Statsbudsjettet for 2013

Transkript

1 SAMFUNNSPOLITISK AVDELING 8. oktober 2012 Statsbudsjettet for 2013 Litt fra sentrale budsjettområder: 1. Økonomiske hovedtall 2. Om bruk av oljepenger 3. Arbeid 4. Skatte- og avgiftsopplegget 5. Sosial og helse 6. Fortsatt vekst i kommuneøkonomien 7. Miljø og samferdsel 8. Litt om bolig 9. Likestilling 10. Kultur 11. Høyere utdanning og forskning 12. Næring Vedlegg: Strakskommentarer fra LO-lederen

2 * * * Statsbudsjettet er sammen med nasjonalbudsjettet de viktigste styringsdokumenter for politiske prioriteringer og styring av økonomi og samfunn. Nasjonalbudsjettet (Stortingsmelding nr.1 for hver sesjon) er politikkens sentrale dokument for å beskrive utviklingen i norsk økonomi. I det følgende har vi i løpet av fremleggelsesdagen forsøkt å beskrive hovedtrekkene i det opplegget regjeringen presenterer. Her fanger en ikke opp alle enkeltheter i budsjettet, og det kan være temaer som i ettertid vil beskrives på andre måter enn det som her gjøres. Vi har i hovedsak måttet basere oss på regjeringens egen omtale av stoffet. For ytterligere informasjon henviser vi til departementenes egne proposisjoner og pressemeldinger i tillegg til pressens brede omtale som ofte har høyere presisjonsnivå enn andre nyheter. Et blikk på situasjonen ute i Europa er en viktig påminnelse om hvor viktig det er å føre en langsiktig økonomisk politikk. Etterfølgende figur viser fortsatt kraftig økning i arbeidsløsheten i flere land fra et allerede høyt nivå. Kilde: OECD Harmonisert arbeidsledighet, siste tilgjengelige tall. Under og etter finanskrisen ble den økonomiske politikken i Norge rettet inn mot å holde sysselsettingen. Sysselsettingen har steget i de siste åtte kvartalene og passerte for rundt halvannet år siden toppnivået fra før krisen. Ledigheten er nå klart under gjennomsnittet for de siste 25 årene og betydelig lavere enn i de fleste andre land. 2

3 1. ØKONOMISKE HOVEDTALL Utviklingen i norsk økonomi etter finanskrisen har vært god. Sysselsettingen har steget i de siste åtte kvartalene og passerte toppnivået fra før krisen for rundt halvannet år siden. Ledigheten er nå klart under gjennomsnittet for de siste 25 årene og langt lavere enn i de fleste andre industriland. Ifølge Regjeringens anslag i Nasjonalbudsjettet for 2013 vil BNP for Fastlands- Norge vokse med 3,7 pst. i 2012 og 2,9 pst. i Sysselsettingen vokser med 2,1 pst. i år og 1,3 pst. neste år. Arbeidsledigheten ligger på 3,1 pst. som gjennomsnitt i år og 3,2 pst. neste år, ifølge budsjettdokumentet. Nøkkeltall for norsk økonomi i 2012 og Økonomisk vekst: - BNP Fastlands-Norge 3,7 2,9 Konsum: - Privat konsum 3,7 4,0 - Offentlig konsum 1,9 2,1 Bruttoinvesteringer: - Bedrifter i Fastlands-Norge 4,9 5,1 - Oljeinvesteringer 15,0 7,0 Eksport: - tradisjonelle varer 1,3 2,2 Import: - tradisjonelle varer 4,4 5,6 Arbeidsmarkedet: - Sysselsetting 2,1 1,3 - Arbeidsledighet (AKU) % 3,1 3,2 Priser og lønninger: - konsumpris 0,8 1,9 - lønnsvekst 4,1 4 Regjeringen antar at privat forbruk for inneværende og neste år øker om lag i takt med inntekten (for alle samlet), dvs. 3,7 pst. i år og 4 pst. neste år. Spareraten anslås dermed å holde seg på et høyt nivå (8,8 pst. i år og 8,5 pst. neste år). Offentlig forbruk ventes å øke med 2 pst. både i 2012 og Petroleumsinvesteringer ventes å vokse med 15 pst. i år og 7 pst. neste år, ifølge Nasjonalbudsjettet for Høy etterspørsel fra petroleumsvirksomheten trekker opp aktiviteten i leverandørindustri i fastlandsøkonomien. På den annen side gjør den svake utviklingen i Europa, kombinert med høye lønnskostnader og en sterk krone, situasjonen krevende for mange eksportbedrifter. Samlet sett ventes oppgangen i fastlandsbedriftenes investeringer å bli moderat både i år og neste år, rundt omkring 5 pst., ifølge budsjettdokumentet. 3

4 Regjeringen anslår i Nasjonalbudsjettet for 2013 en vekst i BNP hos Norges handelspartnere til 1,2 pst. i 2012 (et ½ pst. fall i euroområdet) og 1,8 pst. i 2013 (knapt 0,2 pst. i euroområdet). Eksporten av tradisjonelle varer anslås å øke med 1,3 pst. i år og 2,2 pst. neste år. Overskuddet i utenriksøkonomien vil reduseres fra 13 pst. av BNP i inneværende år til 11 pst. neste år, ifølge Nasjonalbudsjettet for I Nasjonalbudsjettet for 2013 legges det beregningsteknisk følgende til grunn for anslagene: En gjennomsnittlig råoljepris på 637 kroner pr. fat i år og 625 kroner pr. fat i En gjennomsnittlig pengemarkedsrente på 2,2 pst. i år og 2,0 pst. i 2013 Kronekursen styrker seg med 1,2 pst. i 2012 målt i konkurransekursindeksen og svekkes svakt med 0,5 pst. på årsbasis i 2013 En lønnsvekst på 4,1 pst. i år og 4 pst. neste år. 4

5 2. OM BRUK AV OLJEPENGER Sentralt i diskusjonen om statsbudsjettets innretning står ofte bruken av oljepenger og den såkalte handlingsregelen. Handlingsregelen for budsjettpolitikken ble innført i 2001 (gjeldene fra 2002) og er etablert for å hindre overforbruk av oljeinntekter i den norske økonomien. En slik overforbruk ville medføre en uheldig stigning i det norske kostnadsnivået enten gjennom pris- og lønnsdannelsen, eller gjennom at valutakursene endres. Det ville i første omgang ramme virksomhet utsatt for konkurranse fra utlandet, men i neste omgang resten av økonomien når tap av jobber får sine ringvirkninger i samfunnet. Bakgrunnen for å behandle oljeinntektene så spesielt og holde dem "utenfor vanlige statsbusjettbetraktninger" er at de består av skatter som i liten grad trekker inn kjøpekraft i økonomien slik andre skatter gjør. Handlingsregelen bygger også på at oljeinntektene regnes som "mindre varige". Litt enkelt sagt går regelen ut på at statsbudsjettet utenom "netto oljeinntekter" kan ha et underskudd som tilsvarer fire prosent av oljefondet. Vi sier at vi kan bruke 4 pst oljepenger det aktuelle året. Hvis fondet er mrd. kroner ved utgangen av 2012, kan vi bruke 152 mrd. i 2013.Det er imidlertid forenlig med handlingsregelen å bruke mer enn 4 pst når økonomien bør stimuleres, og mindre enn 4 pst i gode tider. Det er altså ikke en regel som skal følges mekanisk, men tenkt slik at størrelsen på underskuddet skal tilpasses den økonomiske situasjonen. Det betyr at det skal brukes mer i dårlige tider (som f eks i 2009) og heller mindre når det er god vekst i økonomien. Da vil næringslivet selv holde sysselsetting og aktivitet oppe uten staten øker sin pengebruk mye. I forslaget for 2013 legger regjeringen seg på 125 mrd oljepengebruk, dvs ca 26 mrd. under 4-prosentbanen. Om vi ser på regjeringens tall i Nasjonalbudsjettet 2013, er disse: Oljepengebruk Mrd kroner I pst av oljefond (pensjonsfond utland) ved inngangen til året , , , , , ,3 5

6 Regnet i pst av oljefondet er avstanden (underbruken) litt mindre enn i 2011, men større enn anslått for Statsbudsjettet har en samlet utgift på drøye mrd. kroner. Nesten alt er imidlertid bundet opp i varige utgiftsordninger og vedtak som allerede er fattet. Det begrensede spillrommet kan illustrerers ved følgende tall: Reell utgiftsvekst (korrigert for ren prisstigning) 23 mrd. Herav folketrygden 12 mrd - Alderspensjon 10 Utgiftsrom utenomfolketrygden er altså 11 mrd. hvorav det mest bundet av tidligere vedtak. Eventuelle nedskjæringer eller utgiftskutt kommer i tillegg. Utgiftsveksten i verdi 5,7 pst. Herav prisstigning 3,2 pst Som gir realvekst 2,4 pst. (1,057/1,032-1) x 100 6

7 3. ARBEID Arbeidsmarkedssituasjonen vurderes å være noe bedre enn i mai ved framlegg av Revidert nasjonalbudsjett. Det legges til grunn at sysselsettingen kan øke med i år og neste år sett under ett. Ledigheten slik den måles i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), anslås å holde eg litt i overkant av 3 pst. av arbeidsstyrken. Hovedtall for utviklingen på arbeidsmarkedet Anslag Hittil NB Helt ledige (NAV), pst. av arbeidsstyrken Sysselsetting, pst. endring fra ett år tidligere (NR) Befolkning år, pst. endring fra ett år tidligere Langtidsledige*, pst. av helt ledige Langtidsledige*, antall personer Helt ledige, antall personer (NAV) Personer med nedsatt arbeidsevne 2,6 1,9 1,7 2,7 2,9 2,6 2,6 2 ½ 2 ½ 3,6 4,0 3,2-0,4-0,1 1,4 2,4 2 1 ¼ 1,4 1,7 1,5 1,7 1,7 1,7 1 ¾ 1 ½ 25% 21% 18% 19% 25% 25% 23% Tiltak ledige Tiltak nedsatt arbeidsevne Permitterte * Helt ledige i 26 uker eller mer. Avbrudd som helt ledig lenger enn 14 dager behandles som ny start i ledighetsperioden. Arbeidsmarkedstiltak Det legges opp til et tiltaksnivå på om lag plasser i gjennomsnitt for Dette er om lag det samme som i Av det totale antall tiltaksplasser vil om lag plasser være for ledige, og om lag være for personer med nedsatt arbeidsevne. Tiltakene for ledige foreslås redusert fra i 2012 til i Reduksjonen begrunnes med et godt arbeidsmarked. Innsatsen overfor personer med nedsatt arbeidsevne øker fra tiltaksplasser i 2012 til i Det økte tiltaksnivået for denne gruppen vil gå til å styrke jobbstrategien (400) og varig tilrettelagt arbeid (100). 7

8 Ved utgangen av august 2012 var det registrert vel personer med nedsatt arbeidsevne. Det er om lag færre enn på samme tid i fjor. Arbeidsog velferdsdirektoratet har anslått at rundt 60 pst. av antall personer med nedsatt arbeidsevne kan ha behov for arbeidsrettet bistand i Arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) og produksjonsverksted, foreslås skilt ut på egen budsjettpost. Dette gjøres for å sikre dem som skal ha varig tilrettelegging større forutsigbarhet. Tiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne vil fordeles på plasser under post 76 Tiltak for arbeidssøkere, og plasser under post 77 Varig tilrettelagt arbeid. Regjeringen prioriterer spesielt arbeidsrettet innsats for personer med nedsatt arbeidsevne og ledig ungdom, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS-området. I 2012 var innvandrere fra alle land omfatet i den prioriterte gruppen. Det vises til at innvandrere fra EØS-land i stor grad møter de samme utfordringene på arbeidsmarkedet som andre arbeidssøkere. Det tas sikte på å opprette et forsøk med resultatbasert finansiering knyttet til oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne i 2. halvår Det vil også vurderes iverksatt et forsøk med en særskilt oppfølgingsmetodikk som går under betegnelsen Supported Employment. Målet er tidlig utplassering og tett oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne, som skal sikre ordinært arbeid og jobbfastholdelse. Arbeidsdepartementet vil be arbeids- og velferdsdirektoratet om å igangsette et utviklingsarbeid for å bedre kvaliteten på de arbeidsrettede tiltakene. Forbedring av ungdomsgarantiene for ungdom år Innretningen på garantiordingene for ungdom år foreslås endret, slik at de i større grad tar hensyn til den enkelte ungdoms individuelle behov for bistand. Målgruppen for garantiordningen vil også omfatte ungdom med nedsatt arbeidsevne, herunder ungdom med nedsatt funksjonsevne. Endringene innebærer bl.a. at ungdom som har behov for situasjonsbestemt innsats skal ha en godkjent aktivitetsplan innen en måned. Garantien vil iverksettes fra 2. halvår Blant ungdom med nedsatt arbeidsevne, som har fått et oppfølgingsvedtak om behov for bistand for å komme i arbeid, settes et mål om at 90 pst. til en hver tid skal he en godkjent aktivitetsplan 1. På bakgrunn av erfaringene fra 2013, vil det bli vurdert en eventuell garanti basert på tid fram 1 Denne garentien iverksettes fra 1. januar

9 til godkjent aktivitetsplan også for denne gruppen. Aktivitetsplanen kan inneholde både statlige og kommunale tiltak og virkemidler. Ved de største NAV-kontorene skal det i tillegg etableres egne kontaktpersoner for arbeidet med oppfølging av ungdom. Det vil særlig styrke muligheten til å tilby godt koordinert innsats for ungdom med sammensatte utfordringer. Forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd Det vil i 2013 bli iverksatt forsøk i Hordaland, Oslo, Vest-Agder og Østfold med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger. Unge mottakere av arbeidsavklaringspenger skal prioriteres. Forsøket vil gå over fem år. Det er lagt opp til 150 plasser i Forsøksordningen skal utformes slik at deler av arbeidsavklaringspengene skal brukes som tilskudd til arbeidsgivere for å dekke deler av lønnsutgiftene. Både arbeidsgivere og deltakere på forsøksordningen vil følges tett opp av Arbeids- og velferdsetaten. Tiltaksdeltarkene skal kunne jobbe heltid eller deltid i inntil tre år og skal kunne jobbe være midlertidig ansatt i denne perioden. IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten For 2013 foreslår Regjeringen å bevilge 735,5 mill. kroner til IKT moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten i Moderniseringsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten er et av de aller største IKT-programmene i offentlig sektor og skal etter planen strekke seg over seks år i tre prosjekter. Arbeids- og velferdsetaten Styrkingen av driftsbudsjettet som har funnet sted i løpet av de senere årene videreføres reelt sett i Driftsbevilgningen økes noe, bla som følge av satsing på oppfølging av ungdom utenfor arbeid og utdanning. Arbeids- og velferdsetaten styrkes med 30 mill. kroner for å øke oppfølgingen av ungdom som står utenfor arbeid og utdanning. Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å forebygge og avdekke trygdesvindel vil bli styrket med 5 mill. kroner i Utvidelse av statens lønnsgarantiordning Ordningen foreslås utvidet slik at lønnskrav med inntil 12 mnd før konkursens fristdag skal kunne dekkes. I dag dekkes i utgangspunktet ikke krav som på fristdagen er eldre enn fire måneder. 2 Kommer i tillegg til tiltaksplassene omtalt under arbeidsmarkedstiltak. 9

10 Det vises til at forslaget vil virke administrativt forenklende og dempe virkingene av sosial dumping, da det ofte er utenlandske arbeidstakere som blir rammet av dagens foreldelsesregel. Forsøksordningen med Arbeids- og utdanningsreiser gjøres permanent og landsomfattende Arbeids- og utdanningsreiser som ble etablert som en forsøksordning i 2001, foreslås nå å bli en landsdekkende permanent ordning. Det foreslås å styrke budsjettrammen med 33 mill. kroner, slik at det samlet avsettes 63 mill. kroner til arbeids- og utdanningsreiser i Arbeidsdepartementet vil i 2013 vurdere regelverket for arbeids- og utdanningsreiser nærmere. Evaluering 3 viser at arbeids- og utdanningsreiser har bidratt til at flere personer med funksjonsnedsettelser har kommet i arbeid og kan arbeide mer og lenger enn de ellers har kunnet gjøre. Redusert dagpengeperiode for permitterte i fiskeindustrien Maksimal dagpengeperiode ved permitteringer i fiskeindustrien foreslås redusert fra 104 til 52 uker, med virkning fra 1. januar 2013 for nye tilfeller. Det vise til at permitterte arbeidstakere erfaringsmessig er vanskelig å formidle til annet arbeid og derfor kan gå uvirksomme unødig lenge sammenliknet med øvrige helt ledige personer. Kun en mindre andel av permitteringene i fiskeindustrien varer utover 52 uker. Fiskeindustrien vil fortsatt ha en mer sjenerøs ordning enn andre næringer. Arbeidsdepartementet vil følge utviklingen i permitteringer nøye. Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet styrkes med 10 mill. kroner i Styrkingen skal gi økt og forbedret tilsynsinnsats overfor risikoutsatte næringer og yrker. Det foreslås bevilget 10,6 mill. kroner for 2013 til treparts bransjeprogrammer for å bidra til å bedre lønns- og arbeidsvilkår samt bekjempe sosial dumping og svart arbeid i særlig utsatte bransjer. Regjeringen vil i samarbeide med partene i arbeidslivet, videreutvikle bransjeprogrammer som virkemiddel, og herunder vurdere hvilke nye bransjer som er aktuelle for en slik satsing. 3 Universitetet i Nordland. 10

11 4. SKATTE- OG AVGIFTSOPPLEGGET Regjeringen viderefører de samlede skattene på 2004-nivå i tråd med skatteløftet i plattformen for regjeringssamarbeidet. I 2013 legges det ikke opp til større systemendringer, men endringer på enkelte skatte- og avgiftsområder, blant annet reduksjoner i overprisede gebyrer og i omregistreringsavgiften på kjøretøy, utvidet grunnlag og økt bunnfradrag i formueskatten, tiltak for å tette skattehull i næringsbeskatningen, økt CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten og styrking av miljøkomponentene i engangsavgiften for biler. Økning av bunnfradraget Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formueskatten fra kroner til kroner, finansiert ved at ligningsverdien av sekundærbolig og næringseiendom i formueskatten økes fra 40 pst til 50 pst av anslått markedsverdi. Endringen gjør at færre vil betale formueskatt i Satsen i minstefradraget øker Satsen i minstefradraget foreslås økt med to pst-poeng, fra 38 pst til 40 pst. Dette gir en lettelse på kroner for lønnsinntekter på kroner og noe mindre for lavere inntekt. Endring av skatteklasse 2 Skatteklasse 2 erstattes med et særfradrag. Det nye særfradraget skal tilsvare fordelen ved klasse 2, og den gis til enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd. En vil basere seg på systemet for barnetrygd, som gjør at samboende som altså ikke er enslige forsørgere faller utenfor. Eiendomsskatt Det åpnes for at kommunene kan bruke formuesgrunnlagene ved taksering av bolig for eiendomsskatteformål fra eiendomsskatteåret Dette gjør det enklere å innføre denne skattetypen.beskatning av aksjer mv. som forvaltes av livsforsikringsselskap og pensjonsforetak Fritaksmetoden for aksjer mv. har vist seg å gi en utilsiktet, skattefordel for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak. Regjeringen foreslår at fritaksmetoden ikke lenger skal omfatte avkastning på kundemidler. Det innebærer at selskapene i større grad må betale skatt på sine overskudd slik som andre aksjeselskap. Investeringer i petroleumsvirksomhet i utlandet Norske selskaper kan i dag få fradragsført kostnader ved investeringer i petroleumsvirksomhet i utlandet. Samtidig vil Norge trolig ikke få skatteinntekter fra denne virksomheten. Ved å unnta utenlandske 11

12 petroleumsinntekter fra skatteplikt vil adgangen til å fradragsføre utgifter som påløper i utenlandsvirksomhet opphøre fra For å unngå skattemessige tilpasninger i 2012 foreslås det i tillegg visse begrensninger på de berørte selskapenes adgang til å fremføre underskudd og kapitaltap som oppstår i Toll De høyeste tollsatsene for tekstiler blir redusert, og tollsatsene for enkelte typer klær blir jevnet ut. Ordningen med tollpreferanser for utviklingsland blir forbedret. Det innføres prosenttoll på biffer og fileter av storfekjøtt, på lammekjøtt og på enkelte typer oster. Fradraget for fagforeningskontingent Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes fra kroner til kroner. Fordelingsprofil Forslaget til skatteopplegg for 2013 presenteres som å ha har en god fordelingsprofil. Grunnlagsutvidelsen i formueskatten øker skatten i gjennomsnitt for de høyeste inntektsgruppene, mens lettelsen til lønnstakerne på de laveste inntektsnivåene følger av at satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økes. 12

13 5. SOSIAL OG HELSE Det foreslås ingen vesentlige endringer i de tre store gruppene inntektssikringsordninger: sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Det foreslås to endringer som gjelder skattefradrag og overgangsstønad for enslige forsørgere. I det følgende omtales opplegget på enkelte andre sentrale områder. Styrking av barnevernet Regjeringen trapper opp en særskilt satsning på det kommunale barnevernet, med 205 mill. kroner i øremerkede midler. Selv om kommunene har satt i verk forebyggende tiltak og økt innsatsen i barnevernet, har veksten i saksmengden økt betraktelig over flere år. For møte veksten i antall saker, har regjeringen øremerket midler til kommunalt barnevern i flere år. I 2011 ble barnevernet styrket med 240 mill., i 2012 med 50 mill.. De tidligere økningene har økt antallet stillinger i barnevernet med 470. I tillegg har kommunene opprettet et betydelig antall stillinger med sine frie inntekter. For å få fortgang i saksbehandlingen foreslås det også betydelig styrking av fylkesnemndene (20 mill.) for å raskere behandle saker, og en økning av bevilgningene til fri rettshjelp i barnevernssaker. Integreringspolitikk Statsbudsjettet varsler at den i 2012 vil presentere en helhetlig integreringspolitikk gjennom ei stortingsmelding. Meldinga vil blant annet basere seg på NOUene til Velferds- og integreringsutvalget (NOU 2011:7) og Inkluderingsutvalget (NOU 2011:14). I budsjettet settes det av nye 30 mill. kroner til å innføre tiltaket Jobbsjansen fra sommeren Forsøket Ny sjanse blir en del av Jobbsjansen. Det settes også av 32 mill. kroner til tilskudd som kommunene kan søke på, til tilskudd som kan bedre kvaliteten og resultatene til introduksjonsprogrammet og opplæringa i norsk og samfunnskunnskap. Nytt særfradrag for enslige forsørgere Det foreslås å erstatte ordningen der enslige forsørgere lignes i skatteklasse 2, med et nytt særfradrag som skal gi tilsvarende fordel og gis til de samme som har rett til utvidet barnetrygd. Forslaget innebærer en viss innstramming av kriteriene for hvem som skal omfattes av ordningen. I dagens ordning forblir en skatteyter i klasse 2 selv om hun eller han får ny samboer, så lenge. For å falle utenfor ordningen med ligning i skatteklasse 2 for enslige forsørgere, må en i dag enten få barn med en ny samboer eller gifte seg på nytt. Retten til utvidet barnetrygd opphører 13

14 imidlertid også dersom mottakeren har inngått samboerskap som har vart over 12 måneder. I dag har anslagsvis 25 prosent av de som lignes som enslige forsørgere i klasse 2, samboer Den nye ordningen innebærer dermed en viss skatteskjerpelse for de som er blitt samboere på nytt. Merk også at enslige forsørgere i Nord-Troms og Finnmark vil få viss en innstramming ettersom det nye særfradraget ikke kompenserer for at finnmarksfradraget er høyere i klasse 2. Forslaget antas å ville øke skatteinntekter med om lag 425 mill (påløpt) i Samtidig vil den nye ordningen føre til et mer entydig regelverk for enslige forsørgere. Den nye ordningen vil bli enklere å administrere for foreldre som har delt omsorg. I dag kan foreldre med delt omsorg skattes i klasse 2 annethvert år, men dette forutsetter at de er enige om fordelingen og at skattekontoret hvert år får opplysninger om hvem som skal skattes i klasse 2. Endret regelverk for overgangsstønad Formålet med overgangsstønad er å bidra til at enslige forsørgere skal bli i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Full overgangsstønad utgjør to ganger grunnbeløpet i folketrygden, og er inntekstprøvd. Fra 1. januar 2012 ble det stilt krav om yrkesrettet aktivitet fra yngste barn fyller ett år. Aktivitetskravet kan fylles ved å være i arbeid eller utdanning som utgjør minst 50% tid, eller ved å være reell arbeidssøker via NAV. I dette statsbudsjettet foreslås det en ytterligere endring som skal støtte opp under en slik arbeidsretting. I dag er det slik at en enslig forsørger kan få gjentatte ( i teorien ubegrenset antall) treårsperioder med overgangsstønad dersom de får nye barn. Det foreslås å begrense dette, slik at enslige forsørgere kan få en slik treårsperiode kun en gang. Dersom en har fått overgangsstønad i tre år med ett barn, og får ett eller flere nye barn, skal overgangsstønad begrenses fram til barnet har rett til barnehageplass etter barnehagelovens 12. Endringene foreslås iverksatt for nye tilfeller fra 1.januar og anslås å redusere utgiftene med om lag 44 mill. kroner. Styrking av sykehusenes økonomi Styrking av sykehusenes økonomi er en hovedsatsning i budsjettforslaget. Ut over en generell pris- og lønnsjustering (3,3%), foreslås det mill. kroner mer til drift sammenlignet med saldert budsjett Av beløpet settes 206 mill. kroner av til å videreføre en høyere aktivitet i 2012 enn forutsatt saldert budsjett 2012, mill. kroner til reduserte ventetider, generell økt pasientbehandling og kvalitet 100 mill. kroner til en ekstra innsats for de som venter på brystrekonstruksjon og 25 mill. kroner til gjennomføring av ny kreftstrategi. Budsjettforslaget legger dermed til rette for en vekst i pasientbehandlingen på 14

15 vel 2% neste år samlet sett. Innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som blant annet omfatter psykisk helsevern, legges det til rette for en vekst på 6,5 %. Samhandlingsreform og omsorgsplan 2015 Det foreslås 140 mill. kroner mer til oppfølging av samhandlingsreformen, til sammen om lag 900 mill. kroner. Av de 140 mill. kronene, er 90 mill satt av til en styrking av elektronisk samhandling og 50 mill til å styrke fastlegeordningen. Omsorgsplan 2015 følges opp med midler til 1750 nye heldøgns plasser i omsorgsboliger og sykehjemsplasser, og 100 millioner i tilskudd til dagaktivitets for personer med demens, noe som tilsvarer om lag 1500 nye plasser. Egenandeler Det legges til grunn at egenandelene følger prisutviklingen og videreføres på samme reelle nivå. Egenandelstak 1 foreslås derfor økt fra 1980 til 2040 kroner og tak 2 fra 2560 til 2620 kroner. Videre foreslås det å innføre en bagatellgrense på 100 kroner for refusjon av innbetalte egenandeler ut over egenandelstak 1 og at nåværende bagatellgrense ved andre helserefusjonsordnninger heves fra 50 til 100 kroner. Forslaget vil innebære administrativ innsparing for Helfo med anslagsvis 2 mill. kroner og reduserte utgifter for folketrygden med anslagsvis 25 mill. kroner. 15

16 6. FORTSATT VEKST I KOMMUNEØKONOMIEN Kommunesektoren er sentral både som velferdsprodusent og arbeidsgiver. Hver femte yrkesaktive eller drøyt har arbeidsplassene sine her. Mange er kvinner i eldreomsorg, skole og barnehager. Fra 2005 til 2012 anslås realveksten i de samla inntektene til 61 mrd kroner, eller gjennomsnittlig 2,7 pst vekst årlig. For 2013 legges det opp til en noe neddempa veksttakt på reelt 1,8 pst 4 eller 6,8 mrd kroner. 5 mrd kroner kommer som realvekst i frie inntekter for 2013, det vil i prinsippet si rammetilskott fra staten og skatteinntekter. Dette sies å være tilstrekkelig til å dekke anslåtte kostnadsøkninger knytta til befolkningsutvikling og pensjoner m.m.. Midler til nominell videreføring av maksimalprisen i barnehager 5, opptrapping av minimumstilskott ikke-kommunale barnehager, valgfag på ungdomstrinnet, kulturskoletilbud SFO og sikkerhet i skoleskyss er ikke tatt med i beregninga av veksten i frie inntekter fra 2012 til 2013, siden midlene er knytta til nye/utvida oppgaver. Barnevernet styrkes med 205 millioner kroner, slik at kommunene kan søke om midler til stillinger, kompetanse- og samhandlingstiltak via fylkesmannsembetene. Sammen med satsing de to foregående år, er i alt 500 mill. kroner øremerka kommunalt barnevern for Budsjettforslaget legger videre til rette for 1750 nye sjukeheims- og omsorgsboligplasser, 1500 nye dagtilbudsplasser for demente og 1000 nye studentboliger. Det avsettes mer i rentekompensasjonsordninga for rehabilitering av skole- og svømmeanlegg, og for å bedre kollektivtransporten. Realveksten i samla inntekter ligger over øvre grense i inntektsintervallet skissert i Kommuneøkonomiproposisjonen for Det er ved realvekstberegningene lagt til grunn en prisvekst (deflator) på 3,3 pst for Etter høge investeringer de siste åra er nettogjelda i kommunesektoren på historisk høge 43 pst av inntektene. Ut fra tall for 2011, er det beregna at endring i det generelle rentenivået med 1 prosentenhet øker kommunesektorens årlige netto renteutgifter med vel 1 mrd kroner. 4 Sett i forhold til anslaget for 2012 i Revidert nasjonalbudsjett. 5 Innebærer rellt lavere maksimalpris for foreldrene. 16

17 7. MILJØ OG SAMFERDSEL Miljødepartementets budsjett øker med 11,4 pst. Satsing på karbonfangst på nær 5 mrd kr videreføres på OEDs budsjett. Satsing på nordområdene, internasjonal klimapolitikk støtte til tiltak ni uland og kamp mot avskoging videreføres over UDs budsjett (7, 3 mrd) og kjøp av klimakvoter med 632 mill kr over Finansdepartementets budsjett. Satsingen på tiltak i Norge og internasjonalt har høy prioritet, mens kvotekjøp utgjør et supplement. Regjeringen følger også opp klimameldingen med å etablere et klimafond. Det er i den forbindelse vedteke å opprette eit nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering. Det er føreslått å auke kapitalen i fondet med 10 mrd. kroner i Dette gir ein samla fondskapital på 35 mrd. kroner og vil auke overføringane til Energifondet frå Til forsking på miljørelevant teknologi (i energisektoren, i petroleumssektoren og til Carbon Capture and Storage CCS) blir det gjort framlegg på om lag 428 mill. kroner over Noregs forskingsråds budsjett. Til samferdsel er miljøpotten på 15.6 mrd, derav 11,4 mrd til jernbanesatsing. Dette er historisk høyt. I tillegg til den samlete potten på 44 mrd kommer stasingen på utbygging av fornybar energi gjennom grønne sertifikater. Denne finansieres gjennom påslag på kraftprisen. Noe som ikke får konsekvenser for budsjettet direkte. Det betyr ikke at satsingen kommer under streken. Investeringen er fullfinansiert gjennom kraftmarkedet selv. Virkningen er lavere kraftpriser på lengre sikt, som motvirkes av prisen for sertifikatene som belastes forbrukerne, men ikke industrien. Regjeringen bevilger 35,7 milliarder kroner til samferdselsformål, en økning på 3,9 milliarder fra Regjeringen hevder å overoppfylle de økonomiske rammene i Nasjonal Transportplan, som gjør det mulig å realisere de store investeringsprosjektene på veg og jernbane, samtidig som drifts- og vedlikeholdsbudsjettet holdes på et høyt nivå. Bevilgningene til vegformål øker med 1,6 milliarder til 17, 8 milliarder i løpende korner. Bevilgningene til jernbane øker med 1,8 milliarder til 14,4 milliarder. 17

18 8. LITT OM BOLIG Regjeringen jobber med en egen Stortingsmelding om boligpolitikk som etter plan skal legges frem mot slutten av året. Totalt setter Regjeringen nå av 26,5 mrd. kroner til ulike boligtiltak i 2013 under programkategori Bolig, bomiljø og bygg, en økning på 10 pst. fra Husbanken styrkes med 5 mrd. kr. (fra 15 til 20 mrd.) Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 20 mrd. kroner i Regjeringen vil også legge fram en proposisjon med forslag til økt låneramme fra 15 mrd. kroner til 20 mrd. kroner i Regjeringen vil på denne måten legge til rette for økt boligbygging gjennom grunnlån fra Husbanken. I tillegg skal lånerammen gå til startlån som skal hjelpe unge og vanskeligstilte til å etablere seg i egen bolig. Regjeringen foreslår om lag 3 mrd. kroner til bostøtte i 2013, en nedgang på ca. 250 mill. kr. fra Besparelsen oppnås gjennom bl.a. økte minste egenandel for alle mottakere. Det er lagt til grunn at i gjennomsnitt husstander vil motta kr. i bostøtte i Tilskudd til utleieboliger økes med 58,6 mill. kroner til 488,6 mill. kroner som gir rom for om lag nye utleieboliger. Regjeringen foreslår å bevilge 250 millioner kroner til bygging av nye studentboliger i Regjeringen foreslår å sette gebyrene for tinglysing av fast eiendom kraftig ned. Satsen for tinglysing av pantedokument i fast eiendom er i dag kroner, mens det alminnelige tinglysingsgebyret som gjelder skjøte, hjemmelserklæring mv. i fast eiendom er kroner. Begge kuttes til kroner. Dette gir en provenytap for staten på om lag 400 mill. kr. 18

19 9. LIKESTILLING Utvidet omsorgspermisjon og tydeligere tredeling Regjeringen foreslår å utvide omsorgspermisjonen ytterligere med to uker fra 1. juli 2013, til totalt sett 49 uker med 100% lønnskompensasjon. Dette innebærer en overoppfyllelse av Soria Moria 2, som hadde et mål om totalt 48 uker med 100% kompensasjon. De to nye ukene er forbeholdt far, slik at fedrekvoten nå utvides til totalt 14 uker. Samtidig foreslås det at også mødrekvoten økes til 14 uker, og andelen som disponeres fritt reduseres tilsvarende, til nå 21 uker. Økt barnehagesatsning Budsjettet inneholder en samlet styrking av barnehagesektoren med 764 mill. kroner i mill. av dette er utgifter til å nominelt videreføre maksimalprisen gjennom mill. kroner Kontantstøtten Utgiftene til kontantstøtte forventes å reduseres til i 2013, sammenlignet med i regnskapet for 2011 og i saldert budsjett I statsbudsjettet for 2012, ble kontantstøtten avviklet for toåringer og satsen økt for de minste barna, mens de mellom 19 og 23 mnd fikk videreført gjeldende sats. De reduserte utgiftene til kontantstøtte er en følge av at flere barn i kontantstøttealder nå går i barnehage. 19

20 10. KULTUR Kulturdepartementets budsjettramme foreslås økt med 847,6 millioner kr, eller 9,6 prosent i forhold til saldert budsjett for Regjeringen vil gjennomføre Kulturløftet II med sikte på å nå målet om at 1 prosent av statsbudsjettets utgifter skal brukes til kulturformål innen Sentrale målsettinger i kulturløftet er bl.a.: - Kulturskole til alle barn som ønsker det - Frivilligheten skal få et løft - Styrke bibliotekene og norsk språk - Støtte opp om norsk film, musikk i alle genre, dans, teater og opera - Satse på arkitektur, billedkunst og kunsthåndtverk - Ta vare på den norske kulturarven I budsjettforslaget for 2013 er det fire hovedposter, med følgende forslag til budsjettsum og økning i prosent (nominelt): - Administrasjon, 120 millioner kr, økning på 4,4 prosent - Samfunns- og frivillighetsformål, 1,54 milliarder kr, økning på 36,5 prosent. Frivillighetsformål omfatter bl.a. merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner, som er et av Regjeringens satsingsområder på 2013-budsjettet. Det foreslås en økning på 320,7 millioner kr, eller 51 prosent. - Kulturformål, 6,85 milliarder, økning på 5,7 prosent. Under kategorien kulturformål hører bl.a. billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, med en økning på 8 prosent og språk, litteratur og bibliotekformål, med en økning på 3,8 prosent. - Medieformål, 1,21 milliarder kr, en økning på 5,3 prosent. Mediestøtten hører med her, den foreslås økt med 6,5 prosent Regjeringen foreslår også å bevilge 30 millioner kr over tre år for å sikre de unike vikingsamlingene ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. 20

21 11. HØYERE UTDANNING OG FORSKNING Regjeringen forslår å øke bevilgningene til høyere utdanning og fagskoleutdanning med om lag 1,5 milliarder kr til om lag 28,7 milliarder kr, eller en nominell vekst på 5,5 prosent. Flere studieplasser I dette ligger en vekst på om lag 3250 studieplasser fra 2012 til 2013, noe som tilsvarer en økning av budsjettet på om lag 290 millioner kr. Rehabilitering av undervisningsbygg Regjeringen foreslår videre en startbevilgning på 18,5 millioner kr til rehabilitering av Urbygningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, der det er en samlet kostnadsramme for prosjektet på om lag 370 millioner kr. I tillegg forslår Regjeringen om lag 940 millioner kr til videreføring av seks igangsatte byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren, og ca. 150 millioner kr i utstyr og inventar for tre av disse byggeprosjektene. Styrke kvaliteten i høyere utdanning En foreslår 70 millioner kr til å sikre og øke kvaliteten i høyere utdanning. Dette innebærer bl.a. å styrke Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), tiltak for rekruttering til realfagene, og ordningen med Senter for fremragende undervisning (SFU) videreføres og økes med tre nye sentre, det ene innenfor helse- og velferdsutdanninger. Styrking av ingeniør- og teknologifagene Regjeringen ønsker å styrke teknologi- og ingeniørmiljøene ved universiteter og høgskoler ved å bevilge 27 millioner kr til engangsinvesteringer i vitenskapelig utstyr. Gradert sykestipend for studenter videreføres Regjeringen foreslår at ordningen med gradert sykestipend for studenter videreføres. Høsten 2011 ble det innført en tidsavgrenset ordning med gradert sykestipend som innebærer at studenter og elever som er 50 prosent eller mer sykmeldte kan få sykestipend tilsvarende sykmeldingsprosenten. 2,2 prosent realvekst i forskningen Forsknings- og utviklingsinnsatsen (FoU) i budsjettforslaget for 2013 er foreløpig anslått til 27,4 milliarder kr, en økning på 1,4 milliarder kr, og en realvekst på 2,2 prosent. 21

22 Europeisk forskningssamarbeid Norge har deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning siden Norges kontingent til rammeprogrammene er anslått å bli 1,7 milliarder kr i 2013, en økning på 318 millioner kr fra saldert budsjett Kjønnsbalanse i forskning Utviklingen når det gjelder kjønnsbalansen på toppnivå i forskningssystemet går langsomt. Regjeringen foreslår derfor å tilføre BALANSE 7 millioner kr. BALANSE er en satsing i regi av Norges Forskningsråd for å fremme kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse. 22

23 12. NÆRING Både Innovasjon Norge, SIVA, GIEK og Eksportkreditt Norge AS styrkes. Eksportkreditt Norge får bevilgning til utlån på 28,5 mrd kroner for GIEK får økt sin garantramme fra 120 til 135 mrd kroner. Disse to økningene er viktig for å styrke norsk eksportrettet industri. Det settes ingen øvre ramme for tilsagn gitt av Eksportkreditt Norge. Alle lånesøknader som faller innenfor regelverket, vil få tilsagn om lån. Styrker satsing på FoU gjennom Innovasjon Norge fra 1 471,9 millioner kroner i 2012 til 1 523,4 millioner kroner i Innovasjon Norge får økte midler for å følge opp Strategien for reiselivet som næringen og LO var med å utformet. Økningen skal bl.a brukes til å restrukturere og effektivisere reisemålselskapene og øke tilskudd til markedsføring av Norge som reisemål. Såkornfondene til bedrifter i tidlig fase er også noe LO har etterspurt. Det ble varslet ifm revidert. Nå overføres 500 millioner til deltagelse i to av totalt seks fond (50/50 privat offentlig). Det kommer en styrking av midlene til forskning på nanoteknologi på totalt 20 millioner kroner, som skal bidra til økt innovasjon, kommersialisering og næringsutvikling basert på nanoteknologi. Det kommer en styrking på 10 millioner kroner til implementering av nasjonal strategi for bioteknologi, i første rekke rettet inn mot industriell biotek. SIVA får 250 millioner ekstra til satsing på større industriprosjekter. Dette er noe LO har etterspurt. Det kommer også en utlysning av betydelige midler under programmet for brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), som er et populært program i industrien Våre 2013 vil regjeringen legge frem en mineralstrategi, noe som LO lenge har vært engasjert i. Det er en generell økt satsing på mineralnæringen før strategien kommer, blant annet et professorat på NTNU, som næringen har etterspurt. En økt bevilgning til DirMin, en videreføring av kartleggingen i nord og 10 millioner ekstra til geologisk kartlegging i Sør-Norge, noe vi har kommentert behovet av i flere sammenhenger. Regjeringen fortsetter sin satsing på Nordområdene. Næringsdepartementet prioriterer særlig satsing på maritim trafikk, mineraler og bioprospektering i tillegg til samarbeide med Russland. Det bevilger 25 mil kroner til næringsrettet 23

24 forskning og kommersialisering relatert til marin bioprospektering, fortsetter sin satsing på kartlegging av mineraler i de tre nordligste fylkene og kartlegging av havbunnens fysiske og kjemiske miljø i Lofoten og Barentshavet gjennom MAREANO-programmet, som totalt får 90, 5 mill kroner fordelt på budsjettene til tre departementer. 24

25 VEDLEGG - Strakskommentarer fra LO-lederen LO-leder Roar Flåthen peker på viktigheten av en langsiktig økonomisk politikk som prioriterer sysselsetting og aktivitet. - Med anslaget for 2013 vil det i Norge ha blitt nær nye jobber siden Det tilsvarer ti ganger så stor jobbvekst som i Vest-Europa ellers og ti ganger det Norge hadde i perioden før dagens regjering tiltrådte, sier Flåthen. -Samtidig har enkelte land i Vest-Europa opplevd en flerdobling av arbeidsløsheten, og det med utsikt til ytterligere forverring i flere år framover. Dette internasjonale bildet gjør at også vår framtid er usikker. Viktige deler av industrien er allerede rammet. Om Eurokrisen utvikler seg til en ny finanskrise, vil også tusener av norske jobber gå tapt. Budsjettforslaget vektlegger kontinuitet og soliditet. Regjeringen fokuserer på stødig utvikling av velferd og samferdsel. Hensynet til barnefamilier og likestilling markeres gjennom bedret foreldrepermisjon, og det satses mye på at arbeidslivet vårt skal preges av samarbeid og rimelig maktbalanse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Økt arbeidsinnvandring og bedriftenes bruk av inn- og utleie av arbeidskraft, gjør at flere må stå med lua i hånda når spilleregler omgås. Privatisering og konkurranseutsetting bidrar til økt kynisme og råere utnyttelse av sårbare arbeidstakergrupper. Derfor er den brede satsingen mot useriøsitet og sosial dumping så viktig. Styrkingen av lønnsgarantiordningen er også et sentralt element i denne helheten. Så må vi berede grunnen for å handle raskt om ledigheten begynner å stige. En bør ikke øke oljepengebruken nå, men ha håndfaste planer som kan iverksettes raskt med tanke på næringer som er utsatt og tiltak som kan sikre utsatte grupper i arbeidsmarkedet. 25