernsamarbeidet. Styringsgruppen skal koordinere budsjettprosess, følge opp løpende drift, samt følge opp internkontroll og kvalitet i tjenestene samarbeidet er ansvarlig for. Styringsgruppen skal videre løpende evaluere samarbeidet og ved behov ta initiativ til forslag til endring av samarbeidsavtalen. Saksbehandling Vertskommunen (Lillesand) har det faglige og administrative ansvaret for tjenesten, og for at saksbehandlingen fullt ut er forsvarlig og følger gjeldende lovverk. Arbeidsgiveransvaret Det er vertskommunen som har arbeidsgiveransvaret for samtlige ansatte som er tilknyttet den felles barneverntjenesten. Ansatte i samarbeidskommunen (Birkenes) overføres til vertskommunen gjennom en virksomhetsoverdragelse.

20 Uttreden/ oppløsning Avtalen er ikke tidsavgrenset, men kan sies opp skriftlig med ett års varsel. Avtalen opphører da ved første årsskiftet etter at ett år har gått. Dersom begge deltakerkommunene er enige, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning. Samarbeidskommunen kan videre til enhver tid trekke tilbake den delegerte myndigheten og avslutte samarbeidet med øyeblikkelig virkning. Kostnader som dette fører til for samarbeidet og for vertskommunene i oppsigelsestiden og ellers etter dette punktet må i så fall dekkes av samarbeidskommune alene. Iverksettelse/ endring Avtalen forutsetter godkjenning i deltakerkommunenes kommunestyrer, og gjelder fra Endringer i avtalen kan gjøres av kommunestyrene forutsatt at deltakerkommunen treffer likelydende vedtak. Nærmere om instruks og delegasjon Som det fremgår overfor skal kommunestyret i samarbeidskommunen (Birkenes kommune) gi rådmannen instruks om å delegere oppgaver og myndighet etter barnevernsloven til rådmannen i vertskommunen (Lillesand), samt myndighet til å utpeke barnevernsleder. Delegering gjelder avgjørelser i enkeltsaker uten prinsipiell betydning. Forslag til instruks følger vedlagt. Kommunestyret i vertskommunen (Lillesand) delegerer oppgaver og myndighet etter barnevernloven til rådmannen. Rådmannen i vertskommunen (Lillesand) delegerer myndighet videre til leder for det felles barnevernsamarbeidet. Vedlegg Notat organisering av felles barnevern Samarbeidsavtale Instruks delegasjon

21 Notat Oppdragsgiver: Lillesand og Birkenes kommuner Oppdrag: Felles barnevern Faveo Prosjektledelse AS Vestre Strandgt NO-4611 Kristiansand ORG. NR MVA Sted: Kristiansand Dato: Fra Til Info Firma v/ E-post x Jill Akselsen og Gisle Faveo Prosjektledelse AS Ekse x Lillesand kommune Jan Henning Windegaard x Birkenes kommune Gro Anita Trøan Organisering av felles barnevern mellom Lillesand og Birkenes kommuner Lillesand og Birkenes kommuner har igangsatt prosjekt for sammenslåing av barneverntjenesten. Dette notatet redegjør for konsekvenser av organisasjonsform, samt praktiske forhold knyttet til gjennomføring av endringen. 1. Bakgrunn Det er i vedtak i kommunestyret i Birkenes og bystyret i Lillesand vedtatt å starte en prosess for å etablere et felles barnevern i kommunene, basert på vertskommunemodellen. Vedtakene innebærer bl.a: kommunene inngår avtale med hverandre om etablering av et felles barnevern Hvis det blir etablert et mer omfattende samarbeid/felles barnevern med flere kommuner i Knutepunkt Sørlandet, vil kommunene vurdere å slutte seg til dette Gjennom Knutepunkt Sørlandet utredes etablering av en felles interkommunal barneverntjeneste etter vertskommunemodellen for kommunene Søgne, Songdalen, Lillesand, Birkenes og Kristiansand. Berørte kommuner skal treffe formelle vedtak innen utgangen av 2014, og iverksetting av samarbeidet er planlagt til første halvår I saksfremlegget for vedtaket i Lillesand kommune fremgår følgende som vurderingsgrunnlag: En sammenslåing av barnevernstjenestene mellom Lillesand og Birkenes anses å være fornuftig med tanke på robusthet, utnyttelse av tilgjengelig fagkompetanse, og samarbeid om tiltaksarbeid. Et ankepunkt vil være at det pågår en større utredning i KnpS, men rådmannen mener at det vil være flere fordeler med en sammenslåing nå. Dette bla ift at det er knyttet usikkerhet til når et større samarbeid blir en realitet. Det forutsettes at sammenslåing av barnevernet mellom Lillesand og Birkenes ikke er til hinder for et samarbeid med flere kommuner i KnpS. Videre at det kan være lettere å tre inn i et større samarbeid når man allerede har etablert en felles tjeneste mellom Lillesand og Birkenes. Ut over å etablere et mer "robust" barnevern, er målsettingen å dempe kostnadsveksten. Fra kommunene er det altså særlig pekt på hensynet til robusthet, kvalitet og kapasitet som bakgrunn for vedtakene om å etablere et felles barnevern. 1

22 Antall barnevernfaglige stillinger som berøres av samarbeidet: Birkenes kommune: 4 årsverk (4 ansatte) Lillesand kommune: 8 årsverk (10 ansatte), inkl 0,5 årsverk knyttet til merkantil (1 ansatt) Totalt: 12 årsverk (14 ansatte) I tillegg kommer 50 % stilling finansiert av fylkesmannen. Stillingen forutsetter felles barnevern. Som det fremgår ovenfor er det tatt beslutning om at samarbeidet skal etableres etter vertskommunemodellen. Andre organisasjonsmodeller vil derfor ikke bli vurdert i dette notatet. 2. Beskrivelse av vertskommunemodellen 2.1 Innledning Begrepet vertskommune er benyttet i flere sammenhenger, også for samarbeid som formelt sett ikke er et vertskommunesamarbeid. To eller flere kommuner kan samarbeide om å kjøpe eller motta tjenester fra en annen kommune, basert på privatrettslige avtaler mellom kommunene som «bestiller» og kjøper av tjenestene på den ene siden og den kommunen som skal utføre tjenestene på den andre siden, ofte kalt «vertskommunen». Det finnes også tilfeller der kommunen som har hovedkontoret i et samarbeid etter kommuneloven (kml) 27 er blitt betegnet som vertskommune. Ingen av de nevnte organisasjonsformene er formelt sett å anse som vertskommunesamarbeid etter kommuneloven. Med vertskommunemodellen menes samarbeid mellom kommuner organisert etter koml a flg. Disse bestemmelsene trådte i kraft 1 januar Vertskommunemodellen er spesielt utviklet for interkommunalt samarbeid om lovpålagte oppgaver som innebærer offentlig myndighetsutøvelse. Koml 28-1 a) lyder: En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28-1 b og 28-1 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det. Det er en del felles kjennetegn ved de ulike typene for slikt samarbeid. Tjenesten eller oppgaven det blir samarbeidet om, er lagt til administrasjonen i en annen kommune (vertskommunen). Samarbeidet bygger på en skriftlig avtale og har ingen interkommunal organisatorisk overbygning. Det vil si at det her ikke er snakk om en selvstendig organisatorisk enhet, men om et forvaltnings- og tjenesteapparat som ligger inn under styringsstrukturen i vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet er altså ikke et eget rettssubjekt. Organisatorisk er det en del av vertskommunens virksomhet. Partene i en avtale om administrativt vertskommunesamarbeid kalles deltakerkommunene. En av kommunene er vertskommunen, den/de andre betegnes som samarbeidskommunen(e). Det vil ikke være mulig å invitere inn private samarbeidspartnere i en vertskommunemodell. Det er imidlertid ikke noe i veien for at den felles barneverntjenesten inngår avtaler med private leverandører, på samme måte som selvstendige kommuner kan inngå slike avtaler. 2.2 Nærmere om de to formene for vertskommunesamarbeid Det finnes to former for vertskommunesamarbeid: 2

23 Administrativt vertskommunesamarbeid (koml 28-1 b) Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd (koml 28-1 c) Administrativt vertskommunesamarbeid Til administrativt vertskommunesamarbeid kan bare delegeres myndighet i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Modellen har ingen organisatorisk overbygning i form av felles folkevalgt organ. Hva som er av prinsipiell betydning må fastsettes ut fra sakens karakter og konsekvenser, kommunens størrelse, samt en vurdering av i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av den aktuelle avgjørelsen må anses klarlagt gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Modellen med administrativt vertskommunesamarbeid er særlig egnet for samarbeidsområder som er mer regelstyrte og som krever særskilt kompetanse for å bruke et faglig godt skjønn. Den er ikke tilpasset samarbeid hvor det er behov for politisk behandling av sakene. Å inngå et administrativt vertskommunesamarbeid innebærer at samarbeidskommunen delegerer til vertskommunens administrasjon å utføre de oppgaver og treffe avgjørelser i de typer saker som inngår i samarbeidsavtalen. Delegeringen skjer formelt ved at kommunestyret i samarbeidskommunen gir instruks til egen administrasjonssjef om å delegere myndigheten sin til administrasjonssjefen i vertskommunen. Når samarbeidskommunen delegerer myndighet til vertskommunen, innebærer dette ikke at førstnevnte kommune gir fra seg eller overfører myndigheten. Samarbeidskommunen kan når som helst trekke den delegerte myndigheten tilbake og/eller utøve myndigheten selv Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Dersom deltakerkommunen ønsker å delegere beslutningsmyndighet i saker av prinsipiell betydning, må kommunene oppnevne en felles folkevalgt nemnd til å ta slike beslutninger. Denne felles folkevalgte nemnden har ikke status som et interkommunalt styre, men er knyttet til og administrert av vertskommunen. Heller ikke slikt vertskommunesamarbeid innebærer at det blir etablert en ny juridisk person. Nemnden er en del av vertskommunen som rettssubjekt. Det må foretas særskilte delegeringsvedtak i kommunestyret i hver enkelt deltakerkommune. Nemnda kan videredelegere alle saker som ikke er av prinsipiell betydning til administrasjonen i vertskommunen. Den enkelte deltakerkommune kan fastsette retningslinjer for hva kommunen mener er saker av prinsipiell betydning. I så fall må saken avgjøres av nemnda. Selv om deltakerkommunene har delegert samme kompetanse til nemnda, kan den enkelte kommune gi ulike instrukser om hvordan myndigheten skal utøves i saker som alene berører kommunen eller dens innbyggere. Denne samarbeidsmodellen bygger på en forutsetning om at nemnda skal utøve lik myndighet for alle deltakerkommunene. Dette innebærer at dersom en samarbeidskommune generelt trekker tilbake den delegerte myndigheten på et område, medfører dette at kommunen må trekke seg ut av samarbeidet. Dersom det er vertskommunen som gjør dette, vil det medføre at hele samarbeidet må oppløses. Hver av samarbeidskommunene skal være representert med minst to representanter i nemnda. Disse behøver ikke å være medlemmer av kommunestyret Kort om instruksjonsmyndighet og barnevernleder Folkevalgte organer i vertskommunen kan ikke instruere om hvordan en sak skal løses eller omgjøre vedtak som treffes i vertskommunen på vegne av en samarbeidskommune. Dette gjelder for begge typer vertskommunesamarbeid. 3

24 Barnevernloven 2-1 fjerde ledd stiller krav om at kommunene skal ha en egen barnevernleder. Dette kravet er ikke til hinder for et interkommunalt samarbeid. I et vertskommunesamarbeid må i tilfelle kommunestyret i samarbeidskommunen instruere sin egen administrasjonssjef til å delegere sin kompetanse til å utpeke barnevernleder til administrasjonssjefen i vertskommunen Lokalisering Kommunelovens regulering av vertskommunemodellen er først og fremst regulering av folkevalgte og administrative ansvarslinjer, og sier ingenting om hvordan den enkelte tjeneste bør organiseres med hensyn til lokalisering. Kommunene må selv vurdere hvordan de enkelte tjenesteområdene bør gjøres tilgjengelig for innbyggerne i deltakerkommunene. Det er ikke noe i veien for å ha flere fysiske kontor under en felles barneverntjeneste, både i vertskommunen og samarbeidskommune. Det må imidlertid besluttes hvilken kommune som skal være vertskommune. Barnevernloven er ikke til hinder for at kommunen deles opp geografisk, men det må framgå hvem som er leder og hvem som utgjør administrasjonen for den enkelte del av kommunen Vurdering av hvilken modell som er best egnet Det er i dette tilfellet er snakk om barneverntjenester, som i stor utstrekning er regelstyrte og som krever særskilt kompetanse for å bruke et faglig godt skjønn. Det er i svært liten (om noen) grad behov for politisk behandling av sakene. Dette tilsier at administrativt vertskommunesamarbeid er best egnet. I tillegg kommer det forholdet at vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd i mindre grad er egnet dersom samarbeidet skal integreres i Knutepunktsamarbeidet siden den samarbeidsmodellen bygger på en forutsetning om at nemnda skal utøve lik myndighet for alle deltakerkommunene. En kartlegging utført av NIBR i 2009 viser at de aller fleste vertskommunesamarbeid innen barnevern er administrative samarbeid, se (side 9) Vår anbefaling er således at felles barneverntjeneste i Lillesand og Birkenes kommuner organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid. Dette legges til grunn i det følgende. 2.3 Styringsmuligheter og tilsyn Den kommunen som blir pekt ut til å være vertskommunen vil selvsagt få en sterk stilling innenfor det interkommunale samarbeidet, men det finnes ulike måter å fordele vertskommuneansvaret på som er med på å sikre den faglige og kvalitative utviklingen av samarbeidsområdet. Vertskommunen har den alminnelige styringsrett som arbeidsgiver (forutsatt at de ansatte overføres til vertskommunen), og samarbeidskommunen kan ikke gi retningslinjer for organisering av arbeidet, gi instrukser eller på annen måte gripe inn på en måte som kommer i strid med dette. Kommunene vil alltid stå i et politisk ansvarsforhold overfor sine innbyggere, også for den delen av virksomheten som utøves i et interkommunalt samarbeid. De folkevalgte i kommunene som deltar i et vertskommunesamarbeid, vil ha et overordnet ansvar for at deres innbyggere får de ytelser og tjenester som de etter loven har krav på. Om så ikke er tilfelle må den enkelte deltaker vurdere å gripe inn med de midler loven åpner for, eller i ytterste konsekvens avslutte samarbeidet. Dette forutsetter at kommunene har tilstrekkelig informasjon til at de kan vurdere tjenesteproduksjonen, for eventuelt å bruke de styringsvirkemidlene som loven åpner for. Deltakerkommunene står i prinsippet fritt til når som helst å trekke myndigheten som er delegert til vertskommunen tilbake, enten for en enkelt sak eller generelt. Dette vil nok være et virkemiddel som har karakter av å være en sikkerhetsventil for helt spesielle tilfeller. 4

25 I et administrativt vertskommunesamarbeid skal delegering av myndighet gå fra administrasjonssjefen i samarbeidskommunen til administrasjonssjefen i vertskommunen. Det betyr at administrasjonssjefen i samarbeidskommunen gjennom delegeringsvedtaket har en særlig anledning til å følge opp hvordan myndighet og instrukser er fulgt opp av vertskommunen på samarbeidskommunens vegne. I tillegg til dette har loven i hovedsak to styringsredskaper: instrukser fra deltakerkommunen (se mer om dette i pkt 2.3) og muligheten til å omgjøre vedtak som er gjort av vertskommunen (se mer om dette i pkt 7). Samarbeidskommunene har også anledning til å bringe en sak som er avgjort av vertskommunen inn for lovlighetskontroll, jf. koml h. Barneverntjenesten er underlagt tilsyn fra fylkesmannen. Vertsomkommunesamarbeid innebærer som nevnt ikke at samarbeidskommunens ansvar for å sikre innbyggerne tjenester etter loven, endres. Det innebærer at hver deltakerkommune formelt sett er ansvarlig for internkontroll og kvalitet i tjenestene til sine innbyggere, også i et vertskommunesamarbeid. Rent praktisk vil et tilsyn bli gjennomført i vertskommunen ettersom tjenestene etter delegasjon fra samarbeidskommunen utføres av vertskommunen. Det er også vertskommunen som må stå for rapportering til fylkesmannen. Det må derfor tas inn bestemmelser i samarbeidsavtalen om tilsyn og rapportering, herunder bestemmelser om informasjon mellom samarbeidskommunen og vertskommunen. 2.4 Samarbeidsavtalen og instrukser Til grunn for vertskommunesamarbeidet skal det foreligge en skriftlig samarbeidsavtale. Koml 28-1 e fastsetter nærmere krav til hva en slik avtale skal inneholde. Avtalen må som et minimum inneholde bestemmelser om: Deltakere og hvem som er vertskommune Hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som legges til vertskommunen Tidspunktet for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet Underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen Det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen Nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet Annet som etter lov krever avtale. Kommunene står fritt til å regulere også andre forhold enn det som følger av loven. Det kan for eksempel være aktuelt å ta inn avtalen nærmere bestemmelser om: Informasjon til innbyggerne. Hvordan tjenestene skal gjøres tilgjengelig for innbyggerne i samarbeidskommunene, for eksempel ved å ha kontorer eller kontordager i kommunene Innsynsrett for samarbeidskommunene i vertskommunens virksomhet. Informasjon til deltakerne om mottatt klager, tilsynsrapporter, forvaltningsrevisjoner mv. Selv om utgangspunktet er at en vertskommune ikke kan delegeres myndighet i saker som er av prinsipiell betydning, kan det likevel tenkes å oppstå saker i vertskommunen som etter en konkret vurdering må anses å være av prinsipiell betydning. Det bør derfor i avtalen tas inn bestemmelser om hvordan vertskommunen skal behandle slike saker. Det er bare endringer i avtalen som gjelder forhold som omtales i koml e som må vedtas av kommunestyrene selv. Kommunestyrene kan på ordinær måte delegere til andre, for eksempel administrasjonssjefen i deltakerkommunene, å utforme eller endre andre bestemmelser i avtalen, noe som vil kunne bidra til å gjøre samarbeidet mest mulig smidig. Dette kan for eksempel være å utarbeide retningslinjer. 5

26 I tillegg til selve samarbeidsavtalen kan det å utforme generelle instrukser om hvordan oppgavene på et område skal løses på vegne av deltakerkommunene, vil være et styringsvirkemiddel som deltakerne vil kunne benytte seg av når avtalen inngås. I slike instrukser kan det legges premisser for hvordan vertskommunen skal løse sakene på vegne av samarbeidskommunen. Instruksene kan både være generelle og spesielle for enkelte saker. 2.5 Økonomiske forpliktelser Et sentralt punkt i samarbeidsavtalen er bestemmelser om det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunen og vertskommunen. Det er opp til kommunene selv å bestemme hvordan dette skal foregå. En måte å fordele kostnadene på er å fordele dem prosentvis på kommunene etter innbyggertall. En annen måte kan være at oppgjøret skjer på grunnlag av hvilke kostnader som faktisk knytter seg til den enkelte samarbeidskommune. En tredje måte kan være å avtale en fast andel som fordeles likt mellom deltakerkommunene, og en variabel andel som fordeles etter bestemte kriterier, for eksempel innbyggertall. Det kan også være hensiktsmessig å regulere for eksempel hvordan det økonomiske oppgjøret skal være dersom en deltakerkommune omgjør et vedtak fattet i vertskommunen, og dette innebærer større kostnader for vertskommunen enn det opprinnelige vedtaket. I tillegg til dette bør økonomiske konsekvenser av evt uttreden eller opphør av samarbeidet reguleres i samarbeidsavtalen. 3 Forholdet til de ansatte Ved vertskommunesamarbeid kan det blir spørsmål om overføringen av virksomhet fra samarbeidskommunen til vertskommunen må betraktes som en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven kapittel 16. Dette må avgjøres etter en konkret vurdering i hvert tilfelle knyttet til bl.a. hvor stor og hvilken del av samarbeidskommunens virksomhet som overføres til vertskommunen. Som nevnt over, ligger instruksjonsretten i arbeidsgiveransvaret hos vertskommunen jfr delegasjonsvedtak fra administrasjonssjef i deltakerkommunen. Det vil si at det er vertskommunen som kan instruere ansatte i samarbeidskommunen innenfor de grenser som er satt i avtale, delegasjon og eventuelle instrukser. Etter arbeidsmiljøloven foreligger virksomhetsoverdragelse når en virksomhet eller del av virksomhet overdras til en annen arbeidsgiver. Bestemmelsene omfatter alle kategorier arbeidstakere i så vel privat som offentlig virksomhet. Reglene får anvendelse også ved omorganiseringer og overføring av forvaltningsoppgaver mellom kommuner, men forutsetningen er at det finner sted et skifte av arbeidsgiver. I denne saken er utgangspunktet at dagens virksomhet i begge kommuner videreføres uten endringer. Isolert sett tilsier dette at det ikke er nødvendig å skifte arbeidsgiver og at det dermed ikke skjer en virksomhetsoverdragelse av ansatte. På den annen side er samarbeidet motivert ut fra behovet for å etablere en robust organisasjon med bedre tilgang til kapasitet og bidra til å styrke kvaliteten i arbeidet. Dette tilsier et behov for samordning og styring av ressurser som kan blir utfordrende dersom de ansatte som berøres har forskjellige arbeidsgivere. Videre er det forutsatt at det skal være en felles leder av barneverntjenesten i kommunen (med personalansvar), og en fagleder. Også hensynet til å kunne utføre tjenestene effektivt i samsvar med delegert myndighet og instrukser, tilsier at de ansatte har samme arbeidsgiver. Basert på det foregående anbefales det at de ansatte har samme arbeidsgiver. Det vil si at det vil foregå en virksomhetsoverdragelse av de ansatte i samarbeidskommunen til vertskommunen. 6